HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

«Hjernevask»

Tvinger forskerne ut av gettoen

30.03.2010. Vitenskap som kollektiv virksomhet er en måte å overvinne de kognitive begrensningene som menneskehjernen har. Vi sier at "to hoder tenker bedre enn ett". Vitenskapen involverer ett i prinsippet ubegrenset antall hjerner, også ubegrenset av tid og rom: En tysk/sveitsisk forsker kunne, over 200 år etter Principia, komme med viktige korreksjoner (eller presiseringer) av Newton. Etterhvert er også faggrensene blitt overskredet: En biologisk teori kan ikke gå på tvers av grunnleggende kjemiske lover. Denne praksisen forutsetter flere ting, som aldri er skrevet ned i lovs form: For det første at den vitenskapelige diskusjonen holdes åpen, også over land- og faggrenser, slik at ikke selvbekreftende forskningsgettoer kan utvikle seg. Det er dette kritikere av norsk kjønns- og samfunnsforskning mener har skjedd.

Det er Bjørn Vassnes som skriver dette i en Kk-artikkel som republiseres her på HT.

Norsk kultur i krise

VG-kronikk av Hanne Nabintu Herland

30.03.2010. I dag snakkes det mye om islam, en religion som angår få mennesker her i landet. Hvorfor er nordmenn så opptatt av muslimer og andre kulturer, mens det snakkes så lite om Norges egne kulturelle og religiøse verdier? Mange ikke-vestlige flytter jo fra sine opprinnelsesland fordi de mener at det er betydelig bedre å leve her. For det var strålende sivilisatoriske elementer ved den vestlige kultur som dannet grunnlaget for fremveksten av stabile demokratiske stater i Europa. Parringen mellom den protestantiske etikkens vekt på de ti bud og kapitalismens oppmuntring til hardt arbeid og gevinst gjorde kulturen ledende. For alle verdier er ikke like gode. En rekke kulturer har verdier som er samfunnsnedbrytende og menneskefiendtlige. Noen idealer åpner for sosialt kaos der individets egoisme gis forrang på bekostning av god folkeskikk og dannelse. Andre verdier skaper samhold og setter sunne grenser som fremmer solidaritet.

Les Herlands kronikk i sin helhet.

Demokrati og vitenskap

Nøye forbundet med hverandre

28.03.2010. Klassekampen viser vei i norsk presse med to fulle sider vitenskapsjournalistikk hver torsdag. Ansvarlig: Bjørn Vassnes. For tre dager siden hadde han artikkelen Vitenskap og demokrati på trykk i Kk. Jeg siterer fra innledningen (lenker og fete typer tilføyd av HT, kursiv i original):

Når historien om hvordan det moderne demokratiet skal fortelles, er det en viktig faktor som gjerne glemmes vekk, nemlig vitenskapens betydning. Dette hevder den amerikanske forfatteren og journalisten Timothy Ferris i The Science of Liberty. Hans tese er at den demokratiske revolusjonen ble antent, kanskje tilogmed forårsaket av en annen revolusjon, den vitenskapelige, og at disse fremdeles henger sammen. Som den gode journalisten han er, nøyer han seg ikke med synsing, men setter denne hypotesen til test, ved å anvende det han kaller journalistikkens «5 W-er»: who, when, what, where, and why (hvem, når, hva, hvor, hvorfor), på dette temaet:

Hvem startet den demokratiske revolusjonen? Jo, det var folk som ikke bare sto for et vitenskapelig syn på verden, men som selv var vitenskapsmenn (profesjonelle eller amatører). Dette gjaldt både den Engelske revolusjonen, med folk som John Locke, og den Amerikanske, der både Paine, Franklin, Jefferson og Washington bedrev vitenskap, på litt ulike nivåer. Mens lederne av den Franske revolusjonen rett nok var inspirert av vitenskapen, men lot seg forføre av luftige filosofiske ideer (spesielt JJ Rousseau).

Når startet den demokratiske revolusjonen? «Den viktigste katalysatoren for Opplysningstiden var publikasjonen, i 1687, av Isaac Newtons Principia», da moderne vitenskap ble etablert. Englands «Glorious Revolution» kom året etterpå. Newton var også inspirasjonen for den franske Encyclopedie, symbolet på Opplysningstiden.

