HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Stavanger Aftenblad

Kritisk søkelys mot Selvmordsparadigmet

31.08.2011. Stavanger Aftenblad «vil i noen artikler se på tankegods i slekt med terroristen Anders Behring Breiviks manifest». For en tid siden ble jeg oppringt av avisens journalist Kristin Aalen, som spurte om hun kunne få intervjuet meg, men uten å røpe for meg at det var ovennevnte vinkling som var hennes utgangspunkt. Jeg er da også skuffet, oppgitt og frustrert over hvordan resultatet til syvende og sist ble. Særlig reagerer jeg på at omslaget på boken min sammenlignes med et spottefrimerke fra krigens dager der Quislings portrett er omgitt av en renneløkke (en sammenligning Aalen i ettertid har beklaget overfor meg). Dette har foreløpig avstedkommet følgende artikler og innlegg i Aftenbladet (i omvendt, kronologisk rekkefølge):

• Ufundert og uredelig. Ole Jørgen Anfindsens opplysninger om sterkt økt innvandring til Storbritannia stemmer ikke. Koblingen til opptøyene i august er heller ikke riktig.
• IQ er ikke relevant. Om det hadde vært greit å selektere mennesker på bakgrunn av IQ, vil det være mer 
effektivt og vitenskapelig holdbart å selektere innad i vår eksisterende befolkning.
• "Quisling" med mer. Etter 22.7 er det legitimt at man retter et kritisk søkelys mot meg som markant innvandringsskeptiker i en årrekke. Men jeg er oppgitt over Aftenbladets oppslag 20. august.
• Ser på Blair som en quisling og Bondevik hans beundrer. Ole Jørgen Anfindsen ser på tidligere statsminister Tony Blair som en quisling som slapp inn for mange innvandrere i Storbritannia, og mener Kjell Magne Bondevik var hans beundrende kollega.

Mitt tilsvar til de to siste innleggene er i dag sendt til SA.

Demokratiet

Under angrep

28.08.2011. Det kan virke som om det er høyere under taket hos våre politikere enn hos samfunnsdebattanter for tiden. Mens statsminister Jens Stoltenberg understreket at «vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet», preges den daglige debatten etter tragedien av panikk og overreaksjoner, der følelser og avstandstaken dominerer mer enn sunn fornuft og langsiktig forebyggingsarbeid. Det er Walid al-Kubaisi som skriver dette i sin artikkel Et angrep på demokratiet. Senere avslutter han slik:

Det er ingen fare å diskutere høyreekstremismens tro. Jeg vil hevde at vi ikke er imot at Breivik skrev, for hans språk var moderat tross for at vi er uenige, og vi kan diskutere og argumentere mot det han skrev. Men vi er imot den udemokratiske handlingen han har begått. Om Breivik hadde skrevet en kronikk i dagspressen, om han hadde blitt debattert og blitt tatt på alvor, ville han nå muligens ikke ha sittet i isolat, ville han ha moderert sin retorikk og oppdaget svakheten ved sin diskurs, og de som ble myrdet, ville ha vært levende blant oss. Media og staten, via dialog, kan inkludere alle borgere i debatten, det er deres rolle og oppgave. Dette kan hindre at folk føler seg utestengt fra en debatt som også gjelder dem og deres framtid.

Det er en utopi å tro at Norge kan bygge et samfunn der alle liker alle. Dette er akkurat hva demokratiet bygges på: Et fundament for folk som strider og argumenterer mot hverandre, men likevel samarbeider for å bidra til samfunnets goder. Om avisene gir rom for ekstreme kritiske stemmer burde borgere med muslimsk bakgrunn tåle dette slik andre norske borgere også tåler kritikk som sårer dem. Dette er et bevis på integreringen i samfunnets verdier.

Ytringsfrihet gir glede når vi benytter den, men sårer oss når andre møter oss med motargumenter. Kjærlighet er den beste fakkel man kan bære i vår tid, men vi kan også hate hverandre og mislike hverandre og likevel lære å skape et fungerende samfunn.

Det er en tilstand som forsøkes etablert i media etter terroren, nemlig at enhver som kritiserer islamisme eller er kritisk til sider ved multikulturalismen er potensielle terrorister eller enige med Breivik.

