HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Nedenom og hjem

Den arabiske sivilisasjon kan ta oss med i dragsuget

30.09.2014. Den eskalerende borgerkrig i Mellemøsten tager livet af den arabiske civilisation – eller resterne af den – og rammer Vesten som en naturkatastrofe. Det er Mikael Jalving som skriver dette i sin JP-artikkel Efter os, syndfloden! (lenker i original):

Det er blevet efterår, ikke bare herhjemme. Som de fleste nok har bemærket, er det herostratisk omtalte arabiske forår, som fik mainstreammedier og idealistiske politikere til at glimte af håb og humanisme, afløst af blod i sandet og mørke midt på dagen. Analytikere har allerede beskrevet det, og det skal siges igen: Den arabiske civilisation er brudt sammen, det er game-over.

Du ser det på din tv-skærm eller tablet hver aften, det er, hvad sociale medier cirkulerer i en sløjfe af dæmoni: koreograferede henrettelser, flagrende sorte flag med arabiske skrifttegn, mænd formummet bag skæg, Kalashnikovs og drømme om verdensherredømme; flere mænd, kvinder og børn, der slagtes af mænd, kvinder og børn, sekteriske grupperinger, sunni, shia, salafister, Islamisk Stat, kurdere, syrere, palæstinensere, egyptiske terrorister, retslærde med Koranen hævet til angreb, etniske konflikter, politiske konflikter, religiøse konflikter, svindel, mafia, klaner, dynastier, jihadister – og intet, stort set intet, der fungerer i den arabiske hverdag.

Den gængse vesterlandske romantisering af Orienten, vores Hemingway- og T.E. Lawrence-komplekser, forvitrer dag for dag. Mellemøsten og Nordafrika afskaffer sig selv i kulturel forstand og overgår til at være et uregerligt og konfliktplaget territorium, jord, olie, vold, mord, bestikkelse, menneskelig elendighed og offermyte.

Du forstår det måske kun kvart fra de makabert-farverige klip fra den flimrende virkelighed, men lad mig hjælpe dig med at forstå lidt mere.

Den arabiske verden er med den arabisk-amerikanske journalist Hisham Melhems ord langt mere voldelig, ustabil, fragmenteret og styret af ekstremister end på noget andet tidspunkt siden opløsningen af Det Osmanniske Imperium for hundrede år siden. Udviklingen går fra det skæbnesvangre mod det stedse værre.

Det kollektive selvmord i den arabiske verden er vor tids største megatrend. [...]

[...]

Udfordringen handler ikke alene om penge, som er akut nok i sig selv. Den handler også om, at det på en eller anden morbid, flagellantisk måde er blevet Vestens opgave at gøre alle glade og mætte.

Det er ikke bare naivt, alting taget i betragtning, det er også indbildsk.

Det er naivt, fordi det fordrer, at de aldrende europæere, hvoraf en høj procentdel, unge som gamle, i forvejen lever af offentlige ydelser i de skrantende velfærdsstater fra Sevilla til Stockholm, kan brødføde, huse og integrere millioner og atter millioner af asylanter fra den vide verden, in casu den arabiske verden, der brænder op i fundamentalisme og frygt. Men det er også indbildsk. For hvem siger, at det egentlig er Vestens problem, hvad araberne gør ved deres egne lande?

De har prøvet nærmest hvad som helst i løbet af det 20. århundrede, men intet virker: Nationalisme, socialisme, korporatisme, diktatur, militærstyre, frie valg, Twitter-demokrati, die ganze Schweinerei. Uden held. Dertil er den politiske kultur i området for sekterisk og hysterisk.

Når de vestlige journalister er fløjet hjem igen, fortsætter de islamiske eliter og våbenbrødre med at lægge alting i ruiner, bortset fra moskéer, koranskoler, barakker, bordeller og bedetæpper. Hvorfor? Jo, fordi de tager Koranen alvorligt og følger den praktiske sharia i stedet for at glemme alt om den hellige bog og skabe en social orden og sikkerhed på et ikke-islamisk grundlag.

Hvem skal redde araberne fra sig selv?

Hvorfor peger flaskehalsen på os? Hvorfor er det ikke kinesernes opgave, de er trods alt de kommende, globale magthavere? Hvorfor kigger ingen på Latinamerikas ansvar, de vil for helvede også gerne handle med araberne? Hvorfor kan Putin køre friløb? Og mere graverende: Hvorfor er det ikke araberne, der løser arabernes selvskabte problemer?

Du ved godt hvorfor. Det er kun i Vesten, at vi har fået den tro, at vi og ingen andre kan løse alverdens problemer lige fra nødhjælp til geopolitik. Det er os, dvs. vores nedarvede humanisme, der i generationer har ledt Vesten på vildspor og skabt en grænseløs, universel samvittighed hinsides alle sociale konsekvenser i hjemlandene og gjort menneskerettighedskonventioner til guddommelige anvisninger.

Dér ligger hunden begravet, og det er på tide at sige det ligeud, som det er: Det er os selv, ikke araberne, der har gjort den kroniske arabiske borgerkrig til USA’s, Storbritanniens, Australiens, Canadas, Hollands, Sveriges og Danmarks evige problem. Vi vil og skal hjælpe, koste hvad det koste vil, herunder vores egen deroute.

Deroute er egentlig for venligt et udtryk. Det er ikke alene den arabiske civilisation, der forsvinder for øjnene af os, men tillige vores egen kultur, der synker sammen i bestræbelsen på at spille Jesus, imens vi tillader, at arabere, der tydeligvis ikke vil Danmark eller det land, der har givet dem eller deres forældre en ny chance, huserer som grever og baroner på gader og stræder og opfører sig, som var de herrer i vores hus.

Mærk dig disse dage, det er dage, der forandrer verden, herunder din egen. Tiderne skifter, jeg siger det bare.

Les artikkelen i sin helhet hos Jyllands-Posten. Hat tip Document.no.

HonestThinking kommenterer: Er det ikke egentlig ganske innlysende at Vestens sammenbrudd er et av ISILs fremste mål? Mitt stalltips er følgende: ISILs nærmest ufattelige brutalitet har ikke bare til hensikt å skremme folk i den neste arabiske byen som står for tur til å innlemmes i deres idealstat; denne brutaliteten er ment å skulle forårsake store flyktingestrømmer.

De muslimene som velger å sette kursen mot Europa, er kanskje ikke wahhabistiske/fundamentalistiske/fanatiske nok til å få bli en integrert del av den voksende ISIL-familien, men mange av dem er plenty wahhabistiske/fundamentalistiske/fanatiske til å skape alvorlige problemer for mottagerlandene i Vesten, hvilket er nøyaktig hva al-Baghdadi et al ønsker. Det er Vesten som er den store fienden, ikke muslimer i Midtøsten som dyrker Gud slik de er blitt opplært til.

Muslimske lærde hardt ut mot ISIL

Åpent brev til ISIL-leder al-Baghdadi

29.09.2014. Over 100 av verdens fremste muslimske skriftlærde har gått sammen og skrevet et åpent brev til lederen for terrororganisasjonen Den islamske stat (ISIL).

- Dere har feiltolket islam til en religon av grusomhet, brutalitet, tortur og mord. Dette er en stor feil og en fornærmelse mot islam, muslimer og hele verden.

Slik konkluderer de med at den såkalte staten er ugyldig og at organisasjonen har fjernet seg fra islam og muslimer. Gjennom 24 punkter plukker de fra hverandre organisasjonens argumenter, fra et teologisk ståsted.

Brevet på seksten sider er blitt publisert i engelsk og arabisk på nettsiden lettertobaghdadi.com, og er stilet direkte til ISIL-leder «Dr. Ibrahim Awwad al-Badri, alias Abu Bakr al-Baghdadi» og hans krigere og følgere.

Det er VG Nett som melder dette. Avisen har oversatt sammendraget av de lærdes brev til ISIL-lederen:

1. Det er strenge subjektive og objektive forhåndskrav til å utstede fatwa (Juridisk erklæring, journ.anm.), og en kan ikke plukke ut koranvers etter sitt eget forgodtbefinnende (...).
2. Det er forbudt å utstede juridiske erklæringer uten å mestre det arabiske språket.
3. Det er forbudt i islam å overforenkle sharia (islamsk rettsvitenskap journ.anm.) og ignorere islamsk vitenskap.
4. Det er tillatt for lærde innen islam å være uenige, foruten det grunnleggende i islam som alle muslimer kjenner til.
5. Det er forbudt i islam å ignorere realitetene i moderne tider når juridiske avgjørelser skal tas.
6. Det er forbudt i islam å drepe uskyldige.
7. Det er forbudt i islam å drepe sendebud, ambassadører og diplomater - dermed er det forbudt å drepe journalister og hjelpearbeidere.
8. Jihad i islam er forsvarskrig. Den er ikke tillatt, uten riktig grunnlag og uten regler for korrekt atferd.
9. Det er forbudt i islam å erklære folk for ikke-muslimer, såfremt han (eller hun) åpent erklærer vantro.
10. Det er forbudt i islam å skade eller mishandle - i alle former, kristne eller et hvilke som helst «folk av boken».
11. Det er påbudt å betrakte Yazidi som folk av boken.
12. Reinnføring av slaveri er forbudt i islam. Det ble opphevet med universell konsensus.
13. Det er forbudt i islam å tvinge folk til å konvertere.
14. Det er forbudt i islam å fornekte kvinner deres rettigheter.
15. Det er forbudt i islam å fornekte barn deres rettigheter.
16. Det er forbudt i islam å praktisere rettslig straff (hudud) uten å følge korrekt prosedyre som forsikrer rettferdighet og barmhjertighet.
17. Det er forbudt i islam å torturere mennesker.
18. Det er forbudt å islam å skjende lik.
19. Det er forbudt å islam å tilskrive onde handlinger til Gud.
20. Det er forbudt i islam å ødelegge gravene og helligdommene til profeten og hans følgesvenner.
21. Bevæpnet opprør er forbudt i islam uansett grunn, foruten klar vantro fra lederen og for ikke å tillate folk å be.
22. Det er forbudt i islam å erklære kalifat uten konsensus fra alle muslimer.
23. Lojalitet til ens nasjon er tillatt i islam.
24. Etter profeten (Fred være med ham) sin død, krever ikke islam at noen skal emigrere noen sted.

Les mer på VG Nett.

Selvtuktens grenser

Grete Brochmann drøfter det svenske valgresultatet

29.09.2014 (oppdatert 03.10.2014). Det svenske valget viste nødvendigheten av et oppgjør med Elite-Sveriges håndtering av innvandringsspørsmål. Selvgod moralisme holder ikke lenger. Det er professor Grete Brochmann som skriver dette i en artikkel i Morgenbladet:

Valgresultatet i Sverige har skapt en brottsjø av skadefryd i den norske mer liberale offentligheten: Nå får Sverige syv kalde vintre rett i fleisen etter å ha holdt befolkningen i et politisk korrekt jerngrep siden 1970-tallet. For noen av oss som i mange år har fulgt svensk debatt og forskning om innvandring og minoritetspolitikk på nært hold, står vi overfor en forventet utvikling, men også mange åpne spørsmål.

Klassekampen trykket torsdag 18. september en oppsiktsvekkende artikkel, skrevet av forfatter og skribent i Aftonbladet, Åsa Linderborg.

[...]

Men Linderborgs andre ærend er trolig viktigere – nødvendigheten av et oppgjør med Elite-Sveriges håndtering av innvandringsspørsmål mer allment: «Det finnes ingen analytiske kategorier, bare selvgod moralisme og krenkende beskyldninger. Vi er de opplyste, gode, smarte. Dere er de andre. Dere er idiotene.»

Knapt noen utenforstående observatør hadde kunnet stille dette skarpere. Svensk minoritetspolitikk siden 1990-tallet har kretset rundt begrepsparet «vi och dom». Den største synd har vært å påkalle kategorier som har kunnet skape skiller mellom majoritet og minoriteter. Følgelig har man i Sverige gått bort fra den tidligere multikulturelle politikken, der innvandrere fikk anerkjennelse i kraft av å tilhøre en gruppe. I tråd med den nye forståelsen skulle alle bli vurdert som individer, og mångfald ble det autoriserte begrepet. Pressens og politikernes håndtering av Sverigedemokraterna har i stedet innført et nytt «vi och dom»-skille: et skisma mellom den rettenkende offentlighet og de intolerante andre. Dette skismaet har spist seg inn også i sfærer der en mer analytisk grunnholdning burde råde – i pressen og i forskningen. Interessant nok viser det sterkt anti-nasjonalistiske Sverige en nasjonal arroganse overfor alle andre måter å håndtere innvandring på.