Hva skjedde med de nye demokratiene? Dersom Ferris' tese skal holde, burde disse (Nederland, UK og USA) blitt ledende innen vitenskap, hvilket de da også ble.

Og hvor oppsto de første demokratiene? Jo, nettopp i de landene der vitenskap og teknologi var mest framskreden – de ovenfor nevnte.

Men det kanskje mest interessant spørsmålet er hvorfor det er en slik sammenheng mellom vitenskap og demokrati.

Ifølge Ferris har vitenskapen noen sentrale trekk som man finner igjen i demokratiet: Den er for det første anti-autoritær. Det er ikke nok at en størrelse som Aristoteles har sagt noe om verden. Vitenskapens essens er at den alltid stiller spørsmål, og endrer kunnskapen i takt med nye data – den er selv-korrigerende.Vitenskapen er også en sosial, kollektiv aktivitet. Det er ikke den enkelte forskere, men forskersamfunnet som avgjør hva som er nærmest sannheten – med liten s.

Alt dette gjelder også demokratiet. Det er i sin essens anti-autoritært og selvkorrigerende, både gjennom maktfordeling og jevnlige valg. Det er også i høyeste grad et sosialt anliggende: Avgjørelser skal treffes kollektivt,etter en åpen diskusjon. Dette er i prinsippet, og ikke alltid like lett å overholde i praksis. Men her setter vitenskapen standard, i måten forskersamfunnet utfordrer sannheter, drøfter og tester dem, i en kollektiv prosess.

Dette var både Locke og de amerikanske frihetskjemperne klare på. Særlig de amerikanske «founding fathers» var bevisste på at forfatningen skulle utformes slik at den alltid skulle kunne testes. Politikken skulle hele tiden anses som et eksperiment og det skulle være mekanismer på plass som sørget for at testingen aldri stoppet opp. Man skulle aldri fristes til å tro man hadde oppnådd det perfekte samfunn.

Motsatsen til dette er de totalitære samfunnene. [...]

Les artikkelen i sin helhet på HT.

Selvhat

Om å kaste barnet ut med badevannet

28.03.2010. Det ser ut til å være en alvorlig mangel på forståelse, både hos kristne og andre, for hvilken betydning kristendommen har hatt når det gjelder fremveksten av demokrati, menneskerettigheter, frie samfunn og vestlig sivilisasjon. Jeg siterer fra en tankevekkende artikkel av Morten Uhrskov Jensen (mine uthevelser):

Jyllands-Posten har netop bragt en fremragende kronik af sognepræst Claus Thomas Mynster Nielsen, der, langt mere kyndigt end jeg er i stand til det, fortæller - for den, der gider læse og forstå - om de umålelige goder, som kristendommen har givet den vestlige verden.

Det siger sig selv, at når vi er ude i årsagsforklaringer, så har vi ingen sikre beviser. Men min forundring er stor, når jeg gang på gang må læse formørket vrøvl, der påstår, at de vestlige frihedsrettigheder for mænd som for kvinder er opstået på trods af kristendommen i stedet for, som sandheden er, på grund af den. Hvordan er det nemlig lige, det forholder sig med frihedsrettigheder i alle de ikke-kristne kulturer? Der er forskelle, også ganske store endda, men absolut ingen af dem har været i nærheden af at kunne skabe individuelle rettigheder, som vi kender det fra først og fremmest den vestlige verden. Og så tror man, at sådanne rettigheder kan opstå på trods af religionen og ikke netop i kraft af den. Herre du milde Gud, hvilken enfold.

Havde kristendommen haft en iboende herskesyge, som var blot en brøkdel af den, der beskæmmende ofte hævdes, så havde den kristne verden i dag været i en lige så elendig forfatning som f.eks. den muslimske.

Les Uhrskov Jensens artikkel i sin helhet hos Document.

Vitenskapsteori

Bjerrum Nielsen nærmer seg sakens kjerne

28.03.2010 (oppdatert kl 1252). Professor Harriet Bjerrum Nielsen, inntil nylig leder for Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning (UiO), svarer på kritikk fra Kjetil Rolness, og avslutter sitt innlegg i Aftenposten slik (min uthevelse):

La meg til sist si noe om min rolle som leder av landets største senter for kjønnsforskning gjennom 16 år. Det er et senter med folk fra mange fag og med ulikt teoretisk ståsted. Som leder har jeg måttet kvalitetssikre forskningen, noe som selvsagt er en utfordring utenfor mitt eget fagfelt. Jeg har derfor basert meg på akademias egne kvalitetssikringsmetoder, som i litt ulike varianter består av fagfellevurdering.

