HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Overbefolkning

Vår tids store tabu

31.05.2014 (oppdatert kl 1123). Skal vi redde jordkloden, må vi bli færre mennesker. Så enkelt og så vanskelig er det, skriver Gert Nygårdshaug i en artikkel i gårsdagens Klassekampen (side 16 - 17). I faktaboksen leser vi (lenke tilføyd av HT):

• I denne teksten tar forfatteren Gert Nygårdshaug tak i det han ser som vår tids store tabu: Sammenhengen mellom overbefolkning og økologisk bærekraft.
• Han imøtegår blant annet den svenske legen Hans Rosling, kjent for sitt mer optimistiske syn på saken: At befolkningskurven flater ut ved elleve milliarder, og at det finnes nok mat til alle.
• Nygårdshaug peker ut tre grunnproblemer: klimaforandring, fremtidig mangel på fosforbasert kunstgjødsel, samt biologisk artsutryddelse - og fremholder at en begrensning av klodens befolkning er eneste mulige løsning.

Her er noen utdrag fra artikkelen (kursiv i original, lenke tilføyd av HT):

Flere ledende økologer har lenge advart mot det som er i ferd med skje. Det er sterke ord forskere som professorene James Elser og Stuart White - begge internasjonalt anerkjente kapasiteter innen økologi og fremtidsforskning - sier: «Hvis vi ikke klarer å redusere klodens befolkning dramatisk og derved senke behovet for kunstig gjødning, vil menneskeheten stå overfor en omfattende hungersnød i en skala som vi ennå ikke har opplevd.»

[...]

Frem til nå har det vært kllimaendringene som har skapt de store overskriftene, mens selve hovedproblemet er blitt fullstendig fortiet. For samtlige av de tre svært alvorlige problemene jeg nå har streifet innom, nemlig 1) klimaforandring, 2) fremtidig mangel på kunstgjødsel og 3) artsutryddelse, har alle én felles årsak: En overbefolket klode.

[...]

Tilbake til professorene Elser og White: «Om vi skal gi et anstendig liv til alle mennesker på jorden i all fremtid, må befolkningen ikke overstige to milliarder. Alt over det, vil uunngåelig føre til en global sultkatastrofe.»

Gert Nygårdshaug, Den store tausheten, Klassekampen, 30.05.2014 (side 16 - 17).

Et interessant apropos til ovenstående finner vi i et intervju Dagbladet Magasinet gjorde med med professor Harald Kryvi 09.05.2009. Den resulterende artikkelen heter Menneskeeksplosjonen, og innledes slik (lenker tilføyd av HT):

— Hvis vi analyserer de store problemene som verden står overfor i dag, som temperaturøkning og stigende havnivå, som ødeleggelse av regnskog, utryddelse av arter og rovfiske, som fattigdom, tørkekatastrofer og mangel på rent vann, viser det seg at det i høy grad er én grunnleggende årsak. Overbefolkning. Det er rett og slett altfor mange mennesker på jorda.

Det er biologiprofessor Harald Kryvi (64) ved Universitetet i Bergen som mener dette, og han er ikke alene. I april ble den legendariske BBC-programlederen David Attenborough kritisert for å fronte den omstridte tenketanken Optimum Population Trust. Den britiske organisasjonen har som mål å begrense antall mennesker på jorda og beskylder verdens ledere og miljøvernorganisasjoner for å unnlate å diskutere det egentlige problemet — den eksplosive befolkningsveksten.

— Noen må reise disse spørsmålene, selv om de er ubehagelige. For realiteten er at menneskene er i ferd med å undergrave sin eksistens, sier Harald Kryvi. Han mener at miljøbevegelsen og politiske ledere bare tar opp symptomene på problemene verden står overfor.

— Man legger sminke på åpne sår i stedet for å kurere. Den diskusjonen som pågår nå om klimatrussel og temperaturøkning, er etter mitt syn grenseløs uinteressant og meningsløs hvis vi ikke diskuterer årsaken til det hele. CO2 og temperaturøkning er egentlig ganske uviktige spørsmål.

Menneskeeksplosjonen. Intervju med professor Harald Kryvi, Dagbladet Magasinet 09.05.2009.

HonestThinking kommenterer: Og fordi det slett ikke er utenkelig at Kryvi, Elser, White og Nygårdshaug har rett når de antyder at overbefolkning er en tikkende bombe som kan komme til å påføre oss en katastrofe av et omfang vi - i hvert fall i et worst case scenario - knapt er i stand til å forestille oss, bør vi forlange av våre ledere at problemet tas på alvor.

Ett av flere nødvendige tiltak, er å få satt en stopper for den korttenkte (men fra enkelte hold bevisste og eksplisitt uttalte) strategi som går ut på å dumpe overskuddsbefolkningen fra raskt voksende land i Asia og Afrika i naboland eller i Vesten.

Mye tyder på at f.eks. Bangladesh følger en slik linje, jamfør følgende fra South Asia Analysis Group: «BSF argues that Bangladesh intentionally allows its national[s] to migrate to overcome the problem of population explosion».

Og her er hva Open Democracy, for mer enn ti år siden, skrev om saken i sin artikkel The folly of mass migration (01.05.2003, lenker i original, fete typer tilføyd av HT):

However, some particularly failing societies are turning to mass emigration to solve the problems they are unable to solve for themselves. In 2000, the then president of Bangladesh, Sheikh Hasina, was asked by the Los Angeles Times how the country was going to feed, clothe, house and employ the expected doubling of her population by 2050. She replied:

We’ll send them to America. Globalisation will take that problem away, as you free up all factors of production, also labour. There’ll be free movement, country to country. Globalisation in its purest form should not have any boundaries, so small countries with big populations should be able to send population to countries with big boundaries and small populations.

