HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Lesbisk treenighet

Doll, Kitten og Brynn har valgt å «gifte» seg med hverandre

29.04.2014. I Massachusetts, USA, har tre kvinner valgt å «gifte» seg med hverandre. Alle de tre damene stilte i hvite brudekjoler, og man kan lese om bryllupsseremonien på deres egen web-side: Kitten, Brynn, and Doll's rainbow garden of poly love three-bride wedding. Der finnes også diverse bilder fra begivenheten. Her hjemme i Norge har VG rapportert om saken: Doll, Kitten og Brynn venter barn sammen.

I et innlegg på Verdidebatt har et jeg et spørsmål til dem som i disse dager kritiserer Den norske kirke for intoleranse, diskriminering, manglende humanistisk sinnelag, og så videre.

Sigurd Skirbekk

I dag fyller han 80 år

26.04.2014. Professor Sigurd Skirbekk er født på Hamar, og kom i 1954 til Oslo der han studerte sosiologi fram til en magistergrad i 1960. Et par år deretter fikk han et stipend fra Stanford University for videreutdanning. På 1960-tallet arbeidet han som vitenskapelig assistent ved Institutt for kriminologi og strafferett. I 1971 ble Skirbekk ansatt som førsteamanuensis i sosiologi ved Universitet I Oslo. Her han tok sin doktorgrad i 1986 på avhandlingen Ideologiavsløring som ideologi. Senere fikk han et personlig opprykk til professor. Internt ved universitet har han vært instituttbestyrer, sittet i Det samfunnsvitenskapelige fakultetsstyre, i rådet for Ex. Phil og i Professorforeningens styre, der han var formann i perioden 2002-2004. Eksternt har han sittet i styret for Universitetsbiblioteket og i styret for Politihøgskolen.

Skirbekk har hele sitt liv vært en aktiv skribent med til dels kontroversielle synsmåter. Han har tilsammen gitt ut fjorten bøker og flere hundre artikler. Et gjennomgående tema i hans forfatterskap har vært en kritisk kulturforskning, der han har stilt spørsmålet om dagens fortolkningsmønstre er adekvate for å forberede oss på morgendagens utfordringer.. Etter fylte 70 år har han gitt ut vel hundre artikler og tre bøker. Siste bok kom I 2012: Motforestillinger. Femti påstander møter motargumenter. (Hans produksjon er katalogisert i Bredo Berntsens Bibliografi 1952 – 2005. og under www.skirbekk.info).

HonestThinking kommenterer: I anledning Skirbekks 80-årsdag republiserer HT hans kronikk Om å falle for egne grep, første gang publisert i Klassekampen 29.03.2014:

Kriger [be]skrives vanligvis av den seirendes side. Men sjøl om jeg og min familie tilhørte den seirende part etter krigen, har jeg, og mange med meg, gått gjennom flere faser for å forstå hva som var avgjørende for utfallet av annen verdenskrig.

Jeg kan huske folk som i begynnelsen av krigen mente at tyskerne ville vinne og som opportunistisk tilpasset seg en slik fortolkning. Det var personer med en viss moralsk motstandskraft som tok opp kampen. Første fortolkningsform ble da at krigen var en strid mellom de gode, de passive og de onde. Til slutt ville de gode seire.

Seinere kom mine fortolkninger til å sentrere om begreper som frihet mot tvang, de som var for et liberalt demokrati, åpent for alle, og de som var for et nasjonalistisk diktatur.

Men heller ikke den fortolkningen stemte helt med det jeg hadde opplevd. Motstanden mot nazismen besto av nasjonalt innstilte grupperinger i de fleste europeiske land, i Norge gjerne under fanen “Norge for nordmenn”. Mot seg hadde de tyske imperialister og medløpere som ville legge landene sine under tysk overherredømme. Det nasjonale program gikk den gang ut på å fremme et sammenfall mellom kulturelle og politisk grenser, så langt dette var mulig. At Hitler, etter en slik definisjon, ikke kunne kalles for nasjonalist, er blitt understreket av både engelske og tyske historikere (Anthony D. Smith og Peter Alter).

[...]

Demokratiske forsvarere ser sine motstandere fortrinnsvis som ytre fiender, dels forstått som tradisjonelle samfunn, dels som moderne diktaturer. Demokratiene er et styresett som bygger på allmenn stemmerett for alle nålevende borgere over en viss alder. Men, framtidige generasjoner har ikke stemmerett ved demokratiske valg, enda det er deres livsvilkår som den nåværende generasjon stemmer over.

