HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Arbeiderpartiet

Desperat og patetisk

28.12.2017. Aftenpostens Trine Eilertsen har kalt partikulturen i Arbeiderpartiet for «råtten». Og det er mer rundt Ap som fortjener den betegnelsen. Partiet har ansatt et stort antall medierådgivere, som betales av de tilskudd partiet får fra staten som et direkte resultat av hvor mange som stemmer på dem ved hvert valg. Vi skattebetalere finansierer altså den manipulasjon av virkeligheten som AP spinner rundt seg selv. Det er en dobbelt fornærmelse. Nå har denne mediemafiaen satt seg ned og lagt planer for hvordan Ap skal spinne seg ut av skandaler, intriger, intern maktkamp, Trond Giskes oppførsel, partiledelsens mangeårige kjennskap til nettopp Giskes atferd, og Jonas Gahr Støres valgnederlag og hans manglende sosioøkonomiske skikkethet til å lede et «arbeiderparti». Svaret de har kommer opp med er desperat og infamt, og det vil trolig vise seg å slå tilbake på Støre og partiet selv. For i et arrangert intervju med Dagens Næringsliv har Gahr Støre nå klart å pense julens tema inn på Anders Behring Breivik, terroraksjonene 22. juli og Frp. Og alt er svøpt i Aps «offerrolle» og Støres eget «storsinn». Det er Helge Lurås som skriver dette i artikkelen Terrorkoplingen til Frp: nytt lavmål fra AP og Jonas Gahr Støre. Han kommer så med et utdrag fra den nevnte DN-artikkelen (som ligger bak betalingsmur): «Kanskje var det feil å si at 22. juli rammet oss alle»:

Utspillet starter med denne setningen: «Jonas Gahr Støre mener Anders Behring Breiviks Frp-engasjement bevisst ble underspilt.»

Og av hvem?

Jo, her gir Støre svaret selv (det er også han og Ap som har servert DN «saken»)

– Det var noen temaer som vi bevisst skar unna, som at Anders Behring Breivik hadde vært medlem av Fremskrittspartiet og hatt tillitsverv i ungdomsorganisasjonen. Det husker jeg godt at vi i dagene etter 22. juli var opptatt av å ikke gjøre til et tema. Det mener jeg var riktig der og da, sier Støre.

Ikke bare får han her gjort et nummer ut av denne kopling mellom ABB og Frp, han har til og med den frekkhet å dele ut hederspris til seg selv for «å ikke gjøre det til tema». Det leserne skal sitte igjen med er altså at Arbeiderpartiet helt bevisst ikke slo mynt på ABB-Frp koplingen etter 22. juli.

For er fantastisk storsinn! For et parti av edle mennesker! Her har ikke bare partiet blitt utsatt for et «attentat», men de strakk også ut en hånd til de som er ansvarlige for attentatet (skal vi tro Støre) – nemlig Frp.

Støre sier så:

– Jeg gikk med en vond følelse, for jeg er helt sikker på at hvis det hadde vært en annen type attentat der gjerningsmannen var muslim og hadde vært aktiv i en menighet, ville det kommet krav om at den menigheten måtte bli endevendt. Det ble ikke gjort med Frp etter 22. juli, sier Støre til DN.

– Hvorfor ikke? (spør DN)

– Jeg tror vi hadde berøringsangst for å si det som det var. Det ble en fortelling om at han hadde vært medlem, men så ble han rar og forsvant ut. Det som er vondere og dypere er hva det er i et ideologisk landskap på høyresiden som trekker et ungt menneske på søken. Og hva han tok med seg derfra på veien videre mot terrordagen, sier Støre.

Som leder av Arbeiderpartiet minner Støre seg selv på hver uke at 22. juli var et attentat mot partiet, skriver DN.

– Etter 22. juli var det viktig for samfunnet å si at hele demokratiet ble rammet, et angrep på oss alle. Men kanskje var det feil å si at 22. juli rammet oss alle. Det tilslører hvor hatet mot oss stammer fra. Jeg har nettopp lest i Vårt Land om forskere som sier at Ap snakker for lite om 22. juli og burde ta et større oppgjør med ekstremismen som retter seg mot Ap, sier Støre til DN.

Les Lurås' videre kommentarer til DN-«intervjuet» med Støre på Resett.no.