Slike befolkningseksploderende land må tvinges til å ta ansvar for utviklingen på sitt eget territorium. Det er uakseptabelt at de ganske enkelt satser på å skyve problemene sine over på andre.

Dessverre ser det ut til at det finnes vestlige selvhatere hvis kynisme er stor nok til at de faktisk applauderer nevnte strategi.

Når det er sagt vil jeg gjerne også tilføye: Vi i det rike Vesten kan ikke være oss selv nok; vi har et ansvar overfor våre medmennesker, og vi har en moralsk forpliktelse til å bidra til å løfte andre ut av fattigdom og nød. Vestens selvutslettelse vil imidlertid være et usedvanlig dårlig bidrag i så måte.

Ovenstående er også lagt ut på Verdidebatt.

Jaguaren

En fantastisk jeger

30.05.2014. Kaimanen aner fred og ingen fare, og vet lite om at en sulten jaguar iakttar den nøye et sted i våtmarksområdet Pantanal i Brasil. Pluselig går jaguaren til angrep. Video: Nat Geo Wild (formidlet av Dagbladet).

HonestThinking kommenterer: Dette er en naturvideo av ypperste klasse, og er vel verdt å bruke et par-tre minutter på. Det er litt pussig at Dagbladet både i overskrift, ingress og teksting insisterer på at jaguaren går til angrep på en krokodille, når NatGeo-eksperten klart og tydelig sier at det er en kaiman som blir tatt.

Aftenposten IV

Hvor mye integritet har avisen egentlig?

30.05.2014. Alle gjør eller tar feil av og til. Folk med integritet innrømmer det når de har tatt feil, ber om unnskyldning om det trengs, prøver å rette opp eventuelle skadevirkninger, og forsøker å skjerpe seg i fortsettelsen.

Folk med lav integritet har problemer med å innrømme egne feil, ber sjelden om unnskyldning, gjør lite eller ingen ting for å rette opp eventuelle skadevirkninger, og fortsetter gjerne etterpå som om ingen ting var hendt.

Så hvor står Aftenpostens reporter Lene Skogstrøm og hennes overordnede i dette landskapet? Avisen har tråkket på hjemmeværende og deltidsarbeidende mødre, samt spyttet sine lesere i ansiktet med en reportasje som er fullstendig lavmål. Det bør være åpenbart for enhver noenlunde objektiv observatør at det avisen sist helg forsøkte å fremstille som forskningsbasert journalistikk, i all hovedsak var en salig blanding av synsing og ideologisk basert propaganda.

Og hva tenker man egentlig internt i avisen etter fadesen? Er man irritert over å ha blitt tatt med buksene nede? Tenker man at den var litt for tjukk, så vi får finne på noe annet neste gang? Tenker man at det som teller er å fremme likestilling, og da må det være lov å ta noen innersvinger? Tenker man at nå er det bare å sitte stille til uværet legger seg, og så finne en annen vinkling på propagandaen ved en senere anledning?

Eller har man tenkt å oppføre seg slik både redaktører, journalister og alle andre med integritet gjør når de har såret eller krenket andre, dummet seg ut, gått i baret, tatt feil, eller tatt munnen for full? Det gjenstår å se.

Aftenposten III

Hva var det som gikk av tanta?

30.05.2014. Det er ikke sikkert sammenhengen mellom kristenliv og sosial elendighet er så tydelig som Aftenpostens reportasje gir inntrykk av, lyder ingressen på hovedinnlegget i dagens Vårt Land, skrevet av Paul Leer-Salvesen (professor i etikk ved UiA), Fortellinger fra Sørlandet. Her er et lite utdrag:

Aftenpostens journalister Lene Skogstrøm og Stig B. Hansen har foretatt en eksotisk reise til Vegårshei i Aust-Agder. [...] Her synes jeg journalistene oppfører seg som første års antropologi-studenter for 40 år siden, den gang det enda var mulig å foreta en eksotisk reise til Borneo og intervjuet et par buskmenn og så si noe generelt om urfolk i verden. Slik gjør en ikke lenger i faget sosialantropologi, og slike metoder bør heller ikke journalister benytte.

Vårt Land, 30.05.2014, side 40.

Aftenposten II

Stakkars barna på Sørlandet!

30.05.2014. I mange år har jeg fulgt debatten om sammenhengen mellom levevilkår, likestilling og religion på Sørlandet, skriver Hans Hodne (førstelektor og lærerutdanner ved Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA) i sitt innlegg Stakkars barna mine!. Han skriver også (lenke tilføyd av HT):

I mange år har jeg fulgt debatten om sammenhengen mellom levevilkår, likestilling og religion på Sørlandet. I helgen ble temaet tatt opp i selveste Aftenposten. Utgangspunktet var nyere forskning på landsdelen. [...]

Dette gjør meg dypt bekymret for egne barn. Det er forferdelig flaut å si det, men alle startet sent i barnehagen. [...]

Årsaken til at barna våre fikk denne tragiske starten på livet, var nettopp kontantstøtten, men noe annet var langt verre. Som foreldre var vi så naive at vi trodde vi var i stand til å gjøre gode valg for oss selv og barna våre. Hvor dum kan man bli? På toppen av alt dette, vokser våre barn opp i et kristent hjem som typisk nok ikke er fullt ut likestilt - det er alltid meg som må skifte dekk på bilen. I tillegg til dette har min kone nylig redusert stillingen sin fra 100 til 90 prosent. Å vokse opp med en deltidsarbeidende mor gjør ikke saken bedre. [...]

