HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Haakon Hellenes

Kritiserer HT-redaktøren på YouTube

31.12.2011. Økonomen og forfatteren Haakon Hellenes (aktiv debattant på Nye Meninger) har lagt ut en videsnutt på YouTube der han kritiserer meg. Hellenes har laget flere andre videosnutter, se f.eks. Forskjeller i virkelighetsoppfatning.

Malmö

En stadig mer lovløs by

27.12.2011 (oppdatert 31.12.2011). Mann med halloween-maske skjøt rundt seg på kafé i Malmö. Tre skutt - en drept på stedet, melder Dagbladet. Se også VG og VG, samt Aftenposten. Se også:

• Malmö 2011: 30 skyteepisoder, inkludert seks uoppklarte mord.
• Malmö 2011: 16 bombeeksplosjoner.

Ungarn

Tar farvel med demokratiet?

30.12.2011 (oppdatert 31.12.2011). Når ungarerne søndag våkner til det nye året, skyldes hodepinen noe langt farligere enn dårlig champagne kvelden før. Fra 1. januar er det tvilsomt om Ungarn lenger kan regnes som et demokrati av europeisk type. EU og Nato har fått et autoritært medlem. Det er Sven Egil Omdal som skriver dette på Eurobloggen hos Stavanger Aftenblad (via Oddbjørn Johannessen).

Se også artikler i hhv Dagbladet og i Aftenposten, samt Omdals oppfølgende artikkel: Europas førere uten folk.

HonestThinking kommenterer: Jeg er enig med Omdal i at utviklingen er bekymringsfull. Et politisk system som avskaffer ytringsfriheten vil ikke lenger være selvkorrigerende, og da er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før bærer galt av sted. Men hvor blir det av selvransakelsen hos vestlige mediefolk og politikere? Kan det tenkes at den generelle utviklingen i vest-Europa de siste tiårene er en ikke helt uvesentlig del av forklaringen på at ungarerne nå gjør mer eller mindre desperate forsøk på å unngå å lide samme skjebne som resten av EU-landene?

Sivilisasjon

«Professorn varnar för våldet»

30.12.2011. Civilisationen vilar på en skör grund, menar Svante Nordin, professor i idé- och lärdomshistoria. I sin mäktiga bok om 1900-talets filosofiska historia skildrar han hur framstegstro på ett ögonblick ersattes av brutalt vansinne. Som alltid är professor Svante Nordin på hugget. Dagens unga lever i en illusion, slår han fast.

– De unga ser inte skörheten i vår moderna civilisation. De ser inte förutsättningarna – att all civilisation uppehålls av makt och våld. Allt som hände före 1989 tycks vara bortglömt. Att läsa om världskrigen har blivit som att se en spännande film. För dem som fötts rakt in i den moderna och globaliserade världen kan historien uppfattas som tillryggalagd. Unga människor lever i illusionen om att det finns någon förutbestämd harmoni. Vi lever i en brutal värld. Rivaliteten finns där och är en del av tillvarons grundvillkor.

Les mer i Dagens Nyheter (via Document).

ABB

Stemplet som syk - likevel farlig

29.12.2011. Debatten om 22. juli har tilspisset seg utover høsten. En e-post jeg fikk fra Fjordman viser når vendepunktet kom. Det er kommentator Trygve Lundemo som innleder en artikkel i Adresseavisen slik.

HonestThinking kommenterer: Jeg er enig i at ABBs diagnose ikke må bli brukt som en unnskyldning for ikke å fortsette det politiske og ideologiske opprydningsarbeidet etter sommerens tragedie. Se tidligere HT-kommentar om akkurat dette.

Demokrati

En skjør plante

DEMOKRATIINDEKSEN: Her er oversikten over de mest - og minst - demokratiske landene i verden. Illustrasjon: Wikimedia Commons (kopiert fra Dagbladet.no).

27.12.2011. Bare elleve prosent av verdens befolkning bor i dag i et fullt utviklet demokrati. Og i Europa blir vi stadig færre. Verden blir stadig mindre demokratisk. «Frafallet har vært tydelig over en lengre periode og har bare økt under den globale økonomiske krisen i 2008-2009 (...) I 2011 har nedgangen vært størst i Europa», skriver The Economist Intelligence Unit (EIU) i en ny rapport. I fjor skrev Dagbladet at «bare 12 prosent av verdens befolkning bor i dag i et fullt utviklet demokrati. Og vi blir stadig færre». I år har vi blitt enda færre. Bare 11 prosent kan i år regnes som «fullverdige demokratier». Dette kommer fram i en ny EIU-rapport som heter «The Democracy Index 2011: Democracy under stress». De har for fjerde gang laget en demokrati-indeks over verdens land. Indeksen tar utgangspunkt i situasjonen per 1. desember 2011 i 165 land og to territorier. Les mer om denne saken i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Det er altså ikke slik at demokrati er slik en suveren styreform at den med største selvfølgelighet ganske enkelt utbrer seg mer og mer i verden. Tvet imot er demokrati en skjør plante som bare kan trives i visse typer jordsmonn. Der de nødvendige forutsetninger ikke er til stede, vil demokratiet ikke kunne slå rot. Og der demokratiet har slått rot, men der nevnte forutsetninger endres, visner det og dør. Det finnes utvilsomt en rekke nyanser her som demokratiforskerne bør interessere seg for, men hovedbildet ser for meg ut til å være relativt klart, nemlig at det er umulig å skape eller opprettholde velfungerende demokratier uten at en rekke forutsetninger oppfylt (se nærmere drøftelse i Demokratiets forutsetninger).

Det er et positivt tegn for demokratiet vårt at Per-Willy Amundsen nylig fikk en islam-kritisk kronikk på trykk i Aftenposten, og selvsagt er det helt på sin plass at han blir imøtegått av en rekke innsendere (f.eks. har Olav Elgvin og Jorunn Jasmin Oksvold gjort seg en del interessante betraktninger).

Jeg synes imidlertid ikke det er et spesielt godt tegn at noen forsøker å latterliggjøre Amundsens og andres bekymring over at sterke krefter innen islam ønsker seg et fundamentalt annet samfunn enn det vi enn så lenge har i vest-Europa. For eksempel skriver den gamle Nordlys-redaktøren Ivan Kristoffersen i et Aftenposten-innlegg:

Folk i Troms har valgt en stortingsrepresentant som nærer en så fundamental mistillit til kvalitetene i det norske samfunn at han i ramme alvor frykter det kan bli rent i senk av en fredagsbønn og noen hodeplagg.

Som argumentasjon betraktet, er dette mer eller mindre verdiløst, ja nærmest patetisk. Dette er retorikk som, i møtet med ovennevnte demokratiundersøkelse, fremstår som mildt sagt hul.

Det samme gjelder langt på vei også Knut Nærum, som i sitt Dagblad-innlegg Niss off bruker humor i stedet for argumenter når han skal få frem hvor inderlig dumme og kunnskapsløse hans meningsmotstandere er:

Noen mennesker tror på fredelig sameksistens mellom mennesker og nisser. Det er utilgivelig naivt, og vil legge vårt land vidåpent for nissifisering.

Parodiering av innvandringsskepsis kan så absolutt være både morsomt og tankevekkende - i hvert fall første eller andre gang man støter på det. Men når dette virkemidlet brukes om og om igjen, vitner det nok først og fremst om mangel på gode argumenter.

Det er ikke slik at vårt demokrati kan tåle hvor store påkjenninger som helst. Og det er ikke slik at vårt samfunn er i stand til å integrere hvor mange innvandrere som helst. Alle ansvarlige mennesker bør være opptatt av å forhindre at vi tar oss vann over hodet på dette området, og ingen burde bli møtt med hån, spott og latterliggjøring fordi man mener det er grunn til å være bekymret.

Selverklært rasist?

Ny Tid trykker mitt tilsvar

21.12.2011. Under overskriften «Mediene og de ekstreme» valgte nettutgaven av Ny Tid den 19. november å republisere enkelte av sine artikler fra august. I den forbindelse ønsker jeg dels å kommentere noen faktiske påstander, dels å komme med noen generelle betraktninger om debattklimaet her i landet. Les mitt Ny Tid-innlegg i sin helhet her på HT.

Håndverker

Henrettet i Malmö

21.12.2011. En 55 år gammel håndverker ble tirsdag skutt i hodet mens han arbeidet i en kafé i Malmö. Ifølge vitner oppsto det en krangel da to maskerte menn kom inn i kafeen, hvor to håndverkere var i gang med et renovasjonsoppdrag. - Den ene drar så fram en pistol og skyter en av håndverkerne i hodet, sier Thomas Paulsson i politiet til SVT. Les mer i Dagbladet.

Småbarnsfar

Slått og sparket ihjel i svensk småby

19.12.2011. Tre till fem mörkhyade män. Det söker polisen efter nattens dödsmisshandel. På öppen gata slogs och sparkades en småbarnspappa ihjäl, melder dt.se. Se også Man mördad på öppen gata og Två gripna för mord i Ludvika. Via Document.

Se også Julia Caesars kommentarartikkel Vår kastrerade sorg.

HonestThinking kommenterer: Noe er riv, ruskende galt i Sverige. Denne typen blind og rasistisk vold stikker dypere enn hva rene, sosioøkonomiske (bort)forklaringer gir rom for. Hvor lenge tror nabolandets eliter det er mulig å lure å svenskene til å tro at de er på vei mot paradis? Før eller siden kommer store deler av det svenske folk til å innse at de er blitt holdt for narr. Men innen de kommer så langt spørs det om det ikke er for sent.