Se også:

• Arbeiderpartiet: Resett.no er en useriøs nettside du ikke kan stole på. I går skrev Resetts redaktør Helge Lurås en kommentar til Jonas Gahr Støres julehilsen til FrP i Dagens Næringsliv, hvor Ap-lederen tilsynelatende beklaget at de ikke hadde spilt mer på Anders Behring Breiviks tidligere medlemskap og aktivitet i FpU i etterkant av terrorangrepet i 2011. [...] Lurås skriver i kommentaren at Støres utspill er bevisst og resultat av «et stort antall medierådgivere (…) [og] nå har denne mediemafiaen satt seg ned og lagt planer for hvordan Ap skal spinne seg ut av skandaler, intriger, intern maktkamp, Trond Giskes oppførsel, partiledelsens mangeårige kjennskap til nettopp Giskes atferd, og Jonas Gahr Støres valgnederlag og hans manglende sosioøkonomiske skikkethet til å lede et «arbeiderparti». [...] Lurås kommentar til Støres utspill gikk altså «viralt», som det heter. [...] Og det kan ha vært det som fikk alarmklokkene til å ringe hos Arbeiderpartiet. Utover dagen så de seg derfor nødt til å engasjere seg. Fra Arbeiderpartiets offisielle Facebook-konto sendte de derfor ut følgende beskjed: «Resett.no er en useriøs nettside du ikke kan stole på.»

Dogmatisme

Preger samfunnet og hindrer rasjonell tenkning

26.12.2017. Mange holdepunkter er utsatt i disse tider: trygghet, sikkerhet, samhold. Det er noe som skjer med Norge, med Vesten og med verden også. Det er Helge Lurås som skrev dette for en måneds tid siden. Det passer godt å hente frem igjen hans artikkel Blir fremtiden ødelagt av venstresidens «religion»? nå i romjulen. Her er noen utdrag:

Venstresiden og høyresiden
Når vi så skal forenkle og sette begreper på den politiske refleksjonen av disse omstendighetene, så snakker man om henholdsvis «høyresiden» og «venstresiden». Men det er en grov inndeling som i tillegg gir misvisende assosiasjoner. For venstresiden skulle jo være de som kjempet for den vanlige mann, mens høyresiden kjempet for sine egne privilegier. Det var en klassekamp i sin opprinnelige betydning.

[...]

Strengt tatt burde vi nå heller begynne å bruke begrepene «realister» og «utopister» om henholdsvis høyresiden og venstresiden. For det handler ikke lenger om klasser. Venstresiden har en overbevisning og en tro, men den er ikke isolert til de tradisjonelle venstresidepartiene SV, Rødt, MDG og Ap. Snarere er de mest utpregede utopistene å finne i Rødt, SV, MDG, Venstre og dagens KrF. Realistene befinner seg i FrP og Sp. Mens det virker som om Høyre og Ap er splittet internt i henholdsvis realistiske og utopistiske fløyer. Sp har også en kvinneforankret utopistisk fløy. Og nettopp en viss kjønnsdimensjon ser det også ut til å være i den erkjennelsesmessige spagaten som nå finnes.

Historie- og naturfornektelse
Utopistene/venstresiden motsetter seg beskrivelser fra andre deler av verden og fra historien om hvordan mangfoldige, splittede og multikulturelle samfunn har utviklet seg. De har satt et skille mellom den postmoderne/fremtidige verden og den forrige/fortiden. Ingen av de tingene historien kan fortelle oss er gyldige lenger. Det er et «nytt kapittel» nå. I denne nye, bedre verden er folk venner over etniske, kulturelle og religiøse identiteter, de har toleranse, smiler og behandler hverandre med respekt, og de spiser økologisk mat og kjører stillegående elektriske biler som går på sol (eller helst på luft).

Slik skulle det i det minste ha vært. Men som sagt henger den gamle verden igjen, og Homo sapiens er ikke helt med på utopiene. Og fordi man nå endrer samfunnet i en retning som ville vært forstått som «galskap» eller toskeskap i den gamle verden, utvikler ting seg i en helt annen retning enn utopistene forutsatte. Dermed øker antall realister fordi de fleste mennesker har en viss selvoppholdelsesdrift.

Paradigmekonflikt
På en måte kan vi sammenlikne det som skjer i samfunnet med overgangen fra ett religiøst verdensbilde til et annet. Venstresiden/utopistene har én tro, realistene har en annen. Uenigheten går på menneskenaturen og dens tilbøyeligheter, og i hvilken grad vi kan perfeksjonere oss moralsk, kort sagt hva som er mulig. Realistene har naturligvis et slektskap til den konservative politiske ideologi.

