Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Nytt nettsted lansert

29.08.2017. Med Helge Lurås som redaktør ble det nye nettstedet Resett lansert i går. Her er utdrag fra programerklæringen:

Samfunnet tar ikke vare på seg selv. De siste to-tre generasjonene har stukket rørene dypt ned i kontinentalsokkelen og solgt en betydelig del av den oljen og gassen som noensinne blir å finne her til lands. Samtidig har de igangsatt masseinnvandring. Vi begynner så smått å ane hva som kommer ut på andre siden av dette eksperimentet.

Sekstiåtterne søkte mot Utopia i den beste mening. De tok avstand fra forfedrenes kamp for nasjonen og suverenitet, fra rasisme og etnosentrisme. To verdenskriger fikk være nok. De følte skyld for antisemittismen, imperialisme og kolonialisme. De var slik sett gode representanter for den kristne etikk.

Det var en ny og bedre verden som skulle skapes. Sekstiåtternes menneskesyn var helt besynderlig, men veldig populært i akademiske kretser. Mennesket var et blankt lerret ved fødselen. Det fantes ikke forskjeller, verken mellom raser, eller kjønn eller mellom individer. All variasjon kom på grunn av læring, miljøet, fra kulturen. Hvis man derfor endret kulturen, verdiene og utdannelsen, ville man også endre menneskene. Man kunne skape det perfekte samfunn.

I denne fremtidsdrømmen finnes det ikke gruppepreferanser og en inndeling mellom «oss» og «dem».

Disse progressive fremskrittsoptimistene, som vi av og til kaller liberalister og andre ganger «venstresiden», ble en dominerende faktor i vestlige samfunn. De ble utdannet på universitetene fra 1960- og 70-tallet og har kommet i posisjoner. De ble foreldre, lærere og politikere. Deres visjoner kunne ikke virkeliggjøres uten videre. De visste at de måtte kjempe mot den etablerte kulturen, mot folks holdninger slik de var nedarvet fra forfedrene. Og forfedrene var jo rasister, fascister, nasjonalister, fremmedfiendtlige og fordomsfulle.

Det ble en tankemessig forbrytelse å snakke om medfødte egenskaper hos homo sapiens, at våre tilbøyeligheter til fremmedfrykt og etnosentrisme kanskje var et argument for å bo i ganske homogene samfunn med historisk kontinuitet. Vi fikk et tankepoliti, og det kalles politisk korrekthet.

Mediene i Norge har lenge vært preget av disse politiske preferansene, og dette visjonære, men upresise menneskesynet. Man har sluppet til en viss type mennesker, med et særlig syn. Andre har blitt ignorert eller latterliggjort. Journalister og redaktører har systematisk ligget til venstre for befolkningen. Og denne medieposisjonen har også de politiske partiene måttet ta hensyn til. Virkeligheten i Norge har blitt «dreid».

Noe er i ferd med å gå helt galt i mange vestlige land. Spenningene øker, statsfinansene forvitrer. Folk reagerer ikke slik de «skulle» på innvandringen. De vil ha sine nasjoner og sin identitet tilbake fra de sosiale ingeniørene.

Resett er etablert for å gjenreise realismen i norsk debatt og nyhetsdekning. Vi har ingen tro på å søke etter utopier. Vi må ta hensyn til hvem vi er, på godt og vondt. Det betyr ikke at man ikke skal jobbe for moralske fremskritt og endring. Men det må skje med forsiktige steg, med måtehold. Vi kan ikke eksperimentere med våre barns fremtid.

Et folk som prøver å overbevise seg selv om at de ikke finnes og har en identitet, har ingen fremtid. Vi og våre etterkommere har ingen særegen rett til landet, blir vi fortalt. En slik innstilling går ikke. Nordmenn er nødt til å begynne å stå opp for seg selv. Kun med stolthet og kraft kan landet bygges videre. Det skal ikke hakkes ned i et eksperiment basert på ren ønsketenkning om menneskets individuelle og sosiale natur. Realisme, og sosial og identitetsmessig kontinuitet er nødvendig.

Les programerklæringen i sin helhet på Resett.no.

 


Et religionssurrogat?

28.08.2017. Man kan spørre om ikke vår tids sekularistiske holdning til menneskerettighetene er forkledd religiøsitet med en ideologi som egentlig er forvrengt teologi. Det er kirkehistoriker Bernt T. Oftestad som stiller spørsmålene i en tankevekkende og interessant artikkel på Verdidebatt.no.

