HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Aftenposten

Ingen garanti for kvalitet

28.05.2018. Kommentator Halvor Hegtun i Aftenposten klør seg i hodet og lurer på hvorfor hovedstrømsmediene (MSM) bare får kjeft for dekningen av masseinnvandringen til Norge. De har da, i årevis, skrevet om innvandring og integrering, har de ikke? Joda, og det er da heller ingen som som har påstått det motsatte. Det vi kritiserer er vinkling, harelabb-behandling av statistikk, rapporter og forskning, manglende vilje til å gi et realistisk overordnet bilde og redaksjonelle leder- og kommentarartikler som – for å si det høflig – er påfallende verdensfjerne. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Oppsiktsvekkende bra, Aftenposten?

HonestThinking kommenterer: Denne artikkelen er preget av en kombinasjon av Hjerpset-Østlies sedvanlige grundighet og humor. Den er en måned gammel, men fortsatt like aktuell. Hegtun og Aftenposten ser ikke ut til å ha forsøkt å tilbakevise den alvorlige kritikken, men de har heller ikke innrømmet sin lemfeldige omgang med statistikk og fakta (vennligst korriger meg dersom jeg har oversett noe viktig her). Med forbehold om at det forholder seg slik det ser ut til: Denne saken er pinlig både for Hegtun og Aftenposten.

Alternative medier

Fyller et tomrom i medie-Norge

26.05.2018. Kristian Kahrs skriver at Resetts ideologiske bærebjelke må være islamkritikk. Hvorfor skal ikke Resetts bærebjelke være å få frem alternative meninger og nyheter, der det ikke dekkes av andre? Resett bør fortsette med dette, fremfor å legge seg på en politisk eller religiøs aktivistlinje. Det er Bjørn Tvedten som på denne måten innleder sin artikkel Resetts jobb er å få den tause majoritet til å tenke selv og ta stilling:

Vi har allerede flere publikasjoner som er islamkritiske, som HRS og Document. I tillegg finnes det tusenvis av Youtube, Bitchute, DTube-kanaler og andre internasjonale medier som kun handler om dette, for dem som er spesielt interesserte. Det er et begrenset marked for dette.

Det er viktig å kritisere islam der det har nyhets- og aktualitetsverdi, men det er begrenset hvor mange ganger man kan gjenta det som allerede sagt utallige ganger de siste 30-40 årene. Selv de som er nye i denne debatten har en smertegrense når et argument eller mening gjentas mange nok ganger. Enten er man enig, eller så blir man det ikke. Vil det ikke inn, hjelper det ikke å banke løs til hammeren brekker og de gamle har gått hjem.

Poenget er å få den tause majoriteten til å tenke selv og ta stilling, ved å få frem alternativ informasjon og andre synspunkter. Det er vel også slik at islam egentlig ikke er hovedproblemet, men heller mangelen på vilje til å ta et oppgjør med ideologien og de negative tingene som følger med.

Å drive kamp mot tro er autoritært. Enhver -isme som får frikort til å påtvinge andre sine politiske eller religiøse preferanser, vil gladelig ta den sjansen. Å si noe annet er intellektuelt uredelig, uansett hvor sikker man er på at ens egen -isme eller tro er godartet. Alle religiøse tror det, uansett om de tror på en gud, folket eller staten som den allmektige.

Fokus må være på å hindre at dogmatiske personer får omsette tanker til handling, uten at det får konsekvenser for dem selv. Der er her vi svikter, både på det sosiale og økonomiske planet, fordi man ikke tillegger visse grupper samme ansvar for egne handlinger pga. deres status som minoritet/annerledes/undertrykket/stakkarslig.

Mye av det som sies og skrives i Resett er ikke spesielt kontroversielt i historisk perspektiv. Det vil være overraskende om ikke mye av det som skrives i Resett også i fremtiden kommer tilbake i mainstream-debatten, med en gang vi har fått ristet av oss det politisk korrekte åket og krenkelseshysteriet.

Før eller senere vil det trenge gjennom til den tause majoriteten og gammelmedia vil bli tvunget til å ta debatten av økonomiske årsaker. Særlig når problemstillingene begynner å påvirke folks privatliv, frihet og økonomi direkte. Akkurat her er Resett en viktig stemme og et viktig steg på veien.

[...]

Vi trenger at Resett og andre alternative nyhets- og debattformidlere lykkes. Både økonomisk og på sikt som en kilde som ikke bare kan undergraves med å gi dem merkelapper.

På venstresiden i politikken er alt som skal til at noen blir betegnet som «islamofobisk», «innvandringskritisk» eller «høyreekstremt» og dermed blir det Verboten å i det hele tatt lese noe som skrives der.

