Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


FMI-leder utestengt fra Heimevernet

31.01.2012. FMIs formann, Bjørnar Røyset, som i desember 2008 ikke fikk fornyet sin kontrakt i HV-11s Innsatsstyrke Archery, pga sitt engasjement i FMI, fikk heller ikke medhold med sin klage gjennom Ombudsmannen for Forsvaret. Les Røysets egen redegjørelse.

 


Trenger vår støtte, skriver Haakon Hellenes

29.01.2012. Det er helt klart at totalitær islam må bekjempes. Men en slik kamp kan best vinnes ved å understøtte krefter innenfor muslimenes rekker som de facto ønsker en modernisereing av islam i praktisk politikk. Det er Haakon Hellenes som skriver dette i sitt VD-innlegg Aktiv støtte til sekulære og moderate muslimer.

Hans betraktninger er blitt fulgt opp av Mohamed Abdishazan, som skriver (mine uthevelser):

Signaturen Haakon Hellenes tar opp et viktig tema. Jeg vet godt at noen ikke-religiøse vil anse det å kalle seg selv "moderat religiøs" som noe ullent og idiotisk. Siden det sier i realiteten noe om ens tro/religion. Fordi hva betyr "moderat", jo det betyr at du moderer deg. Hva er det du moderer deg fra? Jo, reaksjonære og tradisjonsbundet religiøs praksis og teori. Det betyr med andre ord at du ikke tar det bokstavelig talt. Er dette et hykleri? Ikke nødvendigvis. Hvis du forholder deg til følgende prinsipp: Det er mennesker som skal leve med religionen og ikke motsatt. Vi lever i en tid hvor vi har enormt mye kunnskap og empiri om farene ved visse former av religiøs praksis. Å unngå en slik form av praksis er ikke å være "forrædersk" mot ens egen tro, men å være et fornuftig menneske.

Å kritisere en verdensreligion er ikke å hate menneskene som bekjenner seg til den verdensreligion, men å ta religionen seriøst, og å ta noe som åpenbart er den eneste sannheten ifølge de troende. Som en muslim så burde du ikke bli forarget over kritikk av din religion. Fordi hvis din religion er den riktige for deg, så vil den overleve kritikken. I realiteten så finnes det mye annet du burde bli forarget, oppgitt og sint over, men det tar vi en annen gang.

Mange lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe det man kaller for sekulære, liberale og progressive muslimer. Jeg liker ikke å bruke betegnelsen "moderat". I realiteten så handler dette ikke om hvordan man skal hjelpe en spesifikk gruppe, men samfunnet som en helhet. Her er noen få punkter både for muslimer og ikke-muslimer:

  1. Det første man kan gjøre er å fullstendig fjerne ordet "islamofobi" fra den offentlige diskursen. Det bør forsvinne helt fullstendig ut av diskursen. Helst nå.
  2. Det andre man kan gjøre er følgende: Sett deg inn i hva islam er. Les og reflekter selv.
  3. Slutt å ikle muslimer en offerrolle - og muslimer må slutte å ikle seg en offerrolle. Tro det eller ei, på tross av å være en minoritet med en god del utfordringer i Vesten, så har muslimer betydelig med makt i Vesten.
  4. Kritikk av tolkningstradisjoner i islam som er ikke levelig i et moderne samfunn, er en nødvendighet i vår tid. Tolkningstradisjoner som ødelegger individets ukrenkelighet må forkastes øyeblikkelig.
  5. Et kompromissløst forsvar av menneskerettighetene må ligge til grunn hele tiden.
  6. Dropp den konspiratoriske retorikken - selv om det er fristende. Men husk det å beskrive virkeligheten for det den er, det er ikke konspiratorisk.
  7. Dropp den bagatelliserende/likegyldige/avfeiende retorikken (dette gjelder særlig noen muslimske ledere i Vesten).
  8. Dialog har blitt et honnørord som til og med brukes av ytterliggående islamister. Dialog er viktig, men hvis det er manglende demokratiske sinnelag hos dine meningsmotstandere så er det bortkastet. Husk at dialogen har sine begrensinger. Du kan ikke ha dialog med følgende grupper: venstreekstremister, høyreekstremister og islamister. Det eneste du kan ha er følgende: en konfronterende samtale hvor du påpeker det ulogiske og irrasjonelle i deres argumentasjonsrekker og deres forkvaklede virkelighetssyn.
  9. Ha følgende i bakhode: Majoriteten av alle mennesker, religiøse eller ikke-religiøse er i realiteten fredelige og ønsker det beste for sitt samfunn, uavhengig om det er deres lokalsamfunn eller nasjonen. Man skal styrke enigheten, men samtidig ikke dyrke den på bekostning av uenigheter.
  10. Viktigst av alt er mennesket og dets frihet. Mennesket og dets lykke.

