Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
30.07.2006. En av de grunnleggende antagelsene HonestThinking bygger på, er at systematisk fornektelse av sannheten i det lange løp er uforenlig med demokrati og menneskerettigheter. Vi tror dette er den egentlige, underliggende årsak til at konturene av et totalitært Europa nå viser seg stadig tydeligere.
Vi noterer derfor med interesse at forfatter og professor og Nina Witoszek nylig hadde en Signert-artikkel i Aftenposten om Det pre-totalitære kjøkken. Hun har fått motbør fra frilansjournalist Natasza P. Sandbu.
30.07.2006. Det diskuteres heftig om prostitusjon og trafficking om dagen. Dette er en debatt vi av flere grunner kvier oss for å gå inn i. La oss likevel kort drøfte enkelte prinsippielle sider av sakskomplekset.
Vi tviler på at noen vil være i stand til å vise til eksempler på samfunn som har vært frie for prostitusjon uten at disse samfunnene samtidig har vært totalitære eller på andre måter har skilt seg radikalt ut fra dagens vestlige samfunn, f.eks. ved å være homogent religiøse eller små og oversiktlige.
HonestThinking spør: Dersom ovenstående holder vann (vi ber om å bli korrigert dersom vi tar feil), hvordan kan noen tro at det skal være mulig å bli kvitt prostitusjon uten at man tar i bruk nettopp totalitære virkemidler? Mener man på ramme alvor at Norge skal bli det første samfunn i verdenshistorien som klarer noe slikt? Hva med rettsikkerheten; vil det gå her slik det gikk da man skulle ta alle som misbrukte barn, jfr f.eks. Bjugnsaken? Og nøyaktig hvor går grensen mellom en dame som er velvillig overfor menn som bruker penger på henne, og en prostituert? Og hvem av disse er moralsk mest høyverdig? Vi synes det hele er skremmende.
For det første mistenker vi at den voldsomme interessen for prostitusjon og trafficking egentlig er en avledningsmanøver. Dagens situasjon på dette området er tross alt bare nok et eksempel på en bivirkning av en innvandringspolitikk som ble trumfet igjennom uten at noen forsøkte å gjennomføre en ordentlig analyse av hva konsekvensene kunne komme til å bli.
For det andre ser vi nok en gang at en debatt er i ferd med å degenerere til demonisering og navnekalling. Religionshistoriker Helene Næss (som vi ellers ofte har sansen for) skriver i Klassekampen 11.07.2006: "Og det er en ondskapens myte at vi som samfunn aldri kan bli kvitt prostitusjon, det var akkurat det samme de sa om slaveriet."
Trøste og bære! Prostitusjon har direkte sammenheng med at seksualiteten er en av våre sterkeste drifter. Dersom det finnes en sammenheng mellom slaveri på den ene siden og menneskelige drifter på den andre (la oss si pengebegjær, maktbegjær og litt til i den dur), så er denne sammenhengen mindre direkte enn hva tilfellet er når vi snakker om prostitusjon. Og det finnes altså en masse eksempler på samfunn som ikke har hatt slaveri, mens vi tviler på at det samme kan sies om prostitusjon (se ovenstående forbehold).
Dette handler ikke primært om ondskap. Det handler om hvor langt et samfunn kan gå for å kontrollere menneskets natur. Riktignok innebærer sivilisasjon ikke minst nettopp det å kontrollere menneskets natur, men historien viser oss at når lysten til å gjøre dette går for langt (slik at man i realiteten sikter mot utopier), da går det galt.
30.07.2006. Iffiz Z. Qureshi hadde nylig en kronikk i Aftenposten der hovedkonklusjonen lyder som følger: "Vi er dessverre ikke på vei mot et inkluderende samfunn. Derfor trenger vi en ny vending i integreringsdebatten."
HonestThinking kommenterer: Det første tror vi hun har rett i, og en frisk og fri integreringsdebatt hilser vi gjerne velkommen. Men Qureshi tar grunnleggende feil dersom hun mener at dette bare handler om integrering. Det handler selvsagt også om innvandring.
Europeisk land som har ført en innvandringspolitikk som minner om den norske, er uten unntak i ferd med å utvikle seg til lite inkluderende samfunn. Integreringspolitikken kan variere fra land til land; det blir likevel bare en pølse i slaktetiden. Fører man en innvandringspolitikk som er bygd på sviktende forutsetninger, så vil resultatet nødvendigvis bli dårlig.