Denne ideologiske blindheten gjør de samme personene til lette offerere for gammelmedia og ideologer, som med en merkelapp eller to kan utelukke konkurrenter, uten å bruke en krone på å forbedre seg selv og forbli relevante.

Den samme blindheten som får dem på den andre siden til bare å oppsøke ekkokamre. Det trenger vi ikke mer av. Derfor trenger vi å gjøre Resett mer relevant, ikke mindre. Det gjør vi best ved å være små-edgy og skape levende debatt der gammelmedia ikke tør, uten å tippe over kanten til dogmatisme.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

Jon Wessel-Aas

I samtale med Helge Lurås

21.05.2018. Resett har fått mange tilhengere, men også kritikere, noen skarpere enn andre. Advokat med møterett i Høyesterett, med medierett som spesiale, Jon Wessel-Aas er definitivt av de skarpeste. Derfor var det ekstra spennende da advokaten kom til studio. Advokat Jon Wessel-Aas møter Resetts redaktør Helge Lurås.

HonestThinking kommenterer: En meget interessant samtale. Kred både til Wessel-Aas og Lurås for gjensidig respekt tross stor saklig uenighet.

Svenske myndigheter

Forfølger dissidenter

20.05.2018. Den svenske tannpleieren Bernt Herlitz oppdaget at de mindreårige asylsøkerne han behandlet hadde tenner som tilsa at de var over 25 år. Bernt Herlitz bor på Gotland hvor den årlige politiske uken Almedalsveckan avholdes og Herlitz deltok sommeren 2016 på et seminar hvor man drøftet aldersbestemmelse i rettsvesenet, et tema som vekket nysgjerrighet, all den tid han hadde merket seg at de fleste av de pasientene som i teorien var enslige mindreårige flyktninger, så ut til å være voksne – flere av dem med fullt utvokste visdomstenner. Det er Hanne Tolg som på denne måten innleder sin artikkel Straffeforfølges av svenske myndigheter for å ha varslet om asylsvindel:

Under en samtale med en representant for Migrationsverket under seminaret forsto Herlitz det som om Migrationsverket satte pris på å bli varslet om mistenkelige tilfeller. I tiden som fulgte, sendte han derfor åtte e-poster med tips om unge asylsøkere til Migrationsverket som han mente var langt eldre enn det de hadde oppgitt.

En prisverdig innsats for å avsløre juks og bedrag, skulle man tro, men nei. En av Migrationsverkets ansatte varslet vergen til en av de angivelig mindreårige det var tale om, og denne henvendte seg deretter til Herlitz' overordnede i Region Gotland. Herlitz ble innkalt til en samtale, hvor han redegjorde for saken, og regnet med at den skulle være ute av verden.

Arbeidsgiveren Region Gotland hadde andre planer. 14 dager senere fikk Herlitz sparken i tillegg til at han ble hengt ut som høyreekstremist i lokalpressen.

Herlitz gikk rettens vei mot arbeidsgiveren. Kjennelsen lød: Regionen hadde ingen rett til avskjedige ham, men grunnlag for oppsigelse var likevel tilstede. Herlitz ble derfor tilkjent fem måneders lønn pluss oppreisning på 35.000 kroner.

Region Gotland var misfornøyd med dommen og anket saken til Arbetsdomstolen i Stockholm. Nå ble det blodig alvor for Herlitz.

[...]

Bernt Herlitz risikerer økonomisk ruin og fengselsstraff.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Denne saken burde opprøre enhver med normal rettferdighetssans. Man skal ikke miste jobben sin, langt mindre straffeforfølges, dersom man varsler om systematisk omgåelse av demokratisk vedtatte lover og regler. Dette er ikke en rettsstat verdig.

«Antirasisme»

Rambukk for en liberal innvandringspolitikk

20.05.2018. Dag og Tid for 4. og 11. mai i år inneholder interessante artikler av Kaj Skagen om sekstiåtternes gjennomslag i norsk politikk. Det er to felt han fremhever, oppsummert slik i ingressen til artikkelen 11. mai: «Sigeren til sekstiåttarane i kjønnskampen er overveldande, men ytre venstre spela ei enda meir sentral rolle på innvandringsfeltet». Det er Øivind Østberg som på denne måten innleder sin artikkel Antirasisme som rambukk for en liberal innvandringspolitikk (kursiv i original):

Skagen viser først til at det var mange aktører som fremmet en positiv holdning til flyktninger og asylsøkere fra 1970-tallet av, derunder folk fra pressen, frivillige organisasjoner og kirken, men sier så:

«Det ytste venstre spela likevel ei sentral rolle som pådrivar for å sjå på liberal innvandringspolitikk som både etisk rett og ein samfunnsmessig føremon, og ikkje minst for å sjå på streng innvandringspolitikk som både open og løynd rasisme.»

