HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Voldsmenn

Samfunnet må beskyttes mot dem

Nanna Skovmand ble offer for uprovosert vold i København. Foto: Privat/BT.dk.

27.02.2015. Mannen som overfalt Nanna (23), var tidligere dømt til utvisning fra landet. To ganger. Det er Dagbladet som melder dette. Reportasjen fortsetter (lenker i original):

Nanna Skovmand (23) og kjæresten Mads Schøllhammer var på vei hjem på julaften i fjor, da de ble oppsøkt av en ung mann i nærheten av Enghave Plads i København.

Paret syntes mannen virket svært konfliktsøkende.

- Han spør hva vi glor på, og girer seg helt opp. Det ender med at han slår kjæresten min i hodet med en flaske, har 23-åringen tidligere fortalt BT.dk.

Slått med jernlenker
To-tre andre unge menn kom løpende til stedet med tunge jernlenker, som brukes til å låse motorsykler med. De angrep Schøllhammer, som prøvde å forsvare seg, men falt om på bakken.

Da prøvde Skovmand å gripe inn.

- Han som startet det hele, får fatt i meg, og kaster meg i bakken. Han slår meg med en jernlenke, fortalte hun BT.dk etter overfallet.

Hendelsen har vakt stor oppmerksomhet i Danmark, etter at 23-åringen la ut et bilde av sitt forslåtte ansikt på Facebook.

Særlig det at innvandrerungdom sto bak, fikk det til å koke i sosiale medier. Fem menn er i ettertid siktet for overfallet, og nå viser det seg at en av dem tidligere har blitt dømt til utvisning fra Danmark - to ganger.

Les reportasjen i sin helhet i Dagbladet. Se også ekstrabladet.dk.

HonestThinking kommenterer: Noe er tydeligvis galt med integrerings- og/eller kriminalpolitikken. Dette bør ikke bare danske, men også norske og andre lands myndigheter snart ta inn over seg. Det er uakseptabelt at innvandrere utøver vold (eller andre former for kriminalitet). Når dette stadig foregår i betydelig omfang, viser det at de kriminalitetsforebyggende tiltakene er for puslete eller for få. Og folk som selv har dokumentert at de er direkte farlige, må lukes vekk fra samfunnet før de får gjort mer skade.

Islams ansikter

Mer enn bare vold og intoleranse

19.02.2015 (oppdatert 22.02.2015). Tendensen til voldsforherligelse i islam må tas på alvor. Vi må løfte fram en stolt tradisjon for toleranse og ta islam tilbake fra de bakstreverske taperne. Det er Sylo Taraku, generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering og mangfold) som skriver dette i en kronikk i dagens Vårt Land, Islams ansikter (min uthevelse):

Terrorangrepene i Paris og København viser at vi må være forberedt på en tid med økt spenningsnivå. Det at terrortrusselen ikke bare kommer utenfra, men også fra egne medborgere, gjør alt så mye mer komplisert.

Men skal ekstreme islamister bekjempes, må dette gjøres uten å gi lojale europeiske muslimer en følelse av at de blir sett på som fiender og deres religion som en terror-ideologi.

Det at flere vestlige ledere, deriblant utenriksminister Børge Brende, gikk ut og sa at terrorangrepene «ikke har noe med islam å gjøre», har skapt en del reaksjoner, blant annet av Per Edgar Kokkvold i Aftenposten (14. februar). Selv opplever jeg ikke slike uttalelser som problematiske. Det er fullt mulig å være knalltøff mot ekstremister samtidig som man signaliserer at Vesten ikke er fiendtlig mot mainstream-muslimer og islam som sådan.

islams navn. Når også enkelte muslimske ledere sier at «terror ikke har noe med islam å gjøre», så kan det være en form for normbyggende avstandstaken. Det betyr at de kategorisk avviser ekstremistenes tolkning av islam og dermed sender gode signaler til den muslimske befolkningen.

Men det å definere terroristene som ikke-muslimer eller avvise deres versjon av islam, må ikke bli en lettvint måte å distansere seg fra et problem som det er nødvendig å ta tak i.

For slike uttalelser forplikter. De må følges opp med teologisk og ideologisk konfrontasjon, slik at de militante kreftene hindres i å spre sin ideologi og radikalisere flere.

Terroren begås faktisk i islams navn, og jihadistene rekrutterer fra muslimske miljøer. Ifølge Michael Cook, en av verdens fremste islam-eksperter, er dagens islamister dypt påvirket av den islamske tradisjonen.

[...]

Noen vil sikkert problematisere denne beskrivelsen av islam, men islam er ikke én ting. Religionen er hva muslimer gjør den til. [...] Som nevnt : Det finnes en stolt tradisjon for interreligiøs toleranse i islam. Ved å løfte fram denne kan vanlige, tolerante muslimer ta islam tilbake fra de bakstreverske taperne. Det er mye som ser svart ut nå, men samtidig finnes det så mange gode krefter at det ikke er noen grunn til å gi opp håpet.

Les kronikken i sin helhet på Verdidebatt.

Tilføyelse 22.02.2015: Taraku skriver følgende som svar på kritiske spørsmål (fra Kjell Skartveit) om undertrykkelse av kristne og andre minoriteter i Det osmanske riket:

I min kronikk pekte jeg på en rekke negative utviklingstrekk som muslimer må ta tak i istedenfor å bare avfeie dem som ”uislamske”. Når jeg refererer til Michael Cook, så er det nettopp for å tilbakevise påstanden om at dagens jihadisme ikke har noe med islam å gjøre. For som Cook sier, finnes det faktisk en islamsk tradisjonen for den militante islamismen vi ser i dag. Mitt poeng var imidlertid å minne om at det også finnes islamsk tradisjon for interreligiøs toleranse og sameksistens. Ser at akkurat det har vakt sterke reaksjoner her. Noen vil absolutt ikke innrømme islam noe som helst positivt, selv når man ser tilbake i historien for å finne tradisjoner man kan bygge videre på.

Jeg benekter ikke de negative diskrimineringsaspektene under Det osmanske riket som Kjell Skartveit peker på, for riket var langt fra noen oase av religiøs toleranse og menneskerettigheter etter dagens standarder. Det er riktig at ikke-muslimer ble diskriminert ved at de bl.a. hadde større skatteebyrder og ikke hadde noen av de samme privilegiene som muslimene hadde (noe som sikkert er årsaken for hvorfor mine forfedre som var katolske konverterte til islam på 1700-tallet). Men jeg valgte å løfte frem de tolerante sidene som også var reelle. Religiøse minoriteter fikk lov til å beholde sin religion og sine tradisjoner, de fikk lov til å administrere seg selv og til å styre sine tilhengere i nesten alle spørsmål fra vugge til grav. På Vest-Balkan utgjorde ”minoritetene” faktisk majoriteten. Det indre selvstyret var riktignok ikke helt uten restriksjoner, men de hadde jo beskyttelse og rettigheter nedfelt i lovverk og institusjoner. Det var en del spenning og tidvise lokale konflikter, men de var ikke nødvendigvis ”religiøse opprør”. I århundrer forble Det osmanske riket fri for storskala konflikter.

Det store bildet var at Det osmanske riket var ekstremt pluralistisk og at de ikke så denne pluralismen som noen trussel. Det er nettopp på grunn av deres tolerante politikk at området ikke ble helt islamisert. De forskjellige kristne tradisjonene klarte å overleve, i sterk motsetning til i datidens Vest-Europa som utraderte alle kirker definert som heretikere og forfulgte folk som fremmet andre versjoner av kristendommen. For å ikke snakke om jøder som også ble brutalt forfulgt og måtte søke om beskyttelse i nettopp Det osmanske riket. Poenget med alt dette var ikke å ”skrive varmt om islam”, men å vise paradokset i forhold til dagens situasjon i Midtøsten og flere andre steder der islam brukes for å legitimere forfølgelsen av kristne og jøder.

Denne kommentaren fra Taraku har avstedkommet en meget skarp replikk fra Skartveit.

HonestThinking kommenterer: Jeg kan ikke helt følge Taraku i hans forståelse for bruk av uttrykk av typen «ikke har noe med islam å gjøre» i etterkant av terroraksjoner som helt åpenbart har med islam å gjøre. Jeg innsér at han (i likhet med f.eks. Torkel Brekke; se tidligere HT-oppslag) formodentlig mener det kan forsvares fordi utsagnet er ment normativt, ikke deskriptivt. Det hele blir likevel uheldig, etter min vurdering, fordi det oppfattes av folk flest som et forsøk på å nedtone eller i verste fall dekke over betydningen av visse ekstreme tolkningstradisjoner innen islam, primært wahhabisme, når man skal forstå hvorfor noen muslimer blir ekstremister.

Når det er sagt, vil jeg takke Taraku for en glimrende kronikk! Her sies mye av det jeg mener det er viktig at blir sagt i denne debatten, og det med forbilledlig klarhet. Takk!

Hizb-ut-Tahrir

Opfordrer muslimer til ikke at tage afstand fra attentat

17.02.2015. Den islamistiske organisation Hizb-ut-Tahrir opfordrer muslimer til ikke at tage afstand fra weekendens terrorangreb, melder Berlingske.

