HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

USA

Triksing med svake skoleresultater

31.03.2013. I flere tiår har man i USA vært opptatt av på hvilken måte og i hvilken grad man kan forbedre skoleresultatene for elevgrupper som hele tiden henger etter. Hos noen tar imidlertid kreativiteten overhånd, og 35 amerikanske skoleinspektører og lærere ble før helgen siktet for å ha jukset med skoletester, melder Aftenposten.

Mislykket morder

Ble også mislykket raner

31.03.2013. En 28-åring som i fjor ble dømt for å ha skutt en mann tre ganger på åpen gate i Oslo i 2009, var ennå ikke innkalt til soning da han i februar i år begikk et væpnet ransforsøk, melder Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Her er det neppe snakk om den skarpeste kniven i skuffen, men - hvem vet - en vakker dag vil han kanskje lykkes med noen av sine kriminelle forsett. Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor gærninger av hans kaliber får gå fritt rundt i samfunnet.

Storbritannia

Ble etter manges mening forrådt av Blair og Brown

23.03.2013. Her er utdrag fra nok en JP-artikkel av Morten Uhrskov Jensen, Labours forræderi mod arbejderklassen:

13 års katastrofe var, hvad briterne fik, da de i 1997 ved et jordskredsvalg stemte Tony Blair ind som premierminister. Siden overtog Gordon Brown stafetten med lige så “imponerende” succes. Storbritannien blev under Labour 1997-2010 forvandlet til et blot beboet område i en lang række kvarterer og byer. Etniske englændere især fik med pisken. Der skulle skabes “en ny social orden”, som Labours næstformand Harriet Harman har udtrykt det.

Leo McKinstry, journalist og forfatter, har i en klumme i den engelske avis Express sagt præcist, hvad der skal siges.

Her følger nogle af Leo McKinstrys hudfletninger af Labour i min fordanskede oversættelse:

“Flodbølgerne åbnede op for masseindvandring, og selve strukturen i vort samfund forandredes. Store britiske byområder blev som et fremmed land. Den sociale sammenhængskraft kollapsede. Britiske arbejdere blev smidt på den økonomiske mødding.”

[...]

Leo McKinstry siger det, så det er svært at misforstå: “Ingen fremmed besættelsesmagt kunne have gjort Storbritannien mere skade end de forræderiske, upatriotiske regeringer under Tony Blair og Gordon Brown.” Og Leo McKinstry fortsætter:

“Vort demokrati er blevet undergravet af stammetænkning ved stemmeurnerne, vores domstole af sharialovgivning. Modbydeligt kvindehad florerer, afspejlet i de forfærdelige tilfælde af æresdrab og tvangsægteskaber.”

Og den britiske arbejderklasse er blevet bragt til slagtebænken på grund af ideologisk vanvid:

“Foragt for Storbritanniens arv, besat af skyld på grund af fortiden, fyldt med marxistiske dogmer om offergørelse og diskrimination, der var bestemt til at omskabe vores samfund i overensstemmelse med deres ideologi.”

Les Uhrskov Jensens artikkel i sin helhet i Jyllands-Posten.

Europa

Vårt hjem

23.03.2013. Morten Uhrskov Jensen er en interessant stemme i dansk samfunnsdebatt. Her er noen utdrag fra hans JP-artikkel Vores fælles europeiske hjem:

Den 6. juli 1989 holdt den daværende leder af det endnu mere daværende Sovjetunionen Mikhael Gorbatjov en tale i den franske by Strasbourg for Europarådet. Talens overordnede tema holder fint den dag i dag, ja i virkeligheden har temaet aldrig været mere relevant.

Jeg vedgår blankt, at jeg ser bort fra de dele af talen, som jeg ikke bryder mig om. Gorbatjovs tale - heldigvis få steder - om universelle rettigheder er lige så meget nonsens på stylter, som når enhver anden nutidig middelmådighed fremfører denne groteske tanke i en verden, hvor kun én kultur, den europæiske, har forstået, hvad rettigheder er, også når det er de andre, der har dem.

