HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Holocaustfornektelse

Greit hvis det kommer fra muslimer?

30.10.2008. David Irving fikk ikke komme til Norge, men nylig besøkte holocaustbenektende islamister Oslo med støtte fra UD. Hvorfor? spør Walid Al-Kubaisi i Fri Tanke.

FN som sensurinstans?

Honnørord som skalkeskjul

30.10.2008 (oppdatert 31.10.2008). Kan vi forestille oss en situasjon der vokterne av FNs menneskerettighetserklæring utgjør en reell trussel mot ytringsfriheten?, spør Anders Heger i Aftenposten. Denne kronikken er vel verdt å lese i sin helhet, men jeg festet meg særlig ved følgende avsnitt (min uthevelse):

Sprengkraften i den uhindrede tale eller det usensurerte manuskript ligger ikke nødvendigvis i provokasjonen (selv om den kan ligge der og), men i muligheten for å komme med kunnskap, innsikt eller refleksjoner som utfordrer, ikke bekrefter den rådende oppfatning i et samfunn.

HonestThinking kommenterer: Dette er godt sagt, men jeg må innrømme jeg er en smule overrasket over at akkurat Heger nå er den som understreker viktigheten av at "kunnskap, innsikt eller refleksjoner som utfordrer, ikke bekrefter den rådende oppfatning i et samfunn" må gis anledning til å bli fremført uten sensur (eller sanksjoner og press som i praksis nærmer seg sensur). Dette er overraskende, for i mars skrev Heger følgende i Dagsavisen (mine uthevelser):

Tanken om rasene har vi, med en kollektiv kraftanstrengelse, jaget og fordrevet fra anstendighetens vokabular, vi har sparket den dit den hører hjemme. Ikke til historiens søppeldynge, men til dens skrekk-kabinett, der den står utstilt ved siden av tesen om den evige jøde, heksesabbatene og de underjordiskes plasseringer av «byttinger» blant menneskespedbarn.

Raser er imidlertid en biologisk realitet som ikke lar seg bortforklare, og Heger og andre har ingen ting med verken å jage, fordrive eller sparke dem som gjør samfunnet oppmerksom på ubehagelige fakta knyttet til dette. Så hva er det egentlig som foregår her; er Heger fullstendig inkonsekvent, eller er han, i løpet av de sju månedene som er gått, blitt mindre innstilt på å bruke hersketeknikker og maktspråk for å stoppe munnen på folk som sier ting han ikke liker? Det siste ville eventuelt være et gledelig tegn når det gjelder utviklingen i det intellektuelle klimaet her i landet.

Blodige prinsipper

Endringer vil tvinge seg frem

30.10.2008 (oppdatert 31.10.2008). Et asylregime som ble utarbeidet i en helt annen tid, og som hviler på implisitte forutsetninger som ikke lenger er oppfylt (samt noen som aldri har vært oppfylt), fører til at folk fra de mest voldelige, tilbakestående og krigsherjede områdene i verden kan søke asyl hvor som helst i verden bare de klarer å komme seg dit. Dette regimet er ikke bærekraftig, og før eller senere vil det komme endringer. Politikerne unnskylder sin handlingslammelse med prinsipper, men disse prinsippene er uholdbare fordi de bygger på utopisk tankegods, og de blir altså stadig blodigere. Og den eliten som tvinger igjennom den tilhørende politikken, har blod på hendene.

Og det viser seg altså gang på gang at vi har fått hit en del mennesker som aldri vil kunne fungere på en normal måte i samfunnet. De er tikkende bomber som når som helst kan eksplodere, og de utgjør en høyst reell trussel mot liv og helse for alle som ferdes samme steder som dem. Våre prinsippfaste politikere har imidlertid gitt de nyankome rettigheter som om de skulle ha bodd her i mange generasjoner. Helt spesielt har disse menneskene fått så omfattende rettigheter at vi ikke har mulighet til beskytte befolkningen mot deres kriminelle og voldelige adferd. Politiinspektør Hanne Kristin Rohde uttaler seg slik til Dagbladet om muligheten for nye voldsepisoder: «For oss er det ikke et spørsmål om dette skjer igjen, men når». Og ingressen til samme artikkel sier noe om hvor maktesløse politiet står når det gjelder å beskytte samfunnet mot denne typen personer:

36-åringen fra Somalia som tirsdag kveld knivstakk fem personer i Oslo sentrum, er tatt flere titalls ganger av politiet. Men sakene mot ham blir henlagt.

Og man trenger ikke være politiinspektør for å skjønne at nordmenn må finne seg i mer trakassering, knivstikking, ran, voldtekt, drap og anti-hvit rasisme i årene som kommer; også landets biskoper har innsett at det går den veien. Som en av dem så kjekt sa det her forleden, så må vi å ha forståelse for at "Det vil oppstå enkelte triste episoder i nyankomne miljøer". Men, som en seniorprest bemerket da biskopenes fariseeriske og billige etikk vakte reaksjoner fra flere hold: En folkekirke må provosere. Joda, det er selvsagt greit å provosere når situasjonen tilsier at det trengs, men man burde kanskje forvente et noe høyere moralsk, politisk, filosofisk og vitenskapelig refleksjonsnivå fra kirkens øverste hyrder enn de lettvinthetene de serverte i september.

Her er noen andre aktuelle overskrifter fra Aftenposten og VG:

• Her blir knivdesperadoen pågrepet.
• Det virket som han forsøkte å angripe alle og enhver.
• Flere knivstukket i Oslo sentrum.
• Knivdesperado slapp straff.

HonestThinking kommenterer: Dagens politikk er ikke bærekraftig, og den representerer et overgrep mot den norske befolkningen, som sakte men sikkert blir fratatt både trygghet og andre verdier som våre forfedre har bygd opp gjennom mange generasjoner. Som en ekstra understrekning av alvoret har vi akkurat nå, i tillegg til knivstikkingen, også hatt en gisselepisode i Oslo, der en innvandrer nøyde seg med å true med å sette kniven i sitt kvinnelige offer. Det er på tide at vi tar en fullstendig gjennomgang av forutsetningene som det multikulturelle prosjektet hviler på, slik at vi kan finne ut hvilke av dem som holder vann, og hvilke som er ønsketenkning. Derfor trenger vi politikere som tar ansvar i en situasjon som bare blir mer og mer fortvilet for hvert år som går.

Jeg noterer med interesse at også Dagbladet er opptatt av denne problemstillingen.

Islams elendighet

Lars Gule i Klassekampen og Dagbladet

29.10.2008 (oppdatert 04.11.2008). Lars Gule har startet en interessant debatt ved å skrive artikkelen Islams elendighet i Kk, samt det oppfølgende innlegget Islams selvmotsigelser.

Dette har fått Iffit Z. Qureshi til å skrive kronikken Orientalistiske fantasier i Dagbladet. Gules tilsvar har tittelen Qureshis useriøse kritikk. Saken har ført til en viss debatt på Document, der også Gule har deltatt. Se dessuten Nina Hjerpset-Østlies artikkel om innvandreres ulykkesfrekvens og holdninger i trafikken.

Tilføyd 04.11.2008: Se også: Gule tar taxi, av Runar Døving.

Norsk flertallsdiktatur

Hersketeknikker og undertrykkelse av opposisjon

23.10.2008. Hvilke strategier og hersketeknikker brukes for å få opposisjonelle, annerledes tenkende og kritiske folk til å holde kjeft i Norge i dag?, spør Idéhistoriker og filosof Ole Eirik Håtun i en kronikk i Aftenposten. Bakgrunnen er saken om David Irvings besøk til Norge. Håtun skriver blant annet (tre av overskriftene er tilføyd av HT):

Med en slik effektiv knebling av ytringer er det derfor påfallende at dette ikke settes i et ytringsperspektiv og at ikke flere kritiske røster hever seg. For dette handler ikke bare om Irving, det handler også om Stig Sæterbakken, Hans Fredrik Dahl - og Jostein Gaarder. Og alle andre som avholder seg fra å ytre seg om disse sakene fordi man ikke ønsker å lide samme skjebne som de omtalte.

For hvilke strategier, retorikk og hersketeknikker brukes for å få opposisjonelle, annerledes tenkende og kritiske folk til å holde kjeft i dagens Norge? Det er: Dannelses-, Nødvendighets-, Mistenkeliggjørings-, Demoniserings- og Krenkelsesstrategien. Disse etablerer alle illegitime og uakseptable grunner for å nekte eller hindre mennesker å ytre seg. Det kan selvsagt tenkes andre, og akseptable, grunner, men strategiene som her er nevnt, er ikke blant dem.