Biologisk far

Ikke så viktig, sier Høyesterett

18.12.2011. En konsekvens av en utvikling med stadig flere samlivsbrudd mellom foreldre og der partene deretter inngår nye parforhold, er at barn kan få mer kontakt med den nye partneren til omsorgsforelder enn med sin egen biologiske far eller mor. En far som opplever å bli fortrengt i sin farsrolle i forhold til sitt eget barn, kan – til gjengjeld – komme til å gå inn i rollen som sosial far for en annen kvinnes barn. En slik sideveis forskyvning av det sosiale farskap er et nytt fenomen. Det er advokat Øivind Østberg som skriver dette i en kronikk i VG 16.12.2011 (republisert av familiestiftelsen.no;lenke i original).

Nå har Høyesterett i dom av 10. november tatt standpunkt i en tvist der mor var død og hennes nye mann, den 7 år gamle jentas stefar, og hennes biologiske far begge krevde foreldreansvar og daglig omsorg etter dødsfallet.

Høyesterett lot stefaren vinne og omgjorde dermed dommen fra Gulating lagmannsrett som ga biologisk far daglig omsorg. Lagmannsretten la stor vekt på biologisk farskap og fremhevet at deres løsning ville være best for barnet på lang sikt.

Høyesterett mente lagmannsretten bygde på en uriktig rettsoppfatning. Ifølge Høyesteretts tolkning av rettskildegrunnlaget vil det biologiske aspekt riktignok være utslagsgivende hvis det er tvil om hvilken løsning som er best for barnet. ”Men hensynet til biologisk tilknytning må vike dersom andre forhold samlet sett gjør at barnet vil bli bedre stilt om andre overtar foreldreansvaret.”

Stefaren hadde bodd med mor fra jenta var 2 år. De fikk en sønn, jentas halvbror.

Biologisk far hadde ikke bodd sammen med mor og hadde ikke del i foreldreansvaret. Han hadde hatt regelmessig, vanlig samværsrett de siste 2-3 år før mors død, men før den tid kun sporadisk kontakt. Jenta var velfungerende. Begge de to ”farskandidater” var godt egnet til å ha omsorgen.

[...]

Høyesteretts dom er i harmoni med det syn at biologi er uvesentlig for omsorgsevne, som står ideologisk sterkt i norske fagmiljøer. Evolusjonær psykologi har argumentert for at dette ikke er holdbart. ”Askepott-effekten” viser til det faktum at det statistisk er mye høyere forekomst av barnemishandling, misbruk og manglende ivaretakelse fra steforeldre enn biologiske foreldre. Tragiske utslag av dette er velkjent for norske avislesere. Men ligger det her noe gjennomgripende viktig som bør informere de overordnete retningslinjer for beslutninger som må tas? I så fall må det – etter denne dommen – skje ved signal fra Stortinget.

Les kronikken i sin helhet hos familiestiftelsen.no.

HonestThinking kommenterer: Nå kan det kanskje tenkes at dette var den beste løsningen i dette konkrete tilfellet. Mulig det. Men Høyesteretts dom ser likevel ut til å være et symptom på en generell nedvurdering av biologisk foreldreskap i samfunnet. Det er i så fall alvorlig, og illustrerer hvordan akademiske 'teorier' kan få store praktiske og politiske utslag.

Mediemakt

Når LO styrer avisene

17.12.2011. Jon Kristiansen mener at fagbevegelse og politisk miljø ikke bør eie meningsbærende medier. Les mer i Journalisten.

Raser og rasisme

Svar til Stærk i Aftenposten

15.12.2011. Bjørn Stærk synes det er på tide at noen tar seg bryet med å tilbakevise mine påstander om rasemessige intelligensforskjeller. Det tviler jeg på om noen er i stand til, skjønt saklig og konstruktiv kritikk bør alltid hilses velkommen. Jeg har uansett til hensikt å publisere mer stoff om dette i månedene fremover. Stærk ser ut til å mene at min posisjon kun har marginal støtte blant fagfolk. Her er han åpenbart dårlig informert. Les mitt tilsvar i Aftenposten.

Hverdagsekstremisme

Hva er egentlig kjennetegnet på ekstremisme?

13.12.2011. Det har, av åpenbare grunner, vært snakket mye om ekstremisme de siste månedene. Men hva er egentlig ekstremisme? Dette spørsmålet drøftes i min VD-artikkel Hverdagsekstremisme. Denne artikkelen har sin bakgrunn i de stadig gjentatte anklagene om at jeg er rasist, og jeg forsøker å vise at denne begrepstbruken bygger på manglende moralfilosofisk refleksjon. Min konklusjon lyder som følger:

Det er på tide med en moralsk opprydning i det antirasistiske villnisset. Dersom noen ønsker å kalle meg rasist, må første bud være at man dokumenterer at det ikke finnes etiske dilemmaer når det gjelder hvordan vi skal forholde oss til de utallige millioner av ikke-europeere som gjerne vil bo i våre samfunn, men som ikke ønsker, alternativt ikke er i stand til, å videreføre vår sivilisasjon. Så lenge dette grunnleggende elementet ikke er på plass, er det en del folk både her på VD og i andre fora, som nå snart bør ha selverkjennelse nok til å begynne å gå litt stillere i dørene.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

Forskning

Hva skal man tro?

12.12.2011. Kanskje burde jeg overlate debattene til fagfolk. Men nysgjerrigheten brenner for sterkt i meg. Derfor har jeg noen tommelfingerregler, skriver Bjørn Stærk i Minerva (også tilgjengelig fra Aftenposten). Litt ut i artikkelen går han etter hvert til angrep på HT-redaktøren:

Grådige ideer og aggressive informasjonsfiltre
I stedet har jeg endt opp med en del tommefingerregler for å vurdere troverdigheten til ideer og skribenter, en måte å kjapt vurdere om det er verdt å gå mer i dybden, eller om det hele er et blindspor. I begynnelsen formulerte jeg dem med utgangspunkt i konspirasjonsteorier, men de fungerer like fint i andre sammenhenger.

Den viktigste er at jeg er skeptisk til små, grådige ideer som ønsker å snu opp ned på store mengder eksisterende kunnskap. Et eksempel er ideen om at Holocaust er en løgn, en idé som, hvis den er sann, ikke bare medfører at vi må endre på noen tall i statistikken over antall dødsofre under andre verdenskrig, men, gjennom de enkle spørsmålene “hvordan” og “hvorfor”, tvinger oss til å snu opp ned på alt vi vet om 1900-tallshistorien, om menneskelig psykologi, og om samfunnsvitenskap. (For eksempel: Hvordan har man (hvem?) fått så mange mennesker til å støtte opp under denne løgnen?) Og det er bare begynnelsen.

Det hender små, grådige ideer er riktige, og at de spiser seg ubønnhørlig gjennom allment aksepterte myter. Men de fleste riktige nye ideer er langt mindre ambisiøse. De har et begrenset nedslagsfelt, og utdyper, i stedet for å avskaffe, eksisterende kunnskap. En god historiker kan grave frem informasjon som setter Hitlers liv i et nytt lys, men det tvinger oss ikke til å forkaste alt som har skjedd innen historie og samfunnsvitenskap i nyere tid.

En annen tommelfingerregel er å være skeptisk når ideer og verdensbilder beskytter seg selv med aggressive informasjonsfiltre, filtre som gjør det mistenkelig lett å bortforklare motstridende fakta og teorier. Det vanligste fungerer ved å mistenkeliggjøre de som mener noe annet enn deg selv. “Det der sier du bare fordi du er en virkelighetsfjern akademiker / politisk korrekt / rik / del av kultureliten / sosialist / markedsliberalist / kristen / slem / løgner / ekstremist.” Et annet vanlig filter er å stille ekstra mange kritiske spørsmål til påstander du ikke ønsker å tro på, og få spørsmål til dem du håper er riktige.

Filtrene brukes ubevisst, slik at du tror du ser verden slik den er, men alt du ser er det du innerst inne ønsker å se. Spørsmålet du alltid bør stille deg selv er derfor: Hvis du tar feil, er du i stand til å oppdage det, eller har du stengt alle mulige kilder for korrigerende informasjon?

En annen varsellampe er når tilhengerne av en idé gjør et stort poeng av hvor upopulære og forfulgte de er – og bruker “politisk ukorrekt” som et synonym for “riktig”. Å gå mot strømmen er modig, men tilhengernes mot gjør ikke at en idé blir mer riktig. Derimot gjør det ideen mer overbevisende, som er noe helt annet. “Jammen tenk på Galileo!” sier de, og glemmer at de aller, aller fleste modige og radikale nye ideer gjennom historien rett og slett har vært feil.

Fagfolk som gir opp å overbevise sine egne fagfeller, og henvender seg direkte til det allmenne publikum med sine nye og modige ideer, er også en varsellampe.

I tillegg finnes det en del dårlige tommelfingerregler, som mange tror de kan bruke for å skille gode teorier fra dårlige, men som i virkeligheten ikke forteller deg noe som helst. En teori blir ikke troverdig fordi det finnes mange bøker som støtter opp om den. Det er lett å gi ut bøker. Den blir ikke troverdig fordi den støttes av enkelte fagfolk eller andre tilsynelatende pålitelige personer, for det finner du alltid noen som gjør.

En teori blir heller ikke troverdig fordi noen av de som tror på den er gode og hyggelige, og noen av de som er uenige er noen ordentlige drittsekker. Virkeligheten er ikke så snill mot oss at den fordeler alle de snille til de riktige ideene og de slemme til de gale.

[...]

Raseteori
I samme VG-kronikk nevnte jeg også Ole Jørgen Anfindsen, som er en artig fyr, en av Norges få vaskeekte rasister, og så hyggelig og ydmyk at antirasistene ikke vet hva de skal gjøre med ham.