Derudover er Gorbatjovs tale, skønt snart 24 år gammel, på lange stræk opskriften på, hvordan Europa kommer ud af sin nuværende dybe krise, der truer med at forvandle Europa til noget, som kontinentet aldrig har været, nemlig et område for alverden. Europa har indtil for ganske nylig været altovervejende beboet af Europas oprindelige indbyggere, hvad enten der har været tale om efterkommerne af de germanske, slaviske eller romanske folk, som sammen med en række mindre folkeslag som f.eks. baskerne, finnerne og ungarerne udgør Europa. Er det om 50 eller 100 år ikke længere disse folk, der udgør det overvældende flertal, er Europa ikke mere Europa. Sådan er det.

[...]

Løsningen

En lang række europæiske lande har bragt sig selv derud, hvor der ikke længere gives nemme løsninger. Masseindvandringen fra de ikke-vestlige lande fortsætter. Nogle steder mere vanvittigt end andre. Frankrig, Sverige, Norge, Belgien, Holland, Tyskland og Storbritannien er eksempler på, at etnisk, kulturelt og religiøst selvmord vælges af de politiske eliter frem for overlevelse. Jo længere det fortsætter, jo sværere bliver det at finde en fornuftig løsning.

[...]

Det etniske

Den opmærksomme læser vil have bemærket, at jeg flere steder omtaler det etniske i stedet for at “nøjes” med det kulturelle og religiøse. Det skal man naturligvis være varsom med, fordi det etniske ikke er noget, den enkelte har valgt, hvorimod det kulturelle (eller det religiøse) i princippet kan ændres, og også nogen gange bliver ændret. Der er ikke skyggen af tvivl om, at en vis del af de ikke-vestlige indvandrere til Europa af hjertet ønsker at assimilere sig, kort sagt at blive som os. Og når det er tilfældet, bør det være ligegyldigt, hvad deres etnicitet er, og hvordan de eventuelt ser ud.

Det er på den anden side lige så stensikkert, at de store flertal blandt de ikke-vestlige ikke ønsker at blive som os. Det er i denne sammenhæng mere eller mindre underordnet, om disse indvandrere stammer fra f.eks. Afrika, Mellemøsten eller Asien. Det store flertal i enhver given gruppe af indvandrere fra ikke-vestlige lande ønsker at opretholde deres oprindelige kultur, skikke, normer sædvaner, og hvad ved jeg. Det har vist sig at være tilfældet alle steder, hvor indvandringen har været tilstrækkelig stor, og hvor presset om assimilation derfor har kunnet modstås.

Årsagen til denne dybe ulyst til assimilering - det eneste fuldt acceptable slutpunkt for modtagerlandet - er uklar, sådan som alle årsagsforklaringer er det. Det kan alene skyldes dybe kulturelle indlejringer, som gør det umuligt for størsteparten af en fremmed gruppe at blive et med “den anden”. Det kan også være, at genetiske forskelle spiller en rolle. Måske adfærd og dermed følgende opførsel og ønsker til tilværelsen genetisk set er forskellig fra gruppe til gruppe med større eller mindre forskelle alt efter gruppernes fremmedartethed. Dette, det genetiske, har det været bandlyst at tale om siden nazisternes afskyelige forbrydelser. Man må i hvert fald håbe, at en oplyst elite og befolkning ikke lader noget på forhånd være forbudt at diskutere, så længe det foregår i et ordentligt sprog.

Hvorom alting er: Det etniske har spillet en rolle ned gennem hele menneskehedens historie. Vi skal ikke dyrke det etniske, men det er ikke det samme som, at vi skal fornægte, at det eksisterer. Det gør det, og det, det etniske, er årsag til konflikter.

Les Uhrskov Jensens artikkel i sin helhet i Jyllands-Posten.