Se meningsutvekslingen i sin helhet på Verdidebatt.

 


Diagnostiseringen av ABB må ikke bli en hvilepute

28.01.2012. Diagnostiseringen av norgeshistoriens verste terrorist som strafferettslig utilregnelig reiser en rekke spørsmål som har betydning for demokratiets og rettsstatens fremtid. La oss se på noen av dem.

 


Verdensmestre i selvutslettende selvforakt

24.01.2012. Se min omtale av forfatterpseudonymet Julia Caesars bok Världsmästarna – när Sverige blev mångkulturelt. Se også tilhørende innlegg hos hhv Verdidebatt og Nye Meninger.

 


Betraktninger utenfor rammen slaktes massivt og kollektivt

17.01.2012 (oppdatert 24.01.2012). I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk. Det er Christian Tybring-Gjedde som på denne måten innleder dagens hovedinnlegg i Aftenposten.

Christian Tybring-Gjedde er tydeligvis frisk igjen. Skjønt, etter å ha lest hans siste bidrag til norsk debatt, kan man saktens lure på om friskmeldingen kommer i tidligste laget, skriver Cathrine Sandnes i sin oppfølgende kommentar Prisen for politikken.

 


«Bør dø ut»

16.01.2012. I kommentarfeltet under innlegget Norge trenger en ny multikulturell politikk hos Utrop, skrev signaturen Malik i går ettermiddag følgende (mine uthevelser):

Norsk kultur og språk er på vei ut. Kulturen blir mer og mer multikulturel og internasjonal. Mange steder i Oslo klarer du deg snart like bra på Urdu som på norsk. Om noen generasjoner vil vi le av kravet om å lære norsk. Burde være et krav om at ansatte på offentlige kontorer kunne urdu. Det blir stadig mer vanlig med urdu kunskaper ettersom dagens generasjon vokser opp. Hvorfor trenger vi å lære et margenalisert språk som norsk. ps.På trygdekontoret der jeg bor er det personer som snakker urdu.Det samme på skolen og nærbutikken.

Noen minutter senere fulgte vedkommende opp med følgende tilleggskommentar (versaler i original, fete typer tilføyd av HT):

Det burde ikke være noe mål i seg selv å integrere asylsøkere. Få av oss Muslimer ønsker Integrering. Som Raja så [sic] i aftenposten. Vi ønsker ikke å drikke og ha sex før ekteskapet. Det bør Dere etniske respektere. Vi ønsker IKKE å tilpasse oss det norske samfunnet, og det sier jeg rett ut. ...

HonestThinking kommenterer: Disse utsagnene bør leses nøye av Thomas Hylland Eriksen og andre som snakker om Norge som et språk- og verdifellesskap. Dersom tilstrekkelig mange innvandrere tenker som Malik, kan vi se langt etter både språkfellesskapet og verdifellesskapet, som rett som det er trekkes frem som et argument overfor dem som er bekymret over utviklingen.

 


Venstreekstremt angrep på ytringsfriheten?

15.01.2012. En ung mann ble forrige lørdag lurt i en felle og banket opp av tre maskerte menn i Bergen. Mannen har nå redegjort for hva som førte frem til overfallet, og hva som skjedde da de maskerne mennene gikk til angrep. Les om saken her på HonestThinking.

 


Lille speil på veggen der, hvem er prektigst i landet her?

15.01.2012. En sleivete og ubetenksom fleip fra en person som er i gledesrus over ha vunnet Spellemannsprisen, ser ut til å danne opptakten i et nytt kapittel i den stadig tilbakevendende, antirasistiske prektighetskonkurransen. Jeg håper journalister og redaktører rundt omkring vil gå i seg selv før sirkuset nok en gang tar fullstendig av. Både Helge Simonnes, og, ikke minst, Mohamed Abdishazan har sagt mye av det som bør sies i denne saken allerede. Arne D. Danielsen har forøvrig valgt overskriften Plumbo og en orgie i selvrettferdig forherligelse på sin VD-kommentar.