I et sivilisert land med utviklet medieapparat og utallige fagfolk burde man skille mellom to typer kritikk:

a) Kritikk basert på fakta og som har som mål å utvikle. Denne kritikken blir formulert av norske eller muslimske seriøse kritikere med gode hensikter. Kritikk er med på å utvikle samfunnet, og den muslimske minoritet utvikler seg ikke på en annen måte enn resten av det norske samfunnet. Ved å utestenge den muslimske minoritet fra kritikk, og nøye oss med ros og hvitvasking, isolerer vi dem fra utviklingen og skader integreringen. Integreringen er i seg selv en kritikk, for den innebærer at det fins vaner og verdier i kulturer som burde erstattes med noe nytt som ikke kolliderer med verdisettet samfunnet lever etter.

b) Kritikk som har som mål å ta avstand fra muslimene i Norge og eliminere håpet om at integreringen kan realiseres så vi kan leve i sameksistens og felleskap.

For årsaken til terror er ikke at Breivik skrev på document.no, der har også Lars Gule skrevet. Årsaken til terroren er heller ikke manifestet på 1500 sider.

[...]

Islamistiske terrorister tror de har fått hele Sannheten åpenbart av Gud. De er Allahs agenter på jorden, de som er uenige med dem er vantro, altså Allahs fiender. Dette gir dem rett til å drepe dem. De forstår ikke at sannheten har mange ansikter, og at andre mennesker er overbevist om sine sannheter. Breivik tenkte på samme måte: Han tror han elsker land og folk mer enn AP-medlemmer gjør. Arbeiderpartiet er ifølge ham ikke politikere som har forskjellig syn og meninger, men forrædere og landssvikere som bedrar folk og land. Hva gjør man med landssvikere annet enn å drepe dem? Denne mentaliteten burde bekjempes med debatt, dialog, åpenhet og mer kontakt.

Første gang publisert i Klassekampen 13.08.2011, og senere republisert av Document.

HonestThinking kommenterer: Jeg er enig med Rustad i Document; al-Kubaisi har skrevet en meget viktig artikkel. Les den i sin helhet!

Ekko

Intervju i Nrk P2

28.08.2011. I morgen, mandag, sender Nrk P2-programmet Ekko et 25-minutters intervju med meg, med refleksjoner knyttet til Norge og demokratiet vårt i etterkant av 22/7. Etter det jeg kjenner til er det meningen at intervjuet skal sendes kl 0930.

Fortapte menn

«Frykter ikke bare muslimer. De hater likestilling.»

27.08.2011 (oppdatert kl 1429). Jeg ble først overrasket da bloggeren Fjordman sto fram og viste seg å være bare 36 år gammel. Anders Breiviks store forbilde og sjefideolog er altså født på 1970-tallet, men alle som traff ham på nettet før han forsvant inn i mer lukkete fora, ville sverget på at han var en mye eldre mann. Hans samfunnssyn var muggent. Hans raseri mot feminister syntes å stamme fra savnet av ei tid da kvinner var hjemme, fødte barn og stelte hus. Stort mer er vi heller ikke egnet til. Han var på biologisporet lenge før Hjernevask gjorde det stuerent å mene at kvinner er genetisk disponert for støvsuging. Han spyttet ut ord som rødstrømpe og bh-brenning, som om han var en traumatisert 68-er. Det var tvilsomt om han mente kvinnelig stemmerett var en god idé. Det er Marie Simonsen som skriver dette i en kommentarartikkel i Dagbladet. Hun avslutter slik:

Fjordman var en forførende demagog, men langt mindre sofistikert enn han er blitt framstilt som de siste ukene. Det ene øyeblikket raser han mot muslimers kvinneundertrykking, det neste mener han vestlige kvinner kan takke seg selv for å bli voldtatt av innvandrere siden de har fratatt mannen både evne og lyst til å forsvare dem. Han ser voldtekt som ledd i en krigføring mot den hvite mann, en krigføring kvinner selv har bidratt til i århundrer. Når menn ikke lenger kan forsvare sine kvinner, er undergangen nær. Tekstene syder av en idé om «Blut und Boden», av biologi og mannens rolle som overhode. Det moderne liv er en sammenhengende krenkelse mot mannen. Likestilling har rokket ved naturens orden og fratatt ham manndommen når han ikke lenger har kontroll over kvinners reproduksjon, eller en gang sine barn.