Hver gang de skjeller ham ut eller sletter artiklene hans, viser det bare hvor lite futt det er igjen i antirasismen. Alle vet at de ikke liker rasister, men ingen kan helt huske hvorfor de er uenige med dem, så fordømmelsen går på autopilot. Som politisk ukorrekt mobbeoffer blir Anfindsen omfavnet av den innvandringskritiske høyresiden, som ikke nødvendigvis er enige, men mener det er viktig at han “slipper til”.

For meg er det hele mye enklere: Hovedideen til Anfindsen er at genetiske forskjeller mellom verdens folkeslag slår ut i markante IQ-forskjeller, som gjør at for eksempel somaliere og deres etterkommere nærmest må regnes som mentalt tilbakestående, og han mener at dette bør vektlegges i innvandringspolitikken. Dette er rasisme og politisk ukorrekt, men det er ikke feil fordi det er rasisme, og det er ikke riktig fordi det er politisk ukorrekt. Ingenting av dette er det minste relevant.

Derimot er Anfindsens ideer høyst spekulative, og de går mot konsensus i et fagfelt jeg ikke vurderer som uvitenskapelig. Anfindsen framstår for meg som en glad amatør som er så heldig å ha gode formidlingsevner og politisk ukorrekte meninger om et kontroversielt emne. Sånt blir det oppstyr av.

Det eneste jeg finner interessant ved teoriene hans, er å se hvor lang tid det tar før antirasistene oppdager at de har brukt opp rasiststempelet, og at de nå må bekjempe det lille som er igjen av vitenskapelig rasisme på den gode gamle måten: ved å argumentere for at det er feil. Spørsmålet er bare om det er noen som husker hvordan man gjør slikt.

Les artikkelen i sin helhet hos Minerva eller Aftenposten.

Feminisme

Kritiske merknader fra Nina Witoszek

101.12.2011. Vi er overtrent i forslitte avsløringer av samfunnsmaskerader og maktspill, men vi er fattige på alternative visjoner eller kreative løsninger på eksisterende problemer. Mange av dem som burde ha skapt slike løsninger, nemlig vestlige feministiske intellektuelle, har lagt ut på et egoistisk korstog som er like uangripelig og tvetydig som det er bankerott. Slik avslutter Nina Witoszek sin Aftenposten-kronikk Feministenes egoistiske korstog.

Kaj Skagen

Hans artikkelserie fra Dag og Tid tilgjengelig på nett

10.12.2011. Kaj Skagens artikler om den demografiske utviklingen er nå tilgjengelige på Verdidebatt (i kronologisk rekkefølge):

• Angsten for å verta minoritet. I innvandringsdebatten væpnar ein seg ikkje med argument, men med vernedrakt. Større semje og openheit om innvandringstal og den demografiske utviklinga er avgjerande for ein meir sakleg og open samtale om innvandringspolitikken.
• Redsle for innvandring - tal og truverde. Vanlege menneske si redsle for innvandringa kjem ikkje frå hat og rasisme. Djupare sit den etniske angsten for å verta redusert til minoritet av ei framand menneskegruppe som tek plassen.
• Vi må førebu oss på stor omstilling. Kor mange menneske med muslimsk-kulturell bakgrunn som vil leva Europa i framtida, framgår av ein formel med fleire variablar. Dei viktigaste er talet på dei som lever her idag, aldersstrukturen og fruktbarheitsrata, samt årleg nettoinnvandring.

Fredsprisen

«I strid med Nobels vilje»

10.12.2011. Nobelkomiteen opptrer i strid med intensjonene i Alfred Nobels testamente. Dette kan medføre at Norge mister den fulle råderetten over Fredsprisen, skriver Michael Nobel i en kronikk i Aftenposten.

Nokre ord om ansvar

Fleire betraktningar frå Øyvind Strømmen

10.12.2011. I ein artikkel der han forklarer oss kvifor det er viktig å lytta til Bruce Bawer når den amerikansk-norske forfattaren kallar Petter Nome, Jostein Gaarder, Thomas Hylland Eriksen, Lars Gule, Anders Heger, Per Fugelli, Magnus Marsdal, Jens-Pedersen, Simen Ekern og Marte Michelet “nye quislingar” har document.no-redaktør Hans Rustad faktisk eit poeng. Poenget er ikkje at det er verdt å bruka tida si på Bawer, det er det ikkje. Poenget er det følgjande: ... Les videre på oyvindstrømmen.be traktningar.

Kunnskapsbrønnen i Rabita

Seminar med sjeik Abdul Aziz Ahmed denne helgen

10.12.2011. Kunnskapsbrønnen i Rabita, i samarbeid med MSS, har gleden av å invitere til seminar med norgesvennen Shaykh Abdulaziz.

Tid: lørdag 10.12 fra kl. 11:30 og søndag 11.12 fra kl. 11:30
Sted: Rabita, Calmeyers gate 8, 0183 Oslo (4. etg.)

Det er islam.no som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Min erfaring tilsier at disse seminarene alltid er spennende for den som ønsker å møte muslimer og lære mer om islam. Abdul Aziz (navnet hans skrives også slik) er dessuten en meget sympatisk og interessant foreleser, som kombinerer humor og generøst vidsyn med tradisjonell, islamsk lære (se nærmere omtale av mine tidligere møter med ham i islam-kapitlet i Selvmordsparadigmet). Gjestfriheten fra ildsjelene i Rabita-moskéen pleier forøvrig også å være upåklagelig.

Radiodokumentaren

Dagens sending drøfter islamkritikk

10.12.2011 (oppdatert kl 1111). Islamkritiker Sindre Rudshaug har sterk retorikk og klare meninger. Han og radiodokumentarist Kjetil Saugestad har gjort et ærlig forsøk på å forstå hverandre. NRK P2 Radiodokumentaren i dag kl 1003, samt i morgen, søndag, kl 2103.

Se også denne saken på nrk.no (omtalt i programmet): Påstand om at Tony Blair og The Labour Party ønsket innvanding for å skaffe seg flere velgere. Her henviser NRK blant annet til «et innlegg Ole Jørgen Anfindsen fikk på trykk i Stavanger Aftenblad på sensommeren», samt et motinnlegg som kom få dager etterpå.

Dessverre har NRK ikke fått med seg (?) at jeg deretter hadde et oppfølgende innlegg der jeg (a) innrømmet at jeg hadde gjort meg skyldig i en ganske banal misforståelse av tall jeg hadde funnet i The Telegraph, samtidig som jeg (b) dokumenterte at mye tyder på at det faktisk har foregått tvilsomme ting i Labours regjeringstid. Jeg har i dag kontaktet NRK i sakens anledning.

Utrygge Oslo

«Mangler ord for den frustrasjonen jeg føler»

10.12.2011. Nylig skrev Aftenposten om Sturla Nøstvik, ransoffer nr. 351 i Oslobydelen Grønland i år. På ti år har det vært 4.000 ran i området. Noen få kvadratkilometer rundt Akerselva, distriktet til Sentrum og Grønland politistasjoner, har like mange væpnede ran som hele resten av Norge. Oslo har også nesten halvparten av landets overfallsvoldtekter, de fleste skjer i sentrumsbydelene. Det er jurist og stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti, Håkon Haugli, som innleder sin E24-artikkel Vi har tapt byen slik.

De virkelige ekstremistene

Vil ha hevn

10.12.2011 (oppdatert kl 0842). Sjikaneringen av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har fått konsekvenser. Nå er han også truet på livet. Politiet må vokte ham døgnet rundt, han er sykemeldt og flere andre frykter den samme skjebnen. Hans tilfelle har vist oss noe konkret om hvem de virkelige ekstremistene er. De som med hensikt satte en av de folkevalgte ut av spill, forsøker gjennom en intens mediekampanje også å sette et medskyldighetsstempel på de deler av Norges befolkning som tilhører opposisjonen. Det er Michal Rachel Suissa, leder av Senter mot antisemittisme, SMA, som på denne måten innleder sin artikkel De virkelige ekstremistene vil ha hevn. Hun skriver litt senere følgende:

Tybring-Gjeddes tilfelle viser klart at den radikale venstresiden mangler kontroll over sin egen atferd. De unge guttene som har mobilisert seg selv til kamp mot “Høyre-kreftene” forstår ikke at de selv gjennom sin fundamentalisme og kunnskapsløse fordømmelser, representerer nettopp det som de anklager sine motstandere for. De har ikke tatt lærdom av noe som helst av sine forgjengeres feil, og vil i siste instans kunne være like rede som dem til å sende mennesker til Gulag-arkipelet fordi de har våget å ytre seg annerledes enn dem.

Kravet om hevn over opposisjonen og valget av Tybring-Gjedde som et første offer er ikke tilfeldig. De utsagnene han hadde i en kronikk for halvannet år siden og som han var modig nok til å beklage, var aldri i nærheten av noe som kan defineres utenfor ytringsfrihetens grenser.

[...]

Det er et trekk i tiden at 1968-generasjonen som, når det kom til stykket, ikke dugde til å gjennomføre sin “væpna revolusjon,” i likhet med sine sovjetiske kolleger og kinesiske forbilder heller valgte å degenerere i stillinger som direktører, redaktører, journalister og professorer. Nå er det like før de forsvinner inn i eldresenteret alle sammen. For dem kom “Høyre-ekstremisten” Breivik som en avskjedsgave. Nå har de åpenbart fattet håp om at de kanskje likevel kan få ri inn i solnedgangen med knyttneven hevet til hevngjerrig tukt over det borgerskapet som ikke ville kjennes ved dem. Deres politiske rullator, Aslak Sira Myhre, legger ikke skjul på hva denne falanksen krever. I et innlegg i den britiske avisen The Guardian beklager han den diagnosen de sakkyndige har gitt den sinnslidende Breivik, fordi “den tar bort det norske samfunns behov for hevn,” som han uttrykker det, og slår fast at “Jeg tror at dette behovet for hevn er berettiget.”

