HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Nødverge

To menn banket opp inntrenger i hus - siktet for vold

30.12.2013 (oppdatert 31.12.2013). Familiefaren skal ha bedt datterens kjæreste om hjelp for å få kontroll på en mann som forsøkte å ta seg inn i boligen på Karmøy. Nå er begge siktet for vold mot inntrengeren etter at kjæresten slo ham i hodet med et slagvåpen [det er senere kommet frem at det ble brukt en champagneflaske]. Det er VG Nett som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Når noen trenger seg inn i andres hus, er eierne/beboerne i sin fulle rett til å bruke den grad av vold som er nødvendig for å stoppe og uskadeliggjøre inntrengerne. Det er av stor samfunnsmessig betydning at lover og regler er på parti med vanlige borgere, og altså ikke på parti med forbrytere.

I dette konkrete tilfellet er inntrengeren voldelig og kommer med trusler, og familiefaren og hans datters kjæreste har et moralsk ansvar for å beskytte kvinnene i huset. Hva annet skal de to mennene gjøre enn å sørge for å få kontroll over galningen? At han blir slått i hodet med noe hardt, er da helt på sin plass; idioten bør være takknemlig for at dette ble gjort på en slik måte at han ikke mistet livet eller fikk varig mén.

I reportasjen leser vi: «Påtalelederen forklarer siktelsene med at det gir faren og kjæresten til datterens hans flere rettigheter overfor politiet, noe som er viktig for etterforskningen i den innledende fasen - blant annet i kartleggingen av hva som skjedde i boligen.»

Hva er dette for noe tull? Dersom regelverket er slik at det nødvendig å ta ut siktelse mot de to som har forsvart familien mot en voldelig inntrenger, da er det noe galt med regelverket. Dette, i likhet med hvordan den som forhindrer ran på åpen gate blir behandlet av politiet, er et område som burde være høyaktuelt for den nye regjeringen å få gjort noe med (se også denne kommentaren).

I følge VG-reportasjen fremstår inntrengeren nå som en angrende synder. Javel, da er det kanskje ikke så mye å lure på? Med mindre vedkommende påstår at han ble kidnappet på gaten, dratt inn i huset for deretter å bli banket opp, så burde det ikke være behov for å finne ut av alle detaljene i hendelsesforløpet. Et fyllesvin har krenket en families husfred, og fått juling som fortjent. Case closed.

Se også:

• – Det er lov å beskytte seg selv og dem man er glad i.
  Lederen for Stortingets justiskomite, Hadia Tajik (Ap), mener at loven om nødverge fungerer slik den skal. Flere politikere reagerer på at familiemedlemmer er siktet for vold en mann som trengte seg inn i huset deres i helgen.
• Huseier: - Gjorde det vi måtte gjøre mot inntrengeren. Reagerer sterkt på å bli siktet for å forsvare familien og hjemme.
• Frp-Leirstein om inntrenger-saker: - Du får faktisk tåle det du får.
  ** Justispolitikere vil ha nødverge-loven vurdert.
  ** Politiet: - Var nødt til å sikte beboerne for å sikre deres rettigheter.
• Mann gikk inn feil dør i Kirkenes - endte på sykehus (en lignende sak til den som er nevnt ovenfor).
  ** Politiet: Huseier forsøkte å kaste ham ut flere ganger.
• Eksperter om nødverge: Uklare grenser.
  ** Sinnstilstanden kan være frifinnende.

HonestThinking kommenterer: Det er fint at representanter for både Arbeiderpartiet og politiet blir presset i denne saken, og det er interessant å kunne registrere at man etter beste evne forklarer at selvsagt har folk lov å forsvare seg og sin familie, og litt til i samme gate. Likevel er det noe som skurrer ganske så kraftig her.

Om man lytter til intervjuet med konstituert politimester Trond Sekkingstad i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, så kommer det enda tydeligere frem det som NRK også fremhever i den tekstlige gjengivelsen, nemlig at politiet ved ankomst til åstedet kom til at «det kunne bli en skikkelig alvorlig straffesak ut av det» (hvilket nå brukes som en unnskyldning for å forklare det pinlige faktum at man har tatt ut siktelse mot sakens ofre).

Om jeg forstår politimesteren riktig, sier han omtrent følgende:

Det ser nå ut til at inntrengeren kommer fra det hele uten varig mén, og dermed er det slett ikke utenkelig at politiet etter hvert kan komme til å frafalle siktelsen mot familiefaren og datterens kjæreste.

