HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Religionsdialog

Å surre det skikkelig til?

30.11.2015. Vi vil trolig se flere eksempler på at både kristne og ateister konverterer til islam. Ole Jørgen Anfindsen var på nippet, men tok ikke skrittet helt ut. Nå kaller han seg muslimsk kristen. Det er å surre det skikkelig til. Det er forfatter og tidligere journalist Olav Rune Ekeland Bastrup som skriver dette i en kronikk i dagens Vårt Land, side 18-19. Også tilgjengelig på Verdidebatt.

Coca-Cola

Indiske landsbyledere mener konsernet tapper ned grunnvannet

30.11.2015. Ledere fra 18 landsbyer i Mehdiganj nord i India krever at Coca-Cola stenger en fabrikk i området, fordi de mener leskedrikkgiganten ødelegger grunnvannressursene i området. Det sier Amit Srivastava i stiftelsen India Resource Centre, som støtter de lokale lederne, ifølge Thomson Reuters Foundation, gjengitt i den australske avisa Sydney Morning Herald.

Landsbylederne sier de har opplevd vannmangel, og at det har ført til dårlig tilgang til rent drikkevann og dårlige muligheter til å drive landbruk, etter at fabrikken åpnet i 1999. - Det er på tide at Coca-Cola pakker sammen og drar sin vei, sier Srivastava. - De prøver å skape et bilde av seg selv internasjonalt som en ansvarlig vannbruker, men virkeligheten i India er at de utnytter grunnvannet på bekostning av fattig, barn, kvinner, bønder og husdyr, sier han. Les mer om saken i Dagbladet.

UDI

«Korset må bort før asylsøkerne kommer»

29.11.2015 (oppdatert 30.11.2015). Flere leirsteder blir nå asylmottak, og det er god butikk. Men de må fjerne alle kristne symboler for å bli godkjent. Det er Dagen som melder dette. Se også Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dette er betenkelig. Dersom vi får asylsøkere til landet som har problemer med å bo på asylmottak der det finnes symboler for andre religioner enn deres egen, da viser dette at disse asylsøkerne er intolerante fundamentalister som vanskelig kan integreres i vårt samfunn, og som derfor heller ikke bør ønskes velkommen. Forøvrig legger UDI her opp til en enveiskjørt form for toleranse som er forkastelig.

Tilføyelse 30.11.2015:

• UDI snur: Asylboligene trenger ikke lenger fjerne kors og religiøse symboler. Ikke lenger et krav.
• Leirsteder har allerede hengt korsene opp igjen. UDI krever ikke lenger at asylmottak må fjerne religiøse symboler. Korset er hengt opp igjen på NMS' leirsteder.
• Advarer mot å skjule religiøse symboler. Å gjemme bort religiøse symboler kan skape motsetninger, mener filosof Henrik Syse. Han er glad for at UDI nå har snudd i korsnekt-saken.

Dialog

Paven ber om tverreligiøs dialog mot terrorisme

28.11.2015. Pave Frans sier under et besøk i Kenya at dialog mellom religioner i Afrika er nødvendig for å lære unge at vold i Guds navn er uberettiget. Det er NTB som melder dette, gjengitt i Vårt Land.

Tilføyelse 30.11.2015. Se også: Paven besøkte land revet opp av krig: - Finn sammen i ulikhet. Pave Frans ba om forsoning da han besøkte Den sentralafrikanske republikk. Presidenten i det skadeskutte landet ba om tilgivelse.

Voldtekt

På tide at problemet tas mer alvorlig

26.11.2015 (oppdatert 27.11.2015). Sven Egil Omdal skriver 14.11.2015 i Aftenbladet (krever abonnement):

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Også gjengitt på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Ja, Omdal har utvilsomt rett. Det er bare et tidsspørsmål før noen av asylsøkerne forgriper seg på norske jenter og kvinner. Asylstrømmen til Europa har betydelig underskudd av kvinner, og tilsvarende overskudd av menn, særlig unge menn. Svært mange av disse unge mennene har altså ikke med seg sine kjærester eller koner, og de skal gå fritt rundt i et samfunn som har helt andre normer for kvinnelig tildekning og oppførsel enn hva de er vant med fra sine hjemland. Selvsagt kommer dette til å skape problemer, akkurat slik Omdal konstaterer.

Men hvorfor i all verden godtar vi dette? Dersom vi ønsket å beskytte landets jenter og kvinner mot overgrep fra asylsøkerne, kunne vi ha gjort det. Men norske myndigheter, og mediefolk som Omdal, synes tydeligvis ikke dette er viktig nok til at man er villig til å iverksette preventive tiltak. For eksempel:

• Ingen burde bli akseptert som asylsøker i Norge uten av avgi DNA-prøve (siden dette vil gjøre det svært mye enklere å oppklare visse typer forbrytelser, spesielt voldtekt).
• Ingen burde bli akseptert som asylsøker i Norge uten å skrive under på en erklæring om at man er villig til å avstå fra enhver form for kriminalitet (Omdal tar det for gitt at de også «vil selge stoff, stjele eller begå andre forbrytelser»).
• Og helt spesielt burde det være et krav at mannlige asylsøkere signerer på at de er innforstått med at samfunnet vil ha nulltoleranse hva angår overgrep mot jenter eller kvinner (norske eller ei).
• I forlengelsen av dette bør norske myndigheter gjøre det klart for enhver asylsøker at det vil få store og dramatiske konsekvenser dersom man likevel skulle bli knepet i å ha voldtatt noen, eller ha begått en annen alvorlig forbrytelse (drap, innbrudd, ran, voldsutøvelse, trusler, tyveri, smugling, ulovlig besittelse av våpen eller eksplosiver, omsetning av narkotika, etc).