Det kan synes som et paradoks at høyreekstremistene dermed deler et reaksjonært kvinnesyn med mange av dem de hater, men det er heller ikke overraskende. Ekstremister av alle farger møtes i patriarkatet. De er enige om at kvinner må holdes i sjakk, og at frigjorte kvinner er en trussel mot tradisjonelle familiestrukturer. Ideene blir ikke mindre primitive av å pyntes med fotnoter, men det gjør dem lettere å spre til antifeminister og innvandringsskeptikere som smykker seg med at de går motstrøms, at de tør å ta debatten og bare sier høyt hva mange tenker. Hadde noen påpekt at de deler tankegods med islamister, ville de steilet. De er jo for likestilling! Likestilling er en norsk verdi!

Det er hevdet at Breivik mente å ramme Gro Harlem Brundtland, fordi hun var ansvarlig for norsk innvandringspolitikk. Det slår meg etter å ha lest i hans tekster at et mer nærliggende motiv er Gros mest kjente rolle, som likestillingens førstedame. Feminister skulle drepes først. De er forræderne som har sluppet fienden inn. Kvinnehatet er ikke en bihistorie i dramaet. Uten å se den paradoksale og tette forbindelsen mellom kvinnehat og muslimhat, vil vi aldri forstå de kreftene og ideene som endte i en katastrofe 22. juli.

Les artikkelen i sin helhet hos Dagbladet. Hat tip Oddbjørn Johannessen.

Se også kronikken Massemordernes maskuline skam -
Du kan ikke forstå høyreekstremister uten også å forstå kjønn. Av Michael Kimmel, Maskulinitetsforsker og professor i sosiologi ved State University of New York at Stony Brook.

Nettdebatt

Flest mulig bør skrive under fullt navn

18.08.2011 (oppdatert kl 2015). Stipendiat ved Senter for Profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, Magne Lindholm, hadde nylig et innlegg i Aftenposten der han argumenterer for at nettdebatt bør skje under fullt navn.

HonestThinkin kommenterer: Jeg er stort sett enig med Lindholm her; flest mulig bør i størst mulig grad skrive under fullt navn. Dette er da også hva jeg selv konsekvent har valgt å gjøre siden 1980-tallet. Samtidig tror jeg ikke vi skal glemme at ytringsfriheten innskrenkes dersom det i praksis blir mer eller mindre umulig å ytre seg anonymt. Noen ganger er anonyme ytringer eneste farbare vei.

Lindholm avlegger meg forøvrig en aldri så liten visitt i sitt innlegg (mine uthevelser):

Mange nettdebattanter hevder at et krav om fullt navn vil ta fra dem ytringsfriheten, fordi mediene sensureres ut fra det de kaller ”politisk korrekthet”. Dette er sludder. Skribenter som Ole Jørgen Anfindsen og Hans Rustad hevder innvandringsfiendtlige standpunkter hver eneste dag. Det eneste de risikerer er å møte motargumenter.

Dersom Lindholm tror at det eneste Rustad og jeg risikerer, er å møte motargumenter, da er det ett og annet vesentlig aspekt ved det norske samfunnet han ikke har forstått. Jeg ønsker ikke å gå i detaljer på dette området (og Rustad får svare for seg selv), men jeg kan i det minste antyde at jeg ved en og annen korsvei i livet har måtte betale en ikke helt ubetydelig pris for mitt kontroversielle samfunnsengasjement.

Og hadde det vært opp til enkelte av dem jeg har måttet forholde meg til opp gjennom årene, ville prisen ha blitt svært mye høyere. Så langt jeg kan bedømme, har vi faktisk en del mennesker her i landet som er av den oppfatning at skepsis til dagens innvandringspolitikk, særlig dersom denne skepsisen - i tillegg til andre momenter - begrunnes med henvisning til raseproblematikk, ikke bør tolereres innenfor vårt demokratiske system, og at de som bryter med konsensustenkningen på dette området, bør møtes med sanksjoner som svir, både her og der.

Forøvrig risikerer man å få stygge merkelapper klistret til seg. Lindholm illustrer selv poenget, når han i stedet for en nøytral betegnelse som f.eks. 'innvandringskritisk', velger å bruke begrepet innvandringsfiendtlig når han skal karakterisere mine standpunkter. Og dette er, som mange vil vite, blant de mildeste invektivene jeg har måttet vende meg til å bli stemplet med.

