HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Folkestyret

I ferd med å bli erstattet av en embetsmannsstat?

28.02.2014 (oppdatert 03.03.2014). Historikeren Finn Olstad har nylig utgitt boken Det farlige demokratiet - Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år. Og den 4. februar hadde han essayet Den nye embetsmannsstaten (forkortet versjon på nettet) på trykk i Klassekampen. Er tendenser fra 1800-tallets eliteregime i ferd med å vende tilbake?, spør han der. Han skriver også:

Vi kan spørre: Er tendenser fra 1800-tallets eliteregime i ferd med å vende tilbake? Jeg mener naturligvis ikke at historien gjentar seg. Derimot tror jeg vi kan se faresignaler for vårt demokrati, som kan diskuteres med basis i den historiske utviklingen vi har bak oss.

Her kommer den britiske statsviteren Colin Crouch og hans bok «Post-Democracy» fra 2004 oss til hjelp. Kort og forenklet gjenfortalt er begrepet post-demokrati definert ved sin tilknytning til et tidsforløp. Tidsperiode 1, pre-demokratiet (typisk representert ved 1800-tallets norske embetsmannsstat) vil ha visse karakteristikker assosiert med mangel på demokrati. Tidsperiode 2 vil være demokratiets høydepunkt og for så vidt målestokken for tidligere og senere perioder. I tidsperiode 3, post-demokratiet, vil mye nytt ha kommet til, slik at demokratiet fra tidsperiode 2 vil ha mistet mye av sin betydning. Det vil fremdeles sette sine spor, men en del ting vil også begynne å se ut som de gjorde i tidsperiode 1.

[...]

Når norsk historie gjennom de siste tiårene skal oppsummeres, kommer vi ikke utenom tilsidesettelsen av demokratiske prosesser til fordel for markedsmakt, domstolmakt og også byråkratmakt. Det vil være naivt å se bort fra det som i gamle dager ble kalt et klasseperspektiv i dette, og som setter ikke bare jurister, men også økonomer og høyere departmentsansatte i en privilegert posisjon. Som i den klassiske embetsmannsstaten dreier det seg om grupper som i kraft av utdannelse, innsikt og muligens sosial posisjon har rett til å treffe beslutninger på vegne av andre – i egne øyne, om enn ikke alltid i andres øyne. Det er ikke nødvendig her man helst finner de ambisiøse og maktglade i snever forstand, kanskje vel så ofte god, gammeldags paternalistisk (eller maternalistisk) omsorg og velvilje. Men er det ikke en spenning mellom et «godhetsregime» og demokratiet?

Jeg låner begrepet «godhetsregime» fra Terje Tvedt og hans analyse av utviklingshjelpen og «sørpolitikken». Tvedt definerer «godhetsregimet» som «et dominant normlegitimerende og normproduserende regime» hvor «forestillinger og retorikk om godhet» står i sentrum. Det dreier seg ikke bare om sektorpolitikk, men om et «nasjonalt dannelsesprosjekt». Jeg tror det med fordel kan få utvidet betydning, ikke minst når det gjelder innvandrings- og integreringspolitikken.

På lignende måte som det frie markedet er innvandringspolitikk et område som er systematisk forsøkt lukket og frikoplet fra den demokratiske debatten. Det skaper ubalanse i vårt demokratiske samliv. I vårt demokratiske og parlamentariske system er grunnlaget ideelt sett det suverene folk og deretter den lovgivende forsamling, den utøvende makt og den administrative makt. Spørsmålet er om det ikke på innvandrings- og integreringspolitikkens område er den administrative makts representanter, i samvirke med organisasjonene og forskersamfunnet, som er de suverene, og som har maktet å tre det norske «godhetsregimet» ned over rådville politikere og et motvillig folk.

Det er knapt noe område som minner meg mer om embetsmannsstatens førende ideologer, som var overbevist om sin overlegne innsikt og moral, og som ville skape det gode samfunn – uten innblanding fra et uvitende og uskikket folk. Frederik Stangs berømte uttalelse om at allmennviljen, «lutret og modereret» skal være den bevegende kraft, får i denne sammenhengen fornyet relevans. Det dreier seg om politisk formynderskap, der grunnlaget er det som ble kalt den «opplyste» opinion eller «fornuftige» samfunnsmening, som i neste omgang må fortolkes, bearbeides og eventuelt omformuleres for å gi grunnlag for en riktig og moralsk politikk.

Les mer i Klassekampen.

Dette har fått ARS-leder Rune Berglund Steen til å reagere kraftig:

Historiker Finn Olstad bringer 4. februar den innvandringskritiske bloggosfæren inn på Klassekampens essayplass.

Hele det retoriske byggverket som Olstad sjenerøst reproduserer fra de hundretalls blogginnlegg som er skrevet over samme lest de siste årene, er et forsøk på å utdefinere dem av oss som skulle finne på å være positive til innvandring. Vårt standpunkt skal ikke møtes som et uttrykk for individuelle vurderinger, men forsøkes fremstilt som del av et nærmest konspiratorisk spill.

Som Olstad skriver: "På lignende måte som det frie markedet er innvandringspolitikk et område som er systematisk forsøkt lukket og frikoplet fra den demokratiske debatten." Hvordan? Finnes det noen som helst konkret virkelighet bak de voldsomme ordene, eller er det bare konspiratorisk oppspinn?

Samfunnssynet som Olstad legger for dagen er like umyndiggjørende som det er polariserende. Både i sin helhet og sine enkeltdeler speiler Olstads essay synspunkter som man har funnet på den innvandringskritiske delen av høyrefløyen i nokså mange år, nemlig at utviklingen styres av visse "eliter" som er ute av kontakt med et folk som ikke vet bedre enn å la seg føre ved nesen. Jeg kan vanskelig forestille meg et sterkere uttrykk for forakt for folket enn dette synet.

Olstad mener videre at begrepet "godhetsregime" "med fordel kan få utvidet betydning, ikke minst når det gjelder innvandrings- og integreringspolitikken." Denne retorikken er selvsagt godt etablert for lengst. Det tilsvarende uttrykket "godhetsindustrien" forekommer flere titalls ganger på hjemmesiden til Human Rights Service, i stor grad for å betegne enhver som ikke er manisk negativ til innvandring.

Olstad skriver: "Spørsmålet er om det ikke på innvandrings- og integreringspolitikkens område er den administrative makts representanter, i samvirke med organisasjonene og forskersamfunnet, som er de suverene, og som har maktet å tre det norske «godhetsregimet» ned over rådville politikere og et motvillig folk." Dette er en form for nær-konspiratoriske fabuleringer som man gjerne finner hos document.no og nevnte Human Rights Service. Når ble det å lese Klassekampen og slike nettsteder to sider av samme sak?

HonestThinking kommenterer: Synspunkter blir ikke ugyldige for om de fremsettes av HRS eller Document. At disse (og andre nettsteder som ARS har et anstrengt forhold til) lenge har påpekt det demokratisk tvilsomme i måten dagens innvandrings- og integreringspolitikk trumfes igjennom på, gjør ikke Olstads poeng mindre relevant.

Mange referanser kunne ha vært trukket frem for å antyde at Berglund Steen er på forholdsvis tynn is når han uten videre avfeier tanken om at det skulle være noe elitært og udemokratisk over dagens innvandringspolitiske regime. Et ferskt eksempel er Pål Steigans (!) bloggartikkel Folkesuvereniteten, Sveits og den ny-føydale eliten, der han blant annet skriver (kursiv og lenke i original):

EU er ikke bygd på folkesuvereniteten. EU-institusjonene, EU-lovene og EU-direktivene er ikke forankret i folket. Og eliten synes ikke det er noe problem!

Det de synes er et problem er når et folk går dem imot. Da sitter stemplingene løst. Sveitserne har fått høre at de er «fremmedfiendtlige», «høyrepopulistiske» og hva det måtte være. Det eneste de har gjort er å fatte et vedtak i en sak som folket i Sveits har full rett til å avgjøre sjøl.