Samtidig oppfatter jeg det slik at han dermed implisitt også sier følgende:

Dersom inntrengeren faktisk hadde blitt påført alvorlig skade og/eller varig mén, for ikke å snakke om dersom han hadde mistet livet, da ville saken ha stilt seg ganske annerledes.

Og det er altså akkurat dette som etter min mening er riv, ruskende galt. I en situasjon der en utilregnelig inntrenger befinner seg i huset (og i dette tilfellet også opptrer truende både fysisk og verbalt), da har man ikke tid til å vurdere så veldig mye frem og tilbake, men tvinges til å handle med det man har for hånden av 'våpen' (flaske, kniv, saks, balltre, jernrør, lysestake en krakk eller hva det nå måtte være som befinner seg innenfor rekkevidde).

I dette tilfellet ble det brukt en champagneflaske som vistnok ble kastet mot hodet til inntrengeren. Dette ble i følge forklaringen gjort kun én gang, hvilket var nok til at mannen gikk i bakken. Javel. Familiefaren kjemper for livet mot en vill og gal inntrenger, og den vordende/potensielle svigersønnen gjør akkurat det enhver ung mann med respekt for seg selv burde gjøre i en slik situasjon, han gyver løs på voldsmannen med det han kan finne i farten.

Det er imidlertid farlig å slå en person i hodet med en flaske. Det er også farlig å kaste en flaske i hodet på noen. Folk som gjør slikt uten god grunn (slik det gjerne skjer i utelivet fra tid til annen), bør straffes hardt. Folk som derimot gjør slikt med god grunn, bør ikke straffes i det hele tatt. Ja, i et sunt og fornuftig samfunn bør det være slik at den som har fått en ubuden gjest i huset sitt, må kunne uskadeliggjørre vedkommende i trygg forvissning om at loven er på hans - og altså ikke på inntrengerens - side. Skulle inntrengeren miste livet eller helsa, har vedkommende seg selv å takke.

Det er altså flaks for inntrengeren at det gikk så bra som det gikk. Greit. Dessverre er det også bare flaks som gjør at den 18 år gamle helten i denne historien (forhåpentlig) ikke blir tiltalt for legemsbeskadigelse med særlig farlig gjenstand, legemsbeskadigelse med døden til følge, eller noe annet i den dur. Det er ikke greit i det hele tatt.

18-åringen er en helt fordi han reddet familiefaren ut av en farlig og potensielt livstruende situasjon. Bare det at han kunne ha risikert å fått en alvorlig tiltale mot seg dersom inntrengeren hadde fått varig mén eller mistet livet, er en skam for den norske rettsstaten.

Bak det hele ligger selvsagt årtiers lefling med utopiske ideologier, kriminologisk kvasiforskning og en forkvaklet rettstenkning. Tiden er overmoden for et oppgjør med dette samfunnsødeleggende dillet, og de nye regjeringspartiene har nå en god mulighet til å vise hva de står for, samt vise hva de duger til.

Fyrverkeriidioti

På tide å sette en stopper for galskapen

29.12.2013. Hvert år får mellom 15 og 20 mennesker skade på øynene i forbindelse med bruk av fyrverkeri. Det er på tide å få slutt på dette betydelige problemet.

15 nordmenn får synet ødelagt nyttårsaften. Dette er overskriften som lyser mot oss på forsiden av dagens Aftenposten, sammen med bildet av 15 år gamle Andreas Lie Algrøy, som for ti år siden ble truffet av en løpsk rakett, og var millimetre fra å få ødelagt synet.

På side 5 kan vi lese: «- På Haukeland betyr det at mellom null og fire pasienter kan komme inn med alvorlige øyeskader som gjør at de mister synet, sier øyelege Nils Bull ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus. [...] Bull har lenge kjempet for et forbud mot at private skal få skyte opp raketter. Han mener profesjonelle bør stå for oppskytingen.»

Litt senere i samme reportasje finner vi følgende: «- Jeg synes det er helt sprøtt at folk skal fyre opp ting fra sin egen hage når vi bor så tett, sier Anne Mette Lie.» Og hvem er så Anne Mette Lie? Jo, hun er mammaen som for ti år siden opplevde det store foreldrenyttårsmarerittet, da hennes den gang fem år gamle sønn Andreas ble truffet i ansiktet av en rakett, og altså nesten mistet synet.

