HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Lorentzen

Fikk ikke medhold hos PFU

28.06.2010. Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har klaget Hjernevask-programmet inn for PFU, men fikk ikke medhold:

• Eia og NRK brøt ikke god presseskikk.
• Klagesaken mot NRKs "Hjernevask". Norsk Presseforbunds redegjørelse, med lenker videre til innspill både fra Lorentzen og Eia/Ihle. Anbefales.
• Brudd på god leseevne?. Lorentzen kommenterer PFU-avgjørelsen i et innlegg i Aftenposten.

Lesere som er interessert i å forstå hva slags vitenskapssyn Lorentzen egentlig har, oppfordres til å lese de sitatene av ham fra råmaterialet fra Hjernevask som er lagt ut i høyre kolonne her på HT.

Politiske avledningsmanøvre

Arnt Folgerø om Arbeiderpartiets pollitikk

26.06.2010. Overfor det økonomiske alvoret som avtegner seg i Europa og Norge stiller Arild Stokkan-Grande (Ap) i Dagbladet 19. juni opp debatt og argumenter som "momentum for endring" i politikken, slik at vi kan unngå og få 1930-åra tilbake med alt det måtte innebære. Stokkan-Grande frykter at historien skal gjenta seg med massearbeidsledighet og framvekst av høyre-ekstreme partier. Arnt Folgerø drøfter dette i en artikkel hos Document, og han avslutter slik:

Stokkan-Grande ønsker seg en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men Norges Schengen-tillknytning legger landet åpent for grenseoverskridende kriminalitet, som er den største kriminalpolitiske utfordringen i Norge i dag. Det hjelper ikke med mer og klokere politi, slik Stokkan-Grande ønsker. De viktigste reguleringsmekanismene på dette området er de avtalene Arbeiderpartiet og Norge har knyttet seg til gjennom EØS-avtalen, som i stor grad legger føringene på dette området.

Internasjonale avtaler og den politiske elitens ønsker om å gjøre Norge til et flerkulturelt land og en fredsstormakt som skal berge verden, har ført til en asylpolitikk som i stor grad bygger på reinheklet svindel. Asylinnvandringen har gjort at titusenvis av asylsøkere gjennom årene fått oppholdstillatelse uten å ha behov for politisk asyl. Norges godhetsindustrielle kompleks har vært med på å legge forholdene til rette for internasjonal kriminalitet som i omsetning og profitt er på linje med internasjonal narkotikakriminalitet, og vi har opprettet et nasjonalt byråkrati og et mottakerapparat der milliardbeløp er sirkulasjon. Denne politikken er velsignet og gjennomført av Arbeiderpartiet, en politikk som gir grunnlag for sosiale og etniske konflikter og rasisme.

Stokkan-Grandes kronikk i Dagbladet er en vanlig oppvisning av politisk ansvarsfraskivelse, svada, tom retorikk og en politisk avledningsmanøver som går igjen hos den politiske eliten i Norge. Avledningsmanøveren går ut på å vri debatten over på et annet emne når vanskelige problemer skal drøftes. Stokkan-Grande vil ha mer av den politikken som har ført oss i dagens situasjon. Han trenger ikke å frykte et politisk impotent og knapt eksisterende ekstremhøyre, men sitt eget partis ideer og en handlingslammelse som styrker oppløsningstendensene i Norge og i Europa.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

«Juden raus!»

Jødiske dansere steinet i Hannover

25.06.2010. Reaksjonene er sterke etter at en jødisk dansetrupp i helga ble steinet under en opptreden i den tyske byen Hannover. Jødiske organisasjoner frykter hendelsen bare er starten på en antisemittisk voldsbølge. Så langt mener politiet at seks unge i alderen 11 til 19 år, med bakgrunn fra ulike land i den muslimske verden, sto bak steinkastingen, melder Dagbladet.

Fritanke.no

Debatten med Søderlind

22.06.2010 (oppdatert 28.06.2010). Rasespørsmålet er igjen på dagsordenen. Det er det liten grunn til å hisse seg opp over, skrev Didrik Søderlind i en artikkel på Fritanke.no 20.05.2010. Her er en foreløpig oppsummering av den debatten dette har gitt opphav til:

• Hvilke sperrer mangler Ole Jørgen Anfindsen?. Torgrim T. Storvik, 21.05.2010.
• Anfindsen løper for fort fra det deskriptive til det normative. Didrik Søderlind, 21.05.2010.
• Å løpe for fort uten sperrer. Torgrim T. Storvik, 25.05.2010.
• Rasespørsmålet. Ole Jørgen Anfindsen, 02.06.2010.
• Anfindsen mangler sperrer – og god sitatskikk. Didrik Søderlind, 07.06.2010.
• American Renaissance med mer. Ole Jørgen Anfindsen, 15.06.2010.
• Vil fortsatt ikke invitere Anfindsen inn i debatten. Didrik Søderlind, 22.06.2010.