Hvordan har det kunnet bli slik? Jeg tror ikke vi finner entydige svar på dette spørsmålet. Det er grunn til å undre seg over Sverige. Mens resten av Europas politiske ledere leter etter nye metoder for å stramme inn, både innvandringspolitikken og rettighetstildelingen, flagger Sveriges politiske ledere generøsitet og toleranse internasjonalt. Selv om også Sverige har strammet inn på deler av innvandringspolitikken de senere årene (noe som ofte oversees i den norske debatten), er det ikke tvil om at landet befinner seg i den liberale ytterkanten av skalaen i Europa. Vi som forsker på svensk innvandringspolitikk, leter tilbake i historien for å finne svar. En del kan forklares ved menneskerettighets-gjennombruddet etter annen verdenskrig, der Sverige spilte en ledende rolle; landets tidlige eksponering for omfattende innvandring; og sammensetningen av innvandrerbefolkningen i tiårene etter krigen. Men det man like fullt kan undres over, er at de ikke i sterkere grad har justert kursen, slik andre likesinnede land har gjort. Sverige har standhaftig stått på sin ideologi om nykommeres valgfrihet når det gjelder kulturell tilpasning og flyktningers bosetting, om verdensborger-identitet og militant anti-rasisme, og eliten har åpenbart ikke anerkjent at andre holdninger har ulmet under overflaten.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet (krever abonnement).

Tilføyelse 03.10.2014: Brochmann får motbør i Morgenbladet:

• Betydningene av ordet «vi». «Vi» er et av språkets mest fleksible ord og ett av de mest interessante for samfunnsforskere. Det skifter jo mening mange ganger bare på en dag. I sin kronikk «Selvtuktens grenser» i Morgenbladet 26. september, om den svenske innvandringspolitikken, synes imidlertid Grete Brochmann å forutsette en betydning av ordet som er mer stabil enn verden i det tidlige 21. århundret skulle tilsi, med sine porøse grenser, murer mot fremmede og kulturelle hybridisering. Hun betrakter dessuten den liberale svenske innvandringspolitikken som noe gåtefull, og gjør narr av det «sterkt anti-nasjonalistiske Sverige», som brått blir nasjonalistisk i møte med mer restriktive holdninger til fremmede folk. Brochmann skriver at Sveriges politiske ledere har «instruert befolkningen i toleranse», men at landets «elite» nå får en smekk over fingrene takket være «holdninger som ulmer under overflaten». Jeg vet ikke hvorfor Brochmann sier dette. Hun pleier å være flinkere med tall enn jeg, så hun vet meget godt at det i så fall er temmelig nøyaktig 87 prosent av velgerne som for tiden markerer tilhørighet til eliten. Men de er vel hjernevasket eller skremt til taushet av sine autoritære ledere og ensrettende medier, får man anta. Det er riktig at dramatisk økt innvandring vil skape problemer med å finansiere velferdsstaten slik den er kjent fra Skandinavia. Spørsmålet er om den kan og bør videreføres i sin nåværende form, dersom det vil innebære fortsatt økte ulikheter i verden. En restriktiv innvandringspolitikk kan i denne sammenheng, forutsatt en videre avgrensning av ordet «vi» enn den nasjonalstatlige, omtales som å trekke opp stigen etter seg. Men man kan selvfølgelig også si «ansvarlig, bærekraftig innvandringspolitikk» om samme praksis.. Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog.
• Problemet med Sverige er Norge. Grete Brochmann skriver 25.9 om behovet for et oppgjør med Sveriges «selvgode moralisme» i innvandringsdebatten. Er norsk selvtilfredshet et godt utgangspunkt for å analysere utviklingen i Sverige? Det har blitt en etablert øvelse å peke nese av Sverige. Svenskene har pådratt seg et problem med høyreekstremisme, og har bare seg selv å skylde. Her til lands har vi klart oss så mye bedre. Her er vi negativt faktaorienterte om våre innvandrere, og vi har håndtert vår egen, riktignok mildere høyrepopulisme ved å slippe den inn i regjeringen. Faktisk har vi valgt et høyrepopulistisk parti til å ha oppsyn med asylsøkeres rettssikkerhet og til å lede arbeidet mot etnisk diskriminering. For all del, Fremskrittspartiet er langt fra hva de lovet å være de førti årene før regjeringsmakten, men ingen kan påstå at norske velgere har stemt barmhjertig humanisme inn i regjeringen. Vi har stemt inn avslag til alvorlig syke mennesker som flykter fra det syriske infernoet. Mens landene omkring Syria overstrømmes av millioner av flyktninger, har vi regnet på mulige økonomiske konsekvenser av innvandringen til Norge nær hundre år fram i tid. Slikt har gjort oss bekymret. Den norske samfunnsdebatten har i det hele tatt blitt sterkt etnifisert. Vi nærmest velter oss i statistikk over ulike samfunnsforhold ut fra innbyggernes opprinnelse, om det så er skoleresultater, kriminalitet, arbeidsledighet eller samfunnsøkonomiske utsikter. Mange er kjent med utregningene som tilsier et langsiktig underskudd per innvandrer for den norske stat, men færre er kjent med de faglige innvendingene mot regnestykkene. Mange snakker om den mindre delen av voldtektsstatistikken som domineres av gjerningsmenn med minoritetsbakgrunn, men færre nevner det store flertallet av voldtekter hvor man finner de etniske nordmennene. Barn som er født i Norge plasseres stadig blant den problematiske minoritetsandelen i Oslo-skolene. Og muslimer er dag etter dag, år etter år den samfunnsgruppen vi liker best å se negative vinklinger på. Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter.

Krig mot ISIL

Hvor smart er det?

29.09.2014. Dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA), har skrevet artikkelen Krig uten ende, der hun drøfter problemene vestlige land står overfor når de nå planlegger å gå til krig mot ISIL. Her er noen utdrag:

La det være sagt med det samme: Vestens mangeårige kriger i Afghanistan og Irak er i forhold til sine forhåpninger og målsettinger for lengst avslørt som mislykkede, i likhet med krigen mot Gaddafi i Libya.  Bare for Storbritannias vedkommende har deltakelsen så langt kostet mer enn 300 milliarder kroner og mer enn 500 soldaters liv.  For USA og resten av alliansen er de samlede tallene det mangedobbelte.  Og nå er alt sammen tilbake der det startet.  Forskjellen er bare at nå har de islamistiske motstanderne vokst i styrke og har som en direkte følge av Vestens uforstandige politikk og mislykkede krigføring erobret store deler av Midtøsten og Sentral-Asia som baseområde og utgangspunkt for verdensomspennende terror.

Et annet forhold som ikke erkjennes fra vår side er at ingenting kunne være mer velkomment for jihadistene til ISIL enn at deres områder blir angrepet og invadert av USA og Vesten.  Her oppfører de seg nøyaktig som sine kolleger i Hamas som med sin rakettskyting år om annet tvinger Israel til å aksjonere i selvforsvar.  Disse operasjonene fra israelsk side bidrar til midlertidig å stanse skytingen mot Israel, men også til å styrke Hamas internt i Gaza, og dermed fjerner de ikke roten til problemet.  Jihadistene til ISIL er vel etablert på Gazastripen hvor de samarbeider med Hamas om denne strategien som nå følges opp over større deler av Midtøsten.

Det er Vesten som har lagt grunnlaget for jihadistenes fremgang.  Det er Vesten og Vestens ”allierte ” i den arabiske verden som har forsynt dem med våpen og penger.  Den ”islamske statens” mange videofilmer på Internett er laget og plassert der for å skape nettopp de reaksjonene de har fått.  I tusentall rekrutteres nye jihadister fra arabiske og vestlige land.  En vedvarende gjentakelse av vestlig inngripen for å redde mislykkede stater og makthavere i Midtøsten fra jihadistenes terror sikrer at krigen fortsetter. Men våre ledere forstår ikke spillet.

Den uoverstigelige vanskeligheten består i å innrømme dette offisielt.  I stedet for å se realitetene i øynene velger Vestens ledere, inkludert vår egen regjering, å mobilisere til ny krigsinnsats for å redde Midtøstens diktatorer og islamister fra seg selv og hverandre.  Selv om Norges bidrag kan se symbolsk ut, er det mer enn tilstrekkelig til å sette landet på listen over dem som skal komme til å måtte ta langsiktige følger.  Og de kan vise seg å bli kostbare.

Det er ikke faren for terror i Norge som bør bekymre mest.  Den største bekymringen bør rettes mot det forhold at den vestlige koalisjonen ikke synes å ha en klar forestilling om hva de militære virkemidlene skal lede til og hvordan man skal kunne avgjøre hvorvidt innsatsen blir vellykket på lang sikt eller ikke.  Vi hører uttalelser om bevaring av staters integritet, men hva betyr dette egentlig i en del av verden hvor tilhørighet til familie, klan, stamme og religion er det som gir mennesker identitet.  De ”statene” det er snakk om, er for et århundre siden tegnet inn på kartet av vestlige kolonimakter uten hensyn til innbyggernes nasjonalitet, etniske og religiøse tilhørighet.  I land som Irak og Syria er det derfor få innbyggere som oppfatter hjemlandet som nasjonalstat i vestlig forstand.  Det er et stykke tilfeldig geografi kontrollert av en diktator med vestlige våpen, slik alle arabiske land er.

[...]

Et fritt og selvstendig Kurdistan i Nord-Irak vil kunne virke stabiliserende i den nåværende situasjonen i landet, men vil reise nye regionale problemer på lengre sikt.  USA synes å være klar over de dilemma som reiser seg, og søker å involvere Iran mer direkte i motstanden mot ISIL.  Faren ved denne politikken er at oppmerksomheten omkring Irans atomprogram svekkes og forhandlingene løper ut i sanden fordi Vesten nå anser ISIL for å være et mer akutt problem.

Til sist står vi derfor tilbake med en situasjon hvor vestlige ledere er fanget i et dilemma de selv har vært opphav til, og hvor de velger å satse på at de med enkle militære midler skal kunne befri Midtøsten for ISILs ekstremisme.  Vi vet ikke hvordan det nå tenkes i de militære stabskontorene, men ut fra de siste 10-15 års erfaring, er det liten grunn til optimisme.  Forestillingen om at man skal kunne bombe ISIL ut av Irak og Syria virker like håpløs som forsøket på å bombe Vietcong ut av Vietnam.  Selv med omfattende, sterke og disiplinerte styrker på bakken, vil en slik strategi bare fungere midlertidig, slik som i Afghanistan.  Norsk innsats for opplæring av irakiske soldater blir et symbolprosjekt som gir norske politikere noe å fortelle.

Baghdad-hæren har allerede vist seg ubrukelig til oppgaven med å forsvare landet mot ISIL, og årsakene til dette kan ikke fjernes med opplæring.  Erfaringen viser at når striden hardner til, tenderer sunnimuslimene til å desertere til sine trosfeller i ISIL, og sjiamuslimene stikker av.  Dette så vi grelle eksempler på under beleiringen av Mosul i sommer da 30.000 irakiske soldater flyktet i panikk fra 800 lett bevæpnede ISIL-opprørere, og overlot ISIL både soldater og store arsenaler med moderne amerikanske våpen.  Det dreide seg om irakiske soldater opplært av amerikanerne.  Ingen vestlige bombefly, militære rådgivere, norske kursledere og stabsoffiserer vil kunne forhindre at dette gjentar seg etter at de har reist hjem.

Det er to tiltak Vesten kan satse på for å bidra til å stabilisere regionen på kort sikt: Omfattende materiell støtte til de kurdiske styrkene i Nord-Irak vil for en tid kunne roe ned situasjonen der, selv om dette vil medføre et samarbeid med Iran som kurderne der allerede samarbeider med.  I de sunnimuslimske delene av Irak er det neppe annet å gjøre enn å gå inn igjen med tung militær innsats på bakken.  Dette vil midlertidig kunne redusere spenningen i Jordan og andre arabiske land i nabolaget, som nå er under press fordi en betydelig del av befolkningen vil være tilbøyelige til å støtte en offensiv fra ISIL.

Det er derfor, akkurat som det var i Vietnam, liten mulighet for at den kommende innsatsen blir begrenset og kortvarig.  All erfaring, som Vestens ledere nå burde ha, tilsier at vi enten blir stående der i all overskuelig fremtid med de kostnadene det medfører i penger og menneskeliv, eller velger en helt annen strategi og satser på å støtte progressive og levedyktige folkegrupper i deres historiske og tradisjonelle leveområder.  For øvrig bør vi trekke oss fullstendig ut av regionen.  Skal Midtøsten noen gang bli et forsvarlig leveområde for mennesker, må også denne del av verden få gjennomgå sin historiske utvikling, frigjort fra så vel vestlig som arabisk, persisk og tyrkisk imperialisme.