Men vi kan ikke forskjellsbehandle folk, vil Omdal et al formodentlig innvende. Jo, selvsagt kan vi det. Asylsøkere har rett på beskyttelse og human behandling, punktum. Men de burde alldeles ikke fra dag én ha de samme rettighetene som landets egne innbyggere. Slike rettigheter må opparbeides over tid. Og Norge (eller andre mottagerland) er i sin fulle rett til å forlange av asylsøkere at de går inn på en samfunnskontrakt som har langt tøffere vilkår enn det som gjelder dem som er født inn i det norske samfunnet.

Asylsøkere som finner slike betingelser vanskelige å godta, er hjertelig velkomne til å pelle seg tilbake dit de kom fra. Den som synes avståelse fra kriminalitet er en høy pris å betale for sin sikkerhet, har kanskje ikke så veldig stort beskyttelsesbehov i utgangpunktet.

Denne teksten er også lagt ut på Verdidebatt.

Hovmod

Den største av alle dødssynder

24.11.2015. Etterhvert som den ene vissheten etter den andre raser, er det umulig ikke å spørre seg: Hva var det som gikk så hakkende galt? Det er Christian Skaug som på denne måten innleder sin artikkel Hvem er du?. Litt senere fortsetter han (mine uthevelser):

I eldgammel kristen moralteori snakket man om de sju dødssynder: hovmod, misunnelse, vrede, grådighet, livslede, fråtsing og utukt. De er her ordnet etter synkende alvorlighetsgrad. For det er en myte at seksuell utskeielse ble ansett som spesielt graverende. Tvertimot: Ettergivenhet overfor kjødets lyst ble ansett som en av de mest forståelige og mest tilgivelige defekter.

Hovmodet var verst.

Hovmodet – superbia – var verst fordi det ble ansett som et krystallklart brudd på det første, og dermed også viktigste, av de ti bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Man skulle altså ikke tilbe andre enn Gud.

[...]

Så hvor i all verden kommer den fra, denne troen på det norske, det svenske eller det tyske samfunnets nær ubegrensede evne til å løse de problemene som tårner seg opp når det strømmer tusenvis av mennesker inn i de respektive landene, som ikke kjenner språket, kulturen eller sedvanene på stedet? Mennesker som i likhet med oss selv har utilstrekkeligheter, men av en beskaffenhet vi ikke kjenner like godt som våre egne?

Fra hovmodet.

Fra hovmodet, næret av selvbedraget, og parret med troen på utopier som er blitt til en allmenn erstatningsreligion.

I troen på vår egen fortreffelighet skulle vi altså realisere den flerkulturelle utopien. Og med på denne seilasen var en norsk kirke som i det politiserte Jesu navn – altså navnet til en mann som betakket seg for å opptre som politiker eller sivilrettslig dommer – oppfordret til en grenseløs generøsitet overfor personer som ofte ikke fortjener den, mens den burde ha visst at noe slikt er utenfor skrøpelige menneskers rekkevidde.

Det er bemerkelsesverdig at dette selvbedraget, dette hovmodet på samfunnets vegne, ikke er like fremtredende i befolkninger hvor den kristne kulturen fortsatt har en sterk stilling. Det var ikke i Polen, Italia eller Spania at massepsykosen grep om seg. Det var ikke der man trodde at samfunnet var usårlig. Det var ikke der de trodde at menneskene vi innbiller oss at vi konsekvensfritt hjelper, ikke kunne være en trussel.

Dette betyr naturligvis ikke at det er noen quick fix for befolkningene i Tyskland, Sverige og Norge å evangelisere seg selv på nytt, selv om det opplagt ikke ville ha skadet.

Men det de bør innse er at de ikke kjenner seg selv. De bryter altså de gamle grekernes første bud også: Kjenn deg selv. I likhet med antikkens kultur, hjalp også den kristne kulturen folk med å forstå seg selv.

Snarere enn å kjenne oss selv, dyrker vi i dag vår foretrukne forestilling om oss selv. Forestillingen har pågått en tid, men den er snart over. Når teppet er gått ned gjenstår spørsmålet: Hvem er du?

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Koranen

Bør ikke leses slik fanden leser Bibelen

23.11.2015. Jeg tror moderat islam er det mest realistiske botemiddelet mot fundamentalistisk, fanatisk og ekstrem islam. Se min Vårt Land-kronikk om dette.

Orwell

Forsto ting europeere i dag strever med å forstå

22.11.2015. Torbjørn Røe Isaksen har i sin artikkel Orwell forsto at en verden i krise ikke kunne reddes av fornuft en interessant drøftelse av vestlige intellektuelles manglende grep om virkeligheten. Han avslutter slik (kursiv i original):

Hitler var ikke simpelthen gal eller en klovn, slik mange intellektuelle mente. Hitler kunne forføre et land fordi han appellerte til folkets dypeste følelser. På samme måte ofret fattige russerne seg, ikke for utopisk sosialisme, men for «hellige Moder Russland».

Hva har hindret England fra å falle det siste året, når bombene har regnet og hele Hitlers krigsmaskineri ble rettet mot oss? spurte Orwell. «Delvis, selvfølgelig, en vag idé om en bedre fremtid, men først og fremst den atavistiske følelsen av patriotisme, den innbitte følelsen som engelsktalende folk har, av at de er bedre enn utlendinger. De siste tyve årene har det fremste målet til engelske venstreintellektuelle vært å bryte denne følelsen ned, og hvis de hadde lykkes, ville vi kanskje ha sett SS-menn patruljere Londons gater akkurat nå.»

Orwell var en innbitt anti-fascist, en skarp kritiker av det engelske klassesystemet og sosialist av overbevisning. Men hans penetrerende analyse står seg fordi han anerkjenner at bak rasjonaliteten og humanismen ligger det dype krefter som engasjerer og begeistrer oss mennesker, på godt og vondt. Det var Wells’ store synd at han aldri forsto sin fiende, og derfor heller aldri forsto hva som måtte til for å forsvare seg: «Han var og er ganske ute av stand til å forstå at nasjonalisme, religiøse fordommer og føydal lojalitet er langt mektigere krefter enn det han selv vil beskrive som fornuft [sanity, eg. tilregnelighet]. Vesener fra Den mørke middelalder har marsjert inn i nåtiden, og hvis de er spøkelser så er de under alle omstendigheter spøkelser som må bekjempes av sterk magi.»