 


ANC fyller 100 år

09.01.2012. I lørdagens Vårt Land (side 2 - 3) finner vi en av de mest Sør-Afrika-kritiske kommentarartiklene jeg kan huske å ha sett i norsk presse på en stund, skrevet av Jon Magne Lund. Et stykke ut i artikkelen går Lund rett på sak når det gjelder utviklingen i landet etter apartheidregimets fall i 1994: «Men noe skjedde underveis: korrupsjon, nepotisme, tilløp til svart rasisme, forsøk på å dirigere mediene til lydighet. Et digert apparat med politikere og statstjenestemenn fikk stadig større biler, feitere hus og vaner preget av dyr luksus.»

Lund kommer så inn på forfatteren og aktivisten André Brink, som var en ivrig antiapartheid-aktivist, men som i dag fremstår som stadig mer betenkt over utviklingen (dessillusjonert er formodentlig et nokså dekkende begrep). Etter noen betraktninger om dette skriver Lund: «Og så ble det slik man ser rundt seg nå. Ufattelig vold, ufattelig udugelighet

Lund avslutter som følger: «Og hva skjer når Mandela om ikke lenge dør? Frykten er at Sør-Afrika skal utvikle seg som nabolandet Zimbabwe, der undertrykkelsen av menneskerettigheter er enorm, likeledes det moralske og økonomiske forfallet.»

Så lang Lund og Vårt Land, som fortjener honnør for å snakke åpent om den bekymringsfulle utviklingen i Sør-Afrika. Som en oppfølging til Lunds kommentar har jeg skrevet en artikkel om Ilana Mercers bok Into the Cannibal's Pot - lessons for America from post-apartheid South Africa. Artikkelen finnes på Verdidebatt.

 


Om troen på sentralstyring og store enheter

08.01.2012. Pseudonymet Mimisbrunnr har, med bakgrunn i egen erfaring og kompetanse, nettopp kommet med noen betraktninger om endringsprosessene ved Oslo Universitetssykehus, om bruken av ledere som ikke kan noe om faget til de folkene de blir satt til å lede, og om politikere (som også ofte mangler relevant kompetanse ift det de skalter og valter med) som har klokkertro på at store og sammenslåtte enheter vil gi 'stordriftsfordeler' (til tross for at empirisk forskning tilsier at denslags gir mindre effektive organisasjoner), og litt til i samme gate. Her er et utdrag fra hans artikkel Oppover – Nedover:

For å konkretisere problematikken kan vi hoppe til et eksempel fra samtiden, et jeg er redd har større overføringsverdi enn man umiddelbart skulle tro, nemlig hvordan arbeidet ved Oslo universitetssykehus er planlagt. Vi har her å gjøre med en klassisk ”top down” organisasjon der informasjon så vel som beslutninger er ment å tilflyte fotfolket ovenfra langs rigide vertikale kommandolinjer; resultatet skal bli at ledelsens visjoner til slutt manifesterer seg i riktige handlinger utført av andre. Administrerende direktør (som etter de bestemmendes oppfatning i utgangspunktet ikke trenger å kunne noe om medisin eller sykehusdrift overhodet; dette er for øvrig en kvalitet vedkommende deler med helseministeren) sitter på toppen omgitt av sin stab. Deretter følger et begrenset antall klinikker (typisk mellom 10 og 15 i tallet slik at direktørens ”kontrollspenn” ikke overbelastes; hver klinikksjef er i sin tur omgitt av en velvokst stab), under klinikkene finnes avdelinger og institutter (igjen med formaliserte ledergrupper), helt til man når seksjonene og enhetene der det praktiske arbeidet med behandling, diagnostikk, undervisning og forskning foregår. Det er en tvers igjennom hierarkisk struktur som enhver militærhistoriker ville nikket gjenkjennende til. Tankevekkende er det at man etterstreber samme ledelsesstruktur for rene produksjonsenheter som for forskningsenheter innen universitetssykehuset. Illustrerende er det også at man ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo har organisert seg etter en modell som løper parallelt med den man finner ved sykehuset. Hvor klokt er dette for sykehus og universitet? Hvor klokt er det for andre kompetansebedrifter? Fremmer en slik organisering måloppnåelse, fremmer den nyskaping?

