HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Svensk demokrati

Under stadig sterkere press

29.10.2017 (oppdatert kl 1806). En villa i Västerås blev beskjuten i natt. Bostaden tillhör en polisman. På lördagskvällen anhölls en man i 20-årsåldern som skäligen misstänkt för försök till mord. Enligt uppgifter till Aftonbladet ska skotten ha avlossats med automatvapen och gått rakt genom huset. Det er Aftonbladet som melder dette. Se også Expressen.

Politiets pressetalsmann uttaler i sakens anledning (min uthevelse): Polisen dömer ut händelsen som "synnerligen allvarlig" och som "ett attentat". – Det är väldigt, väldigt allvarligt. I förlängningen är det ett angrepp på demokratin. För att polisen ska kunna utföra sitt arbete måste de enskilda poliserna kunna känna sig trygga, annars fungerar det inte, säger Daniel Wikdahl.

Se også: Angrep mot politistasjon i Sverige. Ein politistasjon i Växjö i Småland i Sverige blei angripe med fyrverkeri og steinar i natt. Politiet ser svært alvorleg på hendingane.

SSI

Et anstrengt forhold til ytringsfrihet?

29.10.2017. Shahram Shaygani er leder i Senter for sekulær integrering (SSI). Jeg har lenge hatt stor respekt for ham og det han skriver. Men i en siste avgjørelse, mener jeg han gjør en stor feil. SSI har nemlig i praksis stengt døren for sine medlemmer til å publisere hos Resett. Han forklarer dette med at tilnærmingen er «reduksjonistisk». At «alt som er problematisk dreier seg om islam, basta». Det er Helge Lurås som på denne måten innleder sin kommentarartikkel Identitetspolitikk og paradoksal boikott av Resett (lenker og fete typer i original):

Nestleder i SSI, Shakeel Rehman, har skrevet på Facebook at Resetts programerklæring er «fascistisk». I samme åndedrag tar han til orde for en handlingsplan mot «muslimhets». Dette er et typisk eksempel på overreaksjon og inkonsekvens. Programerklæringen er snarere et forsøk på å skape erkjennelse av en helt normal prosess i nordmenns forståelse av seg selv som en gruppe, slik pakistanere har om seg, og også mange muslimer.

Resett som plattform og støtdemper
Det publiseres mye på Resett som ikke samsvarer med redaksjonens syn. Og i kommentarfeltet er det folks private meninger som kommer til uttrykk så lenge det samsvarer med vårt debattreglement. Resett er slik sett også en meningsplattform og et ytringsrom, i likhet med Aftenposten eller Klassekampen.

Resett mener det er nødvendig at folk kan uttrykke seg, inkludert med meninger som vi ikke liker og som er både følelsesmessige eller faktisk feilaktige. At folk deltar og uttrykker seg er den eneste måten vi kan finne ut hva de tenker. Å forstå er også utgangspunktet for å korrigere. Det er ingen tvil om at det er mye sinne mot islam blant etniske nordmenn. Og det aller meste av den strømmer nå ut fra et emosjonelt eller nesten instinktivt nivå.

Men Sharham Shaygani tar feil om han tror at Resett ikke etterstreber nyanser og en progressiv dialog. Og da er det spesielt paradoksalt at han står bak et vedtak som nettopp vil fjerne de nyanserende motstemmene fra Resett. Som redaktør har jeg oppfordret alle til så skrive for oss, inkludert Lars Gule og Sumaya Jirde Ali. Vi ba også om å få trykke et blogginnlegg av Shaygani, men han avslo. Ser ikke Shaygani at «boikotten» nettopp blir en selvoppfyllende profeti? Og innsnevring av ytringer er ikke Resett sitt valg, det blir påtvunget oss av de som nettopp kritiserer oss for «reduksjonisme».

[...]

Etter min oppfatning blir vi ikke «kvitt» de nasjonale europeiske identitetene like lite som vi blir kvitt den islamske. Samfunnet må snarere lære seg å leve med dem i større eller mindre grad. Et slikt multiidentitært samfunn har en rekke problemer ved seg, som jeg skal komme inn på i senere innlegg. Men skal vi kunne ta denne debatten videre og stagge den tiltakende polariseringen, må vi forstå at i øyeblikket er vi ikke styrt av rasjonell forståelse, men av følelser. Og slikt blir det lett bråk av.

Jeg håper derfor Senter for sekulær integrering revurderer sitt syn på Resett og blir med på den nødvendige prosessen med å bevisstgjøre oss på hvordan identitetspolitikken virker i samfunnet. Å få et multikulturelt samfunn til å fungere rimelig godt innebærer at vi må snakke med hverandre, ikke bare om hverandre.

Les kommentarartikkelen i sin helhet hos Resett.

Intoleranse

I toleransens navn

15.10.2017. Å generelt [sic] omtale mennesker som tilhører den muslimske tro på en spottende og nedverdigende måte, er ikke en ærlig sak. Det er Vårt Land-spaltist Bernt Aksel Larsen som på denne måten innleder sin artikkel På kne for drømmen? (VL, 02.10.2017, side 3). Litt senere fortsetter han:

I toleransens navn
Vi kan riste på hodet over dette, men vi har ikke mye å slå oss på brystet av. Her hjemme i Norge opplever flere og flere mennesker å bli satt i bås på grunnlag av sine moralske standpunkt, sine verdivalg eller sin tro. De blir vurdert ut fra stempelet de har fått, ikke ut fra sin karakter og personlighet.

I større og større grad er det også kategoristempelet som hentes fram når verdispørsmål skal debatteres. Mennesker som har tatt et moralsk standpunkt som er forskjellig fra majoriteten stemples som hatefulle. I USA blir tusenvis av religiøse grupper fra stort sett alle verdensreligioner betegnet som hatgrupper, og trenden begynner å komme også til våre hjemlige trakter.