Orwells artikkel er så innsiktsfull, men også så skremmende. Da han skrev, regnet bombene over hjemlandet. Hver kveld. Der er ikke vi ennå. Vi holder fortsatt på vår humanisme. Spørsmålet er hvordan den skal forsvares.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

Erkjennelse

Det har noe med islam å gjøre

22.11.2015. Morgenbladets samfunnsredaktør, Lena Lindgren, skriver blant annet følgende i sin artikkel Det har noe med islam å gjøre (kursiv i original):

[...] Historien er fin, og den har samme ­poeng som vi hører gjentatt etter Paris-massakren: Dette har ingenting med islam å gjøre. Det er et mantra, nærmest, som betyr litt forskjellige ting ut fra hvem som sier det. Fredelige muslimer sier, med rette: Dette har ikke noe med min islam å gjøre. Europas politiske ledere mener det normativt: Det har ingenting med islam å gjøre at vi, nå igjen, bomber land i den muslimske verden. En tredje variant uttrykker det gjengse synet (tilhørighet til sentrum-venstre) i norsk debatt: Terror har ingenting med islam å gjøre, den springer ut av fattigdom, krig og undertrykkelse.

Men hva er sant? Har det virkelig ingenting med islam å gjøre?

Bare hvis inkvisisjonen ikke har noe med kristendommen å gjøre, okkupasjonen av Palestina ikke har noe med jødedommen å gjøre og fascismen og stalinismen ikke har noe med politikk å gjøre. Og det er mulig å se det slik – å skille volden fra normaliteten, som noe genuint annerledes og sykt – men da gir vi fra oss muligheten til å forstå hvordan radikaliseringsprosesser skjer, trinn for trinn. Vår egen historie er full av eksempler på dommedagssekter og blodkulter som stort sett har sprunget ut av vår monoteistiske religion og våre egne totalitære idelogier. Salafi-jihadismen til IS er sterk lut, den gir både en politisk og en religiøs identitet, frelse og verdensherredømme i ett. Salafi-jihadismen er like mye et opprør mot mainstream islam, men nettopp derfor har den også noe med islam å gjøre. IS rekrutterer krigere på grunn av vestlig krigføring, arbeidsløshet og fattigdom. Men religion har også sin egen tiltrekningskraft. Det må vestlige sekulære skylapper til for ikke å se det.

[...]

De sosiale problemene i banlieuene er nok mer voldsomme i Frankrike enn i andre europeiske land. Men det franske samfunnet har et annet særtrekk: den gjennomgående sekulariteten. En profilert fransk sosialarbeider, Sonia Imloul, som har jobbet mye i banlieuene, mener fraværet av religiøs samtale er et problem i seg selv. Frankrikes rigide sekularisme skaper et undertrykk fordi det ikke finnes seriøse måter å diskutere religiøs identitet på, mener hun. Vi hører det sjelden for tiden, men ungdomstiden fylles som kjent ikke bare av trang til sysselsetting. Det er livets mest idealistiske fase, der man også har behov for eksistensielle samtaler om hvem man skal bli.

Xavier Nogueras, som er forsvarsadvokat i Paris for tyve franske jihadister (før Paris-massakren), går heller ikke med på å forklare sine klienter utfra deres banlieu-bakgrunn. Det største kjennetegnet for Syria-farerne, ifølge ham, er en intens idealisme. De ønsker å holde en bok hellig, kvinnene ønsker å dekke seg til, de vil respektere sharia og ikke leve sekulært. At et religiøst levesett er stigmatisert i Frankrike sender dem inn i radikalisering.

Her hjemme har Usman Rana satt ord på det samme, med sitt beryktede essay fra 2008 om den norske sekulære ekstremismen. Rana er såkalt konservativ, han aksepterte ikke det norske kravet om at muslimer skulle nedtone sin religiøsitet i offentligheten. Han var lei av at muslimer måtte gjøre seg fortjent til å bli kalt «moderate» ved å kjøpe et semi-sekulært, relativistisk budskap, drikke øl og glane på Al Jazeera. Rana ble i mange år sett på som mørkemann. Men det er betegnende at det nettopp skulle bli Rana som har gått i front mot det han selv kaller muslimsk ekstremisme. Rana har eierskap til islam. Han sier ikke at terroren «ikke har noe med Islam å gjøre». Han sier i stedet at det er brann i islams hus og at «ortodokse og mainstream muslimer har et særskilt ansvar for å ta tilbake sin religion».

Ateister, både på høyre- og venstresiden, tror ofte de vet alt mellom himmel og jord, men når de skal bekjempe radikalisering, kommer de til kort. For å bekjempe radikalisering må vi forstå religionens betydning i folks liv. Venstresiden – med sin materialistiske historieforståelse (basis bestemmer overbygning) – har en tendens til å undervurdere at mennesker har en spirituell side. (Samtidig, paradoksalt nok, i tilfellet Anders Behring Brevik hadde venstresiden motsatt rolle, og mente at volden var gjort av en fascist og ikke bare en sosial taper). Høyresiden i islam-debatten går, på sin side, for langt i å si at problemet er hele islam og mane frem et bilde av sivilisasjonskrig.

[...]