Dannelse
Dannelsesstrategien utpeker motstanderne som udannede, useriøse, umodne, unge (?), ukloke, dumme, valpete, ungdommelig opprørske, barnslige, tåpelige, latterlige, etc. Man latterliggjør selve personen og/eller personens ønske om å tale; ytringsønsket blir ledd av og diskreditert. Man håper med denne latterliggjøringen at personen selv avstår fra ytringen. Og hvis denne allikevel skulle si noe, har man jo allerede fått med seg tilhørerne på at dette er "uklokt" og "useriøst". (Sitater hentet fra Erik Rudeng, rådsmedlemmer i "Fritt Ord" og Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund - til nå en av de mest prinsippfaste i forsvar av ytringsfrihet.) Betegnelsen "uklokt" er som kjent også hovedmantraet når det offisielle Norge vil stoppe kritikk av islam av redsel for "bråk".

Nødvendighet
Den andre er Nødvendighetsstrategien. Det spilles her på at man har hørt det før, at det er sagt et annet sted, at temaet er ferdig utdebattert, at temaet er uinteressant, at posisjonen er passé, at personen taler usant (!), at man ikke trenger å slippe til denne personen noe sted, at personen er dømt før falskneri, at denne personen ikke trenger eller fortjener noen talerstol, at denne personen ikke ytrer seg i tråd med ytringsfrihetens idé, osv. osv. Dessverre er det utallige variasjoner av uakseptable grunner i denne kategorien for å nekte noen å ytre seg eller umuliggjøre ytringen. Dette er velkjente toner i kommentarene i David Irving-saken før styret ble tvunget til å trekke invitasjonen.

Mistenkeliggjøring
Mistenkeliggjøringsstrategien spiller på motivene ens motstandere skulle ha for å komme med ytringen, og man ønsker å diskreditere disse. Det insinueres da ofte at den som vil ytre seg annerledes og kritisk, "bare" gjør dette for å skaffe seg oppmerksomhet, vil tjene penger, har en uuttalt, ikke-akseptert moralsk-politisk agenda eller noe annet som for tiden ikke skulle være i tråd med makten eller majoritetstilhørernes smak og oppfatning av hva som er aktverdige grunner. Stig Sæterbakken og styret i Litteraturfestivalen ble tydelig utsatt for denne strategien.

Demonisering
Demoniseringsstrategien går videre i denne retningen og spiller på den antatte oppfatningen av Det Moralsk Gode i tilhørerskaren. Strategien er å påpeke at den som taler er en ond person, eller har sympatier med en ond person - eller er nazist, antisemitt og Holocaust-benekter, som det heter i denne delen av dagens politiskmoralske diskurs. Og man tar det som en selvfølge at slike demoner ikke har talerett. Vi kjenner her igjen strategien i forhold til David Irving. Dette er vel selve "kardinalargumentet" i denne saken - noe som selvsagt ikke er noe argument, men en uetterrettelig bruk av det til enhver tid politisk korrekte for å nekte eller hindre mennesker å tale.

Krenkelse
Den femte strategien er Krenkelsesstrategien. Denne er velkjent fra debatten om Muhammedtegningene og generelt fra debatter rundt alle religionskritiske ytringer. Man spiller her på at man blir krenket, eller som det heter i Irvingsaker: man "skjender" noens minne, man tråkker på eller sårer noens følelser; man fremviser ikke nok innlevelse i de forfulgtes skjebne. Dette kan selvfølgelig være riktig, men det er ikke noe argument for å nekte eller hindre ytringer.

Og dessuten ...
Og så har vi jo strategien med å ta fra den som vil ytre seg levebrødet - nekte støtte til neste års festival, tvinge folk til å skifte mening eller miste jobben, avskjedigelse fra stillinger, nekte ansettelse, etc. Alle vel kjente fra diktaturstater - men sannelig driver vi ikke med slikt her i demokratiet Norge også. Jeg sikter selvsagt til den reaksjon på Irving-invitasjonen som institusjonen "Fritt Ord" og andre støttespillere sto for. Deres uttalelser og adferd ga klart bud om at støtten til neste års Litteraturfestival er truet hvis man opprettholder invitasjonen av David Irving.

Konklusjon
Med andre ord skal "Fritt Ord" og andre påståtte forkjempere for ytringsfrihet, ha fullt innsyn og kontroll med programmet i det arrangement de får søknad fra før støtte skal kunne gis. Det er med sterkt ubehag jeg konstaterer at mens flertallets selvrettferdige harme retter seg mot det de oppfatter som et av det forrige århundredets verste og menneskefiendtlige diktaturer, innfører man i dag samtidig et ensrettende flertallsdiktatur med klare begrensninger i ytringsmuligheter når det gjelder det samme tema.

For en drøy uke siden skrev Håtun også følgende i et innlegg i Aftenposten (mine uthevelser):

Hvordan er det mulig? Og hvordan er det mulig at de fremste eksponenter for disse tåpelighetene kan få nærmest alle til i ydmykende servilitet å starte alle kommentarer med at "selvfølgelig er jeg uenig med David Irving" . . ? Sist vi så tilsvarende var under inkvisisjonen hvor alle som ville beholde hodet eller unngå ekstreme hetetokter med påfølgende forkulling på byens ulike torg klokelig bekjente seg presteskapets dogmer om den "rette lære".

Bak majoritetens ekstreme tåpeligheter og hårreisende angrep på initiativtager Stig Sæterbakken er saken at "sannhet" er et meget problematisk begrep, at ingen, absolutt ingen, vitenskapsmann eller -kvinne i dag påstår at deres vitenskapelige hypoteser og påstander er sanne lenger enn til neste argument eller ny dokumentasjon foreligger, og at dette er enda mer problematisk innen humaniora hvor alt er tolkninger og perspektiveringer innbakt i retoriske former og den til enhver tid gjeldende tids dominerende politisk-moralske overbevisninger. Ja - debatten hadde gått høyt, ja - mange ville følt seg provosert, såret og tråkket på; ja - mange, med dem David Irving, foretar den feilslutning at moralske konklusjoner følger av deskriptive diskusjoner, men det bør ikke være grunner for å nekte David Irving å snakke. Eller tvinge Litteraturfestivalens styre til å gå tilbake på sine invitasjoner.

HonestThinking kommenterer: De fleste har skjønt at vi aldri kan finne frem til absolutte sannheter, altså at vi aldri kan vite noe om den virkelige verden med 100% sikkerhet. Jeg skulle likevel ønske Håtun hadde valgt en annen formulering enn følgende:

ingen, absolutt ingen, vitenskapsmann eller -kvinne i dag påstår at deres vitenskapelige hypoteser og påstander er sanne lenger enn til neste argument eller ny dokumentasjon foreligger

Dette kan gi inntrykk av et relativistisk standpunkt. Men det er noe som heter at ting er bevist eller dokumentert eller sannsynliggjort hinsides enhver rimelig tvil. Det at jorden er rund er et eksempel på vitenskapelig erkjennelse som har en litt annen status enn hva i hvert fall en overfladisk lesning av Håtuns innlegg ser ut til å antyde at vi kan oppnå.

Forøvrig bør ytringsfrihet finne sted.

Mangfoldets skygger

Hvor mye mangfold kan man godta i det nye flerkulturelle Norge? Hvor må grensene settes?

21.10.2008. Her er noen utdrag fra professor og forfatter Nina Witoszeks kronikk i Aftenposten:

Da general Georg Napier, britisk guvernør i en indisk provins, kom til India forbød han sati, skikken med å kaste hinduenker på kremasjonsbålet og brenne dem sammen med sine døde ektemenn. Braminene ble rasende. "Du kan ikke forby sati, det er en viktig kulturell skikk i vårt land!" Men Napier var upåvirkelig. "Det er en viktig skikk i mitt land," sa han, "å henge enhver som brenner mennesker levende. Så mens deres folk forbereder likbålet, vil mine menn forberede galgen".

Slik ble braminene stoppet, og enkene reddet. Napier var en opplyst imperialist som, heller enn å preke for braminene om humanitære prinsipper, anvendte maktens strategi. Hans eksempel viser til det evige spørsmålet om hvor grensene går for den såkalte "kulturelle dialogen".

Unngått debatt.
Vestlig multikulturalisme har unngått debatten om disse grensene. På tross av at den multikulturelle politikken ble skapt for å bekjempe imperialisme, rasisme, og mannlig dominans, har den unnlatt å inspirere løvene til å hvile med lammene (og omvendt). [...]