For leninister dreier saken seg aldri om borgerlige verdier som sannhet og rettferdighet. Makt forutsetter hensiktsmessig effektivitet og svekkes av den borgerlige rettsstat. Men enn så lenge formidles dette først og fremst til utenlandske lesere. Det bør være et tankekors at en profilert samfunnsaktør og leder for “Litteraturhuset,” som mange tror er en kulturinstitusjon, som en selvfølge kan gi offentlig uttrykk for ytterliggående ekstremisme som ville avskaffe den norske rettsstaten om det ble virkeliggjort, helt uten at dette vekker reaksjoner i våre medier eller får våre overvåkere i PST til å våkne.

[...]

Oppløftende er det i så måte å se at deler av pressen som hittil har vært “mikrofonstativer” for aggressive og usaklige personangrep, har begynt å ta til seg litt kritikk. Og selv VG har moderert seg betydelig. Nå har man endelig oppdaget at det også finnes andre ekstremister: ”På syttitallet ville venstreekstreme miljøer og partier forandre samfunnet, ikke gjennom valg og demokratisk prosess, men gjennom væpnet revolusjon.” Her gjenstår det bare for VG å oppdage at disse miljøene lever i beste velgående fremdeles, og de er slett ikke blitt mindre ekstreme.

Les artikkelen i sin helhet i Document. Se også NRKs reportasje om situasjonen for ekteparet Tybring-Gjedde.

Sokrates & sjøpungen

Flukten fra kunnskapen

09.12.2011. Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes har skrevet ei bok om kunnskapsforfallet i det norske samfunnet som bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på den politiske venstresiden. For det Vassnes gjør, er å tildele venstresiden ansvaret for det han kaller kunnskapskrisen i det norske samfunnet. Det er vel også forklaringen på at Vassnes’ bok, ”Sokrates og sjøpungen” ikke er noen gjenganger på avisenes anmeldersider. Det norske anmelderkorpset er, som resten av avisenes journaliststaber, godt plassert på den politiske venstresiden. Den dommen Vassnes feller over den norske akademiker- og journalisteliten er så nådeløs at det tryggeste er å tie om den. Men Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen har ikke oversett det han kaller det skremmende scenariet som avisen faste vitenskapsspaltist, Bjørn Vassnes, trekker opp i boka si. Og Braanen underslår i sin anmeldelse av boka heller ikke hovedkritikken til Vassnes, en kritikk som også rammer Braanen selv, nemlig den venstreradikale kulturelitens sentrale rolle i det Vassnes kaller kunnskapsforfallet. Les videre i Arnt Folgerøs meget gode anmeldelse i Document.

Se også Knut Olav Åmås' omtale i Aftenposten.

HonestThinking håper ellers å komme tilbake med mer om denne boken senere.

«Det nye de»

Røe Isaksen om utviklingen av norsk debattklima

09.12.2011. Det viser seg at Christian Tybring-Gjedde kanskje er en av oss, tross alt. Det er Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, som skriver dette i sin artikkel «Det nye de» i dagens Morgenbladet. Han fortsetter:

Vi har fått en debatt om det som var, i stedet for om det som skal bli. Det begynte med «oss» og «dem». Etter 22. juli ble vi «det nye vi». Nå kommer debatten om «dem». De som på en eller annen måte bidro til å forme den hatefulle ideologien til morderen. Bloggeren Fjordman står i en særstilling, men så følger et knippe personer som alle har vært svært kritiske til innvandringspolitikken og islam, men som ikke nødvendigvis har så mye annet felles: Ole Jørgen Anfindsen, som mener det finnes klare forskjeller mellom rasene, Hege Storhaug som har kjempet mot kjønnslemlestelse, men også forkastet multikulturalismen, Hans Rustad, som er redaktør for Document.no og kalles «høyreradikaler» på VG Nett, og Bruce Bawer, som ifølge Amazon i en bok som kommer på nyåret, usmakelig nok sammenligner venstresiden med Quisling. Og Frp-politikerne selvfølgelig.

Men listen over «det nye de» stopper ikke der. Den er i ferd med å bli faretruende lang og inkluderer blant andre Aftenpostens Knut Olav Åmås, VGs Hanne Skartveit, Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold, og ifølge Ny Tids Dag Herbjørnsrud, Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, som har åpnet spaltene for blant andre Anfindsen og Rustad. Anklagene mot dem varierer, men noen ganger gjøres koblingen til 22. juli eksplisitt.

[...]

I stedet for å bygge på det positive som kom ut av den store tragedien – følelsen av fellesskap, selvransakelsen hos mange av dem som tidligere hadde gått langt over streken – har vi fått en ny polarisering. I stedet for å konstatere at både Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde, Ole Jørgen Anfindsen og Hans Rustad etter 22. juli gikk i seg selv – som vi alle måtte gjøre – og fremsto med en ny ydmykhet, har man valgt å heise fanen og kjempe for det rette. Men det er forskjell på å ha rett og å få rett. Debatten skaper ikke selvransakelse, ydmykhet og samtale, men splittelse og polarisering. «Det nye de» blir større for hver dag som går.

Les Røe Isaksens artikkel i sin helhet i Morgenebladet.

Nettavisen

Gunnar Stavrum drøfter rasismebegrepet

09.12.2011 (oppdatert 10.12.2011). Norske redaktører er uenige når det gjelder rasistiske ytringer. Heldigvis. Det er Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum som innleder sin kommentarartikkel Er dette rasisme? slik. Her drøfter han de siste dagers debatt på VD og NM om rasisme og ytringsfrihetens grenser.

Som et apropos tar jeg med noen utdrag fra S3 Vitenskap (som eies av Nettavisen) og deres artikkel Hvor smarte kan vi bli (lenker i original):

Albert Einstein var en askenasisk jøde, en gruppe mennesker som i snitt har mye høyere intelligens enn andre mennesker i Europa. I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ypperste geniet.

Den mest leste artikkelen på nettsidene til Illustrert Vitenskap er en IQ-test med tittelen «Hvor intelligent er du?». Og det er ikke tilfeldig, mennesket har i alle tider vært opptatt av å forbedre seg selv, og vi bruker mye energi på å få bedre hukommelse, konsentrasjonsevne og intelligens.

[...]

Antakelig er askenasijødene mer intelligente på grunn av en utvelgelsesprosess som har pågått i 2000 år, men som en gruppe blir jødene også plaget av arvelige sykdommer, som Tay-Sachs sykdom. Forskerne tror det har en sammenheng med den økte hjernekapasiteten.

Les artikkelen i sin helhet i S3 Vitenskap.

Nye Meninger

Avtroppende internettsjef åpent ut mot redaktøravgjørelse

08.12.2011. Avtroppende internettsjef Øystein Helmikstøl i Dagsavisen mener det var galt av arbeidsgiveren å slette et kontroversielt nettdebattinnlegg av redaktør Ole Jørgen Anfindsen i nettforumet Honest Thinking. Slik innleder Journalisten en reportasje om den siste tids tumulter på Nye Meninger.

Konsekvenser

Noen og enhver bør gi rom for selvransakelse

08.12.2011. Det dras nå i bremsen i flere redaksjoner; man har oppdaget konsekvensen av at folk henges ut som «meningsfeller» av Behring Breivik eller beskyldes for å ha bidratt til et «hatklima» mot muslimer. Spørsmålet er om det er mulig å stanse et tog i fart. Eller rettere: noe som er i fritt fall. De forsøk på avgrensning man ser i avisene, er ikke overbevisende. Ett hederlig unntak er Anders Giævers kommentar i gårsdagens VG, Udocumenterte påstander, der han konstaterer at det var Anders Behring Breivik som ville inn til Document.no, men at han ikke slapp inn. Det er Hans Rustad som innleder artikkelen Konsekvenser slik (Document.no).

Minerva

Eirik Bergesen flesker til

07.12.2011. Vi klarte ikke å stoppe den gale mannen. Men vi kan fortsatt hindre dem som ikke er gale i å fremme hans politikk. Ved å forstå hvordan slike idéer blir til, skriver Eirik Bergesen i sin artikkel Gjensyn ved milepælen i Minerva. Et stykke ut i artikkelen sin kommer Bergesen med dette sleivsparket:

Trenger riksaviser i 2011 å gi plass til Ole Jørgen Anfindsen, som er forsker på et helt annet felt, sine teorier om raser og intelligens? Samtidig som 100 prosent av sosiologiforskere ikke støtter ham. Hvis raseteorier ikke er rasisme, hva er da igjen av begrepet? Greit nok at vi ikke lenger benytter oss av straffelovens rasismeparagraf, men la ikke det frata oss evnen til å identifisere rasisme.

Noen lesere har reagert på dette. En innsender skriver:

Ole Jørgen Anfindsen er også uthevet i layouten, og til hans navn knyttes tre lite flatterende antydninger:

1) Han burde ikke få slippe til i media
2) Han fremmer synspunkt som er 100% uten støtte blant fagmenn
3) Han er en rasist

Man skulle i utgangspunktet forvente at det var en viss terskel for å fremme slike påstander, jf. oppfordringen jeg møtes med når jeg skal kommentere på denne tråden: “Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep.”

Da har sikkert Bergesen noe substansielt å fare med siden han kan skrive som han gjør om Ole Jørgen Anfindsen? Neida, overhode ikke. Har han noe som engang ligner på et argument? INGENTING. NADA. NULL.

Han bare påstår at 100% av sosiologiforskere ikke støtter Anfindsen. Jeg antar at han mener at de ikke støtter hans påstander. For det første, dette er blank løgn. For det andre, hvorfor er det bare sosiologer som har rett til å mene noe om dette? Påstanden er så dum at den burde dekonstruere seg selv, likevel er den altså det ENESTE “argumentet” som bærer Bergesen sitt angrep.

