HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Ytringsfrihet

Anders Ulstein måtte gå fra sin stilling etter 22/7

31.05.2013. To dager etter terroren 22/7 fikk Anders Ulstein telefon fra sin sjef i Actis. Et par måneder senere måtte han gå fra stilling. I dag dokumenterer Ulstein hva som skjedde, og drøfter norsk ytringsfrihet i lys av dette. Se hans artikkel på Document.no.

Den som i en oppkavet og uoversiktilig situasjon helgen etter Breiviks terror fant det opportunt å sparke igang personforfølgelsen mot Ulstein, viser seg å være Espen Daniel Hagen Olsen, tilknyttet ARENA - Centre for European Studies, UiO.

HonestThinking kommenterer: Jeg har selv opplevd noe av det samme (min sjef ringte allerede dagen etter 22/7). Det kan neppe herske tvil om at de facto ytringsfrihet i Norge har tildels sterke begrensninger, hvilket er betenkelig for demokratiet vårt. Se her for ytterligere bakgrunn.

Advokatforeningen

Vil ikke bringe Lippestads bok inn for disiplinærutvalget

31.05.2013. Hovedstyret i Advokatforeningen er enstemmig kommet til at det ikke er grunn til å bringe saken om Geir Lippestads bok inn for disiplinærutvalget, melder Aftenposten.

Ekstremismens kjennetegn

Lars Gule bør ta en titt i speilet

31.05.2013. Lars Gule er en viktig stemme i norsk samfunnsdebatt, og en jeg har stor respekt for. Nettopp derfor er det trist at han gang på gang svekker sin egen troverdighet gjennom bombastiske uttalelser om andres ekstremisme. For eksempel i Klassekampen 28. februar (knyttet til avisens intervju med meg, samt trykking av en kronikk basert på min Samtiden-artikkel publisert samme dag). Her er mitt tilsvar til Gule i Klassekampen (som dessverre har blitt liggende noen måneder, men som fortsatt er høyst aktuelt).

Maktskiftet

Tankevekkende YouTube-video

30.05.2013. Den som lurer på hvilken fremtid Sverige går i møte, kan f.eks. lytte til musikkvideoen Tro Hopp & Utanförskap av gruppen Maktskiftet. Ungdommenes forakt for demokratiet og det svenske majoritetssamfunnet er neppe til å ta feil av. Men, som de stadig minner lytterne om, «En dag kommer vi att segra».

Hvilke andre religiøse eller politiske grupper kunne ha lagt ut en såpass drøy videosnutt, med utvetydige oppfordringer til vold mot politikere og andre, uten at storsamfunnet ville ha tatt affære?

En klargjøring

Roger Griffin og Nikolai Brandal om Henrik Arnstad og fascismen

30.05.2013. Henrik Arnstads analyse [av 17. mai, Frp og det norske samfunnets fascistiske tendenser generelt] risikerer å fremprovosere en destruktiv debatt. Man kan mistenke at Arnstad selv vil synes dette er like greit. Det er historiker Nikolai Brandal som, i samarbeid med fascismeforsker Roger Griffin, skriver dette i et innlegg i Aftenposten.

Tvangsmultikulturalisering

Og enhver som har motforestillinger er selvsagt ond, dum, gal eller høyreekstrem

27.05.2013 (oppdatert 30.05.2013). Samfundsomstyrtende bevægelser som nazisme, kommunisme, islamisme og multikulturalisme har det med at blive mødt af konservative modbevægelser, som ikke ønsker den pågældende forandring. Det er Ulla Nørtoft Thomsen som skriver dette i sin artikkel ‘Højreekstremisme’ påhæftes enhver der er imod ‘tvangsmultikulturaliseringen’. Hun fortsetter:

Det kan den slags bevægelser ikke forstå. Hvordan kan man være imod så strålende ideer? Er det af ondskab, egoisme eller uvidenhed? Skyldes det grådighed og privilegier, man ikke vil miste? Er man bange for nytænkning og udvikling? Er det fattigdom, understimulering og dogmatik, der taler? Der er forklaringer nok at tage af, og der er ingen gode og rationelle grunde til modvilje. Hvis man spørger Bevægelsen.

Reaktionære kræfter er pr. definition sådan nogle, der modsætter sig revolutionære bevægelsers store spring fremad. De reaktionære går måske et par skridt baglæns, eller de bliver stående og er i tvivl, mens bevægelsen marcherer syngende, heilende, gjaldende, skældende deres slagord ud over verden. Reaktionære er altså defensive og konservative af natur. Men det er aldrig sådan, de bliver omtalt af de totalitære bevægelser, som de er oppe imod.

Når Ruslands bønder modsatte sig kommunismens diktater, påførte Stalin dem betegnelsen ”kulakker’. Det skulle betegne en særlig farlig klasse af samfundsskadelige storbønder, som var fjender af revolutionen og folket, og som måtte elimineres med alle midler. Denne klassefjende, disse afskyelige, udbyttende ‘kulakker’ var egentlig bare tvangskollektiviserede og udsultede småbønder.

Nazisternes havde deres ‘Judenbolschewisten’, islamisternes har deres ‘islamofober’. Totalitære bevægelser skaber i enhver forstand selv deres fjender. Dels ved at gennemtrumfe deres plan så hensynsløst, dels ved at opmale de sorteste fantasier om den onde Anden.

Også multikulturalismen er totalitær. Den tåler bevægelser inden for paradigmet, men ingen egentlig modsigelse. …

Les artikkelen i sin helhet på Document. Se også egen diskusjonstråd på Verdidebatt.

Frankrike

Soldat knivstukket

25.05.2013. En fransk soldat ble stukket med kniv i nakken i Paris. Den mistenkte gjerningsmannen, som er på frifot, beskrives ifølge Le Parisien som en nordafrikansk mann rundt 30 år. Les mer i Dagbladet eller Aftenposten.