Det «innfødte» Europa har sin egen ideologiske himmel. Men når vi reiser fanen for humanismen, refererer flott til Rosseau og opplysningstiden og slikt, er det etter en lang tid i ideologisk dvale. Filosofer som Terry Eagleton og Slavoj Zizek mener terrorangrepene kommer i en tid da Europa lenge har vært ideologisk avvæpnet. De siste tiårene er ofte kalt for en postideologisk tid, og har mest av alt vært preget av en sterk individualisme og relativisme. Ekstremisme gror godt under slike forhold, når vi har lav religiøs kompetanse og motstandskraft. Nå er Europa rammet av dødsangst, hevntanker, aggresjon. Vi vil trolig se en religiøs oppblomstring. Nye, store ideologier. Så Gud hjelpe oss alle.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

Islamofascisme

På tide å innse hva det er vi står overfor

22.11.2015. Når skal det demre for fredsnasjonen Norge at Vesten er i krig med et ondt, imperialistisk og fascistisk kalifat? Det er Aslak Nore som stiller spørsmålet i sin kronikk Fredsnasjonen i terrorens tid. Han avslutter slik:

Vi er faktisk truet
Naturligvis er det riktig at IS bare bekjempes i samarbeid med nabostatene i Midtøsten, med en fredsavtale i Syria og en levelig politisk løsning for sunnimuslimene i Mesopotamia. Men nabolandenes politikk overfor IS-trusselen har vært så kynisk og uverdig at de har mistet all legitimitet. Mange irakere spør ikke hvorfor amerikanerne bomber IS, men hvorfor de ikke bomber mer.

Skulle vi komme dit at en koalisjon av opprørsgrupper og vestlige spesialstyrker inntar Raqqa i løpet av vinteren, er reaksjonene skrevet på forhånd. Da vil «antiimperialistene» hente frem sine møllspiste paroler, ikke mot de imperialistiske jihadistene, men mot de demokratiske kreftene fra den frie verden som forsøker å stoppe dem. Stoppeklokka går.

Da jeg vokste opp i tiden rundt Glasnost og Berlinmurens fall var tanken om en eksistensiell trussel mot Vesten fremmed. Tanken på at europeere to generasjoner før meg hadde kjempet en kamp på liv og død mot terror og for frihet var så fjern at den var vanskelig å forholde seg til. IS og salafi-jihadismen representerer åpenbart den største politiske trusselen siden fascismen. Til alt hell er IS' slagkraft anno 2015 en brøkdel av Wehrmachts anno 1939. Spørsmålet er ikke om vi kan tillate oss å knuse dem, men om vi kan la være.

Da han kom hjem fra den spanske borgerkrigen, beskrev George Orwell møtet med England: «The men in bowler hats, the pigeons in Trafalgar Square, the red buses, the blue policemen – all sleeping the deep, deep sleep of England, from which I sometimes fear that we shall never wake till we are jerked out of it by the roar of bombs.»

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

Følelser

Må legges til side

22.11.2015. Den såkalte islamske staten utnytter flyktningstrømmen. Dine og mine følelser er en del av IS' nøye planlagte strategi. Nå må følelser legges til side. Det er Mah-Rukh Ali, journalist og forfatter av boken «Trusselen fra IS», som skriver dette i sin kronikk Flyktninger, følelser og krigsstrategi:

Nå virker det så lenge, men det er bare noen uker siden tonen mot flyktningene var en helt annen. En sterk opinion i vesten var i kraftig favør av den store flyktningstrømmen. Viljen til å hjelpe var enorm og viste seg i form av utallige innsamlingsaksjoner og nasjonale dugnader. Retorikken fra selv høyrepopulistisk fløy var særs dempet, fordi retorikk mot flyktningene ikke ville sanke stemmer.

Selv faglig informasjon og påpeking av sikkerhetsrisikoer og utfordringer knyttet til papirløse eller hvordan IS ville utnytte strømmen ble avfeid som tøv, fordi det var følelsene som styrte.

[...]

IS bruker samme strategi i vesten nå. Terrorgruppen ønsker en polarisering mellom muslimer og ikke-muslimer, mellom europeere og flyktninger, for å tjene sitt rekrutteringsapparat.

[...]

Jeg får ofte spørsmålet om hvem som er den typiske IS-krigeren. Paris viser oss at trussel fra IS først og fremst er ideologisk; et tankesett som allierer dem som vil drepe. IS forener dem som vil kjempe mot shia-muslimer, som vil krige mot Vesten og amerikanerne, og som vil spre wahabismen. Det hele drives fra IS sitt kommandosenter i Syria, der IS sitter på militær ekspertise gjennom deler av den tidligere Baath-hæren til Saddam, som i fatale amerikanske beslutninger etter 2003 ble ekskludert fra politiske handlingsplaner og skjøvet i hendene på terrorister.

[...]

Det vi i dag kjenner som IS må tas ved roten, ideologien må angripes sammen med militær strategi. Hvis ikke vil det oppstå nye jihadistbevegelser, som har et annet navn, men er bygget på samme tankesett og utspring i samme ide. Den ideologien kan ikke bekjempes om vi lar oss styre av følelser. Det er nettopp det IS vil.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

Støre

Krever oppgjør med islamisme

21.11.2015. På samme måte som det ble tatt et ­oppgjør med kommunismen, mener Arbeiderpartiets leder ­ Jonas Gahr Støre - at tiden er inne for å ta et oppgjør med ekstremismen som springer ut av islam. Det er Dagens Næringsliv som melder dette:

Både norske og utenlandske politikere har flere ganger understreket at IS ikke har noe med islam å gjøre. Norges utenriksminister Børge Brende hevdet det fra FNs talerstol i september ifjor, og senest etter terrorangrepet i Paris i januar sa han til NRK: «Dette har ingenting med islam å gjøre».

Ap-leder Jonas Gahr Støre slår i et intervju med DN fast at terroren i Paris også har et religiøst utspring.

– Den retningen innen islamsk teologi som trekker mot vold og islamisme, har for noen grupper et forlokkende potensial som Europa kjenner igjen. Det er den totalitære fristelsen vi har sett i Europa tidligere. Vi kjenner fra historien at i tider med sosiale spenninger og frustrasjon, har totalitære ideologier som tilbyr hele løsninger, eksklusjon og voldsbruk, hatt en appell. På samme måte som den demokratiske venstresiden tok et oppgjør med totalitær ideologi, kommunismen, må det tas et oppgjør med den voldelige ekstremismen som islamismen er, sier Støre.