Gud

Noe ganske annet enn Tor med hammeren

17.02.2015. I et tilsvar til Helge Lurås skriver professor Atle Ottesen Søvik i et innlegg i dagens Vårt Land (sakset fra Verdidebatt):

Helge Lurås skriver i sitt svar til meg like ovenfor at det burde være mer religion og religionspsykologi i skolen, og jeg er hjertens enig. Men vi synes å ha veldig forskjellig oppfatning av hva det ville ført til.

Religionspsykologien ville lært oss at det er feil som Lurås hevder at vi med vår frie vilje kan velge ikke å tro på Gud. Enhver kan prøve selv: vi kan godt fritt velge for eksempel i fem minutter å gå en tur, drikke kaffe osv eller ikke, men ingen klarer å velge å tro på Gud i fem minutter og så velge å ikke tro på Gud i fem minutter. Å tro på Gud er å tro at Gud finnes og ha tillit til ham, og ingen av delene er noe vi kan velge. Jeg klarer ikke å velge bort min gudstro om jeg så forsøker, og jeg tipper at Lurås ikke klarer å velge å tro på Gud heller – det må heller komme som reaksjon på bestemte erfaringer.

Lurås synes videre å forvente at mer religionskunnskap ville fått flere til å innse hvor irrasjonelt det er å tro på Gud, mens jeg tenker det er lite kunnskap om religion som gjør at folk tror religiøse oppfatninger generelt er irrasjonelle. Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Den helt grunnleggende religionskunnskapen jeg håper enhver ville fått med seg av et fnugg med religionsundervisning er den enorme forskjellen på å tro på «Gud» i betydningen en personlig skaper av universet og det å tro på «en gud» i betydningen overnaturlig vesen med tilfeldige egenskaper, som Tor med hammeren. «Gud» i første betydning har utrolig mange dyktige filosofer i verdenshistorien forsvart rasjonelt, og seriøse tidsskrift og universitetsforlag publiserer forsvar for slik tro, mens «gud» i den andre betydningen har ingen dyktige filosofer forsvart rasjonelt, og ingen seriøse publikasjoner forsvarer det. Tor med hammeren klarer seg dårlig i sammenligning med Gud.

Følg debatten i sin helhet på Verdidebatt.

Danmark

Derfor kom rotterne ind

16.02.2015 (oppdatert 17.02.2015). Så var turen kommet til Danmark. Nok en terrorist som har hentet inspirasjon fra wahhabistisk tankegods, har gitt sitt bidrag til den pågående ødeleggelsen av Europa. Muslim og tidligere folketingsmedlem i Danmark, nå senior fellow ved den amerikanske tenketanken Hudson Institute, Naser Khader mener wahhabisme/salafisme er enda verre enn nazisme. Vi svikter moderate muslimer dersom vi nekter å snakke sant om problemene knyttet til ekstreme varianter av islam. Gjennomgansstrofen «derfor kom rotterne ind» fra Poul Sørensens dikt om nazistenes invasjon av Danmark, brant seg fast i meg i løpet av gymnasdagene på KG på 1970-tallet. Diktet er dessverre like aktuelt nå som under krigen. Les Sørensens dikt (og litt til) på Verdidebatt.

Rasisme og islamistisk terror

Bekjempes ikke ved å benekte fakta

16.02.2015 (oppdatert 17.02.2015). Man kan godt kalle det en hvit løgn, fremsatt i beste mening, for å beskytte fredelige og uskyldige muslimer, og for å hindre opptøyer og rasisme i den ikke-muslimske flertallsbefolkningen. Men en løgn er det like fullt. Det vet de politiske lederne, og det vet også folk flest, som selv er i stand til å tenke. Det er Per Edgar Kokkvold som skriver dette i Aftenposten-kronikken Vi bekjemper ikke egen rasisme og islamistisk terror ved å benekte fakta, der han tar utgangspunkt i vestlige lederes stadig gjentatte forsøk på å bortforklare sammenhengen mellom ekstrem islam og terror. Litt senere fortsetter han slik:

Tusener av terrorister
Vi kommer ikke vår egen rasisme til livs ved å benekte fakta. Også fakta er usikre, men det finnes i hvert fall tusener av islamske drapsmenn der ute – enten de kaller seg IS/ISIL, Al-Qaida, Taliban, Al-Shabaab eller Boko Haram – som mer enn gjerne dreper de «vantro», voldtar og brutaliserer, som slavebinder kvinner, som henretter, kutter struper, halshugger, korsfester og begraver levende dem som nekter å konvertere til islam, som ikke har den «rette» islamske tro, eller som ikke klarer å svare på tilfeldig valgte spørsmål fra Koranen.

Vi vet ikke sikkert hvor mange muslimer på verdensbasis som støtter terroren, men det dreier seg om hundretusener, mens de som sympatiserer, utvilsomt kan telles i millioner.

Men i stedet for å tvinge islam til å ta et oppgjør med egen voldsforherligelse, har vi bidratt til å sykeliggjøre religionens kritikere, ved å akseptere og alminneliggjøre begrepet islamofobi, stemple nesten all islamkritikk som noe urimelig, irrasjonell og sykelig.

På denne måten svikter vi også vanlige muslimer, både de som har flyktet fra gudestatens lover, og de muslimer som rammes av islamistenes terror, både indirekte, fordi de knyttes til terroren, og direkte, fordi de også er i flertall blant ofrene. Noe vi har altfor lett for å glemme.

«Islamofobi»
«Ikke la deg forlede av det», sier den pakistansk-canadiske skribenten Ali A. Rizvi, i en tekst Dagsavisen/nyemeninger.no gjengir fra Huffington Post:

«I tillegg til å skille ut fordommer mot muslimer (en gruppe mennesker), brukes begrepet «islamofobi» til å beskytte islam (en ideologi) mot kritikk ... Dette er et propagandaord konstruert for å beskytte islam fra kraften i sekularismen, ved å sidestille all kritikk av den med rasisme og fremmedfrykt.»

Frykten for å bli stemplet som fordomsfull og «islamofobisk» ser ut til å ha vært hovedårsaken til det mareritt som nå brettes ut fra Rotherham i England, der opptil 1400 unge jenter har vært seksuelt misbrukt i en årrekke av overveiende pakistanske menn, fordi sosialarbeidere og lokalpolitikere ikke våget å si fra om det de visste eller i hvert hadde sterke mistanker om.

En ny, offisiell rapport fordømmer det som synes å være en kollektiv fornektelse av fakta. Den ansvarlige statsråd kaller det en form for «sløv, institusjonalisert politisk korrekthet».

I fjor ble det kjent hvordan en rekke statlige skoler i Birmingham-området langt på vei var blitt overtatt av islamister. Også disse avsløringene ble lenge hindret og lenge avvist som islamofobi.

En ny type fascisme
Vi står overfor en religiøs fascisme minst like brutal som den politiske vi for 60–70 år siden måtte bekjempe så å si med alle midler. Den voldelige islamismen er forlengst flyttet over fra den muslimske verden til vår egen. Målet er ikke lenger, slik det delvis var, å endre Vestens Midtøsten-politikk. Målet er å endre Vesten selv, som islamistene vil skal styres etter sharialover. De «vantro» skal utryddes.

Men den nye voldsideologien er likevel langt vanskeligere å bekjempe enn fascismen. Den må møtes både med fasthet og forstand.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

Professor Torkel Brekke mener Kokkvolds kronikk er i behov av noen presiseringer og nyanseringer (kursiv i original):

Upresist fra Kokkvold. Per Edgar Kokkvold har skrevet en artikkel i Aftenposten (14.02) hvor hovedpoenget ser ut til å være å ta et oppgjør med dem som sier at islamistisk terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Slike oppgjør har det vært mange av. Dette er en såpass forvirret debatt, at vi må forsøke å komme videre. Noe av forvirringen ser ut til å bunne i en sammenblanding av det normative og det deskriptive. Det er bra at personer innenfor islamske organisjoner sier at terror ikke har noe med islam å gjøre fordi dette er en normativ uttalelse om hva de mener islam bør være. Det er ikke en deskriptiv uttalelse om terrorismens historiske, sosiale eller ideologiske røtter. Når politikere framsetter samme påstand, kan den ofte forstås på samme måte, altså retorisk og normativt. Når man som utenforstående kommentator eller forsker ønsker å komme med en deskriptiv uttalelse om en eller annen side ved terrorisme, blir saken en annen. Når man sier at terroren i Paris har noe med islam å gjøre, er det korrekt på en eller annen måte. Men det er også så generelt at det er uinteressant før man i det minste forsøker å presisere på hvilken måte dette har noe med islam å gjøre. Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Tilføyelse 17.02.2015:

• What ISIS Really Wants. The Islamic State is no mere collection of psychopaths. It is a religious group with carefully considered beliefs, among them that it is a key agent of the coming apocalypse. Here’s what that means for its strategy—and for how to stop it. Graeme Wood, The Atlantic.
• – Vi må ta et oppgjør med islam. Voldsforherligelsen i islam må tas på alvor, sier tidligere pressegeneral Per Edgar Kokkvold i intervju med Vårt Land.
• – Ser religiøs ekstremisme som en sjanse til nytt liv. Nok en terrorist bekrefter det forskere har sett i flere år: En sterk kobling mellom kriminelt rulleblad og radikalisering.