Feminismekritikk

Sensureres ved hjelp av ekstremfeministiske hersketeknikker

23.03.2013. Er du kritisk til feminisme? Da hater du kvinner, truer vårt demokrati og må tvinges til taushet. 25 nordiske eksperter har talt. Det er Kjetil Rolness som skriver dette i lørdagskommentaren Sensur av feminismekritikk, i Dagbladet. Artikkelen er vel verdt å lese - ikke bare fordi Rolness (som så ofte ellers) kommer med noen skarpe observasjoner, men også fordi han legger frem noen faktaopplysninger som burde kunne forårsake ett og annet hevet øyenbryn.

Jon Elster

Mener Holberg-prisen nå bør nedlegges

22.03.2013. Tildelingen av Holberg-prisen til Bruno Latour er et lavmål i prisens sørgelige historie, skriver Jon Elster i Aftenposten (lenke og fete typer tilføyd av HT):

I boken Fashionable Nonsense gjennomgikk Jean Bricmont og Alan Sokal arbeider av en rekke franske forskere for å vise at de drev med bløff og tåketale. Blant dem som var viet et kapitel hver var Julia Kristeva og Bruno Latour, henholdsvis den første og foreløpig siste vinner av Holberg-prisen. Da Kristeva fikk prisen og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte seg positivt om henne, sendte jeg ham et eksemplar av boken. Da Latour fikk prisen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) uttalte seg positivt om ham, sendte jeg henne et eksemplar. Gjennom kunnskapsdepartementets nettsider sendte jeg henne også en e-mail, der jeg kritiserte pristildelingen. Jeg ble lovet et svar, som jeg ennå ikke har fått.

[...]

Slik jeg ser det, er tildelingen av Holberg-prisen til Latour et lavmål i prisens sørgelige historie. Valg av meritterte prisvinnere som Jürgen Habermas og Ronald Dworkin kan ikke fjerne det skjær av absurd humor prisen har fått gjennom valg av Julia Kristeva, Frederic Jameson, og nå altså Latour. Den siste er lavmålet, fordi han så eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet. Kunnskapsdepartementet bør nå nedlegge prisen.

Les Elsters innlegg i sin helhet hos Aftenposten.

Det beste tegn på at Holberg-prisen ikke bør legges ned er motbøren fra gretne, gamle gubber, skriver Kristian Bjørkdahl, Senter for utvikling og miljø (SUM) Universitetet i Oslo, i sitt innlegg Jon Elster bør pensjoneres (kursiv i original):

Professor Jon Elster tillater seg en ufrivillig fornøyelig tirade over Holberg-prisen og dens siste prismottaker, Bruno Latour, i torsdagens Aftenposten. Jeg sier «fornøyelig», fordi få ting er så pinlig underholdende som å være vitne til aldrende menn som griner sårt og bittert om «forfall!» Elster er for øvrig ikke den eneste gretne, gamle gubben som har klaget over tildelingen; bare på denne ene dagen gjorde både medisiner Stig Frøland og filosof Nils Roll-Hansen det samme (i henholdsvis Aftenposten og Klassekampen).

Elster, Frøland og Roll-Hansen spør alle hva Latour har frembragt av ny viten. Elster anfører sågar at det er umulig å forstå «hva [Latour] har tilført av ny kunnskap». Her må det imidlertid være Elsters evner det skorter på, fordi for meg og mange andre fremstår Latours bidrag lysende klart: Det han har lært oss å forstå er hvordan og hvorfor slike folk som Elster bidrar til å skape vitenskapelige sannheter. Hvordan? Ved en hel rekke sosiale, materielle, politiske og, ikke minst, retoriske verktøy og virkemidler – altså på samme måte som vi skaper alle andre sannheter. Hvorfor? For å vinne frem med og opprettholde et syn på verden som man, av en eller annen grunn, er tjent med.

[...]