[...]

Ærlighet viktig
– Hva kan du og andre politikere gjøre?

– Det er en slags pessimisme i Europa om at nå går ting i oppløsning. Jeg har en annen inngang. Europa har forutsetningene, redskapene, åpenheten og verdiene til å håndtere dette, også håndteringen av militant og voldelig islamisme. Derfor er jeg urolig for tanken om at bare det bombes mer i Syria og Irak, er problemet løst. Det er god grunn til å gå militært etter de som truer oss, men hvis vi slutter der, og ikke tar skrittet ned til forebyggingen og hvor problemet oppstår, da lever vi ikke opp til en europeisk verdi: åpenhet og å være ærlig på hva vi ser. Venstresiden må ikke falle for fristelsen til å si at et oppgjør med voldelig islamisme stigmatiserer grupper og at det blir vanskelig for noen, og at derfor må vi vike tilbake, sier Støre.

– Mye usikkerhet

[...]

Støre tror at mange velgere opplever en at innvandringen ikke er under kontroll.

– Nøkkelen til god integrering ligger i kontroll med innvandringen. Hvis folk opplever at det er kontroll på innvandringen, er det et stort rom for god integrering og godt naboskap. Hvis folk opplever at innvandringen ikke er under kontroll, er det som at det går ned en gardin for integrering. Den opplevelsen tror jeg mange har nå, sier Støre.

– Er innvandringen under kontroll nå?

– Ja, i den forstand at vi har kontroll ved våre grenser. Men strømmen er slik at det kommer mange og langt flere enn det er planlagt for. Folk opplever det som en stor utfordring. Det er en av grunnene til at vi fikk et bredt forlik torsdag. Det understreker betydningen av at hvordan vi håndterer strømmen, og hvordan vi får til europeiske løsninger, er avgjørende for om integreringen er mulig. Da kan utryggheten gå ned. Tallene for Frp er forbundet med en utrygghet blant folk.

Les intervjuet i sin helhet på dn.no.

HonestThinking kommenterer: Her mener jeg Støre sier akkurat den type ting vi trenger å høre fra europeiske toppolitikere. Kort oppsummert:

• Ekstrem/fundamentalistisk islam (også kalt islamisme) er en mindretallsposisjon innen islam, men har (selvsagt) med islam å gjøre.
• Muslimer flest representerer ikke ekstrem/fundamentalistisk islam, og skal derfor heller ikke slås i hartkorn med representanter for nevnte ideologi. Dette må imidlertid ikke forhindre oss i å ta et oppgjør med denne ideologien.
• Et for høyt tempo i innvandringen er skadelig for samfunnet (siden det umuliggjør tilfredsstillende integrering), og vil derfor skape berettighet uro og bekymring.

Vel talt, Støre!

Radikal islamisme

«Vår tids nazisme og kommunisme»

21.11.2015. Radikal islamisme er vår tids nazisme og kommunisme. Men islamismen er mye eldre enn de to andre dødbringende ideologiene. Og enda vanskeligere å bekjempe. Det er politisk redaktør Hanne Skartveit som skriver dette i sin kommentarartikkel Dødbringende ideologier:

De radikale islamistenes brutalitet rammer først og fremst muslimer. Enten de lever i sharia-styrte Saudi-Arabia eller Iran, der styresmaktene krenker menneskerettighetene hver dag, eller de er ofre for de voldelige jihadistenes hyppige terroranslag overalt i den muslimske verden. Bare i Pakistan har 55.000 mennesker mistet livet i terror de siste ti årene.

Islamister har gjort gudstro til politisk ideologi. De ønsker at gudegitte lover, slik de selv tolker dem, skal styre menneskenes liv. Ikke menneskeskapte lover, vedtatt av folkevalgte i frie, demokratiske samfunn.

Konsentrasjonsleirer og folkemord
I likhet med kommunistene og nazistene, deler islamistene menneskeheten opp i verdige og ikke verdige. Dem og oss. For islamistene handler det om troende og vantro. For kommunistene handlet det om arbeiderklasse og borgerskap. Nazistene hevdet at de som tilhørte den ariske rase var bedre enn alle andre. Vi har sett at slike ideologier ender med etnisk rensing, konsentrasjonsleirer og folkemord.

[...]

Al Qaidas krigserklæring

[...]

De radikale islamistenes uttalte mål er et nytt, verdensomspennende kalifat. Aller mest vil de ha kontroll over islams helligste steder, Mekka og Medina i Saudi-Arabia. Og gjerne Jerusalem, der profeten Muhammed skal ha steget opp til himmelen.

Men de radikale islamistene møter motstand i sin egen verden. Mange vanlige muslimer vil ikke være med på dette. De vet at det finnes andre måter å leve på, og andre måter å styre et samfunn på.

Brann i islams hus
Det er i den muslimske verden kampen står. Skillet går mellom de tradisjonelle og de moderne. Mellom de som mener at alt som står i Koranen og de hellige skriftene, skal tolkes bokstavelig, og de som mener at religiøse tekster må tolkes i lys av sin tid. Mellom dem som mener at gudstro er et personlig anliggende, og dem som mener at religion skal styre også hvordan andre mennesker skal leve livene sine.

Den kampen vil bli tøff, og den vil ta tid. Mens den pågår, må vi gjøre det vi kan for å beskytte oss mot terroren. De radikale islamistene har sine tilhengere også i våre samfunn.

Mange muslimske nordmenn fortviler. Noen av dem ser sine egne barn gå seg vill. Noen frykter at andre nordmenn ikke vil se dem som likeverdige landsmenn. De radikale islamistenes mål er å splitte oss. Hvis vi slutter å se hverandre som medborgere, vil ekstremister på alle hold få større spillerom.

Muslimene må selv ta ansvaret for islams fremtid. Usman Rana, en profilert muslim og debattant, har sagt at det brenner i islams hus. Den brannen er det bare muslimene selv som kan slukke.