Alexis de Tocqueville advarte om at despotiet kunne vokse fram igjen under en demokratisk maske. Under slike forhold, skrev han, mister vi interessen for våre etterkommere og underdanig tillater at vi blir ført inn i uvitenhet av en despotisk makt som er enda mektigere nettopp fordi den ikke ser despotisk ut.

de Tocqueville sammenlignet en potensielt despotisk demokratisk regjering med en beskyttende forelder som ønsker å holde sine borgere (barn) som «evigvarende barn», og som ikke knekker folks vilje, men snarere leder den, og presiderer over folk på samme måte som en gjeter ser etter en «flokk lettskremte dyr».

Man skulle tro at de Tocqueville hadde vært observatør i Brussel.

BBCs gjengivelse av FN-toppen Peter Sutherlands uttalelser i 2012 rinner en i hu når man skal forsøke å vurdere graden av kontakt med virkeligheten hos ARS-lederen (mine uthevelser):

The EU should "do its best to undermine" the "homogeneity" of its member states, the UN's special representative for migration, [Peter Sutherland], has said. [...] He told the House of Lords committee migration was a "crucial dynamic for economic growth" in some EU nations "however difficult it may be to explain this to the citizens of those states".

Også sosiolog Halvor Foslis ferske VG-kronikk kan nevnes som et apropos i denne sammenheng.

Jeg avslutter med å sitere hva redaktør Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen 11.02.2014:

[M]an kan selvfølgelig diskutere om innvandringsspørsmålet er det mest relevante når det kommer til elitære utviklingstrekk i dagens samfunn, selv om innvandringspolitikkens demokratiske legitimitet definitivt hører med i en slik drøfting. Jeg lar meg likevel sjokkere over hvordan Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter velger å møte Olstads essay og bok i Klassekampen lørdag, der han ser ham som en direkte forlengelse av den høyreekstreme og rasistiske bloggosfæren, og ikke unnslår seg for å trekke linjene til 22. juli. Det er rett og slett for billig og lettvint, og lover ikke godt for debattklimaet. Finn Olstads bok Det farlige demokratiet er en rik, tankevekkende og kunnskapsrik debattbok, med et brennende engasjement for folkelig deltakelse og demokrati.

For ordens skyld: Gitt at Berglund Steen spesielt har nevnt HRS og Document som eksempler på nettsteder som målbærer synspunkter han misliker, kan ovenstående sitat fra Braanen skape inntrykk av at nettopp disse to nettstedene fortjener å stemples som «høyreekstreme og rasistiske». Det gjør de etter min mening alldeles ikke, og det tror jeg ikke Kk-redaktøren mener heller.

Tilføyelse 03.03.2014: Den 28.02.2014 uttalte Kai Sørlander (av mange regnet som Danmarks ledende, politiske filosof) følgende i et intervju med Jyllands-Posten: «Den højmoralske asylpolitik er blevet gennemtrumfet af den politiske og intellektuelle elite og gjort til et menneskerettighedsspørgsmål, som er hævet over demokratisk politik.»

Sentrum

Hva kan et fornyet sentrum bidra med i årene som kommer?

28.02.2014. Eit fornya sentrum kan ta fatt i de store utfordringane i Noreg. Innvandringstempoet og velferdsnivået har potensial til å lage store problemer i framtida. Det er sosiolog og skribent Halvor Fosli som skriver dette i sin VG-kronikk Et gjenreist sentrum. Han fortsetter (lenker og fete typer i original):

Noreg er eit land i den vesteuropeiske kulturkretsen, tilhøyrande det homogene og veldig vellykka Nordsjø-området. I år 1000 var ikkje Nord-Europa rikare enn andre delar av verda, det var armod, krig, naken naud med korte, trasige liv. Frå 1500-talet blei regionen verdsleiande på alle felt.

[...]

Innvandring og velferd
Mange sider ved samfunnet er ved god helse. Personleg ser eg to felt som peikar seg ut som ekstreme og lite berekraftige i Noreg i dag, og der begge har potensial til å lage store problem for oss i framtida: innvandringstempoet og velferdsnivået. I alle fall fram til nyleg har dei viktigaste samfunnsinstitusjonane bagatellisert faren ved begge desse fenomena. Dei som har kritisert innvandringstempoet har blitt gjort til kjenslekalde kynikarar, dei som har kritisert velferdsveksten har blitt skulda for å øydleggje velferdsstaten.

Innvandring og velferd heng også saman: Det første undergrev i det store og heile det siste.

Slik tenkjer eg: Fleire og fleire nordmenn uroar seg for dagens samfunnsutvikling. Deira erfaring med ein stadig meir multikulturell kvardag er ikkje lenger karnevalistisk og humørfylt, men i stigande grad trugande, ubehageleg, sorgtung. Ut av denne nye forståinga vil det vekse fram ein ny motkultur, som kjem til å erobre institusjonane, slik dei gamle motkulturane gjorde det: målsaka vann skulen og NRK, fråhaldsaka vann Helse-Noreg og lekfolket erobra kyrkjelivet.

Motkulturen eg trur vil erobre makta, kjem ikkje frå venstresida i politikken, den er død, den er opphengd i velferdsstatskonservatisme og innvandringsliberalisme. Den nye motkulturen kjem heller ikkje frå ytre høgre, enten det er ultranasjonalisme eller laissez-faire-liberalisme. Sunn fornuft tilseier at vi må ha innvandring og velferd nærmare eit gjennomsnitt (i OECD, i Europa, ja, i Norden) eller tilbake til eit nivå Noreg har hatt tradisjonelt - altså tilbake til ein slags normaltilstand - og eit fornya sentrum kan ta fatt i dette.

Gjenreist og vitalt
Dei tradisjonelle motkulturane fekk negative merkelappar mot seg, som trongsynte, nasjonalistiske, fanatiske, moralistiske, provinsielle. Slik stigmatisering er forbausande nok også blitt brukt mot talspersonar som i dag hevdar at innvandringstempoet og velferdsveksten ikkje kan halde fram.

Viktige nye stemmer som peikar i retning av eit gjenreist og vitalt sentrum i norsk politikk, eit sentrum som bygger på statsøkonomisk realisme og demokratisk patriotisme, er stemmer som Jon Hustad (boka hans Farvel Norge er om lag som eit partiprogram i seg sjølv) og redaktøren Hans Rustad i den politiske nettstaden document.no.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

Verdikollisjon

Ikke alle innvandrere deler vestlige verdier

28.02.2014. HT skrev for et par dager siden om Lewis Gill som kun fikk fire års fengsel for å ha slått ned og drept Andrew Young på åpen gate. De fleste briter, og formodentlig også nordmenn, reagerer når rettsvesenet tar med silkehansker på denne typen voldsutøvelse. Slubbertens mor ser det imidlertid helt annerledes, i følge Daily Mail (mine uthevelser):

The mother of a thug who killed an autistic man dismissed his crime as ‘no big deal’ last night.

In a display of callous indifference, Sherron O’Hagan said she did not know ‘what all the fuss was about’.

Her son Lewis Gill killed Andrew Young with a single punch in an unprovoked attack captured on CCTV.

He was given just four years but a public outcry may lead to a longer sentence.

The Attorney General says he will examine whether the jail term was too short.

Dominic Grieve’s office was deluged with more than 110 complaints within hours of the case becoming public.

Mr Young’s mother Pamela has dismissed the sentence as an ‘absolute joke’ – Gill could even be free within two years.

But Mrs O’Hagan, speaking from her home in Sutton, South London, yesterday insisted her son was a ‘good kid’.

The 41-year-old mother of three told the Mail: ‘It was just an accident. It’s not a big deal. This will all be forgotten tomorrow. He’s my son, what do you want me to say? He didn’t mean to kill him and that’s that.’

Mrs O’Hagan, who was not married to Gill’s father Richard McKenzie, added: ‘This story will be the lining of chips tomorrow. I just don’t understand what all the fuss is about.’