Dette har ingen ting med Human Rights Service eller Shakil Rehman eller Frp eller innvandringsskeptiske nettsider å gjøre. Dette handler ganske enkelt om at våre politikere forsøker å få til noe som i praksis er dømt til å mislykkes. Spørsmålet er om de snart vil ta konsekvensene av den økende mengde empiri som bekrefter dette, og snu før samfunnet går fullstendig av hengslene.
Qureshi skriver:
Jeg kaller dem som har internalisert storsamfunnets rasistiske holdninger og som mangler innsikten i maktbalansen i integreringsdebatten, for "kokosnøtter".
Hun betrakter det altså som en innlysende sannhet at storsamfunnet er preget av "rasistiske holdninger". Ærlig talt! En som klager over at debattklimaet her i landet ikke er slik det burde være, bør holde seg for god til å servere slike demagogiske lettvindtheter. Vi gjentar for n'te gang: Kultur, språk, religion og etnisitet skaper reelle skiller mellom mennesker. Utfordringen er å håndtere disse forskjellene på en human og god måte. Her i Norge har vi faktisk anstrengt oss ganske kraftig for å få det til, men vi har, i likhet med alle andre land som forsøker på det samme, funnet ut at det ikke bare er enkelt.
Selvsagt finnes det rasisme i samfunnet, men i denne sammenheng er det en marginal forklaringsfaktor. Vi ville ha hatt problemer i dag selv om hele Europa hadde vært kjemisk fritt for rasisme. Av den enkle grunn at kultur, språk, religion og etnisitet skaper reelle skiller mellom mennesker. Lat som om dette ikke er tilfellet, og du har oppskriften på hvordan man ødelegger et samfunn.
Litt senere skriver Qureshi om ikke-vestlige "innvandrere". Interessant. Ved å sette ordet "innvandrere" i anførselstegn markerer hun at det er noe suspekt ved dette begrepet. Vi er ikke spesielt imponert.
Qureshi viser til Frps politikk, og skriver:
Er det ikke denne type diskriminering som skaper avstand, bitterhet og mistillit til storsamfunnet?
Mulig det. Men land uten Frp-ligende partier har de samme problemene som Norge, og store innvandrergrupper nærer en dyp mistillit til storsamfunnet uavhengig av hva Frp eller andre måtte si eller mene om hva slags politikk vi bør føre. Dette vet Qureshi. Likevel er hun ikke snauere enn at hun avslutter kronikken med en dårlig skjult trussel om at det kommer til å bli bråk her i landet om vi ikke snart slutter å snakke om problemene innvandringen fører med seg.
Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at Qureshis ønske om en "ny vending i integreringsdebatten" egentlig betyr at debatten bør knebles.
23.07.2006. Martin Kolberg, partisekretær i Arbeiderpartiet, har nylig skrevet en artikkel der han går til frontalangrep på Carl I. Hagen og Frp. Det må han gjerne gjøre, og vi har ikke tenkt å forsvare Frp og Hagen, utover å påpeke at uten dem hadde vi risikert at debattklimaet i Norge hadde vært like forferdelig som i Sverige. Hagen og Frp fortjener honnør for at de i mindre grad enn andre har latt seg kue av kravet om politisk korrekthet, og deres innsats er en viktig grunn til at forholdene her i landet ikke er fullt så horrible som i nabolandet.
Men la oss nå se på noe av det Kolberg skriver:
Alle vestlige land er i større eller mindre grad i ferd med å utvikle seg til flerkulturelle samfunn. Dette er ikke en utvikling som vil stoppe opp. Frps innvandrings- og integreringspolitikk vil ikke endre på dette, selv om de tidvis gjør sitt beste for å late som om det er mulig. Men politikken de fører kan lett medføre at det utvikles en varig etnisk basert underklasse som på mange måter står utenfor resten av samfunnet. Vi har sett, blant annet i Frankrike, at dette kan føre til store motsetninger og voldelige opptøyer. Også i USA ser vi at dette skjer.
HonestThinking kommenterer: Kolberg påstår altså at utviklingen ikke lar seg stoppe. Det er en overdrivelse. Det hadde vært riktigere å si at den vil bli meget vanskelig å stoppe, noe vi ikke minst kan takke nettopp Arbeiderpartiet for.