Kort sagt, enhver som er oppriktig interessert i å sette seg inn i fag-diskusjonen knyttet til forholdet mellom “rase” og “IQ” vil veldig lett kunne finne ut at dette ER en reell fag-diskusjon, og at det finnes tunge fagpersoner som mener at (1) det er meningsfullt å snakke om menneskeraser, (2) disse scorer ulikt på IQ-tester, (3) dette skyldes medfødte forskjeller mellom ulike raser.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, er selvsagt noe man kan debattere. Men at dette liksom skulle være et ikke-tema blant forskere, slik Bergesen ynder å fremstille det, er blank løgn. Harald Eia dokumenterte jo for hele det norske folk at dette ER en pågående og høyst levende fag-diskurs hvor ulike meninger brytes mot hverandre, jf. Hjernevask. Jeg antar at redaksjonen er kjent med denne serien, og derfor MÅTTE VITE at Bergesen fremmer løgn.

Redaksjonen i Minerva er selvsagt i sin fulle rett til å mene at Anfindsen ikke burde få slippe til i media, og at han fortjener å betegnes som rasist. Men hvorfor tillater dere at Bergesen får lov til å gå løs på en enkeltperson, med navns nevnelse og såpass skarpe påstander, ledsaget av en totalt substansløs “argumentasjon”, som ikke inneholder noe annet enn en enkelt, meningsløs påstand som dere MÅTTE VITE at ikke var sann?

Både Bergesen og Minervas redaksjon svarer på kritikken. Les hele meningsutveksllingen på minervanett.no.

Nasjonalisme

Kan begrepet gis et positivt innhold etter 22/7?

07.12.2011. Professor emeritus i sosiologi, UiO, Sigurd Skirbekk, har i Dagbladet i dag en kronikk om nasjonalisme. Her er noen utdrag:

ER ET POSITIVT nasjonalismebegrep mulig etter 22. juli? spurte redaksjonen for Minerva før et møte i går der et nytt nummer om nasjonalitet ble presentert. For oss som er litt eldre kan spørsmålet minne om Odd Solumsmoens spørsmål rett etter krigen: Er det mulig å skrive poesi etter holocaust?

Det enkle svaret på denne type spørsmål er et ja, det er mulig. Hvis en mener at alt endrer seg når en har opplevd noe oppskakende og dramatisk i nær fortid, kan en i ettertid lett bli vurdert som nærsynt.

Opplevelse av krise henger ofte sammen med erfaring av noe uventet, noe de fleste ikke har en umiddelbar forklaring på. Dette burde tilsi søking mot et utvidet sett av nyanserte forklaringer, ikke en avvisning av teoretiske forklaringer. Dette tilsier en gjennomgang av vår forståelse av de institusjonene vi lever innenfor, blant annet vår nasjonalitet.

DET DEMOKRATISKE nasjonalitetsprinsippet er en del av arven fra opplysningstida. Nasjonen skulle forstås som et fellesskap for et folk, ikke bare oppfatningen til en administrerende elite. Et visst moralsk fellesskap var en forutsetning for det representative demokratiet. Folk skulle kunne velge ledere de ikke kjente personlig, men som de hadde tillit til, ut fra visse felles kulturtrekk og felles rettsoppfatninger og ellers ut fra de programmer som kandidatene kunne legge fram.

Sosiologisk uttrykt kunne en funksjonell nasjonalitet sies å bygge på en integrativ enhet og en instrumentell variasjon i politiske programmer.

DET VAR MYE som gikk galt med samfunnsforandringene i etterkant av den franske revolusjon. Napoleon, som skulle gjenopprette den moralske orden og Frankrikes ære, førte Europa inn i forferdelige kriger som er beregnet å ha kostet rundt en million mennesker livet. Men det nye nasjonalstatlige programmet må alt i alt sies å ha vært en suksess.

Dette programmet kan utlegges som et prinsipp om at de stater fungerer best der det er et rimelig samsvar mellom kulturelle grenser og politiske grenser i den administrative inndeling av stater. Innetter ville en da ha et kulturelt-moralsk grunnlag for lojalitet og orden, uten å måtte basere seg på voldsmakt.

Les Skirbekks kronikk i sin helhet i Dagbladet.

«Søppelmennesker»

Eivind Trædal presiserer hva han 'egentlig' mente

07.12.2011. Til Hege Storhaug: Du svarer onsdag 30. november på min kronikk «Søppelmennesker» 28. november. Der reagerer du sterkt på at et bilde av deg er kobla til tittelen. Jeg er enig med deg i at Dagbladets presentasjon er uheldig, men om du hadde lest teksten min, var tittelen altså ikke et skjellsord fra meg myntet på deg, men fra en hissig mann på gata på innvandrerungdom i Oslo. Det er Eivind Trædal som skriver dette i et innlegg i Dagbladet. Han avlegger også meg en visitt:

Til Ole Jørgen Anfindsen (Dagbladet 1. desember): Dine uttalte mål har jeg langt mindre til overs for enn Storhaugs. Du står fritt til å mene at vi bør måle IQ-en til forskjellige raser, og at dette er en «sannhet» vi ikke må «undertrykke». Dette har du fått mye oppmerksomhet for. Man tar seg i å lure på hva slik kunnskap skal brukes til.

Jeg står vel omtrent like fritt til å si at dette er god, gammeldags rasisme. Et tankesett som heldigvis har havna på historiens skraphaug. Du kaller meg «kulturmarxist», en merkelapp jeg ikke aner hva betyr. Det gjenstår å se om «kulturmarxister» og rasister klarer å skape «meningsbryting [sic], ikke gjørmebryting» oss i mellom, slik du oppfordrer til.

Les Trædals innlegg i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Når overskriften er «Søppelmennesker», ingressen navngir tre profilerte innvandringskritikere, og kronikken er illustrert med store bilder av de tre nevnte personene, da sier det seg selv at avisen og/eller kronikkforfatteren ønsker at det skal skapes visse assosiasjoner, selv om teksten selvsagt egentlig bare viser til hva en anonym og lavpannet dust har ropt til noen stakkars hijabfjortiser på gaten. Trædal har rent formelt sine ord i behold. Det forhindrer ikke at hans svar til Storhaug er patetisk.

Lippestad

«Du har et ansvar når du uttrykker deg på ekstrem måte»

07.12.2011. Forsvarer Geir Lippestad mener Fjordman og hans likesinnede på nettet må ta ansvar for at en gal mann gikk til angrep 22. juli. Konklusjonen til rettspsykiaterne, som gjorde Anders Behring Breivik paranoid schizofren, innebærer at Lippestad vil føre de han mener var med på å radikalisere klienten som vitner under rettssaken. Han peker spesielt på Peder Nøstvold Jensen, kjent som Fjordman på nettet, og Hans Rustad, som er redaktør for nettstedet Document.no. Les mer på VG Nett.

Se også: Fjordman: - Bare Breivik har ansvaret for 22. juli.

Norsk debattkultur

Preget av mangel på redelighet

04.12.2011. I stadig større grad opplever vi at den politisk kompakte majoriteten argumenterer for synspunkt de ikke er villige til å drøfte holdbarheten av. Kritiske spørsmål knyttet til islam og innvandringens størrelse møtes med massiv motbør, ja, ofte oppfattes påstandene som konspiratoriske; det vil aldri skje det kritikerne antyder. Det er Kjell Skartveit som skriver dette i sin artikkel En debatt preget av uærlighet. Mot slutten skriver han dessuten:

Media og mange politikere er opptatt av å vise at innvandringen av muslimer er marginal sett i forhold til det totale folketallet, det er en stadig henvisning til analyser som viser dette. Men de samme medier er altså opptatt av å ufarliggjøre islam, og dersom de virkelig mener at innbyggernes religiøse tilknytning ikke har noen betydning, da bør de også si det. Deres svar på Eurabia, eller hva det skulle være noen av oss frykter i fremtiden, bør være at fremtiden ikke er å frykte, at vi er alle nordmenn, eller verdensborgere. Det eneste holdbare svaret fra en som forsvarer det multikulturelle samfunnet, er å fornekte den originale kulturens betydning. For i et multikulturelt samfunn er det prinsipielt umulig å foretrekke en kultur fremfor en annen. Det multikulturelle samfunn er verdirelativisme satt i system, og det må vi kreve skal prege debatten.

Som en liten avslutning kan dere jo reflektere over bruken av begrepet urfolk, og hvordan vi forsvarer samenes rett til begrenset selvstyre. Hvorfor er urfolks kultur mer verd enn min? Hvorfor skal de forskånes for det multikulturelle idealet? Hvorfor er begreper som etnisitet og kultur selvfølgelige for dem, ja, ikke bare selvfølgelige, men også viktige for deres eksistens? NRK sendte 29.november et program som viste hvordan kampen mot utbyggingen av Alta ble en kamp for urfolkets rettigheter. Det er påtagelig å være vitne til hvordan argumenter som er blitt umulige å bruke i innvandringsdebatten blir brukt med den største selvfølgelighet når samene kjemper for sine rettigheter. Er det redelig?

Les artikkelen i sin helhet i Document.

Afrika

Kineserne erobrer kontinentet

04.12.2011. Mens Europeere har dillet omkring i Afrika i årtier med en bistand som bare i beskjeden grad har lykkes, og som i stor grad har bidratt til korrupsjon, gjør kineserne vei i vellinga. Les mer hos NRK.