Vi lever i konstant frykt for hvordan det vil gå med barna våre. [...]

Det eneste lyspunktet er at vi ikke er alene. Vi er en del av et større og belastet miljø. Vi har flere venner som har valgt det samme for sine barn. Derfor trøster vi oss med at barna våre kanskje slipper å være kriminelle helt alene når de blir voksne. Og om det skulle gå dem riktig godt i livet, noe jeg knapt tør håpe på, har de sannsynligvis mange venner de kan nave sammen med.

Les innlegget i sin helhet på Verdidebatt.

Aftenposten

Propaganda presentert som forskning

28.05.2014 (oppdatert kl 1538). Aftenpostens reporter Lene Skogstrøm har vært en tur på Sørlandet, eller Annerledeslandet som hun kaller det. Hensikten med reportasjen er å gjøre narr av lavkirkelig sørlandskristendom, og - ikke minst - rakke ned på kvinner som prioriterer barn fremfor karriere.

Skogstrøm lar det skinne igjennom at deltidsarbeidende eller hjemmeværende husmødre er et alvorlig problem. De svikter samfunnet, og helt spesielt er deres livsstil en viktig årsak (!) til diverse alvorlige problemer som man sliter med på Sørlandet, med mange under 30 som går på arbeidsavklaringspenger, høy arbeidsledighet, høyt sykefravær grunnet psykiske lidelser, pillemisbruk, og enda litt til.

Skogstrøms korstog får full støtte av fylkesmannen i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, som sier at «Sørlandsidyllen er en kulisse, den er falsk, rett og slett».

Og for å underbygge påstanden om at det nå for tiden i visse kommuner ikke bare foreligger en korrelasjon mellom tradisjonell livsstil og negative levekårsparametre, men en årsakssammenheng, har Aftenpostens medarbeider alliert seg med Dag Ellingsen (seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA) og Ulla-Britt Lilleaas (professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO), som nylig har utgitt boken «Noen vil ha det slik» - tradisjonelle kjønnsroller og svake levekår på Sørlandet (min kursivering):

Kvinnenes lave deltagelse i arbeidslivet er mye av årsaken til Sørlandets svake levekår. [...] Men hvorfor er det sånn? [...] Årsaken ligger i stor grad hos de tradisjonelt orienterte, religiøse mennene på Sørlandet, som oppmuntrer til et samfunn med lav likestilling, mener de to forskerne (sitat fra reportasjen).

HonestThinking kommenterer: Når man på denne måten hundser, tråkker på, nedvurderer, forhåner, samt latter- og stakkarsliggjør tusenvis av småbarnsmødre, og dessuten deres ektefeller/samboere og mange andre i nærmiljøet, da bør man ha solid dokumentasjon å slå i bordet med.

Jeg tar det for gitt at det foreligger diverse objektivt målbare faktorer som tilsier at en del sørlandskommuner faktisk har problemer. Greit. Og jeg er aldeles ikke fremmed for at trangsynt sørlandspietisme kan være en del av forklaringen på dette.

Det som imidlertid forundrer meg her, er at man i fullt alvor hevder at det er skadelig at mødre prioriterer å ta seg av barna sine mens de er små. Dette har tross alt mødre gjort i de aller fleste kulturer gjennom tusenvis av år. At mødre helst bør ut i arbeidslivet så raskt som mulig etter en fødsel, er vel mer for et nymotens eksperiment å regne (som ingen ennå kjenner de fulle konsekvensene av).

Og derfor lurer jeg på hvordan levekårene var i de samme sørlandskommunene f.eks. på 1950- og 1960-tallet. Jeg nevner dette fordi jeg gjetter på at andelen hjemme- eller deltidsarbeidende mødre kanskje var enda høyere i disse kommunene den gangen. Og de «religiøse mennene på Sørlandet» var neppe sterke motstandere av «et samfunn med lav likestilling» den gangen heller, eller hva?

Så dersom Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas fortjener å bli kalt forskere, da må vi kunne anta at det må ha vært enormt mye sosial nød og lidelse (og altså ikke bare små kår) i de aktuelle sørlandskommunene for 50 - 60 år siden.

For dersom det eventuelt ikke er slik at disse kommunene på den tiden var sumper av rus- og pillemisbruk, uførhet, skilsmisser, voldtekter, drap, selvmord, depresjoner, vannskjøttede barn, mishandlede kvinner og litt til i samme dur, da fremstår det som alt annet enn selvinnlysende at det faktisk er de deltidsarbeidende eller hjemmeværende husmødrene som er årsaken til dagens problemer på Sørlandet.

Hvilket gir grunn til å spørre: Har Aftenposten denne gangen gitt oss seriøs journalistikk, herunder en journalistikk som stiller tilstrekkelig kritiske spørsmål til sine kilder? Eller er dette bare nok et eksempel på ønsketenkning og propaganda, dandert med noen objektive fakta som passer inn i narrativet til et par 'forskere' som har skrevet et bestillingsverk?

Det verste er likevel ikke at Aftenposten later som de gir sine lesere forskningsbasert journalistisk, når de - etter alt å dømme - serverer oss et propagandistisk makkverk.

Det som virkelig gir grunn til bekymring, er at vi her får nok en indikasjon på at samfunnet beveger seg i en intolerant retning, med manglende toleranse for religionsutøvelse som ikke passer med storsamfunnets sekulære normer, og manglende toleranse for livsstilsvalg som ikke passer inn i det progressive narrativet.

Dette kommer vi til å se mer av fremover. I dag er det sørlandskristne som får gjennomgå, i morgen blir det noen andre.