Også menneskerettighetene trenger motforestillinger hvis de skal kunne bevares som ideal. Disse erklæringene bygger på en antroposentrisk etikk. Økologien inngår ikke i de tretti artiklene i FNs menneskerettighetserklæring. Økologien var ikke en utfordring i 1948, da erklæringen ble skrevet, men desto mer etter 1989. Flere forskere har i ettertid hevdet at menneskenes fotavtrykk på naturen har tippet over til et ”overshot” på 1980-tallet. Fra da av har de ressurser som menneskene tar ut av naturen, oversteget naturen evne til å reprodusere ressursene.

Hvis ikke de liberale demokrater klarer å hanske med disse utfordringene, kan også de liberale demokratiene falle for egne grep.

Les Skirbekks kronikk i sin helhet her på HT. Se også Verdidebatt.

Romfolk

«De bare forsyner seg»

Dagligliv i Paris; nok en uskyldig person blir offer for myndighetenes kyniske politikk.

23.04.2014. Påskemorgen i Paris. En intetanende turist forsøker å ta ut penger av minibanken da han blir omringet av en gjeng med romfolk. Uten videre dikkedarer tar de pengene fra maskinen. Dette synet er blitt så vanlig i Paris at politiet i forrige uke, ifølge en lekket intern rapport, hadde gitt instrukser om at romfolk som bor på gata skulle systematisk bortvises. Les mer om saken hos Document.no.

Gudstro

Kan den være rasjonell?

20.04.2014. Å forene rasjonalitet med tro er i lengden umulig. Men gud så sterkt mange prøver, skriver John O. Egeland i en kommentar i Dagbladet (som handler vel så mye om brytninger innad i Den norske kirke som om religionsfilosofi). Egeland fortsetter bl.a. slik (mine uthevelser):

Dogmene har skiftet, nesten alltid under overoppsyn av, eller til fordel for, den verdslige makt. Det gjaldt på det viktige kirkemøtet i Nikea i 325 (styrt av keiser Konstantin), den lutherske reformasjonen (som begunstiget kongemakten) og det siste hundreårets moderniseringer. Det store vendepunktet er likevel opplysningstida (som satte mennesket, ikke Gud, i verdens sentrum) og de nye naturvitenskapene. Det pågår stadig en kappestrid mellom det rasjonelle og det religiøse.

Derfor er det interessant å observere striden om den såkalte folkekirken. Dette fellesskapet er oppblåst, mykt og varmt som en nystekt hvetebolle, og har plass til alle. I folkekirken er de humanistiske verdiene og menneskerettighetene det egentlige trosfellesskapet. De historiske kristne dogmene og trosartiklene har bare gyldighet så lenge de sånn noenlunde sammenfaller med folkehumanismen. Og fordi bibelen er en bok med mange religiøse kilder, motstridende fortellinger og etikk med tydelig datostempel — så er tolkningsmulighetene nesten uendelige. Det er alltid mulig å finne en prest, teolog eller predikant som kan bøye troens grunnlag i ønsket retning.

[...]

Derfor forundres jeg stadig over de vedvarende forsøkene på å utvanne alt som er kontroversielt i den kristne tro. [...] Hva om kristendommen egentlig er noe annet (eller mer) enn lun nestekjærlighet og levende lys? [...]

Antakelig er det bare et tidsspørsmål før de homofiles anerkjennes helt og fullt i kirken. Det vil være i overenstemmelse med folkemeningen, og vil bare bli beklaget av noen bortgjemte bedehuslemmer. Derfra er det bare å rykke fram i terrenget. I horisonten kan vi skimte den kommende fusjonen mellom Den norske kirke og Human-Etisk Forbund. Begge har allerede seremonier og presteskap som likner hverandre, og verdiene har blitt overlappende i betydelig grad. [...]

Selvsagt vil det ikke skje. Men før vi forviser alle religiøse tradisjonalister til et iskaldt sekulært helvete, kan vi stanse opp og tenke på hvor standardisert dette landet er i ferd med å bli. Det varme og folkelige verdifellesskapet stiller nå krav om en konformitet som er i strid med ideen om frihet og mangfold.