Olav Rune Ekeland Bastrup

Legger press på Vårt Land

04.12.2011. Dagsavisens beslutning om å slette et av mine innlegg på Nye Meninger har tydeligvis skapt en viss mobilisering blant dem som ergrer seg over min rolle i samfunnsdebatten, ikke bare på Nye Meninger, men også Verdidebatt. For eksempel skriver forfatteren Olav Rune Ekeland Bastrup følgende i sin kommentar Kan Vårt Land med hånden på hjertet si at man ikke har promotert rasisme og islamofobi? (lenke og kursiv i original):

Jeg er som Grindheim ambivalent. Ytringsfriheten er og skal være vidmasket. Jeg tror på å vinne debatter fremfor å undertrykke dem, at de beste argumentene vinner til slutt. Men: Nettforaene har i stor grad vært tumleplasser for ekstreme meningsbærere, og jeg opplever en betydelig rådvillhet i media, ikke bare hos VL, med hensyn til hvordan fenomenet skal angripes. Av frykt for å krenke ytringsfriheten har de fleste latt ytringsanarkiet råde. Dernest: Det blir ikke mindre rasisme av at det blir mer av den. Nettdebattene har en dynamikk vi er uvant med, det skapes lett en digital flokkmentalitet, aggresjoner folk bærer på selvforsterkes idet man begynner å gå i digital flokk.

Antirasisme er for meg en overordnet verdi, noe vi forplikter oss på. Det gjelder også for en medieinstitusjon som Vårt Land. Av frykt for å krenke ytringsfriheten ender man lett i holdningsløshet. Det gjelder også Vårt Land. Erling Rimehaugs avgrensning til Anfindsen var svak og preget av omtrentligheter. Her skriver bl.a. Rimehaug: "Dersom vi mente at Anfindsen var en rasist eller en som pisket til hat mellom religioner, ville vi ikke tilbudt ham å være gjesteskribent. Vi ønsker ikke å promotere rasisme eller islamofobi." 

Dersom Rimehaug virkelig mener dette, anser jeg ham for å ha sviktet sitt forsett. Jeg undres på om han også i dag kan stå inne for utsagn som "Anfindsen er ikke rasist, fordi jeg vet at han ikke er det" (ikke ordrett sitert). Selv har jeg aldri kalt Anfindsen rasist. Det er fordi jeg i debatten med Anfindsen ikke har villet benytte begreper i min argumentasjon som av leseren stort sett bare oppfattes som skjellsord. Men som presis språklig betegnelse av Anfindsens ideologi, er det for meg ingen tvil lenger om at han etter en streng definisjon av begrepet rasist er nettopp dét. Å gjøre IQ til et rasekriterium som det skal selekteres på, kan, med mindre begrepet tømmes for ethvert fornuftig innhold, ikke karakteriseres som annet enn klassisk rasisme. Eller har Rimehaug en annen definisjon av rasisme? I så fall kunne vi kanskje få en seriøs debatt om rasismebegrepets avgrensninger.

Jeg tror som sagt at Vårt Land har vært i villrede, noe som også tydelig reflekteres i den argumentatoriske slapphet som preget Rimehaugs avgrensende artikkel fra i fjor. Men som vi alle vet, har noe skjedd i dette landet siden da, og den som tok det tyngst innover seg og innså behovet for å tenke gjennom sitt ståsted, er Anfindsen selv. Så mye kom det riktignok ikke ut av tankevirksomheten, men for Vårt Lands del er det fristende å spørre om det kanskje har kommet noen nye erkjennelser. Det var en tabbe å gi Anfindsen posisjon som gjesteskribent. Han er en marginal meningsbærer, det var ingen ting som tilsa at han skulle løftes frem mer enn han klarer å løfte frem seg selv, som jo ikke er så rent lite. Kan da Vårt Lands redaksjon med hånden på hjertet si at man ikke har promotert rasisme og islamofobi?

Ekeland Bastrups kommentar inngår i Jens Brun-Pedersens tråd om Vårt Land og Anfindsen.

Morten Horn

Legger press på Vårt Land

04.12.2011. Ytterligere en samfunnsdebattant som ønsker å presse Vårt Land til å innskrenke min frihet til å ytre meg på Verdidebatt (se ovenfor) er humanetikeren Morten Horn (nevrolog ved Oslo Universitetssykehus), som skriver følgende i sin kommentar Knebling og taushet (fete typer i original):

Knebling er knebling. Det er å aktivt hindre noen i å uttale seg. Enten med en knebel, eller ved å forby og innsamle bøkene deres (slik det ble gjort med Sangen om den røde rubin), eller ved å forby avisene deres, eller stenge nettstedene, eller putte dem i fengsel. Ingen har - så vidt jeg har forstått - foreslått noe slikt overfor Anfindsen.

Taushet er noe annet. Dersom person A sier noe som jeg finner støtende, eller dumt, eller ubegrunnet, eller bare rett og slett uinteressant, da har jeg rett til å møte denne ytringen med taushet. Person A må gjerne få ture fram (innenfor lovens rammer), men hans ytringsfrihet innebærer ikke en rett til å bli lyttet til, eller få respons på sine ytringer, eller å bli løftet fram som en som har viktige ytringer vi alle bør lytte til.

Enhver som driver et offentlig medium (TV, radio, avis, nettsted) har rett (og plikt?) til å redigere sitt medium og bestemme hva slags debatt og tone som skal herske i dette mediet. De som ikke selv driver mediet er henvist til å sende inn sine innlegg, og så håpe at det blir antatt. Dersom mediet synes at innlegget er akseptabelt utformet, og i tillegg interessant for debatten, kan de publisere/beholde det. Dersom mediet mener at innlegget fraviker reglene for mediet, eller at det rett og slett ikke er interessant utfra det som er hensikten med mediet, kan de avvise det/slette det. Dette er medie-eiers rett.

Innsenders rett er å skrive nøyaktig det han selv vil og slik han vil, og å så sende det til et hvilket som helst medium i håp om at de vil akseptere det. Innsender kan også, om han møte motbør, etablere sitt eget medium, og håpe at andre er interessert i det. Anfindsen har gjort dette, gjennom nettstedet Honest Thinking. Han har altså en helt fri og egen-redigert platform for sine meninger.

Som mange andre har nevnt, så forundres jeg over at Vårt Land ønsker å bruke sin platform til innvandringsdebatt av den typen Anfindsen har bedrevet her, men som også mange andre debattanter har stått for. Hadde det vært mitt nettsted ville jeg ikke ønsket denne typen debatter. Jeg ville sagt følgende:

1. Det er bred vitenskapelig enighet om at rasebegrepet er problematisk rent vitenskapelig, fordi det i praksis er vanskelig på individ-nivå å avgjøre om en person skal plasseres i den ene eller den andre båsen. Sammenlignende studier av grupper fra ulike raser - om man altså kan godta begrepet raser - er metodologisk vanskelige fordi man ikke vet om metodene gir bias til fordel for den ene eller den andre "rasen". Selv om det skulle finnes statisisk signifikante forskjeller mellom ulike folkegrupper, så sier det ingenting om det enkelte individ innen den ene eller den andre gruppen. Det er ikke akseptabelt å behandle et enkeltindivid ut fra en gruppetilhørighet - enda mindre dersom selve gruppe-konstruksjonen er omstridt og kanskje uholdbar. Plasseringen i en "rase"-gruppe bygger på (et nokså vilkårlig utvalg av) egenskaper som individet er født med, og dermed verken kan lastes for eller berømmes for, enn si gjøre noe med. Det er derfor feil, og helt unyttig, å benytte seg av en persons, eller en gruppe av personers, antatte rase når man skal forholde seg til denne/disse personen(e). I tillegg vet vi at rase historisk har vært brukt til å legitimere fryktelig overgrep, og at det er en velkjent kilde til strid og noen ganger vold mellom mennesker i samfunnet. Av den grunn vil ikke jeg bidra til at diskusjon omkring rase føres på de platformer jeg er ansvarlig for. De som ønsker debatt om dette får lage platformen sin sjøl.

2. Vi har lang erfaring med konspirasjonsteorier av ymse slag. Erfaringen vår tilsier at det bare i et fåtall tilfeller dreier seg om ekte konspirasjon som det viste seg nyttig å få nøstet opp i. Dersom det foreligger mistanke om konspirasjon bør man ta det opp direkte med relevant myndighet, evt. framlegge objektive beviser for konspirasjonen. Dersom alt man har er en teori og en mistanke, tilsier vår erfaring at det nesten aldri kommer noe nyttig ut av det.

Konspirasjonsteoriene knyttet til innvandring dreier seg i stor grad om at det skulle foregå en slags samordning av de fremmedkulturelle (oftest muslimer) som reiser til Vesten og til Norge. At de skulle ha en slags overordnet plan, som følges av tusenvis av mennesker. Dette vet vi at ikke kan være mulig - mennesker kan ikke styres og kontrolleres på et slikt vis. Selv om mange mennesker, f.eks. mennesker med muslimsk tro, skulle ha sammenfallende mål og ønsker, så dreier det seg ikke om en konspirasjon. En konspirasjon forutsetter et hemmelig forbund, en felles plan. Det er ikke holdepunkt for noen slik felles styring av innvandrere til Vesten, og ingen holdepunkt for hvordan de tusener av innvandrere skal kunne styres i felles retning. Jeg vil derfor ikke at min platform skal brukes til spredning av konspirasjonsteorier. Igjen, lag ditt eget nettsted om du vil.

3. Generaliseringer er et velkjent problem i all debatt, og en grunnleggende forutsetning for fordommer. Det er kanskje umulig å unngå å generalisere, men der det forekommer bør det imøtegås og nyanseres. Det er ikke mulig å behandle en gruppe mennesker som om de var en enhet, for de er alle enkeltindivider. Dersom man ønsker å omtale et felles trekk, må man kunne argumentere for hvordan dette fellestrekket forener individene i gruppen og avgrenser dem fra andre individer, og hvilken sammenheng det er mellom dette trekket og eventuelle andre trekk. I prinsippet blir dette oftest vanskelig, og resultatet er at generaliseringer nesten alltid er feil.
I forhold til "muslimer" finnes det i verden omlag halvannen milliard muslimer fordelt på (min gjetning) et hundretalls land, og minst 6-7 svært ulike kulturer/sosiale settinger. Det er umulig å bruke ordet "muslim" som samlebetegnelse på noe som helst annet enn der man like gjerne kunne sagt "menneske". Jeg vil derfor ikke at min platform skal brukes til generaliseringer av typen "muslimer er slik og slik" - det vil bli strøket der det forekommer. Dersom noen ønsker å bruke slike generaliseringer - igjen, lag din egen platform.