Det er ikke alltid jeg kan uttale meg på bakgrunn av grundig personlig erfaring, men her kan jeg det og jeg vet én ting: Tanker om hvordan man kan gjøre ting bedre, idéer til god forskning for å skape mer presis og vellykket diagnostikk og behandling av syke mennesker, kommer aldri ovenfra, derimot kommer de fra kyndige ildsjeler som brenner for et bestemt, oftest lite, fagfelt. Disse enkeltmenneskene eller små miljøene er det som driver medisinen og forskningen fremover, kraften kommer aldri fra Forskningsrådet eller fra de såkalte forskningslederne som det nå finnes så mange av rundt om i systemet. De vitenskapelig aktive vet dette og de gode legene vet det. Likevel later man modellmessig som om medisinen og forskningen styres ovenfra og ned. Kartet og terrenget viser altså helt ulike ting, men like forbasket vegrer man å endre kartet.

Etter det venner forteller meg fra blant annet elektroniske kompetansebedrifter, så opplever man i prinsippet samme sak der. Så lenge foretaket er lite, gründeren leder og utviklingen bestemmes av ham sammen med ingeniører med samme mål og visjoner, så fødes idéer og virksomheten vokser, men når ”profesjonelle ledere” overtar – typisk individer som ikke brenner for bedriftens virksomhet, men har økonomisk bakgrunn – da føler man gjerne at nedturen alt har begynt. Man kan klare seg en lang stund på ”minnen från fornstora dar”, men litt etter litt setter rutinen og leden inn og momentum avtar. Da er det usedvanlig vanskelig å puste nytt liv i virksomheten igjen.

Man kan innvende at foretak som driver med avansert medisin eller elektronikk bare i liten grad er representative for vanlige produksjonsbedrifter. Dette er helt rett, men det er nå altså ikke jeg som lanserte ”one size fits all”-tenkningen der man later som om lederskap, lederskapsstruktur og organisering er uavhengig av hvilken type virksomhet man har å gjøre med. Kanskje passer den vertikale, kontrollorienterte strukturen godt om man skal produsere rundstykker eller artillerigranater, men mitt poeng er at den definitivt ikke gjør det dersom målet er å finne fram til nye sorter bakverk eller smarte våpen med tidligere ukjente sprengningskvaliteter og evne til å finne målet. Da må man ikke tre en organisatorisk tvangstrøye ned over de innovative miljøene, enten de nå er på bakerier, ammunisjonsfabrikker eller forskningsbaserte sykehus. Ledelsen får mindre nyskaping av slikt, ikke mer, og det må de erkjenne og ta konsekvensen av, også av hensyn til seg selv og oppdragsgivernes beste.

Et annet element som mer enn berører samme problematikk, er overtroen på det man kan kalle ”De store enheters velsignelse”. Man ser for seg og kalkulerer med stordriftsfordeler som aldri materialiserer seg i praksis. Også her lider man under en feilaktig overføringstenkning fra ren rutineproduksjon til nåtidens små, men intelligente, bedrifter. Kanskje kan man kjøpe ting som viskelær og kulepenner og jernmalm billigere dersom man har svære enheter med sentraliserte rutiner for alt fra anskaffelser til intern fordeling, men til gjengjeld oppstår et utall nye friksjonsflater som gjør arbeidet mindre effektivt. Alt blir tungrodd.

Avstanden fra toppsjefen til den enkelte arbeider (eller lege eller ingeniør) blir lengre enn fra keiseren til den menige legionær i Romerriket, og fleksibiliteten og følelsen av egen betydning for sluttresultatet forsvinner opp i røk. Folk må føle at de selv er viktige for å nå målene, ellers svinner motivasjonen hen, og godfølelsen får de langt lettere når forholdene er små enn når de er store. Som for samfunn er det avgjørende at sammenhengskraft finnes, med de andre medarbeiderne og med bedriften, det er den som gjør at du går ”the extra mile” om så skulle være nødvendig. Helt konkret: Om bedriftseier Ekornes, som selv er en bygdens sønn og som alle vet har skapt møbelfabrikken og har sitt hjerte i arbeidet, forteller at nå er markedet så dårlig at alle (han selv inkludert) må gå ned i lønn for at de sammen skal klare seg over kneika, så gjør man det. Han har troverdighet. Når problemene er overkommet, tidene er lysere og alle igjen får en fin lønnsøkning, blir troverdigheten enda større. Ordentlige gründere og ordentlige offiserer vet hva sammenhengskraft er og hvor mye den er verd, og de handler deretter. Utenfra tilsatte ledere som er mest opptatt med bygging av egen karriere, får aldri og fortjener heller ikke slik tillit.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

 