[...]

”Den islamske staten,” vil deres egen sikkerhet være direkte avhengig av at også de får løpende tilgang til israelsk etterretning fra området. 

Norske myndigheter som organiserer vår nasjonale beredskap mot den bestialske terroren som utøves i Irak og Syria, og som nå truer vestlige land, bør også være klar over at terror i form av knivdrap på tilfeldig utvalgte sivile familier er noe Israel har opplevd i årevis.  Hvorfor skulle det være mer forkastelig om det skjedde i Norge?

Norske politikere sier de vil kreve ”FN-mandat” for å støtte forsvarstiltak mot invasjonen fra ”Den islamske staten.”  Det trengs ikke FN-mandat for å utøve selvforsvar og heller ikke for å bistå et land med forsvarstiltak.  Og et FN-mandat vil under ingen omstendighet frita den norskstøttede koalisjonen fra å måtte bombe de mange levende skjoldene ISIL-terroristene omgir seg med.  På det området følger ISIL akkurat den samme praksis som Hamas og Boko Haram. 

Les artikkelen i sin helhet hos SMA.

PPU

På tide å tenke nytt?

26.09.2014. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har i flere år blitt sterkt kritisert for å mangle relevans til læreryrket. Nå varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han vil endre studiet. Disse formuleringene er hentet fra Klassekampen 25.09.2014, side 8. Avisens reportasje handler om at det er kommet såpass mye kritikk mot PPU-studiet at kunnskapsministeren mener tiden er inne til å se på muligheten for å gjøre endringer. Les min kommentar til saken på Verdidebatt.

Svenskene

Forstår ikke sin egen innvandring

25.09.2014. Det er helt forståelig at svenskene ikke forstår sin egen innvandring, for de mangler helt sentrale data. Vi bør hjelpe dem, skriver Elin Ørjasæter i en kronikk i Aftenposten:

Ikke mulig å sammenligne
Svenskene baserer sine data på flytting, ikke på opprinnelse. Deres data handler om «utenlandsfødte», slik at barn født i utlandet av svenske foreldre kommer med i innvandrerbefolkningen. Dermed får de et dårlig mål for innvandring med hele 11 prosentpoeng feilregistrering.

Dansker og nordmenn, derimot, har for lenge siden laget et sentralt register som kobler befolkningen til foreldres fødeland. «Vi oppfatter den norske og danske definisjonen som best egnet for sammenligninger av innvandrernes deltagelse i utdanning og arbeid», skriver Lars Østby og Silje Vatne Pettersen i artikkelen «Innvandrere i Norge, Sverige og Danmark» i Samfunnsspeilet.

De to forskerne i Statistisk sentralbyrå følger opp i punkt etter punkt: Sammenligning av innvandring i Norden er ikke mulig fordi svenske forskere enten ikke har eller ikke ønsker å gi ut presise data. «Svenske myndigheter og Statistiska centralbyrån publiserer nødig opplysninger om utenlandsfødtes arbeids- og utdanningsdeltagelse, fordelt på opprinnelsesland», heter det i artikkelen.

For å kunne sikre velferdsstaten videre, må vi kunne forutsi omtrent hvor store deler av befolkningen som vil være i arbeid til enhver tid

Tygg på den. Nettopp arbeids- og utdanningsdeltagelse er de mest sentrale data på hvordan det går med folk. Og like viktig: For å kunne sikre velferdsstaten videre, må vi kunne forutsi omtrent hvor store deler av befolkningen som vil være i arbeid til enhver tid.

Det kan ikke svenskene.

[...]

Ingen anledning til oro?
Mens de danske og norske forskere er bekymret for velferdsstatens finansiering i lys av innvandringen, slår svenskene fast i samme rapport, etter sitt eget mangelfulle bidrag:

«Ser vi på dessa resultat, finnes ingen anledning til oro för finansieringen av välfärdsstatens kostnader med nuvarande innvandring och integration.» Svenske forskere er ikke bare ubekymret, de er bombastisk ubekymret på sviktende tallgrunnlag.

I Norge punkterte Brochmann-rapporten ekstreme holdninger på begge sider av skalaen. Ingen kan lenger påstå at somaliere er godt integrert, men ingen kan heller påstå at ingen somaliere jobber. Tallene foreligger jo helt presist for hver enkelt etniske gruppe, slik de også gjør i Danmark.

Svenske forskere er ikke bare ubekymret, de er bombastisk ubekymret på sviktende tallgrunnlag

Demokrati hviler på forutsetningen om en opplyst allmennhet. Dersom opplysning mangler, vil de folkevalgte kunne bygge politikk på ideologi, ikke på realiteter. Alle politiske partier, unntatt Sverigedemokraterna, hevder at innvandringen er «lønnsom».

Det kan den umulig være, heller ikke i Sverige, men det er ideologisk riktig å hevde det.

Vi som naboer bør være urolige
Sverige har den høyeste innvandringen fra den tredje verden og den mest liberale innvandringspolitikken i Norden. En ansvarlig regjering ville selvfølgelig kombinert en slik politikk med å følge utviklingen så godt det er mulig. Men når Sverige kombinerer sin unike innvandringspolitikk med også å ha minst kunnskap om sine innvandrere, bør vi som naboer bli urolige.

Norge bør bygge opp en forskningsstiftelse for Sverige. Det bør ansettes folk fra etablerte norske og danske fagmiljøer. Som broderfolk bør vi finansiere driften.

Svenskene trenger nemlig hjelp. Langt fremskreden ideologisk blokkering gjør dem ute av stand til å hjelpe seg selv.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten, samt i svensk språkdrakt i Svenska Dagbladet (!).

Ørjasæter får motbør:

• Fler siffror om det vi vet förändrar inget. Enligt Elin Ørjasæter behöver svenska forskare hjälp från sina danska och norska kollegor, eftersom svenskarna inte förstår att invandringen är ett hot mot välfärden (Brännpunkt 23/9). Ørjasæter underkänner svensk forskning om invandrare och arbetsmarknad, eftersom den inte inkluderar inrikesfödda med invandrade föräldrar, inte är uppdelad efter ursprungsland och bygger på en undersökning (AKU) med stort bortfall. [...] Självklart ska vi försöka bli bättre på att integrera nya svenskar på arbetsmarknaden. Men Sverige hyllas internationellt för sin starka ekonomi, sin starka sociala sammanhållning och sin höga levnadsstandard. Den som i det läget hävdar att den svenska välfärdsstaten är hotad gör det nog inte baserat på fakta. Avslutningsvis så är skakiga ekonomiska beräkningar inte det viktigaste argumentet i migrationsdebatten. Nu är fler människor på flykt än sedan andra världskriget. Många klagar över att det kommer för många hit, samtidigt som Turkiet senaste helgen fick ta emot fler flyktingar än vad Sverige gör på flera år. Sverige bör fortsätta med en solidarisk flyktingpolitik, och det är inte främst forskning Norge behöver hjälpa till med. Andreas Bergström, vice vd, Fores.
• En Norgehistoria om svensk forskning. Elin Ørjasæter vill skapa en forskningsstiftelse med danska och norska forskare för att hjälpa till med svensk integrationsforskning. Självklart vore norska oljepengar till stor nytta och jag välkomnar danska och norska kollegor. Men att svenska forskare skulle ha så dåliga data att vi inte kan utföra relevant forskning, och därmed hamnar i låsta ideologiska positioner, stämmer inte. Det bärande argumentet i Ørjasæters resonemang är att Sverige saknar data för att följa invandrares integration. Det påstås att Sverige bara har uppgifter om flyttar och inte uppgifter om födelseland. Detta är felaktigt, och välkänt för såväl svenska och nordiska forskare som arbetar med integrationsfrågor, dock inte för Ørjasæter. Exempelvis har SCB data både om individers födelseland och koppling mellan föräldrar och barn. Svensk forskning har använt dessa data under mycket lång tid. [...] Det inlägg Elin Ørjasæter skrivit är illa underbyggd sensationalism. Innehållet är vilseledande och andas konspirationsteori. Martin Hällsten, docent i sociologi vid Stockholms universitet.

Multikulturalisme

Takk og farvel

23.09.2014 (oppdatert 29.09.2014). Ansvar og nestekjærlighet er ikke det samme som å lukke øynene for den enorme utfordring som en ukontrollert innvandring påfører Europa. Det er Jahn Otto Johansen som skriver dette i sin VD-artikkel Farvel til multikultur. Han avslutter slik:

Betyr dette at Europa blir mer og mer rasistisk? Både ja og nei. Politikerne og ikke minst journalistene må innse at den innvandringspolitikk vi har ført, har vært til skade for alle, for innvandrerne så vel som for storsamfunnet. De aller fleste samfunnsøkonomer innser i dag at ingen velferdsstat i lengden vil klare den belastning som arbeidsledige innvandrere med mange barn og syke slektninger påfører den.

I Oslo møtte vi en blid og hyggelig somalier som vi alltid har hilst på. «Hvordan går det», spurte min kone. «Mai gåre veldig bra», svarte han med et stort smil, «jai setter barn på kjerringa hvert år, og vi får alt på trygd. Det er mitt arbe.»

Denne hyggelige somalier kunne aldri tenke seg å slutte seg til ekstremister og slett ikke drepe noen nordmann.

Går du en tilfeldig dag på legevakta kan du nesten være sikker på at den er stinn full av innvandrere. Det er rasisme ikke å gi disse mennesker den nødvendige legehjelp, men samtidig må vi innse at mange norske kan føle seg trengt opp i et hjørne.

Når noen blir syk i f.eks. en somalisk eller pakistansk familie, dukker gjerne hele familien opp. Det er uttrykk for meget sterke familiebånd, ikke primitiv tilbakeliggenhet. Vi norske nordmenn kunne ha litt å lære av dem, også en respekt for eldre, noe som nesten ikke finnes i Norge lenger.

Og det må understrekes at de fleste pakistanere arbeider og betaler skatt som andre norske borgere. Og jentene tar høy utdannelse og nekter å la seg tvangsgifte, hvilket kan føre til såkalte «æresdrap». Hvorfor er ikke norske feminister og venstreradikale mer lojale overfor disse flotte jenter?

Den britiske forskeren Liz Fekete, som er direktør for Institute for Race Relations, har gjort en studie i mange europeiske land og er kommet til at det snart sprekker. Det er dette høyre-sentrumspartiene etter hennes undersøkelse har skjønt, og den samme vurdering sprer seg nå blant sosialdemokrater og i Tyskland til med blant de grønne. Fekete er ingen rasist, men påpeker fakta.

Disse kjensgjerninger har mange norske venstreradikale nektet å innse. Men ser man på virkeligheten, oppdager man at svært mange venstreradikale har høy utdannelse og høy inntekt og slett ikke vil bo i bydeler der flertallet er innvandrere. De plasserer sine barn i andre skoler.

De er «salongradikale»; deres radikalitet koster dem intet. Det vi trenger er en sunn realisme og en menneskekjærlighet der vi hjelper dem som virkelig trenger det.

Alternativet til en naiv multikulturalisme er ikke UIDs formalisme og ofte hjerteløshet, som når små barn som er blitt helt norske, kastes ut av landet. Men ansvar og nestekjærlighet er ikke det samme som å lukke øynene for den enorme utfordring som en ukontrollert innvandring påfører Europa.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt. Se også Johansens oppfølgende artikkel Nødvendig debatt om innvandring og multikultur.

Oppfordring til vold og terror

Hvor langt skal islamister og andre få lov å gå?

22.09.2014. Norske muslimer glorifiserer terror. Samtidig har vi en mer liberal lovgivning om trusler enn flere andre europeiske land. Det gir grunnlag for bekymring, skriver Lars Akerhaug (journalist i Minerva, forfatter av boka «Norsk jihad. Muslimske ekstremister blant oss») i en kronikk hos NRK Ytring.

HonestThinking kommenterer: Jeg deler Akerhaugs bekymring. Det er ikke greit når de mest bestialske volds- og terrorhandling hylles på sosiale medier. Oppfordringer til vold og terror er uakseptabelt, enten dette gjøres eksplisitt eller implisitt. Den som mener at det er gledelig når et tilfeldig valgt offer blir slaktet på gaten i London, har dermed gitt til kjenne at det hadde vært fint om også andre kunne gjennomføre lignende aksjoner. Dette er en implisitt oppfordring til vold og terror.