Les Egelands artikkel i sin helhet i Dagbladet (og se den gjerne i sammenheng med nedenstående HT-oppslag om samme tematikk).

Se dessuten: Vitenskapelige argumenter for Gud. Det er en myte at jo mer vitenskapen finner ut om universet, jo mindre plass blir det for gudstro. Tvert i mot peker flere vitenskapelige gjennombrudd mot eksistensen av en skaper. Av teolog, forfatter og informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen.

Kjernejournal

Merk deg ordet

13.04.2014. I litt for mange år har Helseregisterlovens beryktede §13 hindret nødvendig tilgang til informasjon for helsepersonell som får en pasient til behandling i en livstruende eller på andre måter akutt situasjon (f.eks. etter en trafikkulykke der pasienten må gis umiddelbar behandling ved et helseforetak der man ikke har noen journal for vedkommende).

Dette har i en del tilfeller ført til at pasienter som ikke kan gjøre rede for seg, er blitt behandlet med medikamenter de har intoleranse for, noe som kan medføre alvorlige komplikasjoner, og i verste fall død. I helsefaglige miljøer har problemstillingen vært heftig diskutert i mange år, og allerede i 2006 kom KITH med et velbegrunnet forslag til endring av to paragrafer i Helseregisterloven for å få bukt med disse problemene.

Imidlertid har Datatilsynet (av personvernhensyn) valgt å blokkerte nevnte endringsforslag, i påvente av at man skulle få opprettet et nasjonalt system med såkalt kjernejournal. Hvorfor det har tatt så mange år å få løst dette problemet (et problem noen av våre naboland valgte å løse ganske enkelt ved å tilpasse sin lovgivning til pasientenes behov for ikke å bli invalidisert eller tatt livet av på operasjonsbordet), vet jeg ikke, men Aftenposten melder nå at i løpet av et år eller to skal Norges nye kjernejournalsystem komme i full drift. Bedre sent enn aldri.

Se forøvrig HT-oppslaget om Helsefarlig personvern (fra 2007).

Intolerant toleranse

Hvor liberale er egentlig liberalerne?

12.04.2014. Det vekker harme og bestyrtelse at Den norske kirke nøler med å forkaste en to tusen år gammel tradisjon. Reaksjonene gir oss nok en påminnelse om at samfunnet beveger seg i en intolerant og - i ytterste konsekvens - totalitær retning. Se min artikkel om saken på Verdidebatt.

I den aktuelle VD-artikkelen har jeg blant annet med nedenstående sitat av den katolske tenkeren James Kalb, fra hans meget interessante bok Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It (for ordens skyld: jeg er ikke enig med Kalb i alt han skriver, men mye av stoffet hans er både treffende og tankevekkende). Kalb bruker begrepet inclusiveness (jf bokens tittel) som en fellesbetegnelse på hele samlingen av ideologier som særlig vektlegger toleranse, mangfold, likestilling, antirasisme, homokamp, og litt til i samme gate (kort sagt det vi uformelt kan kalle 1968'er-ideologien). Om dette skriver han blant annet (mine uthevelser):

A basic feature of inclusiveness that explains a great deal of its power is its religious quality. Inclusiveness presents a vision of unity in a world without outsiders and without borders, one in which there is no “they,” but only “we.” That vision is seen as an overriding goal, always to be striven for, though never quite achieved. Inclusiveness thus functions as a religion, and indeed as the established religion that determines how things must be discussed and what can be treated as real. Every view must align with it to be legitimate, and those who express doubts— the Watsons and Summerses—are treated as heretics. Other religions that want to remain socially acceptable must assimilate to inclusiveness and become something other than they were. Respectable Western Christianity has largely done so. In mainline churches, the Gospel is now said to be “radically inclusive” above all else. In that setting, as in society at large, inclusiveness has become a principle of justification that covers a multitude of sins.

[...]

The hard totalitarians of the last century adopted the most activist measures imaginable to bring about unity, up to and including extermination of those who did not fit in. Inclusiveness is much more subtle, but no less thorough. It allows people to be different, or so it says, but does not allow their differences to matter. Differences like purple hair are acceptable , because they have no functional significance. Differences like masculinity and femininity are not.

Kalb, James (2013). Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It (pp. 5 - 6). Angelico Press.