PS: Etter at denne saken ble lagt ut, mottok jeg et tips om en relevant Document-artikkel, skrevet av pseudonymet Mimisbrunnr, som innledes slik:

I tiden etter Anders Behring Breiviks massedrap reises mange spørsmål, også om hvilken betydning diskusjoner i ulike bloggfora kan ha hatt for hans beslutning om å gjøre det han gjorde. Jeg har tidligere (”Årsaker, tilfeldigheter og fri vilje”) vært innom årsakstenkningen rundt Behring Breiviks udåd og har ikke mer å bidra med til temaet. Derimot vil jeg gjerne knytte noen kommentarer til et av de kjappe forslagene som er fremført flere steder, nemlig at man heretter kun bør akseptere nettdebattanter som opptrer under fullt navn når de skriver, altså uten det anonymitetens slør som blant andre jeg benytter meg av. Dette skulle angivelig ”ansvarliggjøre” deltagerne i debatten og skape et bedre ”klima.”

Forslaget har en intuitiv plausibilitet over seg og kan godt være delvis riktig. Men erfaringen fra de eneste to norske bloggene som jeg følger regelmessig, nemlig document.no og Vårt Lands Verdidebatt, får meg til å tvile. Etter min beste forståelse er tonen klart mer hatsk og personangrepene mer hissige på Verdidebatt, der alle skriver under fullt navn, enn her, og ikke sjelden griper moderator inn og stopper diskusjonen. Selvsagt er ikke dette mye til erfaringsgrunnlag å ekstrapolere fra – konfliktfaktorer utenom anonym versus åpen-aksen gjør seg sikkert gjeldende og det er endog godt mulig at andre iakttagere har en helt annen følelse av hetsnivået på de to bloggene enn jeg har – men observasjonen bør i alle fall mane til en viss ettertanke. Det er ingenlunde gitt at opphør av anonymitet ville gi den tilsiktede virkning. Mange sammenhenger som virker plausible, viser seg å være feil. Og dessuten: Var det ikke faktisk så at nettopp Behring Breivik skrev sine innlegg, i alle fall på document.no, under navnet Anders B, altså bare halvanonymt? Det er virkelig ingen klar logisk tråd mellom en oppheving av anonymitetsinstituttet i bloggosfæren og det å unngå drapsmenn som Behring Breivik, såpass turde være åpenbart.

Hva ville vi tape om anonyme innlegg ikke lenger skulle aksepteres? Har man barn i badekaret, så skal man jo være forsiktig med hvordan man heller ut badevannet; dette vet ikke bare vi konservative. Tillat meg å være en smule personlig: Jeg ønsker at mitt yrkesliv og privatliv skal være av det stille og fredelige slaget, at jeg ikke gjenkjennes der gjennom virksomhet på andre arenaer, heller ikke politiske eller ideologiske. Én av grunnene til dette (det finnes flere andre) er at jeg vil unngå all uønsket oppmerksomhet, og naturligvis spesielt ubehageligheter, for meg selv så vel som for min familie. Er dette paranoid? Jeg tror ikke det, selv kaller jeg det klok forsiktighet. Jeg vet i alle fall at ganske mange deler min oppfatning, og noen av oss har selv erfart at man kan svi fingrene og mer til dersom man krafser på maktens overflate, også i Norge. Om man fjerner anonymiteten, risikerer man å miste våre stemmer i det store koret. Jeg har vanskelig for å se at det berømmelige mangfoldet øker på den måten, for å si det forsiktig.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

HonestThinking kommenterer: Denne artikkelen styrker min overbevisning om at muligheten for å uttrykke seg anonymt er viktig for demokratiet. Jo flere som ser seg i stand til å skrive under fullt navn, jo bedre. Men det vil alltid være en rekke menings- og skriveføre personer som av ulike hensyn ikke ser seg i stand til å gjøre dette. Visst fremsettes det mye vrøvl og tøv av anonyme debattanter både her og der, men demokratiet vårt vil bli fattigere dersom muligheten for å skrive under pseudonym fjernes. Som en forskerkollega sa til meg i forrige uke (gjengitt etter hukommelsen): Dersom et samfunn ikke sikrer sine borgere retten til å ytre seg anonymt, da har man ikke ytringsfrihet.