 


På seg selv kjenner man andre

28.08.2017. Mange har ment og sagt mye om bryggen til Jonas Gahr Støre de siste dagene. Det mest kuriøse er alle journalistene som peker på at journalisten bak oppslaget i Finansavisen er høyreorientert. Det er Erik Stephansen som på denne måten innleder sin kommentarartikkel Når journalister skyter seg selv i foten. Han avslutter slik (kursiv og fete typer i original):

Nå vil jeg peke på alle journalistene i sosiale medier, og for eksempel tankesmien Agenda, som oppskjørtet kan fortelle at mannen bak avsløringen i Finansavisen, journalist Kjell Erik Eilertsen, er høyrevridd.

Det er han nok. Og når han er høyrevridd, er det jo klart at han må ha en politisk agenda bak oppslaget. Da er jo saken så ååååpenbart del av en drittpakke, og derfor ikke noe å bry seg om.

Javel?

Nå er det slik at professor Frank Aarebrot hvert eneste år legger fram et partibarometer under Mediedagene i Bergen som forteller at norske medier har klar overvekt av journalister med venstresympatier.

Og hvis det er slik at en høyrevridd journalist automatisk har en agenda, må vi vel tro at venstrevridde journalister har det også?

Å skyte seg selv i foten, kalles dette.

Les artikkelen i sin helhet i Nettavisen.

HonestThinking kommenterer: Touché!

 


Sverige er i ferd med å bli en sikkerhetstrussel

19.08.2019. Det är inte otänkbart att Sverige blir för Finland en större säkerhetsrisk än Ryssland. Det er professor Paul Lillrank som skriver dette i sin HBL-artikkel Panikkänslan. Litt senere fortsetter han slik:

Panikkänslan finns nu i Sverige. En ödesfråga större än Putin är den muslimska massinvandringen. Sverige har proportionellt sett tagit emot mer invandrare än något annat OECD-land. Den svenska eliten har gett sig ut för att vara en multikulturell moralisk supermakt. Det börjar alltmer likna självdestruktiv galenskap som för tankarna till Karl XII:s sista år vid makten.

Stormakter har en tendens, kallad imperial overstretch, att gapa efter mer än resurserna tillåter. Det svenska moraliska imperiet saknar vision, mål och medel för att hantera en storskalig utomeuropeisk immigration. Sverige är sämst i Europa på att integrera nyanlända. Arbets- och bostadsmarknaderna är inte anpassade till lågutbildade med stora familjer. Uppehållstillstånd och bidrag strös ut på lösa grunder. Myndigheterna vill eller kan inte räkna långsiktiga kostnader och effekter på rättsväsendet och välfärdstjänster. Därför spelar man förvånad när det inte tycks finnas resurser till akut- och äldrevård i ett rikt land med höga skatter.

[...]

En stat är per definition den instans som har våldsmonopol inom ett territorium. Det finns en reell risk att Sverige förvandlas till en misslyckad stat med ghetton där svensk lag inte längre gäller och polisen inte har kontroll över läget. Demokratin är ur spel när myndigheterna bryter mot migrationslagen och polisen ser genom fingrarna på illegala invandrare.

[...]

Les artikkelen i sin helhet i Hufvudstadsbladet.

 


Sveriges svar på Kripos slår alarm

17.08.2017. Nationella Operative Avdelningens - Sveriges svar på Kripos - siste rapport beskriver en utvikling og tilstander som er så uvirkelige at man knapt tror hva man leser. Midtøsten, med alle regionens konflikter og påfølgende lovløshet, har etablert seg i Sverige, og barna i de aktuelle områdene sosialiseres rett inn i utenforskap, mistillit og respektløshet for det omgivende samfunn, privat retts- og maktutøvelse og kriminalitet. Trusler, vold, parallelle samfunnsstrukturer og angrep på statens representanter er en blitt en del av hverdagen. Kriminelle, islamister og klaner setter normene, og de strekker seg helt inn i politikken: kriminelle aktører sees i stadig større grad i politiske sammenhenger. - Den største utfordringen samfunnsinstitusjonene står overfor, er å innse problemets omfang, heter det i politirapporten. En annen utfordring for særlig den politiske ledelsen er tydeligvis å innse at disse områdene ikke kom dalende fiks ferdige fra det blå: Denne utviklingen startet et sted, og selv ikke Annerledeslandet er immunt. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel – Den største utfordringen er å innse problemets omfang.