De vestlige samfunnene har derfor blitt særdeles opptatt av seg selv de siste årene. Vi er i konflikt med hverandre om helt grunnleggende måter å forstå premissene for hvordan våre egne samfunn fungerer, og vi anser den konflikten som mest påtrengende. Vi klarer dermed heller ikke å mønstre noen særlig konsentrert oppmerksomhet eller energi mot typisk geoøkonomiske, utenrikspolitiske og geopolitiske ambisjoner. Fordi vi strengt tatt ikke kan bli enige om at vi har noen legitim eller realistisk fremtid som «nasjoner» og territorielt avgrensede stater, klarer vi naturlig nok ikke å føre en realpolitisk kurs. Vi gir litt bistand her og der for at folk andre steder skal få det bedre, men det gjør vi for deres skyld og ikke i hovedsak for vår egen.

Det er der de vestlige samfunn står i øyeblikket. Uten samhold, uten enighet om seg selv og sin virkemåte, og derved uten felles interesser.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.no.

HonestThinking kommenterer: Dette er i tråd med et av hovedpoengene i min bok Fundamentalistiske favntak.

Medihykleriet

«Ja til fri sex - for noen»

24.12.2017 (oppdatert 03.01.2018). Trond Giskes karriere blir i disse dager ødelagt, i det minste som en av de absolutt mektigste i norsk politikk. Han blir nok fortsatt å høre fra, men det vil ta tid å forbinde ham med noe annet enn svært pågående interesse for unge kvinner. Han er blitt et #metoo-fenomen. Det er Helge Lurås som på denne måten innleder sin kommentarartikkel Medienes opportunistiske hyklere:

Det har blitt en heksejakt, men slik er livet på toppen. Det er ingen nåde fra mediene når de lukter blod. Men det er også noe dypt frastøtende i måten kommentatorer fra media nå står frem med sine moralske pekefingre og krever at Giske må gå og at Støre må sørge for å fjerne ham. [...] Deres opptredener på NRK er så sørgelig uærlige og med en så gjennomskuelig påtatthet i sin omtanke for de jentene Giske har «jaktet» på at NRK burde saksøke dem for å forårsake rikskringkasteren permanent tap av seere.

For disse historiene om Giske har politiske journalister visst om i årevis. «Alle» i etablissementet har visst om det. Folk liker å dele og høre sladder. Det er garantert at hele ledelsen i Ap og en stor andel partimedlemmer siden 1990-tallet, nær sagt samtlige politiske journalister og vel de fleste andre stortingsrepresentanter fra andre partier har hørt «rykter» om Giske. Men «plutselig» kommer mediekommentatorer frem [og] krever hans avgang. Det er et par ord for slikt: opportunistisk hykleri.

Pressen har bare latt disse historiene ligge, eller de har laget reportasjer om «kule» Trond Giske [...]. Men Støre har naturligvis vært kjent med dette på ryktebasis i årevis, og det vet pressen. Støre visste det også da Giske tidligere i høst ble forfremmet til finanspolitisk talsmann. Og pressen visste det, og de visste det også da han ble nestleder i Ap i 2015. Jens Stoltenberg visste det også, naturligvis.

Og selvfølgelig visste Trine Eilertsen i årevis om det «råtne partiet» som hun nå sier Arbeiderpartiet er. Så hvorfor gjorde ikke Aftenposten denne partikulturen til en hovedsak under valgkampen tidligere i år? [...].

Noen ganger blir man rett og slett bare uvel av norske mediefolk.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.no.

Se også:

• #metoo-maset skadelig for voldtektsofre. Det er mulig dette er svært kontroversielt og lite populært å skrive: Men jeg er grundig lei av dette #metoo-maset. Og det inkluderer sågar angrepene på Trond Giske, selv om jeg aldri har likt at han er så «høy på seg selv». Han kan nok ha godt av å bli jenket ned noen hakk. Etter dette kan han bli et bedre menneske. Men det berettiger ikke det han nå utsettes for i full offentlighet. Mediene skriver føljetonger om hans sjekkeforsøk i en tid da han var singel. Jeg tviler ikke på at de har vært mange og preget av hans store selvhevdelse. Sikkert litt upassende og irriterende for de som ble forsøkt sjekket opp av og til, men er det egentlig noe å blåse opp i aviser, mange år senere? Denne #metoo-kampanjen sauser sammen likt og ulikt, dokumenterte sannheter, rykter og udokumenterte påstander. Klossete sjekkeforsøk som mange av oss brukte i vår ungdom, som å ta forsiktig på en jentes lår og teste reaksjonen, slås sammen med åpenbare seksuelle trakasseringer, som igjen slås sammen med grove seksuelle overgrep. Det er tross alt forskjell på at en kjendis tok en jente på låret for 10-20 eller 30 år siden, og en overfallsvoldtekt. Ved å sette alt i samme bås fjernes grenselinjene, og de jentene, og noen gutter, som har vært utsatt for grove seksualforbrytelser, blir de skadelidende, når det de har vært utsatt for nedvurderes og sammenliknes med bagateller. Jan Simonsen.
• Det er nå folk våger å varsle. Hvorfor kommer sakene om Trond Giske nå? Fordi noen våger å fortelle. Høyres statssekretær i Justisdepartementet Fabian Stang var lenge oppe kvelden før kvelden. Klokken ti på halv ett natt til julaften tvitret han om Trond Giske-saken. Stang lurer på hvorfor mediene ikke har fortalt om Trond Giskes oppførsel tidligere. Ryktene har jo gått. Det er et forståelig spørsmål, selv på den tiden av døgnet. Noen tanker om forklaringen, delte ikke Stang. Men la meg gi et bidrag. Jeg tror forklaringen er sammensatt. Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv.
• Upassende oppførsel ble skrevet om allerede i 2008. Journalist som skrev om Trond Giske ble kraftig angrepet av redaktør som nå er AP-topp. – Forsøk på knebling og saken ble dysset ned, sier hun.
• Fremstilte Giske som skjørtejeger – programmet ble stoppet av TV2-sjefen. I 2010 stoppet daværende TV2-sjef Alf Hildrum et program som fremstilte Trond Giske som en festglad mann med stor appetitt på kvinner.
• TV2-sjefen stoppet Giske-satire. Alf Hildrum ville ikke ha mer fleiping med næringsministeren.
• Sjefredaktøren i Nordlys: – Dagbladet lyver. Hans-Kristian Amundsen mener Dagbladet lyver og er tendensiøse i sin dekning av Trond Giskes besøk på Riddu Riđđu-festivalen.
• Kos med Trond allerede i 2008. Kristin Hovda dekket en tur Trond Giske gjorde til Finnmark i 2008 for Dagbladet. Reportasjen er interessant av to grunner: Allerede den gang var Giskes sans for kvinner et tema i pressen. Hovda fikk oppleve ministeren på nært hold, bokstavelig talt. Hun opplevde ham som nærgående.

HonestThinking kommenterer: Ovenstående kommentarer er tankevekkende. Trond Giskes interesse for (unge) kvinner er altså noe «alle» i mediene og det politiske miljøet har kjent til så å si gjennom hele hans politiske karriere. Men nå har man plutselig funnet ut at han skal tas.

Og er det virkelig slik at frimodige tilnærmelser har vært et marginalt/perifert fenomen i AUF/Ap, praktisert kun av noen ytterst få? Representerer egentlig Giskes oppførsel et radikalt brudd med stilen i det miljøet han har vært en del av?

Jeg tviler ikke på at Giske har opptrådt kritikkverdig, og at en rekke kvinner må ha følt ubehag ved hans pågående stil. Men at journalister, redaktører og kommentatorer som har tidd stille om dette gjennom en årrekke, nå plutselig er moralsk indignerte, fremmer ikke medienes troverdighet.

Jamfør:

• NRK: Flere Ap-topper omtalt i ny bekymringsmelding. Flere topper i Arbeiderpartiet er omfattet av et nytt varsel om upassende oppførsel i partiet, ifølge NRK. [...] Kvinnen sier til NRK at hun ble utsatt for det hun opplevde som upassende atferd fra flere politikere i ledende posisjoner i Arbeiderpartiet da hun selv var rundt 18 år. Hun sier hun går ut med historien fordi hun mener det er en ukultur i partiet som handler om flere enn de omtalte sakene om Trond Giske. Ifølge kvinnen opplevde hun en ukultur i Ap sentralt med festing, alkohol og seksuelle tilnærmelser overfor unge AUF-ere. Øyvind Thuestad.

Menneskerettigheter

Ikke så universelle som vestlige eliter liker å tro

17.12.2017 (oppdatert 18.12.2017). Professor Terje Tvedt hadde i slutten av november en lengre kronikk i Aftenposten der han drøftet det påfallende faktum at norske (og andre vestlige lands) eliter i så stor grad har valgt å overse Kairo-erklæringen om menneskerettigheter - samt diverse annet som ikke passer inn i deres foretrukne fortelling. Her er noen utdrag (kursiv og lenke i original):

Kairo-erklæringens islamske alternativ
Det oppsiktsvekkende er at i de samme årene som denne menneskerettighetsideologien vant dominans i det politiske Norge, overså norsk offentlighet fullstendig det tydeligste alternativet til FN-erklæringen. Norske avisjournalister skrev ikke om det. Forskningsmiljøer så bort fra det. Lederskribenter kommenterte det ikke.