Min kollega Jørgen Lorentzen, som også nevnes av Rolness, har fått tilkjent førsteamanuensiskompetanse ved flere anledninger både i kjønnsforskning og litteraturvitenskap. Han har en høy produksjon av vitenskapelige artikler i nordiske og internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Han har en ledende rolle i et stort forskningsprosjekt med grunnforskningsmidler (Kulturforskningsprogrammet) fra Norges forskningsråd, hvor mindre enn 10 prosent av søknadene ble innvilget. For meg er dette viktigere belegg for Lorentzens faglige kompetanse enn hans fremtreden i mediene.

Det er mulig at Rolness vil mene at alle de komiteer og fagfeller i inn- og utland som har vurdert Lorentzens kompetanse, selv er inkompetente, men da må man spørre hvem som egentlig skal bestemme hva som er kvalitet innen forskning. Harald Eia, kanskje?

Les Bjerrum Nielsens innlegg i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Ja, det er fullt mulig at noen av oss vil være tilbøyelige til å sette spørsmålstegn ved kompetansen til de som har utført fagfellevurderinger av diverse kjønnsforskeres publikasjoner. Bjerrum Nielsen er selvsagt klar over at det i mange år har funnet sted en betydelig, internasjonal debatt knyttet blant annet til de intellektuelle strømningene som går under betegnelsene postmodernisme og poststrukturalisme; se f.eks. Dawkins' artikkel Postmodernism Disrobed, samt ikke minst Sokal og Bricmonts legendariske bok Fashionable Nonsense: Postmodern Intellectuals' Abuse of Science.

Et sentralt kjennetegn ved nevnte strømninger er at det i praksis blir umulig å drive med rasjonell kritikk, eller foreta en skikkelig etterprøving av de påstandene som fremmes. Det et mer eller mindre lukket forskerfellesskap blir enige om, er det som gjelder. Utenforstående som forsøker å påpeke at de postmoderne keiserne mangler klær, blir ganske ekelt neglisjert. Hvor tungt veier da ditt argument, Bjerrum Nielsen, om at Lorentzens arbeider er funnet verdige av folk som sitter fast i den samme, intellektuelle hengemyren som ham selv? At han har fulgt spillereglene i et forskersamfunn som langt på vei har avskåret seg fra empirisk vitenskap, er ingen garanti for at det han har holdt på med, er god vitenskap. Snarere tvert imot.

En rekke norske kjønnsforskere er tydeligvis en del av et internasjonalt miljø som er preget nettopp av liten respekt for naturfaglig forskning. Det er dette som gjør at kjønnsforskerne nå møtes med så stor skepsis. Og det er dette vitenskapelige hovmodet en del av oss har fått i vrangstrupen.

Forklaringer

For den som vil forstå kjønnsforskerne

27.03.2010. Evolusjonspsykolog Kyrre Watne har laget enkle forklaringer på de mest brukte begrepene fra moderne kjønnsforskning. La oss si at du holder på med en diskursanalyse av hvordan Lacanianske dikotomier også har en kjønnet, subversiv rolle i heteronormativ semiotikk. Plutselig har du kanskje argumentert deg litt opp i et hjørne. Da kommer selveste dronninga, Judith Butler, deg til unnsetning! Plukk et tilfeldig sitat og bruk det til å oppsummere analysen din. Som Butler ville ha sagt det, «identity is performatively constituted by the very ‘expressions’ that are said to be its results». Nettopp.

Watne fortsetter sine utlegninger i Dagbladet blant annet med følgende gullkorn (lenker tilføyd av HT):

Dekonstruere. Å bryte ned en tekst for å avsløre hva den egentlig handler om. Men alle ting kan dekonstrueres, ikke bare tekster. Prøv selv! En brødrister? «Med sine to åpninger og sitt umettlige begjær etter penetrasjon fra gjærbakstfallosen, insisterer brødristeren på en kjønnet, diskursiv praksis.» Å dekonstruere noe betyr på en måte å avdekke den kjønnskonspirasjonen som er alle tings innerste natur. (Men pass deg for Essensialisme, se under.)

[...]