Jeg er enig med Bull og Lie: Det er på tide å sette en stopper for fyrverkeriidiotiet. Det er sløsing med ressurser, det forurenser, det forsøpler, det skaper frykt og utrygghet, det gjør nyttårsaften til en lidelse for tusenvis av vettskremte hunder og andre dyr, og det forårsaker tap av tildels store materielle verdier (stikkord: brann). Men det største problemet er at det påfører mange folk smerte, skader og varig mén; noen ganger av det svært alvorlige slaget, som f.eks. ødelagt syn. Enkelte ganger går liv tapt. Bruk av fyrverkeri er barnslig moro, og det koster mer enn det smaker.

Ovenstående er hentet fra min VD-artikkel om saken.

Document

«Er blitt et av Norges viktigste medier»

19.12.2013 (oppdatert 28.12.2013). Jubileumsutgaven av Document viser hvorfor de er blitt et av Norges viktigste medier. Det er Bjørn Stærk som skriver dette i Aftenposten. Han avslutter sin artikkel slik (lenker i original):

Arena for upopulære meninger
Så hva ligger bak? Delvis handler det nok om et uklart skille mellom egne meninger, andres meninger og nyhetssaker. I en vanlig avis er skillet klart, og leseren leser forskjellig alt etter hvilken seksjon de er i. Document kommer fra bloggverdenen, uten det samme klare skillet. Profilen er uklar.

Delvis handler det om at de er enig med gjesteinnleggene, men ikke alt skribentene står for. Document mangler berøringsangst. Det er befriende i et land preget av engstelige metadebatter om hvem som skal få «slippe til».

Men mest handler det nok om at Document vil være en arena for upopulære meninger, spesielt de man blir forfulgt og forsøkt drept for. En av artiklene i jubileumsutgaven er skrevet av den danske kontrajihadisten Lars Hedegaard, som nylig ble skutt på og forsøkt drept. Rustad innleder med å si at det minste man da kan gjøre, er å lese det han skriver og ta ham seriøst.

Glem ikke at det fortsatt er farlig å fornærme islamister i Skandinavia. Utallige attentatforsøk og terrorangrep har blitt planlagt mot Kurt Westergaard, Lars Vilks og Jyllands-Posten. Mange nøler med å bry seg før de vet om offeret er en «snill» eller «slem» islamkritiker, men det er absurd. Mannen som skjøt på Hedegaard skjøt også på deg, du står bare lenger bak i køen. Document forstår dette.

Nye allianser?
Deler av venstresiden ser på Document som en fiende de må jage ut av offentligheten. Det er trist. I stedet burde de alliere seg i en felles kamp mot rasister, islamhatere og islamister. Men det vil bli vanskelig, for Document avviser selve kongstanken deres: At godheten har gått i arv fra den gamle venstresiden til den nye.

Verre er det at norske muslimer tror at Document hater dem. Inntrykket forsterkes når de besøker siden deres og finner artikkel på artikkel med negativitet og mistenksomhet. Dette er trist og unødvendig. Antagelig har norske muslimer mer til felles med skribentene på Document, spesielt med en konservativ kristen som Rustad, enn med antirasistene som er opprørt på deres vegne.

Muslimer har et gavekort i offentligheten fordi de fortsatt assosieres med «den tredje verden», den gamle venstresidens helter. Det kortet er snart brukt opp. Da blir muslimene bare enda en norsk konservativ religiøs minoritet og vil finne flere venner blant kristne enn på den sekulære venstresiden.

Rustad gjorde en forsiktig håndsutrekning i januar. Han oppfordret til å bygge et verdifelleskap med muslimer og føre en «konservativ, moderat kamp for verdier». Men mer må til hvis Document skal vinne tillit blant muslimer. De må snakke mer om hva de er for og strekke ut hånden oftere.

Min egen innvending mot Document er at de ikke bare avviser venstresidens godhetsmonopol, men forsøker å stjele det for seg selv. De moraliserer lett og tilgir lite. Selv vil de leve i gråsonen hvor man kan se det gode i Geert Wilders uten å godta det dårlige, men de ser ikke at muslimer lever i en tilsvarende gråsone.