Mohammad Usman Rana

«Jeg er en lojal nordmann selv om jeg lever konservativt»

15.02.2015. A-magasinet har portrettintervjuet Mohammad Usman Rana, og avslutter slik:

«Norsk, muslimsk identitet» er mantraet til Rana. Han skriver bok om det og mener det er kjernen i kampen mot ekstremismen: Å vise at en sosialkonservativ muslim har en plass i det liberale Norge og støtter den liberale rettstaten.

Rana hevder at det radikale, muslimske miljøet i Norge er lite, men kjenner likevel en voksende uro.

- Fordi jeg opplever at frontene skjerpes. Terrorangrep, muslimer som får kamptrening i Syria, Pegida som demonstrerer mot islamisering og unge jenter som forteller at de får hijaben revet av. Det blir en ond sirkel, og folk på begge sider begynner å tro at det er «Vesten mot islam».

Da terroristene angrep satiremagasinet Charlie Hebdo sto Rana i legefrakken på sykehuset. Akkurat som han gjorde da Anders Behring Breivik massakrerte ungdommer på Utøya i 2011. Da var han turnuslege på Ahus og en del av beredskapsteamet som skulle ta imot sårede ungdommer.

- Ekstremisme finnes i alle leire. Men i islam har vi en enorm utfordring fordi terroristene hevder de kriger i profetens navn. Det pågår en blodig indre-muslimsk kamp om muslimers hjerte og sinn, vi må vinne religionen vår tilbake. Muslimer bør ikke bli krenket av karikaturtegninger. Det som virkelig er blasfemi, er når muslimer utøver vold og urett i profetens navn.

Les portrettintervjuet i sin helhet i A-magasinet.

Tiårsjubileum

HonestThinking ble etablert i februar 2005

14.02.2015. I disse dager er det ti år (på dagen i dag, om jeg husker riktig) siden HonestThinking kom med sine første oppslag. Nettstedet ble etablert av min yngste bror Jens Tomas og meg selv. Noe bakgrunnsstoff finnes her.

Ateist

Drepte tre unge muslimer

14.02.2015. Ateist-aktivist skjøt og drepte tre unge muslimer, melder Dagbladet. Se også Erling Rimehaugs kommentar til saken i Vårt Land.

Arbeidslivet

Manglende respekt for erfaring og kompetanse

14.02.2015. Det hadde seg slik at en av mine venner, en framifrå kirurg nyss 68 år fylte, bestemte seg for å gå av med alderspensjon våren 2014. Intet rart i dette, vil førstereaksjonen være, men la oss se litt nærmere på hva som skjedde eller ikke skjedde. Vi skal trekke trådene fra denne ytterst udramatiske historien om et avsluttet yrkesliv ut i retning av mer allmenn tenkning om hvordan det husholderes med kompetanseressursene i samfunnet. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som skriver dette i en interessant artikkel om hvordan man i norsk arbeidsliv forholder seg til seniorer: Kirurgen som gikk av med pensjon.

Åsiktskorridoren

«Har förhindrat en konstruktiv debatt om migration och integration»

14.02.2015. Jag var med och byggde den korridor som har förhindrat en konstruktiv debatt om migration och integration, skriver Ann-Charlotte Marteus i sin lederartikkel Det är jag som är åsiktskorridoren i Expressen:

Uppdraget för mig som korridorarbetare var tvåfalt. För det första att varna för SD och skälla ut alla de bonnläppar som funderade på att rösta på partiet. För det andra att slå ner stenhårt på debattörer som använde uttryck som på något sätt kunde normalisera SD:s problembeskrivning; attackera varenda jävel som använde ord eller fakta som på något sätt kunde tolkas som rasism eller glidningar mot rasism. Eller eventuella förstadier till glidningar mot rasism.

Här ingick alla texter som ifrågasatte Sveriges förmåga att klara stor invandring på kort tid. Sådana texter sorterade jag inte under "arbetsmarknad", "bostadsmarknad", "välfärd" eller "utbildningsväsen", det vill säga politik. Jag sorterade dem under moraliska brott: "rasism", "egoism", "ondska".

[...]

Arbetet med korridoren gick bra, tack. Fast jag uppfattade det inte som en korridor. [...] Det är först när man med akut samvetsångest tar ett steg ut som man upptäcker hur smal den är. Och krympande.

Under tiden i korridoren fick jag mycket rasistmejl. Men så började andra mejl komma, sorgsna, oroliga meddelanden från anständiga människor. Särskilt ett grep mig. Det var lågmält: "Ann-Charlotte, om jag är rädd att invandringspolitiken inte fungerar, men absolut inte vill rösta på SD, vad ska jag göra? Vem ska jag rösta på? Snälla, svara."

Jag svarade inte. Att samtala med någon som gick och tänkte på "volymer" var tabu. Som att dansa vals med Kent Ekeroth.

Men det var ett moraliskt och intellektuellt nederlag att inte svara. Det gnagde i mig.

Annat började också gnaga. När Expressens Anna Dahlberg för ett par år sedan skrev att bostäder började bli ett problem i migrationens kölvatten, ansågs hon fiska i grumliga vatten. Det hade blivit helt illegitimt att tala om rent praktiska, i längden oundvikliga, problem.

Klimatet började kännas väl osunt.

Men så har det fortsatt. Härom dagen debatterade en folkpartist och en miljöpartist på Twitter. Liberalen undrade hur kommunerna ska klara ytterligare 400 000 asylsökande på några år. MP-politikern svarade: Sån retorik göder de mörka krafterna.

Enkla fakta klassas alltså som ondsint "retorik". Verkligheten är - fascistisk?

Les lederartikkelen i sin helhet i Expressen.

Islamister

Dreper som en hyllest til profeten

13.02.2015. Islamister dreper for det de oppfatter som fornærmelser mot profeten Muhammed, men de dreper som en hyllest til profeten. Det er Farhat Taj, forsker ved Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati (NEST), UiO, som skriver dette i Aftenposten-innlegget Opphengt i ærefull fortid (mine uthevelser):

Nøyaktig to dager etter at islamister i Paris drepte journalistene i Charlie Hebdo for å ha tegnet karikaturer av Muhammed, drepte deres kamerater i Pakistan åtte med-muslimer fordi de feiret profetens fødselsdag gjennom opplesing av dikt. Noen sekter innenfor islam feirer på tradisjonelt vis profeten Muhammeds fødselsdag, noe som betraktes som uislamsk av ekstreme islamister.

Dette viser at en kan bli drept for å ha fornærmet profeten, eller for å prise ham. De som ikke passer inn i islamistenes spesielle fortolkning av islam, blir eliminert, og islamistene vil finne legitimering for dette i islam.

Viser til Koranen
Det er ulike ekstremistiske islamistgrupper rundt om i verden, så som Al-Qaida, Taliban, Al-Shabab, Boko Haram and Daish. De utøver de verste former for vold mot muslimer som ikke er enig med dem, og mot ikke-muslimer.

For disse terroristene er ikke drap av uskyldige og ikke-involverte sivile en uheldig bivirkning. Det er det primære målet. Disse gruppene rettferdiggjør sine handlinger ved å vise til Koranen og til tradisjonene etter Muhammed, islams profet.

Taliban rettferdiggjorde de brutale drapene på 140 barn på en skole i Peshawar med henvisning til drapene av barna til en jødisk stamme, utført av muslimer, som det er blitt sagt at Muhammed godkjente.

Mange muslimske reaksjoner på terrorisme utført i islams navn er følgende: Ingen muslim kan utføre slike former for terrorisme. Terroristene vet ingenting om islam. Islam er en fredelig religion. Alle er problematiske.

De fleste terrorister er muslimer
Det er riktig at de fleste muslimer ikke er terrorister, men de fleste terrorister i vår samtid er muslimer. Terroristene hevder med stolthet at de er muslimer, og med rette.

De oppstår i en muslimsk sosiokulturell sammenheng, akkurat som Nazi-Tyskland og fascistene i Italia oppsto i den kristne sosiokulturelle sammenheng. Terroristene representerer kanskje ikke alle muslimer, men å ekskludere dem fra muslimenes samfunn eller islam, er i strid med fakta.

Når muslimer hevder at islam er en fredelig religion, så har de rett. Men terroristene har også rett når de hevder at de utøver vold i islams navn. Islam er gjenstand for både fredelige og voldelige fortolkninger. Dette innebærer at både terrorister og fredelige muslimer har rett i sin forståelse av islam. Derfor er hovedspørsmålet ikke om islam er en fredelig religion eller ikke. Hovedspørsmålet er om muslimer som sier at islam er en fredelig religion er villig til å kjempe mot de muslimene som tror på et voldelig islam? Denne kampen vil avgjøre om islam i bunn og grunn er en fredelig eller en voldelig religion. Dette er en kamp som de islamske samfunn må føre.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Rød konservatisme

«Venstresida har mye å lære av en folkelig konservatisme»

08.02.2015. Klassekampens medarbeider Mimir Kristjánsson har 6. februar en kommentarartikkel i avisen (side 2) om Rød konservatisme. Her skriver han blant annet (mine uthevelser):

«Vi må være (...) mer konservative enn Høyre: Vi har stått for det som Norge har stått for i 150 år, og som nå er truet.» Slik siterer Rune Slagstad kommunisten Georg Johannesen i boka «Sosialisme på norsk» fra 1981.