Gill, a convicted robber, punched 40-year-old Mr Young to the ground on a busy Bournemouth street on November 6 last year.

Shocking CCTV footage shows him calmly walking forward to deliver the deadly punch after Mr Young reprimanded his friend for cycling on the pavement.

Mr Young, who had Asperger’s and the mental age of a 14-year-old, fell back and cracked his head on the pavement.

Les mer om saken i Daily Mail.

Politifolk

Har de ikke rettsvern?

27.02.2014. En av Oslo-politiets mest profilerte betjenter, Eirik Jensen, ble mandag pågrepet av Spesialenheten for politisaker i garasjen på politihuset på Grønland, og siktet for grov korrupsjon. Han ble senere fremstilt for Oslo tingrett som dømte ham til fire ukers varetekt, hvorav to i full isolasjon. Aftenposten, VG og Dagbladet slår opp arrestasjonen på første side. Eirik Jensens ansikt lyser mot en. Mannen er godt kjent fra arbeidet mot gjengkriminalitet i Oslo. Han er lett gjenkjennelig. At pressen identifiserer en siktet med fullt navn og bilde er uvanlig. Hva tilsier en slik behandling? Det er Hans Rustad som stiller dette høyst betimelige spørsmålet i en kommentarartikkel på Document.no.

Tilføyelse senere samme dag: Kjetil Kolsrud, konstituert nyhetsredaktør, Aftenposten: Derfor navnga vi politimannen Eirik Jensen.

Gatas parlament

Mann slått ihjel på åpen gate - morderen fikk fire års fengsel

26.02.2014 (oppdatert 27.02.2014). Lewis Gill (20) risikerte livstid i fengsel for drapet på Andrew Young (40), etter at han slo 40-åringen uprovosert i hodet på åpen gate i Charminster i West Dorset i England. Men Gill ble bare dømt til fire års fengsel. Det har skapt store reaksjoner i Storbritannia. Det er Dagbladet som melder dette. I reportasjen leser vi også:

40-åringen hadde henvendt seg til en venn av Gill som syklet på fortauet, og sagt at det kunne være en farlig aktivitet.

- På grunn av Aspergers syndrom var han veldig nøye og han likte ikke å se noen sykle på fortauet fordi det var farlig, sier moren.

I videoen ser man syklisten gå videre sammen med en kvinne, mens Gill slår Young i hodet. Deretter rusler de tre videre. Ifølge britiske medier kom andre forbipasserende Young til unnsetning, men 40-åringen døde likevel av skadene.

Gill hevdet i retten at han følte seg truet av Young og var redd for at han skulle ta opp kniv eller en pistol fra jakkelomma. Han påsto også at Young skal ha kommet med en rasistisk kommentar.

For bilder, video og mer tekst, se Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Det som er rasistisk i denne saken, er den provoserende lave straffen morderen er blitt idømt. Hadde det vært en hvit mann som slo ned en farget mann for ingen ting, og med døden til følge, da hadde dommen formodentlig blitt en annen. Det gjør ikke saken bedre at den hardtslående voldsutøveren også tidligere er dømt for alvorlig kriminalitet.

I Norge hadde vi for noen år siden en sak med visse likhetstrekk. En ikke-hvit mann utøvde ekstrem vold mot en nordmann, blant annet med gjentatte spark mot hodet (vist på TV2-nyhetene). Utrolig nok overlevde nordmannen (neppe uten varig mén), mens innvandreren fikk en latterlig lav straff. Voldsmannen fikk forøvrig strafferabatt fordi han følte seg stigmatisert av offentliggjøringen av overvåkingsvideoen som felte ham. Stikk den!

Den generelle tendensen med å ta lett på innvandrere/utlendinger som begår alvorlige forbrytelser (f.eks. folk som raner barn eller bryter seg inn og mishandler folk i deres egne hjem), er en sikker måte å bryte ned tilliten til rettsstaten på.

Ellers melder Dagbladet 27.02.2014: Regjeringsadvokaten vil undersøke om mann som slo ihjel Andrew (40) fikk for lav straff. Massive reaksjoner i Storbritannia etter uprovosert vold mot mann med Aspergers syndrom.

Vestens selvmord

Leserbrev fra en muslimsk innvandrer

23.02.2014. HT har mottatt et innlegg fra en muslim. Etter avtale med innsenderen, gjengis innlegget anonymt:

Nordmenn anklager ofte innvandrere, og spesielt muslimer, for en rekke forhold som er uberettiget. La meg ta disse dagers debatt om abort. Det er blitt avdekket at noen gravide kvinner som venter tvillingfødsel reiser utenlands for å fjerne den ene. De ønsket å redusere antallet fordi de følte de ikke hadde et nettverk eller økonomi til så mange barn. Ca. 16.000 barn aborteres hvert år i Norge, og veldig ofte pga sosiale forhold. Men hva med å gjøre andre prioriteringer i livet? hva med å redusere levestandarden eller være mindre opptatt av karriere for å få langsiktige gleder? Og hvor er samfunnet og de som alltid snakker om viktigheten av norsk kultur og arv? Kunne ikke de gå inn for å redde noen kommende nordmenn?

Dette er dessverre en del av den "vestlige" tankegangen. Økonomi, studier, levestandard og kroppsformene får høyere prioritet enn det å oppdra barn. Og det man ikke ser ignorer man. Et foster er et påbegynt liv! Ifølge islam er dette menneskedrap. Og på dommedagen vil disse barna forbanne sine foreldre, og foreldrene få en smertelig straff. I tillegg har bruk og kast mentaliteten gått for langt. Man kan ikke bare kaste/avlive det man ikke får til å passe med sin egen livsstil. (Mange skaffer seg jo kjæledyr som de koser seg med, men hvis de får sjansen til å dra på en sydentur, så dumpes de samme dyrene kynisk, f.eks. ved å kaste dem fra kjørende biler). Hva slags samfunn er vi i ferd med å lage?

Ikke-vestlige innvandrere bruker ikke en gang barnevakt for å gå på en fest eller gjøre noe annet. For mange av oss er barna våre sentrum i våre liv. De er fremtiden, de er gleden, de er alt. Og det er helt naturlig. Og så anklages muslimer og innvandrere for å ha både 3 og 4 barn. Det som egentlig gnager hos mange nordmenn er at de selv ikke strekker til og har helt andre prioriteringer. Når de så ser mørke innvandrere med store familier og som i tillegg er glade, selvbevisste og som ikke ser opp til det vestlige idealet, blir det vanskelig for dem å akseptere det.

Hvite mennesker reduseres i antall, ikke fordi de utryddes eller invaderes av andre, men fordi de er i ferd med å begå selvmord ved å endre samfunnet til noe som ikke kan eksistere i lengden! At de ikke skjønner det!

Innsenderens identitiet er kjent av HT.

PPU

Praktisk-pedagogisk ulykke

23.02.2014 (oppdatert med Kk-lenke 28.02.2014). Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. Slik lyder ingressen til Nina Hovland Moronskis kronikk Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35. Litt senere skriver hun også:

Jeg kan takke meg selv, jeg visste hva jeg gikk til. PPU har i hele sin levetid vært utsatt [for] kritikk fra alle hold. Ikke minst tidligere studenter mener studiet er bortkastet.

[...]

For å si det enkelt: Det er langt mellom liv og lære. Man lærer ikke å mekke bil av å lese ei bok, og man blir ikke lærer av å fôres med pedagogiske tåketeorier. Selv har jeg jobbet som ufaglært lærer i flere år, og har en omvendt følelsesladet opplevelse. La oss kalle den «Helga Eng-depresjonen». Dette er den tilstanden man umiddelbart kommer i når man befinner seg på forelesning i auditoriet på Helga Engs hus og på patroniserende vis belæres av en skrivebordspedagog med undervisningsplikt.

[...]

Spørsmålet er om PPU ikke bare må gjennom en ansiktsløftning, men en grundig lobotomi.

[...]

Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Les mer i Klassekampen.

HonestThinking kommenterer: Dette stemmer bra med mitt eget inntrykk. Se tidligere HT-oppslag om PPU.

Joshua French

Han og familien trenger vår alles støtte

20.02.2014 (oppdatert 26.02.2014). Det har ikke vært lett å tie stille i denne saken, men av frykt for at kommentarer i norsk offentlighet skulle bidra til å gjøre situasjonen i Kongo enda mer fastlåst og vanskelig, har jeg hittil ikke skrevet noe som helst om Joshua French og hans situasjon.

Få om noen utenforstående vet hva Moland og French har gjort og ikke gjort i Kongo. Men vi har alle en moralsk forpliktelse til å betrakte dem som uskyldige inntil det motsatte er bevist. Slik jeg oppfatter dekningen i norske medier de siste dagene, tyder mye på at den kongolesiske retten ikke har lykkes i å dokumentere at French er skyldig. Dommen mot ham er derfor et overgrep.

Og siden det nå ser ut til at det kongolesiske rettsvesenet mangler vilje og/eller evne til å behandle French på en rettferdig måte, har det formodentlig liten eller ingen hensikt å anke dommen. Dette siste får rimeligvis ekspertene ta stilling til, men det er nærliggende for en legmann å tenke at internasjonalt press på diplomatisk nivå kanskje er eneste farbare vei i fortsettelsen.

Det burde uansett være en sak av internasjonal interesse at en norsk statsborger holdes fanget under kritikkverdige forhold, nektes nødvendig legehjelp, og så altså dømmes til livstid på grunnlag av bokstavelig talt tvilsomme indisier. Den arrogansen den kongolesiske staten her legger for dagen, samt denne vi-behandler-utlendinger-slik-det-passer-oss-holdningen, bør få konsekvenser for landet.

For Kongo behøver ikke dette være stor og vanskelig sak; de kan benåde French og utlevere ham til Norge, ferdig med det. Dette kan de gjøre ut fra humanitære hensyn og med en enkle begrunnelse at bevisene mot ham ikke holder til fellelse. Nekter de å gjøre dette, bør det internasjonale samfunnet innføre sanksjoner eller på andre måter straffe landet. Kongo har nå overtrådt en viktig grense, og det bør få konsekvenser.

Jeg ser at familiene til French og Moland har opprettet en egen webside til støtte for sønnene sine, og jeg fester meg ved at Knut Moland i går kom med synspunkter som ikke er helt ulike de som fremkommer ovenfor.

Og her er hva Kari Hilde French skrev for to dager siden (uthevelser i original):

Jeg ser at media hadde noen store overskrifter på meg i går. Jeg skal ha skjelt ut aktor. NEI, det gjorde jeg faktisk ikke. Det stemmer at jeg gikk opp til ham. Ville prøve å få ham i tale. Han hadde under en av sine tirader skreket at Joshua ikke hadde noen familieobligasjoner. Familien er viktig i Kongo. Jeg ønsket å fortelle ham at Joshua har en samboer, en yngre søster og en mor. I tillegg ønsket jeg å si at Joshuas far og besteforeldre er døde. Dette ville ikke aktor høre. Han snudde seg og tok fingrene til ørene. Jeg er mektig lei av gale og store overskrifter og mye ukorrekt tekst. For sakens skyld gir jeg noen intervjuer, men journalistene kommer stadig med feil. Det er ikke bare mediene som skriver feil.

I går klarte en av de kongolesiske legene å si at Joshuas far døde da han var 4 år. Det stemmer ikke. Joshuas far døde da Joshua var 21 år. I Dr. Hondos rapport, som Dagbladet var så ivrige på å skaffe seg, er det mange feil om ulike saker som selv en sykepleierelev i Norge vet bedre. Rettspatolog Arne Stray-Pedersen tok opp hvert eneste punkt som dr. Hondo hadde konkludert annerledes med enn ham selv. Stray-Pedersen ga solid og god forklaring om alle de avvikende punktene fra Kripos rapporten. Hadde journalistene fulgt litt bedre med så ville de forstått dette.

I dag er det 6 måneder siden Tjostolv døde. Det er tungt både for hans familie og oss.

Tilføyelse 24.02.2014: Rettsskandale eller medieskandale?. Norsk presse har tegnet et ensidig og feilaktig bilde av rettsprosessen mot Joshua French. Av Terje Einarsen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Tidligere lagdommer i Gulating.

Tilføyelse 25.02.2014: Avviser skeiv dekning av Kongo-saken. Terje Einarsen hevder norske medier har tegnet et feilaktig bilde av rettssaken mot Joshua French. Mediestøy har tatt oppmerksomhet vekk fra sakens fakta, medgir generalsekretæren i Presseforbundet.

Tilføyelse 25.02.2014: French anker ikke drapsdommen. Joshua French og hans advokater har besluttet å ikke anke livstidsdommen. Det bekrefter begge hans forsvarere.

Tilføyelse 26.02.2014: Et innblikk i Kongos militære. Det er lite konstruktivt å gjenta til det kjedsommelige at det kongolesiske rettsapparatet er håpløst. Eller å forvente at man slipper fri fanger fordi de har norsk-britisk statsborgerskap. Randi Solhjell, forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI).

Tilføyelse 26.02.2014: Rettsmedisiner kaller French-dom for justismord. I over ti år som rettsmedisiner har Arne Stray-Pedersen holdt meningene sine for seg selv. Erfaringene fra French-saken i Kongo gjør at han nå ser det nødvendig å ta bladet fra munnen.

Jyllands-Posten

Om politik og had

20.02.2014. Det er en gammel sandhed, at man hader så godt på venstrefløjen. Udadtil omgiver man sig gerne med en aura af humanisme, tolerance og bløde værdier, men når det kommer til stykket, stortrives ondskabsfuldheden og intrigerne. Er det anderledes på den borgerlige fløj? Sikkert ikke i nævneværdig grad, men netop fordi venstrefløjen lever på en løgn om egen godhed og moralsk ophøjethed i forhold til borgerlige mennesker, bliver hykleriet desto mere massivt. Dette står å lese i Jyllands-Postens lederartikkel for 14. februar. Litt senere fortsetter lederskribenten slik:

Men ingen har jo, når det kommer til stykket, været så indædt ondskabsfulde over for anderledes tænkende end venstrefløjen. Dæmoniseringen af politiske modstandere kender ingen grænser. Hvad har en Pia Kjærsgaard –- for blot at nævne ét eksempel – ikke måttet tåle af fornedrende omtale og personlig ydmygelse gennem tiderne – foruden fysiske angreb? Et uværdigt lavpunkt blev nået, da forfatteren Carsten Jensen omtalte hendes vælgere som »skimlede kældermennesker«. Så kan dehumaniseringen af mennesker, der mener noget andet end forfatter Jensen, ikke drives længere. Lige rundt om hjørnet venter en afgrund af barbari, som man troede hørte historien til. Sådan går det, når hadet ikke lader sig tøjle, og man selv føler, at man har en særlig ret til at stigmatisere andre, fordi man netop kun vil det gode.

Mange vil sikkert stadig være forført af forestillingen om, at borgerlige er hårde og økonomifikserede, mens venstrefløjen er blød og menneskelig. Det har ført til en selvindbildsk tro på, at venstreorienterede besidder en særlig moralsk legitimitet; [...]

[...]

Venstrefløjen - som i dag ynder at kalde sig centrum-venstre – er presset i bund, fordi dens projekt så tydeligt er sat skakmat af virkeligheden. I Europa hersker markedet og den enkeltes frihed. Herhjemme råder en lyserød regering, der fører dybblå politik. Hvor er venstrefløjens alternativer? De findes ikke. Så er det godt at kunne dyrke gamle fjendebilleder.

Les lederartikkelen i sin helhet hos Jyllands-Posten. Hat tip Document.

Sveits

Gjelder ikke folkenes rett til selvbestemmelse?