Elster befester sin autoritet ytterligere ved å lene seg på andres tilsvarende, når han viser til boken Fashionable Nonsense, som ifølge ham har vist at «en rekke franske forskere» driver med «bløff og tåketale». (At Fashionable Nonsense er en ubehjelpelig og uvelvillig bok som overhodet ikke viser det Elster sier den viser, betyr lite, ettersom de fleste av Aftenpostens lesere trolig ikke har kjennskap til boken, og dermed er prisgitt Elsters vurdering av den).

[...]

Når noen nå skriker sine halser såre over at denne tildelingen er «absurd!», «ekstrem!» og «useriøs!», skal vi huske på noe: Bruno Latours arbeid er et uttrykk for et syn på sannhet, kunnskap og vitenskap som er akkurat like respektabelt som andre syn, og som mange dessuten finner mer tilfredsstillende, brukbart og sant enn det Elster & co. målbærer.

Det er forståelig at prominente, eldre herrer blir såre når det de har stått for blir passé. Men slik er verdens gang. Det beste tegn på at Holberg-prisen ikke bør legges ned er at slike som Elster, Frøland og Roll-Hansen mener den bør det. Det er når man møter motbør hos gretne, gamle gubber at man vet man er inne på noe.

Les Bjørkdahls innlegg i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Bjørkdahls innlegg (samt to av Holberg-pris-tildelingene) viser at de filosofiske/intellektuelle problemene som Bricmont og Sokal satte fingeren på i sin bok Fashionable Nonsense, fortsatt finnes i fullt mon i vestlig akademia. Denne boken er et glimrende utgangspunkt for den som vil forsøke å forstå hvorfor så mye i Norge og resten av Vesten er så ufornuftig. Og noe av forklaringen er nok dessverre at innflytelsesrike 'filosofer' som Julia Kristeva og Bruno Latour i større eller mindre grad har forkastet fornuften, samt troen på at det finnes objektive sannheter som det er mulig å komme stadig tettere på ved bruk av det som litt løst kalles vitenskapelig metode. Fashionable Nonsense bør være obligatorisk lesning for enhver som ønsker å forstå den vestlige verdens begredelige tilstand.

Og de som garantert kommer til å bli passé før eller siden, er de som ikke er på lag med virkeligheten; det er mulig å fornekte virkeligheten en stund, men ikke hvor lenge som helst.

Eliter

Ikke alltid like gode

17.03.2013. Noe er bedre enn annet og noen er bedre enn andre. Om dette hersker ingen tvil, i alle fall ikke i mitt hode, selv om enkelte ”die hard” likhetsfanatikere fremdeles prøver å late som om viktige forskjeller ikke finnes på vesentlige livsområder. Derimot eksisterer ulike oppfatninger om i hvilken grad man som samfunn eller enkeltpersoner skal og kan hige etter dette vanskelig gripbare, Det Aller Beste. Hva er det beste og, tilsvarende, hvem legemliggjør det? Hvor viktig er menneskelig kvalitet og hvor avhengige er vi av elitenes innsats i ulike sammenhenger? Det er professoren bak pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sine betraktninger om Eliter. Han avslutter slik:

Folk defineres i dag mer enn før ikke ut fra hvem de er og hva de kan, gjør eller vet, men på grunnlag av hva de mener og sier. Slikt er kanskje uavvendelig i overfladiskhetens tidsalder, i det minste legger man til rette for det gjennom konformitetstrykket som gjennomsyrer samfunnet. Når praktisk og teoretisk kunnskap på ulike områder aktes mindre, reduseres samtidig muligheten for at ulike grupperinger på selvstendig faglig grunnlag kan opponere mot det som politisk bestemmes. Leger skal ikke ”komme her og komme her” når medisinske spørsmål diskuteres, lærere skal ikke tiltros særlig innsikt i skolespørsmål, offiserer skal ikke innrømmes spesiell forståelse hva gjelder hvordan vårt militære forsvar skal organiseres.