[...]

En moderne norsk konservatisme er nødt til å forsvare disse institusjonene og verdiene mot angrep fra en tøylesløs markedstenkning. Her har partiet Høyre etter mitt syn sviktet noe av sitt konservative samfunnsoppdrag, og på en rekke punkter gjort knefall for nyliberalismen.

I denne forstanden skulle det bare mangle at venstresida var konservativ. Det er ikke noe å skamme seg over, snarere tvert imot.

Men konservatismen har også viktige lærdommer å komme med. Før sosialismen mistet sin dyd i Stalins dødsleire, var venstresida preget av utopiske forestillinger om å skape perfrekte samfunn helt fra bunnen av.

På 1920-tallet oppfordret kommunisten Arnulf Øverland folk: «Stryk kristenkorset av flag, og heis det rent og rødt!». Noen tiår seinere snakket Che Guevara om å skape hombre nuevo, det nye mennesket.

[...]

Her er det bare å innrømme at konservative skjønte noe som venstresida ikke gjorde. Sosialismen må som alle andre politiske retninger rotfestes i det jordsmonnet der den skal vokse, i norsk tradisjon og kultur. Kristenkorset bør forbli på flagget.

[...]

Men nettopp derfor er det så interessant at forsker Asle Toje nå forsøker å relansere en konservatisme nedenfra, som ikke har sine røtter i eliten, men i folket. En slik konservatisme krysser ikke bare veier med venstresida, den er langt på vei identisk med venstresidas prosjekt.

[...]

Som venstrepopulist håper jeg vi får se mer rød konservatisme i årene som kommer.

Mimir Kristjánsson, Klassekampen 06.02.2015, side 2, Rød konservatisme.

HonestThinking kommenterer: Som konservativ radikaler håper jeg vi får se mer stoff om rød konservatisme i Klassekampen i årene som kommer.

Se forøvrig et relatert HT-oppslag fra januar om salg av norske statsbedrifter.

Privatisering

Ny undersøkelse viser massiv motstand mot salg av statlig eide bedrifter

08.02.2015. I går fikk næringsminister ­Monica Mæland fullmakt av Stortinget til å selge staten ned i Telenor. Det er en politikk bare én av fem velgere ­ønsker seg. Les mer om saken i Klassekampen.

Islam og ekstremisme

Hva med å lytte til moderate muslimer?

07.02.2015. Dette har ikke noe med islam å gjøre, sies det fra mange hold hver gang muslimske ekstremister slår til. De som fortsatt klamrer seg til slike forestillinger, kan for eksempel lese hva den britisk-pakistanske forfatteren Ziauddin Sardar skriver i sitt Morgenblad-essay Noe med islam å gjøre (mine uthevelser):

Dette har ikke noe med islam å gjøre, sier imamene. «Disse uforsonlige og fanatiske morderne har ikke noe med oss å gjøre», sier mullaene. «Islam står for fred», sier de troende. [...]

Men hva med dommen som ble utstedt mot den (mildt) liberale bloggeren Raif Badawi i den islamske staten Saudi-Arabia nå nylig? Ti år i fengsel, en enorm bot, tusen piskeslag fordelt ut over tyve uker (akkurat utsatt fordi de femti første har ført til at han er «medisinsk uskikket»). Har dette «ikke noe med islam å gjøre»? Har emneordet «Je suis un couteau» («Jeg er en kniv») – som refererer til forrige ukes knivstikking av elleve israelere på en buss – «ikke noe med islam å gjøre»? For ikke å glemme de ti kristne som ble drept under Charlie-protester i Nigeria, eller de pågående grusomhetene som begås av al-Qaida, IS, Boko Haram, Taliban og Laskar Jihad i Indonesia?

De psykotiske tilhengerne av disse organisasjonene tror alle at de er muslimer, og deres versjon av islam er basert på trossetninger som også millioner følgere av wahhabismen, saudienes versjon av religionen – og dens slektning, salafismen – ser på som essensielle ingredienser i troen sin. For eksempel det at sharia, eller islamsk lov, er gudegitt og uforanderlig; at frafalne og blasfemikere bør drepes; at kvinner bør dekkes til og holdes innenfor fire vegger, og at menn er vokterne deres.

Dette er en vidt utbredt versjon av islam – mye på grunn av moderne kommunikasjonsmidler. Den får stadig flere tilhengere i Europa, og kan brukes, og blir brukt, til å rettferdiggjøre alle mulige slags grusomheter. Likevel er dette en form for islam som baserer seg på fabrikkerte dogmer, og som ikke finner gjenklang i Koranen eller hos profeten Muhammed.

Så hvor kommer disse trossetningene fra? Fra dagens ekstremistledere, selvsagt. Men også, historisk sett, fra kalifer og geistlige som forsto at religion kunne utøve en ganske så nyttig funksjon: Den kunne holde massene på plass, og sikre at makten forble i hendene på noen få utvalgte.

[...]

Ut fra ulike perspektiver har disse og mange andre tenkere opp gjennom islams historie nådd samme konklusjon: Statsstøttet islam er full av absurde påbud og ritualer som er en fornærmelse mot fornuften. Fri tenkning er det eneste som kan frigjøre oss fra alt tullet, og føre oss nærmere Gud.

Så hvorfor hører vi ikke mer om disse store tenkerne og spørsmålsstillerne i dag? Fordi mange forsøk er blitt gjort, og fremdeles blir gjort, for å overdøve den frie tenkningen og viske ut alle spor etter den i islams historie. Det tradisjonelle pensumet, uforandret gjennom århundrer i de fleste madrasaer (religiøse skoler), teologiske studier og «islamske universiteter» er helt og holdent viet arbeidene til [de] «godkjente» imanene og lærde, og selv den aller minste form for kritisk tanke blir nådeløst utradert. (I Saudi-Arabia og de fleste andre Gulfstatene, for eksempel, er det forbudt å undervise om ideene og arbeidene til Ibn al-Rawandi, Ibn Rushd og al-Biruni.) I nyere tid har Saudi-Arabias herskere brukt 800 milliarder kroner på å undertrykke kritisk tenkning – blant annet ved å finansiere moskeer, madrasaer, universiteter og tv-evangelister – med det resultat at generasjoner av muslimer over hele verden nå suger til seg wahhabismen.

[...]

Nå som før avvises alle forsøk på å tenke nytt om vår forståelse av og vårt forhold til Gud, på å stille spørsmål ved ortodoks tro, og på å bringe fornuften tilbake til islam. Ikke bare av fanatikerne, men av den store majoriteten muslimer. De fabrikkerte trossetningene ser ut til ha festet et sterkt grep rundt den muslimske tenkemåten. Og dermed blir arven etter de moderate fritenkerne – som er så viktig i en tid der det føres sekteriske kriger innad i islam – feid kollektivt under teppet av aksepterte, men kunstige doktriner.

Dette fenomenet er det helt grunnleggende problemet med alle varianter av islam. I fravær av fornuft og kritikk er arven blitt giftig. På sitt beste støtter den intoleranse; på sitt verste manifesterer den seg i fanatisme og voldelig jihadisme. Og før flere muslimer stiller spørsmål ved dette, kan de ikke hevde at dens manifestasjoner ikke har «noe med islam å gjøre».

Den beste måten vi kan takle fremveksten av ekstremisme på, er ved å utfordre doktrinene som er fabrikkert av fortidige og nåtidige religiøse lærde. Historien om kritisk tenkning i islam må hentes tilbake fra periferien og inn i sentrum. Og om spredningen av den blir hindret i de muslimske kjerneområdene, må den eksporteres tilbake fra Vesten.

Les essayet i sin helhet i Morgenbladet (krever abonnement). Originalen er fritt tilgjengelig hos The Independent.

Ziauddin Sardar er redaktør for det kvartalsvise tidsskriftet Critical Muslim. Boken hans Mecca: The Sacred City er gitt ut på Bloomsbury.

Fengsler vs gamlehjem

Hva med en rokade?

04.02.2015. Sakset fra Facebook (gjengis verbatimt):

Kanskje ingen dum idé?

La de gamle settes i fengsel og de kriminelle på gamlehjem. De gamle vil da få varm mat + lykkepiller tv og pc på rommet tilgang til bad, hobbyer og daglige lufteturer. Ingen vil bli utsatt for ran, og de vil motta dagpenger istedenfor å måtte betale for seg selv. De kriminelle vil få kald mat, ingen penger, være mye alene være i seng klokka 18.00 benytte bleie fordi det er praktisk og dusje en gang per uke. Dette må være noe å tenke på for Erna og Siv!