En viktig kilde for artikkelen er en doktoravhandling av historikeren Knut Nydal med tittelen «Sosialmoralsk engasjement og politisk aktivisme» fra 2007. Her blir det, ifølge Skagen, fremlagt i detalj

«…korleis to små miljø på venstresida var dei viktigaste utklekkingsstadene for mykje av språkbruken, tenkjemåtane og aksjonsformene som seinare vart meir vanlege i striden om innvandring og rasisme, særleg når det gjeld samankoplinga av rasisme og innvandring…»

Disse to miljøene var AKP (m-l) og Immigranten-kollektivet. Det sistnevnte samlet mange studenter fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. I 1983 ble de til organisasjonen Anti-rasistisk senter med den norsk-pakistanske marxisten Khalid Salimi som leder. Han var en viktig mann i utviklingen av en analyse som falt i fruktbar jord på den norske venstresida, der det norske samfunnet settes i et globalt perspektiv hvor den sentrale motsetningen gikk mellom de rike industrialiserte landene (utbyttere) og de fattige utviklingslandene (utbyttede).

Derfra var ikke veien lang til et syn på rasismen som et strukturelt trekk ved det norske samfunnet, et instrument for opprettholdelse av undertrykkingen av de fattige land, og for diskriminering av innvandrere fra den tredje verden til Norge. Dermed ble det i neste omgang igjen lett å bruke rasisme-begrepet om enhver politikk eller politiker som går inn for å begrense eller regulere innvandringen, eller som påpeker problematiske sider ved innvandringen.

[...]

Skagen trekker også inn i sin analyse fysiske angrep fra ytre-høyregrupper som Norsk Front og spesielt bombetruselen mot Sagene skole i 1983. På bakgrunn av slike hendelser ble det lettere for ytre venstre å mobilisere bredt for sin sak, og dermed samtidig for en politikk som var et produkt av deres virkelighetsfjerne ideologiske tankespinn.

For ytre venstre inngår dette blant deres aller stolteste øyeblikk. Og ingen kan i og for seg beklage at figurer som Erik Blücher og Arne Myrdal er borte fra den politiske arenaen. Man kan også si at disse mer enn noe annet gjorde ytre venstre en tjeneste ved at de overhodet prøvde seg. Men: Man må også reise spørsmålet om hvorfor det nesten bare var slike ytterliggående kretser som prøvde å komme til orde med et annet syn. Forklaringen er som antydet, at venstresiden lyktes med å forbinde enhver innvandringskritikk med et slikt stigma at det var vanskelig for andre enn ytre høyre å stå frem med avvikende syn. Det var derfor nettopp takket være venstresidens «suksess» at motstanden mot deres ideer ble begrenset til ytterliggående høyrekrefter, noe som i sin tur bekreftet den fortellingen venstresiden spredte og bidro til at den kunne styrke seg ytterligere.

«Ingen rasister i våre gater» var det triumferende slagordet venstreaktivistene smykket seg med. I ikke liten grad lyktes man med å få «rasister» vekk fra både gater, medier, forskningsinstitusjoner, kulturlivet, skolen og så videre. Når det rasisme-begrepet man hadde lykkes så godt med å få etablert samtidig hadde et helt absurd vidt innhold, vitner dette om en seiersgang for en totalitær og kunnskapsfiendtlig tankegang. Både for åndslivet og samfunnslivet generelt har dette felttoget hatt særdeles skadelige konsekvenser.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

NRK

Satte ut rasistfellen i år igjen

20.05.2018. Et sikkert tegn på at 17.mai nærmer seg er at NRK setter ut sin årlige tradisjonsrike "rasist-felle". Det er Karine Haaland som skriver dette i sin artikkel Her setter NRK opp rasistfellen (lenke i original):

Noman Mubashir er verdens søteste, snilleste fyr. Fredselskende ahmadiyya-muslim og sympatisk homofil. Tullebukk og tøysekopp. Bunadskledd og Norges-venn. Hele Norge elsker Noman. Jeg kan ikke tenke meg noen som kan bli sint på Noman. Det måtte være folk som er istand til å bli bitter på en kanin.

Når NRK har "satt ut" stakkars Noman som åte, er det som å se et lam bundet til et tre i skogen - i buskene ligger sauebøndenes skyttarlag, med kringasktingssjefen i spissen og venter spent på ulven.