Kortversjonen: Nei takk, på denne platformen er diskusjon av rasebegrepet, konspirasjonsteorier og negative generaliseringer å anse som brudd på retningslinjene, og vil bli fjernet.

Dette har en hver eier av et nettforum lov til å mene, uten å kneble noen. De som ikke slipper til med sine meninger har garantert andre fora å henvende seg til, og når det gjelder de tre punktene overfor har jeg forstått det slik at bl.a. Honest Thinking åpner for disse.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor Vårt Land ikke bare sier det slik, og dermed blir kvitt en masse støyende og opphisset debatt. Det blir garantert mindre klikk av det, til gjengjeld en atmosfære mer preget av nestekjærlighet og ro til å diskutere viktige samfunnsspørsmål.

Stempling og demonisering

Ketil Rolness kritiserer «den unge venstresiden»

04.12.2011. Den unge venstresiden har lært debatteknikk av ekstremhøyre. Med stempling og demonisering skal ondt fordrives, skriver Ketil Rolness i en kommentar i Dagbladet.

Intelligens og IQ

Samt arv kontra miljø

03.12.2011. - IQ alene er ikke det som avgjør om du har suksess i livet. I tillegg kommer faktorer som personlighet, arbeidsomhet og sosial bakgrunn. Det er kombinasjonen av IQ med slike faktorer som er utslagsgivende, men det skader aldri å ha litt omløp i hodet, sier Jon Martin Sundet. Han er professor i psykologi og en av Norges fremste eksperter på intelligens og IQ. Les videre hos Norsk Helseinformatikk (et intervju fra 2007 som jeg akkurat er blitt oppmerksom på).

Sovjetisering

Folk med uønskede holdninger blir nå stemplet som gale

03.12.2011. Helt siden det ble kjent at de sakkyndige mener ABB er strafferettslig utilregnelig, har jeg stilt meg tvilende til om dette er en riktig eller fornuftig konklusjon. For all del, jeg tviler ikke på at ABB må ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, som f.eks. psykopatiske trekk eller manglende evne til empati. Min grunnholdning er likevel at jeg i det lengste vil fastholde at ABB bør stilles til ansvar for sine ugjerninger, selv om det kanskje nå ser ut til at hans sinnslidelser er enda mer alvorlige enn hva de fleste av oss hittil har trodd.

Forøvrig mener jeg det er viktig at diagnosen ikke må få lov til å fungere som en hvilepute i forhold til det ideologiske opprydningsarbeidet som nå pågår. Alle vi som er (verdi)konservative, islamkritiske, innvandringskritiske og/eller kritiske til dagens kriminal- og integreringspolitikk, må ennå i lang tid fremover fortsette å gjøre avgrensninger i forhold til alle former for ekstremisme, samtidig som mediene bør fortsette å ha et kritisk søkelys rettet mot det 'miljøet' (i vid forstand av ordet) vi er en del av. Bare gjennom en vedvarende og dønn ærlig - kanskje til og med smertefull - prosess på dette området, kan vi få skilt klinten fra hveten.

Det er imidlertid et annet problem som seiler opp i kjølvannet av de sakkyndiges rapport om ABB, og det er at noen med henvisning til denne kan bli fristet til å dele ut psykiatriske diagnoser til alle som deler noen av ABBs synspunkter på samfunnsutviklingen, For et par dager siden fikk jeg følgende spontane og irettesettende reaksjon fra en bekjent da jeg luftet denne bekymringen: «Nei, nå drar du det for langt!».

Dessverre ser det ut til at min bekymring på dette området ikke er helt ubegrunnet. Den kjente antirasisten Tor Bach har nylig uttalt følgende til Vårt Land:

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale, hevder han.

Og 'høyreekstrem' er som kjent et begrep mange på venstresiden er glad i; det kan brukes til å stigmatisere så å si hvem som helst hvis synspunkter man misliker. Dette har skremmende likhetstrekk til det man i sin tid gjorde i Sovjetunionen, der terskelen var lav for at dissidenter og opposisjonelle ble stemplet som sinnslidende. Den som er uenig i den offisielle ideologien, må jo rimeligvis være gal, ikke sant? Vi vet hvordan det gikk.

Vårt Land

Settes under press

02.12.2011. Det Vårt Lands redaktører finner viktig å få fram, finner andre rasistisk. Vårt Land utfordres til å bli strengere med sin redigering. Det er Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, som skriver dette på Verdidebatt. Han fortsetter slik (lenker tilføyd av meg):

Ole Jørgen Anfindsen er til de grader tilbake i Vårt Land og verdidebatt.no igjen. Han sa han skulle gå i seg selv og se selvransakende på sine holdninger etter massemordene 22.7. Et av resultatene er at han, til tross for noen kritiske innvendinger, fungerer som rettleder og veileder for verdidebatts lesere for å føre dem inn i Fjordmans tanker og idéer. Et rikt noteapparat der man kan fordype seg i denne mannens forkvaklede idéer er sjenerøst plassert nederst. Tross uenighet på noen punkter skriver likevel Anfindsen om Fjordman: ”Og ikke minst har han en fantastisk evne til å avsløre hykleri og inkonsekvens på ulike områder i vestlige samfunn. Noe er meget, meget galt i Vesten, og Fjordman er en av de fremste skribentene i vår tid når det gjelder å avsløre akkurat dette”.

Anfindsen snakker altså om mannen som har gjødslet det jordsmonnet som er blant stedene massemorderen fra regjeringskvartalet og Utøya har hentet sin næring og inspirasjon fra. Det er nokså absurd at et slikt innlegg får en redaksjonell anbefaling av debattredaktøren på dette nettstedet – et innlegg som med noen forbehold, i bunn og grunn er en rettferdiggjøring og anerkjennelse av ”den usedvanlig kunnskapsrike bloggeren Fjordman”, som Anfindsen uttrykker det.

Dagsavisen ved debattredaktør Hege Ulstein besluttet i går å fjerne et annet innlegg av samme Anfindsen. Innlegget er en god oppsummering av hva han har over lang tid skrevet og hevdet i en rekke innlegg her på dette nettstedet. Jeg har i en tråd startet av Anfindsen oppfordret de ansvarlige i Vårt Land til å kikke på Dagsavisens begrunnelse for å fjerne innlegget. Intet annet. Oppfordringen har ført til beskyldninger om jeg bedriver personhets og det som verre er.

Hvorfor den oppfordringen om å kikke over til Dagsavisen? Fordi verdidebatt.no og Vårt Land nå i flere år har vært et sted der denne mannen har fått lov til å utbre sine teorier og samlet seg en ”menighet” ved hjelp av det man må kunne kalle dannet rasisme. Det burde være en tankevekker at kollegaer av VL i det norske pressemiljøet, klart avviser et innlegg pga et rasistisk innhold skrevet av en mann som Vårt Land har brukt som en forfatter av anbefalte innlegg. Anfindsen må sies å ha fått en framskutt plass og posisjon på verdidebatt. Hvis ikke Ulsteins avgjørelse ansporer til ettertanke og villighet til selvransakelse, er det virkelig dårligere stelt med antenner og varslingslamper i VL-redaksjonen enn jeg har trodd.

Min påstand er at VL og debattredaktører i verdidebatt har vært svært naive og gått rett på limpinnen når det gjelder Anfindsen smarte og tilsynelatende ydmyke og dempede debattform. Det kan synes som om de ikke har forstått den substansen som ligger bak alle de fromme formuleringene. I motsetning til VL-redaktører har debattredaktøren i Dagsavisen gjennomskuet den tilsynelatende ydmyke mannen.

Les Brun-Pedersens innlegg Vårt Land og Anfindsen i sin helhet på Verdidebatt.

Dagsavisen

Valgte å slette innlegget mitt

02.12.2011 (oppdatert kl 2203). Mitt innlegg om Rasisme og moralfilosofi ble 18. november publisert i parallell på Nye Meninger og Verdidebatt. Særlig på NM førte dette til mange lesere og omfattende debatt (nærmere 500 kommentarer). Tolv dager senere, den 30. november, besluttet imidlertid redaksjonen i Dagsavisen (som eier NM) å slette hele innlegget og alle kommentarene. Fungerende debattredaktør Hege Ulstein har skrevet NM-innlegget Derfor slettet vi Anfindsens innlegg i sakens anledning (også det har avstedkommet betydelig debatt).

Dagsavisens internettsjef, Øystein Helmikstøl, har i dag valgt å kommentere prosessen som førte frem til redaksjonens beslutning om å slette innlegget mitt, slik:

Fredag 18. november publiserte Ole Jørgen Anfindsen selv innlegget «Rasisme og moralfilosofi» her på Nyemeninger.no. Jeg leste innlegget grundig og tok avgjørelsen om at det ble merket under vignetten «Redaksjonens utvalgte innlegg». Jeg avgjorde også at det kunne ligge som ett av tre innlegg under temavignetten «22. juli» øverst på sidene våre. Jeg vurderte innlegget som ikke i strid med retningslinjene. Samtidig antok jeg at innlegget ville bli mye diskutert, også avgjørelsen om å inkludere det i temafeltet. I innlegget skriver Anfindsen om begrepet «rasisme», og han ønsker også å diskutere utfordringene knyttet til ikke-europeisk innvandring på en saklig og respektfull måte. I tillegg skriver han en del om IQ jeg antok ville være provoserende og kunne vekke debatt.

