HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Midtøsten

Hvorfor har så mye gått galt etter den arabiske 'våren'?

30.01.2014. Etter tre år er den arabiske våren død og Midtøsten et kaos. Men er det virkelig fordi det bor så mange irrasjonelle muslimer og jøder der?, spør Henrik Thune (seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og for tiden gjesteforsker ved University of North Carolina) i sin artikkel Gud er uskyldig. Litt senere fortsetter han slik (mine uthevelser):

Det som ble døpt «den arabiske våren», var en politisk revolt av det gamle slaget. Og som ofte ellers i revolusjonshistorien var det den unge, men marginaliserte middelklassen som reiste seg, med smarttelefoner og Facebook som ropert og kringkastingsmedium.

[...]

Dette var Kairo i januar 2011. Stemningen var euforisk, den var gripende, og nesten totalt tankeløs.

Tre år etterpå vet vi godt hvordan det hele endte. Først gikk det slag i slag i raskt oppadgående retning, med regimeendringen i Tunisia og Egypt, gateopptøyer i Jemen og Bahrain, opprøret mot Syrias Bashar al-Assad, og til slutt europeiske statsledere som brøt med sine gamle diktatorvenner og kastet seg på revolusjonseuforien med luftkrigen mot Oberst Qaddafi - også dette uten noen som helst plan for hva man skulle gjøre med Libya og Midtøsten etter at diktatorene var fjernet.

Deretter snudde utviklingen rett nedover, og tre år etter jubelen på Tahrirplassen er Midtøsten i dag mer kaotisk og voldelig enn noen gang siden avslutningen av den første verdenskrigen. Det er full borgerkrig både i Syria og Libya. I Egypt har hæren gjennomført en overveldende kontrarevolusjon. Libanon og Irak er åsted for blodhevn mellom sjia- og sunnimuslimer. Og det mest alvorlige av alt: Statsdannelsen i Libya, Syria og Irak har så godt som fullstendig brutt sammen. Resultatet er at det har åpnet seg svære, statsløse hull i Midtøstens politiske geografi, der al-Qaida og radikale islamistiske grupperinger har fått gode vekstvilkår.

Hvordan kunne det gå så galt? Hvorfor all sekterismen og alt kaoset? Hva skyldes sammenbruddet av den arabiske våren?

Blar man rundt i aviser og bøker fra de siste månedene finner man mange svar. Et av de oftest gjentatte, er at begge sider feilet. «Både de islamistiske og de sekulære kreftene i den arabiske verden har bevist at de ikke forstår hva pluralisme er», skriver Marwan Muasher, som er leder i den store tenketanken Carnegie Endowment. En annen diagnose, særlig populær blant europeiske kommentatorer, er at Obama har vinglet for mye, og at USA aldri greide å bestemme seg for om man ville støtte den gamle autoritære orden eller gryende demokratiske krefter.

Den aller mest utbredte forklaringen på det arabiske sammenbruddet, er imidlertid en ganske annen. Forklaringen er det man kan kalle «primitiviseringen» av Midtøsten. Hva betyr det? Jo, dette er påstander om at volden og kaoset i Midtøsten skyldes spesifikke, iboende og negative kvaliteter ved menneskene som bor i Midtøsten. Reduksjonisme kalles det i statsvitenskapen: Politikk forklares ikke av rasjonelle interesser og tenkning, slik vi er vant med her i Vesten, men av mennesker som er fanger av sin religiøse tro og sin identitet, og som drives av historisk og emosjonell ballast de ikke makter å løsrives seg fra.

Les Thunes artikkel i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: En (del)forklaring blir ikke ugyldig eller irrelevant bare for det at noen kan sette en stigmatiserende merkelapp på den (i dette tilfellet 'reduksjonisme'). Det finnes primært tre mulige hovedforklaringer på at folkene i de landene vi her snakker om hittil har vist seg ute av stand til å takle overgangen fra autoritære regimer til demokrati:

• Kultur i vid forstand av begrepet - holdninger, verdier, preferanser, etc (se definisjoner og oversikt her).
• Religion slik den forstås, tolkes og praktiseres - i brede lag av folket samt av politiske og religiøse eliter.
• Menneskene som bor i regionen.