19.02.2014. Etter at et flertall av de sveitsiske velgerne sa nei til fortsatt fri bevegelighet av EU-borgere til landet sitt, ble Sveitsisk Folkepartis (SVP) leder Christoph Blocher intervjuet av Der Spiegel. I intervjuet peker han på flere kjensgjerninger som tilsier at EU neppe vil se seg tjent med full konfrontasjon med Sveits. Og fremfor alt understreker han nødvendigheten av å bevare uavhengigheten og det direkte demokratiet. Det er ikke vanskelig å tenke seg at endel av det han sier vil gi gjenlyd i Storbritannia, kanskje også i Danmark og Nederland (hva med Norge?). Det er Christian Skaug som på denne måten innleder et oversatt intervju fra Der Spiegel:

Der Spiegel: Herr Blocher, etter folkeavstemningen sa du at EU ville bli den svake parten i de forestående forhandlingene med Sveits. Lider du av stormannsgalskap?

Blocher: Unnskyld meg, men ta nå bare en titt på realitetene. EU vil at Sveits skal bringe skattelovene på linje med deres egne. For det andre vil unionen at vi skal øke beskatningen av renter på bankkonti som tilhører EU-borgere. For det tredje vil de at vi skal bli så institusjonelt sammenvevd at Sveits ville bli nødt til å vedta europeiske lover automatisk i fremtiden. Og så vil de at vi lar EU-domstolen bestemme i traktattvister. Alt dette er i EUs interesse. Hvis EU nå truer med å kutte det bilaterale forholdet, så kan unionen gjøre det. Det ville ikke få Sveits til å gå under.

Ønsker du virkelig å avslutte forhandlingene og bryte avtaler?

Sveits hverken kan eller vil bryte avtaler. Men visse forhandlinger - altså om det å binde våre institusjoner - bør innstilles. Vi vil ikke inngå noen koloniavtaler - ikke engang med EU. Europakommisjonens holdning er denne: Hva er det du vil, lille Sveits, hva er det som har falt deg inn? Jeg trodde vi hadde sluttet å tenke på den måten etter verdenskrigene og avkoloniseringen. Alle snakker om folkenes rett til selvbestemmelse. Gjelder ikke den nå lenger? Det ser ut til at jeg tok feil. Små land blir straffet på samme måte som små gutter. Sveits kan ikke finne seg i det.

Du fremstiller landet ditt som et offer for skumle krefter. Faktum er at Sveits ble enige med EU om en avtalepakke av egen fri vilje. Hvorfor skulle EU la Sveits begrense retten til fri bevegelighet av personer?

Vi sluttet en traktat som omfatter endringsklausuler og opphevelsesperioder. Vi vil følge disse. Men fordi den frie bevegeligheten av personer er i ferd med å føre til en katastrofe, har det sveitsiske folket bestemt seg for å gå bort fra den. Under traktaten ble det enighet om at avtalen måtte revideres hvis det kom til økonomiske eller sosiale vanskeligheter. Selvfølgelig kan man hevde at det ikke finnes noen slik uorden. Men mer enn 50 prosent av velgerne er kommet til noe annet. Noe sånn som 23,8 prosent av Sveits’ befolkning består av utlendinger, og nesten 15 prosent er naturaliserte sveitsiske statsborgere i første generasjon. Ingen lignende europeisk stat har noe sånt.

[...]

De fleste som applauderer deg kommer fra høyreekstreme partier. Er du komfortabel med disse gruppenes selskap?

Nei, jeg har ikke noe med disse å gjøre. Men det er ikke mulig å forhindre denslags applaus. SVP har ingenting med fremmedfrykt å gjøre. Jeg avviser også anklagene om at Sveits er fremmedfiendtlig. Vi har ikke den typen utlendingeghettoer som andre europeiske land har, og vi har ingen høyreekstreme partier.

Så det er bare et resultat av en stor misforståelse at SVP er ansett for å være et ytre høyreparti?

Det er hets fra motstandere og journalister. SVP er i dag det største partiet, og det fyller snart 100 år. Det er et forretningsvennlig og konservativt parti. Vi er forpliktet til å sørge for at Sveits forblir det direkte demokratiet det er i dag.

Anser du deg selv som europeer?

Ja, absolutt. Men, jeg beklager, EU er en feil utformet og altfor komplisert konstruksjon. Unionen er også beveget seg langt fra å være et idealistisk fredsprosjekt.

Les det oversatte intervjuet i sin helhet på Document.no. Originalen finnes her.

Morgenbladet

Om «Lisa» som ble et ikon

Slik så hun ut etter mishandlingen.

18.02.2014. Bildet viser en ung jente innsmurt med blod. Hun har blondt hår, rosa genser, og ser hardt og rolig foran seg med blikket festet mot kamera. I bakgrunnen skimtes effekter fra et sykehus, en intensivavdeling. Den finske medieforskeren Karina Horsti oppdaget bildet for første gang rett etter 22. juli 2011. Hun forsket på islamfiendtlige bloggere, og fant det først på norske Fjordmans nettsted. Siden fortsatte bildet å dukke opp, på nettsteder hos hans meningsfeller. Hun gjorde systematiske søk, og fant bildet gjengitt på 493 nettsider over hele verden. Tekstene rundt handlet alltid om voldtekt. Det er Simen Sætre som skriver dette i siste nummer av Morgenbladet. Senere i samme artikkel skriver han også (mine uthevelser):

De tre hadde snakket somalisk, men da Jassin kom, slo de over til svensk. Bak jentenes rygg sa han at de skulle rane dem. Jassin var på rømmen og trengte penger.

[...]

Før han reiste seg og gikk, sparket han sitt offer i underlivet. Maria kom til sykehuset med store smerter, og måtte sy seks-syv sting rundt øynene. Lisa blødde kraftig, og måtte sy flere sår i hodet. Det var av henne det ble tatt et bilde på legevakten den natten.

Bildet ble trykket på forsiden av Expressen 26. mars 2005. «De slo og slo», var tittelen. De to jentene stilte til intervju for å oppfordre andre jenter til å tørre å anmelde voldtekt. Lisa sa at hun ville la bildet publisere «for å vise hvor brutal vold mot kvinner kan være».

[...]

Bare én av de tiltalte, Jassin, ble dømt for voldtekten i Gøteborg nyttårsaften 2004. Mursal og Abdulgadir ble frikjent for voldtekt, men dømt for ran. Omar gikk fri.

Jassin ble senere selv voldtatt av en mannlig medfange.
Lisa, som er avbildet på det nå ikoniske bildet, har aldri stått frem. Påstandene som sirkulerer er feil, hun ble ikke voldtatt, det var det Maria som ble.

I e-poster til Morgenbladet skriver hun at hun i dag angrer på at hun lot bildet publisere. Hun har lest Morgenbladets artikkel og gitt tillatelse til at bildet brukes, men reagerer på nettsteder som skriver ting om henne og bildet som ikke er sant.

Hun sliter med ettervirkninger, hun liker ikke å være ute alene eller sent på kvelden. Hun husker ikke så mye, forteller hun, hun har forsøkt å utradere minnene.

– De som legger ut bildet burde tenke på at det finnes et menneske bak det, og at de ikke har rett til å bruke det uten min godkjenning, skriver hun. – Nå har det snart gått ti år. Hver gang jeg ser det forferdelige bildet, blir jeg påminnet. Det samme blir menneskene rundt meg.

Venninnen Maria har ved noen anledninger stått frem som talsperson for voldtektsofre. I 2010 skrev hun en kronikk i Expressen og hun ba folk slutte å bruke hennes navn for å fremme politiske saker.

«Ikke bruk meg i hatpropagandaen», skrev hun. «Når jeg oppdager at mitt navn brukes i fremmedfiendtlige hatkampanjer på nettet, føler jeg den samme maktesløsheten som jeg følte den forferdelige nyttårsnatten som endret livet mitt.»