Se - der kommet den! Sauebøndene stormer frem og peprer løs!

Alle forstår at når NRK, med sin historie som statlig propagandakanal og promotør for diverse totalitære ideologier, og med sin notoriske forakt for etnisk norske og alt som er norsk - plasserer to ikke-etnisk norske i hovedrollen på 17.mai - er det ikke for å hedre de mange innvandrerne som elsker Norge og alt landet vårt står for.

Det er for å "vise dem" - de etnisk norske.

Nå skal de få se hvem som bestemmer, og det er NRK.

Og NRK "vet" at etnisk norske er rasister. Det ligger i genene deres. Men nå skal NRK få slutt på dette.

Nå skal de etnisk norske bli tvunget til å se en ikke-etnisk norsk på selveste 17.mai!

Det er straffa for hatet og rasismen deres!

Som de må rulle seg tvekrøket av skoggerlatter i NRK.

De sitter trygt på Marienlyst og peker og ler.

Å urettmessig beskylde noen og straffe dem, er den sikreste vei til å få folk til å reagere med raseri.

Dette vet NRK. Det er dette de driver med. De har perfeksjonert provokasjon av sine leilendinger, lisensbetalerne, siden 70-tallet.

Dette kan de.

Les artikkelen i sin helhet i Nettavisen.

Se også:

• Verdiene vi feirer på 17. mai hånes av hatefull nasjonalisme. Årets groveste eksempel er Karine Haalands spalte hos Nettavisen. I ett enkelt blogginnlegg klarer hun å sette nyere tids norgesrekord i det drøyeste forsvar for rasisme, groveste angrep på en journalist og mest spinnville konspirasjonsteorier om NRK publisert i noen norsk avis. Det er fristende å forbigå i stillhet. Men nasjonalismen er på frammarsj, og dette er slik den næres. Martine Aurdal.

Vårt Land

'Misforstår' begrepene «godhetsregime» og «tredjeverdenisme»

13.05.2018. I Vårt Lands hyllest til det venstreradikale frigjøringsprosjektet fra 1968 i lederartikkelen for 7. mai, står det at 1968-opprøret uttrykte «en sterk solidaritet på tvers av landegrenser, altså hva kritikere som Kaj Skagen og Terje Tvedt nedsettende kaller 'godhetsregime' og 'tredjeverdenisme'». Jeg har aldri brukt begrepet «godhetsregime». Såvidt jeg vet ble dette begrepet introdusert av historikeren Terje Tvedt i boken Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt fra 2003. Der betegner «godhetstyranni» ikke «solidaritet på tvers av landegrenser», som Vårt Land skriver, men en særlig tenkemåte som virker undertrykkende gjennom sin makt til å definere hva som er moralsk riktig og dermed «det gode» i politikken. Det er forfatter og kommentator Kaj Skagen som på denne måten innleder sitt VL-innlegg Det paulinske speilet:

Ideologisk monopol. Begrepet «godhetstyranni» innebærer altså hos Tvedt ikke noen kritikk av nestekjærlighet og godhet, ikke engang av solidaritet over landegrensene. Det handler tvert imot om ideologiske forhold, hvor én gruppe har tilkjempet seg ideologisk monopol på hva som er moralsk godt i politikken, uten hensyn til om denne politikken rent konkret fører til godt eller ondt for de konkrete menneskene.

Et godt eksempel på hva «godhetsregime» betyr, er den måten begrepet brukes i Vårt Lands leder til moralsk utdefinering av andres synspunkter.

Vårt Land har også misforstått begrepet «tredjeverdenisme». Det er en oversettelse av det franske tiers-mondisme. Jeg bruker det i boken Norge, vårt Norge som betegnelse på et verdensbilde der den sosiale og økonomiske klassemotsetningen er blitt erstattet med motsetningen mellom rike og fattige nasjoner, i praksis mellom «Vesten og resten».

I Norge fikk tredjeverdenismen sitt gjennombrudd i 1970- og 80-årene, ganske riktig som en følge av ungdomsopprøret på 1960-tallet. Bevegelsens ideologi kunne settes på en enkel formel: I vår historiske epoke er det frigjøringsbevegelsene i den tredje verden som leder an i kampen mot vestlig imperialisme og global kapitalisme, og når arbeidere og intellektuelle i Vesten slutter seg til denne internasjonale kamp på opprørernes side, kjemper de for sin egen frigjøring.