Den meningsmessige eliten som bygges opp, består først og fremst av politikere og sjefer på ulike nivåer, en kaste som besitter minimal fagspesifikk ekspertise, men som til gjengjeld tror seg å besitte unike lederferdigheter av et faguavhengig, nærmest mystisk, slag. Vi har sett dem i fri dressur på mange virksomhetsområder, iblant hoppende fra den ene bransjen til den neste ettersom karriereskruen vris om enda en gang, og noen av oss har måttet plukke opp restene etter høytflyvende omorganiseringer som de satte i gang før de fløy videre. Aller øverst i eliten sitter selveste metalederne, politikerne, de hvis oppgave det er å utpeke og lede sjefene på lavere nivåer.

La meg saktmodig antyde at det ikke er et system som innbyr til uavhengighet og originalitet, men så er det vel heller ikke folk med slike egenskaper som etterspørres. Man kommer ikke langt i de kretser uten å lære seg å bruke de rette ordene, hevde de rette meningene, le av de rette tingene og på de rette stedene. Man går i takt og man innordner seg, kanskje uten å innse det selv. Å tenke fritt og selvstendig, ansvarlig overfor sin egen samvittighet, er derimot ikke en del av pensum. Disse menneskene er det som oppfattes som vår norske elite, men jeg klarer ikke å se dem som ”de beste” i noe meningsfullt perspektiv, ikke langs noen av de kompetanseakser det gir mening å vurdere.

Jeg ønsker meg isteden et Norge der respekten for praktisk og teoretisk kunnskap og ferdighet er større, mens betydningen av meninger, nettverk, tilhørighet og sosial posisjon er mindre viktig. Ulike folk kan ulike ting, har ulike evner og ulik kompetanse; dette må man erkjenne og legge til grunn for utdannings- og yrkesløp, samtidig som man løfter fram den gamle etiske innsikten at alle ærlige yrker har egenverdi. Det burde ikke være vanskelig å innse og kommunisere gjennom skoleverket og ellers at det ikke er mindre viktig å vaske skoler, male hus og ta hånd om gamle enn det er å være webdesigner, kommunikasjonsrådgiver eller lederassistent.

Eliter finnes og skal finnes, men det må alltid ligge reell kvalitet bak fasaden, ellers sykner det hele hen og blir tilbedelse av falske guder. Den eksisterende elitetenkningen i Norge behøver realitetsprøving, for den er ved å skli av skinnene. Klarer vi bedre å kombinere demokrati med meritokrati, og det KAN gjøres, så vil alle tjene på det.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Svensk akademiker

Mener norsk ved-bok er rasistisk

13.03.2013. Den norske suksessboken «Hel ved» truer likestillingen og er rasistisk, mener svensk universitetslektor. «Et hot» mot likestililng og integrering av innvandrere, det sier den svenske etnologen Jonas Engman til svenske Expressen. - Det er ikke uproblematisk at det skapes bastioner som står i strid med idealene om likestilling og integrasjon, sier Engman. Det er Aftenposten som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Det kan være verdt å fundere litt over hvordan verden hadde sett ut dersom slike som Engman hadde hatt makt til å gjennomføre utrenskninger mot dem man mener har gjort seg skyldige i den ene eller andre tankeforbrytelsen.

Holberg-prisen

Gis nok en gang til en postmodernistisk tåkefyrste

13.03.2013. At en tåkefyrste som Bruno Latour får en pris oppkalt etter Ludvig Holberg er dypt ironisk, skriver Kyrre Wathne hos Minerva.

Røde forskere

Et demokratisk problem

11.03.2013. Det er viktigere å heve andelen Frp-ere ved norske universiteter, enn andelen kvinner, skriver professor Torkel Brekke i en kronikk hos Nrk.no/ytring. Der kan man blant annet lese følgende:

Forskerforbundet undersøker jevnlig den partipolitiske preferansen til sine medlemmer. Her framgår det at medlemmene stemte sterkt til venstre ved stortingsvalget i 2009. Hele 25,4 prosent stemte SV, 38,4 prosent stemte Ap, og 3,8 prosent stemte Rødt. Venstre var også en stor vinner. Bare 10,6 prosent stemte Høyre, og under én prosent stemte Frp.