Kolberg skriver dessuten at Frps politikk kan føre til "store motsetninger og voldelige opptøyer". Dette er vanskelig å ta alvorlig. Det er selvfølgelig Arbeiderpartiet, godt hjulpet av KrF, SV og andre, som har sørget for at Norge, i likhet med en rekke andre land, står i fare for å oppleve "store motsetninger og voldelige opptøyer" i en ikke alt for fjern fremtid. Det er bare å se til Sverige. Der har de ikke hatt noe stort parti som ligner på Frp, men sannsynligheten for "store motsetninger og voldelige opptøyer" er minst like stor der som her. (Vi skrev dette lørdag formiddag 22. juli, men fikk først fullført resten av kommentaren neste dag. I mellomtiden brøt det ut opptøyer i Stockholm).
For dersom man fører en slik politikk som Arbeiderpartiet, i likhet med sine sosialdemokratiske brødre ellers i Europa, har stått i spissen for de siste drøye tretti årene, da skal man ha enorm flaks om problemene ikke etter hvert tårner seg opp.
Kolberg skriver videre:
En slik politikk [som Frp går inn for] svekker demokratiet i samfunnet. Når grupper diskrimineres trekker de seg naturlig tilbake fra storsamfunnet. De søker trygghet der de finner den, hos seg selv og andre i samme situasjon. Storsamfunnet angår dem ikke. Et nytt klassedelt samfunn er raskt under full utvikling. Dette vil bryte ned enheten og stabiliteten i samfunnet vårt.
Neida, det er Arbeiderpartiets innvandringspolitikk som allerede har lykkes i å bryte ned enheten i samfunnet vårt. Dette er en villet utvikling, og har blitt markedsført under honnørordet mangfold, og blir i politisk propaganda nokså konsekvent omtalt som berikelse og/eller styrke. Men på sikt vil Arbeiderpartiets politikk sannsynligvis også ødelegge stabiliteten i samfunnet.
Nå er det selvfølgelig sant at det er fordeler knyttet til innvandring og mangfold, noe HonestThinking har sagt seg enig i en rekke ganger. Problemet er bare at det blir falskt når man unnlater å ta med de negative sidene av regnestykket. Og de er formidable.
Ironisk nok ble Kolbergs sak lagt ut på dna.no få dager før New York Times publiserte artikkelen Count Ethnic Divisions, Not Bombs, to Tell if a Nation Will Recover From War, som omtalte en studie som viser at den helt avgjørende faktoren som hindrer land i å bli gjenoppbygget etter krig, er nettopp etniske skillelinjer. Studien er gjenomført at tre professorer fra Harvard og New York University, og viser hvor ødeleggende etniske motsetninger er for et land.
Men Kolberg tror ikke på denslags. Både han og Arbeiderpartiet vet best hvordan menneskenaturen egentlig er. Derfor bryr de seg ikke om det enorme mengder empiri kunne ha fortalt oss for lengst, så derfor fortsetter han slik:
Arbeiderpartiet ser på vårt flerkulturelle samfunn som en styrke.
Joda, slik kan man forsøke å overbevise seg selv om at vi er på rett kurs, til tross for at en nøktern evaluering av situasjonen tilsier at vi er på vei mot enorme problemer.
Konklusjon: Kolberg er nervøs og urolig. Det er begynt å demre for ham at norgeshistoriens største eksperiment kan komme til å slå feil. Skikkelig feil. Derfor posisjonerer han seg allerede nå, og forsøker å legge skylden på alle andre enn dem som faktisk sitter med ansvaret. Det er patetisk. Norge trenger politikere som tar ansvar, ikke feiginger som skylder på hverandre når ting skjærer seg.
22.07.2006. Dette er overskriften Lars Gule, studieleder ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid på Høgskolen i Oslo (og tidligere generalsekretær i Humanetisk forbund), satte på sitt innlegg i Klassekampen 20. juli (en del av den pågående debatten om politisk islam som professor Gunnar Skirbekk satte igang for mer enn en måned siden). Gule drøfter forholdet mellom flertallet av moderate muslimer og mindretallet av voldelige jihadister. Han skriver blant annet:
Med om lag 1,2 milliarder muslimer i verden betyr 1 % støtte til ekstremistene mer enn 10 millioner sympatisører. I følge CIA kan al-Qaida regne med støtte fra mellom seks og sju millioner radikale muslimer, hvorav 120 000 er villige til å bruke våpen. Numerisk marginalt? Tja. Men det er grunn til å tro at støtten og sympatien, tidvis, også er langt større. Flere undersøkelser viser en sympati med bin Laden på mer enn 50 % i en rekke større muslimske land. I en fersk undersøkelse blant britiske muslimer svarer 16 % at selvmordsbomberne fra 7. juli i fjor er ”martyrer” og støtter deres sak, om ikke virkemidler. I forhold til 2 millioner muslimer i Storbritannia blir dette over 300 000 sympatisører. Dersom bare 1 % av disse igjen også sympatiserer med virkemidlene, kan det være litt over 3 000 potensielle voldsaktivister!