Primtall

Ukjent matematiker med forbløffende bevis

25.05.2013 (oppdatert kl 2059). Matematikeren Yitang Zhang ved Universitetet i New Hampshire er en ukjent mann for de aller fleste, også innenfor sitt eget fagmiljø. Han tok doktorgrad i matematikk i 1992, men hadde problemer med å få jobb. Blant annet skal han ha jobbet på sandwich-kjeden Subway, ifølge Simons Foundation. Nå kan det se ut som det ubeskrevne bladet kan ha løst en gåte som har skapt hodebry for matematikere i hundrevis av år. Det er Dagbladet som melder dette. Den som er interessert i en litt grundigere (men likevel populærvitenskapelig) redegjørelse, anbefales å få med seg artikkelen til Simons Foundation, som Dagbladet henviser til.

HonestThinking kommenterer: Dagbladet nevner at Zhangs gjennombrudd ikke har noen kjent, praktisk anvendelse. Neivel, og det er selvsagt ikke godt å si om noen slik anvendelse vil bli oppdaget en gang i fremtiden. Men det kan kanskje være på sin plass å minne om at primtallsteori er helt essensielt for alt som har med kryptering å gjøre. Det betyr blant annet at primtallsteori er involvert hver gang du bruker en kodebrikke i nettbanken. Eller hver gang du bruker https-protokollen på internett, noe de fleste av oss gjør rett som det er, ofte uten å tenke nærmere over hvilke matematiske mirakler som ligger bak. Som det heter i et gammelt fyndord: Whatever appears to be purely theoretical today has a nasty tendency of becoming very practical a few years down the road (sitert etter hukommelsen fra en av mine gamle helter, Chris Date).

Reinfeldt og Orwell

Svenske eliters virkelighetsvegring kjenner knapt noen grenser

25.05.2013. Nytale, virkelighetsvegring og konsensustyranni er en farlig kombinasjon. I Sverige er dette satt i system på en måte som savner sidestykke i Vesten. Også statsminister Fredrik Reinfeildt og hans ministre følger det forventede mønsteret. Selvsagt. Se min drøftelse av situasjonen på Verdidebatt.

Rasistene er de andre

Kai Sørlander om utviklingen i Sverige

25.05.2013. Professor i etnologi Karl-Olov Arnstberg og journalist Gunnar Sandelin har skrevet boken Invandring och mörkläggning – En saklig rapport från en förryckt tid. Politisk filosof Kai Sørlander har skrevet en bokomtale i Weekendavisen, og denne er blitt republisert hos Document. Han innleder slik:

I tiden efter Anden Verdenskrig fik den politiske og intellektuelle elite i Vesten den idé, at det var de vestlige demokratiers forpligtelse at bære konsekvenserne af politisk forfølgelse overalt på kloden. Det blev stadfæstet i konventioner, som man satte over demokratiet, og som krævede, at demokratierne skulle give asyl til politiske flygtninge, ligegyldigt hvorfra de kom.

Set i det lange historiske perspektiv har det relativt hurtigt ført til en større befolkningsforandring i de europæiske demokratier. De har givet asyl til mange folk, som var fremmede for den demokratiske kultur, og som ikke forstod det lokale sprog og de lokale skikke.

Naturligt nok har disse folk haft svært ved at få fodfæste på arbejdsmarkedet, og økonomisk var de derfor fortrinsvis henvist til at bo blandt underklassen. Ergo var det den svageste del af den oprindelige befolkning, som måtte bære den tungeste del af asylpolitikken.

Det var deres boligområder, som blev præget af de største kulturelle modsætninger, hvor utrygheden også voksede. Og da de ikke har kunnet protestere ved at flytte til andre og dyrere boligområder, har de i stedet protesteret ved at bruge deres demokratiske stemme. De har støttet politiske partier, som ville begrænse modtagelsen af asylansøgere, som ikke umiddelbart kunne integreres i samfundet.

I princippet svarer denne politiske position til det forbehold, som er indbygget i skattesystemet, og som indebærer, at de velstillede kun kommer til at yde til det fælles bedste - derunder også asylpolitikken - under den forudsætning, at de selv bevarer deres plads i indtægtshierarkiet, og altså selv har råd til at bo, hvor de ikke skal belastes med uintegrerbare naboer, som lige har fået asyl. Moralsk set har den velstillede, som lever i skjul af det skattepolitiske forbehold, ikke grund til at føle sig bedre end den svagere medborger, som han overlader at bære den tungeste del af asylpolitikken, og som bruger sin demokratiske ret til at protestere.

Dette er en elementær indsigt, som sætter eliten i et realistisk forhold til dens svagere medborgere. Men desværre har eliten i de europæiske demokratier levet i en selvbedragerisk forestilling om, at den selv var god, når den gik ind for en liberal asylpolitik. Og den intellektuelle elite konfronterede ikke den politiske elite med selvbedraget, fordi den også selv lå under for det.

Derfor blev et parti som Dansk Folkeparti fra begyndelsen betragtet som racistisk og fremmedfjendsk. Og det samme gjaldt tilsvarende partier i andre europæiske lande.

Der skulle hård kamp til, før elitens fordomme blev skudt igennem, og der bredte sig en almen forståelse for, at DF udtrykker en legitim demokratisk bekymring, som hverken kan betegnes som racistisk eller fremmedfjendsk. I hvert fald er elitens selvbedrag ikke længere så tungt, som det før var.

MED undtagelse af Sverige. Her lever den politiske og intellektuelle elite stadig i en boble, hvor man er racist og fremmedfjendsk, hvis man er af den overbevisning, at landet umuligt kan klare, at den nuværende asylpolitik fortsætter. Sverigedemokraterna, som er Dansk Folkepartis svenske sidestykke, holdes ude af samarbejdet i Riksdagen, fordi alle de andre partier er enige om at anse dem for racistiske. Og de få intellektuelle, der har forsøgt at sætte gang i en realistisk og åben demokratisk debat om indvandringspolitikken, er foreløbig blevet frosset ude.

Det er Sveriges tragedie. Derfor er denne bog så vigtig. [...]