Essensialisme. Troen på at en ting har et innerste vesen. At det for eksempel gir mening å snakke om «kvinnelighet» som sådan. Men hvis verden bare består av språk, hvordan kan noe ha et innerste vesen? Har du tenkt på det, din Cartesianske gris?

Heteronormativitet. Det mentale fengselet heterofile, de-normale-i-anførselstegn, forsøker å tvinge alle andre inn i. En av de store stygge ulvene.

Kjønnethet. Kjønn gjennomsyrer alt. Så en hvilken som helst ting, for eksempel en diskurs, kan betraktes som «kjønnet». Bare blåøyde heteronormativister har ikke oppdaget at alt er kjønnet.

[...]

Performativitet. Et gjennomgående konsept i kjønnsforskningslitteraturen som du må forstå. Heldigvis er definisjonen fra Judith Butler enkel og grei: performativitet er «den reiterative makten diskursen har til å produsere de fenomener den selv regulerer og begrenser». Hvis du fortsatt ikke forstår, kan det tyde på at du er heteronormativt anlagt.

Poststrukturalisme. Liker du kompliserte begreper med vage definisjoner? Er du en hund etter tykke bøker med utilgjengelig prosa skrevet av gamle, virile franskmenn? Da kan poststrukturalisme være noe for deg. Poststrukturalistene tar mål av seg til å undersøke samfunnets «strukturer» ved å analysere deres «diskursive konstruksjon». En praktisk tilnærming, altså.

Semiotikk. Læren om tegn. Eller kanskje vi kunne sagt læren om «tegn». Eller kanskje «læren» om «tegn». Uansett, i følge semiotiker Jean Baudrillard er det sånn at ordet «hund» like gjerne kan forstås som «ikke-geit», «ikke-katt» og så videre. Før du forstår dette kan du ingenting om kjønn.

Sosiobiologi. Sosiobiologien var et storstilt forskningsprogram igangsatt av amerikanske rasehygienikere for endelig å påvise eksistensen av det kvinnelige husmorgenet. Endlösung ved kjøkkenbenken, om du vil.

Les artikkelen i sin helhet hos Dagbladet.

London

Stadig råere

27.03.2010 (oppdatert kl 1122). 15-åring jaget av ti ungdommer i skoleuniform og knivstukket til døde. 20 pågrepet av politiet etter drap på T-banen i London, melder Dagbladet.

Og selvsagt er dette en del av den multikulturelle berikelsen ikke minst Tony Blair har påtvunget britene. For flere detaljer, se Daily Mail.

Sosiobiologi

Populærvitenskapelig oversiktsartikkel i Dagbladet

25.03.2010. Den politisk naive maurforskeren E. O. Wilson er ideologen bak Harald Eias «Hjernevask», skriver Astrid Meland i en lesverdig Magasin-artikkel i Dagbladet.

Se også Dette vet vi om sexlivet til steinaldermannen.

Gi Lorentzen selskap!

Harriet Bjerrum Nielsen er bjellekua blant kjønnsforskerne

25.03.2010. Kjønnsforskning. Ordet begynner å bli en stående vits blant TV-seere og avislesere etter Harald Eias Hjernevask. Ideen om kjønn som «sosial konstruksjon» ligner et revet korthus, og byggmesterne er avslørt som enøyde ønsketenkere. Navnet «Jørgen Lorentzen» betegner ikke lenger en smilende, selvfornøyd rikssyner, men et selverklært mobbeoffer, fratatt både ære og nattesøvn: «Omdømmet mitt er litt ute og sklir, jeg ser jo det.»

Omdømmetapet rammer også Lorentzens arbeidsplass, Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Senterets leder i 16 år (inntil 1. januar 2010), professor Harriet Bjerrum Nielsen, har så langt gått fri for kritikken, fordi hun er mindre i kjeften, tenker før hun snakker, og ikke deltok i TV-serien. Spørsmålet er om fredningen er fortjent. Og om hennes mannlige kollega fortjener å stå alene i stormen.

Slik innleder Kjetil Rolness sin kronikk i Aftenposten.

Den drepende hjelpen

Godhetsindustrien kaster bort ressurser og ødelegger u-landene, men spiser seg likevel stadig større

22.03.2010. Naudhjelpsindustrien øydelegg den tredje verda. Skal vi tru Linda Polman, spreier han daude, krig og korrupsjon, skriver Jon Hustad i Dag og Tid.