Thune skriver at «religion er en dårlig forklaring på politikk og krig i Midtøsten». Og både det å trekke inn religion, og det å snakke om iboende egenskaper ved menneskene som bor i regionen, er i følge Thune «reduksjonisme». Dermed har han eliminert to av tre mulige hovedforklaringer. Kultur (eventuelt kulturen til revolusjonens fortropper, eller kulturen i enkelte religiøse grupper/organisasjoner, eller kulturen til visse innflytelsesrike grupper og personer) er altså den eneste forklaringsfaktoren Thune vil godta.

Men her har Thune et forklaringsproblem. Dersom man mener at to av de tre mulige hovedfaktorene bak katastrofen i Midtøsten kan avvises som reduksjonistiske (les: uønskede), da bør man ha ekstremt gode argumenter å slå i bordet med. Hvorfor det? Fordi det generelt er svært mye vanskeligere å kunne vite med sikkerhet hvilke faktorer som ikke spiller inn i en eller annen sammenheng, enn å kunne si noe om hvilke som (i større eller mindre grad) faktisk gjør seg gjeldende.

Og vi kan være temmlig sikre på at Thune ikke har slik kunnskap. Thune kan ikke utelukke at islam i Midtøsten forstås, tolkes og praktiseres på en slik måte at det vanskeliggjør etableringen av stabile demokratier. Thune kan heller ikke utelukke at det opp gjennom århundrene har utviklet seg karaktertrekk og andre egenskaper hos ulike folkeslag i Midtøsten som gjør det vanskeligere for dem å etablere stabile demokratier. Selvsagt kan ikke Thune det. Han bare later som han kan det; han bløffer. Han gjør dette fordi han misliker visse forklaringer, og disse forklaringene ønsker han å eliminere allerede i utgangspunktet. Det er ikke slik en sannhetssøkende forsker skal oppføre seg.

PS: Om noen mener at det er andre enn de tre ovennevnte hovedforklaringene (kultur, religion, folkeslag) som bør trekkes inn i denne diskusjonen, er det bare å sende meg et hint via post at HonestThinking dott org.

Tilføyelse 04.02.2014: Se også VD-artikkel om saken.

Fri debatt i Dagen

Vebjørn Selbekk i Arthur Bergs fotspor

29.01.2014. Det har kommet enkelte reaksjoner på at skribenten Shoaib Sultan skal få skrive i Dagen fem-seks ganger i året i spalten «Frispark». Flere innsendere mener at Sultan ikke bør få anledning til å skrive i denne spalten fordi han er muslim. Det er Vebjørn Selbekk som skriver dette i en lederartikkel i avisen. Han avslutter slik:

Når det gjelder debatt, står Dagen i en stolt tradisjon. Enkelte av Sultan-kritikerne har nevnt Arthur Berg og ment at en slik person garantert ikke hadde fått skrevet i avisen i hans redaktørtid.

Når man sier slikt, står man i fare for å glemme hvor høyt Berg og andre av avisens tidligere redaktører har satt den frie debatten. Den skulle være Dagens adelsmerke, mente Arthur Berg. Og han satte sin ære i å invitere folk han var uenig med skrive til å skrive i avisen.

Det er et problem at verdikonservative og kristne stemmer ikke i stor nok grad slipper til i de store mediene. Meninger som ikke var politisk korrekte i de toneangivende mediene ble redigert bort. Innlegg havnet i søppelkassen. Slik var det på Arthur Bergs tid. Og slik er det fortsatt i dag.

Men Bergs svar på dette problemet var ikke å lukke Dagens spalter for annerledes tenkende. Han ønsket i stede å vise på en praktisk måte hvordan meningsbrytningen bør finne sted i et demokratisk samfunn. Gjennom å tørre å gi spalteplass også til dem man er uenige med.

Det er en stolt tradisjon som vi gjerne vil videreføre.

Les lederartikkelen i sin helhet i Dagen.

HonestThinking kommenterer: Vel talt!