[...]

Dette burde vekke mer oppmerksomhet
Hvis vi for argumentets skyld antar at Forskerforbundets medlemmer er representative for forskere generelt i Norge, noe som virker rimelig, kan vi slå fast at forskere ligger langt, langt til venstre for befolkningen totalt når det gjelder partipolitiske preferanser. Dette burde vekke mer oppsikt enn det har gjort.

Forskere brukes jevnlig som eksperter i mediene på de fleste politiske områder. Det går vel ikke én dag uten at en forsker er på TV og uttaler seg om en politisk sak. Forskere brukes også i forskjellige typer utvalg og komiteer, ofte med en implisitt antagelse om at forskerne er nøytrale i kraft av å være forskere. Men det er de selvsagt ikke. En god del forskere medgir da også at politisk ståsted i noen grad kan påvirke hvilke spørsmål som stilles, både i forskningen og i mediene, og hva slags svar som gis.

Undergraver tilliten til forskere
Det er selvsagt ikke nødvendig at forskerne som gruppe helt skal speile befolkningen etter alle kriterier, som kjønn, etnisitet og politisk preferanse. Men når skjevheten i politisk ståsted er så enorm som Forskerforbundets tall tyder på, og hvis vi antar at forskerne har en betydelig rolle i utformingen av kunnskapsgrunnlaget som politisk debatt tuftes på, da har vi et demokratisk problem

Les kronikken i sin helhet hos Ytring.

Kringkastingsrådet

Nytt møte torsdag 14. mars

11.03.2013. Reportasjen om romkvinnen i Dagsrevyen, Idrettsgallaen og høyreekstremisme er tema i Kringkastingsrådet torsdag 14. mars 2013. Møtet vil bli strømmet her på nrk.no, melder statskanalen. To punkter på agendaen er av spesiell interesse for HT-lesere (lenke tilføyd av meg):

09:45: Reportasjen om romkvinnen i Dagsrevyen, engangsfenomen eller et symptom? NRKs nyhetsavdeling har fått kraftig kritikk fra mange hold etter reportasjen om en fengslet romkvinne, fordi reporteren unnlot å fortelle at kvinnen hadde medvirket til voldtekt av sin datter. Var reportasjen et «etisk uhell» eller et utslag av at fortellerform og dramaturgi overstyrer kravene til etterrettelighet og fakta? [...]

[...]

13:15: Høyreekstremist eller bare høyreradikal – den vanskelige grenseoppgangen. Ole Jørgen Anfindsen, kjent debattant på høyresiden med innvandrerkritiske meninger, reagerer på å bli beskrevet som «høyreekstrem» i en av NRKs nyhetssendinger. Er NRK (og andre norske medier) presise nok i bruken av ekstremist-begrepet og hva er egentlig definisjonen av en høyreekstremist? Innledning ved forfatter og frilansjournalist Øyvind Strømmen som i sin siste bok «[Den sorte tråden]» reflekterer rundt disse problemstillingene.

Bakgrunnen for ovenstående er at jeg har skrevet brev til Kringkastingsrådet. Her er et lite utdrag:

Tirsdag 5. juni 2012 avla jeg forklaring for Oslo Tingrett som sakkyndig vitne i saken mot Anders Behring Breivik. I den forbindelse ble jeg av NRK presentert for seerne/lytterne som ‘høyreekstrem’, noe jeg finner både skuffende og overraskende – samt fullstendig urimelig.

[...]