Iboende rasisme blant minoritetene. Hver dag vi åpner avisen eksploderer den norske rasismen som håndgranater midt i ansiktet på forvirrede avislesere; fra et ambulansemannskap som nekter å behandle Ali Farah som ble angrepet i en park, til en norsk-ghanesisk ung gutt som ble knivstukket til døde av tre norske ungdommer i en drabantby, til alle afghanere, kamerunere og bangladeshere med doktorgrad - og med sjeler utbrent etter lange mørke år i påvente av litt anerkjennelse - og et arbeid. Det som sjelden nevnes er den giftige anti-norskheten som finnes blant polakker, somaliere og iranere - en rasisme som ofte langt overgår de innfødtes fordommer. Enhver diskusjon av det "sammensatte samfunn" som ikke også retter seg mot "minoritetsrasisme" vrir den "kulturelle dialog" til et tomt mantra.

HonestThinking kommenterer: Et samfunn kan ikke tåle hvor mye mangfold som helst, og den som vil ha troverdighet i debatten om det multikulturelle samfunnet, bør kunne svare på hvor han eller hun har tenkt å sette grensen.

Bruce Bawer

Norske medier gjør ikke jobben sin

21.10.2008. Mediene har et ansvar for å speile og formidle det som rører seg i samfunnet. Man kan mene mye om Norges-bosatte Bruce Bawer og hans skriverier, men han har utvilsomt market seg tilstrekkelig til at det burde være en selvfølge at det norske folk fikk møte ham og hans synspunkter gjennom mediene. Dette skjer imidlertid i liten eller ingen grad, og forklaringen ser ganske enkelt ut til å være at de ellers så tøffe journalister og redaktører kryper som hunder når det gjelder islam og muslimer. Men man kan ikke være en god venn dersom man ikke også kan kritisere, og jeg tror de fleste muslimer forakter den spyttslikkende holdningen de blir møtt med fra politisk korrekt hold, både i media og blant politikere. Hvordan kan vi forvente respekt fra innvandrere, muslimske eller ikke, når vi ikke engang har selvrespekt?

Hans Rustad har en treffende kommentar på Document i dag (mine uthevelser):

Bawer er en europeisk amerikaner. Han burde nettopp være en viktig røst. Fullblodsversjonen har vanskelig for å skjønne hva som skjer. Jeg tenker på Lawrence Wright, som sa at møtet med Geert Wilders minnet ham om stemningen i sørstatene på 60-70-tallet: den samme redselen for å miste kontroll og frykten for femtiden. Er det en gangbar parallell? Jeg mener nei. Likheten er ikke en gang overflatisk. Muslimene har ikke vært slaver i Europa.

Pascal Bruckner har en mer plausibel forklaring når han sier: Europa har bekjent sine synder, "de andre" har det ikke, og slett ikke befolkningene i muslimske land, som er så svake at de ikke makter det. I stedet velger de offerrollen, som også Wright snakket om: en konstant følelse av å være krenket og ydmyket. Hele historien siden ottomanernes fall er historien om konstant ydmykelse.

Hvis man begynner å ta denne versjonen på alvor, havner man selv på psykiatrisk, og det er det Europa begynner å minne om: et galehus. Man velter seg i masochistisk bot og anger, og sinte muslimer pisker den botferdige som aldri får nok. Det kalles dialog. [...]

I stedet for å ta dette inn over oss, bader vi virkeligheten i et overjordisk lys som minner om den berusende agitprop under Stalin. Politikerne og eliten tror det hjelper hvis man konstruerer et alternativt språk, og det skjer nå i departementet! Sannhetsministeriet er en realitet, under Hadia Tajiks ledelse. [...]

Sitat [fra Henrik Gade Jensens anmeldelse i Jyllands-Posten, En amerikaner i Europa]: Europæernes problem er, at de er opfostret til at værdsætte sikkerhed, så de med velfærdsstaten helt har glemt hvad frihed betyder. Og Bawer slutter med et citat af Benjamin Franklin: »De, der er rede til at opgive fundamentale frihedsrettigheder for at købe sig en smule midlertidig sikkerhed, har hverken gjort sig fortjent til frihed eller sikkerhed.«

HonestThinking kommenterer: Det er mye godt å si om norske medier, men de svikter oss på vesentlige punkter. Det er en skam.

Frittalende danske

Torben S. Hansen intervjuet av bladet Danskeren

19.10.2008 (oppdatert samme kveld). Her er et utdrag av et intervju Danskeren har gjort med Torben S. Hansen, en av forfatterne av I krigens hus (sakset fra Document):

For at starte med begyndelsen, - hvad skal vi med historien?

- Vi kan lære, hvad vi ikke skal gøre. Fortiden kommer selvfølgelig ikke igen, men visse kræfter – lidenskaber – er simpelthen mennesket iboende, evige. I Tolkiens eventyr siger en elverkvinde, at mennesker “frem for alt ønsker magt”. Denne store sandhed glemmer eller fortrænger især venstrefløjserne og de “politisk korrekte” akademikere, men desværre også en del yngre liberalister på direktionsgangene. Magtstræb kan betragtes som en slags naturkraft, og for demokratisk sindede borgere er det kolossalt vigtigt altid at holde skarpt øje med politik og politisk indoktrinering - i dag især den søde snak om nødvendigheden af at lade Europa stå åben for en folkevandring fra ikke-fungerende samfund med håbløse økonomier og endnu mere håbløse kulturer. Men netop dette forsømmer de mange solide samfundsstøtter, som hovedsageligt stemmer V og K. De koncentrerer sig om at tjene penge, mens medier og undervisning stort set er overladt til folk, der tilstræber ødelæggelse af national suverænitet og Europas arabisering. Folkeskolen og gymnasiet leverer elendig undervisning om islam. Børn og unge får intet at vide om jihad og sharia og den bestialske kvindeforagt - trods oplyste araberes egne undersøgelser af elendigheden i de to FN-rapporter om “Arab Human Development Report”. På universiteterne mangler seriøs forskning i islam. Indtil fornylig var det næsten kun Mehmet Necef i Odense og Tina Magaard i Århus, der gjorde et ordentligt stykke arbejde. For nylig er der så kommet en center for forskning i islamisme og radikalisering på Aarhus universitet - syv år efter 11. september 2001! Jeg håber, disse folk vil tage sig sammen og studere andre end de rabiate smågrupper og tage fat på alle slynglerne - også dem med jakkesæt og hykleriske fraser. Men foreløbig frygter jeg, at de omhyggeligt vil gå uden om hele den kriminelle kultur og de store bevægelser som det Islamiske Broderskab.

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen?

- Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere. De forstår ikke, hvad krig indebærer og vil eksempelvis gerne pege fingre ad modstandsbevægelsens stikkerlikvideringer under den tyske besættelse. De fatter ikke dybden af den islamiske radikalisering, og de skriver ideologiske lærebøger for gymnasiet og folkeskolen. De har i stedet et budskab, som kort fortalt går ud på at advare eleverne mod racisme og fascisme i den ikke-akademiske befolkning – underforstået Pia Kjærsgaard og andre kritikere af islamisk fanatisme. Sådan er det over hele Vesten, og allerværst i USA. Ideologiseringen handler om svulstige hensigtserklæringer fra undermålerne i EU-apparatet, og den rammer alle dele af undervisningen, hvor der er et udbredt ønske om at fordømme nutidig “vestlig imperialisme” og “had mod forkert hudfarve”. Her er den fortærskede floskel globalisering et centralt begreb. På den anden side arbejder historikere også sagligt med helt andre emner, men de er ikke altid så relevante som EU’s hærværk eller den islamiske belastning og trussel.

Er der gensidig respekt mellem repræsentanterne for hovedretningerne?

- Hovedretningen på de humanistiske og samfundsfaglige institutter er den såkaldte Frankfurterskole, “socialkonstruktivisme” og “diskursanalyse”. Meget af det er højtideligt volapyk. Værst er selvfølgelig den førnævnte moralisme, der lever højt på at forsage forlængst afdøde slyngler som Hitler og Mussolini og lader, som om deres arvinger udgør en overhængende fare. Du kan gå en tur i de akademiske boglader og se udvalget. De er fyldt med Foucault og Habermas, som de stakkels studenter altså skal læse til eksamen. Den første var efter min mening bindegal, mens den sidste absolut har noget at byde på. Men på baggrund af sin tid i Hitlerjugend hang han meget længe fast i et idealbillede af 100 procent rationelle og tolerante borgere, der formodes at at “føre dialog”, så der ikke sker flere ulykker. Jeg tør ikke sige, om socialkonstruktivisterne respekterer forskere, der benytter andre paradigmer. Habermas gør i hvert fald, men en del af hans mange eftersnakkere har det svært med tolerancen – og især nysgerrigheden. Jo tungere moralismen belaster dem, desto lavere er der til loftet. Derfor kan de ikke tolerere, at der kastes lys på kommunismens rædsler – som Bent Jensen og den franske François Furet har gjort. Så disse kætteres bøger står ikke på hylderne.