Ord og handling

Multikulturalistene viser i praksis at de ikke tror på sin egen svada

22.03.2010. Document gir i dag norske multikulturalister en velfortjent dose sarkasme av umiskjennelig Nina Hjerpset-Østlie-kaliber. Her er noen smakebiter:

Skal vi ta hva landets elleville multikulturalister har påstått de siste 10 årene for god fisk, så burde vi ikke hatt noen problemer med såkalt hvit flukt fra innvandrertette områder. Vi har faktisk såpass mange multikulturalister som i hvert fall offisielt er så begeistret for de voldsomme endringene av Oslo og Norge at flyttestrømmen burde gått motsatt vei. De ideologiske multikulturalistene i det offisielle Norge - som vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre, et tilnærmet samlet SV, Den norske kirke, de ansatte i Culcom på Blindern og redaksjonene i hhv. Dagsavisen og Dagbladet for å nevne noen få - er så tallrike at de og deres barn fint kunne fylt ut hullene etter fraflyttede etnisk norske naboer og ditto barn på innvandrerdominerte skoler. Men det skjer merkelig nok ikke. Ingen har så langt rakt opp hånden til Aftenposten og skrevet en feiende flott kronikk hvor de personlig tar konsekvensen av sin egen multikulturalistiske iver ved å ta med seg familien sin og flytte til det lovede land.

Men takket være deres personlige begeistring på vegne av alle andre, så står vi altså med et vesentlig problem - og dette vil de løse politisk med å overstyre din og min valgfrihet. De vil ikke selv investere egne barn i sitt eget integreringsprosjekt, men til gjengjeld vil de gjerne bruke dine.

På grunn av en hodeløs innvandringspolitikk mener man nå at det er blitt nødvendig å styre et naturlig bosetningsmønster politisk. Dette blir sagt av de samme som stadig benytter besvergelsen om hvor styrket vi blir av multikultur og hvor beriket vi blir av mangfold. Tror de egentlig selv på sine egne ord lenger? Hvis det er så selvfølgelig og bra for oss med mange forskjellige kulturer at alle simpelthen burde elske det; hvorfor er det da nødvendig med løsninger som innebærer en viss grad av tvang? Hvorfor har de ikke selv flyttet til de mer mangfoldige strøkene av landet?

Sannsynligvis vet vi svaret på det også.

Det er enkelt å servere innholdsløse klisjeer spekket med honnørord som solidaritet, mangfold og et nytt vi. Like enkelt er det å skjelle ut alle andre for egenskaper en selv har, men ikke vil erkjenne. Og naturligvis vet man at andre har de egenskapene, for på seg selv kjenner man andre og kjennskapen er denne; få eller ingen ønsker å foreta radikale endringer i egen tilværelse eller egne omgivelser. Det er for øvrig ytterst bemerkelsesverdig at den politiske og akademiske eliten tilsynelatende oppfatter det naturlige, menneskelige behovet for å bo blant det man ser på som sine egne som helt akseptabelt og forståelig når det gjelder innvandrere, men uakseptabelt og uforståelig når det gjelder etniske nordmenn.

Personlig tar jeg konsekvensene av mine naturlige instinkter, og akter ikke på noen måte å la norske politikere bruke mine barn som integreringsverktøy for at de skal kunne skjule de problematiske sidene ved deres førte politikk i noen år til. Var den norske innvandringspolitikken demokratisk forankret hadde man med rette kunnet etterlyse solidaritet og dugnadsånd. Folket som skal utføre dugnaden er imidlertid ikke blitt spurt; tvert i mot har de blitt skjelt ut år inn og år ut bare fordi de har tillatt seg å stille spørsmål ved den samme politikken. Ingen politiske partier har vært ærlige nok til å stille spørsmålet om det var en god idè å opprette et Pakistan i miniatyr på Grønland eller i Groruddalen. Det har ikke stått i et eneste politisk program at man hadde til hensikt å fullstendig transformere Oslo fordi multikultur er så innmari bra. Vi vet hvorfor; de ønsket ikke å spørre fordi de visste svaret. En slik politikk ville overhode ikke latt seg forsvare: det finnes ikke et eneste godt argument for å opprette et mini-Pakistan på norsk jord, særlig ikke fordi det ekte Pakistan kun er en flyreise unna. Norge finnes det derimot bare ett av, en knøttliten nasjon med en knøttliten folkegruppe - i hvert fall sett i forhold til Pakistans 176 millioner - på 4.3 millioner mennesker. Alle som næret et personlig ønske om å forholde seg til pakistansk kultur, religion og politikk kunne følgelig forflyttet seg dit på egenhånd, mens vi som innerst inne syntes at Norge i all sin homogenitet var til å leve i kunne fått beholde det i fred.