Artikkelen skapte oppstandelse. En rekke fremmedfiendtlige mennesker kontaktet henne. På grunn av den ubehagelige opplevelsen ba hun oss la være å bruke hennes egentlige navn.

Les den omfattende artikkelen i sin helhet i Morgenbladet (krever abonnement).

HonestThinking kommenterer: Korrigerende informasjon fra Morgenbladet om at «Lisa» ikke ble voldtatt, men bare mishandlet, er nå lagt inn i de tidligere HT-oppslagene der det aktuelle bildet er benyttet.

Sigurd Skirbekk

Kronikk om Breivik og den høyreekstreme fare

17.02.2014. Det har vært mye kritikk av offentlige instanser i kjølvannet av terroren 22. juli 2011. Kritikk mot en administrasjon som ikke i tide hadde somlet seg til å få satt opp porter rundt regjeringsbygget. Kritikk av et politi som på grunn av sviktende kommunikasjon brukte alt for lang tid til å komme til Utøya. Kritikk av en domstol som i første omgang kunne tenkes å ville erklære Behring Breivik som så sjuk at han ikke var tilregnelig og derfor ikke kunne straffes. Det er Sigurd Skirbekk som skriver dette i en kronikk i Dagen. Han avslutter slik:

Norge har falt ned på «riktig side» i alle [de] store europeiske konfliktene i løpet av de siste to hundre år. Nazismen fikk minimal oppslutning i vårt land. Dette kunne tolkes som uttrykk for en realitetsorientert kultur og for politisk klokskap. En slik kultur kan føre til imponerende moralske manifesteringer, som vi så eksempler på i dagene etter terroren, da statsministeren talte til folkehavet på Rådhusplassen og uttalte at hat aldri kunne drepe et helt folk. Men det kan også føre til oppfatninger om at moral kan erstatte ubehagelige og anstrengende analyser. Et begrenset norsk fortolkningsrepertoar fører lett til moralistiske holdninger på innviklete spørsmål.

Dette leder over i spørsmålet om følgene av innvandringa, i det omfanget vi ser i dag, kan besvares i moralistiske termer. Andre temaer gjelder oppløsningen av tradisjonelle familieformer, som ikke bare kan forklares moralistisk som et spørsmål om kvinnefrigjøring. Og det gjelder vårt forhold til personlig frihet som knapt kan forsvares med moralistiske prinsipper, enten det dreier seg om vårt forhold til samfunnets etiske grenser eller vårt forhold til naturens økologiske grenser.

Vi står i vår tid overfor store utfordringer som ikke minst angår livsforholdene til våre etterkommere. Her bør alle som har noe å bidra med få komme til orde, uten å risikere å bli stemplet med ord som kan assosieres med høyreekstremisme.

Kronikken kan leses i sin helhet her på HonestThinking.

Sverige

Kjent venstreekstremistisk aktivist og voldsutøver har nylig utarbeidet en antirasistisk 'rapport' til den svenske regjeringen

12.02.2014 (oppdatert 13.02.2014). Rasism mot afrikaner är ett växande problem enligt en ny rapport beställd av regeringen. Bakom rapporten står Tobias Hübinette – en flerfaldigt brottsdömd AFA-veteran och grundare av den vänsterextrema tidskriften Expo. Fria Tider har tittat närmare på den 42-årige rapportförfattarens bakgrund (lenker i original):

Attackerade skolbarn och äldre damer
Om syftet med rapporten var att kartlägga och bekämpa en rasism som man redan bestämt sig för genomsyrar det svenska samhället, kunde uppdraget inte ha gått till en lämpligare person än Tobias Hübinette. En granskning av Hübinettes bakgrund visar nämligen att han tycker sig se rasism bokstavligt talat överallt. Han har dessutom lång erfarenhet av rasistbekämpning – av det mer handgripliga slaget.

”Jag började helt enkelt attackera och mer eller mindre misshandla personer som betedde sig direkt rasistiskt i min närhet. Det kunde röra sig om allt från fullfjädrade skinheads, till barn i skolåldern eller äldre herrar och damer”, berättade Hübinette i en artikel i Kurdo Baksis tidskrift Svartvitt 1996.

Redan vid den tidpunkten hade Hübinettes antirasistiska aktiviteter hunnit sätta avtryck i hans belastningsregister i form av två domar från Uppsala tingsrätt, där han 1992 respektive 1995 dömdes för ett mycket stort antal brott. Han fälldes för bland annat skadegörelse, sabotage, uppvigling, grov uppvigling, ofredande och förtal. Merparten av brotten begicks under en period då Hübinette var aktiv inom det vänsterextrema terrornätverket AFA.

Tobias Hübinette tycks ha hållit fast vid sin princip att inte låta vardagsrasism passera utan konsekvenser. I en artikel som publicerades 2010 i samhällsmagasinet Arena berättar han öppenhjärtigt om hur han misshandlar ett barn i förskoleåldern, som han tycker beter sig rasistiskt:

”Jag står och väntar vid en busshållplats i Stockholms innerstad. En buss saktar in och stannar och fram- och bakdörrarna öppnas. Det är dock inte den buss jag väntar på. Plötsligt ser jag att en vit pojke i bakre änden av bussen tittar på mig, och jag hör honom ropa högt: ‘Titta, titta en kines!’ … Jag rusar in genom bakdörren och tränger mig fram bland barnen och trycker upp pojken mot glasrutan så han börjar kvida och ropa ‘nej, nej’. Innan förskollärarna eller de andra vuxna passagerarna hinner reagera kastar jag mig ut ur bussen precis innan bakdörren stängs igen, och jag ser sedan bussen åka iväg med en gråtande pojke, en förvirrad skara barn och en upprörd samling vuxna som med oförstående och anklagande blickar tittar på mig genom fönstret.”

[...]

”Alla vita människor är rasister”
Att rapporten från Mångkulturellt centrum bekräftar den utgångspunkt Ullenhag gav uttryck för när utredningen beställdes – att ”rasism och fördomar drabbar många afrosvenskar” – kommer knappast som någon överraskning för den som är bekant med Hübinettes världsbild.

Hübinette anser nämligen att alla vita människor är rasister.

”Enligt min uppfattning är alla vita människor, oavsett kön och samhällsklass per definition rasister i egenskap av socialiserade kulturbärare”, skrev Hübinette i Svartvitt 1996.

I en insändare i tidskriften Creol förklarade han samma år att det var naturligt att tycka att den ”vita rasen är underlägsen på alla upptänkliga plan” och fortsatte:

”Låt den vita rasens västerland gå under i blod och lidande.”

[...]

”Mer opinionsbildning än forskning”
Under 2005 publicerade Hübinette ett antal texter på universitetets hemsida som väckte stort uppseende. I artiklarna återfanns, enligt Svenska Dagbladet, ”kartläggningar av hur många Östasienforskare som gift sig med asiatiska kvinnor” och påståenden att vita män som gifte sig med asiatiska kvinnor led av ”gula febern”, hämtade hem ”mångkulturella maskotar” och hade ”pedofila böjelser”.

– Det som han skrivit där är mer opinionsbildning än forskning som jag ser det, kommenterade institutionens prefekt, professor Hans Aili, i Svenska Dagbladet.

[...]

Anlagda bränder, hot och skadegörelse
[...]

Redan året därpå, 2006, begick Hübinette nya brott. Den 19 juni hörde han av sig till sin före detta fru, hennes nya pojkvän och ytterligare en person genom ett hotfullt mejl, där han berättade att han var misstänkt för det så kallade Fryshusmordet.

”Ni vet alla att jag är misstänkt för ett mord på en 16-årig nazist för över tio år sedan; han fick ansiktet söndermosat, kroppen sönderslagen och handen avhuggen…”, skrev Hübinette.

Dagen därpå släpade han ut sin före detta hustrus kläder på balkongen, satte eld på dem och lämnade lägenheten. Därefter anlade han en brand i hans exfrus nya pojkväns postfack och sprutade tändvätska över hans dörr.