Se også:

  • Vadå för konsekvensanalys…?. Den svenske Riksrevisjonen gransker konsekvensanalysene svenske myndigheter gjorde i forkant av innvandringspolitiske beslutninger, og finner, ikke overraskende, at analysene enten mangler eller grovt undervurderer konsekvensene. Riksrevisjonens rapport kommer i november, og er den like ille som de foreløpige funnene tyder på, bør den få nettopp konsekvenser - for de ansvarliges stillinger. Mon tro om det finnes noen konsekvensanalyser i vårt eget lands statlige arkiver og hva som eventuelt står i dem? Nina Hjerpset-Østlie.

 


Gir seg ikke

11.08.2017 (oppdatert 21.08.2017). Dag Herbjørnsrud har oppdaget at det finnes mennesker som ikke tilhører hans egen studiesirkel på Blindern. Det er Ivar Staurseth som på denne måten innleder sin Minerva-artikkel Namedropping i brun saus (lenke i original):

Det er en ting som har forbauset meg i alle år. Det er hvor forskjellig henholdsvis høyreekstremisme og radikal islamisme skal bekjempes. Når jeg ser de sinte unge mennene marsjere, enten de har barbert av håret eller latt skjegget gro, tenker jeg at nazister og islamister er ett fett.

Begge grupper hater demokrati, ytringsfrihet, jøder, homofili og annet som er gøy. Begge mener at vold og diktatur er bra. I begge tilfeller kan det tenkes at marginalisering, utenforskap og andre ord fra O-fag-boken har penset dem inn på et ekstremt spor. Kommunen kunne i begge tilfeller bygget flere fritidsklubber, vil mange si.

Kirurgiske angrep
Likevel skal disse to formene for ekstremisme bekjempes vidt forskjellig i det etablerte ordskiftet.

Når det kommer til radikal islamisme, skal vi gå «kirurgisk» til angrep og kun kritisere de som er eksplisitt ekstreme. Og vi gjør det selvsagt med forbehold på innpust og utpust om at det er disse, og kun disse, vi er ute etter. Nåde den som ikke tar dette heseblesende forbeholdet hele tiden.

Selv da Sylvi Listhaug forleden satte skapet på plass og kritiserte en islamsk teolog som har forsvart dødsstraff for blasfemi, ble det murring over manglende høflighet. Har kontroversielle ytringer noe med islam å gjøre, er de som regel tullet inn i et omfangsrikt håndkle av hårsårhet.

I den brune vognen er det plass til alle
Da er det annerledes når det kommer til å bekjempe ekstreme krefter på ytre høyre. Her er det bare å peise på og male med bred, brunfarget pensel. Har du en høyreorientert meningsmotstander i skravleklassen, sier du? Bare føy ham til den brune årsakskjeden som ender i nazisme. Det er plass til alle.

Her trenger du ikke tenke over om dine meningsmotstandere støtter nazisme eller sosialdemokrati, for alle monner drar – kritikk av innvandringens kostnader, økonomisk og kulturelt, er første skritt på vei ut i en pøl av hat og forakt.

Det er jo sikkert en drosjesjåfør et sted som har likt kronikkene deres og i neste omgang sagt noe drøyt. Alt henger sammen med alt.

De skumle som ikke stemmer småpartier
Dag Herbjørnsruds merksnodige kronikk i Dagbladet i dag er et godt eksempel på dette. Overskriften er «Slik radikaliseres norske menn» og er illustrert med et bilde av Kjetil Rolness. Der har du den norske høyreradikalismen. Mens du må til sekter fjernt fra Blindern for å finne islamistisk utenforskap, kan du finne den brune fare på Aschehougs hagefest.

Eller rettere sagt: Selv hagefester og skravleklasser i konforme Norge er såpass vide at du vil finne noen som ikke stemmer MDG, SV, Rødt eller Venstre. Du finner folk som kritiserer islam, er bekymret for et økende antall islamistiske terrorangrep i Europa og regner på hva høy innvandring vil koste en velferdsstat som uansett vil bli mer presset fremover på grunn av eldrebølgen.