Les bokomtalen i sin helhet hos Document. Karl-Olov Arnstberg og Gunnar Sandelin: Invandring och mörkläggning – En saklig rapport från en förryckt tid. 396 sider. Debattförlaget. Sørlanders bokomtale ble opprinnelig trykket i Weekendavisen.

Ordning och reda

Lov og orden i Sverige - i det minste på noen områder

Bileiere som ikke har rukket å fjerne sine utbrente vrak, blir bøtlagt. Foto: Fria Tider.

25.05.2013. De många bilägare som förlorat sina bilar i de senaste nätternas anlagda bilbränder kommer inte undan parkeringsböter kan Fria Tider avslöja idag. Se også DN-fel om p-böter för utbrända bilar. Hat tip Document.

Høyre

Partiet for prektige posører?

23.05.2013 (oppdatert 25.05.2013). Høyre-politiker og 17. mai-general Dag Terje Klarp Solvang skrev på Facebook at de som sprer Hege Storhaugs leserinnlegg vil bli slettet fra hans venneliste. Det fikk blant andre Magnus Skretting (H) til å reagere, melder Stavanger Aftenblad. Se også omtale av saken hos Document.

HonestThinking kommenterer: Storhaug har skrevet et faktabasert innlegg om viktige problemstillinger. Er man uenig med henne, kan man komme med motargumenter (slik f.eks. Mina Adampour gjør). Klarp Solvangs moralistiske og selvgode holdning er forkastelig - ikke minst fordi den medfører en de facto innskrenkning av ytringsfriheten.

Storhaugs svar til Adampour: Regjeringen er klart rasistisk, ikke sant?. HRS ønsker ikke konflikt, nettopp derfor må politikken legges om.

Fascismediagnoser

Upresise og underlige

23.05.2013. Henrik Arnstad kunne spare kruttet til de ekte fascistene. For de er der ute. Det er Bård Larsen fra Civita som skriver dette i en kronikk i Aftenposten:

Den svenske journalisten Henrik Arnstad hevder i en kronikk i Aftenposten (21.5) at fascismen aldri har stått sterkere i Europa enn den gjør i dag, fremfor alt i de nordiske land. Det høres smått utrolig ut, særlig med tanke på at Nasjonal Samling hadde nær femti tusen medlemmer og ikke minst at svensk opinion, kongehuset inkludert, var svært fascistvennlig under krigen.

[...]

Som sannhetsvitne for sine karakteristikker bruker Arnstad den utmerkede britiske fascismeforskeren Roger Griffin. Dessverre fremstår det som Arnstad ikke fullt ut har forstått verken Griffin eller fascismebegrepet.

Arnstad forsøker å stjele Griffins bil, for å bruke en metafor, men her plukkes sidespeil, skvettlapper og tilhengerfeste, mens karosseri, hjulstell og motor står igjen. Arnstad kommer ingen vei, fordi han glemmer de helt sentrale momentene i Griffins definisjon av fascismen. Han evner altså ikke å skille det uvesentlige fra det vesentlige.

Hva kjennetegner fascismen?
Fascisme ble som kjent myntet av Musollini tidlig på 1920-tallet. Griffins definisjon av fascisme kjennetegnes særlig av tre vesentlige punkter, eller søyler.

For det første sjåvinistisk ultranasjonalisme. Nasjonen eller staten er alt, og individet er fullstendig underordnet lojalitet til denne. Nasjonen skal være grunnleggende diktatorisk og etableres på førerprinsippet. Det er altså slik at et parti som både i sitt program og i praktisk politikk sverger til parlamentarisme, maktfordelingsprinsippet, samt statsborgerlige rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet og seksuell legning, ikke på noe fornuftig vis faller inn under dette punktet.

Kulturpessimistisk utålmodighet
Punkt to hos Griffin er det revolusjonære aspekt, en særegen form for kulturpessimistisk utålmodighet, som vi blant annet finner hos Fjordman. Fjordman mener at en elite undergraver vår frihet gjennom multikulturell eksperimentering. Forakt og frykt for eliter er ellers et kjennetegn ved populistiske bevegelser.

Våpen
Enda farligere er den revolusjonære agenda: Dette må vi gjøre noe med, kan hende med våpen! Fascismen kjennetegnes nettopp ved et eksplisitt revolusjonært grunnsyn, like som sin røde svirebror, kommunismen. Fascister vil enten forkaste det parlamentariske system eller ha et instrumentelt syn på demokratiet som et verktøy for å oppnå makt for å opprette den totalitære stat. Hitlers vei til makten er selve kroneksempelet.

Det tredje punkt er lengselen etter det Griffin kallar palingenese, eller paligenesisk ultranasjonalisme, som kan oversettes til gjenfødelse av en gyllen mytologisk storhetstid. Men dette er altså ikke det samme som nostalgi eller lengten etter svunne tider, som Odd Børretzen ironiserte over i sangen Bellmann: ”Allting var bra den gang allting var enkelt. Satan var ubarbert og negrene bodde i Afrika”.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

London

Soldat hakket ihjel på åpen gate

23.05.2013. Video av en blodig mann med kniver går verden rundt. - Vi gjør dette fordi muslimer dør hver dag. - Et øye for et øye, en tann for en tann, sier en av de mistenkte bak det mulige terrorangrepet i London. Se video av gjerningsmannen i Aftenposten. Dagbladet har en mer omfattende versjon av den samme videoen, der gjerningsmannen forklarer hvorfor han mener drapet var nødvendig.

Stockholm

- Det neste politidrapet kommer til å skje her

20.05.2013 (oppdatert 23.05.2013). Ingen personer er pågrepet etter store opptøyer i Husby i Stockholm i natt. Det var like etter klokka 22.00 i går kveld at politiet fikk meldingen. Mellom 40 og 60 ungdommer satte fyr på biler i Husby. Politiet rykket ut til stedet, og ble møtt av maskerte ungdommer som kastet stein mot dem. Tre politifolk ble skadd, melder Dagbladet. Se også omtale av saken i Aftonbladet. Her er noen ord om bakgrunnen for det hele.