Det er ikke enkelt å finne den riktige balansen mellom kryssende hensyn her, men det spørs om ikke Norge burde skjerpe lovgivninge på dette området.

Sverige er delt

Det går en dyp kløpft gjennom det svenske samfunnet

21.09.2014. Sverigedemokraternas fremgang ved søndagens valg indebærer, at mere end hver ottende svensker møder en afsky i offentligheden, som er uden sidestykke i moderne svensk historie. End ikke dengang kommunisterne lod sig fjernstyre af det sovjetiske politbureau, mødte de så brede protester og en sådan modstand, som Sverigedemokraternas vælgere gør. Det er den svenske skribenten Paulina Neuding (jurist og chefredaktør på det borgerlige samfundsmagasin NEO samt klummeskribent på ledersiden i Svenska Dagbladet) som skriver dette i sin kronikk Kløften gennem Sverige, publisert i danske Weekendavisen. Hun avslutter slik:

Hvordan påvirker det et samfund? Hvad sker der i et land, hvor det, der har været alment udbredte holdninger, pludselig stemples som racisme og fremmedfjendtlighed? Når det, der var tingenes tilstand i går, betragtes som et angreb på grundfæstede holdninger i dag? Historien om Røde Kors-medarbejderen i Falun i Dalarna er illustrativ. En dag i foråret gik den unge mand Daban Ibrahim ind i Røde Kors-butikken i byen Falun. Bag disken stod en pensioneret kvinde på 71, der havde arbejdet som frivillig for Røde Kors i ni års tid. Hvordan de kom i snak, fremgår ikke, men da den skjulte filmoptagelse går i gang, har manden indledt et decideret forhør af den gamle dame om hendes syn på svensk indvandringspolitik. Hans tone er aggressiv, og det har senere vist sig, at han er dømt for en række forbrydelser, heriblandt forskellige trusler. Alligevel svarer hun venligt og tålmodigt: at hun mener, det ville være bedre at hjælpe flygtningene der, hvor de er, og at vi i første omgang skal hjælpe »vores egne unge«, som går arbejdsløse og udgør »en fortabt generation«. »Jeg synes, vi skal hjælpe jer der, hvor I er,« siger hun blandt andet.

Da optagelsen blev offentliggjort, skrev Aftonbladet, at kvindens svar i den hemmeligt optagede samtale var »racistiske«. Metro beskrev hendes ord som »krænkende udtalelser om indvandring«. Svensk Røde Kors meddelte omgående, at kvinden er blevet sat fra sin bestilling. En talsmand for organisationen forklarede: »Der er ikke noget at forsvare, for det er ikke okay.Det, som jeg personligt bliver irriteret over, er opdelingen i os og dem.« I kvindens hjemby blev hun stemplet som fremmedfjendsk på lederplads i den lokale Dalarnas Tidningar: »Kvinden udtrykker sig konsekvent om ‘ os’, ‘ vi’, ‘ egne’ i modsætning til unge fra andre lande. Personen, som står foran hende, betegner hun som én i gruppen ‘ jer’. Den aktuelle politik mener hun har ført til en fortabt generation. Hun siger udtrykkeligt, at samfundet burde fungere sådan, at svenske unge får forrang til støtte. En sådan holdning er fremmedfjendsk.«Med andre ord: En gammel dames valg af personligt stedord i det, hun tror er en samtale på tomandshånd, var nok til, at hun blev hængt ud som racist og fremmedfjendsk i den svenske presse.

Nogen debat om sagen kom der ikke, i alt fald ikke i de etablerede medier. Men med de snævre rammer, som gælder i den svenske offentlighed, siver utilfredsheden ud i andre fora. På nettet koger vreden – især på sites som det højreekstreme Frie Tider og det SD-tilknyttede Avpixlat. Historien om den gamle dame i Røde Kors-butikken er altså ikke kun udtryk for de snævre rammer for, hvad svenskerne skal holde sig inden for, men også for, hvordan de snævre rammer gøder alternative fællesskaber – mange af dem dybt ubehagelige.

Hvordan kan svenskerne være så uberørte af netop denne nye kløft i det svenske samfund? Svaret er en kombination af to fænomener: svensk chauvinisme og svensk historieløshed.

Chauvinisme i den forstand, at et velordnet samfund kendetegnet ved velfungerende institutioner, stor tillid og liden korruption er noget, svenskerne har det med at betragte som deres unikke arveret – et naturligt råstof på linje med skoven og malmen. Ikke engang når et fordums skinheadparti når op på 13 procent, rokkes svensken i sin tro på, at orden i samfundet trods alt er standardindstillingen i landet, og at det kan lade sig gøre at fortsætte som hidtil.

Det andet er den svenske historieløshed. Svenskere forstår deres samfund som et produkt af socialdemokratisk ingeniørkunst inden for politik. Man undervurderer den jordbund, som gjorde det muligt at opbygge Folkhemmet. Det giver en overtro på, hvad politik kan udrette og på politikkens evne til at reparere det, der er i stykker.

Derfor vil kløften i det svenske samfund få lov at vokse.

Les Neudings kronikk i sin helhet på hennes blogg (der den finnes både i svensk og dansk språkdrakt).

Europa

Kveles av sine egne illusjoner

21.09.2014. Vor fremtid ser dyster ud. De europæiske demokratier står over for gigantiske sociale problemer, som er skabt af den indvandring, som har fundet sted siden 1960erne. Der er en ulmende social uro med udgangspunkt i de boligområder, hvor folk med fremmed kultur har skabt deres egne parallelsamfund og totalt har ændret virkeligheden for landenes oprindelige indbyggere – især for de svageste, som ikke har overskud til selv at vælge, hvor de vil bo. Det er filosof og forfatter Kai Sørlander som skriver dette i sin kronikk Europa kvæles af sine egne illusioner i Berlingske. Litt senere fortsetter han:

Men hvad betyder det for demokratiet? Hvis man tror, at det er uproblematisk, så må man tro, at fremmede, som kommer for at arbejde, automatisk er demokrater. Men det svarer til at tro, at hvis man vælter de tyranniske diktatorer i Mellemøsten, så vil demokratiet automatisk vokse frem. Denne illusion burde vi være blevet kureret for, efter at vi har set, hvad der faktisk er sket i Mellemøsten siden tyrannernes fald. Mennesker er ikke automatisk demokrater. Det bliver de først efter en social opdragelse, som ikke er let, og som også involverer et element af selvopdragelse. Derfor er det helt sikkert, at et demokrati skaber problemer for sig selv, hvis det blindt åbner for fremmed arbejdskraft og glemmer, at de fremmede ikke kun er arbejdskraft, men også er mennesker med ideer i hovedet – ideer, som kan være fremmede for et demokratisk fællesskab.

Så langt kan vi se, at der er to illusioner på spil. Den ene er, at det frie marked er det aktive grundlag for demokratiet. Og den anden er, at mennesker automatisk bliver demokrater, når de placeres som aktører på et frit marked. Ingen af disse påstande er sande, og der er stor forskel på, om man ser på sine medmennesker som arbejdskraft eller som medborgere. [...] Og tilsvarende skal indvandringen ikke bestemmes af markedets efterspørgsel efter arbejdskraft, men af hensyn til demokratiets fortsatte sammenhængskraft. Den rigdom, som man køber ved at sætte demokratiets indre sammenhængskraft over styr, er kun blændværk. Men det mangler mange europæiske politikere og intellektuelle endnu at forstå.

Blændværket kommer imidlertid ikke kun fra markedet. Det kommer også fra en helt anden side – fra menneskerettighederne. Disse er fremsat i politiske erklæringer – for eksempel FNs menneskerettighedserklæring – som hævder, at alle mennesker, hvor de end lever, har visse rettigheder. Blandt andet har de retten til at søge asyl i et land efter eget valg, hvis de er politisk forfulgt hjemme. Den ret står som ganske uafhængig af noget hensyn til de sociale konsekvenser for det land, som skal give asyl. Man går uden videre udfra, at ethvert land kan bære at give alle, som opfylder betingelserne, asyl, og at undersøge forholdene for alle, som søger. Men denne forudsætning mangler fuldstændig sans for det tragiske i menneskets situation.

Den anerkender ikke, at der er naturlige grænser for, hvor mange asylansøgere et land kan integrere, og at det er et politisk spørgsmål, hvornår grænsen er nået. [...]

Virkeligheden er, at vi mennesker ikke automatisk har de rettigheder, som FNs menneskerettighedserklæring opregner. Og vi har dem heller ikke, blot fordi staterne har skrevet under på denne erklæring. Vi har dem kun, hvis vi evner at opbygge konkrete politiske institutioner, som garanterer dem. Ellers er de kun fromme håb. [...] Hvis vi undergraver disse stater i en naiv tro på, at vi bør give alle asyl, så skader vi på længere sigt menneskerettighederne – og menneskene – mere end vi gavner dem. [...] Men dette tragiske dilemma synes den herskende klasse i Europa at mangle blik for.

Som det er nu, styres den herskende klasse i Europa af flere alvorlige illusioner. For det første, at et frit marked er den ultimative garanti for et frit – og demokratisk – samfund. Og for det andet, at de europæiske lande kan bære de sociale konsekvenser af politiske sammenbrud overalt på kloden. Hvis vi ikke frigør os fra disse illusioner, så kvæler vi os selv og vor mulighed for fortsat at sikre friheden og menneskerettighederne. Det er set før, at lande har kvalt sig selv i deres egne illusioner, men det er ikke en naturlov, at det skal ske.

Les kronikken i sin helhet i Berlingske. Hat tip Document.

Feildosering

Underdose av matte kan gi overdose av medisin

21.09.2014 (oppdatert 23.09.2014). To tenåringar fekk torsdag ein livstrugande overdose med cellegift ved Universitetssjukehuset i Nord-Noreg (UNN). Begge er utanfor livsfare etter å ha fått motgift som måtte fraktast med fly frå sentrallageret i Oslo til sjukehuset i Tromsø. Det er NRK.no som melder dette. Se også Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Jeg velger ganske enkelt å legge ut på nytt et tidligere HT-oppslag om det som meget vel kan være bakenforliggende problemet i denne saken:

27.11.2012. Det er farlig å bli syk. Særlig kan du ligge tynt an dersom du blir så syk at du må på sykehus. Der er det nemlig mye som kan gå galt. En sak er at inkompetente og styringskåte politikere og byråkrater kan få det for seg at noenlunde velfungerende sykehus bør fusjoneres gjennom mastodontprosjekter som på forhånd er dømt til å skape enorme problemer, og som på lang sikt neppe vil gi verken økonomiske besparelser eller et bedre helsetilbud til befolkningen (empirisk forskning kunne f.eks. ha informert de aktuelle besserwisserne om farene ved sammenslåing av Oslo-sykehusene). En annen sak er at mange sykepleiere er så svake i matematikk at de har problemer med medisindosering.

I flere tiår har vi hørt advarsler om den bekymringsfulle nivåsenkningen i norsk skole, og da helt spesielt innen matematikk. Mange politikere har imidlertid visse overordnede målsetninger når det gjelder hva som skal skje med elevene de årene de oppbevares i skolen, så de nevnte advarslene er knapt blitt tatt alvorlig. I hvert fall ikke alvorlig nok, gitt at store deler av elevene går ut av videregående skole som matematiske analfabeter.

Den bakenforliggende forakten for kunnskap bidrar sakte, men sikkert, til å ødelegge samfunnet. Når f.eks. våre demokratier ikke alltid fungerer slik de burde, skyldes det blant annet at politikerne stadig forsøker å tekkes velgere som er såpass kunnskapsløse at de har problemer med å skjønne selv enkle sammenhenger. Samt selvsagt at vi har en rekke politikere som heller ikke skjønner ting de burde ha skjønt.

Og nå er vi altså inne i en ond sirkel der det er prekær mangel på lærere med tilstrekkelig faglig tyngde i matematikk (hvilket er en forutsetning for å kunne formidle faget på en skikkelig måte), noe som i sin tur gjør at vi i fremtiden ligger an til å få enda færre lærere som har peiling på matte, og så videre. Og det er altså ikke bare lærerstudenter som utmerker seg med sin matematiske inkompetanse (det kan ødelegge skolegangen for barna dine); også mange sykepleierstudenter er totalt ute å kjøre på dette området (det kan koste deg livet).

Dette siste var hovedsaken i Vårt Land 27.11.2012:

Enkelte sykepleiere trenger opptil ti forsøk på å bestå eksamen i legemiddelutregning. – Ti forsøk får man ikke ute i praksis, sier sykepleiertopp. En forskjell i dosering på 0,1 og 0,01 kan i medikamentutregning bety en forskjell på liv og død.