Document er ikke alene om dette. Alle vil eie godheten. All skitt må skrubbes vekk, ellers er du skitten og må støtes ut. Men det er i gråsonene folk bor. Vi må klare å skille mellom rett og galt uten å kreve at mennesker skal være munker og nonner.

Men la det ikke være tvil: På sitt beste er Document obligatorisk lesning for alle som er opptatt av temaene de skriver om. Og det utskjelte jubileumsnummeret er Document på sitt beste.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

Kommentaren er blitt fulgt opp av Stian Bromark i Dagsavisen, og dessuten har Hogne Øian fått et motinnlegg på trykk i Aftenposten (les om Øians forhold til Document på Elin Ørjasæters blogg i Nettavisen).

Tilføyelse 22.12.2013. Det må være lov til å være konservativ og å ha uenigheter i et mangfoldig land som Norge. [...] Vi trenger ikke venstresidens meningsmonopol og kategoriske demonisering av grupper og meninger man ikke liker. Dette er ikke opplysningsarbeid og integrering. Samfunnsdebattant Shakeel Rehman, i sitt innlegg «Document er ikke rasister», Aftenposten 20.12.2013.

Tilføyelse 27.12.2013. Document på det jevne. Bjørn Stærk ser på Document.no på sitt beste som «obligatorisk lesning». Det har skapt oppstuss. Øyvind Strømmen i Aftenposten.

Tilføyelse 28.12.2013. Offentligheten trenger stridbare personer. Et gjennomgående trekk i den omtalen som er blitt Document til del i aviser, nettsteder og sosiale medier i desember, sist i Øyvind Strømmens innlegg i Aftenposten på den for debattens vedkommende litt uheldige dato lille julaften, er en kritisk distanse til en relativt hyppig forekommende publikasjon og ros av forfattere ansett som kontroversielle. [...] De færreste har noen vanskeligheter med å innse nødvendigheten av å ta i forsvar den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi, som risikerer å bli dømt til døden for apostasi. De fleste innser at den katolske kirkens liste over forbudte bøker aldri burde ha vært laget. Men de færreste innser at den mer humanistiske “sivile døden” man dømmer folk til i dag, også er til hinder for reell meningsutveksling. Det burde ærlig talt ikke kreve noen større anstrengelse å innse at demokratiet er avhengig av en levende samtale om de viktige temaene de nevnte forfatterne har brakt til torgs. Dens fravær er et større problem enn forsøkene på å skape den. Christian Skaug.

Ante Bergan kommenterer Skaugs Document-artikkel Offentligheten trenger stridbare personer som følger: Hun journalisten som intervjuet Hans [Rustad] for Aftenposten TV spurte om ikke en kritisk tilnærmingen til islam som den Document har, om ikke det kan ødelegge "dialogen", som hun sa, "med muslimsk ungdom". Dermed fikk vi et glimt av den nye tids dialog- og konsensusideals undertrykkende potensiale. Det flerkulturelle prosjekt er så mye mer gebrekkelig enn det homogene samfunnet det er ment å erstatte. Flerkulturaliteten må derfor medføre større grad av forsiktighet. Man må legge bånd på seg. Man kan ikke alltid sette sannheten først, man må sette husfreden først. Mens de gamle kulturradikalere, som en Arnulf Øverland, ville ha snøftet foraktfullt til et slik konsensusideal, så har dagens radikalere overtatt dyder man for etpar generasjoner assosiserte med konservatisme. Vi vet at mange tilhørende Journalistisk Venstreparti ser det som sin oppgave å ta parti med "de svake". At det ikke alltid er like selvfølgelig hvem som er sterk og svak, diskuteres ikke. Ei heller den makt som da tilfaller den som har gitt seg selv makten til å definere svak og sterk. Vi så de i den såkalte Romkvinne-saken. JVs og NrKs svake sigøynerkvinne viste seg å være overgriperen personlig. Hadde NrK hatt som ideal å drive ut sannheten - ikke å støtte "den svake" - ville de unngått denne blødmen. Er det slike vurderinger man gjør seg i Aftenposten? Spør man seg om et gitt oppslag kan ødelegge "dialogen" i det flerkulturelle samfunnet? I så tilfelle har Aftenposten gitt seg inn på en vei som med nødvendighet må medføre at de blir mindre kritisk, mindre provoserende, mindre sannferdig - men desto rundere i kantene.