En god del kunne ha vært sagt om NRKs omtale av meg gjennom 2012, men i dette brevet vil jeg utelukkende konsentrere meg om hva som ble sagt noen minutter før min forklaring i Oslo Tingrett 5. juni. Klokken 0846 sier NRKs programleder Ingunn Solheim følgende mens hun står utenfor Tinghuset (http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/851363/, gjengitt så ordrett som mulig; kursiverte ord er uttalt med ekstra tyngde): «… utover dagen. Og det er vitner som i stor grad – de fleste av dei – tilhøyrer det [sic] høgreekstreme sia i norsk samfunnsliv, hvis eg kan sei det på denne måten. Annemarte Moland, kven er det som kjem til Rettssal 250 i dag?» Moland får umiddelbart ordet inne fra tingrettsbygningen og sier: «Ja, det er først og fremst fire vitner fra den ytterste, høyre fløy. Det er islamkritikere som kommer for å vitne her i Oslo Tingrett i dag. Det er Ronny Alte, som var tidligere leder i Norwegian Defence League, som nå leder Norges Frihetsparti. … Og så er det Ole Jørgen Anfindsen, som er samfunnsdebattant. Så kommer Tore Tvedt og Arne Tumyr. Tore Tvedt er jo leder av den nynazistiske organisasjonen Vigrid. Og Arne Tumyr leder organisasjonen Stopp Islamifiseringen [sic!] av Norge. […] Og det disse fire har til felles, er jo at, som jeg sa, at de befinner seg på den ytterste høyre fløy. Men de er altså kalt inn av forsvaret, for å vise, i tråd med forsvarets arbeid i denne rettssaken, at Anders Behring Breivik ikke er utilregnelig. De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.»

Etter min vurdering er det et overtramp fra NRKs side at man valgte å introdusere rettsdagen for sine seere og lyttere på denne måten.

Her er Kringkastingsrådets konklusjon.

Camille Paglia

Feminismens femme fatale

11.03.2013. Den kontroversielle feministen og akademikeren Camille Paglia klandrer fremdeles feministene for erotikkens død. Slik lyder ingressen til Dagbladets intervju med feminist-dissidenten. Herved anbefalt.

Også Klassekampen og Morgenbladet publiserte i anledning kvinnedagen 8. mars interessante artikler om Paglia (se hhv side 16 og 46 i fredagens aviser). For noen smaksprøver, se sitater som er lagt ut i høyre kolonne her på HT. Se dessuten Birgitte Hiutfeldt Midttuns kronikk om Paglia hos Nrk.no/ytring.

Sverige

Mot en ukjent fremtid

11.03.2013. Det nye Sverige er en gåte. Man ligger på topp i Europa hva gjelder innvandring, og denne førsteplassen ser ut til å bety mer for landets elite enn landets fremtid. For så høy er innvandringen blitt at den truer landets fremtid. Etnolog Karl-Olov Arnstberg og journalist Gunnar Sandelin har skrevet en bok som skjærer problemene ut i papp. Det er problemer som har vært tydelige lenge, og som nå er overtydelige: Innvandringen sprenger alle rammer. I fjor kom det 111.000, og det ligger an til like mange i år. Båten – i betydningen et bærekraftig velferdssamfunn – er i ferd med å synke. Det burde skremme norske sosialdemokrater. Hvilke ettermæle kommer sosialdemokratene til å få? Det er Hans Rustad som stiller spørsmålet på Document.

Islam og kristendom

Ulike gudsbilder

11.03.2013. Visst er det forskjell på islam og kristendom. Gudsbildet er for eksempel ulikt. Men vi behøver ikke være redde for muslimer av den grunn, skriver Vårt Lands samfunnsredaktør Erling Rimehaug i en lengre artikkel om forskjeller mellom de to religionene. Se også Hva jeg har lært av islam, av Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva.

Morshjertet

Blir øvet vold mot av statsfeminismen

09.03.2013. Jeg prioriterer familien og morsrollen selv om den familiefiendtlige og radikalfeministiske venstresiden ønsker å svekke familiefellesskapet, skriver mor, fritenker og skribent Lill May Vestly i en usedvanlig friskspråklig kronikk i Aftenposten. Herved anbefalt.