Jeg tror alle som har studert på Blindern, en eller annen gang har opplevd et ekkokammer hvor det å stå på høyresiden i Arbeiderpartiet er en mer kontroversiell posisjon enn å stemme Rødt. Det virker som Herbjørnsrud har oppdaget et sjikt som ikke har det på denne måten. Han kaller det ekkokammer.

Les artikkelen i sin helhet hos Minerva. Og gå for all del ikke glipp av Dag Herbjørnsruds kronikk Slik radikaliseres norske menn.

Se også:

  • På seg selv kjenner Dag Herbjørnsrud andre. Idéhistoriker og tidligere redaktør for det venstresnodde Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, tar et oppgjør med fæle norske menn og fæle norske nettsider. Så harm er Herbjørnsrud over alskens navngitte Fake News- og konspirasjonsleverandører at han selv havner i konspirasjonståka. Nina Hjerpset-Østlie.
  • Dagbladets dobbeltmoral. Dagbladet vil ha mindre hets i samfunnsdebatten, men ser ikke at de selv er en del av problemet. Joachim Laberg.

HonestThinking kommenterer: Staurseth sier mye av det som bør sies om Herbjørnsruds kronikk, skjønt jeg håper flest mulig av dem han angriper ved navns nevnelse, vil benytte tilsvarsretten ytterligere belyse hva det er vi her er vitne til.

Det opplyses at Ivar Staurseth «er medredaktør i Minerva med ansvar for bokstoffet i papirutgaven. Han har en bachelorgrad i matematikk fra UiO, hvor han også har studert historie og fysikk.» Han bør altså være både belest og kunnskapsrik, samt tilhenger av vitenskapelighet og rasjonell tenkning. Han ser imidlertid ut til å ha et litt for enkelt syn på problemkomplekset knyttet til menneskelig biodiversitet. Det biologiske mennesket av Terje Bongard og Eivin Røskaft kunne f.eks. være et greit sted å begynne for å rette på den svakheten. Before the Dawn av Nicholas Wade kan også anbefales.

 


En økende strøm av oppsigelser bidrar ytterligere til krisen

11.08.2017. Svenske medier skriver om «poliskrisen» og om politifolk som leverer inn skiltet og gir opp. Ifølge Aftenposten fredag er det dobbelt så mange svenske politfolk som har sluttet sammenlignet med for fem år siden. Mange av dem som sier opp er politifolk under 40 år. Les mer i Nettavisen.

Og her er Aftenpostens reportasje:

 


«Vad är det för samhälle vi lever i, vart är vi på väg?»

11.08.2017. 1999 er ikke lenge siden, synes voksne, det er godt innenfor deres horisont, og tilhører den moderne tid. Det var da Marie Jensen begynte som sykepleierske på akutten ved Malmö sykehus. Den gang tilhørte det sjeldenhetene at det kom inn en skutt person. Hvis det gjorde det, handlet det om krigen mellom Bandidos og Hells Angels. Den kostet liv i alle de tre nordiske land. Men den foregikk innenfor bestemte rammer; den rammet internt. Det er Hans Rustad som på denne måten innleder sin artikkel om voldsspiralen som skaper utrygghet på alle plan i det svenske samfunnet, inkludert for pasienter, pårørende og ansatte på sykehusene. Han fortsetter slik:

Den volden Marie Jensen nå opplever, er noe ganske annet, ikke bare i omfang og frekvens: Det er sider ved denne volden som bør påkalle oppmerksomheten langt utenfor Malmö.

Forandringen har inntrådt bare de to–tre siste årene, fra 2014 til i dag:

– De senaste två tre åren har bilden ändrats totalt. Nu för tiden handlar det om unga grabbar som oftast är uppväxta i kriminella familjer och lever helt utanför samhället med sina egna regler. Den hierarkiska struktur som finns i de äldre gängen saknas oftast helt. Den som är vän med NN kan två veckor senare bli skjuten i huvudet av samma NN.

[...]

I 2014 takket Marie Jensen ja til å bli såkalt forensisk sykepleier, dvs. en som hadde med sikkerhet å gjøre. Hun gikk i gang med å intervjue sykepleiere, leger, ambulansefolk, avdelingssjefer, alle som kom i kontakt med voldsinvolverte.

Det som förvånade henne allra mest var att det i regel inte är patienten som är det största problemet utan de anhöriga och killgängen. Många gånger samlas de på gatan utanför eller i entrén vilket kan upplevas som hotfullt för såväl personal som besökare.