Hübinette greps av polis och anhölls senare samma dag. Fyra dagar senare häktades han, på sannolika skäl misstänkt för mordbrand.

[...]

Regeringen medveten om Hübinettes bakgrund
När Fria Tider ringer upp Erik Ullenhags pressekreterare Lena Hallerby säger hon att regeringen känner till Hübinettes brottslighet och bakgrund i AFA. Hon understryker att det är Mångkulturellt centrum, och inte Hübinette, som fått anslag av regeringen för att ta fram rapporten om ”afrofobi”.

Vem på Mångkulturellt centrum som skulle arbeta med rapporten har regeringen, enligt Hallerby, inte haft något inflytande över. Huruvida regeringens förtroende för innehållet i rapporten påverkas av vad som är känt om Hübinettes bakgrund säger hon sig inte kunna kommentera.

Fria Tider har sökt Mångkulturellt centrums verksamhetschef Leif Magnusson för en kommentar.

Les artikkelen i sin helhet hos Fria Tider.

Se også Afrofobirapporten i pressen.

Tilføyelse 13.02.2014: “Sverige – det nærmeste Europa kommer et fascistisk, hatbasert regime”.

Murer

Et nødvendig onde

12.02.2014. Jeg har hørt lignende påstander fremmet mangfoldige ganger før av dem som målbærer politisk korrekte meninger i samfunnet, men nå sist var det i minneord på NRK om Ariel Sharon at det ble sagt: ”Han bidro til å skape murer mennesker imellom.” Foranledningen var at Sharon som statsminister i 2003 godtok forsvarsministerens forslag om å bygge en fysisk barriere mellom Israel og den palestinske Vestbredden, en barriere som i følge Wikipedia går under ulike navn som Antiterrorgjerdet, Muren, Apartheid-muren og Sikkerhetsgjerdet. Det var ingen tvil om at formuleringen rommet en anklage mot den nylig avdøde, en tydelig kritikk. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som skriver dette i en artikkel på Document.no. Han fortsetter (lenke i original):

Rent faktisk hadde NRK rett; Sharon bidro bokstavelig talt til at en mur (som for det meste rett nok er et gjerde, men det spiller ingen rolle; funksjonen er den samme) ble reist mellom mennesker. Den velbrukte formuleringen er likevel samtidig et utmerket eksempel på hva man påvirkningsmessig kan oppnå ved å benytte seg av språklig glidning, av at ord som rent formelt er identiske, har kontekstavhengige moralske budskap. En mur er med andre ord ikke nødvendigvis det samme som en mur. La oss se på hvilke situasjoner som kan foreligge der fysiske stengsler av et eller annet slag reises, og ikke minst hvilke hensikter som ligger til grunn for murbyggingen.

Det avgjørende i sammenhengen er at murene (stengslene, barrierene) nesten alltid har polaritet, altså at motstanden mot bevegelse på tvers av dem er avhengig av i hvilken retning den skjer. Som vanlig kan vi lite på at biologien gir oss grunnleggende innsikt i menneskeskapte fenomener, for polaritet er en vesentlig kvalitet ved biologiske barrierer som hud, slimhinner og (på et enda mer grunnleggende organisasjonsnivå) cellemembraner. Disse strukturenes evne til å holde innsiden adskilt fra utsiden er en betingelse for at vår type liv skal bestå; bryter de sammen, dør organismen. Ingen forskjell i biologien er mer fundamental enn den mellom selv og ikke-selv; det harde endepunktet i sammenhengen er hvorvidt man som individ og art overlever eller ikke. Sånn sett er det alltid i det minste delvise suksesshistorier vi studerer og kan si noe om, nemlig de som har fungert bra nok til overhodet å finnes.

I politikkens og historiens alles kamp mot alle (man kan mislike en slik beskrivelse og finne den pessimistisk, men urealistisk er den ikke) eksisterer et utall av eksempler på murer som ”er reist mellom mennesker” i tillegg til den som forbindes med Sharon, mange med betydelig suksess mens andre var åpenbare fiaskoer. La oss se på noen eksempler.

[...]

Det fantes mye å si om Ariel Sharon både på godt og vondt om man nå skal fokusere også på sistnevnte kvaliteter i en nekrolog – politiske maktmennesker har sjelden eller aldri rene hender, og ganske særlig ikke i land der krig herjer og truslene om død og ødeleggelse ligger langt fremme i folks bevissthet – men akkurat anklagen om at han stod bak murbygging syntes jeg altså var ubegavet selv målt med norske statsmediers standard. Hevder man slikt, så later man som om all påtvunget avstand mennesker imellom er av det vonde, som om vi alle egentlig er venner bare vi får lært hverandre å kjenne, og det er med respekt å melde tøv.

Alle stater, ikke minst Israel, har rett til å forsvare seg og sin befolkning. La meg si det enda klarere, på en måte som kanskje ikke lenger er selvsagt i dagens Norge: Alle stater har plikt til å forsvare seg selv og sin befolkning. Dersom man stadig utsettes for terrorhandlinger fra naboer, så treffer man tiltak for å bringe disse til opphør. Tiltakene kan være av offensiv natur – slike spilte og spiller en dominerende rolle i USAs krig mot terror – eller de kan være av defensiv natur. Noe av det mest defensive som tenkes kan, er en fysisk barriere som hindrer terrorister i å ta seg inn i landet og spre død og djevelskap. En slik mur er helt sikkert belastende også for uskyldige, jeg er ikke ukjent med denne konsekvensen – folk med rettmessige ærend må vente uforholdsmessig lenge før de kan passere til den andre siden, blant annet – men slik er det nå en gang: Uskyldige blir ikke sjelden skadelidende når det kriges.

I slike sammenhenger bruker alle alvorlig stridende parter å ha svin på skogen, skjønt noen er notorisk verre enn andre. Mens betydelige anstrengelser gjøres for å unngå sivile tap fra de israelske militæres side, er palestinske voldsdåder i stor grad bevisst rettet mot sivile: Da har vi å gjøre med terror, ikke militær krigføring. Det er denne sammenligningen og grenseoppgangen som må gjøres i virkelighetens verden, utenfor Kardemomme by, mens idealistisk tale om murer og skiller mennesker imellom blir til verdensfjernt snikksnakk. Journalister i fredfylte land kan kanskje koste på seg slikt, for de blir ikke stilt til veggs av eksploderende realiteter, men politikere ansvarlige for et truet folk kan ikke ta seg de samme rosafargede friheter.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Islam

General Al-Sisi i Egypt vil åpne ijtihads porter

12.02.2014. General Abdel Fattah al-Sisi holdt nylig en tale der han tok et oppgjør med salafistene, de rene som vil tilbake til den opprinnelige islam, og sa man må gå motsatt vei; islam har vært frossen i 800 år. Religionen trenger en reform. Verden har endret seg enormt, men ikke religionen. Muslimer trenger å åpne ijtihads porter igjen, sa al-Sisi. Ijtihad var betegnelsen på nytenkning og nytolkning av islams tekster som utfoldet seg på 1200-tallet. Inntil den ortodokse retningen vant frem og bannlyste ijtihad. Blant annet Irshad Manji er opptatt av å gjenopplive begrepet og praksisen og sier det er islams eneste vei ut av konfrontasjonen med den moderne verden. Det er Hans Rustad som skriver dette i en kommentarartikkel på Document.no.

Dagbladet

Liten vilje til selvkritikk

10.02.2014. Dagbladets anke mot Oslo tingretts dom i Schjenken-saken behandles i disse dager, og redaktør i Dagbladet John Olav Egeland beklager seg over kritikken av fremferden hans avis utviste overfor Erik Schjenken og arbeidskollegaen hans. I mai 2011 tapte Dagbladet på alle punkter i tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenkens søksmål mot avisen for ærekrenkende påstander, og ble dømt til å betale Schjenken én million kroner i oppreisning, samt saksomkostninger. I søksmålet gjorde Schjenken gjeldende at Dagbladet drev en tilnærmet hetskampanje og stemplet ham som rasist i forbindelse med Farah-saken i 2007. Schjenken ble for øvrig frikjent for anklagene om rasisme og krenkende oppførsel av Oslo tingrett og Riksadvokaten. Tingretten konkluderte med at Dagbladet fremsatte en lang rekke rettsstridige ærekrenkende uttalelser om Erik Schjenken, og Dagbladet valgte å anke. [...] Stakkars Dagbladet. De gjenspeilte jo bare den stemningen de selv ledet an i å skape. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin høyst lesverdige Document.no-kommentar Om å gjenspeile det man selv har skapt.