Intoleranse ser i dag dessverre ut til å være utbredt og akseptert både på politisk venstre og høyre side. Det interessante er at dette skjer nettopp i toleransens navn. Forståelsen av toleransebegrepet synes å være at de som kan applaudere de mest ytterliggående moralske standpunkt er de mest tolerante. De som holder fast på sine egne moralske standpunkt er altså intolerante og hatefulle.

I bås
Er det å ha et tydelig moralsk standpunkt det samme som at man ikke kan respektere de som har andre standpunkt og bedømme dem ut fra deres karakter og personlighet? For min del kan jeg si at det finnes mange grupperinger i samfunnet med et ideologisk og moralsk ståsted som jeg har svært lite til overs for. Men at jeg av denne årsak skulle hate disse, eller at jeg ikke skulle kunne ha respekt for deres menneskelige kvaliteter, blir for meg absurd.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.no.

Kulturmarxismen

Ingen konspirasjonsteori

01.10.2017. En ny konspirasjonsteori har dukket opp i Klassekampen, som avisens redaksjonssekretær Carline Tromp advarer leserne mot (21/9 «Den Røde pille»). Det er en konspirasjonsteori rettet mot venstresiden og går under navnet «kulturmarxisme», og har som mål å forklare at all verdens elendighet skyldes venstresidens kulturelle undergravningsvirksomhet. Først trodde jeg artikkelen handlet om venstresiden selvransakelse og oppgjør med marxismens kulturelle totalitarisme, men så viste det seg at innholdet var stikk motsatt, nemlig at konspirasjonsteorien var produsert av høyresiden for å kompromittere venstreradikal kulturpolitikk og ideologi. Det er Barbara Vetland som på denne måten innleder sin artikkel Kulturmarxismens historie er ingen konspirasjonsteori. Hun avslutter slik (kursiv i original):

I ettertid har avantgardens kunstneriske og politisk radikale tenkning blitt allment tankegods. Det å være nyskapende, bryte med det bestående og overskride det eksisterende er forestillinger som har fått gangbar verdi i alt fra politikk, utdanning, næringsliv og til kultur. Ja, selv i barnehager og i småskolen blir ungene indoktrinert med at overskridende kreativitet frigjør selvet og gjør dem til myndige samfunnsborgere.

Problemet med denne bruddstrategien er at den fungerer normoppløsende, slik at de eksisterende verdiene, som folk har hatt tiltro til og handlet ut fra, blir stemplet som avleggse og ubrukelige. Og det uten at nye og mer autentiske verdier blir introdusert. Gjennom hele sin opprørspraksis har avantgarden vært et negasjonsprosjekt, på 1960-tallet utdypet i Adornos Negative dialektikk, som målbevisst og skritt for skritt har utfordret fortidens verdier, ikke for å oppdatere dem, men å utradere dem.

Slike negasjonsutspill har det vært mange av i venstreradikal og marxistisk regi. Av de mest undergravende er kulturrelativismen, dekonstruksjonstenkningen, multikulturalismen og anti-religiøsiteten. Det er radikale strategier som har vokst ut av en lang marxistisk tanketradisjon, som man må være ganske uvitende om når man tror den er en konspirasjonsteoretisk konstruksjon fra amerikanske høyreekstremister. Det er nok på tide at Klassekampens redaksjonssekretær blir satt på et kurs i marxismens historie.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no (opprinnelig trykket i Klassekampen).

Hat

Er det medfødt?

01.10.2017. «Ingen er født med et hat til noen på grunn av deres hudfarge, bakgrunn eller religion ...» tvitret Barack Obama i sommer, og det ble verdens mest likte tweet. Det er biologiprofessor Kristian Gundersen som på denne måten innleder sin Uviten-spalte-artikkel Er vi født til å hate?:

Det er ikke vanskelig å sympatisere med de holdninger Obama vil fremme her, men er budskapet sant?

Xenofobi er en redsel for eller manglende tillit til de som ikke er en del av det vi opplever som vår gruppe. Slike følelser er så historisk og kulturelt utbredte at det kan gi grunner til å tro at de ligger i vår natur.

[...]

Mens xenofobi altså kan sees på som en tilpasning (adaptasjon) til å fremme egne gener, kan denne egenskapen i likhet med mange andre evolusjonært utviklede egenskaper virke mot sin «hensikt», bli maladaptiv, når situasjonen endrer seg. Xenofobi kan gi massedød for vår art (atomkrig), og er heller ikke til særlig hjelp når globale kriser skal løses (klima).

Dypt menneskelig
Dersom man erkjenner at xenofobi er en dypt menneskelig egenskap som vi er genetisk disponert for, og som kan være rasjonell, betyr det at man må ta folks angst på alvor, særlig i et demokrati. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan gjøre noe med angsten, eller at xenofobi er moralsk riktig fordi det er naturlig.

Det menneskelige sivilisasjonsprosjekt handler mye om å tøyle naturlige tilbøyeligheter. Tøyling av aggresjon, særlig hos menn, er et godt eksempel. Man kan ikke lenger som i sagatiden drepe noe med argumentet om at han sto så lagelig til for hugg.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

Se også: Oppfølgende intervju på Resett-TV (48 minutter). Professor i biologi Kristian Gundersen blir intervjuet av Resetts redaktør Helge Lurås om det biologiske grunnlaget for fremmedfrykt, menneskesynet i samfunnsvitenskapene, innvandring, islam, politisk korrekthet og befolkningseksplosjonens konsekvenser.

Arkiv over tidligere, norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Bok om farene ved religiøs og sekulær fundamentalisme

Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

Sitat

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3).

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.