Jeg hadde blant annet Dagsavisens sterke forsvar i april for pøbelpastor Terry Jones i tankene da jeg vurderte innlegget, og visste om redaksjonens prinsipielle syn på ytringsfrihet. Det kom klart fram også da vi tok standpunkt for å speile WikiLeaks på våre egne nettsider.

Jeg sjekket i starten jevnlig de kommentarene som kom under innlegget og konkluderte de første dagene med at det gikk an å diskutere innlegget på en noenlunde brukbar måte. Jeg merket meg at Hogne Øian engasjerte seg og imøtegikk Anfindsens meninger.

Onsdag 30. november ble det på redaktørnivå bestemt at det skulle slettes. Mine innvendinger ble selvsagt lyttet til av gode kolleger og sjefer. Jeg argumenterte noenlunde slik:

• Anfindsens synspunkter må møtes med argumenter i den offentlige debatten, ikke med sensur.
• «Rasisme» er ikke et entydig begrep, og dermed er det et problematisk grunnlag å slette på.
• Anfindsen har synspunkter om for eksempel IQ-forskjeller. Programmet «Hjernevask» tok også dette opp i sin tid. Er noen raser smartere enn andre? Det ble bråk av sånt, men gjorde det noe?
• Anfindsens innlegg var publisert andre steder på nettet. Vårt Lands redaksjon har tydeligvis ment at det er innenfor retningslinjene.
• Anfindsen har også etter 22. juli fått innlegg publisert i Aftenposten. Han er blitt imøtegått.Vi vil tjene på å finne skribenter som argumenterer imot ham, i stedet for å sensurere ham og slette innlegget.
• Innlegget hans blir imøtegått av flere på tråden under innlegget. Også av Hogne Øian, som han argumenterer imot. Er ikke dette slik vi vil ha det?
• Hvis vi sletter innlegget, vil alle nesten 500 kommentarer automatisk bli slettet. Det er selvsagt et underordnet problem, men vi vil få sterke reaksjoner fra brukere på dette. Mange vil få bekreftet sine fordommer om at det er lav takhøyde i Dagsavisen.
• Nyemeninger.no bør ikke kun være forumet for politisk korrekte holdninger. Vi må streve for å finne de beste skribentene som kan argumentere, i stedet for at vi går for sensur. Det er ikke slike innlegg, etter min mening, som hindrer god debatt på Nyemeninger.no nå.

Forslaget mitt var å la innlegget bli stående. Hvis det skulle slettes mente jeg det var fornuftig at debattredaktøren redegjorde for slettingen.

På redaktørnivå ble altså konklusjonen annerledes når det gjaldt sletting.

For ordens skyld:
Jeg er blitt vennlig frarådet å utbrodere for mye om intern uenighet, slik jeg nå gjør. Det rådet har jeg stor sans og respekt for, jeg har ikke noe ønske om å opptre illojalt. Jeg håper og tror at litt mer åpenhet om også dette vil bidra til en bedre debatt.

Ovenstående kommentar av Helmikstøls er hentet fra Nye Meninger. Forøvrig skriver Marius Møllersen blant annet følgende i sitt innlegg Derfor burde NM ikke slettet Anfindsens innlegg:

Nettredaksjonens avgjørelse om å slette Ole Jørgen Anfindsens innlegg "Rasisme og moralfilosofi" fordi det er rasistisk (etter nettredaksjonens oppfatning), har ingen annen effekt enn å latterliggjøre redaksjonens dømmekraft, og bør derfor ... reverseres. Umiddelbart. Til beste for alle involverte parter.

For min egen del har jeg lagt inn noen kommentarer i den samme tråden (det kommer flere etter hvert). Der skriver jeg blant annet:

Det er forøvrig en ikke helt ubetydelig ironi i det faktum at en artikkel som drøfter moralfilosofiske problemer knyttet til utbredte oppfatninger om hva som bør kalles rasisme og ikke, blir slettet nettopp med henvisning til den typen rasismedefinisjon artikkelen argumenterer for at ikke er moralfilosofisk holdbar.

Søppel og IQ

Svar til Eivind Trædal

01.12.2011. Vi må snakke om utfordringene vi står overfor, selv om minoriteter vil føle seg rammet, skriver jeg i et innlegg i Dagbladet i dag. Innlegget avsluttes slik:

Som jeg har vært inne på før, ser jeg heller at kvinner ifører seg hijab enn at våre mest rabiate rødstrømper skal vinne frem med sine visjoner. I løpet av de siste årene har jeg møtt en rekke muslimske kvinner (og enda flere menn), både i offentlige og mer private sammenhenger, og det er ingen tvil om at vestlig kultur kunne trenge noen impulser fra det holdet.

La oss likevel kalle en spade for en spade. Dersom innvandrede muslimer kommer i flertall i Norge i overskuelig fremtid, da kan man godt snakke om kolonisering. Og selvsagt vil en slik utvikling få dramatiske konsekvenser for demokratiet og samfunnets sammenhengskraft.

Deler av venstresiden har tilsynelatende ennå ikke vokst fra den kulturmarxistiske forestillingen om at sannheten bør undertrykkes dersom det kan være til (kortsiktig) hjelp for den undertrykte. Men er det ikke egentlig nokså innlysende at vi i det lange løp kommer lengst med å snakke sant om de utfordringene vi står overfor? Selv om det er ubehagelig? Selv om minoriteter kan komme til å føle seg rammet? Ja, selv om det skulle gjelde noe så brennbart som godt dokumenterte IQ-forskjeller mellom ulike folkeslag?

Trædal er åpenbart uenig, og stempler den slags som «menneskeforakt forkledd som ordentlige standpunkter». Dessverre ser han selv ut til å fremme meningsmotstander- og moralfilosofiforakt forkledd som humanisme. Dette er ille. Norge trenger mer ærlig meningsbrytning. Og mindre gjørmebryting.

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet.

Fjordman og Selvmordsparadigmet

Ytterligere klargjøring og grensedragning

01.12.2011 (oppdatert kl 2058). Det er kommet flere oppfordringer om at jeg bør redegjøre nærmere for mitt forhold til Fjordman, og mitt samarbeid med ham i forbindelse med utgivelsen av Selvmordsparadigmet. Det har jeg nå gjort, og artikkelen kan leses, og eventuelt kommenteres, hos Verdidebatt eller Nye Meninger.

Artikkelen er kommentert av Antirasistisk Senter.

En ny innsikt reiser seg

Sandemose retter flengende kritikk mot eliten

01.12.2011. Det inntrykket terroren har skapt hos de menige, er at det finnes samfunnsproblemer som er for viktige til å bli overlatt til en elite. Det er Jørgen Sandemose som skriver dette i et innlegg i Aftenposten. Her er noen utdrag:

Hovedårsaken til at Behring Breivik hadde det fatale valget, er den politiske korrekthet, som i flere tiår har tilsidesatt, nedvurdert og hånet menigmanns berettigede følelse av at noe har vært galt i den statlige innvandringspolitikken. I realiteten har menigmann – ofte i arbeiderklassen – hatt rett i at det er skjebnesvangert å godta ghettoer, shariarett, vold og tilbakeliggende familie- og produksjonsforhold i et borgerlig samfunn. Denne praksis har sosialdemokratiske partier i Nord-Europa tankeløst gått i bresjen for.

[...]

Truet til taushet
Hvis det i et samfunn gjennom årtier foregår debatter hvor de herskende klassers hegemoni gjør seg spesielt sterkt gjeldende, kan menigmann føle seg truet til taushet. Dette gjelder først og fremst hvis argumentene fra de etablertes side er ulogiske eller på andre måter iøynefallende uholdbare. Sistnevntes argumenter mot kritikk av islam har nettopp vært åpenbart irrasjonelle, og har stadig forvekslet kritikk av meninger, trosform og produksjonsforhold med "rasisme". Det er særegent å oppleve at representanter for Aps toppsjikt (jf. Raymond Johansen), for SV og Norsk Folkehjelp anklager sine motstandere for å fare med slarv når de selv sprer forestillinger og personhets som er egnet til å bryte ned sunn fornuft i vurderinger av forholdet mellom religion, politikk og økonomi.

De korrektes aggressivitet har å gjøre med at de øyner at legitimiteten i deres propaganda vakler. Undertegnede har fått kritikk fordi jeg i boken Venstrefløyen og islam legger vekt på å få frem konkrete eksempler på den politiske elitens mangel på logikk. Men slike påpekninger er viktige for å få avslørt at feiltenkningen er så åpenbar at dens bærere selv må frykte for å bli avslørt. Dette er nemlig grunnen til at vi fikk 22. august og sensurkravet: Eliten må få stanset visse "uakseptable ytringer" rettet mot den selv.

Nasjonalistisk markering
Det fantes en mulighet for at de spontane samlingene etter 22. juli kunne fungere positivt mot alt dette. Disse aksjonene kunne tatt lærdom av den viktige milliondemonstrasjonen mot rasisme som fant sted i München i 1992, der det aldri dukket opp nasjonale overtoner. Men i Norge i 2011 gikk det ikke like bra. Etter kort tid tok sentimentaliteten over, og den veltrente eliten – fra Stoltenberg og nedover – sørget ubevisst for at det hele umerkelig gikk fra en manifestasjon av menneskeverd til en nasjonalistisk markering – noe som passet godt med partienes valgkamp, og med visse personers karrièremuligheter i internasjonale organisasjoner.

Men elitens forhåpninger vil snart slå over i engstelse. De mektige oppe i det nasjonale lederskapet vil snart få grunn til å minnes noen ord fra Salomos ordspråk: Herrens frykt er kunnskapens begynnelse.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.