Hvor ligger du selv placeret?

- Først og fremmest tilhører jeg en klasse af letvægtere i forhold til Bent, der har bedrevet grundforskning, så det basker. Fagligt har jeg som sagt gravet mig ned i den spanske verden, og jeg er blevet grundigt træt af den republikanske side i den spanske borgerkrig, Che Guevara, Nicaraguas sandinister og andet revolutionsbarbari, som jeg selv abonnerede på i 1970’erne. Den, der tjener revolutionen, pløjer havet! Denne bitre selverkendelse skrev den store revolutionshelt Simón Bolívar kort før sin død i 1830. Han var hovedansvarlig for Sydamerikas løsrivelse fra Spanien og det efterfølgende kaos, men intelligent og hæderlig nok til at indse sin egen dårskab. Da jeg var yngre, ville jeg som alle venstreorienterede frelse verden. I dag må jeg tilslutte mig Enzensbergers opfordring til at skåne verden - det betyder især at skåne og forsvare civilsamfundet og friheden i Danmark og Vesten mod et dødsensfarligt eksperiment, iværksat af blinde og døve embedsmænd og politikere. Derudover tilstræber jeg at efterleve historiefilosoffen José Ortega y Gassets anbefaling: Stil gode spørgsmål. Så er der en chance for at få gode svar!

Hvordan overlever man i opposition til hovedstrømningen? Kender du eksempler på berufsverbot?

- Den, der søger et phd.-stipendium, gør klogt i at vælge et harmløst emne og levere “nice-to-know-research”. På universiteterne er er masser af eksempler på, at forskning i indvandring, kultursammenstød, religiøs radikalisering, klanmentalitet og lignede kalamiteter ikke tillades. Det er naturligvis ikke nedskrevet, men afgøres i de udvalg af “old buddies”, der behandler ansøgninger. Historikeren Kim Møllers “forkerte” specialopgave er et godt eksempel. Han tillod sig den frækhed at påvise Jørgen Bæk Simonsens ideologiske skævhed, og det slipper man normalt ikke ustraffet fra. Så der er masser af berufsverbot.

HonestThinking kommenterer: Det er interessant å sammenholde Hansens resonnementer og kommentarer med hva Jacques Barrot, the European Commissioner for Justice, nylig har uttalt (Islam Is welcome. immigration is moral necessity):

Does Europe need immigration?

Barrot: Yes. The demographic situation of Europe requires a migration that must be concerted. Europe's mission is also a desire to facilitate exchanges between countries. Immigration is both an economic and a moral necessity. […]

Islam is perceived by some as incompatible with European values of democracy, peace and equality of the sexes. What is the EU's position with regard to this problematical situation?

Barrot: This way of looking at Islam as antagonistic to European values is a totally partial and erroneous view. Islam is a monotheistic religion that seems to me to be compatible with our principles of laïcité. What is not compatible, are all the fundamentalists, not only Islamic, who wish to segregate and exclude other religions. As soon as pluralism is accepted by Islam, in any case in Europe, Islam is welcome. What IS true is that we will always fight against the fact that in the Islamic milieu Christian communities are not always respected as they should be. But that is characteristic of a certain number of Islamic States, it is not characteristic of Europe. Europe favors religious pluralism and it is obvious that if Islam wants to exist in Europe, it must accept this pluralism.

A reader of Yves Daoudal’s blog over the interview:

This guy [Barrot] is the archetype of the majority of our elite. He is himself the son of a distinguished father, a deputy, he has been minister several times, he helped create the UMP, etc... What he thinks, what he says is the reflection of what all those in power think and say. That is what is terrifying. These people are burying France and her people ("the demographic situation in Europe requires a migration that must be concerted"), without even considering the issues of French birthrate, abortion, French identity, her religion.

I loved this sneaky attack ("...all fundamentalists, not only Islamic...") against traditional Catholics.

Intervjuet med Hansen er altså sakset fra Document, og jeg kan ikke dy meg for å gjengi noen gullkorn fra Hans Rustads innledende bemerkninger (min uthevelse):

Torben S. Hansen utgjør en del av trekløveret som skrev boken "I krigens hus", sammen med Helle Merete Brix og Lars Hedegaard. Boken var en brutal oppvåkning, selv i 2003. I dag vet vi langt mer, men fremdeles er det slik at erkjennelsen ønsker å glippe tilbake til tidligere tiders uskyld. Man skal ikke bare fnyse av bekvemmelighet, det ligger en dyp uvilje hos menneskene mot å entré et fiendtlig territorium og utsette seg fare. Det hjelper ikke om man sier at det som kommer, kommer uansett om man lukker øynene eller holder dem igjen.

Her burde både Helene Uri og Per Egil Hegge finne ett og annet av interesse.

Halal-tv i SVT

Tar tillbaka åsikt om dödsstraff

17.10.2008. En av de medverkande i SVT:s nya satsning "Halal-tv" har sagt att det är rätt att stena kvinnor som varit otrogna. Tre veckor innan serien börjar sändas backar nu Cherin Awad från sitt uttalande. - Det är ledsamt att jag uttryckte mig på det sättet, säger hon till Expressen.

U-hjelp

God vilje er ikke nok

16.10.2008. Her er noen utdrag fra en kronikk i Aftenposten av Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator (mine uthevelser):

Når vi i dag skuer tilbake på norsk utviklingshjelps historie, er en av hovedkonklusjonene at bistand uten inngående kunnskap ikke virker, at bistand i blinde kan skade mottageren. [...]

Det er trolig ikke tilfeldig at listen over Norges «hovedsamarbeidsland» minner urovekkende om listen over verdens mest korrupte stater. [...] Likeledes er dagens norske teppebombingslogikk feilslått. Å spre pengene på et utall prosjekter i et utall land gjennom et utall organisasjoner i håp om at man vil treffe til slutt, er i seg selv en fallitterklæring.

[...] Vesten alt har pløyd flere marshallplaner – anslagsvis 700 milliarder dollar siden 60-tallet – inn i Afrika.

De siste tiårene har sett en lang rekke omlegginger – strategisk og institusjonelt – i norsk bistand. Men er det ikke noe urovekkende ved hyppigheten og regelmessigheten ved disse omleggingene? Denne observasjonen inviterer til et annet spørsmål.

Er ikke de stadig nye visjonene, de stadige institusjonelle ombyggingene og manglende evnene til å produsere resultater som står i henhold til innsatsen, en indikasjon på at vi har å gjøre med et system som sliter med grunnleggende problemer?

Som Norads direktør i 1991 uttalte: «Jeg har mine alvorlige tvil om utviklingssamarbeidet (...) Min bekymring er grunnleggende: Virker utviklingssamarbeidet? Griper vi det an på rette måten? Står resultatene i forhold til innsatsen?»

HonestThinking kommenterer: Vestlig bistant i Afrika ser ut til å være et stjerneeksempel på hva som skjer når man bygger på virkelighetsfornektelse og utopiske drømmer. Vesten har kastet bort ufattelige mengder penger og menneskelige ressurser, mens afrikanerne på mange områder har gått fra vondt til verre.

Pro-Köln

Ny rapport frå anti-islamiseringsmötet i Köln

16.10.2008 (oppdatert 17.10.2008). HT-oppslaget Seier for de venstreradikale i Köln har avstedkommet følgende leserbrev fra Olav Torheim:

Eit fint uppslag, men du let Michelet få sleppa altfor billegt undan, tykkjer eg. Når eg les det du skriv so fær eg tokken av at Michelet trass alt var etterretteleg i det ho rapporterte fra Köln, men eg tykkjer ho var alt anna enn det. Tak til dømes den biletteksten der det heiter at "En venstreradikaler har tent på en barrikade for å holde høyreekstremistene ute". Eg såg med eigne auge korleis maskerte AFA-ungdomar trilla rundt på søppeldunkane. Det var ikkje for å halda folk ute at dei sette fyr på desse, det var einast for å konfrontera Politiet. Vidare hevdar ho at det stod ein nynazistisk skinheadgjeng på 20 personar ute på Heumarkt, men kvifor ser me ingen fotografi av denne skinheadgjengen? På PI-News heiter det at "Einen einzigen Skinhead haben wir gesehen, vielleicht fünf Leute, die etwas grenzwertig aussahen, der Rest waren ganz normale eher konservative Bürger aus Deutschland und verschiedenen anderen Ländern". Det som er heilt sikkert er at 3000 tyske politifolk ikkje gjeng ikring og ser på at eit tjuetals skinheads gjeng ikring med nazisymbol, desse hadde i so fall vorte arresterte på flekken. Med andre ord er det 4-5 skinheads (som kann ha vore upolitiske skins eller S.H.A.R.P.-skins eller kva som helst anna enn nazi-skins, dei hev garantert ikkje gjenge ikring med synlege nazisymbol) som hev vorte til ein gjeng med 20 nazistiske skinheads. Fjøri som vart til ti høns enda ein gong, med andre ord.