Martin Knudsen kommenterer Document-artikkelen Offentligheten trenger stridbare personer som følger: Jeg synest du avfeier kritikken for enkelt. Enig i at offentligheten trenger stridbare personer, men det går en linje i sanden et sted. Julia Cesar forfekter ren rasisme, Geert Wilders vil oppheve religionsfriheten for muslimer og forby Koranen, Fallaci er bak Eurabia-tanken i all dens konspiranoia, Hedegaard er tungt usmaklig generaliserende også videre, også videre. Hva er det unike disse "kontrære" tenkerne har sett, Skaug? Hvorfor er disse ekstreme stemmene så viktige?

Signarturen Tore Hund kommenterer Document-artikkelen Offentligheten trenger stridbare personer som følger (svar til Martin Knudsen): Deres aller viktigste bidrag er at de utfordrer falskt og konstruert konsensus. At slike som deg søker å gjøre dem mindre viktige, ved å stemple dem som konspirasjonsteoretikere eller forskjellige avarter av ekstremister, som en teknikk for å kunne delegitimere alt de noen gang har sagt eller skrevet, viser akkurat hvorfor det er viktig med både mennesker og medier som gjør jobben med å kontre den propagandaen de godkjente kanaler pøser ut hver dag.

Martin Knudsen svarer deretter signarturen Tore Hund som følger: Vi er uenige. Jeg mener dere (som i Documents samlede sum av tekster og kommentarer) ramler ut i til tider veldig konspiratorisk tankegang, som ødelegger de faktiske poengene dere har om problemstillinger med den nye globale virkeligheten og hvordan den påvirker Norge og Oslo. For det er problemer, men alarmisme og ensidig negativ fokus hjelper jo ikke så mye. Og når man slipper til de jeg nevnte i kommentaren over i en serie av gjesteartikler, så har man jo tatt en ganske klar posisjon. Det er fair nok om de vil representere Wilders, men da må de også ta inn over seg hans synspunkt på religionsfrihet.

Signarturen Tore Hund svarer deretter Martin Knudsen som følger: Vi er uenige. Forskjellen er at du forfekter å representere et helhets-bilde, et mer balansert syn, enn debattanter her på Document, dette basert helt og holdent på en virkelighetsforståelse som jeg mener er sterkt innskrenket av ideologiske rammer og som nekter å ta inn over seg at mennesket er det samme vesenet, har de samme evner og utilstrekkeligheter som det hadde for tusenvis år siden. Du fremmer dagens situasjon som "normalen", eller enda mer usannsynlig "fremtidig normal", noe enhver som tenker seg litt om, gjerne med litt kjennskap om historie, umiddelbart vil forstå at ikke er tilfellet. Du tror (sannsynligvis oppriktig) at konstruksjonen som kalles "sosialdemokratiet" har opphevet det som kan læres ut av historien om menneskegrupper, tilgjengelige ressurser og landområder, og at dette systemet kan forventes å fortsette å fungere slik i fremtiden. For å opprettholde dine illusjoner om hvordan verden ser ut og bør oppfattes, angripes alle som mener noe annet. Noen kalles konspirasjonsteoretikere, noen ekstremister, noen alarmister, noen overveiende negative osv. Alt sammen fremmet som ekskluderende karakteristikker, som forklaring på hvorfor deres syn ikke kan eller skal bety noe i samfunnsdebatten. Og konkluderer enkelt: disse er så avvikende fra "normalen", at de skal holdes vekk fra den offentlige diskurs. Om de klarer å skaffe seg en plattform skal den rives vekk, med alle midler. De er ikke "nyttige". Nei, det er korrekt: Mange forskjellige individer med mange forskjellige grunnsyn som kommenterer her på Document er i ihvertfall enige om en ting, vi har ikke tenkt til å fungere som nyttige idioter. Til slutt: Nei. Man tar ikke posisjon ved å slippe til forskjellige syn! Det kalles åpenhet for andres tanker, det kalles demokratisk sinnelag. Noe ganske mange retthavere i dette landet lider av alvorlig underskudd på forståelsen av. "Mer åpenhet, mer demokrati..." Jommen sa jeg smør!

Les ovenstående debatt i sin helhet på Document.