Av uransakelige grunner må de ansvarlige ha følt at istedet for at de personlig etterlevde sitt påståtte behov for mangfold ved å flytte til mer gøyale steder på kloden, var det meget bedre å tvinge resten av befolkningen til å forholde seg til noe ingen har gitt uttrykk for noen ønsker om å måtte forholde seg til.

Hvorfor ler forskerne i Hjernevask?

Psykolog Jannike Willoch mener vi har krav på svar

22.03.2010. Forskere som ler av andres forskning, slik kjønnsforsker Agnes Bolsø gjør i «Hjernevask», har en forpliktelse til å forklare hva de ler av, skriver Jannike Willoch i et innlegg i Klassekampen. Hun innleder slik:

Harald Eia forsøker å få oss til å le av de norske kjønnsforskerne, skriver kritikerne av programmet «Hjernevask». For dem fremstår dette bare som et absurd journalistisk vridd prosjekt med et eneste mål: å latterliggjøre.

Det er vanskelig ikke å le når man ser Harald Eia og hans absurde vridninger, og vi vet hvorfor. Men det er ikke bare vi som ler, de norske kjønnsforskerne ler også. De ler og ler, gjennom hele programmet ler de. Men hvorfor ler egentlig forskerne?

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen ler når han sier ord som «amerikansk forskning» og «psykologer», og han kan ikke annet enn å le av den tynne og marginale forskningen som finnes, forteller han. Nils Axel Nissen synes også den er patetisk, og Agnes Bolsø ler høyt når hun ser intervjuet med Glenn Wilson, en av Storbritannias ti mest siterte psykologer. Hun lurer på om Harald Eia virkelig tar dette alvorlig. Jørgen Lorentzens viktigste ankepunkt mot programmet, er at Eia har snakket med «psykologer» istedenfor «biologer», og mener at Harald Eia på den måten har avslørt sin uvitenskapelighet. For skal man vite noe om biologiske forskjeller, så må det jo være biologene som kan noe om dette. For biologene vil støtte ham, sier Lorentzen.

Les innegget i sin helhet her på HT.

Genenes truende makt

Helgenomsekvensering vil få store konsekvenser

22.03.2010. Det er like greit å bli fortrolig med begrepet helgenomsekvensering (FGS) først som sist, for dette er noe som kommer til å få store, samfunnsmessige konsekvenser om få år. Teknologien er her allerede, og den stuper i pris. Aftenpostens ferske artikkel om emnet er et godt sted å begynne.

Lorentzens uetterretteligheter

Ihle og Eia flesker til

21.03.2010. Ole-Martin Ihle og Harald Eia innleder sitt innlegg i Dagbladet slik (lenker tilføyd av meg):

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen er ikke redd for å uttale seg om andres forskning. Senest på torsdag kunne vi se ham i Debatten på NRK1 kritisere de metodiske svakhetene ved den britiske psykologen Simon Baron-Cohens forskning på spebarnspersepsjon, en metode som har vært veletablert i psykologien de siste 50 årene. Noen dager før var det nevrologen Simon LeVay som fikk gjennomgå.

I Dagbladet 15.3 retter Lorentzen skarp kritikk mot LeVays studie av hjerneforskjeller mellom homofile og heterofile fra 1991. Kort fortalt viste LeVays studie at en liten del av hjernen (INAH 3) til homofile menn hadde en struktur som liknet mer på kvinner enn på heterofile menn (i snitt), men ifølge Lorentzen «underslår [LeVay] de hjernene som avviker fra hans hypotese om forskjell - altså de som ikke er lik kvinner».

Dette er en svært grov og injurierende anklage om vitenskapelig uetterrettelighet. LeVays studie har riktignok vært omdiskutert, men ingen seriøse kritikere har noensinne anklaget ham for noe liknende. Når en ansatt ved Universitet i Oslo kommer med en så alvorlig beskyldning om juks, bør det kreves at Lorentzen dokumenterer påstanden umiddelbart, eller kommer med en uforbeholden unnskyldning.