Forsker om opptøyene som rystet Sverige i natt: - Lite typisk for Norden. Opptøyene i Husby i Sverige, der biler er blitt påtent og hvor rasende ungdom har kastet stein mot politiet, skal ha blitt utløst av politivold, ifølge ungdommene selv. Nå hevder de at politiet kom med rasistiske bemerkninger mot flere av dem som deltok i protestene.

- Vi vil se en politimann bli skadd. Til tross for stort politinærvær meldes det fortsatt om bilbranner i flere drabantbyer utenfor Stockholm sentrum. Nye sammenstøt mellom ungdom og politi i Sverige.

«Hvorfor gjør du dette mot meg?». Brannmannens åpne brev til steinkastende ungdom brer seg i rekordfart på nettet.

Norsk hverdag

Tenåring som imponerer

19.05.2013. Bloggen Norsk Hverdag er skrevet av en gutt i 10. klasse. Den er vel verdt et besøk.

NRK

Opptrer inkonsekvent

19.05.2013 (oppdatert 20.05.2013). I likhet med ethvert annet mediehus av en viss størrelse, viderebringer også NRK til sine seere og lyttere nyheter som først er publisert andre steder. Dette skjer hver dag hele året, og er egentlig den mest selvfølgelige ting i verden. Men når Finansavisen har lagt frem solid dokumentsjon på at de samfunnsøkonomiske regnestykkene som ligger til grunn for innvandrings- og integreringspolitikken neppe holder vann, da er dette plutselig ikke interessant nok til at NRK giddere å videreformidle det, sies det nå.

HonestThinking kommenterer: Dette er egentlig uhørt. NRK er ikke et kommersielt mediehus som skal skape profitt for sine eiere. NRK er en lisensfinansiert allmennkringkaster som eksisterer for folkets skyld. Vi tvinges til å betale NRK-medarbeidernes lønn, og da har vi også krav på sannferdig og adekvat informasjon om viktige saker. Denne saken er svært viktig, og det er en alvorlig forsømmelse at NRK forsøker å tie den ihjel. Bred dekning og full belysning av sakens alle aspekter burde være en selvfølge.

Tilføyd 20.05.2013: Se også Hege Storthaugs innlegg i Aftenposten: - Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster? Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen. Finnes også hos HRS.

SVT2 Aktuelt

Så glassrutene singler

19.05.2013. Her forleden kveld ca kl 2135 (tror det var 06.05.2013) kom jeg tilfeldigvis til å se litt på SVT2 Aktuelt. De to programlederne i studio hadde kontakt med sin korrespondent i Beijing. Et av temaene som ble belyst var graden av frihet i kinesiske medier. Det var ikke uten en viss bekymring at de tre diskuterte det faktum at kinesiske myndigheter nok gir mediene større grad av frihet nå enn hva de gjorde før, men at det fortsatt finnes enkelte tabubelagte områder (f.eks. selvstendighet for visse provinser). Man lot det tydelig skinne igjennom at dette ikke var bra.

HonestThinking kommenterer: Det er i og for seg ganske imponerende at medarbeidere i SVT er i stand til å fremføre en slik kritikk av sine kinesiske kollegaer uten samtidig å rødme av skam.

Fjordman

Den ubegripelige radikalismen

19.05.2013. Simen Sætre har skrevet boken «Fjordman - portrett av en antiislamist». Hans Rustad har skrevet en tankevekkende bokomtale.

Stanghelle, Lippestad og Breivik

Siste ord er neppe sagt i denne saken

13.05.2013. Det virker som om Aftenpostens Harald Stanghelle vil innrømme Lippestad en advokatetisk særordning, med tilhørende anledning til å skrive innbringende om sin egen klient. Det er Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, som skriver dette i et innlegg i Aftenposten. Han fortsetter:

I Aftenposten den 3. mai hadde Harald Stanghelle en merkelig kommentar til den motstanden som boken til Geir Lippestad har blitt møtt med fra en samlet advokat- og juriststand. Stanghelle hevder at kritikerne tar grundig feil i sin kritikk av Lippestad, og mener Lippestad gjorde maksimalt ut av en håpløs situasjon. Han gir også inntrykk av at ingen i det norske forsvarerkorpset kunne ha gjort mer for å få mindre uverdig sirkus ut av dette, som om det skulle gi Lippestad en carte blanche til å skrive om det han vil.

Det er selvfølgelig helt galt, men det ser ikke ut til å bry Stanghelle i det hele tatt.

[...]

Fordømmelse
Stanghelle og Lippestad angriper oss kritikere hovedsakelig langs to linjer; de har ikke lest boken, og de er, som Stanghelle skriver, i så fall like gode selv. Jeg har lest boken, og jeg er ikke praktiserende advokat. Jeg rammes derfor ikke av disse innvendingene. Siden mange ikke har lest boken, kan det være på plass å sitere litt fra den, slik at det kan bli klarere hva debatten dreier seg om.

Lippestad skriver på side 58-59 om sitt første møte med journalistene den 23. juli 2011: «Jeg måtte møte dem. Men hvordan? Jeg kunne jo ikke fortelle hva Breivik hadde forklart i avhørene, bortsett fra noe helt generelt om at han erkjent å stå bak handlingene, men ikke erkjente straffeskyld. Resten var taushetsbelagt og opp til politiet å kommunisere».

Men hva er det som gjør at Lippestad nå føler seg fritatt fra denne taushetsplikten? De 13 forutgående sidene inneholder nemlig detaljerte rapporter om Breiviks forklaringer i disse første avhørene, Lippestads inntrykk av ham, avhørerens reaksjoner, og så videre. [...]

[...]

Boken er full av gjengivelser av Breiviks reaksjoner og forsvarernes holdninger til personen de hadde med å gjøre. Ikke minst – og kanskje mest alvorlig – forteller Lippestad at ingen i teamet ble enige med seg selv om klienten deres var psykotisk eller ikke. Det er i det hele tatt så mange vurderinger av hvordan Breivik vurderte seg selv, sin rolle og sin psyke at en påstand om at boken bare i liten grad dreier seg om Breivik, utgjør den rene uforståelighet. Han går til og med så langt som å kalle ham «listig feig». Dette er en øvelse i fordømmelse. Av en advokat, om sin klient. I bokform.