Strømmen versus Østberg

07.01.2012. Document.no slår til med bokanmeldelse nummer to av min bok (jeg skriver om nummer en her), og man burde jo føle seg beæret, to anmeldelser i samme media er ikke verst, gitt!  Anmeldelsen er lang, og selvsagt kritisk. Men hva er det egentlig den kritiserer? Det er det noe vanskelig å få fatt på, et av anmelderen Øivind Østbergs hovedankepunkter ser ut til å være at jeg faktisk har skrevet en politisk bok, ja, sågar en ideologisk bok. Det skal  jeg ikke benekte. Boken er i høyeste grad politisk. Det var meningen. Det er Øyvind Strømmen som på denne måten innleder sin kommentar til Østbergs bokanmeldelse (der han også avlegger HT-redaktøren en og annen visitt).

 


Skal bekjempes via samarbeid mellom LO og ARS

07.01.2012. – Dette skulle vi ha gjort for lenge siden, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi. LO Stat og hele 13 av LOs forbund samler seg og støtter Antirasistisk senters arbeid mot ekstremisme. Det er aktuell.no som melder dette. Se også ARS sine nettsider.

 


Kan forandre feminismen

07.01.2012. Arild Brock (sosiolog), Kenneth Ellefsen (sosionom), Wilmar Kolnes (veterinær og jurist) og Øivind Østberg (advokat), som alle representerer nettstedet Maskulinist.no, har gjort seg noen interessante betraktninger i siste nummer av Morgenbladet. Her er noen utdrag (lenke tilføyd av HT):

Morgenbladet tar i en større anlagt artikkel 16. desember opp menns stilling i samfunnet. Halvparten av spalteplassen fylles opp av bilder av menn som er korsfestet, ligger på ryggen og er i fritt fall. Morgenbladet intervjuer også bloggeren Eivind Berge, som en representant for det avisen kaller mannosfæren. Morgenbladet forteller videre at Berge før, men ikke nå, har tenkt på å drive anti-feministisk terror. Vi usikre på hva Morgenbladet ville med dette valget. Men vi vil for vår del fremholde at et diskutabelt forhold til terror ikke automatisk bør diskvalifisere andre synspunkter ytret av samme person. Det er likhetspunkter mellom Berges og våre synspunkter når det gjelder menns stilling i samfunnet.

[...]

Vi mener kjønnsforskningen og likestillingsbyråkratiet driver det rene avkjønningsprosjekt i Norge i dag. I den grad avkjønningen lykkes, vil staten gjøre både kvinner og menn mer lik seg selv – det vil si kjønnsløse. Opp mot dette kan vi se for oss et samfunn med to ansvarlige kjønn. Ifølge forskningsleder Nina Witoszek er dagens akademiske feminisme «velfødd og velfinansiert» (Aftenposten 1. desember). Vi oppfatter Witoszek slik at feminismen mangler vitalitet. I Peer Gynt belyses forskjellen mellom å være seg selv og være seg selv nok, det sistnevnte er å ha nok med seg selv. Kvinnebevegelsen har i flere årtier, og med fallende suksess, forsøkt det kunststykke å være kjønn alene. [...]

Les innlegget i sin helhet i Morgenbladet.

 


Hvor mange må dø før eliten innrømmer multikultikatastrofen?

03.01.2012. En person ble i ettermiddag skutt og drept i Kantatgatan i Malmö i Sverige. Drapsofferet ble liggende på fortauet etter skytingen.
Skytingen skjer bare tre dager etter at en 15 år gammel gutt ble skutt og drept på nyttårsaften i Malmö. I 2011 var det ifølge Aftonbladet hele åtte drap og en rekke drapsforsøk i den svenske byen, som er preget av tunge kriminelle miljøer. Det er Dagbladet som melder dette. Se også VG.

I den oppfølgende Dagblad-artikkelen Nå er det alvor, heter det:

Fem mennesker har blitt skutt og drept siden slutten av november. Kriminolog sier at det kan bli flere hevnoppgjør. - Det ligner veldig på de klassiske gangsteroppgjørene, ulike organiserte grupper skyter på hverandre. Det er ingen grunn til å tro at det stopper nå, denne typen vold leder til hevnoppgjør, sier kriminolog Jerzy Sarnecki fra universitetet i Stockholm til Dagbladet.

 


Hva er det egentlig Stoltenberg vil?