Men dette tykkjer du kanskje er detaljar. Det mest graverande er det at ho atter ein gong presenterar den klassiske mediemyten um vanlege folk som gjekk mann av huse for å jaga eit fåtals tilreisande ekstremistar - når det faktisk var umvendt, det var tusundtals tilreisande yrkesdemonstrantar frå heile Europa som kom til Köln for å øydeleggja eit arrangement som var stelt til av ei lokal gruppa som ved siste val faktisk fekk fem prosent av røystene (kor mange prosent er det ekstremvinstre fekk ved siste val, tru?). Heilt grotesk er den NTB-meldingi som vart send ut på grunnlag av Michelet sin rapport, der det heiter at "Titusener av tyskere mot rasistkonferanse" og "Studenter, familier og forretningsfolk gikk mann av huse for å protestere mot konferansen". Realiteten er den at Politiet hadde trudd det kom meir enn 40.000 motdemonstrantar, men seinare synte Politiet sine eigne tal at dei berre var toppen 10.000 - andre kjelder snakkar um so få som 5000 - og dette trass i gratiskonsertar og andre tiltak som skulde lokka vanlege folk ut på gatone. Direkte lygnaktig vert det nar Marte Michelet skriv at ""[E]n gedigen motdemonstrasjon samlet flere titusen mennesker i strålende høstsol foran Kölnerdomen på lørdag". Eg var framfor Kölnerdomen når den nemnde gjengen med motdemonstrantar var samla der - i triumf yver at Politiet hadde forbode antiislamistkonferansen - og eg kann ikkje sja at dei var fleire enn 1000 personar samla der. Og på klede og flagg ser du tydelegt at dette er yrkesdemonstrantar fra vinstreradikale subkulturar.

Det ligg ein triumfalisme i dette. Michelet driv kampanjejournalistikk, og um ho ikkje segjer det rett ut so gjev ho i alle fall lesarane inntrykket av at Pro Köln tapte av di dei var darlegt organiserte og hadde liten uppslutnad. Men dette stemmer ikkje. Medan Marte Michelet karakteriserar konferansen som ein "fiasko" og karakteriserar organisatorane som "en amatørmessig gjeng med skrytepaver", finn me på Pro Köln sine heimesidor rikeslegt med dokumentasjon på det motsette. Konferansen var proff og velorganisert, og bade torsdag og fredag greidde dei å gjenomføra programmet som planlagt, trass i åtak fra vinstreekstremistar. Då laurdags morgon kom var det kort og godt klart at det var ingen lovleg mate ein kunde hindra Pro Köln i å faktisk halda det største anti-islamske folkemøtet i Europa nokosinne. Og det er moglegt at det er ein konspirasjonsteori, men eg trur det er på dette tidspunktet at PK-etablissementet vart so desperate at dei valde å lata mobben herja medan Politiet vart instruerte um å vera passive og trenera upplegget. Eg hev skrive ein blogg um det.

Olav Torheim

Maclean`s og Steyn frikjent

Men fremdeles ingen opprydning i Canadas skandaløse og totalitære regelverk

14.10.2008. Menneskerettighetstribunalet i British Columbia (BCHRT) har frikjent tidsskriftet Maclean`s og forfatter Mark Steyn for brudd på den canadiske provinsens lover om ”hatespeech”. Det er tredje gangen den islamske kongressen i Canadas (CIC) energiske forsøk på å tvinge Maclean`s til å redigere magasinet etter CIC`s retningslinjer blir avvist av landets menneskerettighetsdomstoler. Slik innleder Nina Hjerpset-Østlie sin artikkel om denne saken (som er av stor, prinsipiell betydning) hos Document.

Naken nordmann uønsket i dusjen

Frekke krav fra muslimer på Hellerud

14.10.2008. Det er ikke greit for Alexander på Hellerud skole i Oslo: Siden han er eneste ikke-muslim i klassen må han etter gymtimen dusje med badebukse på for å ikke støte sine muslimske kamerater. Knut Rellsmo kommenterer dette slik i Utdanning:

Vi har etter hvert fått 160 nasjonaliteter i Fedrelandet og det blir sikkert mye hensyn å ta etter hvert. Dersom vi snur det rundt ville vi ved dusjing i Pakistan selvfølgelig respektert kulturen der og tatt på oss badebuksa.

Men vi er faktisk i Norge og da får vi drive fedrelandet på norsk før de ender i kaos. Vi foreslår sporenstreks at Alexander dusjer som før, så får de andre reise hjem og dusje på islamsk.

Nå etablerer sikkert norske politikere snart KFD – Kultur Forskjell Departementet med 500 ansatte, like mange kvinner og menn i kvoteringshysteri og samtlige 160 kulturer representert. Får vi 500 nye arbeidsplasser og ei stjerne i boka for selvutslettelse, maksimal servilitet og imøtekommenhet?

HonestThinking kommenterer: Nordmenn har bodd her i landet i uminnelige tider, og vi fortrengte ikke verken pakistanere, arabere eller afrikanere da vi i sin tid gjorde dette landet til vårt. Sannsynligvis fortrengte vi den gangen en eller annen folkegruppe (det er gjerne slik det foregår når noen får kontroll over et territorium), men vi fortrengte ingen av dem som nå er i ferd med å fortrenge oss. Dagens innvandrerne har ingen som helst høne å plukke med oss på dette området, og disse gruppene har dessuten bare vært her i en generasjon eller tre. Likevel er de frekke nok til å ta seg til rette ved å forlange at vi som utgjør urbefolkningen i landet, og som dessuten har vist dem en gjestfrihet som langt overgår hva de hadde grunn til å forvente, skal rette oss etter deres skikker. Dette er uhørt, og det er selvfølgelig ikke første gang vi får akkurat denne problemstillingen slengt i ansiktet. Det blir neppe siste gang, heller.

Jeg skulle like å se den multikulturalist som nå vil stå frem å hevde at det bare er rett og rimelig at norske barn og ungdommer skal nektes muligheten til å gå på visse skoler dersom de ikke retter seg etter innvandrernes lover og regler på stadig flere områder. I dag gjelder det Alexander på Hellerud skole i Oslo, i morgen blir det noe annet. Dette er dessverre en trend, og innvandrerne kommer til å utnytte vår unnfallenhet og vårt selvhat helt til vi våkner og tar skjeen i en annen hånd.

Document.no

Situasjonen er i ferd med å bli alvorlig

08.10.2008. Det er med sorg og vantro jeg har fulgt utviklingen på Document den siste tiden. Uroen kretser rundt nettstedets nye medarbeider, Jon Eirik Lundberg, som har markert seg sterkt på flere måter, blant annet med å slette innlegg og utestenge debattanter i et tempo man aldri før har sett maken til der i gården. En av dem som har blitt rammet av sensuren, er den erfarne og kunnskapsrike signaturen Mads (se for eksempel hans glimrende innlegg om biologi). I går ble ett av hans innlegg fjernet med følgende begrunnelse (min uthevelse):

Du får prøve å støve opp noe av det man en gang kalte basal høflighet. Du har brukt opp kvoten. Mer av det der og jeg blokker deg fullstendig. Hårstad kan også finne et annet sted til superlativene. Jeg har annet å gjøre enn å lese defameringer fra folk som nekter å forstå hva som foregår.

Og hva i all verdeen kan Mads ha skrevet for å avstedkomme en slik reaksjon? Vel, her er innlegget som fikk det til å sprekke for Lundberg:

Å senke skuta for å drukne rottene er sjelden en god strategi.

Jeg tror mange av oss som har fulgt med på document.no i årevis og satt enormt pris på nettstedet, sitter her med synkende hjerte.