Det som ble retusjert fra virkeligheten var en erklæring vedtatt av 56 lands utenriksministre. I 1990, allerede, på den nittende konferanse for utenriksministre organisert av Organisasjonen for islamsk samarbeid, hadde den berømte «Kairo-erklæringen» blitt vedtatt. I Norge var det som om dette dokumentet ikke eksisterte, selv om det var det som slo fast hva som var det islamske synet på menneskerettigheter.

[...]

Retusjeringen skjedde derfor ikke av «hensyn» til muslimene, eller i «toleransens tegn», men av hensyn til den politiske eliten som i hele perioden bygget opp sin posisjon basert på forestillinger om at de representerte det universelle.

Universalismen som maktgrunnlag
Den forståelse av geopolitikken og menneskerettighetene som det politiske lederskapet og den meningsbærende eliten hadde gjort til sin under det internasjonale gjennombruddet, kunne ikke forholde seg til denne erklæringen i diskusjoner om islam og menneskerettigheter, fordi det ville utfordre helt grunnleggende trekk ved den ideologien de hadde bygget sin maktposisjon på.

Som alle andre epokers lederskap, har det internasjonale gjennombruddets lederskap hentet legitimitet fra tidsepokens mektige idé, og en idé som det samme lederskapet har vært medprodusent og bærere av: universalismen.

Fortellingen om at norske ideer om menneskerettigheter eller utviklingsoppfatninger er universelle, og at alle delte disse dominerende norske utviklings- og menneskerettighetsoppfatningene, eller varianter av dem, forenklet verdens mangfold og utvisket eksisterende idé- og verdikonflikter. Samtidig ga selvsagt denne forestillingen om å representere det universelle – i egne og andres øyne – makt av en helt spesiell kraftfull type.

FN-erklæringens likhetstenkning
Kairo-erklæringen demonstrerte at det fantes en helt annen måte å forstå menneskerettighetene på enn hva den norske universalismen forutsatte. Utenriksministrene slo fast at de trodde på menneskerettighetene, men om deres versjon av dem hadde blitt praktisk politikk, ville FN-erklæringens likhetstenkning med mennesket i sentrum, bli historie.

Det offisielle dogmet om at den norske versjonen av menneskerettighetene er universelle verdier vil derfor ikke kunne opprettholdes i det øyeblikk teksten i Kairo-erklæringen blir erkjent som dypt ment, og de som står bak den blir tatt på alvor som tenkende mennesker med sine egne overbevisninger og prosjekter.

Skal man forstå den nasjonale fortrengningen av en så viktig kilde til tenkning om menneskerettighetene i vår tid, må man derfor forstå det internasjonale gjennombruddets sentrale tankemodell i Norge. Det politiske lederskapet har insistert på at de verdiene Norge målbærer er universelle i historisk forstand, og at menneskerettighetene, slik Norge forstår dem, derfor er ideer som de store religionene deler.

[...]

Blinde for virkelighetens verden
Meldingen fra 2015 overså på samme måte spekulantene som stjal milliarder av dollar fra fattige amerikanere under finanskrisen i 2008, og alle de som uttrykte sympati med IS og andre radikale islamisters prosjekt, som jo oppfatter ideen om menneskerettigheter som nærmest djevelens verk.

Begge meldingene, blinde for virkelighetens verden, insisterte like fullt på at menneskerettighetene var universelle i den bestemte historiske mening at det var ideer som egentlig allerede var delt av alle. Det gjorde dem også ute av stand til å argumentere, på et politisk-moralsk grunnlag, for at det fantes visse ideer om menneskets rettigheter som var så attraktive at de burde bli universalisert, eller spredt til hele verden.

Konsekvensen ble at norsk offentlighet; mediene, forskningsmiljøene og det politiske lederskap, i disse tiårene gjorde seg selv språkløs og i realiteten prinsipielt holdningsløs stilt overfor ideologier og religiøse og kulturelle oppfatninger som forkastet de norske oppfatningene om at de representerte det universelle. Historikeren Jens Arup Seip felte, som han skrev, «tørre tårer» over sin samtid på 1960-tallet, fordi den var i ferd med å forsvinne før «den var forstått». Vår samtid gjør seg selv uforståelig, fordi dens dominerende perspektiver blinder for virkeligheten; den ser verden gjennom det mektigste av alle slør – universalismens.

Terje Tvedt, Aftenposten 27.11.2017, Norge har oversett at islamske land har sine egne alternative menneskerettigheter.