PS: Muslimer bør merke seg dette. De har i noen tiår nå vært de tolerante/liberale/progressive kreftenes kjæledegger i kampen mot kristendommens innflytelse i Vesten. Men, bare vent, hvetebrødsdagene kommer ikke til å vare evig, og muslimene vil etter hvert oppdage hvem det er de har gått til sengs med (det vil, i parentes bemerket, de tolerante/liberale/progressive også gjøre).

PPS: Se også Elin Ørjasæters VD-artikel om saken: Ikke nedvurder Sørlandet. I Aftenpostens reportasje fra Sørlandet får kvinnene skylda for alt fra uføretall til kriminalitet. Det er tullete og respektløst.

Ovenstående tekst er, med noen mindre modifikajsoner, også lagt ut som en artikkel på Verdidebatt.

Evolusjonsteorien

En uuttømmelig kilde til debatt

20.05.2014 (oppdatert 22.05.2014). Evolusjonsteorien har den siste tiden vært gjenstand for debatt, blant annet på Verdidebatt. I min VD-artikkel Evolusjonsteoriens troverdighet (første gang publisert på forskning.no i 2003) ser jeg nærmere på de argumentene som blir brukt for å trekke evolusjonsteorien i tvil.

Kreasjonistene må velge mellom pest og kolera når de skal forholde seg til evolusjon og proteiner. En del proteiner fremtrer i mønstre som stemmer godt med evolusjonsteorien, men som passer dårlig med tanken om spesiell skapelse. Se min VD-artikkel Evolusjon og proteiner (første gang publisert på forskning.no i 2004).

I denne tredje artikkelen om evolusjonsteoriens troverdighet skal vi se nærmere på hvordan (tilsynelatende) ikke-funksjonelle deler av DNA-molekylene kan støtte opp under argumentene for evolusjonsteorien: Evolusjon og genetisk tomgods (første gang publisert på forskning.no i 2004).

Thorium

Fremtidens energikilde?

21.05.2014. Historien har mange eksempler på at teknologisprang kan skjer raskere enn forventet. Det kan skje med kjernekraft i Norge. Det er thorium-ekspert Truls Sevje som skriver dette i en artikkel i Aftenpostens Viten-serie.

Vitenskap

Viktig for demokratiet

21.05.2014. Dagbladets kommentator Gudleiv Forr har gjort seg noen interessante betraktninger i forbindelse med gårsdagens utdeling av Abelprisen: Vitenskapen og vi.

St Sunniva

Mirakelskolen som SV ønsker å bli kvitt

14.05.2014. Gerhard Helskog har laget et rørende og tankevekkende TV-program om den katolske St Sunniva-skolen, og hvordan de arbeider med å integrere innvandrere, samt støtte elever med læringsvansker. Se reportasjen om St. Sunniva skole fra «Vårt lille land» på TV2.no.

Voldsvenstre

SVT-dokumentar om voldelige venstreekstremister

13.05.2014 (oppdatert 14.05.2014). SVT-dok om politisk vold: “De flesta attackerna kommer ifrån vänstern det är glasklart, vi pratar 95-5…”. Tirsdag aften sendte SVT et afsnit af Upddrag granskning, der virkelig har skabt røre. Dokumentaren bar titlen ‘Det goda våldet’, og havde som emne Revolutionära Fronten (RF), en militant venstreradikal bevægelse, tidligere omtalt her på siden. Udsendelsen bør ses i sin helhed, da den ganske enkelt er enestående. Der er et par ‘moralske disclaimere’, men intet hykleri, og mod forventning bliver gruppen ikke beskrevet som marginaliserede fantaster. De har sympatisører i bedre kredse, der ser gennem fingre med volden. Det er Kim Møller, Uriasposten, som skriver dette i en artikkel som er republisert av Document.no.

Journalist Janne Josefsson forsøgte at få RF i tale, og da det ikke lykkedes, gik han baglæns. Han så nærmere på nogle af de videoer gruppen har lagt online, interviewede ofrene for den dokumenterede vold, og fulgte det retslige efterspil. Han interviewede også Mathias Ståhle, der har beskæftiget sig indgående med politisk vold, og her kom sandheden frem – 95 procent af al politisk vold i Sverige, bliver begået af venstreradikale.

Bedst i udsendelsen er efter min mening hudfletningen af en række forskere, der har gjort sig selv til apologeter for venstrevold. Jeg kommer uværgeligt til at tænke på Rikke Louise Peters, der sidste år afviste at venstrefløjen kunne være udemokratiske. Sociolog Magnus Wennerhag er det svenske sidestykke, og det blev yderst pinligt da Janne Josefsson konfronterer ham konkret i forhold til Revolutionära Frontens dokumenterede voldelighed. Han er udenfor rækkevidde. Som den nazistiske libertiner Gentleman-Finn i Casper og mandrilaftalen (1999), der bliver fortalt, at hans ideologi har racisme og folkedrab på samvittigheden, og udglattende svarer: ‘nåhh, okay, sådan har jeg ikke liiige drejet den før’.

[...]

Efterspillet er lige efter bogen. Journalist Janne Josefsson beskyldes for at være nazist. Ikke af venstreradikale, men af en vært på Sveriges Radio, der hermed ufrivilligt bekræfter dokumentarens underliggende pointe. Sverige anno 2014.

Les artikkelen i sin helhet (med diverse lenker til andre kilder) hos Document.no.

Og benytt sjansen til å se programmet Det goda våldet på svt.se, før noen der i gården finner ut at det bør fjernes.