"For meg virker det som nostalgi" sier Lundberg, som om vi alle skulle måtte forstå det selvfølgelige i at dersom noe for Lundbergs sinn "virker" som "nostalgi" er det fullstendig rimelig at han sletter det.

Jeg vil rette et direkte spørsmål til Hans og Nina: er en slik policy med deres velsignelse?

Jeg håpet i det lengste at det nyeste medlemmet av redaksjonen skulle tas i skole av Hans og Nina, og kanskje ville modne med oppgaven. Så ikke tilfelle. Det synes nesten som om skuta document.no er i ferd med å synke. Nettstedets "salient attribute" - for å bruke markedsføringssjargong - var at det var et fristed der voksne mennesker kunne diskutere vanskelige problemstillinger uten å belemres med den pompøse og nedlatende politiske korrekthet som holder sin klamme hånd over mye av offentligheten.

Det var den gang. Nå slettes innlegg over en lav sko og debattanter fornærmes, sjikaneres og utestenges med en hånlig geip. Det hele begrunnes med at Lundberg "synes" og "mener" at ting ikke er til hans smak, og som trumfkort henvises det til stadighet til Lars Gule som det store spøkelset med det skumle rasismestempelet.

Jeg våger påstå at document.no's største problemer nå slett ikke skyldes rasismegaulingen til Lars Gule, ei heller "konspirasjonsteoriene" til Fjordman eller de pubertalrasistiske oppstøtene til enkelte debattanter (jeg tar meg meget i akt for å kalle utsagn rasistiske, men å referere til afrikanere som "blåmenn" er ene og alene gjort for å håne, latterligjøre og krenke). Disse kan kanskje regnes som problemer (sistnevnte definitivt, de to første er jeg ikke så sikker på), men det er måter å bli kvitt termitter på uten å brenne ned huset.

Lars Gule kan nok være en flammeblåsende debattant som slenger rundt med rasismebeskyldninger i tide og utide, men han er faktisk ikke utstyrt med en "delete"-knapp og hans evne til å sabotere debatten er dermed begrenset. Når en derimot utstyrer en av nettstedets andre kontroversielle debattanter - stinn av merkelige ideer og utidige beskyldninger - med redaktørtittel uten å stille krav til hverken objektivitet, moderasjon eller folkeskikk, da er det en har drept ens eget eksistensgrunnlag. Og en kan ikke skylde på noen andre i så måte.

Andres karakteristikker vil ikke kunne sverte en ren sjel. Dersom en derimot av frykt for andres karakteristikker selger ens sjel går en lukt i fortapelsen.

At dette innlegget ble fjernet, sier ikke så rent lite om hva som er i ferd med å skje på Document. Mads fulgte opp med følgende betraktninger overfor HT i går kveld (min uthevelse):

En kan selvfølgelig si jeg kunne veid mine ord noe mer på en gullvekt, men jeg er mektig lei av denne Lundberg. Det er særdeles vanskelig å forholde seg høflig til en som med en arrogant håndgest avfeier nærmest samtlige moderne vitenskapelige disipliner som "pseudovitenskap" tross naturvitenskapelig forståelse som ikke når opp til hva en lærte i O-fag på barneskolen. Document.no skulle være et kritisk oppgjør med en norsk intellektuell epidemi som Lundberg tydelig har vist at han representerer mer enn noen annen: arrogant og nedlatende ignoranse.

Nå ser det heldigvis ut til at det har begynt å synke inn for resten av redaksjonen. Dessverre tror jeg document.no har rukket å få et skikkelig skudd for baugen, fornærme store deler av sine lesere, mistet troverdighet og sådd tvil om egen dømmekraft. Merk at Lundberg personlig ikke har bedt noen om unnskyldning og fortsetter i ganske stor grad som han har stevnet.

Personlig tror jeg mannen nok er både hyggelig og sjarmerende i den virkelige verden, og han derfor ble innlemmet som en spontan hasteavgjørelse. Den kan bli dyr.

Jeg skriver nå et innlegg til document.no's siste post om denne triste affæren. Jeg ser for meg at dine ord muligens veier tyngre enn mine, så et innlegg kunne kanskje nå frem til redaksjonen. Vi ønsker alle sårt å beholde document.no, og det ville vært forferdelig trist om en dårlig avgjørelse skulle få gjøre det til en forstummet stemme.

Med vennlig hilsen,
Mads

Documents redaktør, Hans Rustad, har flere ganger forsøkt å drive brannslukking, tydeligvis pinlig berørt av hva hans nye medarbeider har klart å stelle i stand, men foreløpig uten vilje til å ta et tilstrekkelig grundig oppgjør med juniors villmannskjøring. I ett av sine forsøk på å roe gemyttene understreket han at Lundberg er "filosofisk skolert". Min bror Jens Tomas (som har flyttet til utlandet og derfor ikke er aktiv i den norske debatten for tiden) har sendt meg neon betraktninger om akkurat dette. Jens Tomas er doktor i filosofi og har bred erfaring som foreleser til ex. phil. og filosofi grunnfag, og har også ledet en rekke filosofiseminarer for hovedfagsstudenter og unge forskere (disse betraktningene er forøvrig sendt Doc-redaksjonen ved Nina; siste uthevelse er gjort av meg):

Du og Hans har gjort en fantastisk god jobb med å bygge opp ett av norges aller beste alternative medier. Doc er meget viktig i den norske offentlighet. Desverre har Lundbergs inntog i redaksjonen bidratt til å senke Doc's kvalitetsnivå betraktelig.

Jeg er, i likhet med de fleste andre lesere som klager over ham, frastøtt over Lundbergs hovne, arrogante, umodne og aggressive tone. Men utover dette er jeg også fortvilet over at en åpenbar sjarlatan og juksemaker i faget av Doc's egen redaksjon fremstilles som en som er "filosofisk skolert". Selv i et fag som filosofi, der meningene spriker i alle retninger, finnes det kjøreregler for god og gyldig argumentasjon. Selv filosofer som er dypt uenige om hva som er sant eller hva som er virkelig, er som oftest enige om hva som er et gyldig argument og hva som er feilslutninger, kategorifeil og sofismer. En egen del av ex.phil.-pensumet er viet slike saker, nemlig logikk og argumentasjonsdelen. Lundbergs argumentasjon har ved en rekke anledninger henfalt til det som med klarhet og faglig autoritet kan henvises til kategorien for feilslutninger, kategorifeil og sofismer. Dette gjelder innenfor vidt ulike felt som vitenskapsteori, etisk argumentasjon og allmenn slutningslære. Hvis Lundberg hadde vært min elev ved, si grunnfagsstudiet i filosofi, hadde jeg aldri i verden sluppet igjennom den argumentasjonen han presenterer på Doc i en vanlig innleveringsoppgave -- han haddde fått beskjed om å skrive teksten om igjen.

Jeg har ikke her og nå tid til å bevise mine påstander ved å analysere utvalgte smakebiter av Lundbergske feilslutninger, men jeg kan garantere deg at jeg kan lever en slik vare dersom du er interessert i det.

I første omgang nøyer jeg meg med et hjertesukk: Jeg er skuffet og lei over at Hans tillater en sjarlaten, hvis uforskammethet og arroganse kun overgås av hans faglige inkompetanse, å herje mer eller mindre fritt og på denne måten ruinere Documents gode navn og rykte.

Jeg beklager brydderiet, men dette er skrevet i den beste mening.

Med vennlig hilsen
Jens Tomas Anfindsen

Redaksjonen har nå gått til det temmelig desperate skritt å kreve at alle innlegg skal forhåndsgodkjennes. Dersom denne beslutningen opprettholdes, tror jeg konsekvensene vil bli ganske store. For en oversikt over utviklingen hos de siste dagers uheldige, se disse artiklene:

• Rase - riet.
• Red. - Opposisjon.
• Red. Turbulens.
• Red.: Forhåndsgodkjenning av innlegg.

Her kan det være relevant å trekke frem noe av det jeg skrev i HT-kommentaren Faren ved politisk ukorrekt forsking for et drøyt år siden:

Generelt postulat: Vi mistenker at det finnes en interessant korrelasjon mellom politisk korrekte maktmenneskers meningsterror på den ene siden, og sannhetsgehalten i hypotesene til deres ofre på den andre siden. Og vi tror sammenhengen ganske enkelt er følgende: Jo større sannsynlighet det er for at en eller annen ubehagelig hypotese faktisk er sann, jo større er sannsynligheten for at totalitære metoder blir tatt i bruk for å ta livet av hypotesen og dessuten stoppe munnen på budbringeren. Hvorfor det? Jo, for dersom hypotesen var feil, hadde det vært mye bedre (og sannsynligvis også enklere) å motbevise den enn å henfalle til maktmisbruk.