Svenskarna

Är inte rasister

27.01.2014. Zulmai Afzali har i Svenska Dagbladet gjort seg noen betraktninger om de stadig gjentatte påstandene om at svenskene er et rasistisk folk. Han avslutter slik: '

Nu har jag bott tre år i Sverige och har en helt annan bild av svenskar än de flesta asylinvandrare som jag träffar och pratar med har. Sedan ett år har jag ett bra jobb som lärare och försörjer mig själv. Från min första dag i en sfi-klass med svenska lärare, på resor med bussar och tåg, i butiker och på caféer, hos svenska familjer som jag lärt känna – överallt har jag observerat hur svenskar beter sig. Hittills har jag inte en enda gång mött något som kommer i närheten av rasism bland svenskar.

Däremot är det tyvärr flera av mina landsmän och andra som invandrat som bär hat och förakt i sina hjärtan mot svenskar och som inte vill anpassa sig och integreras i det land som gett dem möjligheter. Om de får sina pengar från Socialbyrån en dag för sent kallar de det rasism. När busschauffören ber dem visa sina biljetter är han rasist. Om läkaren inte ger dem de mediciner de vill ha så är läkaren rasist. Och så vidare.

Den svenska asylhanteringen måste bli strikt, tydlig och rättssäker och svenskarna bör inte acceptera att lättvindigt kallas rasister. Annars blir de gisslan i sitt eget land och föraktet för dem riskerar att växa hos de asylinvandrade. De flesta är från sina hemländer vana vid att myndighetspersoner och lärare är auktoriteter, inte närmast självutplånande, vilket många av oss ofta möter här.

Den svenska vänligheten, sådan den uttrycks i systemen kring asylhanteringen och integrationen av människor som beviljats asyl eller uppehållstillstånd i Sverige, gör många nyanlända förvirrade och skapar en dålig grund att bygga ömsesidig tillit och respekt på.

Les artikkelen Nej, svenskarna är inte rasister! i sin helhet i Svenska Dagbladet. Zulmay Afzali är före detta regeringstjänsteman i Afghanistan, flykting i Sverige sedan tre år, lärare och författare.

Rotmo vs Karpe Diem

Dobbeltmoral gjøres gjeldende

27.01.2014. Hans Rotmo har skrevet en tekst der det heter at «Asylsøkeran kryr som lopper og lus». Det er for drøyt; det burde han ikke ha gjort. Karpe Diem skrev i 2012 en tekst der det snakkes om å skyte eller brenne hvite, høyreorienterte ungdomspolitikere. Det er for drøyt; det burde de ikke ha gjort.

Problemet er at mange kommentatorer operer med en dobbeltmoral her. Rotmos loppefjær blir gjort til fem hønselus, mens Karpe Diems frynsete forhold til hvite mennesker møtes med et skuldertrekk. Det er for dårlig. Den som valgte å holde kjeft om KDs overtrampt, bør ha anstendighet nok til å holde kjeft også denne gangen.

Denne dobbeltmoralen kritiseres av Mohamed Abdishazan i hans VD-innlegg Det evigvarende rasismehysteriet.

E18 i Vestfold

Må flere dø eller bli lemlestet mens prosjektet somler seg ferdig?

23.01.2014. E18 mellom Tønsberg og Sandefjord fremstår som nesten ferdig. Likevel er åpning planlagt først i oktober. Nå er noe i ferd med å skje, melder Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Dette bør handle om litt mer enn ekstrakostnader på noen millioner kroner for å få veien ferdigstilt tidligere enn opprinnelig planlagt. Samfunnet har allerede investert milliarder i å bygge en vei som burde ha vært på plass for flere tiår siden. I mellomtiden har manglende prioriteringer kostet mange menneskeliv, samt ufattelige mengder sorg og lidelse. Dersom man statistisk sett kan spare en eller flere alvorlige ulykker ved å fremskynde åpningen av E18 i Vestfold, da bør noen skjære igjennom og sørge for at dette gjøres.

Tilføyelse 27.01.2014: Fastklemt etter frontkollisjon på E18. En personbil og en lastebil kolliderte på E18 ved Fokserød i Vestfold. En person er kritisk skadd.