Mitt tilsvar er sendt Fritanke.no, men nettstedet har nå tatt sommerferie frem til uke 32.

Klassekampen

Et anstrengt forhold til Selvmordsparadigmet

19.06.2010. Mine to siste Kk-innlegg gjøres i dag tilgjengelige på HT:

• Trivialisert rasisme.
• Endringsvegring?.

Einsretta media

Ragnar Ulstein analyserer situasjonen

19.06.2010. På under eit døgn vart Oslo hertatt. Dagen etter, den 10. april 1940, kom avisene i landsdeler som då var okkupert med likelydande meldingar; fiendens komunike og propaganda til det norske folk.

Einsrettinga av media, aviser og radio hadde trådt i kraft. Etter kvart vart den norske pressa ein del av fiendens ansikt. Det skal ikkje stikkast under stol at fleire aviser på eiga hand tok til å skrive det vi i våre dagar kallar politisk korrekt før dei fekk direkte ordre. Det skapte ekstra trykk. Hadde redaktøren fått panikk? Kvifor skulle han skifte hatt før nokon slo den av!

Den som opplevde våren 1940 gløymer aldri den militære katastrofen som råka nasjonen. Og ein gløymer heller ikkje den politiske katastrofen like etter, at norske aviser så å seie over natta vart tekne i bruk som fiendens talerør. Kvar avisdag, kvar radiosending, forsterka avisene nordmenns kjensle av avmakt. For mange var dette ikkje til å leve med. Radio og aviser rann over av løgn, og halvsanning, og det siste var verst.

Slik innleder Ragnar Ulstein sin artikkel Einsretta media hos Document.

American Renaissance

En grei scapegoat å ty til når argumentene ikke holder

15.06.2010 (oppdatert 16.06.2010). Først het det seg at jeg har det med å lenke opp til nynazistiske nettsteder. Når det (selvsagt) ikke stemte, het det seg at jeg hoppet for fort fra det deskriptive til det normative. Når heller ikke det stemte, valgte Søderlind å konsentrere seg om det faktum at jeg av og til lenker opp til artikler fra AmRen (som han selv er enig i at verken er fascistisk eller nazistisk). Javisst, selvsagt lenker jeg opp til kvalitetsartikler der jeg finner dem! Les mitt siste innlegg i debatten mot Søderlind på Fritanke.no.

Mediene

Hvor ærlige er de?

13.06.2010 (oppdatert 16.06.2010). Noam Chomsky har sagt følgende:

The smart way to keep people passive and obedient is to strictly limit the spectrum of acceptable opinion, but allow very lively debate within that spectrum.

Mye tyder på at mange vestlige medier til en viss grad følger denne oppskriften. Document er i ferd med å legge ut en artikkelserie om dette, bygd på et delkapittel i Selvmordsparadigmet. Foreløpig er følgende artikler lagt ut:

• Frie og ærlige medier (I).
• Frie og ærlige medier (II): Demokratisk debatt forhindres.
• Frie og ærlige medier (III): Fortielse av ubehagelige sannheter.
• Frie og ærlige medier (IV): Norsk Journalistlag.
• Frie og ærlige medier (V): Lilla Saltsjöbadsavtalet.

Svermerisk Venstreparti

Kjører en Kafka-prosess mot HRS

14.06.2010 (oppdatert kl 1939). Mye tyder på at SV ønsker å gjennomføre revolusjonerende samfunnsomveltinger i Norge, og innvandringspolitikken er et av deres mest sentrale virkemidler. Ettersom motstanden i befolkningen øker, er SV villige til å ta i bruk stadig mer totalitære virkemidler for å kneble sine meningsmotstandere (en logisk konsekvens av at de svermer for utopiske ideer). En taktikk både SV (og andre) bruker, kan litt forenklet oppsummeres slik:

• Koble ut det nasjonale demokratiet ved å binde landet til internasjonale konvensjoner og avtaler som forvaltes av FN eller andre organisasjoner preget av demokratisk underskudd.
• Sørg så for at FN eller andre overnasjonale organer pålegger Norge å gjennomføre tiltak det ikke uten videre er flertall for blant norske velgere.

Som et lite spesialtilfelle på dette mer generelle fenomenet ser det for eksempel ut til at SV-minister Audun Lysbakken forsøker å få igang den reneste Kafka-prosess mot HRS. Og hvordan gjør han det? Jo, ved å skape press mot Norge gjennom FN-systemet. Det hele drøftes på en meget interessant måte av Hans Rustad hos Document.