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet. Se også:

• Skjerpings, sosiologer!. Skal man le eller gråte når sosiologer ikke greier å svare på faglige utfordringer fra en kjendiskomiker? spør Kjetil Rolness i denne kommentaren.
• Både og. Evolusjonsteorien kan gi svar på alle spørsmål man måtte komme på å stille om mennesket. Bortsett fra de virkelig interessante. Av Thomas Hylland Eriksen.

Ta det som en mann, Lorentzen

Søvnløs kjønnsforsker mener han blir mobbet

21.03.2010. Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen sammenlikner Eias bruk av ham i «Hjernevask» med mobbingen av Finn Kalvik i «Åpen post», melder Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Det er ikke vanskelig å forstå at Lorentzen har hatt noen tøffe uker, og vi får bare håpe at nattesøvnen snart vender tilbake. Det er likevel ikke til å komme forbi at han har seg selv å takke for den situasjonen han har havnet i. Han har i lang tid opptrådt med et hovmod og en arroganse som før eller siden måtte resultere i en kræsjlanding.

La gå at Eia kanskje har brukt en utradisjonell intervjuteknikk, og at klippingen er slik at Lorentzen ikke får vist seg fra sin beste side. Det sentrale problemet, slik jeg vurderer det, er uansett at Lorentzen ved en rekke anledninger har gitt uttrykk for synspunkter som er mildt sagt tvilsomme. Her er et utdrag fra hans leserinnlegg Mange årsaker til kjønnsforskjeller (Aftenposten, 11.07.2009, min uthevelse):

Jan E.B. Tellefsen spør hvorfor kjønnsforskere er redde for å akseptere at egg og sæd påvirker seksuelle atferdsforskjeller. Hadde dette vært vitenskapelig bevist, hadde vi ikke hatt vanskeligheter med å akseptere det. Problemet er at ingen vitenskap har i dag påvist en slik sammenheng. At noe påstår at det er en slik sammenheng, er ikke det samme som å vise det gjennom undersøkelser og forskning. Statistikk er ikke det samme som biologi. Statistiske forskjeller kan forklares på mange måter. [...] Som kulturforsker kan jeg henvise til mange forskningsprosjekter som viser kulturelle, historiske og samfunnsmessige variasjoner i seksualatferd. [...] Imidlertid er det ingen biolog som hittil har påvist at det er en ahistorisk og samfunnsmessig uavhengig påvirkning av egget på kvinners seksualitet. At noen tror og mener det er helt OK, men vitenskapelig er det ikke.

To-tre uker senere fikk Lorentzen svar fra Jan T. Lifjeld, professor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, gjennom Dagblad-kronikken Den ubehagelige evolusjonen. Likevel ser det, i mars 2010, fortsatt ut til at Lorentzen fastholder at det er en rimelig null-hypotese at det ikke finnes biologisk betingede kjønnsforskjeller hos Homo sapiens ut over det som har med muskler, kroppshår og reproduksjon å gjøre.

Lorentzen bør slutte å klage over at han får tøff behandling. Det har han uansett gjort seg fortjent til. Han bør i stedet innrømme at han har vært litt for kjepphøy, gå i seg selv, og gjenoppstå som en fagmann som har lært av sine feil. I så fall bør han kunne ha en lang og lysende forskerkarriere foran seg. I motsatt fall bør han snart finne seg noe annet å gjøre.

Elitenes svik

Oslo overtas av innvandrere

21.03.2010. Snart er flertallet av Oslos befolkning innvandrere. At politikere og eksperter bare lar dette skje, mens mediene nøyer seg med noen små pip av og til, er ille. Dette kommer til å få en rekke alvorlige konsekvenser, blant annet vil læringsmiljøet i osloskolene bli ytterligere forverret, og hovedstaden kommer til å bli preget av stadig mer kriminalitet, vold og utrygghet. Elitene går bevisst inn for at denne revolusjonerende utviklingen skal skje med minimal innblanding fra folket, og kun med litt skinndebatt av og til. Det er et svik. Se også Nrk og VG.

Knokkelhæren

Venstresidens militante arm

Begrenset respekt for ytringsfrihet og demokrati.