Kreft

Norske forskarar med gjennombrot i målstyrt kreftbehandling

19.12.2013. Forskarar ved Universitetet i Oslo har funne ein metode som kan føre til målstyrt kreftbehandling mot fleire krefttypar. Metoden gjer det lettare å finne dei rette gena som kan få kroppens eigne immunceller til å drepe kreftceller. Det er professor Johanna Olweus og kollegaer ved Institutt for kreftforskning, Universitetet i Oslo, og K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft som står bak gjennombrotet saman med nederlandske forskarar. Les mer om saken på nrk.no/viten.

Kvinner

Er håpløse

16.12.2013. Fotballfruedebatten viser det mange av oss lenge har mistenkt, nemlig at kvinner håpløse. Men en del av forklaringen er ganske sympatisk. Det er Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva som skriver dette i en artikkel som er betydelig mindre håpløs enn hva tittelen nok vil få en del til å tro: Kvinner er håpløse.

Svensk virkelighetsvegring

I nabolandet stemples ubehagelige fakta som rasisme

10.12.2013 (oppdatert 14.01.2014). Den svenske avisen Dagens Nyheter trykket for noen dager siden en helsides annonse full av faktaopplysninger fra Statistiska Centralbyrån, Migrationsverket og litt til. Slikt kan det bli bråk av i et land som ikke lenger tåler å høre sannheten. Les mer i min VD-artikkel Svensk virkelighetsvegring.

Tilføyelse 14.01.2014:

• Fakta är inte onda eller goda. Det svenska ­offentliga samtalet förs ofta med hjälp av ­moraliserande kategorier, som ­befunne man sig i bönehuset. Men nu går många längre: oönskade fakta ska undertryckas. Av Richard Swartz.

Forfallet

Ligger på lur

07.12.2013. Livskvaliteten her i landet står i så sjokkerende kontrast til en skremt og hatende verden, at jeg stadig blir slått av hvor unormalt Norge er. Det er Nina Witoszek (professor, UiO) som skriver dette i sin Aftenposten-kronikk Forfallet lurer i bakgrunnen. Litt senere fortsetter hun:

Unorsk ondskap
Og jeg blir irritert når den gode, norske stat handler etter den klassiske, franske filosof Voltaires såkalte Pangloss` prinsipp: «I den best mulige av alle verdener skjer alt til det beste.» I det panglossianske Norge er galskapen eller ondskapen rett og slett noe unorsk. Eller i beste fall en midlertidig forstyrrelse som naturlig følges av en gjenvunnet likevekt, så hver borger kan dø i den tro at de andre er gode.

Det er hjernesprengende å registrere at to år etter 22. julis mareritt, ser det fremdeles ut til at politimenn er trent til å utføre en jobb som dreier seg om å passe på mus ved et veikryss i Bærum. At man bare har ett lite politihelikopter til å dekke et av Europas lengste land. At man lettvint antar at det multikulturelle samfunnet kan blomstre uten mega-investeringer i trygghet på gaten, i skoler, på Nav, i sykehus og i barnevernet. Det er som om velstand og godhet er så sterkt plantet i alle panglossianske hoder at man nekter å forestille seg at djevelen kan si "hei" igjen og igjen.

Kanskje bør den nye regjeringen se nærmere på det dekadente Roma, slik det fremstilles i Edward Gibbons klassiker The Decline and Fall of the Roman Empire? Gibbon forteller oss at det romerske imperiet gikk i stykker ikke bare av politiske årsaker, men fordi det ble altfor oppslukt av kos og forbruk. For å sette det på spissen: romerne var så opptatt av å nyte orgier, kaste kristne til løvene og spise lerketunger at de knapt merket barbarenes ankomst. Resultatet var at de hedenske germanerne som invaderte Roma i 476, ødela den raffinerte romerske sivilisasjon (inkludert biblioteker og sanitære anlegg) og innførte en mørketid uten toaletter som varte helt til renessansen.

Et spartansk naturfolk
Jeg kan høre protester: I motsetning til romerne, liker vi nordmenn sunn mat og spartanske øvelser i naturen – og vi bygger Forsvaret ved å kjøpe (uferdige og stadig dyrere) amerikanske jagerfly. Men la oss kaste et blikk på to relevante bøker før vi trekker konklusjoner. Den første er The Great Degeneration: How Institutions Decay and Economies Die, skrevet av den berømte skotske historikeren Niall Ferguson.