[...]

Spranget er ikke stort til at personalet trues, også de på livet. Sykehuspersonalet trekkes inn i volden og konfliktsonen disse menneskene lever i.

Personalen hotas ofta av såväl den skottskadade som dess anhöriga, kompisar eller fiender. Ibland hotas personalen till livet, får hot om att bli skadade eller våldtagna. Det uttalas sublima hot som att man vet var personalen bor eller att man frågar hur barnen mår. Det händer även att anhöriga tar med sig kniv och andra vapen in till patienten.

Dette er «svenske tilstander», og de er på vei hit med rekordfart.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Lite selvstendige

10.08.2017. Den konservative journalisten Lars Akerhaug håper alle norske journalistutdanninger blir lagt ned. – Man får en mer nyttig ballast av å være trailersjåfør enn å studere journalistikk, mener han. – Journalistene er en politisk korrekt saueflokk som følger etter hverandre og som ikke tenker selv.

Se også:

 


Rotete debatt

10.08.2017. En av de merkeligste – og mest uredelige – debattene som raser om dagen, er diskusjonen om norsk kultur. Mest av alt blir diskusjonen tøvete fordi debattdeltakerne diskuterer helt forskjellige fenomener. Det er Ove Vanebo som skriver dette i sitt innlegg i Dagbladet Rotete debatt om norsk kultur.

 


Avslører juks

10.08.2017. Det svenske Rättsmedicinalverkets alderstester viser at rundt 80 prosent av såkalte enslige, mindreårige asylsøkere er eldre enn 18 år. Det er nok et skudd for baugen for de innvandringsliberale som i årevis har påstått det motsatte. Det er Nina Hjerpset-Østlie som skriver dette i sin artikkel Nok en innvandringsliberal myte for fall.

 


Får knusende kritikk i forskningsrapport

10.08.2017. Tyske medier mislyktes i å rapportere objektivt om flyktningkrisa og bidro til å forsterke splittelsen i landet. Dette er den nådeløse konklusjonen i en rapport som ble publisert i Tyskland i forrige uke. Rapporten bygger på et omfattende arbeid utført av ei gruppe under ledelse av Professor Michael Haller fra Hamburg Media School. Analysen er gjort på oppdrag av Otto Brenner Stiftung, som er etablert av den store fagorganisasjonen IG Metall. Les mer om saken på Steigan.no.

 


Bekymret for debattklimaet her i landet

09.08.2017. Gårsdagens lederartikkel i Dagbladet advarer mot meningssensur:

Samfunnsdebattanter må tåle kritikk, og konstruktiv debatt kan bidra til mer nyanserte synspunkter og til å føre samfunnet framover. Dette er jo selve kjernen i et demokrati. Men på ett eller annet tidspunkt går debatten over til å bli hets. Noen opplever så mye hets at de ikke lenger orker å bidra med sine synspunkter. Og det er ofte de stemmene som trengs mest.

[...]

Vi har alle et ansvar for å ta til motmæle i disse debattene. Men viktigst av alt er det at offentlige maktpersoner, som politikere, ikke selv er med på polariseringen, ved å bruke en svært negativ og fordomsfull karakterisering av folk med en annen bakgrunn eller et annet politisk ståsted.

Les lederen i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Enig! Men har Dagbladets lederskribent skjønt den fulle og hele rekkevidden av det hen her skriver?

 


Ynkelig og feig toppledelse

09.08.2017 (oppdatert kl 1950). Ingeniøren James Damore har fått sparken fra sin jobb i Google etter å ha forfattet et notat ment for intern bruk i konsernet, melder Dagbladet (min uthevelse, lenke tilføyd av meg):

I det ti sider lange skrivet, med tittelen «Google's Idelogical Echo Chamber» (Google's ideologiske ekkokammer), som i utgangspunktet var ment internt, skriver Damore at årsaken til forskjeller mellom kjønnene i teknologiindustrien er biologiske forskjeller og at disse gjør kvinner mindre egnet for å gjøre karriere innen teknologi.

«Fordelingen av preferanser og evner hos menn og kvinner er delvis forskjellig på grunn av biologiske årsaker. Disse forskjellene kan forklare hvorfor vi ikke ser lik representasjon av kvinner innen teknologi og lederskap», skrev Damore.

- Ikke greit
Damore argumenterte også for at selskapet måtte bli mer tolerant overfor konservative synspunkter blant de ansatte.