02.01.2012 (oppdatert 04.01.2012). I sin nyttårstale sa statsminister Jens Stoltenberg blant annet følgende (mine uthevelser):

Internett på sitt verste er når totalitære forførere får snakke uimotsagt i mørke kroker på nettet. Dette må vi møte med fasthet. Vi skal drive dem ut med kunnskapens lys. Å ta til motmæle mot ekstremisme er å ta ansvar for fremtiden. Jeg oppfordrer alle til å bli gode digitale nabokjerringer.

Ikke for å sensurere meninger eller kvele debattene.
Vi skal tåle det ubehagelige. Det som irriterer, provoserer og endog sjokkerer. Men – vi skal ta igjen. Vi skal svare.

Det er å vise ytringsansvar å si: «Nei, du tar feil». Vi gjør det ved lunsjbordet på jobben. Nå er tiden inne for også å gjøre det på nettet.

HonestThinking kommenterer: Hvem er det egentlig Stoltenberg sikter til her? Kan det være dem som, på grunn av konformitetspress og sanksjonsmuligheter i arbeidslivet, velger å skrive under pseudonym? Det kan virke slik. Stoltenberg, samt mediefolk og politikere som heier ham frem på dette punktet, kunne imidlertid gjerne koste på seg ørlite grann nyttårsselvransakelse knyttet til det ubehagelige faktum at nettopp de selv har stått i fremste rekke for å skape et samfunnsklima der mange (inkludert ressurssterke, skriveføre og høyt utdannede personer) i praksis ser seg nødt til å opptre anonymt. Er ikke dette ett av de virkelig store paradoksene i dagens Norge?

Samtidig er det altså noen av oss som hele tiden utøver vår rolle som opposisjonelle under fullt navn, som aldri oppholder oss i «mørke kroker» på nettet, men tvert imot opererer i fullt dagslys både på nettet og i mediene forøvrig. Og som alldeles ikke er ukjent med det å bli motsagt. Kan vi ta for gitt at statsministerens nøye uttenkte formuleringer i hvert fall ikke er myntet på oss? Jeg håper det.

Og så var det formuleringene om «kunnskapens lys» og «nei, du tar feil». Jeg har - i likhet med statsministeren - stor tro på dette med «kunnskapens lys»; er det noe vi alle trenger mer av, så er det akkurat det. Men er det ikke litt arrogant, eller kanskje vi skulle si prematurt, å slå fast allerede i utgangspunktet hvem som har rett og hvem som tar feil? Spørsmål om hvordan verden faktisk ser ut, om hva som er sannferdig og hva som er mindre sannferdig, avgjøres ved hjelp av forskning, samt gjennom argumentasjon om hvordan ulike fakta best kan tolkes. Og er det noe det rådende regimet bør være forsiktig med å påberope seg, så er det vektlegging av forskning og fakta. Og ditto for villigheten til å drøfte vanskelige spørsmål på noe annet enn slagords- og skittkastingsnivå.

Dersom statsministeren mener alvor, og mediefolk følger ham på dette punktet, slik at vi nå kan forvente mer ærlig og redelig meningsbrytning knyttet til vår tids største utfordringer og etiske dilemmaer, da er det flott. Men dersom det eventuelt skulle være helt andre ting han egentlig forsøker å si, da deler jeg Rustads reservasjoner.

Se også Fjordmans An Open Letter to Prime Minister Jens Stoltenberg, samt Statsministeren om ytringsansvar — hva med å lytte? av Christian Skaug.

 


Godt over 100 ble anmeldt i fjor

02.01.2012. En gjennomgang NRK har gjort ved alle landets politidistrikter viser at det ble anmeldt minst 109 overfallsvoldtekter og forsøk på overfallsvoldtekt i de elleve første månedene i 2011. Leder for vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde tror at det har vært en reell økning i antall overfall. Det er Dagbladet som melder dette.

 


Begynner det nye året med mer skyting

01.01.2012 (oppdatert 08.01.2012). En 15 år gammel gutt er livstruende såret etter å ha blitt skutt flere ganger under nyttårsfeiring i Malmö i Sverige, melder VG Nett. Se også Dagbladet.

PS: Gutten døde senere av skadene.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

 


 

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

 

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

 

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

 

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

 

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

 

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

 

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

 

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

 

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

 

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

 

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

 

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

 

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

 

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

 

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

 

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

 

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

 

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

 

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

 

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

 

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

 

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

 

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

 

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

 

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

 

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

 

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

 

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

 

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

 

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

 

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.



 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.