HRS har i dag lagt ut disse artiklene i sakens anledning:

• OMOD og ARS og seriøsitet.
• Stalinismens gjenfødelse.
• Islamofobi-kapitlet om HRS.
• Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg.

Se forøvrig min kommentar hos Verdidebatt.no: SV og Kafka.

Nasjonalisme

Set frå ein nasjonalists ståstad

13.06.2010. Lars-Toralf Utnes Storstrand har akkurat lagt ut på Verdidebatt.no en meget interessant drøftelse av nasjonalisme. Herved anbefalt.

Innvandring til UK

Labours skamløse hykleri

13.06.2010. Her er et lite utdrag fra Harriet Sergeants artikkel Innvandring og Labours skamløse hykleri (min uthevelse):

Hvem prøver [tidligere undervisningsminister Ed Balls] å lure? Det var ingen feiing under teppet. Det var en systematisk politikk ført over mange år for å villede offentligheten. Tidligere rådgiver for Downing Street Andrew Neather, som skrev taler for Tony Blair, innrømmet i fjor at ministrene i Labour med viten og vilje la til rette for masseinnvandring for å gjøre Storbritannia mer mangfoldig. "Jeg husker at jeg etter diskusjoner satt igjen med det inntrykket at politikkens hensikt var - selv om det ikke var hovedgrunnen - å gni høyresidas nese i mangfold og utdatere argumentene deres", sa han.

Så Labour-regjeringen åpnet grensene våre med hensikt, la til rette for masseinnvandring på et hittil ukjent nivå med hensikt, og kastrerte alle som hadde autoritet til å beskytte samfunnet vårt med hensikt - for å skape et multikulturelt samfunn og øke sin egen velgermasse (førstegenerasjons innvandrere er kjent for å stemme Labour).

Selvfølgelig har innvandrere gjennom historien bidratt positivt til Storbritannia, og gjør det fortsatt gjennom sårt tiltrengt ekspertise og bidrag til vårt lands kultur. Men selve mengden av ukontrollert innvandring under Labour har vært en katastrofe.

Les hele artikkelen i norsk oversettelse hos Document, eller les originalen hos Daily Mail.

Demografi

Snart en million innvandrere

13.06.2010. Innen 15-20 år kommer en million innbyggere i Norge til å ha innvandrerbakgrunn. Det må vi leve med, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til VG. Les mer hos Document.

Hatet mot Israel

Bernard-Henri Lévy med kronikk i Aftenposten

12.06.2010. Bølgen av hykleri, mistro og desinformasjon som skjer hver gang den jødiske staten begår en feil, kan ikke på noen måte aksepteres, skriver den franske filosofen Bernard-Henri Lévy i sin kronikk En heksegryte av hat i dagens Aftenposten.

Uten sammenligning forøvrig nevnes også at et avsnitt fra Selvmordsparadigmet i dag er lagt ut som en artikkel om Israel på Verdidebatt.no.

Tøyen

Flere bilbranner

12.06.2010. Nå er også Oslo rammet av den europeiske bilbrannepidemien. Følgende er sakset fra Dittoslo.no:

To biler sto i full brann i Jens Bjelkes gate på Tøyen i natt. Dette er tredje episode med bilbrann i området på kort tid. Ingen mennesker ble skadet i bilbrannen på Tøyen i natt, som ble meldt like etter klokken 03.00. Politiet ønsker tips etter at to menn ble sett løpende fra åstedet. I følge NRK Østlandssendingen skal brannen senere ha spredt seg til en bil som stod parkert like ved. Natt til 2. juni sto flere biler i brann på Galgeberg, og to personer ble observert løpende fra Jordalgata. 12. mai var det også en bilbrann på Galgeberg.

Politiet ønsket da ikke å spekulere i om det er en sammenheng mellom hendelsene. - Vi har ingen formening om foranledningen til brannen er, men det er besynderlig at en bil begynner å brenne og at to personer er observert løpende fra stedet, sa operasjonsleder Even Jørstad ved Oslo politidistrikt til Dagbladet etter forrige bilbrann.

Hat tip Document.

Demokrati på svenska

Antirasister og andre venstreekstremister herjer:
"Maskerad trio slog sönder sverigedemokrats hem"

12.06.2010. Sakset fra Hemsidan.net:

Var det den nya typen av demokratiskt valarbete, som demonstrerades i Habo under lördagskvällen? En medlem av sverigedemokraterna fick besök av tre maskerade män, som bl a systematiskt demolerade köksinredningen i villan.