Se også:

• Et psykologisk overfall. Når ambulansesaken skal opp i Høyesterett må landets fremste domstol vurdere hvor langt ytringsfrihetens vern rekker for meningsytringer. Terje Angelshaug, Journalisten.no.
• Dagbladet: Fortsatt skamløs. Vi er frifunnet for alt vi ble dømt for i tingretten, sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen til db.no. Hæ?! Har han og jeg lest samme dom? Elin Ørjasæter, Nettavisen.

HonestThinking kommenterer: Behandlingen av Schjenken i 2007 var mildt sagt kritikkverdig. Dagbladets oppførsel i ettertid er enda verre.

Knivran

Mann i 80-årene knivranet i eget hjem

10.02.2014. En eldre mann i Bergen ble tidlig fredag morgen truet med kniv og ranet av to maskerte menn. De to ranerne stakk blant annet av med mannens bil. De to ranerne var maskerte og snakket gebrokkent norsk. Les mer i Dagbladet. Se også NRK.

NUPI

Ikke så nøye med forskningsetikken

04.02.2014. Enhver som kaller seg 'forsker' er forpliktet til å være sannhetssøkende, og til aldri a priori å utelukke forklaringer man ikke liker. NUPI-forsker Henrik Thune ser ikke ut til å bry seg om denne typen elementær forskningsetikk. Se min VD-artikkel om hvordan Thune og NUPI sprer ideologi/propaganda forkledd som forskning. Se også tidligere HT-oppslag om saken.

Journalister

Lever ofte i sin egen verden

04.02.2014. Alt for mange journalister er paradoksalt nok det stik modsatte af vagthunde: De er demokratiets fjender. Det er en kendsgerning, at DR er i frit fald. Kritikken kommer mange steder fra og går dels på det populistiske programknæfald i knopskydende kanaler, dels på det endimensionale verdensbillede, som et stort flertal af DR-journalister bekender sig til. Det er Lone Nørgaard som skriver dette i sin JyllandsPosten-kronikk Journalisters skjeve verdensbilde. Hun skriver også:

Med programmer som “P1morgen”, “Europa lige nu” og “Orientering” kan man næsten altid være sikker på, at modstanderen/ fjenden er de mennesker, som sætter spørgsmålstegn ved:

• 1. Den menneskeskabte andel i klima-og miljøforandringer,
• 2. EU, herunder asyl- og socialpolitikken skubbet frem af en aktivistisk domstol,
• 3. FN (et organ i dag domineret af muslimske/ afrikanske lande),
• 4. Israel som skurken i Palæstina-konflikten,
• 5. Indvandring fra tredjeverdenslande,
• 6. Ligestilling og det moderløse samfund,
• 7. Vuggestuer og omfattende institutionalisering,
• 8. Den rummelige folkeskole,
• 9. Socialkonstruktivisme,
• 10. Romaer og asylsøgere som pr. definition er ofre,
• 11. Nedgøringen af Danmark som et (kultur) kristent land,
• 12. Modersmålsundervisning (f. eks. tyrkisk, arabisk),
• 13. At fattigdommen i tredjeverdenslande skyldes vestlig imperialisme og ikke en ukontrolleret befolkningsvækst, korrupte (politiske) ledere og analfabetisme,
• 14. At et dårligt liv altid er samfundets skyld og aldrig et resultat af den enkeltes indsats og uhensigtsmæssige valg,
• 15. Undermineringen af ægteskabet,
• 16. Frihed til at gøre, hvad man har lyst til,
• 17. Ulandshjælp,
• 18. Indoktrinering af skoleelever funderet i en multikulturalistisk lærertilgang (48 pct. af lærerne i København siger, at de stemmer på Enhedslisten),
• 19. Latterliggørelsen af traditioner og klassiske borgerdyder,
• 20. Den generelle offergørelse,
• 21. Autoritetstabet (det faderløse samfund, hvor få voksne vil tage voksenheden på sig).

[...]

Med disse eksempler er jeg ved at nærme mig kernen i diskussionen om journaliststanden og dens selvforståelse som demokratiets vagthund, der bider magthaverne i haserne, og borgernes bedste ven. Sagen er nemlig den, at alt for mange journalister paradoksalt nok er det stik modsatte: De er demokratiets fjender, fordi de formidler et ensidigt og undertiden ligefrem falskt verdensbillede.

[...]

DR har min særlige bevågenhed på grund af licensen. Jeg er tvunget til at betale til en institution, hvis medarbejdere som hovedtendens bestræber sig på at opdrage borgerne til et positivt syn på multikulturalisme og velfærdsstat. Det sker i emnevalg, stofprioritering og selektion af eksperter og kilder.

Opprinnelig publisert som kronikk i Jyllands-Posten søndag 2. februar, men replublisert av Document.no.

HonestThinking kommenterer: Nørgaards liste med 21 punkter som alle 'anstendige' mennesker bør slutte opp om, er spesielt tankevekkende. Selv om ett og annet punkt på listen er mindre åpent for velbegrunnet uenighet enn resten, handler dette stort sett om spørsmål der det er 100% legitimt å ha ulike syn. Når lisensfinansierte medier som DR (og selvsagt deres motstykker BBC, NRK, SR, SVT, m.fl.) fremstiller det annerledes, da svikter de sin lovpålagte oppgave.

Dette burde det faktisk være mulig (om enn ikke helt enkelt) å få gjort noe med, dersom den politiske viljen er sterk nok. Det hadde i den sammenheng hjulpet om noen av de mindre - men desto mer selvstendige og meningssterke - avisene her til lands (ingen nevnt, ingen glemt) ville prioritere pinsipper (f.eks. om demokrati og meningsmangfold) høyere enn egne politiske kjepphester, og gjort det litt hett rundt ørene på selvgode og arrogante bedrevitere som velger å servere sine seere/lyttere propaganda, i stedet for å være opptatt av NRKs forpliktelser som allmennkringkaster.

Svenske tilstander

Eksplosjon utenfor rettsbygning i Malmö

03.02.2014. En eksplosjon har gått av utenfor en rettsbygning i Malmö. Ingen mennesker kom til skade, men eksplosjonen gjorde materielle skader på bygningen, melder NRK.

Svenske bander

På tokt i Norge

02.02.2014. Svenske tyveri- og ransbander drar på tokt til norske byer, mener Oslo-politiet, som nå slår alarm om utviklingen. - Vi har sett denne utviklingen med kriminelle som kommer fra Sverige de siste årene og kan trygt si at det fortsetter i år, sier politioverbetjent Geir Ellefsen ved etterretnings- og vinningsavsnittet ved Majorstua politistasjon i Oslo til Dagbladet.

Mandag ble fire unge svenske statsborgere varetektsfengslet, flere av dem siktet for å ha stått bak fem boliginnbrudd i Oslo på én uke. Tre av de pågrepne er av somalisk opprinnelse og den fjerde av irakisk opprinnelse. Norsk politi mener dette er en av flere innbrudds- og ransbander som drar på tokt i Norge fra forsteder i Stockholm og Göteborg, skriver Dagbladet.

- Vi ser ikke bort fra at de kan stå bak flere grove tyverier fra Oslo-boliger, sier Ellefsen. Han opplyser at flesteparten av de pågrepne svenske statsborgerne i Oslo har minoritetsbakgrunn og at de er godt kjent av politiet i Sverige.

Les mer om saken i Osloby.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.