Fordømmelseshierarkiet

«Vi har fått et hierarki av fordømmelse i etterkant av 22/7, og et hierarki av godtatte holdninger»

18.08.2011. Her er noen utdrag fra kronikken Fordømmelseshierarkiet som Alexandra Irene Larsen, stipendiat i religionssosiologi, Universitetet i Agder, nylig hadde på trykk i Aftenposten:

Medansvar. Etter terrorangrepet har behovet for å skape et bedre debattklima blitt reist, vi skal vise hverandre respekt, slutte med grupperetorikk. Skribenter og kommentatorer har plassert seg selv på «den rette siden» mens det understrekes at det finnes en annen, mindre hyggelig, side ved Norge: den som skaper hat. Miljøet Behring Breivik kom fra beskrives således ikke som et «rasistisk» miljø. Nei, terroristen kom fra innvandringskritiske og islamkritiske miljøer på høyresiden. Denne forståelsen har gjort at mange av dem som har uttalt seg kritisk til innvandring, eller til og med bare har diskutert problemer ved integreringen, har måttet finne seg i verbale angrep og anklager om medansvar etter terrorangrepet.

[...]

Selvfølgelig skal vi alle være oppmerksom på og motarbeide ekstremisme der den eksisterer, men det er særdeles uheldig å prøve å kneble en åpen debatt om de problematiske sider ved integrering og innvandring slik vi har sett tendenser til i Norge. Utfordringer ved ghettotendenser i Groruddalen bør for eksempel ikke bagatelliseres, slik det hittil har vært gjort. Det samme bør gjelde for hets mot homofile og jøder i noen muslimske miljøer.

Den alminnelige nordmann vil ikke umiddelbart falle for hatretorikk, enten den kommer fra høyre eller venstre. Som Sjur Holsen sa det godt i Bergens Tidende 3. august: «Det demokratiet som alle er så opptatt av å slå ring om i disse dager er en historisk sett uhyre radikal idé om å gi folket det største av alle tenkelige ansvar – å styre seg selv». Derimot, som rapportene over har vist, hvis ens synspunkter undertrykkes, også indirekte, av statsmakten, kan det være lettere å overbevise seg selv om legitimiteten av vold mot det samfunn hvis fellesskap man ikke er en del av. En annen diskusjon er når gruppers fiendebilder blir farlige.

Les kronikken i sin helhet hos Aftenposten.

Amerikansk kruttønne

En økning av rasemotiverte voldsepisoder

18.08.2011. I enkelte amerikanske byer har innbyggerne i noen tid opplevd sporadiske og tilsynelatende tilfeldige rasemotiverte voldsepisoder med unge svarte menn. I år ser det ut som at varmt vær og økonomisk krise har bidratt til en liten men signifikant økning i fenomenet. Nasjonale medier har gjort en god jobb med å unngå å se nærmere på dette, og kanskje med god grunn. Amerika har ikke akkurat behov for en mediastorm som kunne tenkes å stimulere flere til å gjøre det samme. Det er Walter Russel Mead som innleder sin artikkel om den siste tids utvikling i UK og USA slik som dette. Artikkelen finnes i norsk oversettelse hos Document.

London

Forklaringsfaktorene er ikke gjensidig utelukkende

16.08.2011. Med utgangspunkt i Theodore Dalrymples artikkel British Degeneracy on Parade i City Journal har Hans Rustad gjort seg noen betraktninger om vandaliseringen av London og andre engelske byer. Han innleder slik:

Hvis man lytter til norske journalister og eksperter, skyldes vandaliseringen, brannene og plyndringen klasseskiller og neglisjering av de de fattige.

Derfor blir statsminister David Cameron anklaget for å provosere med sin språkbruk. Perspektivet man anlegger er demonstrantenes/vandalenes: Herjingene er beklagelige, men forståelige.

Theodore Dalrymple er et pseudonym for Anthony Daniels. Han er lege og har arbeidet i fattige områder i Birmingham og i fengsler. Dalrymple er en skarp kritiker av det han kaller “the toxic cult of sentimentality” som han mener gjennomsyrer det moderne samfunn. Den gir en stor klasse mennesker grunn til å tro at de kan nyte uten å yte.