HonestThinking kommenterer: Finnes det en eneste god grunn til at NRK ikke burde føle seg forpliktet til å sende denne dokumentaren? Det tviler jeg på. Det jeg ikke tviler på, er at en del NRK-medarbeidere vil lete med lys og lykte etter en eller annen passende svakhet ved Josefssons dokumentar som gjør at akkurat den nok dessverre ikke egner seg for norske TV-seere.

I programmet kommer det blant annet frem at RF ved en anledning knuste et soveromsvindu (hjemme hos en mistenkt høyresympatisør) der en bestemor og hennes barnebarn (en liten jente) lå og sov. De to ble skadet av glasskår som kom deisende ned på dem i sengen, fikk tåregass kastet eller sprayet inn i leiligheten, og ble dessuten livredde av at terroristene forsøkte å hogge seg gjennom inngangsdøren med øks. Da politiet kom til åstedet var de to, samt den mistenkte høyresympatisøren, fullstendig panikkslagne og traumatiserte. En av gjerningsmennene ble senere tatt på grunnlag av DNA-analyser av blodspor. Den 19 år gamle terroristen ble dømt til to ukers samfunnstjeneste!

Jf HT-oppslaget om Det gode hatet.

Kosmologi

13,8 milliarder år på tre minutter

09.05.2014. For første gang har astronomer klart å lage en realistisk simulering av nærmere 14 milliarder år med kosmisk evolusjon, melder NRK. Herved anbefalt!

Europeiske nasjonalstater

Begår selvmord

08.05.2014. I stort set alle vestlige lande med indvandring er der i disse år en voldsom debat mellem eliten og folket om indvandring og nationalstatens fremtid. Konsensus blandt eliten er, at den folkelige modstand beror på uvidende fremmedfrygt, som derfor bare skal ignoreres. Holdningen er arrogant og uansvarlig, hevder Lone Nørgaard i sin kronikk Eksisterer Danmark om 100 år? (Kristeligt Dagblad, 25.04.2014). Her er noen utdrag:

Jeg har beskæftiget mig intenst med indvandring i de senere år, fordi jeg så gerne har villet begribe det uforståelige: Hvorfor ønsker det store flertal af politikere og beslutningstagere at underminere rimeligt velfungerende nationalstater? Hvorfor træffer de beslutninger mod deres befolkningers udtrykkelige ønsker i et forsvar for en politik med få fordele og alvorlige konsekvenser? Nu sidder jeg med en bog i hånden, der samler de fleste af trådene for mig og gennemlyser det rystende og vanvittige eksperiment, som de europæiske eliter med EU i spidsen har gang i.

Værket bærer titlen: "The Perils of Diversity. Immigration and Human Nature" (Farerne ved mangfoldighed. Immigration og menneskelig natur, red.), forfatteren er den amerikanske professor emeritus i psykologi Byron M. Roth, og hans ærinde er at dokumentere den skade, masseindvandring af ikke-europæiske folk påfører Vesten - såvel USA som Europa.

I det følgende skal jeg i punktform forsøge at formidle en række af hans teser og pointer: Igennem de seneste 40 år har både USA og Europa gennemgået og fortsætter med at gennemgå demografiske forandringer, der er uden fortilfælde. [...]

[...]

Historien viser, at det er meget vanskeligt for store og tydeligt forskellige grupper at leve harmonisk side om side Ideen om, at forskellige grupper af mennesker er stort set identiske og dermed udskiftelige, tjener som grundlag for de vestlige nationers immigrationspolitik og accepteres af både multikulturalister og assimilationister. Men er ideen korrekt? Nej, for der er genetiske og intelligensmæssige forskelle, og gener er signifikante og afgørende faktorer for adfærd.

[...]

Der er en logisk brist i grundlaget for det multikulturelle program: Ideologien priser etniske minoriteter, som fastholder deres kulturelle traditioner, men ser skævt til majoritetsbefolkningen, som ønsker at gøre det samme Både teori og empiri peger på, at gener spiller en stærk rolle i dannelsen af den menneskelige natur og som forklaring på menneskelige forskelle, herunder raceforskelle.

At formulere en indvandringspolitik uden at medtænke denne viden er ekstremt uansvarligt.

I amerikanske (og danske!) akademiske cirkler og blandt eliten er det helt klart forbudt at diskutere gruppeforskelle og uløseligt forbundet med at bringe sig selv eller ens karriere i fare I Amerika bliver socialforskning, der strider mod politisk korrekt tankegang undertrykt, i Europa bliver den kriminaliseret.

[...]

MULTIKULTURALISME HAR rødder i marxistisk tænkning, hvor etniske grupper erstatter de økonomiske klasser som primære aktører i samfundskonflikten.

Hvide af europæisk oprindelse er den undertrykkende klasse, og de forskellige mindre heldige racemæssige og etniske grupper er de udbyttede klasser.

[...]

Masseindvandring støttes, fordi den tjener til at formindske hvid europæisk indflydelse og formindske forskellene mellem nationalstater. Det multikulturelle program, som bliver promoveret af eliten, er fundamentalt udemokratisk, og påfører borgerne forandringer, som de ikke ønsker.

Filantropiske fonde som eksempelvis Ford og Carnegie Foundations bruger milliarder af dollars på at fremme forskningsprojekter, der støtter den multikulturelle ideologi og bestemte årsagsforklaringer.

Som at de sorte amerikaneres vanskeligheder skyldes fordomme og diskrimination frem for den enkeltes personlighed. Det til trods for at stadig flere kriminologer er tilbøjelige til at vurdere genetiske faktorer som bidragydere til kriminel adfærd.