Dette er ikke marginalt når bombene eksploderer. Da settes en politisk dagsorden som berører hele samfunnet – noe 11. september og rekken av andre terroraksjoner har demonstrert. Man må gjerne si at dette er et resultat av gale og overdrevne reaksjoner, men denne fundamentalismen er ikke marginal – den er politisk hypersentral!
Men viktigere enn denne politisk ikke-marginaliteten, er vekselvirkning innen den islamistiske diskursen mellom de mange ”moderate” og de få ekstreme. Disse gruppene snakker samme, fundamentalistiske språk. Hvem som får oppslutning er blant annet avhengig av gjennomslag i media og påvirkningen går begge veier. Derfor vil såkalte moderate tidvis også demonstrere samhørighet med ekstremistene. [...]
[Knut] Vikør tar altså feil når han bagatelliserer den ytterliggående fundamentalismens påvirkning på nasjonal og internasjonal politikk. Islamismens hypersentralitet gjør det nødvendig med kritikk av denne fundamentalismen på bred front – nettopp fordi den representerer en farlig bremse på mulighetene for en mer demokratisk utvikling.
Dette impliserer at ”hele” islam må reformeres, [...] Dette vil ta tid, men det er et argument for å begynne kritikken nå. I denne debatten er alle meningsberettiget, ikke bare muslimer, selv om det til slutt er muslimene som bestemmer forståelsen av sin egen religion.
Vi takker Lars Gule for tillatelse til å republisere hans innlegg i sin helhet.
HonestThinking kommenterer: Vi mener Gules innlegg er viktig, og hans poeng om at de ytterliggående posisjonene i islam er betydningsfulle selv om de målbæres av små minoriteter, er helt i tråd med hva vi selv lenge har hevdet.
Gule rører også ved et uhyre viktig poeng når han skriver at det å reformere islam "vil ta tid".
For det første bør vi spørre hvor lang tid? Er det for eksempel realistisk å tro at det kan skje på mindre enn 50 år? Vi tror ikke det. Men til Klassekampen 27.05.2006 sa Lars Gule følgende: "Jeg er ikke bekymret for at [muslimene] skal bli majoritet i løpet av 50 år, for folk tilpasser seg storsamfunnet." Hans siste innlegg kan tyde på at han ikke lenger er fullt så sikker på akkurat dette punktet. Det er i så fall bra, for grunnlaget for sikkerhet er syltynt eller fraværende.
Og selv om det skulle gå mer enn 50 år (si 100 eller 150) før muslimene kommer i flertall i Norge/Europa, så vil vi mene at nettopp de problemstillingene Gule har belyst i sitt siste KK-innlegg, virkelig gir grunn til bekymring. Og om det er noe de ytterliggående kreftene innen islam ikke vil sitte rolig og se på, så er det at millioner av muslimer tilpasser seg Vestlige verdier. Her er det duket for kulturkamp, og det er ikke sikkert at den blir fredelig.
For det andre bør vi ha klart for oss at det primært er vi i Vesten som mener at islam må fornyes. Det er ikke sikkert at en slik tanke har særlig stor oppslutning blant moderate muslimer. De kan kanskje være enige i at ytterliggående muslimer er et problem, men forøvrig kan det jo hende de mener at det først og fremst er Vesten som har behov for fornyelse. Eller kanskje en kombinasjon av begge deler. Er vi i så fall åpne for å lytte til konstruktiv kritikk fra muslimene?
16.07.2006 (oppdatert 17.07.2006). Nok en gang rystes Belgia av et brutalt drap. Ugjerningen fant sted på en buss full av passasjerer. Kollektive transportmidler terroriseres i økende grad av innvandrerungdom. Familiefar og togkonduktør Guido Demoor (på vei til jobb) forsøkte å roe ned noen ungdommer som plaget andre passasjerer. Det kostet ham livet; han ble sparket og slått ihjel foran øynene på sine medpassasjerer. Svært få av disse tør å hjelpe politiet med å oppklare forbrytelsen, til tross for løfter om full anonymitet. Les mer i Brussels Journal (på engelsk).