Thore Sveberg Kragerø

Fra Facebook.

Ytringsfriheten

Skal den underlegges kravet om sosial harmoni?

04.02.2015. Det er et krisetegn når så mange nordmenn aktivt forsvarer at ytringsfriheten skal underlegges sosial harmoni, skriver Hans Rustad, redaktør i Document.no, i sitt Aftenposten-innlegg Ytringsfrihet på oppsigelse. Han avslutter slik:

Outsider i eget samfunn
En konservativ lærer, en «republikansk» lærer, vil lettest merke hvor mye det offisielle Norge har forandret seg og parallelt med dette, det sosiale liv. Det er blitt andre normer, og disse normene gjør nordmenn til outsidere i sine egne samfunn.

Det er ting det er lov å si, og ting det er forbudt å si. Det blir stadig flere slike regler. Derfor reagerer folk så sterkt når det blir diskusjon om et kors rundt halsen på en programleder eller ordet «negerbolle».

Det handler om å bli outsider i det som en gang var våre egne samfunn.

Hvis du som lærer skulle finne på å avsløre at du har sympati med Israel, vil det på mange av dagens norske skoler bety problemer og på en god del vil det være umulig å fungere. Det var det interessante med Max Hermansen-saken.

Hvis du i dag har oppfatninger som går på tvers av de offisielle sannheter, får du problemer med å fungere i skolen, og jeg vil tro i ganske mange andre yrker som legger til rette for islam.

For eksempel er innføring av halalslakting i offentlige kjøkken og flyselskap et alvorlig integritetsbrudd overfor ikke-muslimer, men det er et ikke-tema i debatten.

Slike regler - som ikke har noe med liberalitet å gjøre, selv om de falskt nok presenteres slik - er en invitt, det er en invitt til muslimer. Men det er en invitt på ikke-muslimers bekostning. Det vil være dumt ikke å ta denne debatten offentlig. Hvis man ikke gjør det, stiger spenningsnivået.

Utsalg av demokratiet
Den nye «toleransen» er et signal til muslimer om aksept: De føler de kan gi uttrykk for sine følelser og meninger. Når de reagerer med sinne og krenkelse får de taletid i norske medier. Det blir diskusjon om «hvor mye» man skal gå på akkord med ytringsfriheten. Ikke om at ytringsfriheten er absolutt.

Dette har ikke noe med toleranse å gjøre. Det er utsalg av demokratiet.

Norge har allerede kommet langt ned ad den veien.

Ord får en helt annen betydning. Vi får et hyklersk demokrati. Et skinndemokrati. Som forteller seg selv at det er moderat.

Men er det «moderat» å ville utstøte mennesker som forsøker å si fra om noe de alvorlig mener? Tausheten er gjeninnført, men spørsmålene består: Hvorfor er det bare muslimer som skal tas på alvor, mens det nordmenn, dansker eller tyskere mener skal bannlyses?

Hvis disse spørsmålene kom fra så stygge mennesker som medier, eksperter og politikere vil ha oss til å tro, ville de dødd hen. Men de gjør ikke det. Uroen ser ut til å øke. Kan det være fordi de underliggende sakene ikke blir belyst?

En folkelig bevegelse blir forsøkt stanset
Hvis ytringsfriheten eksisterte ville vi fått frem det Hermansen og Pegida handler om: Det samme skjer over hele Europa.

En folkelig bevegelse blir forsøkt stanset med pressehets, og en kampanje der voldsvenstre går arm i arm med politisk korrekte. Deltakerne fotograferes. En trussel fremsettes, og demonstrasjonen blir forbudt.

I København ble arrangøren truet med tap av stilling i kommunen, mens mannen som fører an i kampanjen sitter i ledelsen for den kommunale fagforeningen.

De som ikke liker bestemte meninger føler de har rett til å frata andre mennesker deres borgerlige og politiske rettigheter hvis disse gir uttrykk for dem. Det tåles inntil et visst punkt at de ytrer dem på nettet. Men hvis de våger å gå ut på gaten, overskrider de en grense.

Det offentlige rom vil de med riktige meninger ha for seg selv. Men da er det ikke lenger demokrati.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Generasjonskontrakten

Fungerer dårlig uten nasjonal generasjonsdybde

02.02.2015. Jeg vet at [uttrykket nasjonal generasjonsdybde] ikke gir umiddelbar mening, men faktum er at [det] dekker tematikken vi skal inn i rett så presist: hvilken rolle sammenhengen – kall det gjerne solidariteten – mellom generasjonene spiller for samholdskraften i en nasjonalstat. Det er en konkret foranledning til at jeg velger å skrive om dette nå, nemlig at jeg kom over et intervju med den for få måneder siden avgåtte statsministeren i vårt granneland Sverige, så la oss like godt begynne der. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sin artikkel Nasjonal generasjonsdybde. Etter å ha drøftet Reinfeldts infantile betraktninger om at innvandringen ikke er noe problem siden det fremdeles er mye ledig plass i de dype, svenske skoger, avslutter Mimisbrunnr som følger:

Først en innrømmelse: Ser man ingen vertikal verdimessig sammenheng mellom det egne individet, forfedrene og etterkommerne – ja, da kan selv jeg forstå Reinfeldts tanker om «hvem som eier Sverige» og oppfatte dem som rimelige. I så fall foreligger imidlertid den totale samfunnsmessige atomisme eller – sagt på en annen måte i et tilnærmet sitat som, berettiget eller ei, ofte tilskrives Margaret Thatcher – da finnes faktisk ikke et samfunn lenger, men kun individer, enkeltmennesker. Dette er det ekstreme ståstedet som den absolutte liberalismen risikerer å gjøre til sitt eget, og det er sannelig ikke langt unna at det er i denne grøften lederne for de moderne nordeuropeiske høyrepartiene, som «Nya Moderaterna», er havnet. I redselen for å hengi seg til gruppetenkning – dette later til å være den ultimate synd i deres ideologisk-etiske univers – så blir alle enkeltindivider – og bare dét. Ingen har lenger hevdvunnen rett og plikt til noe i kraft av sitt slektskap, det skulle i så fall være individuell eiendomsrett, for arverett innen familien forsvinner vel ikke like lett for høyrepolitikerne som kaster på dynga den gamle ideen om at et land og et samfunn formet av forfedrene, kort sagt en nasjon, etter hvert går over til etterkommerne – og bare dem?

For oss andre, som ikke er like høye på global liberalistisk likhetstenkning der alle har rett til alt, står generasjonskontrakten frem som et viktig bånd mellom forfedre, det nåværende slektsleddet og dem som komme skal. Man har fått sin nasjon, sin gård, sin smule familieformue for dem som var så heldige, i gave og til låns fra forfedrene, og plikter etter beste evne å forsøke å forvalte det, for så å gi alt sammen videre til barna i litt bedre stand enn det var. Man maktet kanskje før i tiden å rydde litt mer land, bygge enda lengre steingjerder eller hva det nå måtte være, i løpet av sin tilmålte tid på jorden. Dette fikk etterkommerne overta, arbeide på og forbedre slik at de i sin tur kunne gi lånet videre i enda litt bedre stand enn enn det man selv fikk ta hånd om. I moderne tider vil man se til at barna får bedre utdannelse, man arbeider kanskje for et eller annet ideelt samfunnsnyttig formål, det finnes mange måter å se til at livet bedres over tid for dem man har kjær og vil støtte også etter at det egne livet er forbi.

Tanken om generasjonskontrakten er en dypt etisk og konservativ tanke, men den er sannelig også rotfestet i sosialdemokratiets moralkodeks. I så måte er det meg en fornøyelse å henvise til en vettug finansminister og hedmarking, Sigbjørn Johnsen, som også fremhevet prinsippet som værende en ideologisk grunnvoll. Man får av sine foreldre og gir til sine barn; slik er livets stafett for de fleste av oss.

Denne langsiktige vissheten om at man har sin begynnelse lenge før egen fødsel og lever videre i etterkommerne, er et fundamentalt biologisk-etisk fenomen som man gjør meget uklokt i å forsøke å endre på. De fleste mennesker er villige til å gjøre en større innsats for sine egne (i både genetisk og kulturell betydning) enn for fremmede.

Å være del av et slektsmessig, samfunnsmessig og kulturelt kontinuum som man er stolt av – men noen ganger ergerlig på eller oppgitt over – gir dybde til livet, ja, generasjonsdybden er en forutsetning for den byggende langsiktighet som gir stabil vekst og fremgang. Nasjonalstaten gir menneskene mulighet til å oppleve en slik fellesfølelse, den sørger for samholdskraft menneskene imellom, til alles felles beste. I land som Sverige og Norge, der nasjonen og staten stort sett har vært identiske, har vi hatt full uttelling hva dette angår, noe som har bidratt vesentlig til en tillitskultur der felles innsats for felles nytte har vært normen. At teoretiserende globalister som Reinfeldt og andre setter denne samhørigheten på spill ved å gjøre befolkningen heterogen, er bekymringsfullt. Han har bidratt til å gi bort noe som ikke er hans. Sverige tilhører det svenske folket, ikke tilfeldige politikere i en bestemt generasjon.