Se dessuten følgende fra The Catholic World Reports anmeldelse av Kalbs bok (min uthevelse):

I found myself recalling [Aldous Huxley’s 1931 science fiction classic, Brave New World] as I read James Kalb’snew book, Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It (Angelico Press, 2013). A timely, incisive work, Against Inclusiveness builds upon themes introduced in Kalb’s previous work, The Tyranny of Liberalism, and presents a precise, methodical examination of the real-life dystopia we inhabit. “[S]cientism and postmodernism go together,” Kalb observes, “and the two can exist independently of actual science.” The rationalist who denies the soul, the deconstructionist who denies the ability to know anything at all, and the globalist who denies national identity are all working together to dehumanize the planet, as it turns out.

[...]

Part of the problem today, Kalb contends, is that a great many Christians have been duped into taking inclusiveness for the quintessence of Christian ethics. To the contrary, progressive Christianity is little more than “poeticized liberalism,” and the contemporary tendency to conflate the Gospel with liberal inclusiveness is a distortion resembling the subservience too many English churchmen offered to Henry VIII. The Apostle Paul, Saint Thomas Aquinas, and various popes seem to be on Kalb’s side here: Pius XII, for instance, tells us that “[t]here exists an order, established by God, which requires a more intense love and a preferential good done to those people that are joined to us by special ties,” while Bl. John Paul II speaks of spiritual gifts we receive via our history, our culture, and “the national community to which we belong.”

Kalb believes such statements to be both important and grievously overlooked. They imply, after all, that no one genuinely concerned with man and his soul can embrace inclusiveness as now understood.

[...]

Hopefully books like Against Inclusiveness are just the beginning. Our civilization will pull out of its downward spiral into dystopia only if more men dare to stand up and ask politically-incorrect questions of their own.

Fighting the Homogenous Regime of Dull Diversity, The Catholic World Report, 23.08.2013.

Jeg har også med utdrag fra en artikkel journalisten Melanie Phillips har skrevet i The Times:

This intolerance, however, extends far more widely. In the 1990s, when I started writing about the breakdown of the nuclear family, I quickly found certain things had become unsayable. Researchers who produced evidence of the harm often done to children by divorce or elective fatherlessness were not only vilified as “senile”, “sloppy” or — again — “Christian”, their grant funding dried up. At government level, statistics revealing that unmarried cohabitants abused women and children some 33 times more frequently than married couples simply vanished after the different categories of relationship were excised from official scrutiny.

[...]

Here’s the really striking thing. Although such issues arise from secular ideologies, their proponents resemble the medieval Church which, believing in the imminent perfection of the world, had to get rid of heretics who might get in the way. Today’s heretics, global warming sceptics, defenders of traditional marriage, opponents of elective fatherlessness and others, stand in the way of secular ideas aimed at purging human nature and the world of all bad things.

Medieval Christianity stamped out dissent by killing or conversion. Western liberals do it by social, professional and legal ostracism. So conscientious objectors to gay rights are the equivalent of racists; global warming sceptics are likened to Holocaust deniers.

With both communism and fascism defeated, the West has succumbed to yet another variant of a world view that brooks no dissent. Back in 1952, J. L. Talmon identified it as “totalitarian democracy”, which he characterised as “a dictatorship based on ideology and the enthusiasm of the masses”.

We now have a culture of ideological intolerance, stamping out not just dissent but free inquiry, all under the guise of creating a kinder, more inclusive and progressive world. Which all goes to show there’s no one more illiberal than those who wear liberalism on their sleeve.

Rebulisert av Document.no.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

Øyvind Strømmen

«I hatets fotspor»

05.04.2014. Øyvind Strømmen har nylig kommet med sin tredje bok; I hatets fotspor. Her er to anmeldelser, en støttende og en kritisk:

• Ideer på marsj. Ideer uten organisasjon framtrer ofte i et latterlig skjær, mest av alt som personlige tragedier der forvirrede særinger kompenserer sin manglende suksess i det virkelige livet ved å flykte inn i storslagne og narsisitiske visjoner. Der kan disse radikale taperne innbille seg å spille avgjørende roller som profeter og sannsigere, strategiske geni og modige korsfarere hvis eventuelle heltedød vil gi dem evig berømmelse. Den ytre fremtoningen til mange av disse bleke tastaturridderne er jo ofte mer egnet til å fremkalle personlig medlidenhet enn bekymring for landets framtid. Er ikke dette stort sett sinte unge menn ute av stand til å få seg dame eller jobb? De lufter sitt hat og sin frustrasjon gjennom noen hjelpeløst formulerte og tilfeldig sammenraskede idé-brokker fra Europas ideologiske søppelfylling. I høyden en oppgave for psykiatrien eller ordenspolitiet. Folk flest kan da gjennomskue dette sprøytet? Ja du verden som man har latterliggjort, avslørt og advart mot slike «hat-predikanter» opp gjennom ulike tider. Men det at et ideologisk budskap er hatsk, voldelig eller ulogisk virker bare frastøtende på folk så lenge man ser framtiden tillitsfullt i møte. Hvis en derimot mener at samfunnsutviklingen er i ferd med å ta en katastrofal retning, kan en komme til å tro på fiendebilder og finne det nødvendig å ty til midler en ellers ville fordømt. Desperate times call for desperate measures. Ivar Bakke.
• I Strømmens fotefar. Strømmen skriver med stor selvtillit, men svarer ikke på de selvsagte motforestillingene om muslimhat som «I hatets fotspor» reiser. Øyvind Strømmens tredje bokutgivelse, I hatets fotspor, består av 19 kapitler av varierende lengde, med et forord. Det er bare løse forbindelser mellom de ulike kapitlene, som består av detaljrike, journalistiske fortellinger om ulike høyreekstreme og kontrajihadistiske enkeltpersoner og grupper i en rekke land – USA, Belgia, Frankrike, England, Sverige, Bosnia, Norge. Med en slik spennvidde i en bok på under 200 sider må resultatet bli at hvert enkelt fenomen behandles overfladisk. Språket er greit nok, men denne boken vitner ikke om at Øyvind Strømmen er noen stor stilist. Frilansjournalisten har i årevis fulgt nøye med på høyreekstreme på nettet, og dette er noe han uomtvistelig har omfattende og viktige kunnskaper om. Etter 22. juli 2011 var Strømmen en av de få i Norge som kunne si noe fornuftig om den europeiske nettverden som på fatalt vis kom til å prege Anders Behring Breivik. Bokens styrke er detaljrikdommen, bokens største svakheter er at disse detaljene henger for lite sammen, det skjer ingen akkumulering av innsikt utover i boken, leseren utmattes heller av oppramsende empiri, fortellinger herfra og derfra om talking heads, som ikke fremstilles godt nok i sine sosiale og historiske kontekster. Strømmen gir ikke sine motstandere rom og plass, man forstår ikke hvorfor de mener det de gjør og gjør det de mener. Det gjør at boken mangler forklaringskraft, vi får i stedet (løsrevne) sitater og parafraseringer, påstander og insinuasjoner, i et moralistisk og forenklet moralsk univers. Halvor Fosli, Minerva.

Hat

Noen netthatere er likere enn andre

03.04.2014 (oppdatert samme dag). Netthat er et høyst reelt problem. Det er som oftest rettet mot ulike minoriteter, det være seg religiøse, kulturelle, politiske, ideologiske, etniske eller rasemessige minoriteter. Noen ganger er hatet rettet mot samfunnets elite, som jo også utgjør en slags minoritet. Ikke så rent sjeldent kan de aktuelle nettrollene - implisitt eller eksplisitt - oppfordre til vold mot sine hatobjekter. Dette er alvorlig.

Men så er det altså noen som mener at dersom bare oppfordringene til marginalisering og utfrysning, og i ytterste konsekvens voldsbruk, rettes mot dem som er skeptiske til dagens innvandrings- og integreringspolitiske regime, da er alt i skjønneste orden. I miljøet rundt det antirasistiske nettstedet Vepsen finnes det etter alt å dømme en del slike personer, og det har Nina Hjerpset-Østlie skrevet om i sin artikkel Det gode hatet.

Se også: Svensk klappjakt på netthatere. TV-veteranen Robert Aschberg trekker de anonyme netthaterne frem i lyset. - Sånne idioter skal kjøles ned, sier han.

Her er et relevant sitat:

Extreme or groundless dislike can play a role in the distinctions we draw, but among normal people it is hardly dominant. The need to speak of hidden or unconscious racism shows as much. If racial hatred is invisible, why assume there is so much of it? Is not the insistent belief that it is so powerful itself hateful?