Tilføyelse 14.02.2014: Omkom i voldsom kollisjon på E18. To vogntog og varebil krasjet ved Sandefjord. Varebilen kom over i feil kjørebane etter hva vitner på ulykkesstedet har forklart.

Tilføyelse 20.05.2014: Omkom etter en frontkollisjon på E18. E18 i Vestfold var stengt i fire timer etter ulykken. Forsinkelsene i trafikken var på opptil halvannen time.

Tilføyelse 20.05.2014: Åpningen av den nye delen av E18 gjennom Vestfold er fremskyndet til 04.07.2014.

Australia

Mer europeisk enn Europa

20.01.2014. Den europeiske velferdsstaten kjem til å overleva i Australia, ikkje i Europa, skriver Jon Hustad på NRK/Ytring.

Tilføyelse 23.01.2014: Villedende om Australia. Jon Hustad feiltolker og generaliserer om muslimer – og australiere. Og feilene Australia gjør i sin innvandringspolitikk blir ikke riktigere om de kopieres av Norge.

Sekulariseringen

Skyldes den kjernefamiliens krise?

20.01.2014. Sekulariseringen av Europa skyldes verken større velstand eller høyere kunnskapsnivå, men kjernefamiliens krise. Etablerte kirker ikke har maktet utfordringene som endringer i moderne menneskers livs- og samlivsmønstre har medført. Det er Olav Rune Ekeland Bastrup som skriver dette i sin VD-artikkel Sekularisering, kjernefamilie og modernitet.

Muslimer i Dagen

Vebjørn Selbekk hanker inn Shoaib Sultan som spaltist

16.01.2014. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk har fått Shoaib Sultan til å begynne som spaltist i Dagen. Les mer om saken:

• Håper han kan bygge en bro av forståelse. Shoaib Mohammed Sultan debuterer i dag som skribent i vår spalte Frispark. Han er muslim og er opptatt av å skape forståelse mellom folk, spesielt blant kristne og muslimer.
• Et nattverdbilde til besvær. Om vi ikke tolker hverandre i beste mening, så må vi i alle fall slutte å tolke hverandre på verst mulig måte, skriver Shoaib Sultan, som i dag debuterer som fast spaltist i Velsignet Helg. Kommentar - Shoaib Sultan, samfunnsdebattant og politiker for Miljøpartiet De Grønne.
• Muslimer i Dagen. – La det ikke være noen tvil om at Dagen er en islamkritisk avis, antagelig den eneste av dagsavisene i Norge. Vi mener at islams økende innflytelse i Norge og Europa er en av vår tids viktigste kultur- og samfunnsdebatter. Den må tas i sin fulle bredde. Kommentar - Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen.

Feminisme

Camille Paglia begråter tapet av maskuline egenskaper

14.01.2014. For den som måtte basere sine resonnementer på stereotyper, er det ingen selvfølge at en lesbisk feminist, om enn en dissenterende sådan, godt kan forsvare maskuline verdier. Ikke desto mindre er det nettopp dette den amerikanske akademikeren og forfatterinnen Camille Paglia gjør i et nylig intervju med The Wall Street Journal. Det å viske ut de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn er ikke bare galt, det er også farlig, sier Paglia. Det resulterende tapet av tradisjonelle maskuline egenskaper kan få beskyttede mennesker til å tro at verden er fri for ondskap. Forfatterinnens observasjoner gjelder i hovedsak USA, men er neppe helt uten relevans i vår del av verden. Det er Christian Skaug som skriver dette i en artikkel på Document.

Svensk migrasjonsdebatt

«Vänstern är tomhänt»

14.01.2014. Det finns ett skäl till att vänstern skyr en saklig diskussion om migrationsfrågorna. Den står helt svarslös. Det er Anna Dahlberg som skriver dette i en lederartikkel i Expressen.