Mange av de menneskene som skal stelle deg og meg når vi blir gamle, har altså store problemer med å skjønne hvordan man skal beregne riktig dosering av livsviktige/livsfarlige medikamenter, og Høyskolen Diakonova har en strykprosent på 58 i faget medikamentberegning. Studentene forsøker seg tydeligvis om og om igjen, inntil de endelig får full klaff og kan hangle seg videre gjennom studiet, før de etter hvert slippes løs på deg, meg og bestemor.

Det som sjokkerer meg mest i nevnte VL-oppslag, er hvor banale oppgaver som faktisk gis til eksamen i medikamentberegning. Se f.eks. eksamen ved Høgskolen i Bergen, bachelor i sykepleie, forprøve i medikamentregning, 16.02.2010:

Oppgave 1
Gjør om (ikke rund av svarene)
a) 0,057 liter = ml
b) 120 μg (mikrogram) = mg
c) 15 % = mg/ml
d) 2 timer 12 minutter = minutter
e) 18 mol = mmol

Fire av disse fem spørsmålene er på ungdomsskolenivå, skjønt mange barn vil også kunne klare dem. Hvor gammel synes du din sønn eller datter bør bli før det er rimelig å forvente at han eller hun skjønner at 0,057 m = 57 mm? Eller at 57 cm = 570 mm? Eller at 0,057 kg = 57 g? Eller at 18 m = 18000 mm? Det å sjonglere med ulike måleenheter (angitt ved prefiks som f.eks. mikro-, milli-, centi-, kilo-, mega- eller giga-), ved å flytte komma noen plasser til høyre eller venstre, er i hvert fall såpass enkelt at man blir litt i stuss over at høyskolestudenter spørres om dette på eksamen. Men, ok, i dette faget må man, etter hva jeg forstår, svare riktig på alle spørsmål for å bestå eksamen, så det kan jo kanskje være greit å varme opp kandidatene med noe enkelt.

Forhåpentlig er det ikke så mange studenter som er ute av stand til å regne ut at 2 timer og 12 minutter = (60 + 60 + 12) minutter = 132 minutter, men ut fra de generelle opplysningene i VL-artikkelen kan man kanskje mistenke at en del av dem ikke skjønner hvor mange milligram av et stoff man må ha per milliliter (oppgave 1c ovenfor) for å få en 15% oppløsning.

Hint: Om vi antar at 1 l væske har en masse på 1 kg (slik tilfellet er for vann, og slik oppgaven ser ut til å forutsette), da vil 1 kg/l være en 100% oppløsning. Og hvis 1000 mg/ml (= 1 kg/l; se nedenfor) tilsvarer 100%, da vil f.eks. 500 mg/ml tilsvare 50%, 250 mg/ml tilsvare 25%, og 150 mg/ml tilsvare 15%. Fasitsvar på oppgaven er altså 150 mg/ml. Her er det en fordel å ha klart for seg at 1 kg = 1000 g, og at 1 kg/l derfor er det samme som 1000 g/l, hvilket i sin tur nødvendigvis er det samme som 1000 mg/ml (overgangen fra g/l til mg/ml gjør ikke noe annet enn å introdusere 'milli' både over og under brøkstreken, hvilket ikke endrer noen ting, men som er nyttig siden det gir oss den samme benevnelsen (mg/ml) som i oppgaveteksten). Slutt på hint.

Da røyner det tilsynelatende mer på når studentene blir bedt om å svare på følgende (rett skal være rett, det aktuelle oppgavesettet (se her) inneholder enda vanskeligere oppgaver enn dette):

Oppgave 5a:
En pasient skal ha Furix 40 mg i.v. [betyr formodentlig intravenøst]. Furix injeksjonsvæske har styrke 10 mg/ml. Hvor mange ml av injeksjonsvæsken med Furix skal du gi til pasienten?

samt:

Oppgave 5b:
Injeksjonen med Furix skal gis med hastigheten 5 mg per minutt. Hvor mange minutter må du bruke på å sette injeksjonen?

Vel, dersom du som pasient ikke selv er i stand til å skjønne at du trenger 4 ml av en injeksjonsvæske med styrke 10 mg/ml for at sluttresultatet skal bli at du får i deg de foreskrevne 40 mg Furix, da er du ikke uten videre kvalifisert til å være innlagt ved et norsk sykehus. Det kan nemlig ikke helt utelukkes at den som kobler deg til slangen, er en sykepleier som med nød og neppe har kommet seg gjennom medikamentregning under utdannelsen sin, og at det derfor går litt på lykke og fromme når han eller hun likevel må utføre slike vanskelige oppgaver.

Og dersom du som pasient ikke selv er i stand til å skjønne at du etter 8 minutter har fått din dose på 40 mg av Lurix (eller hva det nå måtte være du er blitt foreskrevet), når du får 5 mg av stoffet per minutt, da får du bare håpe at du har hatt flaks og at sykepleieren som koblet deg til slangen, var en av dem som er i stand til å regne ut at 40 delt på 5 blir 8 (eller som i det hele tatt innser at 40 mg nettopp må deles på 5 mg/min for å få det korrekte antall minutter; denslags kan selvsagt være innhyllet i en solid porsjon tåke for folk som nok er i stand til å bruke kalkulator, men som ikke skjønner selv de enkleste, matematiske sammenhenger). I motsatt fall får du håpe at vedkommende har gjort sin bommert i den minst skadelige/dødelige retningen (overdose versus underdose).

Er det ikke snart på tide at det blir slutt på tomt snakk og bortforklaringer? Norsk skole lider under en akutt og prekær mangel på lærere som skjønner matematikk, og som derfor er i stand til å formidle faget på en adekvat måte til elevene. Denne mangelen på kvalifiserte lærere er sterkt medvirkende årsak til at Norge har betydelig mangel på f.eks. ingeniører, og det fører altså også til at unødig mange pasienter feilmedisineres - og i en del tilfeller dør - på norske sykehus hvert eneste år, siden en ikke helt ubetydelig andel av sykepleierne er matematiske analfabeter.

Noe må gjøres, og det haster.

Et sivilisert samfunn med demokrati, rettssikkerhet, et noenlunde velfungerende skole- og helsevesen og andre ting mange av oss tar for gitt, forutsetter et visst minimum av kunnskap og intelligens hos betydelige deler av befolkningen. Det er denne umistelige arven vi nå er i ferd med å forskusle. Skam og vanære over alle de illojale og selvgode politikere og byråkrater som (av hensyn til en eller annen politisk-idelogiske dille) har bidratt til å underminere Norges fremtid!

PS: Etterutdanning av lærere vil i det fleste tilfeller være bortkastede ressurser. For de fleste som har rukket å bli voksne, og som ennå ikke har opparbeidet den nødvendige forståelse og intuisjon for matematikk, vil løpet være kjørt. Slike folk vil bare i unntakstilfeller kunne bli istand til å formidle matematikk til elevene på en forsvarlig måte. Det er helt andre tiltak som må til, og det finnes høyst sannsynlig ingen enkle løsninger. Hva med å nedsette en havarikommisjon, som kan komme med konstruktive forslag til hvordan man i løpet av de neste 20 årene eller så kan rette opp den verste skaden?

Ovenstående kommentar ble opprinnelig postet her på HT 27.11.2012.

Se også Dagbladet fra i går (altså 20.09.2014): - Nesten hvert år dør pasienter på grunn av overdosering av kreftmiddelet. Legemiddelverket forstår ikke hvordan feildoseringen kunne skje.

Tilføyelse 23.09.2014: Mange mattelærere har aldri studert matematikk. Det er slett ingen selvfølge at elevene har lærere som selv har studert fagene de underviser i.

Tilføyelse 26.09.2014: Nytenkning om Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har i flere år blitt sterkt kritisert for å mangle relevans til læreryrket. Nå varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han vil endre studiet.

Hijab og hets

Respekt for religiøs overbevisning

17.09.2014. Silje Vollvik (21) går med hijab – og opplever at hun blir stemplet som undertrykt og hjernevasket. – Folk vil ikke tro på at jeg har valgt det selv, sier hun i Vårt Land mandag denne uken. Avisen hadde samme dag en lederartikkel der vi blant annet leser følgende:

I våre spalter går det en debatt om islam med skarpe fronter. Vi trenger å ha dette ordskiftet i det offentlige rom, og fakta og myter trenger å bryne seg mot hverandre. Den ene ytterkanten er dystopisk og balanserer hele tiden hårfint på grensen til å mistro enhver muslim. Uansett hva muslimer sier, har de en annen agenda - og om de skulle være demokratiske og ville hegne om liberale verdier, vel så er de nok ikke ekte muslimer.

Den andre ytterkanten vil se på enhver kritisk debatt som innvandringsfiendtlig, en ytterkant vi heldigvis i stor grad er forskånet for i Norge. Folk flest ønsker en åpen diskusjon.

[...]

Vi ønsker ikke å skjønnmale islam. Det vi ønsker, er en kritisk, åpen dialog og en dekning som viser mangfoldet, bevegelsen og de gode og dårlige sidene ved en religion.

Vi må først og fremst nå vokte oss for at ikke debatten fremmedgjør og stigmatiserer dem det handler om. Det er ikke bare ekstremismen i islam som er farlig. Det er også fiendebildet av islam.

Dagen etterpå fulgte Vårt Lands kommentarredaktør Jon Magne Lund opp med artikkelen Pinlig for Sverige (i papirutgaven på side 3, med overskriften Pinlig, Sverige):

Aftonbladet har en fremtredende plass blant svenske aviser. Derfor er det mildt sagt overraskende å lese at Fremskrittspartiet blir beskrevet som et fascistisk parti i en lederartikkel som en av avisens lederskribenter, Anders Lindberg, har fått på trykk. Hvordan definerer da Lindberg fascisme?

[…]

En av forklaringene mange griper til for å forstå Sverigedemokraternas valgseier i Sverige søndag, er at man i vårt nærmeste naboland straks blir stemplet som rasist og kanskje også fascist om man ønsker å diskutere innvandringspolitikk. Søndagens valg blir dermed et protestvalg mot svenske etablerte partier og meningskontrollører som vil legge lokk på innvandringsdebatten. […]

Redselen for innvandringsdebatten ble avslørt for et snaut år siden i en annen svensk avis, Dagens Nyheter, der journalist Henrik Arnstad hadde kritisert norsk innvandringspolitikk som rasistisk. Civita-leder Kristin Clemet, SV-politiker Kjetil Raknes og ekstremismegransker Øyvind Strømmen ba straks om å få et tilsvar på trykk, men – utrolig nok – dette ble nektet. Og nektet. Og nektet igjen.

Svenskene har ikke våget å ta debatten.

Les Lunds kommentarartikkel i sin helhet på Verdidebatt.

HonestThinking kommenterer: Jeg er enig både med lederskribenten og Jon Magne Lund, dog med ett lite forbehold hva gjelder lederartikkelens konklusjon: jeg tror ikke faren for stigmatisering og fremmedgjøring av muslimer er det problemet vi «først og fremst [må] vokte oss for». Problemet er reelt nok, men jeg tror andre problemer er mer prekære.

Skjedereaksjon

Finsk feminist og forsker forferdet over nordmenns nihilistiske norsk

10.09.2014 (oppdatert 14.09.2014). I forrige uke rettet NRK Aktuelt søkelyset på nordmenns nihilistiske holdning til sitt eget språk, denne gangen eksemplifisert ved at selv ellers ressursterke folk ikke gidder å lære seg å skjelne mellom skj-lyden og kj-lyden. Dette har tydeligvis ført til det man i henhold til den nye, slumsete og stadig mer omseggripende språknormen, må kunne kalle en skjedereaksjon.

Sanna Sarromaa (finne, feminist, forsker og blogger på gd.no) tar opp problemstillingen i sin VG-kronikk Det norske språkets forfall (lenke i original):

Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet? Eller skyldes alle skrivefeilene lærere som heller ikke kan skrive?

Helt siden jeg kom til Norge i 2003 og lærte norsk har jeg lurt på én ting: Kan ikke nordmenn skrive? Mengden av skrivefeil i offentligheten og hos tilsynelatende utdannede mennesker er horribelt stor. Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet? Eller skyldes skrivefeilene lærere som heller ikke kan skrive? Eller den generelle norske snillismen – ingen skal rettes på for at ingen skal bli lei seg? I det norske sosialdemokratiet er jo alle like flinke!

[...]