Hans hovedtese er at den nåværende krise i Europa og USA ikke dreier seg så mye om finansielt kollaps som om forvitring av våre institusjoner. Vi lever i den triumferende Vestens sluttepoke. «The Great Recession», som meldte seg i USA i 2007 og derfra spredte seg til Europa, er et symptom på en stor, institusjonell degenerering: forfall i politikk og lovgivning, overbyråkratisering, etisk kaos, mangel på ansvar, mangel på visjon, mangel på mot, mangel på kompetanse. Resultatet er stagnerte stater, der de styrende eliter utbytter eller utnytter det juridiske systemet og administrasjon til sin egen fordel. Slik mister den voksende "crony capitalism", bygget på nære relasjoner mellom forretningsfolk og statsapparatet, fornyelsesevnen.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

Antibiotikaresistens

Kan norsk forskning bidra til å løse problemet?

07.12.2013. Seks norske forskere kan ha funnet løsningen på hvordan leger i fremtiden skal bekjempe de fryktede antibiotikaresistente bakteriene, melder VG Nett under overskriften Vil drepe «superbakterier» med norsk oppfinnelse.

Rasisme

Hva er egentlig rasisme?

07.12.2013. Hva er rasisme? Er det å bli tilsnakket på engelsk? Er det å bli kalt en atypisk pakistaner? Kanskje det er å bli glodd på? Nei, nei og atter nei. Jeg mener at vi bor i et av de mest egalitære og minst diskriminerende samfunn i verden. Det er Mohamed Abdishazan som skriver dette i sitt VD-innlegg Rasisme og fordommer.

Helgenomsekvensering

Det er like greit å lære seg ordet først som sist

06.12.2013. Professor Dag Undlien er trolig første nordmann med total oversikt over alle sine gener på en iPad. Han har tatt alle gentester han noen gang kan ta – på en gang. Det er Aftenposten som skriver dette, i en informativ artikkel om helgenomsekvensering. Interessant nok har man også tatt med en fem minutters videosnutt som viser hvordan det hele foregår.

Se dessuten HT-oppslag fra 2010 om samme sak, også den gang med henvisning til Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Dette med helgenomsekvensering er noe som kan komme til å få store samfunnmessige konsekvenser. Det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før millioner av mennesker i den industrialiserte verden vil få sine genomer sekvensert. De potensielle gevinstene er store, men det er også mulighetene for misbruk.

Nelson Mandela

Hvor går veien videre for Sør-Afrika?

06.12.2013 (oppdatert 07.12.2013). Nelson Mandela døde i går kveld, og den hvite minoriteten frykter den videre utviklingen i landet. Russiske RT.com skrev nylig om forberedelsene som har vært gjennomført, og evakueringsplanene som er blitt utarbeidet.

Se også: - Mandela var medlem av kommunistpartiet i Sør-Afrika. Tidligere president Nelson Mandela skal ha sittet i ledelsen i South African Communist Party (SACP) da han ble pågrepet i 1962.

Se dessuten: SACP confirms Nelson Mandela was a member. Former president Nelson Mandela was a member of the South African Communist Party’s (SACP’s) central executive committee at the time of his arrest in 1962, the SACP and the African National Congress (ANC) confirmed on Friday. Even though it had always been denied, the ANC and the SACP confirmed that Mr Mandela had served on the party’s central executive committee in their statements paying tribute to the antiapartheid icon. There had been much debate about the issue among historians and academics. SACP deputy general secretary Solly Mapaila on Thursday said he was a member of the party, but it was denied at the time for "political reasons".

Revolusjonen i Europa

Caldwells bok utgis på norsk

02.12.2013 (oppdatert 03.12.2013). Den kjente amerikanske journalisten Christopher Caldwell mener Europa må gi avkall på velferdsstaten for å takle massiv innvandring. Caldwell ga ut boken Betraktninger over revolusjonen i Europa i 2009. Nå, fire år etter kommer den på norsk på Document Forlag. Caldwell lister opp den store innvandringen som har skjedd i Europa etter krigen i land som England, Frankrike, Tyskland og nå Skandinavia. Det som begynte som arbeidsinnvandring er blitt en islamsk revolusjon, hevder Caldwell, som avviser at det går an å sammenligne det han kaller "invasjonen av Europa" med det store antallet innvandrere i USA. Les mer i Aftenposten.

Se også Godt, men en smule lettvint, om Caldwell, av Christian Skaug.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.