Denne tredjeverdenismen hadde sitt organisatoriske sentrum i AKP(m-l). Men i popularisert form fikk den langt bredere nedslag. Både Jan Myrdals En illojal europeers bekjennelser (1970) og Jens Bjørneboes Stillheten (1973) uttrykker mange elementer av tredjeverdenisme.

Moralsk gjeld. Hovedpunktet i en popularisert tredjeverdenisme er at den vestlige verden alene er skyld i den fattige verdens nød og i økologiske forstyrrelser som forurensning og klimaforandringer, og derfor har pådratt seg en moralsk gjeld overfor resten av verden.

Dette har selvsagt en viss berettigelse.

Men samtidig har tredjeverdenismens kritikk av Vestens makt og maktmisbruk ført til nedvurdering av mennesker med europeisk avstamning. [...]

[...]

Det er flere grunner til at vi bør bli oss bevisst hvordan vi ser verden med slike ideologiske briller. Den mest opplagte er at ideologiene fører til at vi forveksler verden med våre forestillinger om den.

Vi kan kanskje aldri helt se verden direkte som den er «i seg selv». Kanskje ser vi alltid «som i et speil», som Paulus sier.

Men bevisstheten om dette bør føre til en vedvarende selvkritikk. Til og med «sekstiåtterne» bør øve seg på dette. Det er aldri for sent å begynne med selvkritikk. Ingen generasjon bør hele livet tro at den er den første som ser verden uten det pauliske speil for øynene.

Trykket i Vårt land 9. mai 2018.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.no.

HonestThinking kommenterer: I en oppfølgende kommentar påpeker Per Steinar Runde at Vårt Land ved en rekke anledninger er blitt gjort oppmerksom på at de bruker de aktuelle begrepene på en feilaktig og misvisende måte. Avisens kommentatorer velger imidlertid å ignorere slike uvesentlige faktaopplysninger, og fortsetter i stedet med sin moralsjåvinisme. Det er forstemmende.

Trine Skei Grande

I fjor bagatelliserte hun volden i Oslo-skolen

13.05.2018. Trine Skei Grande uttaler seg om verstingklasser på Dagsnytt 18, tirsdag 7.november 2017. Grande sier at vold i Osloskolen er tatt ut av proporsjoner. Venstre-lederen forteller at hun hadde seks elevrådsledere inn på et personlig møte i oktober i fjor hvor hun spurte de om det virkelig var så ille på Osloskolene. – Det sa til meg at de kun husket ett slagsmål på Stovner…og that's it, sa Grande. Se det korte videoklippet fra NRK Dagsnytt 18.

EU-topp

– Verden er i kaos

12.05.2018. Kaos, konfrontasjon og konflikt er i ferd med å fortrenge fornuften i verdenspolitikken, mener EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Det er Resett/NTB som melder dette.

HonestThinking kommenterer: At fornuften har dårlige kår i dagens verden, burde egentlig ikke overraske noen. Når man har et selektivt eller situasjonsbestemt forhold til vitenskap og rasjonell tenkning (slik vestlige eliter beviselig har), da har man egentlig forkastet fornuften. Da burde man heller ikke bli overrasket over at man før eller siden blir tapped on the shoulder by reality. Fortsett med en politikk basert på virkelighetsfornektelse, og vi vil få enda mer tårer og fortvilelse.

Tybring-Gjedde

Ber Frp om å skjerpe seg

03.05.2018. Dette går ikke lenger. Vi må slutte å finne på alle slags unnskyldninger for at dette vil gå seg seg til. Det vil det ikke. Oslos innvandrertette områder er en kruttønne. Isolert sett kan man forstå polikernes ønske om å være innenfor, men det er feigt. Vi må være kompromissløse i vår kjærlighet til Norge, vår kultur, vårt fellesskap og våre frihetsverdier. La oss samtidig støtte de av våre nye medborgere som omfavner det fantastiske samfunnet vi har bygget opp gjennom generasjoner. Det er stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) som skriver dette i sin artikkel Besøk i Groruddalen:

En forutsetning for at det globale flytteeksprimentet skal ha et snev av mulighet for å lykkes er at må vi tørre å være ærlige. Vi må avslutte akademiske diskusjoner om «flerkulturens» berikelse og vi må slutte å piske oss selv. Da trenger vi en lovgivning som møter utfordringene på relevant vis og vi må utfordre internasjonale konvensjoner som truer nasjonalstaten. Ingen internasjonale konvensjoner står over landenes kulturelle selvråderett.

Besøket i Groruddalen 30.4.var en vekker. Utfordringen er selvsagt svært sammensatt, men fellesnevneren er ukontrollert innvandring til Oslo øst.