De magtfulde fonde indtager stort set alle en position, som er imod indvandringsbegrænsning, imod forsøgene på grænsekontrol og imod sanktioner over for firmaer, der beskæftiger illegal arbejdskraft.

De intellektuelle klasser har opgivet den søgen efter sandhed, som tidligere karakteriserede dem, til fordel for at bruge forskning til at fremme politiske og ideologiske mål.

Les kronikken i sin helhet hos Kristeligt Dagblad (krever abonnement). Se ellers Lone Nørgaards hjemmeside.

Overvåkning og intimidering

Åpent brev til justisminister Anders Anundsen

07.05.2014. Irregulær opptreden fra overvåkingspolitiet er noe vi er opplært til å være på vakt mot. Men er det slik at de samme politiske hensyn ikke gjelder høyresiden, fordi denne er politisk suspekt i utgangspunktet? Dette er en problemstilling du som medlem av Fremskrittspartiet burde være kjent med, skriver Document.no-redaktør Hans Rustad i et Åpent brev til justisminister Anders Anundsen. Det avsluttes slik:

Anundsen, du er selv en del av denne høyresiden som mistenkeliggjøres. Det må du vite. Du er politisk ansvarlig for en tjeneste som følger et program hvor også du er potensielt suspekt.

Hvis du mener jeg overdriver kan du bare lytte på noen morgensendinger i NRK. Da Solveig Horne lanserte dugnaden for å få plassert de 5.500 som sitter på mottak, kommenterte Audun Lysbakken at det var ironisk at oppfordringen kom fra en statsråd hvis parti var det som gjødslet holdningene som gjorde utplassering vanskelig!

Det er et refreng som aldri blir utslitt: Det er høyresidens skyld. Den har brakt den politiske synd inn i en verden som ellers hadde kunnet bli et paradis.

Du sitter som justisminister, men neste gang det skjer en terrorhandling som kan knyttes til høyresiden, vil hele apparatet bli dratt i gang igjen. Da vil din politiske tilhørighet trumfe din politiske posisjon og eneste måten du kan komme unna på er ved å vise at du kan være hard mot “dine egne”.

Det er mulig din taushet skyldes et håp om å unngå å tråkke på ømme tær. Men å være justisminister på andres premisser forekommer meg å være en håpløs posisjon.

Det virker som om du ønsker å fremstå som profesjonell, men er det profesjonelt å bruke PST mot legitim politisk kritikk?

For det er det avgjørende spørsmål her: Finnes det noen som helst legitim grunn til at PST går rundt og intimiderer folk som skriver om farene ved det multikulturelle samfunn? Hvordan er det mulig at to forøvrig sympatiske PST-menn kan få seg til å spørre en voksen skribent om han er klar over at hans skriverier kan inspirere en ny Breivik?

Hva slags samfunn er vi da på vei inn i?

Mediene kommer ikke til å ta opp denne historien, Eldbjørg Løwer og EOS-utvalget ei heller, men det er noe som heter historien og ettermælet, og enda viktigere - fremtiden. Er du som Fremskrittsparti-statsråd bekvem med at slik intimidering foregår på din vakt?

Du kan ikke si du ikke visste.

I en slik kontekst blir det som tilsynelatende var en personlig glipp til noe mer alvorlig: Under en fuktig sommerfest sier en sivilt PST-ansatt plutelig til en medgjest: - Jeg vet noe om deg.

Det var en referanse til at vedkommende var avhørt som vitne i etterforskningen av 22/7-saken. Den PST-ansatte hadde sjekket arkivet før han gikk på fest.

Det sier noe om en kultur innad og en holdning der folk på høyresiden ikke omfattes av respekt og personvern.

Denne manglende respekt gir seg utslag i oppførsel som resulterer i intimidering.

Hos venstresiden er denne manglende respekt inngrodd. Men når landets overvåkingspoliti begynner å opptre på samme måte, må noen si fra.

Document er tilhenger av et sterkt overvåkingspoliti. Men vi er ikke tilhenger av et politisert overvåkingspoliti. Det må vi protestere mot, også av hensyn til de anstendige tjenestemenn vi er overbevist finnes i PST.

De tilfellene vi skisserer i siste nummer av tidsskriftet Document er et klart brudd på mandatet til PST.

Under den kalde krigen var det slik at POT tillot seg ting. Overvåkingen av venstresiden gikk langt ut over fullmaktene. Derfor ble protest mot overvåking og fullmaktslover en viktig del av det nye venstre som vokste frem rundt Orientering.

Nå er det høyresiden som mistenkeliggjøres. Men den har ingen til å forsvare seg. Hvilken avis har skrevet kommentarer som advarer mot å diskreditere legitim samfunnskritikk?

I stedet har redaksjoner, forfattere som Øyvind Strømmen, “forskere” som Lars Gule, samfunnsaktører som Rune Berglund Steen aktivt bidratt til å mane frem en fiende uten ansikt. Alle enkeltpersoner som våger å nærme seg det nye Norge på en kritisk måte får raskt kastet 22/7-assosiasjonen over seg, jfr. Berglund Steens “behandling” av historikeren Finn Olstad.

Deres politiske heksejakt får et helt annet alvor over seg hvis det viser seg at landets overvåkingspoliti følger samme modell: fienden står alltid til høyre.

Slikt kan vi ganske enkelt ikke finne oss i.

Da du fikk det private brevet i januar hadde du bemerket at du husket undertegnede fra en NRK- Debatt vi begge deltok i om overvåkingen amerikanerne drev fra ambassaden på Drammensveien. Du sluttet deg til fordømmelsen av USA. Den var unison fra FrP til SV.

Nå er det ditt eget PST som driver ikke bare overvåking, men intimidering.