HonestThinking kommenterer: Det er betydelig fare for at vi vil få en lignende utvikling i Oslo, Stockholm, Malmö, Göteborg, København og andre skandinaviske byer. Utviklingen her har bare ikke kommet fullt så langt som i Belgia ennå. Hvor lenge tror f.eks. Erling Lae (H) det vil være trygt for nordmenn å reise kollektivt i Oslo og Akershus?
16.07.2006. En norsk journalist opplevde nylig at hjemmet hennes ble beskutt, og en dansk juryformann er utsatt for trusler.
HonestThinking kommenterer: Med forbehold om at detaljer rundt skuddene i Oppegård ikke er kjent, vil vi mene at dette er nye indikasjoner på hvordan gjenger og organiserte krimininelle får økende innflytelse i Skandinavia.
Utviklingen tilsier at det vil bli stadig vanskeligere for politiet å oppklare visse typer forbrytelser (samtidig som litt mindre alvorlig kriminalitet knapt vil bli etterforsket), at det vil bli stadig vanskeligere å straffeforfølge visse typer forbrytelser, og at det vil bli stadig vanskeligere for media å omtale disse tingene. Dette betyr at både rettssikkerhet og ytringsfrihet er truet. Skjønner politikerne alvoret?
16.07.2006. Juli-nummeret av norske Le Monde Diplomatique har flere artikler om den tvil stadig flere opplever i forhold til de offisielle, amerikanske forklaringene knyttet til terroraksjonene 11.09.2001. Artiklene har en rekke kildehenvisninger, blant annet fra 911truth.org og ny911truth.org.
HonestThinking kommenterer: Dersom det skulle vise seg at amerikanske myndigheter tillot (eller kanskje til og med tilskyndet) 9/11-terroren i den hensikt å legitimere intervensjon blant annet i Afghanistan og Irak (slik stadig mer bevismateriale peker i retning av), da er det selvsagt uhyre alvorlig. I så fall er det et svik ikke bare mot amerikanerne, men mot hele den vestlige verden; ja, mot hele menneskeheten.
Hallgrim Berg skrev nylig i Aftenposten at "Med stort pågangsmot er [USA] blitt eit føredøme for korleis folkeslag og kulturar kan leva side om side." Vi er enige med Berg i at USA står for mye positivt, og vi er enige i at de antiamerikanske holdningene som preger store deler av Europa, er trøtte greier. Men vi tror Berg er altfor optimistisk på USAs vegne. Landet har ikke lykkes i å integrere sin svarte minoritet, og vi har ingen tro på at de vil få det til i fremtiden heller (til tross for enorme anstrengelser kombinert med tvangsmessig politisk korrekthet innen film, media og pollitikk som noen ganger er direkte latterlig). Samtidig har de økende problemer med hispanics som ikke ønsker å bli integrert, og som flommer inn fra Latin-Amerika i hopetall.
Vi føler oss dessverre overbevist om at USA som et eksempel på vellykket multikulturalisme vil forvitre lenge før dette århundret er omme. Landet sliter med økende etniske motsetnigner, det lider (i likhet med EU) av et demokratisk underskudd (se f.eks. The future of freedom : illiberal democracy at home and abroad av Fareed Zakaria), landet sliter med dårlig moral i hvert fall i deler av forsvaret, Irak er i ferd med å bli et mareritt, liberals and conservatives lever i hvert sitt erkjennelsesmessige univers, landets bruk av olje er ikke bærekraftig, og løgn og korrupsjon på høyt nivå er mer utbredt enn hva godt er. Og så videre. Vår spådom er at det kommer til å gå dårlig med USA fremover, med mindre det skjer noe drastisk.
HonestThinking går på lav fart i juli. Vi anbefaler våre lesere å grave litt rundt i våre oppslag fra tidligere måneder (se nedenfor), eller vårt arkiv fra 2002 - 2005.
Arkiv fra vår norske forside i juni 2006, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i andre del av mai 2006, finnes her
Arkiv fra vår norske forside i første del av mai 2006, finnes her
Arkiv fra vår norske forside i april 2006, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i mars 2006, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i februar 2006, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i januar 2006, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i desember 2005, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i november 2005, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside i perioden ultimo september - primo november 2005, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside tredje kvartal 2005, finnes her >>>
Arkiv fra vår norske forside første halvår 2005, finnes her >>>
|