At det samme folket gjennom sin adferd ved stemmeurnene har gitt fremmedgjorte politikere muligheten til å befatte seg med den slags samfunnsmessig risikosport, er enda tristere. Det haster å få stoppet galskapen før det er for sent både på øst- og vestsiden av Kjølen.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Sverige

I spiral mot avgrunnen

01.02.2015. Lørdag ettermiddag ble en 30 år gammel gjengleder skutt og drept utenfor kjøpesenteret Mobilia sentralt i Malmö, og i natt jakter store politistyrker på gjerningsmennene. Det er Dagbladet som melder dette:

Det hele skjedde foran mange sjokkerte vitner, deriblant barnefamilier som flyktet unna og søkte dekning i butikker i nærheten.

- Det var som ville vesten. Vi trodde knapt det vi opplevde var sant, sier et vitne til Expressen.

- Vi så hvordan to maskerte menn luer og noe foran ansiktet sprang etter en tredje mann inne på parkeringsplassen. Siden hørte vi plutselig minst sju eller åtte skudd, sier et annet vitne til avisa.

Andre vitner hevder det var så mye som 10-20 skudd som ble avfyrt.

Les reportasjen i sin helhet i Dagbladet (med lenker videre til svenske medier). Se også NRK. Aftenposten melder:

• Drept 30-åring var en av Sveriges farligste menn. Mannen som ble skutt og drept i Malmö lørdag, betegnes som en av Sveriges farligste menn og var straffedømt over 25 ganger.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

I dag er den sanne og ekte islam bare å finne i Mirza Ghulam Ahmads menighet.

Imam Yasir Fawzi (imam for Ahmadiyya Muslim Jama'at i Kristiansand), Hvor er ekte og sann islam?, Verdidebatt, 20.02.2015

Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Professor Atle Ottesen Søvik, Gud - og Tor med hammeren, innlegg i Vårt Land, 17.02.2015

Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av 'godkjent' islam har ingen oppslutning blant muslimer. [Tariq] Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertidig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne, innlegg i Klassekampen, 14.02.2015

Max Hermansen [må] ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød. Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.

John Olav Egeland, De som tenker det vi ikke liker, Dagbladet, 23.01.2015

Skal vi ha noen forhåpninger om å gjøre verden til et bedre sted for alle, er vi nødt til å ta utgangspunkt i mennesket i alle dets fasetter. Å undertrykke de elementer av menneskelivet vi ikke liker er å tenke kun som et superego. Det er ingen i stand til. Illusjonen består nettopp i at det er mulig å opptre som et kjølig, analytisk superego. [...] Terreng og kart henger ikke alltid sammen. Men det er alltid terrenget som er fasiten. All strategi og analyse som ikke tar utgangspunkt i virkeligheten slik den er, er dømt til å mislykkes.

Kåre Eriksen, Det er mulig å være både et rasjonelt og et troende menneske, Aftenposten, 20.01.2015

Venstres partileder Trine Skei Grande må gjerne på korrekt ideologisk vis påstå at vi må være villig til å dø for Vestens idealer. Skei Grande har imidlertid valgt å delegere bort dette ærefulle oppdraget til andre.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord men risikerer selv ingenting. De har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Men de står i kø med sine penner i iver etter å begå det perfekte karakterdrap når en ytring faller utenfor rammen. Da sitter karakteristikkene løst. Og kommentatorene følger opp. Slik strupes meningsmangfoldet og apatien får råde. For dersom invitasjonen til å ytre sine meninger får som resultatet at man støtes ut og kanskje risikerer både jobb og karriere er ytringsfriheten uten reelt innhold.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

Er det noe det norske ordskiftet trenger, så er det flere som kan tenke reflektert om religion.

Religionsviter Knut Molvær, Husk på mennesket!, Klassekampen 08.01.2015 (side 3)

Konservative har mer til felles med sosialister enn liberalere, sier Asle Toje.

Klassekampen, Til kamp mot liberalerne, 03.01.2015 (omtale av Tojes nye bok Jernburet, side 10-11)

Er dette et land som eies av dem som har bodd her i tre eller fire generasjoner, eller er Sverige hva mennesker som kommer hit midt i livet, gjør det til å være og utvikler det til? For meg er det selvsagt at det skal være det siste.

Tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt til TV4, 24.12.2014

Det er en stor katastrofe at bo her. Vi er meget bange og tør ikke lade vores børn færdes frit udenfor. Det er en svær situation, og vi vil rigtig gerne flytte, men kan ikke finde et andet sted at bo.

Anonym Rosengård-beboer («hun ønsker af hensyn til sine børn ikke at stå frem med navn af frygt for repressalier»), «Det er en katastrofe at bo her», Berlingske, 26.12.2014

Undersøkelser viser også at svarte har langt høyere risiko for å bli arrestert, til tross for at statistikker viser at de ikke er mer kriminelle.

Vegard Tenold Aase, Ville Michael Brown ha blitt skutt hvis han var hvit?, A-magasinet, 12.12.2014

När jag hör om «nationernas och kulturernas överlevnad», ja då ringer varningsklockorna.

Sverige statsminister Stefan Löfven svarar riksdagsledamoten Paula Bieler (SD), som ifrågasatte varför statsministern kallat hennes parti för 'nyfascistiskt', Aftonbladet, 12.12.2014

Når [Svenska kyrkan] tar politisk stilling, skjer det ikke ut fra evangeliet, men i stedet ut fra allmennliberale prinsipper. Vi ser fremveksten av en ny type nasjonal og altomfattende folkekirke, bygd på sekulære verdier.

Mikael Löwegren, prest i Svenska kyrkan, Kimer i klokker - nå også mot nazister?, Strek, nr 5/2014, side 33

Vi er mange som venter på Russland, Putin og den konservative frigjøringen fra liberalistisk dekadanse. En relativisme og dekadanse som ødelegger selve den vestlige sivilisasjonen, som ser oppløsning av samfunnsdisiplin, dannelse, etikk og anstendighet som en plikt, og dyrkelsen av hedonisme og egosisme som en dyd. Se dere rundt, se forfallet og oppløsningen, se den kulturelle fremmedgjøringen, se kulturindustriens undergraving av kunnskap og samfunnsmoral, ja selve den postmoderne tilstands eksistens. Jo vi venter i sannhet på Russland.

Kjell Aarsund, Vi venter på Russland, Verdidebatt, 09.12.2014

Man står, slik jeg ser det, overfor to valg, enten en verdikonservativ omveltning eller å fortsette inn i "Aftenlandet". Fortsetter man inn i "Aftenlandet" er det unektelig slutten for den vestlige sivilisasjonen. En verdikonservativ omveltning lar seg lettest gjennomføre i et Europa under russisk, konservativt hegemoni. Den veien vi i dag er inne på, fører kun til undergangen.

Kjell Aarsund, Man har kun to valg, Verdidebatt, 09.12.2014

Hva vil du ha mer av i norsk politikk?
– Raushet overfor meningsmotstandere.

Hadi Tajik, Utfordrer vedtatte sannheter, Vårt Land, 05.12.2014

Det ufattelige er at man kan fatte et vedtak uten å fatte noe som helst.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 29.11.2014

Ytringsfrihet kan defineres som frihet til å kommunisere i offentligheten uhindret
av juridiske, økonomiske eller sosiale krefter.

Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen, Frykten for å støte som
begrensning. Hvilken betydning har
sosiale normer for ytringsfriheten?, Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt (hovedrapporten, side 33)

Liberal ortodoksi gjør mange løsninger utenkelige. Fra tid til annen driver sivilisasjonen seg selv ut i et uføre som synes umulig å unnslippe, gitt handlingsalternativene som er tenkelige. Hvis nye tanker skal ha en sjanse, må de gamle systemene rystes i sine grunnvoller. Alternativet er stagnasjon.

Asle Toje i Bergens Tidende, sitert i Klassekampen, I saksa, 22.11.2014 (side 4)

Å forholde seg realistisk til det onde må derfor innebære en aksept av at det aldri vil forsvinne.

John Gray, Sannheten om det onde, Klassekampen, 18.11.2014 (side 12 - 16)

Gottfried meiner vi er på veg mot eit sekulært teokrati.

Hans Olav Brendberg kommenterer innholdet i trilogien After liberalism, Multiculturalism and the politics of Guilt og The Strange Death of Marxism av Paul Gottfried, Verdidebatt, 12.11.2014

Det finnes ungdommer oppvokst her i Norge som støtter halshugging, voldtekt av kvinner, henrettelse av uskyldige og bombing av sykehus, skoler, moskeer og kirker.

Abdullah Alsabeehg, medlem av Oslo bystyre (Ap), Truer oss ikke til taushet, VG 07.11.2014

Stol på Allah og drep ham (den vantro) hvordan du vil og hvor du vil. Ikke spør noen om råd, ikke be noen om deres tillatelse. Drep den vantro, enten han er sivil eller militær, for det er samme lov som gjelder for begge. De er begge vantro. De er begge å regne for stridende. Både deres blod og rikdom står dere fritt i å ødelegge, for blodet blir ikke ulovlig å spille på jorden avhengig av hvilke klær de bærer. [...] Dere kan drepe en vantro amerikaner eller europeer, spesielt de hatefulle og skitne franskmennene, en australier, eller kanadier, eller enhver vantro blant de vantro som har gått til krig, inkludert borgerne i nasjonene som har sluttet seg til koalisjonen mot Den islamske staten. Stol på Allah og drep dem hvordan dere vil.