Se også:

• Terje Tvedts utvalgte verden. Professor Terje Tvedt er befriende villig til å kritisere etablerte sannheter. Men det er noe grunnleggende som skurrer i boken. Jonas Gahr Støre.
• Støre er også påvirket av historien. Jonas Gahr Støre skriver som om han står utenfor både tid og rom. Terje Tvedt.
• Gudløs multikultur. Ble det umulig å snakke om norske verdier fordi det ble umulig å snakke om Gud? «En elite har tvunget på det norske folket en liberal innvandringspolitikk fordi de ønsker å erstatte vår kristne enhetskultur med multikulturalismen.» Historieprofessor Terje Tvedt har skrevet en bok som noen - både motstandere og tilhenger - mener støtter en slik påstand. Men hevder han det? Jeg har riktig nok ikke lest boka, men jeg har lest en rekke intervjuer og kronikker av og om Tvedt, og også lyttet til Civitadebatten der han deltok. Og jeg kan ikke se at han hevder at det er en slik årsakssammenheng mellom innvandring og multikulturalisme. Det bildet han tegner er snarere at den politiske eliten grep nærmest ukritisk til multikulturalismen for å håndtere en innvandring de ikke hadde planlagt. Erling Rimehaug.

Roger Scruton

Om den nye venstresiden

17.12.2017. Document Forlag har igjen maktet å få frem en viktig bok fra europeisk åndsliv i norsk språkdrakt, denne gang en relativt krevende bok av den britiske filosofen Roger Scruton. Det ligger et stort og nitidig arbeid bak oversettelsen utført av Odin Fredrik Rustad og Christian Skaug, og resultatet har blitt meget godt. Spesielt bør det gis ros for selve tittelen hvor man har klart å beholde originalens alliterasjon med kreative språklige grep. Fools, frauds and firebrands er blitt til Svindlere, svermere og sjarlataner. Faktisk synes jeg svermere er et bedre ord enn fools i sammenhengen, for Scruton viser ikke mangel på behørig respekt for de intellektuelle kvalifikasjonene hos (i hvert fall en del av) de forfatterne han tar for seg. Det er Øivind Østberg som på denne måten innleder sin grundige og gode bokanmeldelse Roger Scruton om den nye venstresiden. Obskurantisme gjort (delvis) begripelig. Han avslutter slik:

Den minste refleksjon over forutsetningene for å skape en slik lykketilværelse er nok til å erkjenne selvmotsigelsen den bærer i seg. Det er en tilstand hvor alle fordelene ved rettsordenen er til stede, selv om ingen lov finnes. Hvor alle resultatene av det sosiale samarbeidet finnes, selv om den eiendomsretten som har vært drivkraften for å skape dem, ikke lenger er til stede. De sosialistiske utopiene er umulige, og å forsøke å gjennomføre noe som er umulig krever uendelig makt, dvs vold. Opprettholdelse av utopien krever derfor sosialistiske historikere som systematisk toner ned grusomhetene begått i sosialismens navn, og ideologer som tillegger "de reaksjonære krefter" alt ansvar for at det går galt på nytt og nytt.

Et annet eksempel på Scrutons observasjoner er påpekningen av det umulige i å forene målene om frigjøring av menneskelig potensiale med fullstendig likhet eller "sosial rettferdighet". Selvsagt vil frihet føre til forskjeller. Et strengt krav om likhet fører med nødvendighet til undertrykking av friheten, noe man skjønner etter kort tids overveielse og som massive historiske erfaringer underbygger.

Scruton er også veldig god når han viser hvordan abstraksjonen "kapitalismen" ikke brukes til å gi en meningsfylt beskrivelse av konkrete samfunnsforhold, men kun tjener som en besvergelse. Kapitalismen som kategori i venstresidens begrepsverden dekker alle samfunn fra 1800-tallets England som Marx levde i og dagens skandinaviske velferdsstater. Ja, det dekker også de mange ufullkomne resultater av revolusjoner, da i en versjon gjerne kalt statskapitalisme. Men de trekk som gjør et samfunn til "kapitalistisk" handler om at mennesker handler, inngår kontrakter, samarbeider, kompromisser, kjøper, selger, tar jobb og sier opp jobber, sparer penger og investerer dem. Hva er alternativet til dette annet enn et samfunn hvis økonomi er basert på slaveri?