HonestThinking kommenterer: Har smårollinger på ett eller to år virkelig godt av å bli holdt adskilt fra mamma mange timer hver dag? Er vi 100% sikre på at dette er til barnas beste? Hvis ikke, hvorfor er det da en slik hjerterå behandling av småunger norske politikere legger opp til? Enhver kultur, ethvert samfunn, enhver sivilisasjon som ikke sørger for at det fødes nok barn, samt at disse får en oppvekst som sikrer at tilstrekkelig mange av dem blir gangs mennesker, er dødsdømt. Sånn bare er det med den saken.

Sexkjøpsloven

Manglende forståelse for livets realiteter

07.03.2013. Sexkjøpsloven er en moraliserende verdilov som ikke tar inn over seg virkeligheten til verken luksusprostituerte eller ofre for menneskehandel. To filmer har endret mitt syn på hvordan jeg ser på det å selge sex. Det er Julie Eliassen Brannfjell som skriver dette hos Minerva. Herved anbefalt.

Dessuten har Bjørn Særk akkurat kommet med en artikkel om emnet i Aftenposten. Her er noen smakebiter:

Slik er det også internasjonalt. Kravene om strenge lover kommer fra de som av ideologiske og religiøse grunner drømmer om en verden uten sexhandel.

De prostituerte selv har mer jordnære drømmer: De ønsker kun trygge arbeidsforhold og å bli behandlet med respekt. Ideologiske utopier får andre ta seg av.

Dette har mennesker som selger sex sagt lenge. Men snart blir du kanskje nødt til å lytte til dem. For stadig flere nåværende og tidligere prostituerte trer frem i offentligheten, kremter, og ber om ordet. De er smarte, de kan skrive, og de er lite imponert over debatten vi andre fører om dem.

[...]

Det er altså ikke bare priviligerte sexarbeidere som Brooke Magnanti som protesterer mot tårefantasiene. Mange prostituerte har det vanskelig. Det sier de også selv. De ønsker og trenger hjelp - men hjelp til å løse problemene de faktisk har, ikke de problemene ideologene sier at de burde ha. De vil bygge et greit liv i den virkelige verden, ikke en feministisk utopi.

De ønsker det vi alle ønsker: Å bli lyttet til, og bli behandlet som voksne mennesker.

Det betyr ikke at de skal få alt de ønsker. Arbeidsinnvandring må reguleres, og det samme må gatesalg. Men sexarbeidernes egne fortellinger viser at det som gjør sexmarkedet unikt farlig er tiltakene vi bruker for å bekjempe det.

Les Stærks artikkel i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Prostitusjon kan bare utryddes med totalitære metoder, og slike metoder bør vi ikke ta i bruk. Dersom Norge skal være et fritt og åpent samfunn med rettssikkerhet for alle, må man gi opp de utopiske fantasiene om avskaffelse av prostitusjon. Og når et fenomen - som har sine problematiske sider - ikke kan utryddes, da spørs det om ikke det å få det inn i ordnede former er det minste ondet. Noen som har et bedre forslag?

HT har skrevet om prostitusjon ved en rekke tidligere anledninger, f.eks. 2006, 2008, 2008, 2008, 2008. Se også min artikkel om Ekstremfeminisme.

Unge muslimer

Presses til radikalisering

07.03.2013. «Du må bli bedre muslim,» sa hun. «Jeg kan ikke fortsette å være din venn hvis du skal være en slave for ikke-muslimenes samfunn.» Les 21 år gamle Isra Zariats betraktninger i Aftenposten.

En politisert rettssak

Refleksjoner etter Breivik-saken

01.03.2013. I går publiserte tidsskriftet Samtiden mitt essay «En politisert rettssak». Samme dag publiserte Klassekampen en kronikk bygd på nevnte essay. Kronikken er også lagt ut på Verdidebatt.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.