Hans Rustad

Fortsatt kontrær

09.01.2014. I løpet av 2013 har Document-redaktør Hans Rustad satt flere kryss i taket. Noe har skjedd i det offentlige ordskiftet om det kontroversielle, innvandringskritiske nettstedet, men han er fortsatt like kontrær. Det er Lars Akerhaug som skriver dette i ingressen til et Minerva-intervju med Rustad.

Nødverge

Politiet tar til vettet

07.01.2014. I henholdsvis desember og oktober skrev HT om en mann som ble slått i hodet med en flaske da han trengte seg inn i huset til en familie, og om to asylsøkere som fikk bank av tilfeldige vitner da de forsøkte å rane en 10-åring. I begge tilfeller valgte politiet å ta ut siktelse mot sakens helter, men i begge tilfeller har politiet etter hvert tatt til vettet og frafalt siktelsene:

• Henlegger voldssak mot «ranshjelpere». To personer har vært etterforsket av politiet for voldsbruk mot to asylsøkere fra henholdsvis fra Algerie og Marokko som ranet en tiåring i Oslo. Den ene raneren måtte fraktes til sykehus, men politiet mener voldsbruken var lovlig nødverge og har henlagt saken.
• – Å straffe hadde vært å snu saken på hodet. Strafferett-professor Ståle Eskeland tror ikke det ville vært i tråd med den almenne rettsfølelsen, dersom noen ble tiltalt for å ha brukt vold for å averge ran mot 10-åring.
• Inntrenger-saken: Siktelse mot huseier frafalt. Politiet mener huseieren i Karmøy hadde rett til å forsvare seg mot mannen (24) som trengte seg inn i huset hans i romjulen. Huseier: - Siktelsen har vært en belastning, men nå er vi glade.

Knockout

Livsfarlig lek blant svarte i USA

06.01.2014. De siste månedene har det kommet en rekke rapporter om at svarte gutter/menn slår ned tilfeldig forbipasserende på gaten. Nå er en av dem tatt og siktet for hatkriminalitet, i følge Dagbladet.

Mimisbrunnr

Betraktninger om det partikulære og det generelle

02.01.2014. Den siste artikkelen til pseudonymet Mimisbrunnr heter Punktene på linjen. Her er noen utdrag (mine uthevelser):

En fortelling kan begynnes hvor som helst om man bare vet hvor man skal til slutt. Det viktigste jeg vil snakke om i dag, er forholdet mellom enkelthendelser, begivenheter, individer på den ene siden og på den andre utviklingslinjer, generaliseringer, statistikk og konklusjoner skapt eller trukket på grunnlag av de førstnevnte. Tematikken er altså hvordan man beveger seg mellom ”particularia” og ”generalia,” mellom enkelttilfeller og det allmenne.

[...]

Det er noe underlig virkelighetsfornektende over skuespillet, ikke minst når man rett betenker hvordan de samme menneskene i andre sammenhenger behandler forholdet mellom nettopp enkeltindivider og aggregater av samme. Det har jo for visse forholds vedkommende oppstått et underlig moralsk forbud mot å se og forholde seg til grupper; i særdeleshet gjelder dette på innvandringspolitikkens og kriminalitetsbekjempelsens område. Der fremholdes stadig av ”de moralske” at gruppetenkning er et tegn på sub-standard etisk utrustning: En forbryter må sees som et enkeltmenneske og utelukkende vurderes som sådant samme hvor typisk og avslørende hans etnisk-kulturelle bakgrunn måtte være. Å påpeke at noen innvandrergrupper preges av bestemte adferdsmønstre sammenlignet med andre, svarende til ”profilering” av lovbrytere, er fy-fy og må ikke forekomme i den allmenne og høflige omtalen av samfunnsproblemer. I disse sammenhengene er det altså kun individnivået som er moralsk akseptabelt, later det til, mens man innen andre felter av samfunnslivet tvinges inn i stikk motsatt moralsk tvangstrøye. Forstå det den som kan, logisk er det iallfall ikke.