Mandag ble det kjent at Damore fikk sparken som følge av skrivet. I en e-post til nyhetsbyrået Reuters mandag bekreftet Damore at han hadde fått sparken for å forsterke kjønnsstereotypier.

Ifølge en intern e-post, som Reuters har fått tilgang til, skriver administrerende direktør i Google, Sundar Pichai at deler av Damores skriv fremmer skadelige holdninger på arbeidsplassen.

Spesielt reagerer Pichai på at at Damore hevder at kvinner er mindre egnet til å ha en karriere innen teknologi enn menn.

Les reportasjen i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dette er ille, og demonstrerer hvilket hysterisk hykleri som omgir denne typen spørsmål (les de første par sidene av Damores notat, og vurder om han er en ekstremist som Google gjør klokt i å kvitte seg med).

 


Forsvares av Lars Akerhaug

09.08.2017. Sylvi Listhaug representerer mennesker som føler seg uglesett og ignorert av den politiske eliten i Norge. Derfor kommer hun nå under angrep. Det er journalist og forfatter Lars Akerhaug som skriver dette i Dagbladet.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

 

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom ­individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

 

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

 

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

 

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

 

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

 

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

 

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

 

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

 

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

 

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

 

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

 

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

 

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

 

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

 

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

 

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

 

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

 

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

 

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

 

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

 

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

 

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

 

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

 

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

 

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

 

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

 

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

 

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

 

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

 

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

 

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

 

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

 

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

 

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

Det er noe jeg savner ved dagens debatter, og det er anerkjennelsen av at det kan være at jeg tar feil, og at jeg av den grunn i hvert fall bør avstå fra personangrep mot dem som ikke er enige med meg - som ofte kan ha den følge at folk ikke kommer med innvendinger.

Einar Øverenget, Det vi skulle ha snakket mer om i 2016, mini-intervju i Aftenposten, 31.12.2016 (side 39)

 

Dagens feminisme er opptatt av å løfte fram minoritetsperspektivet gjennom det som kalles interseksjonalitet, det vil si hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Antirasisme er dermed en svært viktig bestanddel i samtidens og framtidas feminisme.

Heidi Helene Sveen, De som virkelig svikter minoritetskvinnene, Dagbladet, 22.12.2016

 

Det viktigste hinder for at nordmenn skal forstå viktige prosesser i verden, er manglende forståelse for at det finnes grunnleggende forskjeller mellom ulike kulturelle og religiøse tradisjoner.

Terje Tvedt, sitert av møteleder Fredrik Solvang, debatt på Litteraturhuset, 29.11.2016

 

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv, hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier?

Lily Bandehy, Kvalm av nøytraliteten, Nettavisen, 15.12.2016

 

I en tid hvor religionspolitikken er blitt religionsfiendtlig ber jeg alle troende om å strekke ut en hånd. La detaljene ligge, la oss samarbeide om et vennligere flerreligiøst Norge.

Maryam Trine Skogen, Hvor er muslimene når kirken arrangerer konferanse om makt i Guds navn?, Vårt Land, 05.12.2016

 

Med en million innvandrere på så kort tid ville en total samfunnsomveltning bli tvunget frem, og RV vil hilse enhver forandring velkommen.

Jon Michelet forklarer hvorfor han ønsker «en million innvandrere til Norge i vår tid», Aftenposten, 17.08.1987, sitert av Document.no

 

Utrolig befriende å høre Reinfeldt på Skavlan! Håper vi får mer svenske tilstander og tydelighet i verdispm. Stolt av Sverige!

Biskop Atle Sommerfeldt, Twitter-melding, 25.11.2016

 

Men sett over tid er min erfaring at folk som får mat, varme og blir godt mottatt, begynner livet på nytt, anstrenger seg, lærer seg nye språk, og betaler tilbake til samfunnet som tok imot dem. Det baserer jeg på forskning om hvordan Sverige er blitt Sverige. I generasjon etter generasjon har folk kommet fra andre land. Fra Finland, Norge og Danmark. Fra Europa. Fra Iran, Irak, Afghanistan. Men erfaringen er den samme. De finner sin plass. De blir en del av og bygger Sverige. [...] [Skavlan stiller så spørsmål om Reinfeldts politikk og retorikk kan ha bidratt til Sverigedemokraternas vekst, hvorpå han svarer som følger:] Vi lever i en tid der verdens befolkning øker, og flere flytter på seg. Det skaper redsel og nervøsitet. I det miljøet vokser ekstremistene. De som sier: «Dette går ikke. Folk med forskjellig farge og religion må holde seg hver for seg.» Men jeg har viet livet til ikke å være enig i det. Jeg tror at vi bør blandes og møtes. Da øker toleransen og nysgjerrigheten. Da får vi nye idéer og nye måter å betrakte livet på.

Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, intervjuet på Skavlan, 25.11.2016

 

Det är svårt att erkänna att man gjort fel, särskilt om konsekvenserna blivit allvarliga. För att kunna hantera dessa konsekvenser är det dock nödvändigt att jag och alla andra som haft ansvarspositioner i dåvarande regering, i nuvarande regering, i tidigare regeringar och i nuvarande och tidigare opposition, liksom opinionsbildare i media och intresseorganisationer, inser att det är vår skuld och vårt ansvar att migrationspolitiken havererat. Det fanns ett fåtal insiktsfulla och modiga debattörer som vågade gå mot strömmen och som varnade för de konsekvenser vi nu ser. Vi avfärdade dem. Många av dem som på ett högst rimligt vis kritiserade migrationspolitiken buntades ihop med rasister, populister och mörkermän. Jag skäms för att jag medverkat i riksmobbning av dessa debattörer.

Mikael Sandström (tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt), De goda föresatserna och haveriet utan återvändo, Kvartal, vol. 3, 2016

 

Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor. Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med. Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Birgit Amalie Nilssen, Det farlige utenforskapet, Aftenposten, 18.11.2016

 

«Det må være lov å bli deprimert av damene på bildet» lød overskriften under et stort fotografi av riktig så parante Trump-damer. Hva var galt med dem, bortsett da naturligvis at de enten er født eller har giftet seg inn i denne hatets klan? Jo, og nå kommer det bisarre: «De er hvite. De er tynne. De har trange kjoler, rette neser, fyldige lepper, lange legger, høye hæler. De har håret i perfekt tonet midtskill med krølltangkrøll nederst.» Man spør seg: Er det rart at en frigjort journalist blir forbanna? At forfatterinnen av det ovenstående trolig setter Dagblad-rekord i kroppsfokusert ad hominem-angrep på kvinner – og usaklighetsrekorder er ikke akkurat lettslåtte i den avisen – spiller formodentlig ingen rolle, for hun taler jo «det godes» sak.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

 

Jeg har gjemt en riktig godbit til slutt, Jesus-kvinnen (hennes ord, ikke mine) Lisa Maria Hareides hjertesukk i VG: «Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen.» Begrunnelse: Så mange kristne i USA (mon de er det, virkelig kristne, når de gjorde det de gjorde?) støttet Trump at forferdelsen grep fru Hareide på troens vegne, intet mindre. Jeg tillater meg et aldri så lite hjertesukk fra utsiden av KrF: Takk Gud for at det iallfall ikke er fariséiske tendenser i partiet.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Det er veldig pussig å være en del av majoriteten [i Den norske kirke]. Og jeg forteller gode venner, som Bjørn Eidsvåg og andre: Slutt å klage! Nå er det vi som har makta!

NRK-reporter Tomm Kristiansen illustrerer at norske eliters sedvanlige fordømmelse av vi-og-dem-tenkning er en situasjonsbestemt affære. Portrettintervju, Makta rår, Vårt Land, 22.10.2016

 

[Det vi trenger er] en globalisering under kontroll, som ikke river opp hele samfunn utenfra og skaper dype lommer av intens anti-modernitet som populister av alle farger kan røre i. Dette fordrer en styrking av nasjonalstaten. EU må tenke bedre enn til nå.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, Vil terroristenes strategi lykkes?, Dagbladet, 15.10.2016 (kursivering tilføyd)

 

I den gode samtalen er det lov å være usikker, lete seg frem og endre standpunkt. Vi lever i skjæringspunktet mellom den vi er, og den vi er i ferd med å bli. Å lære betyr å være underveis.

Geir O. Halland, Læreren som leder, side 117

 

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

Kong Harald, tale i Slottsparken, 01.09.2016

 

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

 

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

 

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

 

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

 

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

 

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

 

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

 

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

 

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

 

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

 

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

 

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

 

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

 

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

 

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

 

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

 

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.