[...]

Det er gode grunner til å ta fram de drøyeste sammenligningene og bildene når man skal snakke om Breivik. Men bør dette gjøres av hans egen advokat? Hvem er da igjen til å forsvare og bistå klienten? Her ser Lippestad ut til helt å mangle forståelse for den rollen en forsvarsadvokat skal ha.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Nasjonalkonservatisme

Et fornuftig og rimelig ståsted

13.05.2013. Document.nos eminente skribent Mimisbrunnr har nylig publisert sin artikkel Nasjonalkonservativ. Her er noen utdrag:

Hva eller hvem er jeg, politisk sett, hvilken merkelapp er det rimelig å sette på meg? Jeg kunne ta den trygge veien ut som det heter på halv-engelsk, og nekte å delta i kalleleken, men det ville være i overkant forsiktig. Konklusjonen (visst gir det en rakkeraktig glede å begynne med den…) er blitt tittelordet som jeg har kommet til best beskriver mitt ideologisk-politiske ståsted, og jeg mistenker at mange lesere kanskje ser seg selv på samme måte. Men hva betyr ordet og hva innebærer det? Ikke minst: Hva innebærer det ikke?

At ”nasjonal” utgjør halvparten av ordet, er ingen tilfeldighet. Organiseringen av verdens folk i nasjoner har vokst seg naturlig fram ettersom tiden har gått (dette historiske argumentet, at noe har utviklet seg av egen kraft og faktisk finnes, er etter min mening særdeles vektig og vi skal se flere eksempler på det); prinsippet om ”én nasjon-étt land” bør forbli den dominerende idéen for hvordan man organiserer folk i politisk-statlige enheter.

Selvsagt er jeg klar over at dette er forbundet med både prinsipielle og praktiske vansker. Fremfor alt bor folk noen steder ”oppå hverandre” i betydningen at mange nasjonaliteter bor i samme område. Javel, da får man gå i gang med planene B, C og så videre, tilpasset den aktuelle situasjonen, men det finnes faktisk mange områder der én nasjon-étt land eller étt folk-étt land prinsippet har vist seg å fungere (det historiske argumentet igjen!) aldeles utmerket.

Norge er et eksempel på dette selv om jeg må vri bittelitt på aritmetikken for å forsvare påstanden. Vi har siden uminnelige tider vært én relativt stor og én liten (både absolutt og relativt; jeg tenker på den samiske) nasjon i samme stat, og det fungerte absolutt ikke dårlig. Man visste hvor man hørte til, hvem man var. Det fantes funksjonelle så vel som strukturelle skavanker ved nasjonalstaten, hos oss som hos andre, men den fungerte, og mange vil si bedre og bedre ettersom tiden gikk.

Etter andre verdenskrig og spesielt de siste 40 år har idealet om nasjonalstaten slitt i motgang. Samtidens multikulturalisme er en del av denne motgangen; etnisk og kulturell mangfold oppfattes som bedre enn nasjonstilhørighet i henhold til dette synet, som representerende et høyere utviklingsnivå, i alle fall dersom nasjonen er av de gamle europeiske og med en helhvit befolkning. La meg nøye meg med å registrere uenighet med denne ”globale landsby”-ideologien: Nasjoner har vokst fram naturlig (historieargumentet!) og har følgelig vist seg i praksis å være ”best in test.” De gir en samholdskraft innad som vide overstiger det man oppnår i nykomponerte, mer heterogene befolkninger og følgelig en samfunnssolidaritet som representerer en betydelig ressurs til folkets beste.

Det er uttrykkelig min hensikt her å konsentrere meg om det jeg er for, ikke det jeg er mot. Noen informative avstikkere tillater jeg meg likevel. Vi opplevde helt nylig, på Arbeiderpartiets landsmøte, et særdeles underlig forsøk på å bemektige seg patriotisk definisjonsmakt i fedrelandet, og da selvsagt på sine politiske motstanderes bekostning. Partiformann Stoltenberg fortalte sine meningsfeller hvordan han var ”inderlig lei av at de borgerlige snakket ned Norge,” at de ”hele tiden kritiserte det vi er glad i.”

Slike fremstøt overrasker meg ikke lenger, dertil er jeg for lutret, men de klarer fremdeles å gjøre meg forbannet. At dette partiet av alle, med sin ”track record” gjennom minst tre mannsaldre hva gjelder lunken (i beste fall!) holdning til forsvaret parret med en pådriverrolle hva internasjonalisering og globalisering angår, nå har mage til å spille patriotismekortet, er nesten ikke til å tro. To historiske paralleller rant meg umiddelbart i hu da jeg hørte stuntet. Det ene var farbror Stalin som, da han omsider hadde fått summet seg nok flere dager etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 til å snakke til folket, helt hadde endret retorikk. Nå kalte han dem brødre og søstre og snakket varmt om det russiske fedrelandet, ord som aldri før var blitt brukt i den kommunistiske retorikken, men som i nødens time ble børstet støv av. Det andre var Samuel Johnsons udødelige påpekning av at ”patriotism is the last refuge of a scoundrel.” Verd å presisere er det at Johnson, en konservativ engelsk intellektuell og sitatmaskin fra 1700-tallet hvis litterære produksjon fremdeles gir både glede og innsikt, snakket om den falske patriotismen som misbrukes av skurker og intellektuelt uærlige når de føler seg satt under press.