Life is complicated. Most people just want to get on with it, and there are always a thousand explanations for how events sort out or why they follow certain patterns. It is not obvious why so many American diners and coffee shops are run by Greeks, but it would be silly and ill-natured to claim the reason must have to do with hatred.

Genuine hatred, fear, and contempt are hard to keep hidden. Many liberals hate, fear, and hold in contempt Republicans, fundamentalists, and white Southerners, not to mention Sarah Palin and Mitt Romney, and they make no secret of their feelings.

[...]

Hatred can of course be destructive, but trying to eradicate it is like trying to eradicate selfishness or stupidity. Try to suppress it here and it pops up there. Suppress right-wing haters, and you will find that the campaign to do so is infested with left-wing haters.

An obvious difficulty is that, when hatred is a real problem, people will not agree on who is at fault and what is to be done about it. The Nazis saw antisemitism as the solution and not the problem, and progressives rarely notice in themselves the hatred and contempt for non-progressives that has repeatedly led to the murder of millions of innocents.

James Kalb, (2013). Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It (pp. 24-25). Angelico Press.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Bare Russland representerer de sanne kristelige verdier. Alle vestlige nasjoner fører verden mot avgrunnen.

Patriark Kyril i Moskva, sitert av utenrikskommentator Bjarte Botnen i Putins farlige verden, Vårt Land, 02.05.2014 (side 15)

Men vi ser også en tendens til å la moralske og ideologiske argumenter overkjøre fakta og vitenskap. Dette vises i hvor lett man avviser fakta man ikke liker, og den moraliserende måten man argumenterer på.

Bjørn Vassnes, Den moralistiske feilslutningen (kommentarartikkel), Klassekampen, 24.04.2014 (side 11)

Kommunismens mest diabolske aspekt var at den forlangte medvirkning av alle borgere i myndigheters løgn og forræderi.

Nina Witoszek, intervjuet av Klassekampen, 16.04.2014 (side 48)

Følelsen av at vi er trygge og at ting i grunnen ikke kan forandre seg, er en illusjon. Ting kan forandre seg svært raskt.

Jo Nesbø, til The Guardian, sitert i Vårt Land, 12.04.2014 (side 3)

Frankrike står midt i en eksistensiell og identitetsmessig krise. Framtiden for fransk kultur og sivilisasjon ser mørk ut. Krisa springer ut av problemene knyttet til sameksistens mellom folkegrupper: de nye og de opprinnelige. [...] Den multikulturalistiske antirasismen har utviklet seg til vår tids «religion» og virker mot sin hensikt.

Alain Finkielkraut, Visjonær eller reaksjonær, intervju i Klassekampen, 08.04.2014 (side 28 - 29, oversatt fra Information)

For å være en motkraft burde Norge gå foran som et godt eksempel og bidra til å ta definisjonsmakten i verdispørsmålene. Menneskerettigheter, likestilling og retten til å bestemme over egen kropp er universelle verdier, som ikke kan vike for patriarkalske religiøse fortolkninger, politisk konservatisme og «family values». [...] Mens EU ofte er kneblet i debattene om seksuelle og reproduktive rettigheter i FN, grunnet konservative krefter internt i land som Malta, Polen, Irland og Spania, snakker Norge med en egen stemme. Norge må bruke denne stemmen til å snakke klart og tydelig om at kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og likestilling må stå øverst på agendaen, og prioriteres foran «familieverdier» og religiøse hensyn.

Malin Lenita Vik, Utenfor andedammen - Norge føyer seg inn i en global trend av kvinnefiendtlig politikk, Klassekampen, 24.03.2014 (side 3)

Muzhda husker vagt som lite barn krig og konflikt i Afghanistan. [...] Noen episoder har spikret seg fast. Som da Taliban kappet hånden av en jente som hadde pyntet seg med neglelakk, og hengte den avhogde hånden opp i et tre til skrekk og advarsel.

Vier livet til afghansk kvinnekamp, Muzhda Rezaee, omtalt og intervjuet i Vårt Land, 19.03.2014 (side 12 - 13)

Disse henvisninger til thomismen og marxismen innebærer en uheldig form for argumentasjon: det vi litt teknisk kan kalle genetiske argumenter. Det betyr å mene at et arguments opphav (her: nythomismen og marxismen) svekker dets gyldighet.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.