ISIL-talsmann Abu Mohamad al-Adnani, sitert av Lars Akerhaug, Minerva, 05.11.2014

Det enkleste er alltid å adlyde. Mellom foredragene kommer jeg i prat med en svenske. Jeg forteller litt motvillig at jeg har skrevet om hvordan den trange svenske meningskorridoren gir næring til Sverigedemokratene. Jeg forventer en anstrengt diskusjon. Men nei da, han er enig. Han kan mye om temaet og legger ut om det. Men han tør ikke si sånt høyt i Sverige. Samtalen er absurd. Han tør ikke? Satt vi nettopp og lyttet til de samme talene? Hva er det han mangler som talerne på OFF har?

Bjørn Stærk rapporterer fra Oslo Freedom Forum, De har blitt torturert, voldtatt, kuttet til blods, truet og banket opp, kronikk i Aftenposten, 04.11.2014 (kursiv i original)

Vi kan ikke lenger anta at motsetningene i verden automatisk vil oppløses og lede til ny orden og samarbeid [...] Vi lever ikke bare i en verden med konkurranse mellom ulike maktpoler, men i en verden av konkurrerende virkeligheter.

Henry Kissinger, World Order, bokomtale i Morgenbladet, 23.10.2014

Jeg kan jo forstå tenkerne i Frankfurterskolen og hele denne mistilliten til det moderne, at de konkluderte slik den gang. Mange av dem var jøder som hadde vært vitne til holocaust. Da var det ikke galskap å tenke at moderniteten var en feiltakelse og at den bare ledet til kommunisme, fascisme, holocaust og atomkrig. Hvem kunne vel vite hvilken vei det ville gå? Men nå har det gått snart 70 år, og vi ser at de tok feil. Om noe, var grusomhetene på midten av 1900-tallet ikke en budbærer om fremtiden, men et siste åndedrag fra fortiden.

Steven Pinker, intervjuet av Morgenbladet, 23.10.2014

Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa.

Ervin Kohn, forstander for Det Mosaiske Trossamfund, sitert i Vårt Land 07.06.2011

Tallene tilsier at dersom jeg går på gaten og møter en antisemitt så er sannsynligheten for at han er hvit og kristen større enn at han er muslim. Derfor blir det helt galt å rette pekefingeren på muslimene alene når vi skal bekjempe antisemittismen.

Ervin Kohn, talsperson for Antirasistisk Senter, leserinnlegg i Vårt Land, 08.10.2014

Jeg har imidlertid ikke endret holdninger siden jeg begynte å jobbe i Antirasistisk Senter.

Ervin Kohn, talsperson for Antirasistisk Senter, leserinnlegg i Vårt Land, 08.10.2014

Det er en rutineoperasjon når vi har skyteepisoder i vårt område.

Erik Jeppsson i skånepolitiet kommenterer etatens vakthold på legevakten etter nok en alvorlig skyteepisode i Malmö, NRK, 08.10.2014

Miljöpartiet de gröna har en vision om en värld utan gränser, där alla människor kan flytta, och ingen tvingas fly. Vi tror inte på länders rätt att välja sina invånare, vi tror på människors rätt att välja var de vill bo. Vi ska möta människor med möjligheter, inte murar. Alla ska kunna leva, arbeta och förverkliga sina drömmar där de önskar. Fri rörlighet borde vara en mänsklig rättighet. [...] Vi är stolta över att vara det mest öppna partiet när det gäller migration. I ett Europa där främlingsfientliga krafter når nya framgångar vill vi att Sverige ska gå före i arbetet för en värld utan gränser.

Fra partiprogrammet til Miljöpartiet de gröna

Det er de luftige teoriene som har ødelagt norsk skole, [og] som har resultert i metodenes hegemoni over fagene.

Kjell Aarsund, Kvasivitenskap, Verdidebatt, 26.09.2014

Ser vi på dessa resultat, finnes ingen anledning til oro för finansieringen av välfärdsstatens kostnader med nuvarande innvandring och integration.

Svenske forskere, sitert av Elin Ørjasæter, Svenskene forstår ikke sin egen innvandring, Aftenposten, 23.09.2014

Den tilfeldige grensetrekningen etter første verdenskrig [har] skapt nasjonalstater med sterke indre motsetninger.

Raymond Johansen, partisekretær Arbeiderpartiet, Dagbladet, 11.09.2014

Fundamentalisme i enhver form er og blir farlig, absolutisme i enhver form er farlig - farlig fordi fellesnevner for alt dette er at de ikke har det felles beste, men det ene beste man har satt seg i hodet, som mål. Men la meg da også bemerke følgende: Også den liberale fundamentalisme er farlig og like undergravende for det den utgir seg for å fremme. Det finnes ingen frihet uten grenser. Frihet uten grenser konvergerer straks til sin egen motsetning og blir totalitær. Det er egentlig en ganske banal sannhet.

Olav Rune Ekeland Bastrup, kommentar til tråden Er islamister farlige?, Verdidebatt, 04.09.2014

Dessuten har hun opplevd en gjennomgang av sin profil på facebook med angrep på alt hun har trykket liker på eller skrevet.

Shoaib Sultan, Antirasistisk senter, reagerer på urimelig behandling av en samfunnsdebattant. Dagbladet, 29.08.2014

Det er veldig spennende!

Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå kommenterer det faktum at ulike varianter av navnet Mohammed nå er blitt det vanligste mannsnavnet i hele Oslos befolkning, NRK.no, 28.08.2014

Jeg hadde nylig en lengre prat med en nederlender som har observert norsk samfunnsdebatt over tid. Han var skremt av tendensen til å bruke moral som pressmiddel overfor meningsmotstandere og det insisterende kravet til konformitet som preger debatten, dvs at alle helst bør mene det samme, og hvis man ikke gjør det, er man ikke "god". Dette er helt fremmed for debatten i Nederland, sier han, hvor debatten er mye skarpere, og kan så være, fordi angrep på sak ikke automatisk oppfattes som angrep på en meningsmotstanderes moralske integritet. At det forholder seg annerledes i Norge, mente han skyldes at vi i Norge er mye mer preget av protestantisk skyld-tankegang, dsv at det å ta feil ideologisk eller politisk fra motstanderens side på sett vis oppfattes som å være skyldig og anklageverdig.

Olav Rune Ekeland Bastrup, Verdidebatt, 23.08.2014

Forandrede paradigmer på begge sider er nødvendig, hvordan Vesten ser på islam og hvordan islam ser på Vesten.

Merknad fra Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono i tilknytning til ISIL-terror, sitert av Dagbladet, 23.08.2014

Vi er gruppedyr. Vi tenker og oppfører oss selektivt altruistisk. Vi tilgodeser dem vi oppfatter som vår egen gruppe, mens vi helst er skeptisk eller fiendtlig innstilt overfor dem som ikke tilhører vår gruppe. Vi vil sjelden innrømme det siste, fordi det ikke passer med tidens ideal om det tolerante og inkluderende mennesket.

Bjørn Vassnes, Det store «vi» (omtale av boken A natural history of human thinking av utviklingspsykologen Michael Tomasello), Klassekampen, 21.08.2014 (side 12 - 13)

Det er utrolig hvor mye man kommer unna med dersom man beholder en viss høflighet og respekt for intervjuobjektet.

NRK-journalist og programleder for 'Aktuelt', Ole Torp, intervjuet av Vårt Land, Et møtested for skarpe meninger, 21.08.2014 (siste side)

Sverige styrer lige lukt mod den økonomiske afgrund. Tallene viser det. Vi er vidner til en helt uhørt katastrofe, hvor et tidligere velfungerende samfund nu kører på pumperne. [...] Svenske politikere og medier er de mest ansvarsløse og løgnagtige på den vestlige halvkugle. [...] Fremtiden er et Sverige, der bryder mere og mere sammen år for år. Den svenske velfærdsstat går den vej, hønsene skraber, og landet med den smukke natur forvandles til et tredjeverdensland. Blandt mange vestlige skrupelløse politikere tager de svenske prisen.

Morten Uhrskov Jensen, Den svenske nedsmeltning, Jyllands-Posten, 16.08.2014

Når Vesten begynner å se hvor godt muslimene og andre minoriteter har det i de islamsk-kontrollerte områdene, så tror jeg at alle vil omfavne sharia og vil være under den islamske stat. [ …] Sharia er ikke bare halshugging og kutting av hender…

Ubaydullah Hussain, Profetens Ummah, intervjuet av VG-TV, 16.08.2014, Støtter ISILs halshugging

Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag.

Jonas Gahr Støre, Radikal islam ikke noe problem i Norge, VG, 12.08.2009

Hele skolen må gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Og den eneste måte vi kan nå dette på er, så vidt jeg kan se, at der bare ansettes sosialistiske lærere. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.