La meg legge til følgende om første del av ordet ”nasjonalkonservativ:” Det patriotiske elementet ved nasjonstilhørighet er det som ønskes fremhevet, ikke noen nasjonalisme med aggressiv brodd utad mot andre folk og nasjoner og land. Jeg er selvsagt smertelig klar over at nasjonalisme i denne siste betydningen mange ganger har skapt ulykke, men det samme gjelder alle samfunnskrefter med styrke nok til å påvirke historiens løp: De kan brukes både til det gode og til det onde. Derfor var de tidlige variantene av og tankene om det vi nå kaller EU så løfterike: Man så samarbeidet som i første rekke et fredsprosjekt, men samtidig var det, med de Gaulles ord, ment å være ”et Europa av fedreland.” At det etter hvert er blitt ganske annerledes, turde være åpenbart for alle som er villige til å se.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Roma

Er en by i Italia

11.05.2013 (oppdatert 13.05.2013). For noen år siden het det plutselig roma. Hvem som bestemte det, hvilken språklig autoritet de har, vites ikke. Men alle som er noe, NRK, Aftenposten, brukte det navnet. Det er Ante Bergan som skriver dette i et kort innlegg:

Ingen opplysning om hvorfor navneskiftet hadde kommet. Det bare kom, og det var absolutt. Skulle du omtale fenomenet, måtte du bruke r-ordet. Sa du noe annet, for eksempel det navnet alle hadde brukt i uminnelige tider, følte du straks at du hadde gått over en grense som anstendige mennesker ikke skal krysse.

Men det varte ikke i mange år. Plutselig en dag het det rom. Heller ikke nå noe forklaring.

Kall meg kverulant, men jeg foretrekker å få en rasjonell forklaring når fenomen omdøpes. Jeg synes ikke det er greit med slike snikende, ovenfra og ned påpakninger.

[...]

Så vet vi altså det. De fleste sigøynere vil kalles sigøynere. Hvorfor gjør vi ikke det, da?

Les innlegget i sin helhet hos Document. Se også omtale av spørsmålet i Journalisten, samt drøftelse på Wikipedia.

Romakriminalitet

Må bekjempes

12.05.2013. Det er grunn til å frykte at vi står overfor en ny bølge av romakriminalitet de nærmeste månedene, men vår evne til å bekjempe den ser ut til å være alvorlig svekket. Les mine betraktninger om problemet på Verdidebatt.

Lippestads bok

Alternativt perspektiv fra Document

10.05.2013. Vi lever i et merkelig samfunn der en bok kan komme ut og få massiv dekning, uten at innholdet blir kjent, til tross for at den samme pressen er brennende opptatt av bokens tema: 22/7 og gjerningsmannen. Geir Lippestads “Det vi kan stå for” inneholder oppsiktsvekkende nytt stoff om forsvarerens syn på hans tilregnelighet, skriver Hans Rustad i Den uhellige alliansen, der Lippestads bok drøftes:

NRKs Knut Magnus Berge var ute på NRK ytring med at Lippestad faktisk skriver at det var uenighet om tilregnelighet også etter at dom var falt.

Men Lippestads fremstilling går mye dypere: det er vanskelig tolke ham annerledes enn at han selv hele tiden har ment at Anders Behring Breivik var og er utilregnelig, og at pressen og kobbelet av synsere spilte ham rett i hendene da de startet kampanjen for tilregnelighet. Når den samme pressen unnlater å omtale disse oppsiktsvekkende opplysningene er det en fortsettelse av kampanjen.

Det som har fått oppmerksomhet i pressen er hvorvidt Lippestad har brutt sin taushetsplikt overfor klienten. Etter å ha lest boken fremstår denne kritikken som på siden. Det er ingenting i Lippestads omtale av Behring Breivik som er indiskret. Han røper ingen hemmeligheter.

Dens bidrag er at den kaster lys over tilregnelighetsproblematikken, og her tilfører Lippestad nytt og interessant stoff. Han var tross alt gjerningsmannens forsvarer, og den som ble oppringt kl 0700 lørdag 23. juli og satt i avhør med Behring Breivik halvannen time senere. I seks timer hørte han Behring Breivik legge ut, uten filter. Det var de samme råe, ferske inntrykk som Torgeir Husby og Synne Sørheim beskrev i sine første møter: Behring Breivik ubearbeidet, usensurert.

Les videre hos Document.

Biologiske kjønnsforskjeller

Fornektes fordi de ikke passer inn i feministenes verdensbilde

10.05.2013. Ifølge den forskning, jeg kender til, inden for biologi, biokemi og psykologi, er der tegn på medfødte, forudprogrammerede forskelle mellem mænd og kvinder med hensyn til evner og interesser. Med hensyn til evner er forskellene for det meste ikke ret store. Men med hensyn til interesser er de ganske store. Under fosterudviklingen påvirkes hjernen af kønshormoner, og det synes at programmere hjernen til henholdsvis mandlig og kvindelig adfærd senere i livet. Det er biolog Kåre Fog som skriver dette i et innlegg i Berlingske Tidende (min uthevelse):

Stik imod dette skriver Anne Rose Simonsen (6. maj), at de to køns forskellige prioriteringer og interesser ikke er forudprogrammerede – de er kulturelt bestemte. Det erklærer hun helt firkantet og uden nogen som helst forbehold. Hun påstår f.eks., at piger belønnes for at være stille og drenge for at råbe op. På den måde skabes kønsforskellene. Skal vi virkelig tro på det? Hun er studerende ved KU, og hendes opfattelse afspejler øjensynlig opfattelsen blandt lærerne ved de humanistiske fag på universiteterne. Mange af dem har, som hun, ingen som helst forbehold. De fremfører de »rigtige« meninger som fastslåede kendsgerninger og ignorerer bevidst al den forskning, der tyder på noget andet. Det er ikke i orden! Inden for videnskab skal man lytte til relevant kritik af sine teorier, og hvis man ikke på redelig vis kan afvise kritikken, må man opgive teorien. Sådan opererer mange humanister på universiteterne desværre netop ikke, og min konklusion er, at det, de bedriver, ikke er videnskab.

Humanisters stædige fastholdelse af den tvivlsomme teori, at intet er medfødt, og alt er kulturskabt, har store skadevirkninger for den aktuelle debat om køn. Man afviser pure den mulighed, at hvis f.eks. 85 pct. af de administrerende direktører er mænd, skyldes det, at mange kvinder prioriterer andre ting højere. Man burde acceptere, at de to køn har forskellige interesser og træffer forskellige valg, og så diskutere godt og skidt ud fra det.