Jeg har følgende umiddelbare forslag, men det finnes mange flere:

1. Forbud mot henting av ektefeller
2. Forbud mot å sende barn til opprinnelseslandet for skolegang
3. Forbud mot familiegjenforening (Eventuell familiegjenforening skal skje i opprinnelseslandet). Har man forlatt kone og barn i områder hvor det er fare for livet (som er grunnlag for asyl) bør man reise tilbake.
4. Forbud mot flytting til hovedstaden før man kan forsørge seg selv.
5. ngen automatisk økonomisk støtte dersom man ikke tar ansvar for egne livsvalg (det inkluderer familieplanlegging.)
6. Obligatorisk førstegangstjeneste for å gi ungdom en erfaring med disiplin og forståelse for samfunnet og for de verdiene vi forsvarer.

Videre må asylstrømmen stanses. At vestlige land tar i mot noen titalls tusen asylsøkere hjelper ingenting globalt, men bidrar til å undergrave nasjonalstatene. Vi SKAL hjelpe dem som lider, men vi SKAL IKKE importere problemene til vårt eget land.

FrP er nå i regjering og det betyr at vi må ta ansvar. Vi må handle og stille krav overfor våre samarbeidspartnere. Ingen politikk er viktigere enn å opprettholde landets sammenhengskraft, vår kulturarv og våre frihetsverdier.

Sakset fra Document.no.

Tyskland

Myndighetenes autoritet kraftig utfordret

02.05.2018. Tysk politi fikk en vanskeligere oppgave enn de kanskje hadde tenkt seg da de natt til mandag skulle hente en [mann fra Togo] som skulle utvises fra Tyskland, i et asylmottak i Ellwangen, Baden-Württemberg. Det er Christian Skaug som skriver dette i artikkelen 200 migranter angrep politiet i asylmottak (lenke i original):

I tre patruljebiler kom politiet til asylmottaket for å hente den 23 år gamle mannen fra Togo, som ble pågrepet og iført håndjern. Men politifolkene ble forhindret i å ta ham med seg derfra av omlag 200 andre afrikanske migranter som oppholdt seg i mottaket, skriver Die Welt.

De svært aggressive afrikanerne omringet politibilene, trakasserte og truet politifolkene, og gjorde skadeverk på kjøretøyene. Situasjonen ble stadig mer truende, men tok så en vending:

En av migrantene, som er sikkerhetsmedarbeider ved mottaket, trådte inn som mellommann og henvendte seg til politiet med et ultimatum: Enten tok de av håndjernene og satte [mannen fra Togo] fri, ellers så ville afrikanerne forsere dørene.

Politiet vurderte da situasjonen som så farlig at de gjorde som de ble fortalt, for deretter å trekke seg tilbake med uforrettet sak og skadede kjøretøyer. Forsterkninger kunne ikke skaffes til veie på flere timer. [Mannen fra Togo] er siden forsvunnet.

Det er en historie i seg selv at saken først ble kjent etter tre dager, kanskje fordi den sprenger forestillingene om at alt er på stell.

For i sitt forgjeves forsøk på å utvise én migrant støtte altså en for spinkel tysk statsmakt på en overmakt av andre migranter, som kollektivt motsatte seg politiets arbeid. Personene det gjelder, søker beskyttelse i en stat hvor de angriper statsmakten – og lykkes. Tildragelsen er det nye Europa i et nøtteskall, men det kan bli litt for mange paradokser for en allmennhet som gjerne vil at verden skal henge sammen.

Sakset fra Document.no.

Se også:

– Migrantene lot seg muligens rive med, rettsstaten er ikke truet. I en kommentar til situasjonen som utspant seg ved asylmottaket i Ellwangen natt til mandag, der tre politipatruljer av 200 aggressive afrikanske migranter ble forhindret i å pågripe en [mann fra Togo] som skulle utvises fra Tyskland, roser nestkommanderende for politiledelsen i landdistriktet Aalen, Bernhard Weber, tjenestepersonene for at de holdt hodet kaldt. Noe mer overraskende er det kanskje at han går langt i å rettferdiggjøre og avdramatisere det som skjedde. Av: Christian Skaug.

HonestThinking kommenterer: Dette er alvorlig. Kan vi håpe at hovedstrømsmediene både i Tyskland, Norge og resten av Europa drøfter hva dette indikerer om våre fremtidige muligheter til å styre utviklingen? Nei, det kan vi neppe; hovedstrømsmediene kommer formodentlig til å feige ut denne gangen også.

Raymond Johansen

Cut the crap!