Alternativet til venstresidens iver etter å rive ned og ødelegge, er en forståelse av at det fullkomne samfunn ikke finnes og ikke bør tilstrebes, og at samfunnsforbedringer må skje gradvis og baseres på det som er historisk overlevert. Å innse at det går et grunnleggende skille mellom staten og sivilsamfunnet, hvor det sistnevnte vokser nedenfra uten å spørre styresmaktene om lov. Å erkjenne at eksistensen av uavhengige institusjoner som står mellom borgeren og staten, hvorav rettsvesenet er et særlig viktig eksempel, er en forutsetning for sivilisasjon. At dette mangler i moderne sosialistiske stater, er logisk, siden frie institusjoner gjør det umulig å oppnå den likhet sosialismen tar sikte på. Endelig fremhever Scruton hva som i den norske versjonen har fått betegnelsen "personlighet". Slik jeg oppfatter det, henspiller det både på den enkeltes personlige strev for å leve et godt og moralsk liv og på det at kollektive aktører, som selskaper og staten selv, er juridiske personer som er underlagt loven og er ansvarlige for sine handlinger, motsatt hva som er tilfellet i de kommunistiske samfunn.

Les bokomtalen i sin helhet på Document.no.

Digitale zombier

Det er hva vi risikerer at barn og unge vokser opp som

16.12.2017. Faktaresistens blant politikere er alltid uheldig, men sjelden er de potensielle skadevirkningene så store som når de vil foreta seg noe innovativt med skolen, skriver Christian Skaug i sin artikkel Strategi for flere digitale zombier (lenke i original, kursiv og fete typer tilføyd av meg):

Stortingsrepresentant for Ap Torstein Tvedt Solberg gir et godt eksempel på fenomenet. I forbindelse med at utdanningskomiteen har gitt regjeringen i oppdrag å utrede hvordan skoleelever kan få bedre tilgang til digitale læremidler, uttaler han følgende:

– Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg til NTB.

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Denne innbilskheten ville kanskje ikke ha vært så avskyelig hvis det ikke fantes et hav av studier som viser at økt bruk av digitale læremidler virker mot sin hensikt, noe Norges fremste forskningsjournalist Bjørn Vassnes har påpekt en rekke ganger, som i Klassekampen i april.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Skolepolitikk bør ikke baseres på ønsketenkning eller hva ukvalifiserte jyplinger som Solberg tror om dette eller hint; skolepolitikk bør bygges på forskning og erfaring. Og politikere som har til hensikt å mene noe om disse tingene, bør vise at de faktisk har satt seg inn i relevant litteratur på området, ikke bare synse i vei slik Solberg her gjør.

I studietiden fordypet jeg meg i akkurat dette temaet, og forskernes konklusjoner tilsier på ingen måte tut-og-kjør, men heller en vente-og-se-holdning. Som lærer har jeg erfaring både med papirbøker og digitale bøker. Sistnevnte har (selvsagt) visse fordeler, men de har også betydelige ulemper (både for lærere og elever; ikke minst når de skal brukes i klasserommet).

Min foreløpige konklusjon: digitale bøker er billigere, men papirbøker er bedre. Dersom Arbeiderpartiet og deres allierte vil tvinge igjennom en ukritisk innføring av digitale skolebøker (mot sterke advarsler fra et betydelig antall forskere), gjør de norsk skole en bjørnetjeneste.

Anbefalt litteratur: Homo digitalis av Bjørn Vassnes.

Rinkeby

«Nesten som en krigssone»

10.12.2017. Sveriges nye politisjef i kampen mot internasjonal og organisert kriminalitet, mener Sverige kan lære av Colombia og El Salvador. Fra nyttår tar Lise Tamm over som leder for den svenske Riksenheten mot internasjonal og organisert kriminalitet. I et intervju med Studio Ett, sier hun at Sverige kan lære fra Colombia og El Salvador. - Rinkeby er nesten som en krigssone. Når politiet arbeider der jobber de som forsvaret skulle gjort, sier hun til Sveriges Radio. Les mer i reportasjen Politi-topp: - Rinkeby er nesten som en krigssone.

Anonymitet

Dessverre en dyd av nødvendighet for mange

10.12.2017. Under valgkampen diskuterte mange norsk kultur og verdier. Noen forsøkte å forenkle norsk kultur, de snakket om trivialiteter som vafler og brunost, og noen med et optimistisk syn på høy innvandring harselerte med trivialitetene og forsøkte å skape tvil rundt om det i det hele tatt finnes en norsk kultur. "Thomas" skriver i sin kommentar "Om islam, løgner og norsk kultur" om dette forenklede synet på kultur. Han skriver at kulturen vår har andre, viktigere kjennetegn, som handler om etikk, språk, tradisjoner og grunnleggende verdier. Han snakker om menneskerettigheter, politisk mangfold, tillit, motstand mot dødsstraff og gratis utdanning for å nevne noe. Norsk kultur er summen av alle verdier og normer som er viktige for oss nordmenn, skriver "Thomas". Han har, som mange andre velger hva gjelder dette temaet, ønsket å være anonym. Hans kommentar er det nok mange som kjenner seg igjen i. En del anser dette som selvsagt. Men hvordan kan noe som for mange fremstår som åpenbart være så kontroversielt at man velger å være anonym? Vi tok oss en prat med "Thomas" for å høre mer om hva han frykter skal skje dersom han står frem og er åpen med sine tanker om det flerkulturelle Norge. Les intervjuet med "Thomas" i Hvorfor ser mange seg nødt til å være anonyme når de skriver om innvandring eller norsk kultur?.