Besökarna sa ingenting under den halvtimma de fanns i huset. Förutom köksinredningen gav de sig med sina tillhyggen av olika slag också på ett vitrinskåp, som slogs sönder.

Målsäganden, 52 år gammal, utsattes inte personligen för misshandel. Polisen betecknar händelsen som grovt hemfrids brott. Gärningsmännen hadeb förs vunnit när polisen kom till platsen.

HonestThinking kommenterer: Det som er vel så betenkelig som at denne typen angrep finner sted med ujevne mellomrom, er at svenske (og norske) medier knapt bryr seg. Tror man virkelig at det bare er standpunkter man selv ikke liker, som vil bli rammet av denne typen ekstremisme? Ser man ikke at dette er et angrep på selve demokratiet?

Svenske medier

Et kapittel for seg

12.06.2010. Det svenske samfunnet ødelegges foran øynene på godtroende, og nå etter hvert også vantro, svensker (se f.eks. her, her, her, her, her, her, her, her). Dette har, lo and behold, ført til en viss porsjon selvransakelse hos svenske journalister for deres svik mot sitt eget folk. I hvert fall hos en av dem.

Og hvordan står det så til med selverkjennelsen hos norske journalister og redaktører?

Caldwell II

Betraktninger over revolusjonen i Europa (del II)

12.06.2010. Document Forlag fortsetter arbeidet med å oversette Christopher Caldwells bok Reflections on the Revolution In Europe: Immigration, Islam, and the West (Betraktninger over revolusjonen i Europa: Innvandring, islam og Vesten) til norsk. Her er noen utdrag fra del II:

Uansett hvordan sammensetningen er mellom europeisk og ikke-europeisk innvandring i et hvilket som helst land, er det den sistnevnte som vokser og kommer til å dominere. Det er fordi europeerne ikke får nok barn. Hva enten det skyldes rikdom, dekadanse eller andre faktorer som har å gjøre med nasjonal moral, har fødselstallene hos innfødte europeere sunket i årevis, og de er nå på de laveste nivåene som noen gang er blitt registrert i verdens større regioner. Den innfødte befolkningen synker i praktisk talt alle EU-landene. I noen av dem synker den kraftig. Europeerne gjør vanligvis ikke noe stort nummer av dette problemet. De sier at demografene har tatt feil før, og at man bare kan vite hva Europas befolkning vil bli om tjue eller tredve år. De tar feil.

[...]

Blir Europa det samme med andre mennesker?

Dette er en bok om Europa, og om hvordan og hvorfor innvandringen og de multietniske samfunnene som følger i dens kjølvann, markerer et skille i verdensdelens historie. Den er skrevet med henblikk på de vanskelighetene innvandringen innebærer for det europeiske samfunnet. Det er ikke en bok om problemene innvandrerne eller de etniske minoritetene møter, ikke om den globale økonomiens urettferdigheter, ei heller om menneskerettighetsforpliktelser, selv om alt dette er viktige temaer som vil bli berørt der hvor det er nødvendig. Denne boken tar sikte på å beskrive en vanskelig situasjon som er særegen for Europa, ikke å belære europeerne om hva de burde ønske seg eller strebe etter, eller hvordan samfunnene deres burde fungere.

Den vanskelige situasjonen består i virkeligheten av to forskjellige problemer, som fordi de overlapper hverandre ofte oppfattes feilaktig som ett problem. Det ene problemet er Europas evne til å assimilere innvandrere, det andre er Europas vanskeligheter med islam. Hvilket av disse problemene man tar for seg til enhver tid, bør fremgå av konteksten. Leseren advares om at det ikke er mulig å si noe viktig uten at man kutter hjørner og går rett på sak. Skulle man helgardert ethvert poeng med å bruke en masse «forutsatt» eller «til tross for», ville denne boken ha blitt en plage å skrive og forferdelig kjedelig å lese. Ordene brukes i sin folkelige betydning, ikke i samfunnsvitenskapelig eller politisk sådan. Så adjektivet innfødt kan f.eks. henvise til den ikke-muslimske delen av befolkningen i et europeisk land. Det betyr ikke at forfatteren er uvitende om at det nå blir født muslimer i Europa. Påstanden om at europeiske muslimer mislikte Jyllands-Postens beslutning om å offentliggjøre karikaturer av Muhammed, må forstås som en generalisering. Forfatteren hevder ikke å observert total enstemmighet etter å ha intervjuet hver eneste muslim på kontinentet. Økonomisering med ordene er hensikten, ikke overforenkling eller eksklusjon. Denne boken vil unngå alarmisme og poengløse provokasjoner, men den vil også unngå eufemismer og den typen overdreven forsiktighet som kjennetegner det meste som skrives om temaer som berører etnisitet.