01.05.2018 (oppdatert 02.05.2018). Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener gjengkriminaliteten i Oslo skyldes for stor innvandring. – Helt utrolig, svarer byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Les mer på NRK.no. Se også - Oslo tåler ikke mer innvandring, og Politiet om gjengkriminalitet i Oslo: - Vi har ikke mistet kontrollen.

Tilføyelse 02.05.2018 (min uthevelse):

Mer uro på Vestli i Oslo. Det var amper stemning mellom omkring 20 ungdommer på Vestli i Oslo sent tirsdag kveld. Natteravn reagerer på at Raymond Johansen (Ap) kaller Oslo trygt. – Jeg har bedt om voldsalarm. Jeg ser meg over skulderen. Vi er ikke trygge. Vi er blitt angrepet med steiner, og det skytes i området her, sier Garnes til Klassekampen. Han reagerer på Raymond Johansens utspill i VG hvor han sa at hovedstaden svartmales og at Oslo er trygt. – Jeg forstår at Johansen som leder av byrådet sier dette for å roe ned. Men han må stikke fingeren i jorda, sier natteravnen. Byrådslederen står ved at Oslo er trygg til tross for kritikk fra flere hold. – Trygghet og utrygghet er subjektive følelser. Jeg har forståelse for at folk føler seg utrygge, men jeg kan ikke da gå ut og si at det faktisk er utrygt, svarer Johansen til Klassekampen.

HonestThinking kommenterer: Natteravn og leder i Vestli Vel, Annstein Garnes, uttaler følgende: - Jeg forstår at Raymond Johansen sin jobb er å bygge tillit til byen, men han må stikke fingeren i jorden (Natteravnleder i Oslo øst frykter for egen sikkerhet).

Vel talt!

Når man legger opp til masseinnvandring fra dysfunksjonelle kulturer, da vil man selvsagt få bydeler og andre områder som blir preget av sosial nød, kriminalitet, fattigdom og annen elendighet - kort sagt dysfunksjonelle kulturer. Dette er ikke bare innlysende, det er også noe det har vært advart om i flere tiår.

Med en salig blanding av moralsjåvinisme og maktarroganse har imidlertid folk som Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Raymond Johansen, samt mange andre politikere, byråkrater, akademikere, mediefolk og enda noen til, hele tiden presset på for stadig åpnere grenser og et «fargerikt fellesskap» som det så kjekt het en gang i forrige århundre da kursen ble staket ut mot Det Nye Norge.

Det er på høy tid med litt mer ydmykhet og selverkjennelse - også fra Raymond Johansen. De aktuelle ungdommene er ikke kriminelle fordi de er fattige. Det er bullshit, og det vet RJ utmerket godt. De er kriminelle (og i en del tilfeller formodentlig også fattige) fordi det tar mange generasjoner å få bukt med den dysfunksjonelle kulturen (samt de antidemokratiske verdiene og holdningene) de er bærere av. Og vi har nå et alvorlig og økende problem takket være folk som Brundtland, Jagland, Bondevik, Johansen et al.

Frp og Wara

Cut the crap!

01.05.2018. Justisminister Tor Mikkel Wara sier at regjeringen skal klare noe som ingen andre har klart: å rydde opp i ghetto-tendenser og gjengdannelser. – De har de samme problemene over hele Vest-Europa, sa Wara. Ingen har klart å løse problemene, men det skal denne regjeringen klare, lovte han. Wara: – Vi skal klare noe ingen andre har klart.

HonestThinking kommenterer: Det er fint at Frp og Wara forsøker å gjøre noe med problemene, men innerst inne har vi alle en sterk og velbegrunnet mistanke om at problemene bare kommer til å fortsette å vokse i årene fremover, så lenge hovedtrekkene i innvandrings- og integreringspolitikken videreføres. Noen flere titalls politifolk til Oslo (som formodentlig må hentes fra andre steder der de er sårt tiltrengt) er neppe nok til å få bukt med denne voksende kreftbyllen. Med mindre Wara har kort i ermet som han ikke har spilt ut ennå, og med mindre han virkelig mener at han har virkemidler til rådighet som vil kunne knuse de kriminelle gjengene såpass grundig at de ikke klarer å reise seg igjen, da bør han være litt mer forsiktig med hva han lover.

Vi har hørt falske løfter på dette området fra politisk hold mange ganger før, og Frp og Wara gambler her med sin egen troverdighet.