Det spesielle med denne situasjonen er at den politiske klassen og den intellektuelle er enige om at det skal være slik: De bestyrker oppfatningen om at folk kan nyte uten å yte. Man skulle tro de ville se trusselen dette utgjør mot samfunnets produktivitet og overskudd, og dermed på lengre sikt også den politiske elitens egen posisjon. Men overbevisningen om hva som utgjør “godhet”, stikker så dypt at eliten ikke er i stand til å se sammenhengen.

Derfor oppstår en merkelig dobbeltkommunikasjon når vanlige mennesker sitter foran TV-apparatene og ser mobben herje og brenne, og ankermannen/kvinnen bruker utstuderte uttrykk for å bortforklare det alle ser.

Journalister synes ikke å ha forstått at mange har oppdaget det kodede språket og ikke lenger lar seg påvirke av den offisielle versjonen.

Dalrymple har vært svært nær på de menneskene som nå går amok. Men det som nå skjer står skrevet i ansiktene deres. Dalrymple er mer overrasket over at det ikke har skjedd før. Hvorfor har ingen andre sett det?

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Våpen, pest & stål

Et loddent sveip gjennom evolusjonen

14.08.2011. Jared Diamonds historiekåserende talestrøm er ustoppelig og underholdende. Men han har ikke det fjerneste begrep om hva en vitenskapelig forklaring er. Det er Trond Berg Eriksen som skriver i dette i en meget lesverdig anmeldelse i Morgenbladet av Diamonds bok Guns, germs, and steel, som nå er utgitt på norsk.

Tilføyelse 20.09.2011: Evolusjonspsykologen Kyrre Wathne har skrevet en etter min mening meget god anmeldelse hos Minerva.

Samling i midten

Noen refleksjoner fra Shoaib Sultan

10.08.2011. Det er vanskelig å finne noe som gir mening og som kan forklare den ondskapen som utspilte seg først i Oslo sentrum og senere på Utøya 22. juli. Men vi kan forsøke å la tragedien gi form til det samfunnet vi ønsker å arbeide mot i fremtiden. Det kunne vært enkelt å peke kun på de som delte (noen av) oppfatningene til mannen som stod bak terrorangrepet, men også vi på den andre siden skylder ofrene fra tragedien å gjennomgå egen retorikk. Det er et ordtak på urdu som sier noe slikt som at “man trenger to hender for å klappe”. Med andre ord, vi alle har ansvar for at vi tillot debattklimaet i å utvikle seg i den giftige retningen den har gjort. La oss bruke anledningen til å dytte den i en annen og mer konstruktiv retning. Det er Shoaib Sultan som på denne måten innleder sin artikkel Samling i midten (opprinnelig i Aftenposten 07.08.2011).

Bakenforliggende årsaker

Husker du opptattheten av å forstå The Root Causes?

09.08.2011. Umiddelbart etter 9/11 eksploderte midt iblant oss spørsmålet: hvorfor? De gode mennesker hadde raskt et svar: vi må se på de grunnleggende årsakene, vi må se på The Root Causes. Teorien var at den voldelige islamismen var et resultat av det fremmedfiendtlige og imperialistiske Vesten, og at de undertrykte svarte med vold som en desperat reaksjon. Så hvor er akademikeres og medias ønske om å finne The root causes til 22/7? Den finner du ikke, hevder Ante Bergan hos Document. Han skriver videre (mine uthevelser):

Om noen påpeker at Breiviks radikalisering kanskje kan ha å gjøre med en følelse av å ikke bli hørt, da svarer man at et slikt perspektiv vil være å gi ofrene skylda.

Så da legger man heller skylda på nettdebatten. Spørsmålet er om ikke det er angripe symptomet heller enn sykdommen, som er at millioner på millioner av europeere føler seg fremmedgjort vis a vis det multikulturelle prosjekt. Og hva mer er, dette er ikke en følelse som kommer fordi man har lest noe usensurert på nettet. Nei, det er en følelse som kommer etter å ha observert utviklingen i sine egne land, i sine egne byer og sine egne nabolag akkompagnert av politikerenes benektning av ståa.

Men mens folk flest biter irritasjonen i seg og nøyer seg med å legge igjen sinte meldinger på nettet (og her er det nå sterke krefter som vil legge lokket på debatten), velger ustabile mennesker heller å la våpnene tale.