Hva har du å si til det? Hva vil du si til dine partimedlemmer, til de som tror at Fremskrittspartiet er på frie borgeres side? Er det slik vi vil ha det?

 

Dette brevet vil også bli sendt justisminister Anderes Anundsen som post til departementet.

Les brevet i sin helhet på Document.no.

Innbilske demokratier

Vestlige land tror alle vil bli som dem

06.05.2014. Vestens store fantasi er at samfunnsmodellen vår er naturlig og attraktiv, og at alle andre enten er som oss, er i ferd med å bli det, skulle ønske at de var det, eller kan forstås i lys av oss. Det er Bjørn Stærk som skriver dette i sin Aftenposten-kronikk Innerst inne er alle nordmenn. Han avslutter slik:

Valgfetisjister
Vesten er valgfetisjister. Vi tror det er valg som skaper demokratier. Men demokrati er moderasjon, uavhengige institusjoner, mangfold, tillit, sivilsamfunn, toleranse, maktbalanse, åpenhet, rettigheter og desentralisering. Og flerpartivalg. Men valg er det letteste av disse tingene å innføre. De andre krever tradisjoner med dype røtter, og årevis med indoktrinering.

«Indoktrinering» er et stygt ord, men det er sant. Alle årene du har gått på skolen. Alle verdiene du har fått fra dine foreldre. Derfor får vi ikke væpnet opprør eller militærkupp når et forhatt parti kommer i regjering. Det er ikke en naturlig oppførsel. Den er tillært.

Å si at det er «vanskelig» å gro disse røttene i et samfunn som mangler dem, er en underdrivelse, fordi det antyder at vi i det minste forstår hvordan det kan gjøres. Vi har ingen anelse.

Den mest «naturlige» samfunnsmodellen er kanskje den autoritære nasjonalismen, med en korrupt maktmaskin som smøres av privilegier. Litt som Russland. Totalitære ideologier er attraktive, (bort med all ondskapen!), men ustabile, fordi de krever at mennesker slutter å være mennesker. Kommunismen og islamismen er fantasier. Putin er ekte vare: Makt, frykt og grådighet.

Demokrati krever mer, og krever innsats for å holde i live. Vestlige nasjonsbyggere, utviklingsøkonomer og andre sekulære misjonærer behandler resten av verden som blanke ark vi kan kopiere samfunnsmodellen vår over på. Dermed viser vi at vi forstår de andre like dårlig som vi forstår oss selv.

Nyttige idioter
Fantasien om at alt handler om Vesten er så sterk at selv kritikere av vestlig sjåvinisme tvinger resten av verden inn i sin egen vestlige referanseramme.

De blir en slags antiimperialistiske kulturimperialister, som eksporterer selvransakelse til en kontekst hvor den får en annen betydning. Den samme harde kritikken av amerikansk utenrikspolitikk kan være nyttig for et hjemlig publikum, men mate selvgodhet hos et norsk publikum og være nyttig idioti i et russisk TV-program.

Norsk og dansk offentlighet gjorde seg til nyttige idioter under karikaturkrisen i 2006. Ahmed Akkar forteller i dag om hvordan han og andre danske islamister pisket opp stemningen i Midtøsten og ba om hjelp fra Hizbollah og Hamas.

Alt handler om oss. Alle er som oss, eller ønsker å bli som oss, eller kan forstås i lys av oss

I Skandinavia trodde mange det var vårt eget islamhat som var problemet. Jonas Gahr Støre la skylden for opptøyene på «ekstremister på begge sider» - islamisten Yusuf al-Qaradawi mot avisredaktøren Vebjørn Selbekk. Dermed lot han seg bruke i en konflikt han ikke forsto noe av, hvor islamister utnytter vestlig «blasfemi» for å befeste sin egen makt.

Denne konflikten går først og fremst ut over andre muslimer, og kristne og andre religiøse minoriteter i muslimske land. Under karikaturkrisen valgte mange nordmenn feil side i denne konflikten, fordi vi ikke så lenger enn vår hjemlige islamdebatt.

Alt handler om oss. Alle er som oss, eller ønsker å bli som oss, eller kan forstås i lys av oss. Når noe skjer er det takket være oss, eller det er vår skyld. Vi er midtpunktet. Vi er kraften som tiltrekker og frastøter. Alt er oss.

Realitetsjustering
Vesten trenger en realitetsjustering for å legge fantasiene fra 1900-tallet bak seg.

Alt handler ikke lenger om oss. Demokrati, sekularisme og ytringsfrihet er ikke vestlige verdier, de er universelle verdier Vesten har vært pionerer i å utforske.

De som kjemper for disse verdiene i andre land trenger vestlige allierte, men de må få slippe å bli blandet inn i våre identitetsmarkeringer, selvransakelser og messiaskomplekser. Vi er ikke alltid en part i deres konflikter.

Vi må legge bort overmotet. Liberale og demokratiske verdier er ikke attraktive, de er ikke naturlige, og de har ikke den makten bak seg som de en gang hadde. Mange vil ha det de fører til – fred, trygghet og velstand. Få vil ha verdiene som skaper dem. Litt på samme måte som nordmenn vil ha Hollywood-filmer og HBO-serier, men ikke samfunnsmodellen som skaper dem.

Man skal helst være optimist. Men optimisme er en del av fantasien.

Les kronikken i sin helhet (med diverse lenker som er utelatt her) hos Aftenposten.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke.