Arkiv over tidligere, norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Bok om farene ved religiøs og sekulær fundamentalisme

Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

Sitat

Ethvert ærlig menneske bør bli (feilaktig) beskyldt for rasisme, kvinnehat, islamofobi og fascisme minst en gang i året. Hvis ikke er man sannsynligvis en del av problemet.

Erling Marthinsen, Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå?, Resett.no, 21.12.2017

Det er denne tenkemåten som gjør at [Jonas Gahr Støres] arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

Rettighetstenkningen overtok derfor etter hvert for rettferdighetstenkningen som dominerende strømning også i Norge.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, sitert av Christian Skaug, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Christian Skaug kommenterer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) sitt ønske om å påtvinge landet nok en skolereform med tvilsom effekt, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

Fremmedfrykt og etnosentrisme er kanskje medfødte egenskaper alle mennesker har, men det betyr ikke at man skal la fremmedfrykt eller etnosentrisme styre oss. Det betyr ikke at det bør legge føringer for hvordan vi skal møte framtida. Mennesket er også heldigvis, utstyrt med evnen til rasjonell tenkning, nettopp for at drifter og impulser ikke skal ta over hele vår funksjon. Ved hjelp av vår rasjonalitet kan vi styre underbevisste frykter og drifter.

Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulær Integrering (SSI), spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker, Babbel fra Resett, Resett.no, 07.12.2017

Her ligger håpet, som James B. Comey ikke nøler med å påkalle: Verden vil bedras, ja visst, men det finnes også en motkraft, som veller frem liksom vannmasser. Sannhet finnes. Alt kan ikke reduseres til interessekamp og «ulike perspektiver» – noe er faktisk sant og usant. Og tegnene er der, på at den nær sagt obskøne blottstillingen av «post-truth politics» fra Verdens mektigste ikke duger i lengden. For løgner kan reise jorda rundt, men de innhentes til slutt, av en stadig rennende elv.

Håvard Nyhus, La rett velle fram, kommentarartikkel i Vårt Land, 06.12.2017 (side 2-3)

Muslimene har ikke en agenda om å overta Europa.

Vårt Land, Nasjonens borgere, lederartikkel, 04.12.2017

Dette er den første sykdommen: Demokratiske debatter, som innebærer granskning og vurderinger av enkelte verdier, diskurser eller atferder, blir lammet av ideen om at sårende, ubehagelig eller uanstendig språkbruk bør forbys og unngås.

Christel Lamère Ngnambi, Vær så god, du kan fornærmer meg, innlegg i Vård Land, 29.11.2017 (side 20-21)

Hva var det som samlet europeerne i ulike nasjonalstater, om ikke det var kulturell tilhørighet og samhold? Hvordan kan staten bety noe for den som lever i et samfunn bestående av mange ulike grupperinger som hver seg har sin kultur, sine normer og sine tradisjoner? Hvor skal nasjonalfølelsen komme fra? Multikulturen vil til syvende og sist bety at nasjonen legges død. Man kan mene hva man vil om verdensordenen, men man må ha forståelse for at ikke alle syns at det er ålreit. Europa er vårt hjem og vi har rett til å ha en mening om vår egen fremtid.

Maria Zähler, Idéen om det flerkulturelle Norge må utfordres, Resett.no, 26.11.2017

«[B]lant samfunnsøkonomer er det nesten universell enighet om at innvandring skaper enorme økonomiske gevinster», for å sitere The Economist's (korrekte) gjengivelse av forskningslitteraturen.

Jonas Hjort, Assistant Professor of Economics, Columbia University, Kan vi stole på Siv Jensen etter SSB-saken?, Aftenposten, 15.11.2017

Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt? Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med? Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.

Ulrikke Wethal, Jostein Jakobsen, Arve Hansen, Mariel Aguilar-Støen, Senter for Utvikling og Miljø (UiO), Flau formidling om kolonialisme og sensur, Aftenposten, 06.11.2017

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3).

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.