Som tilhenger av demokrati og ytringsfrihet, er jeg overbevist om at et samfunn hvor det er en lav terskel for å ytre seg kritisk om samfunnets tabu og hellige kyr er et samfunn som i mindre grad disponerer for vold enn de samfunn som røkter sine tabu med argusøyne.

Erfaring fra terapi som fra demokrati tilsier at å lufte ut sin frustrasjon er den mest effektive måten å reduserer det indre trykket som igjen vil reduserer faren for destruktive handlinger, både de rettet utover mot andre og de rettet innover mot en selv. Nekter du folk å uttrykke frust og demoniserer du deres følelser, øker du også faren for ødeleggelse.

[...]

Det Norske Arbeiderparti var en del av en massiv og toppstyrt bevegelse som de siste 20-30 år har omfavnet det flerkulturelle prosjekt og gjort det til sitt. Intensjonene var de beste: man skulle skape et samfunn som var mer variert og mer spennende enn det verden noen gang hadde sett. Man holdt seg med en ide om at grunnen til tidlige tiders rasisme og vold mellom grupper bestod i irrasjonell fremmedfrykt. Om man bare ble kjent med det eksotiske, så ville et nytt Holocaust ikke kunne skje.

Det flerkulturelle prosjekt gikk ikke som planlagt. Innvandrerne, spesielt de fremmedartete, klumpet seg sammen i visse deler av byene de kom til, og de innfødte flyttet raskt fra de samme bydelene. Gettoer utviklet seg, noen ganger nærmest over natten. Et mennske født i en bydel i Europa i 1970, for så å flytte bort sent i barneårene, kunne komme tilbake 10-15 år senere og oppleve seg fullstendig fremmedgjort i barndommens dal. Fremmedgjøring er normalt et fenomen som radikal sosiologi er veldig på vakt over og advarer mot. Men ikke her. Man så og ser videre at også innvandrere fra endel kulturer fremviser en stor evne til sjåvinisme og rasisme, også det man kan kalle religiøs rasisme.

Denne utviklingen var selvsagt ikke det man hadde ønsket seg. Men det var det man fikk. På et nivå har vi derfor å gjøre med uvitenhet. Når konsekvensen av ens handlinger blir noe helt annet enn hva man forventet, så er det et tegn på en manglende forståelse for hvordan ting henger sammen. Man har stirret seg blind på idealer. Man ender opp med skitt i stedet for gull.

[...]

Når vi så hadde klart å oppnå den fred vi har, burde sunn fornuft tilsi en viss konservatisme, et visst måtehold, som igjen er basert på en smertelig erfaring med hvor uselvfølgelig fred er, og hvor uselvfølgelig det er at freden varer ved. Men i stedet valgt man altså å gi seg i kast med det utopiske prosjekt som vil, når fullført, ha snudd opp ned på alt, på alle nabolag. Hvordan kunne man føle seg så sikker i sin sak at man turte dette? Hvor er den forebyggende tvilen? Hvor er den usikkerheten som kan redde liv? Alt vi har sett er en voldsom, ja nærmest sint lyst til å storme fremover. Og den som ikke umiddelbart ropte «Banzai» og ble med i stormløpet, ble psykiatrisert og demonisert.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Ideologi og vitenskap

Noen har (fremdeles) problemer med å skjønne forskjellen

08.08.2011. I Breiviks ideologi er forståelsen av kjønnenes grunnleggende ulikhet og mennenes dominans vesentlig. Det er Jørgen Lorentzen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, som skriver dette i Dagblad-innlegget Det er ideologiene som gjør terror mulig. Han fortsetter slik (mine uthevelser):

Så langt har få kommentert Anders Behring Breiviks forståelse og angrep på feminismen, men i manifestet får feminismen en helt sentral plass. Feminismen er viktig for Breivik fordi den, ifølge ham, rokker ved de grunnleggende biologiske sannheter ved forholdet mellom kjønnene, og gjør menn bløte og feminiserte («a touchy-feely subspecies», som han kaller det) og kvinner til maktutøvere og dominante. Menn har tapt sin opprinnelige tøffhet og dominansposisjon, og for å gjenreise det tapte Europa setter Breivik sin lit til de menn som er villige til å handle for å gjenopprette en tapt ære. I Breiviks ideologi er forståelsen av kjønnenes grunnleggende ulikhet og mennenes dominans vesentlig. Derfor er Breivik mot kvinnerettigheter. Men han er også motstander av homofili og kjønnsnøytrale ekteskap. Det er fascinerende at en slik høyreorientert ideologi har den samme logiske oppbygging som både islamsk fundamentalisme og jødiske høyreradikale.