Edith Stein, sitert av Ragnhild Helena Aadland Høen, i antologien Troverdig tro, side 310

Dagens nordmenn trenger en kristendom som tar menneskets ånd og sjel på alvor. De trenger å møte Den Hellige Ånd: Åndsfylte kristne, en sterk åndelighet og en virkelig åndskraft, ikke en sekularisert, dvask, utvannet, politisk korrekt kristendom. Bare når vi taler sant om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri og skjønner at det faktisk er et evangelium vi kommer med, et godt budskap.

Ragnhild Helena Aadland Høen, Å leve med Kristus som Herre i en etterkristen tid, i antologien Troverdig tro, side 295

Skirbekk spør om innvandringen er «en ønskelig utvikling, i et demografisk, kulturelt eller økologisk perspektiv»? [...] La meg derfor heller stille et mer vesentlig spørsmål: Er det en ønskelig utvikling for menneskeheten at en liten minoritet forskanser seg i sitt verdenshjørne, fortærer hele verdens ressurser tilranet i et grunnleggende urettferdig økonomisk system, og har et forbruk som truer med å gjøre planeten ulevelig for kommende generasjoner?

Remi Nilsen, redaktør for Le Monde Diplomatique Norge, Replikk til Sigurd Skirbekk, Klassekampen, 28.05.2014 (side 22)

Vesten har fornektet sine kristne røtter [...] Det gjøres forsøk på å likestille familier med mange barn og partnerskap mellom samme kjønn, tro på Gud og tro på satan. Eksessene innen den politiske korrekthet fører til at man i fullt alvor taler om å registrere partier som har som mål å propagandere for pedofili.

Vladimir Putin, sitert av Peter Normann Waage, Kultur som maktbase, VG, 09.05.2014 (kronikk)

Ved å støtte statskuppet mot Viktor Janukovitsj har USA og EU frembrakt et fascistisk monster. Dette monsteret nekter vestlige ledere å se. [...] Dette er så hyklerisk og kvalmende at jeg mangler ord for å uttrykke det. Mitt håp er at Russland vil intervenere militært og dermed redde menneskene i Øst-Ukraina. Ingen andre ser ut til å bry seg om dem.

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie, Hvem skal beskytte Ukrainas russere (leserinnlegg), Klassekampen, 06.05.2014

Vi debatterer daglig innvandring, integrasjon og rasisme. Det er ingen tendens til sensur. Men vi må ha et minimumskrav til standarden.

Henrik Arnstad, intervjuet av Vårt Land om situasjonen i Sverige; 'Dette er rasisme', 05.05.2014 (side 12 - 13)

Bare Russland representerer de sanne kristelige verdier. Alle vestlige nasjoner fører verden mot avgrunnen.

Patriark Kyril i Moskva, sitert av utenrikskommentator Bjarte Botnen i Putins farlige verden, Vårt Land, 02.05.2014 (side 15)

Men vi ser også en tendens til å la moralske og ideologiske argumenter overkjøre fakta og vitenskap. Dette vises i hvor lett man avviser fakta man ikke liker, og den moraliserende måten man argumenterer på.

Bjørn Vassnes, Den moralistiske feilslutningen (kommentarartikkel), Klassekampen, 24.04.2014 (side 11)

Kommunismens mest diabolske aspekt var at den forlangte medvirkning av alle borgere i myndigheters løgn og forræderi.

Nina Witoszek, intervjuet av Klassekampen, 16.04.2014 (side 48)

Følelsen av at vi er trygge og at ting i grunnen ikke kan forandre seg, er en illusjon. Ting kan forandre seg svært raskt.

Jo Nesbø, til The Guardian, sitert i Vårt Land, 12.04.2014 (side 3)

Frankrike står midt i en eksistensiell og identitetsmessig krise. Framtiden for fransk kultur og sivilisasjon ser mørk ut. Krisa springer ut av problemene knyttet til sameksistens mellom folkegrupper: de nye og de opprinnelige. [...] Den multikulturalistiske antirasismen har utviklet seg til vår tids «religion» og virker mot sin hensikt.

Alain Finkielkraut, Visjonær eller reaksjonær, intervju i Klassekampen, 08.04.2014 (side 28 - 29, oversatt fra Information)

For å være en motkraft burde Norge gå foran som et godt eksempel og bidra til å ta definisjonsmakten i verdispørsmålene. Menneskerettigheter, likestilling og retten til å bestemme over egen kropp er universelle verdier, som ikke kan vike for patriarkalske religiøse fortolkninger, politisk konservatisme og «family values». [...] Mens EU ofte er kneblet i debattene om seksuelle og reproduktive rettigheter i FN, grunnet konservative krefter internt i land som Malta, Polen, Irland og Spania, snakker Norge med en egen stemme. Norge må bruke denne stemmen til å snakke klart og tydelig om at kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og likestilling må stå øverst på agendaen, og prioriteres foran «familieverdier» og religiøse hensyn.

Malin Lenita Vik, Utenfor andedammen - Norge føyer seg inn i en global trend av kvinnefiendtlig politikk, Klassekampen, 24.03.2014 (side 3)

Muzhda husker vagt som lite barn krig og konflikt i Afghanistan. [...] Noen episoder har spikret seg fast. Som da Taliban kappet hånden av en jente som hadde pyntet seg med neglelakk, og hengte den avhogde hånden opp i et tre til skrekk og advarsel.

Vier livet til afghansk kvinnekamp, Muzhda Rezaee, omtalt og intervjuet i Vårt Land, 19.03.2014 (side 12 - 13)

Disse henvisninger til thomismen og marxismen innebærer en uheldig form for argumentasjon: det vi litt teknisk kan kalle genetiske argumenter. Det betyr å mene at et arguments opphav (her: nythomismen og marxismen) svekker dets gyldighet.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.