Les kommentaren i sin helhet på VG Nett.

Europa

«Tiden over for åpne grenser»

18.11.2015. Europa må skaffe seg kontroll over hvem som er på territoriet – åpne grenser og migrasjon må vike. Det er Janne Haaland Matlary som skriver dette i sitt innlegg Tiden over for åpne grenser:

Paris-terroren endrer like mye for Europa som 9.11 gjorde det for USA. [...]

[...]

I Europa er det nå et akutt problem at grensene er åpne. Som et strakstiltak må alle fra Syria og landene rundt kontrolleres når de vil inn. Man antar at en av terroristene i Paris var registrert som asylsøker i Hellas. Det er åpenbart at den ukontrollerte tilstrømningen til Europa gir fritt leide for terrorister.

Kontroll kan kun skje ved gjeninnføring av grensekontroll, ideelt sett ved EUs Schengen-grense. Dessverre er det ingen tegn til at EU oppfyller egen politikk, som er effektiv kontroll på Schengen-grensen. Kansler Angela Merkel har ved sin naive politikk bidratt til at det reneste kaos hersker mellom landene i EU. Potensielle terrorister kan for lengst ha kommet inn i Europa og bevege seg fritt mellom land.

Det er uhyre viktig at kontroll kommer på plass med en gang, muligens utført av Nato, siden EU ikke har noen evne til å iverksette sin egen Schengen-politikk.

Angrepene på Paris betyr at migrasjons- og flyktningpolitikken nå må vike plassen for nasjonal sikkerhetspolitikk. Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

[...]

Overvåkning døgnet rundt krever masse innsats. Skal politiet lykkes med det, kan ikke et land ta inn store mengder asylsøkere samtidig.

Jeg tror at det nå vil måtte bli en bråstopp i migrasjon og at hvert land vil måtte stenge egne grenser, siden Schengen-grensen ikke er under kontroll.

Politikerne er nødt til å se migrasjonsstrømmen fra Syria i sammenheng med sikkerhet, og sikkerheten må prioriteres. Det liker de ikke, for motkreftene fra frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktivister er stor. Men den første menneskerett er retten til liv. Har man ikke fysisk sikkerhet for eget liv, har man ingen andre rettigheter. Og et lands regjering skal først og fremst sikre sine egne borgeres rett til liv.

Nå må Europas regjeringer konsentrere seg om å sikre sine egne borgere og sine samfunn med alle midler. Dette er en unntakstilstand som vil vare en god stund, og vi må regne med flere angrep. Nasjonal og vestlig solidaritet og motstandskraft blir vesentlig fremover.

Les innlegget i sin helhet i Dagens Næringsliv.

Paris 13.11.15

På tide med en realitetsorientering?

15.11.2015. At ekstrem islam skulle være en trussel mot den vestlige sivilisasjon, har av mange hittil blitt avfeid som en stor overdrivelse. Det er formodentlig de samme menneskene som sier de er «sjokkerte» når jihadister nå har gjort akkurat det de lenge har truet med å gjøre (og som de har tenkt å fortsette med). Hvor mange mennesker må drepes og lemlestes før det kommer en bred erkjennelse av at vi har rotet oss opp i alvorlige problemer?

Ytringsfriheten

Undermineres av systematisk meningsterror

14.11.2015. Med jevne mellomrom blir jeg oppringt av redaksjoner som vil ha en innvandringskritisk stemme. Før sa jeg ja. Nå sier jeg nei. Det er Elin Ørjasæter som skriver dette i Aftenposten:

Selve debattene er ryddige og greie, men det som kommer etterpå – i sosiale medier – er for drøyt. Jeg klarer ikke belastningen ved å bli koblet til høyreekstrem vold. Spesielt ikke når denne koblingen heies frem av samfunnets støtter.

En inkluderende debatt blir desto viktigere i kjølvannet av dagens asylinnvandring. Dette hevdet forskerne Jacob Aasland Ravndal og Johannes Due Enstad, som har kartlagt mulige årsaker til høyreekstrem vold.

Sverige er det landet i Norden der det er vanskeligst å debattere innvandring. I Danmark er debatten åpen også for innvandringsskeptikere. Men det er i Sverige det er mest høyreekstrem vold, i Danmark minst. Norge er på midten, både i voldshendelser og i debattkultur.

Den mulige sammenhengen mellom innvandringskritikk og høyreekstrem vold er omvendt av hva mange tror: Dersom vi ønsker å unngå vold og terror, bør vi altså starte med å sikre et ytringsvennlig klima.

[...]

Må tåle hard kritikk
I offentlige debatter bør man tåle knallhard kritikk av sine argumenter, men det er uakseptabelt å gi sine meningsmotstandere moralsk ansvar for drap. Denne grensen er det for få som ser.

For hver nye runde av moralsk fordømming av en innvandringsskeptiker, forsvinner ti mer moderate debattanter inn i skyggenes dal. De ser jo hva man kan risikere.

I et samfunn der det er greit å gi hverandre moralsk ansvar for alt fra 22. juli til barnedrap og ildspåsettelser, uten noe som helst belegg for påstanden, vil normale mennesker ikke orke å debattere.

Tidligere foraktet jeg de som trakk seg fra disse debattene for å være feige og ikke ta samfunnsansvar. Nå tror jeg at det kanskje er jeg som var dum, og disse tause som er kloke. De tar vare på seg selv.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Høyreekstremisme

Blir den svekket eller styrket av ytringsfrihet?

14.11.2015. Sverige er det landet i Vest-Europa med flest høyreekstreme drapshendelser pr. innbygger de siste 25 årene. Det skriver de to FFI-forskerne Jacob Aasland Ravndal og Johannes Due Enstad i sin Aftenposten-kronikk Hvorfor er det så mye mer høyreekstrem vold i Sverige?:

Hvorfor leder Sverige denne ulykksalige statistikken?