Den norske snillismen
Da jeg hadde barnehagebarn, skrev de ansatte - etnisk norske, vel å merke (og merk at det heter «vel Å merke») – på en plasttavle hva barna hadde gjort hver dag. Flere ganger rettet jeg på barnehagelærernes feil, for eksempel da barna hadde «spist pølse og makaroni grateng og gått i Lucia tog». Jeg måtte slutte med min utadrettede pedagogiske virksomhet fordi de ansatte følte seg mobbet.

Meningen min var ikke å mobbe, men å rette. Her ligger kanskje årsaken til at så få kan skrive? Lærere våger ikke å rette på skrivefeil fordi de frykter at elevene skal føle seg mobbet? Det er sikkert mange som føler seg støtt bare av denne teksten.

Den 28. august i år hadde en tagger sprayet «FUCK SCHOUL» på veggen til Surnadal videregående. Rektoren ble spurt hva han syntes om at vandalen ikke kunne engelsk. «Vi vil ikke henge ut noen», svarte han til TV 2. Om lærere og rektorer aldri retter på noen, fordi det tolkes som uthenging eller mobbing, hvordan kan da noen lære noe?

Hva er din unnskyldning?
Jeg da? Gjør jeg ingen feil? Jo, jeg kan bomme med syntaksen og jeg kan bruke feil preposisjon. Jeg er en utlending, det er min unnskyldning.

Som nordmann har du ingen unnskyldning. Hele nasjonen kan ikke bestå av dyslektikere, selv om det ser slik ut.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett. Se også avisens oppfølgende sak:

• Hvor god er du i norsk? Test deg selv! Finner du feilene i denne artikkelen?

Både kronikken og den oppfølgende artikkelen er illustrert av en herlig humor-tegning av Roar Hagen, med følgende påskrift:

• Skjøtt er godt
• Skjino er gøy
• Skjyllingfilet er sundt
• Skjedekollisjon er farlig
• Skjedereaktor er radioaktiv
• Norsk er en vits
• Hurra for Kristin Halvorsen-skolen!

Tilføyelse 14.09.2014. Håvard Nyhus (spaltist i Bergens Tidende og kronikør i Salongen i NRK P2) har skrevet et svar til Sarromaa:

• Rødpenntyranniet. Under utfallene mot rettskrivingen til barnehagearbeidere og fylkeskommunalt ansatte ligger det en ekkel eim av klasseforakt.

Svensk sensur II

Göteborgs stadsbibliotek och yttrandefriheten

09.09.2014. Sent i våras i år blev jag uppringd av en person som företräder föreläsningsföreningen Cui Bono i Göteborg. De ville att jag skulle komma och föreläsa över ämnet ”Invandring och mörkläggning” som Gunnar Sandelin och jag skrivit två tjocka böcker om – vilket knappast är obekant för läsarna av denna blogg. Lite tveksamt tackade jag ja och, med tanke på det val som snart äger rum, markerade samtidigt att jag varken är politiker eller aktivist utan forskare. Det er professor Karl-Olov Arnstberg som skriver dette in sin artikkel Göteborgs stadsbibliotek och yttrandefriheten. Han fortsetter (fete typer tilføyd av HT):

De ville förlägga föreläsningen till Göteborgs stadsbibliotek och jag såg inget hinder i det. Bibliotekstjänst har köpt flitigt av båda böckerna. I synnerhet del I tillhör tveklöst de på svenska bibliotek mest utlånade böckerna i sin genre. Sommaren gick utan att något särskilt hände utom att Cui Bono ordnade med tågbiljetter åt mig.

Så, mindre än en vecka innan föredraget fick jag veta att det pågick ett upprop på Facebook. Mitt föredrag måste stoppas! Dessutom dök följande protest upp på nätet (varning, långt dokument men jag anser att det har sitt värde att återge det i sin helhet):

Biblioteket ska inte ge rum för rasism
På söndag, två veckor innan valet, upplåter biblioteket sin hörsal åt ett föredrag av Karl-Olov Arnstberg med titeln Invandring och mörkläggning och ska behandla, får vi veta, ”det havererade integrationsmaskineri som svenska politiker, journalister och opinionsbildare väljer att inte berätta om".

Arnstberg uppmärksammades i december förra året, då han lät publicera en annons i Dagens Nyheter för sin och Gunnar Sandelins bok med samma titel som föredraget. Annonsen påstods framlägga avslöjande fakta rörande invandringen i Sverige. DN fick hård kritik på grund av annonsens rasistiska och desinformativa innehåll, men detta blåsväder tycks ha undgått Stadsbiblioteket.

Invandring och mörkläggning. En saklig rapport från en förryckt tid genomsyras av idén om invandringen som en orimlig belastning och det mångkulturella samhället som ett angrepp på nationen. Egenskaper och beteenden knyts till etnicitet eller kultur på ett sätt som måste beskrivas som rasistiskt. Författarna skriver uttryckligen att vissa kulturer är överlägsna andra.

Arrangörer bakom föredraget är Cui Bono, en förening vars främsta syfte tycks vara att sprida konspirationsteorier. Föreningen har under det senaste året bland annat arrangerat en föreläsning med den amerikanska journalisten Christopher Bollyn, mest känd för teorin att en sionistisk konspiration ligger bakom attackerna den 11 september 2001.

Vi håller det för självklart att stadens gemensamma rum inte ska användas till att på detta sätt sprida rasistisk desinformation.

[...]

• Emma Bjørshol • Antirasistisk aktivist.
• Edda Manga • Idéhistoriker och redaktör för Feministiskt perspektiv.
• Paula Cardozo • Projektansvarig.
• David Fahl • Bibliotekarie.
• Patricia Lorenzoni • Idéhistoriker och författare.
• Mikela Lundahl • Idéhistoriker och kulturforskare.
• Britt-Inger Lundqvist • Författare och etnolog.
• Linda Lundqvist • Ordförande resandeföreningen Rung.
• Therese Svensson • Doktorand i litteraturvetenskap.
• Julia Willén • Doktorand i etnicitet och migration.

Den 29 augusti skriver Göteborgs stadsbibliotek på sin hemsida att de ”upphäver” uthyrningen till föreningen Cui Bono och mitt föredrag, eftersom det finns risk för ordningsstörning i samband med föredraget. De skriver också att jag på nätet publicerat texter som inte är förenliga med Göteborgs Stads uppdrag att värna och säkerhetsställa de nationella minoriteterna. Den samlade bilden av arrangemangets karaktär gör att Stadsbiblioteket väljer att säga upp avtalet med Cui Bono, som därmed inte längre får hyra Stadsbibliotekets hörsal.

[...]

Les artikkelen i sin helhet på Arnstbergs blogg. Hat tip Document. Se også tidligere HT-opplsag om saken.

Svensk sensur I

'Provokunstner' idømt seks måneders fengsel

09.09.2014. Det hører til sjældenhederne, at et vestligt demokrati straffer ’ytringsforbrydelser’ som karikaturtegninger med fængsel. At en svensk ’provokunstner’ er idømt seks måneders fængsel er udtryk for et farligt skred, mener forfatteren Jens-Martin Eriksen, ankermand for et symposium i morgen, der ser på sammenhængene mellem mere eller mindre restriktiv ytringsfrihed og større eller mindre radikalisme. Dette står å lese i artikkelen Sveriges dom over Dan Park er statsideologisk antiracisme (lenke i original):

Selektiv antiracisme
I mellemtiden har Sverige oplevet en opsigtsvækkende dom, der både giver symposiet en ny drejning og en særlig aktuel baggrund, forudsiger Jens-Martin Eriksen.

Den 21. august blev en anden svensk kunstner, Dan Park, idømt et halvt års fængsel ved Malmø Tingret for en serie på ni tegninger, som ifølge domstolen var en overtrædelse af Sveriges forbud mod ’hets mot folkgrup’ (se Information, 23. august). Dan Park, der i forvejen var idømt tre måneders fængsel for lignende forhold i april, fik derudover ordre til at udlevere de pågældende stødende værker til destruktion. Siden 5. juli har han været frihedsberøvet.

– Du ser denne dom som skelsættende, Jens-Martin Eriksen? Hvorfor?

»For det første, fordi stadfæstelsen af den tidligere fængselsdom plus tillægsstraffen er udryk for et principielt skred. Det er mig bekendt først gang, at en domstol i et vestligt land har afsagt fængselsdom for en ’ytringsforbrydelse’, siden den britiske historiker David Irving i Østrig i 2005 blev dømt for at benægte Holocaust. Normalt forbinder vi kun en sådan praksis med diktaturstater.

For det andet, fordi de præmisser, Malmø Tingret har lagt til grund for dommen, vidner om rystende amatørarbejde. Selv inden for den svenske anti hatespeech-lovgivnings rammer«.

– Vil du uddybe den vurdering?

»I dommen bliver der konsekvent set bort fra det forhold, at Dan Parks billeder har karakter af karikatur. Beskrivelserne i dommen af værkerne udmaler nok deres ’fornedrende og hetzende’ indhold, men det sker på sært løsrevet måde. At gøre grin med de karikerede er hele naturens væsen, og de værker, jeg har set af Dan Park, indskriver sig alle i en aktuel kontekst. Karikaturgenren er per definition en kommentar til lokale politiske slagsmål. Og derfor kan man slet ikke læse en karikaturtegning, hvis man afkobler ethvert kendskab til dens kontekst«.

– Hvem bliver karikeret?

»Lad os tage den tegning, der bærer titlen, der hedder Hang on Afrofobians. Vi ser ansigter tilhørende tre sorte, der sidder i galger. Et af dem tilhører Yusupha Sallah, en svensk-gambier, der blev overfaldet af racister i Kroksbäck i Malmø af en gruppe racister, da han gik på en gangbro med sin søn. En hadforbrydelse, der var ved at koste ham livet, og som vakte opstandelse i medierne og udløste antiracistiske demonstrationer. Med god grund.

Så sker der imidlertid det, at man finder ud af, at gerningsmændene var muslimske arabere – alle var jo automatisk gået ud fra, at det var hvide svenske racister, der stod bag. Med ét lukker hele den svenske offentlighed fuldstændig ned. Sagen bliver tiet ihjel. Neddysset på samme måde, som det åbenbart er sket med en bande pakistanske pædofiles mangeårige sexovergreb i den midtengelske provinsby Rotherham.

Det er her, Dan Park kommer på banen, for han er den eneste, der kommenterer, og hans tegning er en sarkastisk kommentar. Han siger Hang on Afrofobians, for det er den opfordring, han mener at høre til voldsmændene fra et politisk korrekt Sverige, der klapper i. Hvad han i realiteten gør, er at levere en spiddende kommentar til relativismen i den såkaldte antiracisme: At racisme og racistiske hadforbrydelser kun kan erkendes som sådan, hvis det er etniske europæere, der står som aggressor og alle andre etniciteter, der står som offer. Men har man aggressorer af anden etnisk herkomst, bliver deres overgreb afideologiseret. Så bliver episoden til en notits, en tilfældig begivenhed i døgnet, som ikke er værd at nævne på den politiske agenda og giver ikke anledning til mobilisering«.

[...]

– Antiracisterne er selektive?

»Ja, og det duer ikke. Enten er man antiracist hele vejen eller også er man det slet ikke. Man kan ikke være relativt antiracist. Man må være det på et universelt grundlag. Man kan ikke sige, at nogle må gerne være racister, mens andre ikke må.

Men tilbage til dommen over Dan Park: Den relativistisk antiracistiske bevægelse har Sverige antaget karakter af statsbærende ideologi, og her er nu udfordringen at få at den kan hævde sin gyldighed som overlegen moral, bliver man nødt til jævnligt at stampe racistiske sager op af jorden, for der er simpelt hen ikke nok at tage af. Derfor ser vi, at moddemonstrationer mod små sekteriske svenske højrepartier kan samle tusinder, som den, der for nylig fandt sted mod Svenskernes Parti. Her stod 2.500 antiracistiske demonstranter over for en pauver trussel i skikkelse af syv marginale forkølede højreekstremister. Racisme bliver et et fantasme, et fremmanet fænomen, som antiracisterne selv behøver at puste op for at kunne træde i karakter. De fremmaner et spøgelse for at få lov til at blive dem, de gerne vil være. Hvis de vitterligt var antiracister, måtte de gå imod al racisme, og så måtte de også gå imod indvandreres racisme over for etniske skandinaver«

– Hvad er forklaringen på, at hvide europæere ikke kan empirisk anerkende, at de også selv kan være ofre for racisme?