HonestThinking kommenterer: Dette er pinlig. Forekomsten av systematiske kjønnsforskjeller (som kan observeres av alle og enhver, som kan dokumenteres ved empirisk forskning, som evolusjonsteoretiske resonnementer tilsier er uunngåelige, og som vi forøvrig finner igjen i ulike varianter hos alle andre pattedyr) er nettopp en grunnleggende, biologisk sannhet, og har derfor ingen verdens ting med ideologi å gjøre (mens dette med menns dominans langt på vei - men ikke utelukkende - har med ideologi, livssyn, religion, kultur, tradisjon, etc å gjøre).

Visst finnes det mye forkvaklet ideologi hos Breivik, og Lorentzens innlegg inneholder flere interessante momenter. Men har kjønnsforskerne ennå ikke - mer enn et år etter Hjernevask - skjønt at de må lære seg forskjellen på ideologi og vitenskap?

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no. Se også egen gruppe på FaceBook.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Koloritt Forlag.

Sitat

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

- Kan det være noe biologisk og medfødt som ligger til grunn for disse forskjellene?
- Nei, den type påstand er jo på en måte ... da ser jo vi kjønnsforskere rødt. Min påstand er da at det ikke er ... ikke er forskjeller ut over det som har med det reproduktive systemet å gjøre.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia, Hjernevask, Nrk1, 05.04.2010

Jeg har en klar, bevisst målsetting om å ønske å endre dette systemet. [<klipp>] Biologien har på mange måter vært fienden til kjønnsforskningen når kjønnsforskningen kom på 70-tallet. [<klipp>] Og den sosiobiologiske forskningen, som jo har veldig firkanta syn på kjønn, er svekka, helt klart. [<klipp>] Noen ganger må man bare være hard, [...] Og jeg er kanskje hard i språkbruken da, fordi at de bruker en såkalt vitenskapelig historie [...] nemlig naturvitenskapen, som man tror er sann i den forstand, ikke sant. Mennesker går fremdeles rundt og tror at naturvitenskap er sannere enn annen vitenskap. Det er den ikke. [...] Naturvitenskap er like mye prega av teori og metode og perspektiv som det samfunns- og humanistisk forskning er. [Naturvitenskap] er like mye prega av forskerens blikk som det min forskning eller andres forskning er. Og det er veldig viktig å være klar over. Det er ikke noe som finnes; sann forskning eller sann vitenskap i den forstand. Vi kan komme nærmere en type forståelse av hvordan verden er bygd eller hvordan verden ser ut, ikke sant, men [...]
- Så det er ikke det at man kommer nærmere og nærmere sannheten?
- Nei, for det finnes jo ikke en absolutt sannhet, som det gjelder å komme nærmest.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia med tanke på Hjernevask (råstoff, del 1 av 2)

Hvem tør fortsatt hevde at de genetiske forskjellene mellom hvite og svarte har noe mer å si enn hvilken hudfarge de har?

Holger Pötzsch, Institutt for kultur og litteratur, UiTø, Kunstige konflikter, Klassekampen, 08.03.2010

Biologi har ingen plass i min forskning.

Cathrine Egeland, forskningsleder (AFI), Hjernevask, 01.03.2010

Gi keiseren hva keiserens er, for eksempel nye klær.

Hauk, Dagens Sukk, Klassekampen, 17.02.2010

Jeg tror dessverre ikke det kan bli fred [i Libanon]. Heller ikke der ser sameksistens ut til å være mulig. [...] I Europa er det blitt for mye rutine. Vi kan ikke lenger la andre bestemme vår skjebne.

Amin Malouf, intervjuet av Aftenposten, 18.01.2010

Beskrivelsen av hvordan "den arbisk-muslimske verden synker stadig dypere ned i en historisk brønn som det nærmest er umulig å klyve opp fra", og hvordan innvandrere i Europa behandles med en type "respekt" som egentlig uttrykker forakt, fortjener å bli lest.

Aage Borchgrevink, anmeldelse av Amin Maloufs bok Verden i ubalanse, Aftenposten, 18.01.2010

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.