Vi tror det skyldes en uheldig kombinasjon av tre forhold:

• Rekordhøy innvandring
• En tabubelagt innvandringsdebatt
• Nordens sterkeste høyreekstreme undergrunnsbevegelse

[...]

Sverige ligger ikke bare langt foran Norge, Danmark og Finland på denne statistikken (med henholdsvis tre, én og null drapshendelser), men er også det landet i hele Vest-Europa med flest høyreekstreme drapshendelser pr. innbygger de siste 25 år.

[...]

Saklig kritikk stigmatiseres
Svensk konsensuskultur kommer sterkt til uttrykk i innvandringsdebatten. Saklig kritikk og legitime bekymringer undertrykkes og stigmatiseres. At mange er bekymret, er det liten tvil om.

Selv om svenskene sier at de «gillar olika», viser studier av flyttemønstre noe annet: Så fort personer med ikke-vestlig bakgrunn utgjør noen få prosent av et nabolag, begynner etniske svensker å flytte ut.

Samtidig ser journalister og intellektuelle det som sin oppgave å begrense oppmerksomheten rundt innvandringskritiske stemmer, og det tales om å «våge å ikke ta debatten» om ubehagelige spørsmål. Kritiske bøker om innvandring får ikke omtale eller sables ned som rasistiske.

Det er grunn til å tro at slik aggressiv stigmatisering av uønskede holdninger ikke resulterer i at de forsvinner. Snarere henvises innvandringsmotstanderne til alternative, ofte mer radikale, og i verste fall voldelige kanaler for protest.

[...]

Hva skjer når SD vokser?
Hva vil skje med den svenske undergrunnsbevegelsen nå som SDs oppslutning øker?

I beste fall vil det føre til lavere rekruttering og færre voldshandlinger fordi det finnes et ikke-voldelig og demokratisk alternativ for å fremme høyreradikal politikk. I verste fall vil disse to aktørene komme til å operere i en slags symbiose der økt oppslutning til SD stimulerer rekruttering til og voldelig aktivisme fra undergrunnen.

Uansett utfall vil hverken SD eller de militante høyreekstreme forsvinne eller moderere seg så lenge legitim kritikk av innvandringspolitikken stigmatiseres.

En inkluderende debatt blir desto viktigere i møte med de spenningene som kommer til å oppstå i kjølvannet av den nåværende asylinnvandringen, som sprenger alle tidligere grenser.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

Fundamentalistiske favntak

Forsiden på min nye bok

12.11.2015. Min nye bok skal nå være tilgjengelig hos alle bokhandlere. Alternativt kan den bestilles i Kolofons nettbokhandel.

Boklansering

Eldorado Bokhandel i kveld

11.11.2015. Min nye bok Fundamentalistiske favntak lanseres på Eldorado Bokhandel i Oslo kl 1800 i kveld. Se også Facebook.

Vårt Land

Portrettintervju

08.11.2015. I nærmere ti år har Ole Jørgen Anfindsen holdt sin muslimske trosreise hemmelig. Nå er han klar til å fortelle alt. Dette er Vårt Lands ingress på portrettintervjuet Den lange veien hjem, ført i pennen av Christian Nicolai Bjørke.

Den frie ytring

Trenger beskyttelse

04.11.2015. Karin Hindsbo har tre forslag til merkesaker for fremtidens kulturpolitikk: Fri ytring, digital omstilling og visuell kultur. Hennes innlegg i Aftenposten innledes slik:

1: Den frie ytringen må beskyttes
Grunnstammen i vårt demokratiske samfunn er den frie ytring. Den er ikke noe vi kan ta for gitt, men noe vi hele tiden må kjempe for. Med «fri» mener jeg «et mangfold av stemmer», slik Solhjell også var inne på med sitt forslag til satsing for å bekjempe netthets. Samtidig mener jeg med «fri ytring» et debattklima der alle temaer kan diskuteres - og nødvendigheten av en uavhengig presse.

Det bør rettes hard skyts mot netthets, slik Solhjell foreslår, for at de sårbare stemmene ikke skal skremmes vekk fra debatten. Vi trenger dem som har uendelig mye på hjertet, men som ikke snakker så høyt, eller kanskje hugges løs på idet de åpner munnen. På et politisk plan og i redaksjonene bør det sikres et mangfold av stemmer i det offentlige ordskiftet, også i bruken av eksperter i offentlige undersøkelser, medier og debatter. Den sistnevnte gruppen er svært homogen og må nyanseres for å skape en bedre og mer allsidig debatt.

Les hennes innlegg i sin helhet i Aftenposten.

Pressen

Svikter sitt kall

01.11.2015. Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter. Det er Per Edgar Kokkvold som skriver dette i sitt Aftenposten-innlegg Når pressen svikter sitt kall:

Det går som regel galt når journalister glemmer at alt og alle må møtes med skepsis.

Det er klart at vi under «den arabiske våren» underkommuniserte de mange hindre demokratiforkjemperne måtte passere, og at vi undervurderte islamistenes evne til å stjele opprøret og gjøre våren om til vinter.

Vi burde vite at gamle tyrannier som regel erstattes av nye, slik tsarens tyranni ble etterfulgt av Lenins og Stalins terrorvelde, og sjahens iranske diktatur av noe enda verre, selv om de snakkende klasser også den gang trodde det beste om de verste, på kommissærenes forsikringer om frihet og likhet og brorskap og satte sin lit til ayatollahenes evne til å moderere seg, slik vi også trodde om Saddam Husseins og Muammar Gadafis etterfølgere.

[...]

Vi må prioritere
Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. Erik Solheim, som nå leder OECDs utviklingskomité, gjør det som også pressen burde ha gjort på et mye tidligere tidspunkt: Ikke bare applaudert vårt hjertelag, men også manet til realisme. Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Det var lenge liten oppmerksomhet i mediene om en av de sikreste konsekvensene av masseinnvandring: Større ulikheter i samfunnet, en ny, etnisk basert underklasse av innvandrere som primært er her for å forgylle de bedrestiltes hverdag. På sikt vil innvandringen selvfølgelig påvirke både ytringsklimaet, det generelle lønnsnivået og velferdsytelsene. Og som alltid - det er ikke de bredeste skuldrene som må bære den tyngste børen.