Masseinnvandringen som Europa har hatt i løpet av de siste femti årene, og som trolig vil fortsette i flere år, er uten sidestykke i historien. Noen av de moderate folkevandringene sent i det nittende og tidlig i det tjuende århundret, endte godt, f.eks. polske gårdsarbeideres innvandring til Tyskland eller italienske industriarbeideres innvandring til Frankrike. En endte katastrofalt: Jødenes innvandring til de vesteuropeiske byene. Dagens innvandring er mange ganger større enn alle disse, og involverer langt større kulturforskjeller. Det er uklart hva slags utfall dette vil få.

Masseinnvandring kan tenkes å sette fart i økonomier som er hensunket i gamle vaner, og blåse nytt liv i samfunn som er demoralisert av sine feil og synder i det tjuende århundre. Men det virker ikke særlig sannsynlig. Som vi skal se i neste kapittel, overvurderte europeerne sitt behov for arbeidsinnvandring. De økonomiske fordelene innvandringen brakte, var marginale og midlertidige. De tilhører nå fortiden. De samfunnsmessige endringene innvandringen medførte, ble imidlertid massive og varige. Det å ta imot flere etniske grupper betyr ikke at man legger til noe til det Europa allerede har. Det innebærer at man endrer det Europa allerede har. Innvandringen harmonerer dårlig med de velferdsstatene som har vært en hjørnestein i europeisk identitet siden den andre verdenskrig. Det øker anstrengelsene som kreves for å bygge en europeisk union. Islam, som omlag halvparten av de nyankomne til Europa bekjenner seg til, kommer dårlig overens med de europeiske tradisjonene for sekularisme. I kampen mellom de to ville det være arrogant å anta at sekularismen er sterkest. Det åndelige juggelet muslimske innvandrere ser i Vesten i dag, er ingen innbilning. Det kan vise seg å bli Europas største handicap i forsvaret av sin kultur.

Resten av denne boken stiller spørsmålet om hvorvidt Europa blir det samme med andre mennesker. Svaret er nei.

Les mer hos Document.

Søderlind

Svarer meg på Fritanke.no

08.06.2010. Didrik Søderlind svarer på mitt tilsvar til ham.

Europas skjebne

Hallgrim Berg skriver mer om Selvmordsparadigmet

08.06.2010. DagenMagazinet publiserte 5. juni Hallgrim Bergs artikkel Går Europa mot sjølvmord?, som avsluttes slik:

DET LUKTAR SJØLVMORD for vår kultur og livsform så lenge all synda i verda blir lagt på skuldrane til vestlege og demokratiske land. Sett frå kulturradikalt hald er det dei fire k’ane som ber ansvar for det som er skeivt og skakt i verda: dei koloniale, kristne, kapitalistiske og kvite. Anfindsen hevdar at den såkalla antirasismen er totalitær, jamvel rasistisk i tankegangen, då den eigentlege agendaen er å bryte ned kulturen og henge ut kvite menneske.

Som om det skulle ha vore tinga til denne bokutgjevinga, avslører Dagbladet 11.mai korleis organisasjonen SOS Rasisme er kuppa av kommunistar, der dei sjølve har sett seg i førarsetet, sankar økonomiske midlar til seg sjølve, og samstundes rakkar ned på alt og alle som held seg til den kulturarven som er utvikla i landet dei siste tusen åra.

Med ein katastrofal demografisk utvikling i Europa (1.3 born pr. fødande kvinne), vil ein framandkulturell tsunami omforme Europa til det ugjenkjennelege på berre eit par-tre generasjonar. Stoda vert ikkje betre av at store delar av våre arbeidsføre befolkningar til ei kvar tid blir sitjande under ein parasoll i Syden.

KAPITALISMEN VIL HELLER ikkje bli til hjelp i slaget om Europa, for industrielle kapitalistar bryr seg lite om samfunnsutviklinga blir demokratisk eller udemokratisk på sikt. Perspektivet er å få inn nok billig arbeidskraft som kan få dei raude tala frå i fjor til å bli blåe i år.

Såleis: Når alle dominante krefter – fysiske, intellektuelle, åndelege, kulturelle, emosjonelle, kommersielle – dreg i same og galne retning, vil framtidsutsiktene for vårt demokrati og vår sivilisasjon vera dystre.

Med mindre me justerer kursen for politikk og styring i tide, vil europeiske nasjonalstatar bukke under i tur og orden, både gjennom kulturell sjølvoppløysing og eit uslåeleg budsjettpress mot velferdsstatane.

Får Ole Jørgen Anfindsen respons, eller er problemstillingane hans såpass brysame at folk heller les vidare i feriekatalogen?