»Det forhold, at man ikke kan erkende anden racisme end hvid racisme, skyldes, at man på en meget subtil måde selv er racist. Fordi man tror, at antiracisme beror på særligt gode egenskaber, på en godhed og barmhjertighed, på menneskelige kvaliteter ved en selv. Og grunden til, at man er antiracist, er, at man er sådant særligt barmhjertigt menneske. Antiracisterne forstår ikke og søger derfor ikke at fremme antiracisme med et universelt grundlag, hvorudfra mennesker anses for at være lige væsener. Ifølge dem er antiracisme en viljeshandling, en selviscenesættelse – ikke en erkendelseshandling. Jeg kan ikke komme på andre forklaringer på, hvorfor de relative antiracister ikke kan indse, at racisme er noget, der kan komme fra en hvilken som helst etnicitet imod en hvilken som helst anden«.

Les artikkelen i sin helhet hos Information.

Jyllands-Posten har i sakens anledning skrevet lederartikkelen Tilfældet Sverige. Den avsluttes slik:

Da Dan Park den 5. juli i år havde fernisering på en udstilling i Malmø, slog det svenske politi til efter fem minutter. Kunstneren blev anholdt, og ni værker blev konfiskeret. Det er siden besluttet, at værkerne skal destrueres.

Det skal være påstanden, at hvis noget tilsvarende skete i Nordkorea, Kina og Rusland, ville fordømmelsen fra menneskerettighedsorganisationer, kunstsammenslutninger og medier – også i Sverige – være massiv, og landene blive stemplet som autoritære tyrannier, der træder den frie tanke og ytring under fode. Men i Sverige har svaret været tavshed og mest skræmmende af alt enighed om, at retfærdigheden er sket fyldest; selv i de svenske medier, der ellers har det frie ord som forudsætning.

Kvaliteten af Dan Parks kunst kan i den grad diskuteres. Og han er utvivlsomt en trættende provokatør, der uafladeligt og infantilt udfordrer tabuer. Men hans kunst er som al anden kunst også tvetydig. Når han udstiller tre navngivne indvandrere med løkke om halsen med titlen ”Hang-on Afrofobians”, ses det som racisme. Men det er også en kommentar til en konkret sag, hvor en somalisk mand i Malmø blev overfaldet og gennembanket af tre mænd af arabisk oprindelse. I forvejen er det en historie, som svenske medier og svenskere ofte vil gå i en stor bue uden om, og når overfaldsmændene viser sig også at være indvandrere, er tavsheden i Sverige total. For hvordan forholde sig til det, når tre ”ofre” overfalder et fjerde? Derfor kan værket også tolkes som en kommentar til det svenske samfunds berøringsangst over for indvandring: Hvem er de egentlige afrofobians?

Men sådan har Sverige og de svenske myndigheder ikke forholdt sig til Dan Parks kunst. Her er ikke tale om et tvetydigt indlæg i samfundsdebatten. Han er i stedet dømt som racist og gemt af vejen. I den forstand udtrykker dommen en ufattelig mistillid til den demokratiske styrke i Sverige, fordi ytringer, så længe de ikke direkte opfordrer til vold, skal mødes af ytringer. Ellers bliver vejen smallere og smallere for at ende i undertrykkelse og tyranni.

I Sverige har man valgt at lade den svenske version af racismeparagraffen rangere over tilliden til de demokratiske principper. I en omfavnelse af det multikulturelle samfund lader man frygten for at støde særlige grupper veje tungere end troen på, at sammenhængskraft først og fremmest beror på tro på egne frihedstraditioner og demokratisk debatkultur. Folkhemmets socialdemokratiske sammenhængskraft er erstattet af multikulturalisme som princip. Det er en farlig vej at gå. Dér er vi ikke i Danmark, men det juridiske grundlag er til stede for, at en tilsvarende dom kunne afsiges, hvis en kunstner eller debattør sagde, skrev eller tegnede noget tilsvarende. Derfor er Dan Park-sagen også en dansk påmindelse om igen at overveje en afskaffelse af racismeparagraffen. For demokratiet og den frie debats skyld.

Les lederartikkelen i sin helhet i Jyllands-Posten.

Dobbeltmoral?

Opererer Antirasistisk Senter med ulike standarder?

04.09.2014. Det står mye i avisene om Ulf Leirstein for tiden. Han har klikket 'liker' på en del Facebook-meldinger han burde hatt vett på å holde seg unna, og nå lukter pressen Frp-blod. Se f.eks. dagens Klassekampen, med stort oppslag på forsiden, og artikkel på side 6 - 7.

En som har vært utsatt for noe av det samme, er Faten. Også hun har klikket 'liker' på noen tvilsomme saker, og Hege Storhaug i HRS har vært etter henne for det, noe Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter opplever som urimelig. Som han skriver i Dagbladet for noen dager siden:

Dessuten har hun opplevd en gjennomgang av sin profil på facebook med angrep på alt hun har trykket liker på eller skrevet.

HonestThinking kommenterer: Kan vi en av de nærmeste dagene forvente et leserinnlegg i Klassekampen fra Sultan eller en annen høyt plassert ARS-person, der man kritiserer avisen for å lete i folks FB-profiler i håp om å finne ting å ta dem for, eller holder ARS seg med en annen standard i slike tilfeller?

Gruppevoldtekt

Henlagt - fordi jenta (12) «samtykket»

03.09.2014. Mens spørsmålene bare øker i omfang om hvorfor «ingen» grep inn når «alle» visste, har den hardt pressede politisjefen David Crompton i den nordengelske byen Rotherham fått frist til neste uke med å avdekke minst to av sakene fra a til å:

• Ei 12 år gammel jente forklarte seg i detalj om hvordan hun var blitt voldtatt av flere menn. Historien ble trodd, men stuet bort som en ikke-sak for politiet for tjenestemannen oppfattet det som hun selv hadde samtykket.

• Ei 11 år gammel jente kom til politiet for å vitne om en gruppevoldtekt mot en jevnaldrende, der hun var blitt tvunget til å se på. 11-åringen ble arrestert.

Crompton leder en granskingskommisjon som skal finne ut hvordan hans egne politikolleger, lokalpolitikerne og sosiale myndigheter i den gamle industribyen greide å la seksuelt misbruk av minst 1 400 mindreårige jenter passere under radaren fra 1997 til 2013. Les mer om saken i Dagbladet.

Sjedelig

Trist når folk ikke klarer å skille mellom skjære deg og kjære deg

02.09.2014 (oppdatert 10.09.2014). På NRK Aktuelt i går drøftet man om det er greit eller ikke at kj-lyden er på vei ut av språket. Det er kanskje ikke så mye man kan gjøre når folk ikke lenger gidder å lære seg å snakke rent, annet enn å la dem det gjelder forstå at de høres umodne (og kanskje litt tåpelige) ut.

Se også tidligere HT-oppslag om betydningen av et visst nivå av språkrøkt, i stedet for bare å la utviklingen gå sin (s)kjeve gang.

Tilføyelse 10.09.2014: Se også HT-oppslaget om Skjedereaksjon.

Blåmandag

Norges nye yndlingsislamist er kanskje ikke helt slik vi håpet

02.09.2014. Mange har hevdet at demonstrasjonen mot terrorregimet til ISIL mandag 25. august var et vendepunkt i norsk politikk. Unge norske muslimer gikk ut i gatene for å protestere mot voldelige islamister. Statsministeren holdt appell, og Faten Mahdi Al-Hussaini rørte alle med sin engasjerte tale. Som sjiamuslim fra Irak kjenner hun godt til Saddam Hussein og ISILs undertrykkelse. Hun ble straks det liberale Norges nye yndling. Det er høyskolelektor i journalistikk Magne Lindholm som skriver dette i innlegget Yndlingsislamisten i Klassekampen i dag. Han fortsetter:

Problemet er bare at Faten Mahdi Al-Hussaini selv er fundamentalistisk islamist, og tilhenger av religiøst diktatur. Hun er leder for Oslokomiteen i den sjiamuslimske organisasjonen Stand 4 Hussain, som publiserer nettsida sannislam.no. Det som står der er ikke akkurat noen hyllest til friheten:

[...]

Dette er ikke et skrekkbilde hentet fra en islamofob fantasi. Det er forklaringer lagt ut på nett av Faten Mahdi Al-Hussainis egen organisasjon. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen det politiske programmet. Forbildet er det brutale prestestyret i Iran.

Det er ingen grunn til å tvile på at Fatens engasjement var ekte. Men den hjemmesida hun har medansvar for, viser at demonstrasjonen var mer inspirert av borgerkrigen mellom sjia og sunni enn norske liberalere liker å tenke på.

Vi får håpe at demonstrasjonstoget har gitt Faten Mahdi Al-Hussaini og hennes meningsfeller noen ideer om fordelen ved å leve i et fritt samfunn. De har en lang vei å gå.

Les innlegget i sin helhet på Magne Lindholms hjemmeside.

Spørsmål til Stålsett

Hvilke praktiske konsekvenser ser Åpen kirkegruppe for seg at deres forslag om vigselsritual for likekjønnede par vil få?

01.09.2014. Åpen folkekirke arbeider for innføring av vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke. I den forbindelse har jeg noen spørsmål til organisasjonens leder, Sturla Stålsett, fremført i en artikkel på Verdidebatt.

Sverige

Venstreradikale krefter hindrer fri og åpen debatt

01.09.2014. Etnologiprofessor Karl-Olov Arnstberg måtte avlyse et foredrag om svensk innvandringspolitikk fordi Stadsbiblioteket i Gøteborg trakk tilbake et tilsagn om leie av lokale til foredraget, som skulle ha vært holdt søndag 31. august. Tilsagnet ble trukket tilbake fordi de biblioteksansvarlige fryktet ordensforstyrrelser. -Den debatten som har blusset opp om arrangementet, gjør at vi føler uro for konfrontasjoner, vi frykter for at bibliotekets brukere kan bli rammet, sier bibliotekssjefen Christina Persson. Ifølge Persson har Arnstberg publisert tekster på internett som ikke er forenlige med Gøteborg Bys formål om å verne og sikre de nasjonale minoritetene. Den samlede bildet av arrangementets karakter gjør at Stadsbiblioteket også for framtiden sier opp leieavtalen avtalen med foreningen Cui Bono, som skulle arrangere foredraget. Arnstberg sier at avlysningen av foredraget er et utslag av maktens arroganse hos by-myndighetene i Gøteborg og i den svenske staten. I følge kommentarer på bibliotekets hjemmeside, er det frykt for venstreradikale bråkmakere som er bakgrunnen for avlysningen og for å si opp leieavtalen med Cui Bono. Les mer om saken hos Document.no (fete typer tilføyd av HT).

HonestThinking kommenterer: Frykten for venstreradikale bråkmakere er sikkert ikke tatt ut av løse luften, men her ser det også ut til å ligge noe mer bak det hele, nemlig bibliotekssjef Christina Perssons ønske om å hindre saklig debatt om den svenske innvandringskrisen, under dekke av at slik debatt vil skade de nasjonale minoritetene.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Det er de luftige teoriene som har ødelagt norsk skole, [og] som har resultert i metodenes hegemoni over fagene.

Kjell Aarsund, Kvasivitenskap, Verdidebatt, 26.09.2014

Ser vi på dessa resultat, finnes ingen anledning til oro för finansieringen av välfärdsstatens kostnader med nuvarande innvandring och integration.

Svenske forskere, sitert av Elin Ørjasæter, Svenskene forstår ikke sin egen innvandring, Aftenposten, 23.09.2014

Den tilfeldige grensetrekningen etter første verdenskrig [har] skapt nasjonalstater med sterke indre motsetninger.

Raymond Johansen, partisekretær Arbeiderpartiet, Dagbladet, 11.09.2014

Fundamentalisme i enhver form er og blir farlig, absolutisme i enhver form er farlig - farlig fordi fellesnevner for alt dette er at de ikke har det felles beste, men det ene beste man har satt seg i hodet, som mål. Men la meg da også bemerke følgende: Også den liberale fundamentalisme er farlig og like undergravende for det den utgir seg for å fremme. Det finnes ingen frihet uten grenser. Frihet uten grenser konvergerer straks til sin egen motsetning og blir totalitær. Det er egentlig en ganske banal sannhet.

Olav Rune Ekeland Bastrup, kommentar til tråden Er islamister farlige?, Verdidebatt, 04.09.2014

Dessuten har hun opplevd en gjennomgang av sin profil på facebook med angrep på alt hun har trykket liker på eller skrevet.

Shoaib Sultan, Antirasistisk senter, reagerer på urimelig behandling av en samfunnsdebattant. Dagbladet, 29.08.2014

Det er veldig spennende!

Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå kommenterer det faktum at ulike varianter av navnet Mohammed nå er blitt det vanligste mannsnavnet i hele Oslos befolkning, NRK.no, 28.08.2014

Jeg hadde nylig en lengre prat med en nederlender som har observert norsk samfunnsdebatt over tid. Han var skremt av tendensen til å bruke moral som pressmiddel overfor meningsmotstandere og det insisterende kravet til konformitet som preger debatten, dvs at alle helst bør mene det samme, og hvis man ikke gjør det, er man ikke "god". Dette er helt fremmed for debatten i Nederland, sier han, hvor debatten er mye skarpere, og kan så være, fordi angrep på sak ikke automatisk oppfattes som angrep på en meningsmotstanderes moralske integritet. At det forholder seg annerledes i Norge, mente han skyldes at vi i Norge er mye mer preget av protestantisk skyld-tankegang, dsv at det å ta feil ideologisk eller politisk fra motstanderens side på sett vis oppfattes som å være skyldig og anklageverdig.

Olav Rune Ekeland Bastrup, Verdidebatt, 23.08.2014

Forandrede paradigmer på begge sider er nødvendig, hvordan Vesten ser på islam og hvordan islam ser på Vesten.

Merknad fra Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono i tilknytning til ISIL-terror, sitert av Dagbladet, 23.08.2014

Vi er gruppedyr. Vi tenker og oppfører oss selektivt altruistisk. Vi tilgodeser dem vi oppfatter som vår egen gruppe, mens vi helst er skeptisk eller fiendtlig innstilt overfor dem som ikke tilhører vår gruppe. Vi vil sjelden innrømme det siste, fordi det ikke passer med tidens ideal om det tolerante og inkluderende mennesket.

Bjørn Vassnes, Det store «vi» (omtale av boken A natural history of human thinking av utviklingspsykologen Michael Tomasello), Klassekampen, 21.08.2014 (side 12 - 13)

Det er utrolig hvor mye man kommer unna med dersom man beholder en viss høflighet og respekt for intervjuobjektet.

NRK-journalist og programleder for 'Aktuelt', Ole Torp, intervjuet av Vårt Land, Et møtested for skarpe meninger, 21.08.2014 (siste side)

Sverige styrer lige lukt mod den økonomiske afgrund. Tallene viser det. Vi er vidner til en helt uhørt katastrofe, hvor et tidligere velfungerende samfund nu kører på pumperne. [...] Svenske politikere og medier er de mest ansvarsløse og løgnagtige på den vestlige halvkugle. [...] Fremtiden er et Sverige, der bryder mere og mere sammen år for år. Den svenske velfærdsstat går den vej, hønsene skraber, og landet med den smukke natur forvandles til et tredjeverdensland. Blandt mange vestlige skrupelløse politikere tager de svenske prisen.

Morten Uhrskov Jensen, Den svenske nedsmeltning, Jyllands-Posten, 16.08.2014

Når Vesten begynner å se hvor godt muslimene og andre minoriteter har det i de islamsk-kontrollerte områdene, så tror jeg at alle vil omfavne sharia og vil være under den islamske stat. [ …] Sharia er ikke bare halshugging og kutting av hender…

Ubaydullah Hussain, Profetens Ummah, intervjuet av VG-TV, 16.08.2014, Støtter ISILs halshugging

Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag.

Jonas Gahr Støre, Radikal islam ikke noe problem i Norge, VG, 12.08.2009

Hele skolen må gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Og den eneste måte vi kan nå dette på er, så vidt jeg kan se, at der bare ansettes sosialistiske lærere. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.

Historieprofessor og Ap-politiker, Edvard Bull, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

Eg opnar ikkje eingong. Denne vanvittige sida [det er document.no som omtales] full av konspirasjonsteoriar skrive [sic] av folk med eit syn på tilværet og vår kvardag i Noreg som er hinsides det meste. [...] Vemmeleg side, vemmeleg innhald, vemmelege folk. [...] Sida er rape gal, dette er ei side folk flest ler av. [...] Og eg kan diskutere mykje, men ikkje denne sida, via desse folka og det denne gjengen representerer. Lavmål.

Leder for Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

FAN De svina i MIFF [Med Israel For Fred] rykker inn annonser i flere riksmedier for å sverte Gilbert – en lege som på frivillig basis redder liv dag og natt i Gaza. Hva feiler folk? Dere er virkelig Satans barn slik dere holder på og vi kan ikke gjøre stort med Israel, men dere kan vi gjøre noe med. Kom an venner – la oss plukke dem ned en etter en. Its on og de skal ALDRI slippe unna. Hver og en av dere er fra og med i dag personlig ansvarlig for hvert eneste barn dere dreper. For det er akkurat det dere er. Barnemordere.

Blogger Elisabeth Norheim, sitert i Dagbladet, 21.07.2014

Moralsk indignasjon uten dybdekunnskap og dypere begrunnelse holder ikke. Alle vet at om man derimot stiller seg konsekvensetiske spørsmål, så er det ikke alltid det som tilsynelatende er snillest som faktisk er snillest. Nå har det blitt et større rom for konsekvensetiske betraktinger.

Civita-leder Kristin Clemet, til Vårt Land, 03.07.2014, Venstresiden eier ikke lenger godheten

Kirken pusler med sitt, og den strever. Den strever med å bli kvitt sine følgere, de som faktisk går i kirken og som stiller opp i menighetene. En skal ikke se bort i fra at alt strevet vil gi resultater. Og så virker det som at de satser på at undrenes tid ikke er forbi. Når Audun Lysbakken, Marie Simonsen, Johan Galtung, Trond Ali Lindstad og Lars Gule vurderer å melde seg inn, vil det være et tegn på at de har gjort noe riktig, at de har lykkes med sine bestrebelser. [...] Det er åpenbart slik Kirken ønsker å bygge sin framtid.

Arne D. Danielsen, Sliten og lei, Verdidebatt, 08.07.2014

Tiggerne [fra Romania] er ikke dumme eller idioter, selv om de er annerledes enn ”oss”. De er like intelligente – eller lite intelligente – som vi andre er.

Hallvard Hagelia, Facebook, 21.06.2014

I likhet med de fleste feminister mener [professor i sosiologi, forfatter og feminist Gail Dines] at «kjønn», slik vi oppfatter det i dag, er en sosial konstruksjon.

Ane Stø, leder, Kvinnegruppa Ottar, Vi må ta et oppgjør med denne typen totalitær feminisme, Dagbladet, 22.06.2014

Selv om jeg er fra Pakistan, ser jeg med en gang, i likhet med nordmenn, at noe ikke er bra. Hovedstaden er ikke som den var for 15 år siden. Oslo ser ut som et åpent asylmottak. [...] Nordmenn er redde, og jeg er også redd.

Farrukh Iqbal, Oslo er ikke til å kjenne igjen, Aftenposten, 18.06.2014

Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke.

Edith Stein, sitert av Ragnhild Helena Aadland Høen, i antologien Troverdig tro, side 310

Dagens nordmenn trenger en kristendom som tar menneskets ånd og sjel på alvor. De trenger å møte Den Hellige Ånd: Åndsfylte kristne, en sterk åndelighet og en virkelig åndskraft, ikke en sekularisert, dvask, utvannet, politisk korrekt kristendom. Bare når vi taler sant om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri og skjønner at det faktisk er et evangelium vi kommer med, et godt budskap.

Ragnhild Helena Aadland Høen, Å leve med Kristus som Herre i en etterkristen tid, i antologien Troverdig tro, side 295

Skirbekk spør om innvandringen er «en ønskelig utvikling, i et demografisk, kulturelt eller økologisk perspektiv»? [...] La meg derfor heller stille et mer vesentlig spørsmål: Er det en ønskelig utvikling for menneskeheten at en liten minoritet forskanser seg i sitt verdenshjørne, fortærer hele verdens ressurser tilranet i et grunnleggende urettferdig økonomisk system, og har et forbruk som truer med å gjøre planeten ulevelig for kommende generasjoner?

Remi Nilsen, redaktør for Le Monde Diplomatique Norge, Replikk til Sigurd Skirbekk, Klassekampen, 28.05.2014 (side 22)

Vesten har fornektet sine kristne røtter [...] Det gjøres forsøk på å likestille familier med mange barn og partnerskap mellom samme kjønn, tro på Gud og tro på satan. Eksessene innen den politiske korrekthet fører til at man i fullt alvor taler om å registrere partier som har som mål å propagandere for pedofili.

Vladimir Putin, sitert av Peter Normann Waage, Kultur som maktbase, VG, 09.05.2014 (kronikk)

Ved å støtte statskuppet mot Viktor Janukovitsj har USA og EU frembrakt et fascistisk monster. Dette monsteret nekter vestlige ledere å se. [...] Dette er så hyklerisk og kvalmende at jeg mangler ord for å uttrykke det. Mitt håp er at Russland vil intervenere militært og dermed redde menneskene i Øst-Ukraina. Ingen andre ser ut til å bry seg om dem.

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie, Hvem skal beskytte Ukrainas russere (leserinnlegg), Klassekampen, 06.05.2014

Vi debatterer daglig innvandring, integrasjon og rasisme. Det er ingen tendens til sensur. Men vi må ha et minimumskrav til standarden.

Henrik Arnstad, intervjuet av Vårt Land om situasjonen i Sverige; 'Dette er rasisme', 05.05.2014 (side 12 - 13)

Bare Russland representerer de sanne kristelige verdier. Alle vestlige nasjoner fører verden mot avgrunnen.

Patriark Kyril i Moskva, sitert av utenrikskommentator Bjarte Botnen i Putins farlige verden, Vårt Land, 02.05.2014 (side 15)

Men vi ser også en tendens til å la moralske og ideologiske argumenter overkjøre fakta og vitenskap. Dette vises i hvor lett man avviser fakta man ikke liker, og den moraliserende måten man argumenterer på.

Bjørn Vassnes, Den moralistiske feilslutningen (kommentarartikkel), Klassekampen, 24.04.2014 (side 11)

Kommunismens mest diabolske aspekt var at den forlangte medvirkning av alle borgere i myndigheters løgn og forræderi.

Nina Witoszek, intervjuet av Klassekampen, 16.04.2014 (side 48)

Følelsen av at vi er trygge og at ting i grunnen ikke kan forandre seg, er en illusjon. Ting kan forandre seg svært raskt.

Jo Nesbø, til The Guardian, sitert i Vårt Land, 12.04.2014 (side 3)

Frankrike står midt i en eksistensiell og identitetsmessig krise. Framtiden for fransk kultur og sivilisasjon ser mørk ut. Krisa springer ut av problemene knyttet til sameksistens mellom folkegrupper: de nye og de opprinnelige. [...] Den multikulturalistiske antirasismen har utviklet seg til vår tids «religion» og virker mot sin hensikt.

Alain Finkielkraut, Visjonær eller reaksjonær, intervju i Klassekampen, 08.04.2014 (side 28 - 29, oversatt fra Information)

For å være en motkraft burde Norge gå foran som et godt eksempel og bidra til å ta definisjonsmakten i verdispørsmålene. Menneskerettigheter, likestilling og retten til å bestemme over egen kropp er universelle verdier, som ikke kan vike for patriarkalske religiøse fortolkninger, politisk konservatisme og «family values». [...] Mens EU ofte er kneblet i debattene om seksuelle og reproduktive rettigheter i FN, grunnet konservative krefter internt i land som Malta, Polen, Irland og Spania, snakker Norge med en egen stemme. Norge må bruke denne stemmen til å snakke klart og tydelig om at kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og likestilling må stå øverst på agendaen, og prioriteres foran «familieverdier» og religiøse hensyn.

Malin Lenita Vik, Utenfor andedammen - Norge føyer seg inn i en global trend av kvinnefiendtlig politikk, Klassekampen, 24.03.2014 (side 3)

Muzhda husker vagt som lite barn krig og konflikt i Afghanistan. [...] Noen episoder har spikret seg fast. Som da Taliban kappet hånden av en jente som hadde pyntet seg med neglelakk, og hengte den avhogde hånden opp i et tre til skrekk og advarsel.

Vier livet til afghansk kvinnekamp, Muzhda Rezaee, omtalt og intervjuet i Vårt Land, 19.03.2014 (side 12 - 13)

Disse henvisninger til thomismen og marxismen innebærer en uheldig form for argumentasjon: det vi litt teknisk kan kalle genetiske argumenter. Det betyr å mene at et arguments opphav (her: nythomismen og marxismen) svekker dets gyldighet.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.