Historieprofessor og Ap-politiker, Edvard Bull, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

Eg opnar ikkje eingong. Denne vanvittige sida [det er document.no som omtales] full av konspirasjonsteoriar skrive [sic] av folk med eit syn på tilværet og vår kvardag i Noreg som er hinsides det meste. [...] Vemmeleg side, vemmeleg innhald, vemmelege folk. [...] Sida er rape gal, dette er ei side folk flest ler av. [...] Og eg kan diskutere mykje, men ikkje denne sida, via desse folka og det denne gjengen representerer. Lavmål.

Leder for Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

FAN De svina i MIFF [Med Israel For Fred] rykker inn annonser i flere riksmedier for å sverte Gilbert – en lege som på frivillig basis redder liv dag og natt i Gaza. Hva feiler folk? Dere er virkelig Satans barn slik dere holder på og vi kan ikke gjøre stort med Israel, men dere kan vi gjøre noe med. Kom an venner – la oss plukke dem ned en etter en. Its on og de skal ALDRI slippe unna. Hver og en av dere er fra og med i dag personlig ansvarlig for hvert eneste barn dere dreper. For det er akkurat det dere er. Barnemordere.

Blogger Elisabeth Norheim, sitert i Dagbladet, 21.07.2014

Moralsk indignasjon uten dybdekunnskap og dypere begrunnelse holder ikke. Alle vet at om man derimot stiller seg konsekvensetiske spørsmål, så er det ikke alltid det som tilsynelatende er snillest som faktisk er snillest. Nå har det blitt et større rom for konsekvensetiske betraktinger.

Civita-leder Kristin Clemet, til Vårt Land, 03.07.2014, Venstresiden eier ikke lenger godheten

Kirken pusler med sitt, og den strever. Den strever med å bli kvitt sine følgere, de som faktisk går i kirken og som stiller opp i menighetene. En skal ikke se bort i fra at alt strevet vil gi resultater. Og så virker det som at de satser på at undrenes tid ikke er forbi. Når Audun Lysbakken, Marie Simonsen, Johan Galtung, Trond Ali Lindstad og Lars Gule vurderer å melde seg inn, vil det være et tegn på at de har gjort noe riktig, at de har lykkes med sine bestrebelser. [...] Det er åpenbart slik Kirken ønsker å bygge sin framtid.

Arne D. Danielsen, Sliten og lei, Verdidebatt, 08.07.2014

Tiggerne [fra Romania] er ikke dumme eller idioter, selv om de er annerledes enn ”oss”. De er like intelligente – eller lite intelligente – som vi andre er.

Hallvard Hagelia, Facebook, 21.06.2014

I likhet med de fleste feminister mener [professor i sosiologi, forfatter og feminist Gail Dines] at «kjønn», slik vi oppfatter det i dag, er en sosial konstruksjon.

Ane Stø, leder, Kvinnegruppa Ottar, Vi må ta et oppgjør med denne typen totalitær feminisme, Dagbladet, 22.06.2014

Selv om jeg er fra Pakistan, ser jeg med en gang, i likhet med nordmenn, at noe ikke er bra. Hovedstaden er ikke som den var for 15 år siden. Oslo ser ut som et åpent asylmottak. [...] Nordmenn er redde, og jeg er også redd.

Farrukh Iqbal, Oslo er ikke til å kjenne igjen, Aftenposten, 18.06.2014

Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke.

Edith Stein, sitert av Ragnhild Helena Aadland Høen, i antologien Troverdig tro, side 310

Dagens nordmenn trenger en kristendom som tar menneskets ånd og sjel på alvor. De trenger å møte Den Hellige Ånd: Åndsfylte kristne, en sterk åndelighet og en virkelig åndskraft, ikke en sekularisert, dvask, utvannet, politisk korrekt kristendom. Bare når vi taler sant om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri og skjønner at det faktisk er et evangelium vi kommer med, et godt budskap.

Ragnhild Helena Aadland Høen, Å leve med Kristus som Herre i en etterkristen tid, i antologien Troverdig tro, side 295

Skirbekk spør om innvandringen er «en ønskelig utvikling, i et demografisk, kulturelt eller økologisk perspektiv»? [...] La meg derfor heller stille et mer vesentlig spørsmål: Er det en ønskelig utvikling for menneskeheten at en liten minoritet forskanser seg i sitt verdenshjørne, fortærer hele verdens ressurser tilranet i et grunnleggende urettferdig økonomisk system, og har et forbruk som truer med å gjøre planeten ulevelig for kommende generasjoner?

Remi Nilsen, redaktør for Le Monde Diplomatique Norge, Replikk til Sigurd Skirbekk, Klassekampen, 28.05.2014 (side 22)

Vesten har fornektet sine kristne røtter [...] Det gjøres forsøk på å likestille familier med mange barn og partnerskap mellom samme kjønn, tro på Gud og tro på satan. Eksessene innen den politiske korrekthet fører til at man i fullt alvor taler om å registrere partier som har som mål å propagandere for pedofili.

Vladimir Putin, sitert av Peter Normann Waage, Kultur som maktbase, VG, 09.05.2014 (kronikk)

Ved å støtte statskuppet mot Viktor Janukovitsj har USA og EU frembrakt et fascistisk monster. Dette monsteret nekter vestlige ledere å se. [...] Dette er så hyklerisk og kvalmende at jeg mangler ord for å uttrykke det. Mitt håp er at Russland vil intervenere militært og dermed redde menneskene i Øst-Ukraina. Ingen andre ser ut til å bry seg om dem.

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie, Hvem skal beskytte Ukrainas russere (leserinnlegg), Klassekampen, 06.05.2014

Vi debatterer daglig innvandring, integrasjon og rasisme. Det er ingen tendens til sensur. Men vi må ha et minimumskrav til standarden.

Henrik Arnstad, intervjuet av Vårt Land om situasjonen i Sverige; 'Dette er rasisme', 05.05.2014 (side 12 - 13)

Bare Russland representerer de sanne kristelige verdier. Alle vestlige nasjoner fører verden mot avgrunnen.

Patriark Kyril i Moskva, sitert av utenrikskommentator Bjarte Botnen i Putins farlige verden, Vårt Land, 02.05.2014 (side 15)

Men vi ser også en tendens til å la moralske og ideologiske argumenter overkjøre fakta og vitenskap. Dette vises i hvor lett man avviser fakta man ikke liker, og den moraliserende måten man argumenterer på.

Bjørn Vassnes, Den moralistiske feilslutningen (kommentarartikkel), Klassekampen, 24.04.2014 (side 11)

Kommunismens mest diabolske aspekt var at den forlangte medvirkning av alle borgere i myndigheters løgn og forræderi.

Nina Witoszek, intervjuet av Klassekampen, 16.04.2014 (side 48)

Følelsen av at vi er trygge og at ting i grunnen ikke kan forandre seg, er en illusjon. Ting kan forandre seg svært raskt.

Jo Nesbø, til The Guardian, sitert i Vårt Land, 12.04.2014 (side 3)

Frankrike står midt i en eksistensiell og identitetsmessig krise. Framtiden for fransk kultur og sivilisasjon ser mørk ut. Krisa springer ut av problemene knyttet til sameksistens mellom folkegrupper: de nye og de opprinnelige. [...] Den multikulturalistiske antirasismen har utviklet seg til vår tids «religion» og virker mot sin hensikt.

Alain Finkielkraut, Visjonær eller reaksjonær, intervju i Klassekampen, 08.04.2014 (side 28 - 29, oversatt fra Information)

For å være en motkraft burde Norge gå foran som et godt eksempel og bidra til å ta definisjonsmakten i verdispørsmålene. Menneskerettigheter, likestilling og retten til å bestemme over egen kropp er universelle verdier, som ikke kan vike for patriarkalske religiøse fortolkninger, politisk konservatisme og «family values». [...] Mens EU ofte er kneblet i debattene om seksuelle og reproduktive rettigheter i FN, grunnet konservative krefter internt i land som Malta, Polen, Irland og Spania, snakker Norge med en egen stemme. Norge må bruke denne stemmen til å snakke klart og tydelig om at kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og likestilling må stå øverst på agendaen, og prioriteres foran «familieverdier» og religiøse hensyn.

Malin Lenita Vik, Utenfor andedammen - Norge føyer seg inn i en global trend av kvinnefiendtlig politikk, Klassekampen, 24.03.2014 (side 3)

Muzhda husker vagt som lite barn krig og konflikt i Afghanistan. [...] Noen episoder har spikret seg fast. Som da Taliban kappet hånden av en jente som hadde pyntet seg med neglelakk, og hengte den avhogde hånden opp i et tre til skrekk og advarsel.

Vier livet til afghansk kvinnekamp, Muzhda Rezaee, omtalt og intervjuet i Vårt Land, 19.03.2014 (side 12 - 13)

Disse henvisninger til thomismen og marxismen innebærer en uheldig form for argumentasjon: det vi litt teknisk kan kalle genetiske argumenter. Det betyr å mene at et arguments opphav (her: nythomismen og marxismen) svekker dets gyldighet.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.