Moral som alternativ til sannhet? Visse mennesker bør lese det klassiske essayet On Liberty av John Stuart Mill, og da særlig Chapter II - of the liberty of thought and discussion. Vi har ennå tilgode å høre ett eneste godt argument for hvorfor Mill tok feil da han argumenterte (meget grundig!) for at også upopulære synspunkter, til og med feilaktige synspunkter, bør fremmes og drøftes heller enn undertrykkes. Dette prinsippet er en bæreplanke i hele vår sivilisasjon, men blir stadig oftere skjøvet til side av politiske og moralske hensyn. Dette er en livsfarlig utvikling.

John Stuart Mills betraktninger er høyst aktuelle i forbindelse med Document-dramatikken, og dessuten den pågående saken om David Irving (som selvsagt bør få anledning til å argumentere for sitt syn; norsk territorium bør ikke danne noe unntak i så måte). Rustad får korrigere meg om jeg tar feil, men jeg blir sittende igjen med et inntrykk av at det er visse områder der han nekter å akseptere Mills hevdvunne prinsipper. Dersom dette er riktig oppfattet, og dersom en slik tenkning skal danne grunnlaget for styringen av Document fremover, ser det ikke lyst ut.

Antirasismens tyranni og hensynsløshet

Klar melding fra Sara Azmeh Rasmussen

07.10.2008 (oppdatert 10.10.2008). Uretten som har rammet deg, Erik Schjenken, ryster meg! Jeg kan ikke annet enn å beklage antirasismens tyranni og hensynsløshet. Du bør få æresoppreisning. Du er ingen rasist! Dette skriver Sara Azmeh Rasmussen i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Antirasismen er en totalitær ideologi som bygger på løgn og virkelighetsfornektelse. Dennne ideologiens forkjempere er villige til å knuse uskyldige enkeltmennesker for å nå sine mål. Om nødvendig bruker antirasistene også vold. Disse menneskene avslører sin uærlighet på mange måter, blant annet ved at de sjelden eller aldri innrømmer annet enn bagatellmessige feil, og ved at de sjelden eller aldri ber om unnskyldning for sin hensynsløse fremferd. Og nettopp denne ideologien er det altså at mange kristne trykker til sitt bryst.

Selv folk som Anne Holt og Kristin Halvorsen, ser ennå ikke ut til å ha skjønt at de skylder Schjenken en offentlig og uforbeholden unnskyldning for at de på syltynt grunnlag, og i et forsøk på skåre billige poeng, valgte å trampe på ham. Se også tidligere HT-oppslag om ambulansesaken.

Tilføyelse 09 + 10.10.2008: Mye blir skrevet om denne saken, ikke minst har Farah selv kommet med en kronikk der han går krasst i rette med Schjenken:

• Brevet fra Ali og Kohinoor.
• Ali Farah med kraftig angrep på ambulansesjåføren.
• Slik jeg ser det, av Ali Farah.
• "White trash democracy". Hans Rustad kommenterer Farahs kronikk.
• Var straffen for hard?. Av Helge Hjort, Ali Farahs advokat
• Ensidige majoritetsmedier, av Majoran Vivekanathan, daglig leder i Utrop, Norges første flerkulturelle avis.
• Rasisthysteriet, av Ingvald Godal, tidligere stortingspolitiker (H).

Organisert kriminalitet

Slik ser gjeng-Oslo ut akkurat nå

05.10.2008. Hele 158 personer utgjør de farligste kriminelle gruppene i hovedstaden, ifølge politiet. Bare i høst har det vært en rekke alvorlige hendelser i disse miljøene. Dette melder Dagbladet, som i dagene fremover vil rette søkelyset mot gjengmiljøene.

HonestThinking kommenterer: Minst én politimester og minst én fremtredende politiker advarte i sin tid klart og tydelig mot at organiserte kriminelle kom til å få fotfeste i Norge. Disse ble dels latterliggjort, dels stemplet som rasister. Dagbladet har ikke hatt for vane å være av de mest tilbakeholdne når det gjelder å de aktuelle folkene spalteplass. Det er forøvrig et generelt problem med debattklimaet vårt at folk som tar fullstendig feil, og som på toppen av det hele gjerne har skjelt ut sine meningsmotstandere også, sjelden eller aldri kommer med en offentlig beklagelse. Slik oppførsel er ynkelig.

Forøvrig er det en skam at våre politikere har latt denne utviklingen gå så langt som den har. Innvandrere som snylter åpenlyst på samfunnet, som lever høyt på kriminell virksomhet og kjører rundt i biler de umulig kan ha finansiert på lovlig vis; hvorfor i all verden får de lov å fortsette på denne måten? Det er en vanære for landet vårt at dette uvesenet ikke er rykket opp med roten for lengst.

Ambulansesaken

Selvransakelsen som burde ha kommet for lengst

05.10.2008. På syv minutter gikk Erik Schjenken fra å være anonym ambulansesjåfør til å bli Norges største rasist. Dette skriver A-magasinet i en reportasje som har vakt stor oppsikt. Her kommer nye sider ved denne saken frem, mer enn ett år etter i hvert fall noe av dette stoffet, ikke minst et bilde som viser en oppreist Ali Farah ved siden av ambulansen, burde ha vært publisert.

HonestThinking kommenterer: Det er bra at A-magasinet nå lar Schjenken få presentere sin versjon av det som skjedde. Hele saken har hatt en ubehagelig bismak fra første stund, og det er på høy tid med litt selvransakelse. Antirasister over hele Norge har gnidd seg i hendene i skadefryd over ambulansepersonellets feilvurdering, og man har vært svært lite villig til å lytte til momenter som tilsier at det kanskje ikke var reinspikka rasisme som lå bak tragedien. Kan vi for eksempel håpe på noen litt mer nyanserte uttalelser fra Anne Holt snart? Hun har, på syltynt og muligens sviktende grunnlag, vært ivrig med på å sparke to mann som lå nede. Den ene av disse ble nesten drevet til selvmord av det kjøret han ble utsatt for.

Hans Rustad i Document har en glimrende kommentar til den siste utviklingen i saken: Den som har makt.

Elin Ørjasæter skriver mye klokt om denne saken, men bommer litt når hun skriver følgende (mine uthevelser):

Hvem protesterte mot den massive demoniseringen av ambulansesjåførene? Så vidt jeg husker bare en, en dame ved navn Hanne Stine Nabintu Herland. Hun trakk til gjengjeld saken såpass langt i andre retninger, blant annet ved et personangrep på Farahs samboer, at det gav liten gjenklang i offentligheten. Hvor var vi andre, vi som synser i vei i det offentlige rom? Saken trengte balanserte stemmer. Og fikk det ikke. Fordi ingen ville tas til inntekt for rasisme.

Dette stemmer jo ikke helt. HonestThinking har skevet om denne saken flere ganger, og fra første stund med klar skepsis til rasisme som eneste forklaring på det som skjedde:

• Tragedien i parken.
• De uverdige andre.
• Hva som skjedde i Sofienbergparken.
• Men se også min kommentar: Rasisme.

Også Document og HRS tok den gangen til orde for mer nyanserte tolkninger. Nå kan man selvsagt bemerke at verken HRS, Document eller HT er blant landets mest leste medier. Greit nok. Men det interessante her er blant annet det, at man må se andre steder enn i de konsensuspregede hovedmediene for å få alternative perspektiver på tingene. Nar journalistene og redaktørene i de store mediene løper som en ulveflokk, blir resultatet sjelden noe man er spesielt stolt av i ettertid.

Se ellers disse ferske oppslagene:

• Han sto oppreist da vi dro. Bilde kaster nytt lys over ambulansesaken.
• Burde gjort mer for å frem den «andre siden».
• Vil ikke møtes. Ambulansesjåfør Erik Schjenken sier han flere ganger har unnskyldt feilbehandling av Ali Farah i Sofienbergparken. Farahs samboer avviser fortsatt det.

Verden er ikke så enkel som antirasistene vil ha det til, og det er på tide at norske journalister og redaktører tar dette inn over seg. Det var på nære nippet at det norske pressekorpset fikk nok et liv på samvittigheten. Det er på tide å begynne å ta utfordringene fra det multikulturelle prosjektet på alvor, og det er på tide å slutte med lettvinte 'forklaringer' hver gang virkeligheten ikke stemmer med forventningene.