Les artikkelen i sin helhet hos Retriever.

Caldwell I

Betraktninger over revolusjonen i Europa (del I)

06.06.2010. Document Forlag har gitt seg i kast med å oversette Christopher Caldwells bok Reflections on the Revolution In Europe: Immigration, Islam, and the West (Betraktninger over revolusjonen i Europa: Innvandring, islam og Vesten) til norsk. Første kapittel begynner slik:

Vest-Europa ble et multietnisk samfunn i et anfall av åndsfraværelse. Masseinnvandringen begynte i tiåret etter den andre verdenskrig, uten noen særlig offentlig debatt, noe som senere kom til å bli poengtert. Industriselskaper og regjeringer i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Benelux-landene og Skandinavia utarbeidet planer for rekruttering av arbeidskraft til sine blomstrende etterkrigsøkonomier. De inviterte innvandrerne. Noen av nykommerne tok jobber, særlig i tungindustrien, som nå virker misunnelsesverdig sikre og godt betalte. Mange hadde vært lojale koloniundersåtter, noen hadde sågar kjempet militært for europeiske stormakter.

Europa ble et innvandringsmål som følge av enighet blant verdensdelens politiske og økonomiske eliter. I den grad disse elitene i det hele tatt tenkte over konsekvensene på lang sikt, gjorde de endel antagelser: Innvandrerne ville bli få i antall. Ettersom de kom for å fylle den kortsiktige mangelen på arbeidskraft, ville de fleste bare oppholde seg midlertidig i Europa. Noen ville kanskje bli lengre. Ingen trodde de noen gang ville få rett til velferdsytelser. At de ville beholde vanene og kulturene fra landsbyer, klaner, markedsplasser og moskeer lenger sør i verden, var en så bisarr tanke at den knapt ble tenkt.

Nesten alle antagelsene som ble gjort da masseinnvandringen begynte, viste seg å være gale. Så snart det ble klart fjernet Europa velkommenmatten for verdens fattige - først på tvetydig vis gjennom retorikken fra noen få politiske agitatorer på 1960-tallet, deretter uttrykkelig ved hjelp av streng lovgivning mot innvandring på 1970-tallet. I tiår etter tiår har holdningen i den vesteuropeiske offentligheten, slik den har vist seg gjennom meningsmålinger, vært resolutt motstand mot masseinnvandring. Men det er ikke slutten på historien, bare begynnelsen. Tilbakekallelsen av Europas invitasjon til innvandring, gjorde lite for å demme opp for tilstrømningen, uansett hvor klart den ble formulert. Innvandringen til Europa skjøt fart etterhvert som årene gikk. Ikke på noe tidspunkt ble europeerne bedt om å vurdere fordelene og ulempene på lang sikt.

Enoch Powell hadde rett og tok feil

Den 20. april 1968, to uker etter mordet på Martin Luther King Jr. og raseopptøyene som det gav støtet til i Washington og andre amerikanske byer, holdt det britiske parlamentsmedlemmet for det konservative partiet Enoch Powell en tale ved Midland Hotel i Birmingham, en tale som har hjemsøkt den politiske forestillingsevnen hos europeere helt siden den gang. Powell snakket om den til da beskjedne ankomsten av «fargede» fra de tidligere koloniene, hovedsakelig fra det indiske subkontinent, men også fra Karibien. På den tiden hadde folkevandringen kun satt sitt preg på et svært begrenset antall urbane strøk. Powell påstod at virkningene på lang sikt ville bli ghettoer, akkurat som i USA, hvor de stod i brann mens han talte. «Vi må være gale,» sa han, «bokstavelig talt gale, som nasjon, når vi tillater en årlig ankomst av omlag 50.000 personer, hvorav størsteparten vil bidra til vekst i innvandrerbefolkningen gjennom barnefødsler. Det er som å se en nasjon travelt opptatt med å bære ved til sitt eget likbål.» Idet han siterte dikteren Vergil, rettet Powell følgende advarsel: «Jeg synes å se elven Tiberen skummende av blod.»

Et halvt år senere, i en enda mer ulykkesvarslende tale til Rotary-klubben i London, advarte han om at dersom innvandringen fortsatte i samme tempo,

vil de urbane strøkene i større og mindre byer i Yorkshire, Midlands og Home Counties bli overveiende eller utelukkende befolket av afrikanere og asiater. Mange steder i England vil bli som Washington. Fra alle disse områdene vil den innfødte befolkningen, det engelske folket som inderlig tror at dette er deres land og deres hjemsteder, bli drevet bort - jeg har med hensikt valgt det mest nøytrale ordet jeg kunne finne. Og for første gang i formiddag kommer jeg nå med en subjektiv oppfatning... Det engelske folket vil ikke utstå det.