Enkelteksempler illustrerer konsekvensene av politiske handlinger og beslutninger, men oppmerksomheten omkring dem kan ikke alltid tillates å forstyrre eller styre generell politisk tenkning. Dessuten plikter kloke mennesker som er satt til å bestemme over andre, å vurdere de langsiktige konsekvensene av beslutninger de fatter i enkeltsaker. Lik behandling av like tilfeller er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, og presedensskapende adferd kan lett få betydelige konsekvenser selv om det første steget både kan synes kort og være motivert av vakre tanker og betydelig godvilje. I dette inngår at man som ansvarlig politiker eller byråkrat må ta hensyn til at signaleffekten av beslutninger kan endre omverdenens handlingsmønster både raskt og i betydelig grad. Dersom norske myndigheter for eksempel av ”snillhet” og under trykk fra media bevilger oppholdstillatelse til familier med barn der de voksne, barnas foreldre, har løyet om sitt beskyttelsesbehov, sitt opphavsland og alt annet for norske innvandringsorganer for derved å oppnå at saken deres behandles på en bestemt måte, så vil dette fort bli kjent blant fremtidige ”interessenter” i lignende situasjon. Man MÅ ta allmenne hensyn når man sitter i maktposisjon, inklusive ”innvandringsregulerende hensyn,” ellers gjør man ikke jobben sin.

Mange har påpekt det før og jeg gjentar det gjerne: Generelle anklager om at gruppetenkning som sådan er uetisk og uakseptabelt, er hule inntil det innholdsløse. Det er fullt ut legitimt å aggregere mennesker i grupper etter et eller annet prinsipp (som punkter stilt ved siden av hverandre i linjer!) for slik å kunne vurdere sider ved deres adferd og behov på en meningsfull måte - det er faktisk mer enn legitimt, det er nødvendig - på samme måte som det er menneskelig nødvendig å se enkeltskjebner bak statistikken og de politiske beslutningene. Når man skal anlegge det ene perspektivet og når det andre, er naturligvis det avgjørende spørsmålet; i dette valget viser man sin storhet eller det motsatte både som menneske og politiker.

Den general som ikke husker hvordan det var å være frysende og redd menig soldat, han er farlig. Samtidig må ikke generalen la seg overmanne av detaljperspektivet, av medfølelsen med enkeltmennesket, for da blir han ute av stand til å gjøre sin jobb. På samme måte blir det med statsministere, politimestere, idrettstrenere, foreldre og alle andre som på et eller annet vis har makt og myndighet over andre. Perspektivet MÅ skifte fra øyeblikk til øyeblikk i takt med situasjonens krav.

Det blir ikke vanskeligere enn dette enten vi ser punkter og linjer eller mennesker og familier, grupper, folk. Problemene blir ikke borte om vi lukker øynene for dem. Heller se og prøve å forstå enn stikke hodet i sanden.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

PS: Interesserte lesere vil kunne ha glede av HT-klassikeren On particulars and universals.

Sverige

Göteborg satte drapsrekord i 2013

01.01.2014. Politiet formår ikke at trænge ind i bandemiljøerne i Göteborg. Derfor er mange drabsmænd fortsat på fri fod, melder Politiken i sin reportasje Svensk by sætter uhyggelig drabsrekord:

Antallet af drab er det højeste i dette århundrede i den svenske by. Og mange gerningsmænd er stadig på fri fod. I over halvdelen af tilfældene er de skyldige ikke pågrebet.

[...]

Og der er et klart mønster: Drab på et familiemedlem eller en bekendt bliver opklaret, mens hovedparten af gerningsmændene med tilknytning til bandemiljøerne fortsat går rundt på gaderne.

»Vi har det samme problem som i Malmø, Stockholm og Örebro. Vi trænger simpelthen ikke ind i disse konstellationer. Vi har ikke redskaberne til at bryde igennem den frygt, som findes i disse grupper. Vi formår ikke at få nogen af dem til tale«, siger han til avisen.

Les saken i sin helhet i Politiken.

HonestThinking kommenterer: Og hvorfor får lovløsheten et stadig sterkere grep om svenske storbyer? Nei, det er tydeligvis fryktelig vanskelig å si noe sikkert om. I hvert fall for svenske politikere, som stadig er fast bestemt på at deres politiske Titanic skal og må fortsette med full fart fremover. Godt nytt år!

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.