Gelius og paven

"Den katolske maktkirken"

02.10.2008. Norske konvertitters tiljubling av den katolske kirken gir grunn til adskillig ettertanke, skriver Einar Gelius i et stort innlegg i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Joda, det er mange forhold ved Den katolske kirke som gir grunn til ettertanke, og Gelius er inne på flere av dem. Hans betraktninger gir også mye å tenke på for dem som er betenkt over hvordan dominerende maktpersoner i Den norske kirke stadig sterkere presser igjennom en klam konsensus man må gi sin tilslutning for å kunne gjøre karriere. Jeg festet meg blant annet ved følgende formulering hos Gelius (min uthevelse):

Situasjonen i Nicaragua dreide seg om noe langt mer enn hvorvidt prestene skulle ha politiske verv eller ikke. Den dreide seg om et folks kamp for frihet og rettferdighet, og på hvilken side kirken står i den kampen.

Et folk er det samme som en etnisk gruppe, som igjen langt på vei har sammenfallende betydning med de litt mer biologiske uttrykkene populasjon eller rase (forstått rekursivt). Dette betyr at Gelius føyer seg pent inn i rekken av kommentatorer som har sterke synspunkter på visse etniske gruppers krav på "frihet og rettferdighet". Men spørsmålet blir det samme til ham som til alle disse andre som mener at alle mulige folk rundt omkring i verden har krav på frihet, selvstendighet, selvstyre, selvbestemmelse og så videre. Hvorfor har ikke nordmenn, svensker, dansker, briter, nederlendere og andre europeiske folk krav på det samme?

Og dersom Gelius & Co vil svare at joda, også europeiske folk bør ha rett på å arbeide for å sikre disse verdiene, da har man samtidig innrømmet at det trengs en kraftig omlegging av hvordan det multikulturelle prosjektet gjennomføres. Ingen behøver nemlig å være i tvil om at europeiske folk snart kommer til å miste sin frihet om vi skal fortsette som nå. Er Gelius i det hele tatt villig til å innrømme at vi her har å gjøre med et etisk dilemma, eller vil han, som så mange andre på venstresiden, avfeie det hele som irrelevant?

I liv og i død

Krav om politisk korrekthet også i begravelser

01.10.2008. I Den norske kirke er det tradisjon for at pårørende kan uttrykke ønske om hvilken prest som skal forrette når en av deres døde skal begraves. Man blir i den forbindelse, så vidt jeg forstår, ikke avkrevd noen begrunnelse for dette. Det skal det nå tydeligvis bli slutt på, dersom de pårørendes valg kan ramme en innvandrerprest, og dersom Nils-Tore Andersen, leder i Kirkerådet, får det som han vil ha det:

Vi skal forsøke å etterkomme pårørendes ønsker i begravelser så langt som mulig, men her går det en grense.

HonestThinking kommenterer: Dersom avdøde og/eller de pårørende hadde/har et spesielt godt forhold til en bestemt prest, så kan man altså normalt forsøke å få akkurat denne presten til å forrette i begravelsen. Men dersom det viser seg at det er en innvandrerprest som ville ha forrettet dersom ingen spesielle ønsker var blitt fremsatt, da bør noe slikt tydeligvis ikke lenger være tillatt (og det samme bør i følge enkelte utvides til også å gjelde f.eks. lesbiske og homofile prester). Dette innebærer med andre ord at mannlige, heterofile prester fortsatt kan byttes ut, mens enhver prest som tilhører en eller annen passende minoritet, ikke kan byttes ut (eller muligens bare kan byttes ut dersom man er i stand til å fremsette en politisk korrekt begrunnelse for sitt ønske?). Saken med den afrikanske sognepresten i Oppdal er tydeligvis en godbit, og er slått opp i en rekke aviser, blant annet Aftenposten, Dagbladet og Adresseavisen.

Det hele virker lite gjennomtenkt, og kan fort bli ytterligere en spiker i kisten for den Politisk Korrekte Norske Kirke. Er det ikke slik at når innvandrere her i landet begraver sine døde, så strekker man seg langt for å legge til rette for at en imam eller en prest fra avdødes eget folk kan forrette, dersom de etterlatte ønsker det? Er det ikke manglende respekt for nordmenn som er i sorg etter et dødsfall, at de skal nektes muligheten til å få en norsk prest til begravelsen dersom de foretrekker dette? Hva om den avdøde selv har uttrykt et ønske om en spesiell prest til å forrette i begravelsen; skal dette ønsket avvises dersom det viser seg at det tilfeldigvis er en innvandrerprest som står for tur akkurat den uken?

Disse som nå hyler opp om diskriminering og rasisme har liten troverdighet med mindre de også kan fortelle oss hvordan det for fremtiden bør bli her i landet når det gjelder begravelser av pakistanere, irakere, somaliere og andre store innvandrergrupper. Dersom man ikke har tenkt å påtvinge disse gruppene den ene eller andre stivbente ordningen, hvorfor har man da tenkt å gjennomføre noe slikt overfor nordmenn?

Denne stadige trangen til å detaljregulere og kvotere på alle mulige og umulige områder i samfunnet, taler sitt tydelige språk om at det multikulturelle prosjektet er i vanskeligheter. Hva med å ganske enkelt la folk få lov til selv å velge hvem de vil gjøre forretninger med og ikke, hvem de vil leie ut huset til og ikke, hvem de vil gifte seg med og ikke, og hvem de ønsker å ha til å begrave seg og ikke?

PS: At den afrikanske sognepresten i august ble utsatt for et fysisk angrep og sjikanering, er en stygg sak, se f.eks. VG Nett og Vårt Land. Men hans rett til å begrave døde oppdøler blir ikke større av den grunn. Det er ingen menneskerett å begrave folk.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg har fått stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og kommer til å vie store deler av min tid til bokskriving fremover. Planlagt boklansering er våren 2009.

Sitat

"Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere."

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

"Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter."

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

"Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene."

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

"Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter."

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

"Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv."

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

"Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk."

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

"Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg."

Serge Latouche, sitert av Document

"Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ..."

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

"Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak."

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

"Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil."

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

"I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer"

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

"Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt."

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

"Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering."

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

"At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne."

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

"Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'."

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

"Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen."

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

"Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar."

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

"En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst."

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

"Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis."

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

"All atferd - også menneskets - har en biologisk basis."

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

"Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende."

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

"Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda."

Åse Brandvold i kommentarartikkelen Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

"Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes"

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

"Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid."

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

"Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider."

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

"Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss."

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

"[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050."

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

"Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim."

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

"Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre."

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

"Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til å et fullstendig feilaktig grunnlag."

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

"This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people."

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

"[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen."

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

"Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne"

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

"Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ..."

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

"Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier"

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

"Ekte mannfolk voldtar ikke"

VG på lederplass, 25.01.2008

"I samfunn der mannens egentro svekkes, kommer et allment kulturelt forfall til syne."

Erling Dokk Holm, Gutter i kjole, Dagbladet Magasinet, desember 2007

"Et sunt samfunn bør ha en relativt høy andel skilsmisser, men når den er på 50%, viser det at mange har store vanskeligheter med å organisere familien på en måte som er tilfredsstillende for begge parter."

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen til Klassekampen 01.12.2007

"Dette handler rett og slett om å forstå hva som skjer i hodet. Hva kan biologien si om menneskets tenkning og atferd? Det har vært veldig mye debatt om dette. Etter hvert som jeg har lest, har jeg kommet til at biologiske faktorer ikke kan avvises med ideologiske eller politiske argumenter, heller ikke når det gjelder hjernen. Det ville være merkelig om Darwins evolusjonsteori skulle stoppe ved halsen, eller om biologiske faktorer skulle være relevant for alt unntatt forskjeller mellom kjønnene"

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes, portrettintervjuet av Alf Skjeset i Klassekampen, 03.11.2007

"Derfor er det et paradoks at vi, det sekulære demokratiet Norge, bruker skattebetalernes penger over vårt statsbudsjett til å finansiere en dogmatisk, fanatisk organisasjon som øver sterkt press mot frihetsverdiene våre - en organisasjon hvis frontfigur søker maksimal stigmatisering av annerledes tenkende [...]"

Magnus E. Marsdal, i kronikk i Klassekampen, 13.10.2007

"En kompleks sosial organisasjon uten en mytisk visjon er dømt til å mislykkes."

Loyal Rue, intervjuet i Marg nr 1, 2007 (side 43)

"Det er helt avgjørende at Hege Storhaugs kampanje for å undergrave den religiøse minoriteten muslimenes rettigheter i Norge blir stansa. Det er det største demokratiske problemet vi har nå."

Uttalelse fra Marte Michelet, Debattredaktør i Dagbladet, på NRK Dagsnytt 18, 08.10.2007

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.