Trond Andresen

En interessant stemme fra venstresiden

01.05.2018. Samfunnsdebattant, politiker og amanuensis ved institutt for kybernetikk ved NTNU Trond Andresen i samtale med Resetts redaktør Helge Lurås. Andresen har helt fra 1960-tallet markert seg som en ukonvensjonell stemme fra venstresiden. Med bakgrunn blant annet fra AKP(ml) og Rød Valgallianse har han gjort seg gjeldende i mange sammenhenger og demonstrert sterkt engasjement på mange arenaer. En individualist fra venstresiden.

HonestThinking kommenterer: Dette er et av de mest interessante intervjuene jeg har sett på en stund. Jeg har tidligere festet meg ved Andresen som en meget lesverdig spaltist i Klassekampen, og han leverer varene også denne gangen. Herved anbefalt!

Arkiv over tidligere, norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Bok om farene ved religiøs og sekulær fundamentalisme

Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

Sitat

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandringspolitikk, Document.no, 14.05.2018

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

Ethvert ærlig menneske bør bli (feilaktig) beskyldt for rasisme, kvinnehat, islamofobi og fascisme minst en gang i året. Hvis ikke er man sannsynligvis en del av problemet.

Erling Marthinsen, Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå?, Resett.no, 21.12.2017

Det er denne tenkemåten som gjør at [Jonas Gahr Støres] arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

Rettighetstenkningen overtok derfor etter hvert for rettferdighetstenkningen som dominerende strømning også i Norge.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, sitert av Christian Skaug, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Christian Skaug kommenterer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) sitt ønske om å påtvinge landet nok en skolereform med tvilsom effekt, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

Fremmedfrykt og etnosentrisme er kanskje medfødte egenskaper alle mennesker har, men det betyr ikke at man skal la fremmedfrykt eller etnosentrisme styre oss. Det betyr ikke at det bør legge føringer for hvordan vi skal møte framtida. Mennesket er også heldigvis, utstyrt med evnen til rasjonell tenkning, nettopp for at drifter og impulser ikke skal ta over hele vår funksjon. Ved hjelp av vår rasjonalitet kan vi styre underbevisste frykter og drifter.

Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulær Integrering (SSI), spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker, Babbel fra Resett, Resett.no, 07.12.2017

Her ligger håpet, som James B. Comey ikke nøler med å påkalle: Verden vil bedras, ja visst, men det finnes også en motkraft, som veller frem liksom vannmasser. Sannhet finnes. Alt kan ikke reduseres til interessekamp og «ulike perspektiver» – noe er faktisk sant og usant. Og tegnene er der, på at den nær sagt obskøne blottstillingen av «post-truth politics» fra Verdens mektigste ikke duger i lengden. For løgner kan reise jorda rundt, men de innhentes til slutt, av en stadig rennende elv.

Håvard Nyhus, La rett velle fram, kommentarartikkel i Vårt Land, 06.12.2017 (side 2-3)

Muslimene har ikke en agenda om å overta Europa.

Vårt Land, Nasjonens borgere, lederartikkel, 04.12.2017

Dette er den første sykdommen: Demokratiske debatter, som innebærer granskning og vurderinger av enkelte verdier, diskurser eller atferder, blir lammet av ideen om at sårende, ubehagelig eller uanstendig språkbruk bør forbys og unngås.

Christel Lamère Ngnambi, Vær så god, du kan fornærmer meg, innlegg i Vård Land, 29.11.2017 (side 20-21)

Hva var det som samlet europeerne i ulike nasjonalstater, om ikke det var kulturell tilhørighet og samhold? Hvordan kan staten bety noe for den som lever i et samfunn bestående av mange ulike grupperinger som hver seg har sin kultur, sine normer og sine tradisjoner? Hvor skal nasjonalfølelsen komme fra? Multikulturen vil til syvende og sist bety at nasjonen legges død. Man kan mene hva man vil om verdensordenen, men man må ha forståelse for at ikke alle syns at det er ålreit. Europa er vårt hjem og vi har rett til å ha en mening om vår egen fremtid.

Maria Zähler, Idéen om det flerkulturelle Norge må utfordres, Resett.no, 26.11.2017

«[B]lant samfunnsøkonomer er det nesten universell enighet om at innvandring skaper enorme økonomiske gevinster», for å sitere The Economist's (korrekte) gjengivelse av forskningslitteraturen.

Jonas Hjort, Assistant Professor of Economics, Columbia University, Kan vi stole på Siv Jensen etter SSB-saken?, Aftenposten, 15.11.2017

Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt? Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med? Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.

Ulrikke Wethal, Jostein Jakobsen, Arve Hansen, Mariel Aguilar-Støen, Senter for Utvikling og Miljø (UiO), Flau formidling om kolonialisme og sensur, Aftenposten, 06.11.2017

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3).

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.