Enhver diskusjon om innvandringen i Storbritannia, har siden den gang essensielt dreid seg om hvorvidt Enoch Powell hadde rett. Det har vært en formålsløs diskusjon, fordi de som deltar i den har en tendens til å blande sammen to betydninger av ordet rett - den moralske betydningen og den faktiske. Det å si at erklæringen om frigjøringen av slavene er rett, er noe annet enn å si at den pytagoreiske læresetningen er rett. Powells bemerkninger avslørte en klasseavhengig splittelse som har å gjøre med hvilken av disse to typer riktighet politikken skal dreie seg om. Denne splittelsen er en egenskap ved all diskusjon om dagens innvandring i alle land.

De politiske elitene var opptatt av hvorvidt Powell hadde moralsk rett. Selv om mesteparten av frykten Powell appellerte til var legitim, og selv om det finnes godt grunnlag for å si at Powell selv ikke var rasist (f.eks. hans forkjærlighet for India og indiske språk), kan talen hans kun forsvares mot anklager om trangsynthet ved å drive ordkløveri. Mediedekningen var ikke til hans fordel. Tory-leder Ted Heath, Powells erkerival innenfor partiet, tvang Powell til å forlate sitt verv som forsvarsminister i skyggeregjeringen. Moralsk sett hadde ikke Powell rett.

Opinionen var derimot opptatt av hvorvidt han faktisk hadde rett. Og i denne forstand hadde han uten skygge av tvil rett. Selv om Powells demografiske spådommer på den tiden ble latterliggjort, har de vist seg å være ikke bare omtrent riktige, men så nær eksakte som det er mulig å være for slike fremskrivninger: I sin tale til Rotary-klubben sjokkerte Powell tilhørerne ved å si at den ikke-hvite befolkningen i Storbritannia, som knapt utgjorde en million på den tiden, ville stige til 4,5 millioner i 2002. (I følge folketellingen var den «etniske minoritetsbefolkningen» i Storbritannia på 4.635.296 i 2001.) Under en tale i valgkampen i 1970, fortalte han velgerne i Wolverhampton at mellom en femtedel og en fjerdedel av byen deres, samt Birmingham og Londons indre bydeler, ville bestå av innvandrere fra samveldestatene og deres etterkommere. (I følge folketellingen i 2001 er tallene over ikke-hvite for Wolverhampton 22,2%, Birmingham 29,6% og Londons indre bydeler 34,4%.)

Les videre hos Document.

Rasespørsmål

Svar til Søderlind

02.06.2010. Didrik Søderlind retter krass kritikk mot meg i sin kommentar Rasespørsmålet 20. mai. Han begynner forholdsvis moderat med å bemerke at han ”har liten sans for Ole Jørgen Anfindsen, som etter min mening mangler noen sperrer man bør ha når man beveger seg inn i et så betent tema som menneskelig artsmangfold [sic].” Han avslutter imidlertid med følgende kraftsats:

Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer etisk motbydelig enn en ideologi der ens ytre kjennetegn settes i sammenheng med ens menneskelige verdi. Den vitenskapelige konsensus kan endre seg. Det gjør ikke menneskeverdet.

Ut fra sammenhengen kan dette siste vanskelig tolkes annerledes enn som en anklage om at jeg er blant dem som står for en slik ”etisk motbydelig” ideologi, alternativt at jeg befinner meg i en gråsone i forhold til slik ideologi. Men her har Søderlind vært for rask på avtrekkeren, for jeg har hele tiden vært nøye med å understreke at menneskeverdet ”er uavhengig av kjønn, religion/livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell legning, kultur, språk, og andre slike kjennetegn”. Det samme poenget understrekes og utdypes ytterligere i essayet Selvmordsparadigmet, som jo er noe av bakgrunnen for denne diskusjonen.

Les mitt tilsvar i sin helhet hos Fritanke.no.

Neandertalergener

Lever videre i asiater og europeere

02.06.2010 (oppdatert kl 1941). Ny forskning tyder på at det har blitt utvekslet gener mellom neandertalere og Homo sapiens (dvs våre forfedre). Dette er meget interessante forskningsresultater, og du kan lese mer om dem hos Aftenposten. Se også forskning.no.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no. Se også egen gruppe på FaceBook.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Koloritt Forlag.