Prislappen
NRK har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå regnet ut at det antallet flyktninger vi ventelig kommer til å gi oppholdstillatelse, vil koste ca. 750 milliarder kroner i løpet av de nærmeste årene. Det er selvsagt betydelig usikkerhet knyttet til dette tallet, og NRK må tåle kritisk oppmerksomhet fra andre medier. Men det kan ikke herske tvil om at det dreier seg om kostnader som vil kreve betydelige skatteøkninger og/eller merkbare nedskjæringer i det offentlige forbruket.

Noen mener det er utidig å sette prislapp på mennesker. Kanskje. Men det gjør vi hele tiden. Vi prissetter alle, også gamle og syke og alvorlig hjelpetrengende.

I virkeligheten er det mange som i dag sliter med slike spørsmål, også mennesker som ellers ønsker flyktningene velkommen. Men de tør ikke dele sine bekymringer med andre, eller gi uttrykk for dem offentlig, av frykt for å bli stemplet som hjerteløse, fordomsfulle og rasistiske.

Spørsmål man ikke får stille, kan heller ikke besvares. De blir i stedet liggende og gnage. Pressen har selvfølgelig en plikt til å bringe disse spørsmålene frem og sørge for at de også blir besvart. Hvis ikke, oppstår det en farlig kløft mellom de styrende og de styrte, mellom makten og de maktesløse.

I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Ny bok

Min nye bok ble lansert onsdag 11. november. Mer informasjon finnes her.

Sitat

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Sven Egil Omdal, Aftenbladet, 14.11.2015, sitert på Document.no

De muslimske miljøene må ta et stort ansvar for å svekke radikale krefter. De som tilhører mainstream islam må drive en åndelig, teologisk og intellektuell kamp mot de ekstreme, og det må tas på alvor at de ekstreme bruker en religiøs argumentasjon. [Det holder ikke] å si at «ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre». Det brenner i islams hus, og dette er en krig innad i islam. Mainstream muslimer må vinne denne krigen, som først og fremst er en intellektuell krig. På et mer konkret nivå er det viktig at unge, norske muslimer ikke henter sine kunnskaper om islam fra Youtube.

Usman Rana, sitert av Klassekampen, – Det brenner i islams hus, 17.11.2015 (min uthevelse)

Hvis Norge fører en mer inkluderende innenrikspolitikk hvor muslimer ikke blir fremmedgjort, ekskludert eller diskriminert fordi de har teologiske verdier og synspunkter som er noe ulikt de verdier politikerne vil fremme, vil det ha en enorm, preventiv effekt.

Fahad Quereshi, sitert av Klassekampen, - Må inkludere alle, 17.11.2015

Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.

Anders Behring Breivik, Breivik mener Jesus er «patetisk», Dagen, 19.11.2015

Ethvert lands regjering har sikkerheten for sine borgere og eget territorium som første prioritet - alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Jens A. Riisnæs, - Steng grensene, Finansavisen, 21.11.2015

Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Janne Haaland Matlary, Tiden over for åpne grenser, Dagens Næringsliv, 17.11.2015

Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. [...] Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Per Edgar Kokkvold, Når pressen svikter sitt kall, Aftenposten, 01.11.2015

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

I dag er den sanne og ekte islam bare å finne i Mirza Ghulam Ahmads menighet.

Imam Yasir Fawzi (imam for Ahmadiyya Muslim Jama'at i Kristiansand), Hvor er ekte og sann islam?, Verdidebatt, 20.02.2015

Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Professor Atle Ottesen Søvik, Gud - og Tor med hammeren, innlegg i Vårt Land, 17.02.2015

Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av 'godkjent' islam har ingen oppslutning blant muslimer. [Tariq] Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertidig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne, innlegg i Klassekampen, 14.02.2015

Max Hermansen [må] ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød. Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.

John Olav Egeland, De som tenker det vi ikke liker, Dagbladet, 23.01.2015

Skal vi ha noen forhåpninger om å gjøre verden til et bedre sted for alle, er vi nødt til å ta utgangspunkt i mennesket i alle dets fasetter. Å undertrykke de elementer av menneskelivet vi ikke liker er å tenke kun som et superego. Det er ingen i stand til. Illusjonen består nettopp i at det er mulig å opptre som et kjølig, analytisk superego. [...] Terreng og kart henger ikke alltid sammen. Men det er alltid terrenget som er fasiten. All strategi og analyse som ikke tar utgangspunkt i virkeligheten slik den er, er dømt til å mislykkes.

Kåre Eriksen, Det er mulig å være både et rasjonelt og et troende menneske, Aftenposten, 20.01.2015

Venstres partileder Trine Skei Grande må gjerne på korrekt ideologisk vis påstå at vi må være villig til å dø for Vestens idealer. Skei Grande har imidlertid valgt å delegere bort dette ærefulle oppdraget til andre.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord men risikerer selv ingenting. De har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Men de står i kø med sine penner i iver etter å begå det perfekte karakterdrap når en ytring faller utenfor rammen. Da sitter karakteristikkene løst. Og kommentatorene følger opp. Slik strupes meningsmangfoldet og apatien får råde. For dersom invitasjonen til å ytre sine meninger får som resultatet at man støtes ut og kanskje risikerer både jobb og karriere er ytringsfriheten uten reelt innhold.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

Er det noe det norske ordskiftet trenger, så er det flere som kan tenke reflektert om religion.

Religionsviter Knut Molvær, Husk på mennesket!, Klassekampen 08.01.2015 (side 3)

Konservative har mer til felles med sosialister enn liberalere, sier Asle Toje.

Klassekampen, Til kamp mot liberalerne, 03.01.2015 (omtale av Tojes nye bok Jernburet, side 10-11)

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.