Les resten av innlegget hos Berlingske.

Fascismen

Kjekk å ha

10.05.2013. To ulike fremstillinger av fascismen representerer på hver sin måte uakseptable forenklinger av en kompleks ideologi, skriver idéhistoriker Carl Müller Frøland i sin VD-artikkel For enkelt om fascismen.

Mona Høiness

Om det vi ikke kan stå for

06.05.2013. Det Geir Lippestad påstår at han kan stå for i sin bok, er noe jeg mener advokatstanden ikke kan stå for. Det er et sunnhetstegn at så mange forsvarere reagerer. Det er advokat Mona Høiness som skriver dette i sitt innlegg Det vi ikke kan stå for, i Aftenposten:

Det Geir Lippestad påstår at han kan stå for i sin bok, er noe jeg mener advokatstanden ikke kan stå for. Det er et sunnhetstegn at så mange forsvarere reagerer etter å ha lest bokanmeldelser og Lippestads egne intervjuer der han hevder at han ikke har snakket med sin klient siden ankefristen gikk ut.

Jeg har aldri tidligere sett at en advokat til de grader gjennom intervjuer til pressen har distansert seg til egen klient underveis i en straffesak. Ut fra forbrytelsens grovhet var det selvfølgelig helt naturlig og nødvendig å distansere seg fra terrorhandlingene, samt klientens politiske og ideologiske ståsted. Lippestad dro det imidlertid litt lenger - han distanserte seg også på det rent menneskelige plan.

[...]

En strafferettsklient har som regel gjennom sin status som tiltalt allerede vist at vurderingsevnen med hensyn til å ta de rette valg her i livet ikke er på topp. I tillegg er det viktig å forstå den hengivenhet disse klientene ofte føler for sin advokat. Dette bidrar etter min mening til at advokaten ikke kan skrive bøker om klienten selv om klienten skulle finne på å godkjenne dette. Klienten kan lett angre senere. Under enhver omstendighet kan det ikke være riktig at en advokat som ikke har noe godt å si om sin klient skriver bok om ham.

De advokatetiske regler med hensyn til fortrolighets- og lojalitetsplikt er ikke omvendt proporsjonal med forbrytelsens grovhet. En advokat kan ikke tenke at fordi han mener at klienten er forskrudd og har manglende empati (s.53) ja da kan han komme med de nedrigste karakteristikker av klienten.

[...]

Geir Lippestad må helt åpenbart ha et ambivalent forhold til taushets- og lojalitetsplikten når han blant annet skriver (s.138):

«... og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.»

Problemet er imidlertid at boken han har skrevet er gjennomsyret av nettopp dette, nemlig opplysninger fra klientmøter spekket med egne negative karakteristikker av klienten. [...]

[...]

Det er ikke slik at taushets- og lojalitetsplikten opphører etter at straffesaken er ferdig.

Gjennom en svært grundig pressemessig dekning av rettsaken mot Breivik, har vi alle hatt god anledning til å følge ham og hans forklaringer tett. Mye av det Lippestad skriver er gammelt nytt, men han går svært langt i å utlevere sin klient. Alt fra strategier og private samtaler er blottlagt og vurdert. Advokatens følelser rundt klienten betegnes svært negativt og jeg har problemer med å forstå hva og hvem dette kan gagne. Hele boken strider etter min mening mot selve grunnpilaren i et advokat- klientforhold, der fortrolighet, diskresjon og lojalitet er vel så viktig som selve taushetsplikten.

[...]

Hvis Advokatforeningen skulle komme til at denne boken er i tråd med god advokatskikk, mener jeg at alt det som hittil har vært retningsgivende for oss advokater med hensyn til klientomtale, med et pennestrøk er utradert. Selv mener jeg at klienter må kunne være trygge på at intime advokatsamtaler ikke ender opp som ren folkeforlystelse etter at en straffesak er avsluttet.

Det kan vi nemlig ikke stå for!

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten. Se også tidligere HT-oppslag om saken.

Sexkjøpsloven

Udokumentert synsing, radikale feminister og moralister på Stortinget

06.05.2013 (oppdatert 19.05.2013). Den norske sexkjøpsdebatten preges av udokumentert synsing, radikale feminister og moralister på Stortinget, som er mer opptatt av egne kjepphester enn kunnskap, skriver prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, i en kronikk i Aftenposten.

Se også: Skivebom fra Civita i prostitusjonsdebatten, av Petter Krogstad. Salg av sex er sjeldent luksus, av May Sundvall Andersen.

Et vaklende korthus. Norsk prostitusjonslovgivning er som et korthus, der bærebjelken er en forestilling som mangler rot i virkeligheten. Det forklarer også reaksjonene fra forbudstilhengerne når virkelighetsbildet utfordres. De er redd for at korthuset faller sammen. Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita.

Bjørn Stærk

En norsk John Stuart Mill

01.05.2013. Bjørn Stærk har skrevet om ytringsfrihet for folk flest, men også for eliten som roter seg vekk i juridiske spissfindigheter. De siste har nok like god nytte av pamfletten som de første. Det er Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof og rådgiver i Civita, som skriver dette i sin anmeldelse av Ytringsfrihet (Bjørn Stærk, Humanist forlag, 2013).

Groruddalen

Skammens dal

01.05.2013 (oppdatert kl 1415). Korleis er det å vekse opp som minoritet i eige land? Det finst neppe noko fasitsvar, men vitnemål frå to tenåringar kan tene som korrektiv til glansbildet NRK viser frå Groruddalen. Det er Per Steinar Runde som, basert på en fersk reportasje i Finansavisen, innleder sin artikkel på Verdidebatt på denne måten.