Sitat

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

- Kan det være noe biologisk og medfødt som ligger til grunn for disse forskjellene?
- Nei, den type påstand er jo på en måte ... da ser jo vi kjønnsforskere rødt. Min påstand er da at det ikke er ... ikke er forskjeller ut over det som har med det reproduktive systemet å gjøre.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia, Hjernevask, Nrk1, 05.04.2010

Jeg har en klar, bevisst målsetting om å ønske å endre dette systemet. [<klipp>] Biologien har på mange måter vært fienden til kjønnsforskningen når kjønnsforskningen kom på 70-tallet. [<klipp>] Og den sosiobiologiske forskningen, som jo har veldig firkanta syn på kjønn, er svekka, helt klart. [<klipp>] Noen ganger må man bare være hard, [...] Og jeg er kanskje hard i språkbruken da, fordi at de bruker en såkalt vitenskapelig historie [...] nemlig naturvitenskapen, som man tror er sann i den forstand, ikke sant. Mennesker går fremdeles rundt og tror at naturvitenskap er sannere enn annen vitenskap. Det er den ikke. [...] Naturvitenskap er like mye prega av teori og metode og perspektiv som det samfunns- og humanistisk forskning er. [Naturvitenskap] er like mye prega av forskerens blikk som det min forskning eller andres forskning er. Og det er veldig viktig å være klar over. Det er ikke noe som finnes; sann forskning eller sann vitenskap i den forstand. Vi kan komme nærmere en type forståelse av hvordan verden er bygd eller hvordan verden ser ut, ikke sant, men [...]
- Så det er ikke det at man kommer nærmere og nærmere sannheten?
- Nei, for det finnes jo ikke en absolutt sannhet, som det gjelder å komme nærmest.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia med tanke på Hjernevask (råstoff, del 1 av 2)

Hvem tør fortsatt hevde at de genetiske forskjellene mellom hvite og svarte har noe mer å si enn hvilken hudfarge de har?

Holger Pötzsch, Institutt for kultur og litteratur, UiTø, Kunstige konflikter, Klassekampen, 08.03.2010

Biologi har ingen plass i min forskning.

Cathrine Egeland, forskningsleder (AFI), Hjernevask, 01.03.2010

Gi keiseren hva keiserens er, for eksempel nye klær.

Hauk, Dagens Sukk, Klassekampen, 17.02.2010

Jeg tror dessverre ikke det kan bli fred [i Libanon]. Heller ikke der ser sameksistens ut til å være mulig. [...] I Europa er det blitt for mye rutine. Vi kan ikke lenger la andre bestemme vår skjebne.

Amin Malouf, intervjuet av Aftenposten, 18.01.2010

Beskrivelsen av hvordan "den arbisk-muslimske verden synker stadig dypere ned i en historisk brønn som det nærmest er umulig å klyve opp fra", og hvordan innvandrere i Europa behandles med en type "respekt" som egentlig uttrykker forakt, fortjener å bli lest.

Aage Borchgrevink, anmeldelse av Amin Maloufs bok Verden i ubalanse, Aftenposten, 18.01.2010

Biologien legger vilkårene for individets frihet og samfunnets variasjonsbredde.

Professor i statsvitenskap, UiB, Thorvald Gran, kronikk i Klassekampen 08.01.2010, Samfunnsveven

Sannhet, er noe som må bekreftes av følelser, - eller[s] er det ikke Sannhet!

Mette Müller, formaning til HT-redaktøren, Verdidebatt.no, 09.11.2009

Akademikerens rolle i samfunnet er å stille kritiske spørsmål til eksisterende sannheter og oppfatninger. Det er det lite av i Norge. Norsk akademikere er både 68-dominert, og SV-dominert. Det er svært snevre rammer for hvilke politiske verdensbilder som slipper til på norske universiteter og høyskoler. Norske akademikere forsterker ofte den norske enigheten, fremfor å utfordre den.

Politisk redaktør Hanne Skartveit, lørdagkommentar i VG, 07.11.2009

Ordningen med statlige ombud som skal påvirke opinionen bidrar til å snu demokratiet på hodet.

Professor i statsvitenskap Bo Rothstein, Klassekampen 31.10.2009, Demokrati uten folkevilje

Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe.

Rose og Tone Margrete Joner, intervjuet av Aften, 14.10.2009, Babyboom blant lesbiske

Kjønnsforskningen har en endringsagenda, forskeren går inn i et felt med et ønske om en mer rettferdig kjønnsorden. [...] Forskningen kan tape utrolig mye på å la seg politisere. Vi kan ikke velge teorier ut fra hvordan vi skulle ønske at virkeligheten så ut, eller avvise forskningsresultater fordi de ikke passer inn i vår politiske agenda.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, til Klassekampen 12.09.2009

Det tok over tusen år å utvikle et noenlunde velfungerende demokrati i Norge. [...] ingen, ingen skal ta dette landet fra oss.

Dag Coucheron, kronikk i Klassekampen, 02.09.2009

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.