Marius Sørvik, en av ungdommene som er intervjuet av Finansavisen (som forøvrig ble intervjuet også av NRK som en del av statskanalens forberedelser til sin sending om Groruddalen, men som ble funnet ikke å passe inn i det konseptet NRK hadde i tankene) har skrevet artikkelen Kampen om Groruddalen, der han blant annet skriver at «Den nye NRK-serien «Dalen vår» tar opp alt annen enn den mørke siden, problemene, gjengkulturen og rasismen. Det er sannsynligvis den mest virkelighetsfjerne serien som er vist på norsk TV».

Se også Malin Brevigh Nilsens begistrede Aftenposten-innlegg Mitt år på Grorud, samt de negative kommentarene Nederlaget og Lenge leve naiviteten! (min tittel).

HRS sitt sammendrag av Finansavisens reportasje er spesielt verdt å få med seg. Tygg litt på denne smakebiten:

– Det er en ting som irriterer meg noe så forjævlig. De kan legge seg etter norske jenter, men vi kan ikke legge oss etter deres. Det er barnelærdom. Du prøver deg bare ikke på en pakistansk jente, men norske jenter er tilgjengelige for innvandrergutta. Norske jenter foretrekker dem. Jeg vet ikke hvorfor. Det er vel den brune huden. At de er tøffe, at de har penger selv om de ikke har jobb. De ser ikke at de slåss i flokk, at de egentlig er feige. Jeg har spurt bestevenninnen min om hun kunne bli sammen med meg, og hun sier at jeg har bra nok personlighet til at hun kunne det, men feilen med meg er at jeg er norsk. Hun vil bli sammen med en utlending.

HonestThinking kommenterer: Noe er galt i det flerkulturelle Norge.

• Noe er alvorlig galt når rektorer og lærere ikke tør å opptre som autoritetspersoner overfor innvandrerbarn. Særlig når dette ikke bare skjer ut fra den sedvanlige snillismen, men kanskje enda mer med utgangspunkt i en velbegrunnet frykt for represalier fra fedre, brødre, onkler og fettere som kan komme til å ta affære om de føler at familiens ære er krenket.
• Noe er alvorlig galt når norske barn og ungdommer mobbes og trakasseres i Norge fordi de er norske.
• Noe er alvorlig galt når kjønnsrelasjonene mellom nordmenn og innvandrere er som beskrevet ovenfor.
• Det er fint at kriminaliteten i Grorddalen visstnok har avtatt de siste årene, men det blir likevel ikke stort mer enn en pølse i slaktetiden.

Det blir stadig vanskeligere å være norsk i stadig flere bydeler og områder i det som en gang var norske byer. Dette viser at norsk kultur er truet. Det er det som er problemet.

Faktaresistens

Smittsomt?

01.05.2013. Norske politikere og meningsbæreres faktavegring er tydeligvis av det hardnakkede slaget. Sist ute er integreringsminister Inga Marte Thorkildsen (SV), som velger å utmale kommuners økonomiske bekymringer som et innstillingsproblem. Det er Nina Hjerpset-Østlie som skriver dette hos Document. Hun fortsetter:

Bakgrunnen er at flere kommuner nekter å ta imot det antall flyktninger som sentrale myndigheter ber om, og oppgir økonomisk underskudd som årsak. For det koster langt mer å bosette flyktninger enn de statlige tilskuddene dekker, hvilket har dramatiske følger for kommunenes økonomi. Staten betaler for introduksjons- og kvalifiseringsprogrammer, men det er det som kommer etterpå som koster kommunene dyrt.

Av 60 flyktninger som fullførte kvalifiseringsprogrammet i 2012, er bare åtte i arbeid og to i utdannelse.

40 lever av sosialhjelp, mens resten går på andre statlige tiltak.

Statsråd Thorkildsens misnøye med kommunenes innstilling er åpenbart så stor at hun ikke sjenerer seg for å lyve journalist Per Anders Johansen og det lesende publikum rett opp i ansiktet:

- Det er ikke slik at Norge tar imot spesielt mange flere flyktninger enn andre land. Å ta imot flytkninger er bare en del av det å være et land i verden, legger statsråden til.

Denne påstanden er så drøy at det er ubegripelig at politikere - og enkelte meningsbærere - slipper unna med den. For det gjør de, takket være journalister som ikke følger opp med kritiske spørsmål. Nå bør man ikke beskylde folk for å lyve i tide og utide, men Thorkildsens påstand kan vanskelig kalles noe annet, ettersom tallenes tale er så klar at ingen lenger kan påberope seg uvitenhet. I hvert fall ikke de hvis jobb er å styre et helt land.

[...]

De som er for en liberalisering av norsk asylpolitikk utviser en stadig mer påfallende motvilje mot å forholde seg til faktuelle opplysninger, og foretrekker tilsynelatende å fremme feilaktige påstander i håp om at de blir oppfattet som sanne.

Eller håper man kanhende at dersom man bare fortsetter å gjenta seg selv, så vil mer faktaorienterte politiske motstandere til slutt gå lei av å tilbakevise dem?

I så fall tar de veldig feil. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen: Tallene som viser at asylliberale politikere, personer og pressgrupper farer med en - i beste fall - villedende fremstilling av tingenes tilstand finnes, og vi kommer til å legge dem frem.

Hver gang.

Og før eller siden vil et tilstrekkelig antall velgere forstå at de blir løyet til.

Det sies at troen vokser inn i himmelen, men det er da også det eneste som kommer til å vokse ifb med norsk asyl- og innvandringspolitikk. Det - og så det økonomiske underskuddet i landets kommuner og den norske stats overordnede økonomi. Da hjelper det lite at integreringsminister Thorkildsen velger å distansere seg fra virkeligheten ved å lyve for både seg selv og andre.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

NRK

Knusende fellelse av rom-saken i PFU

01.05.2013. Det tok bare noen minutter for Pressens Faglige Utvalg (PFU) å fastslå at det etterhvert mye omtalte romkvinneinnslaget fra NRK Dagsrevyen i januar i år, er i strid med god presseskikk, melder Aftenposten. Se også Journalisten og Document. Se dessuten Glenn Slydal Johansens kronologiske oversikt over de viktigste hendelsene i denne saken.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.