20.03.2010. Mens europeiske lands myndigheter er ivrig opptatt med å overvåke en håndfull høyreekstreme, samt en og annen tulling her og der, har en del venstreekstremister i ro og mak fått anledning til å pusle med sitt i ganske mange år. De er etter hvert blitt sterke nok til at de kan drive alvorlig terror mot meningsmotstandere, i hvert fall i Tyskland, Danmark og Sverige. Så lenge PST tror at trusselen mot vårt demokrati først og fremst kommer fra høyresiden, kan oganisasjoner som AFA formodentlig bygge seg opp også i Norge. Danske Weekendavisen retter denne uken søkelyset på fenomenet i en lengre artikkel som bør studeres nøye av den politiske og mediale eliten her i landet. Jf følgende friske utspill (lenker og fete typer tilføyd av meg):

»Jeg personligt ville ikke have nogen skrupler ved at gøre en fysisk ende på Kim Møllers klynkeri for bestandig... Men aktiv dødshjælp er desværre jo forbudt i Danmark.« Sådan lød det forleden fra Enhedslistens Per Jensen. Kommentaren faldt efter 8-10 bøllers overfald 6. februar på blogredaktør for Uriasposten, Kim Møller, mens denne var ved at filme en såkaldt »antifascistisk« demonstration i Århus.

Les hele artikkelen i Weekendavisen.

Eia-effekten

Tatt på kornet av Hans Rustad

20.03.2010. Slik innleder Rustad sin kommentar på Document:

Harald Eia må være en norsk Askeladd. Det typiske for Askeladden er at han snubler over suksess. Han er heldig, har lykken på sin side. Eia snubler over noe enda større. Hans Hjernevask-programmer ser ut til å utløse noe som minner om en revolusjon. Eia har lykkes i å fyre av en torpedo mot slagskipet Den vedtatte sannhet, som ligger tungt i vannet. På autopilot. Offiserene om bord hadde glemt at skipet kunne endre kurs. De var fornøyd med autopiloten, den ga dem et bekvemmelig liv.

Så dukker det opp en bustete komiker fra NRK og stiller noen ubehagelige spørsmål. Hvordan NRK kunne finne på å slippe Eia til, er et annet spørsmål. Marienlyst er selv et slagskip. Å slippe Eia løs er omtrent som da Muren ble åpnet for fri utreise ved en glipp. Når ordene først var sagt, var de umulig å tilbakekalle. Slik fungerer Eias programmer. Når forskerne først er blitt avkledt, hjelper det ikke å ta på seg de samme klærne. Jørgen Lorentzen og Agnes Bolsø vil for alltid gå med rumpa bar. Hvis de da ikke kommer over det og greier å se det som en frigjøring. Det spørs. Mange av offiserene vil heller gå ned med skipet.

"Hjernevask" har allerede skrevet historie. Eia demonstrerer at forskerne bygger på en konsensus, ikke noe mer. Så fort man pirker litt i forestillingene, raser byggverket sammen. Det er ikke så mye de meningene Eia heiser som er det interessante, også Eias teser kan problematiseres. Det er den fullstendige mangel på selvkritikk og selvrefleksjon som forskerne viser. De mister munn og mæle når noen opererer med andre premisser.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

Patetisk

Skjønner ikke Bjerrum Nielsen hva det er hun sier?

20.03.2010. Kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen, UiO, er indignert over Hjernevask-programmene i Nrk og skriver blant annet følgende i Aftenposten (min uthevelse):

Det er med stigende undring mange forskere følger Harald Eias syv uker lange vendetta mot humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Hvis dette programmet er seriøst ment fra NRKs side må det beskrives som grov desinformasjon om forskning til norske TV-seere. Uansett fag baserer forskere seg på krav om argumentasjon, systematikk og konsistens, og om at man må kjenne forskningen på sitt felt. Dette er premisser som underslås i Eias program. For det første velger han å forhøre forskere som ikke forsker på biologi, om biologi. Det ville svare til at man forhørte f.eks. geofysikere i teologi eller lingvistikk – resultatet ville antageligvis blitt like ille.

HonestThinking kommenterer: Man må formodentlig være kjønnsforsker, eventuelt bare grundig indoktrinert med SSSM-tenkning, for ikke å skjønne hvorfor Bjerrum Nielsens sammenligning fortjener betegnelsen patetisk. Her kommer en liten forklaring for de som har litt tungt for det.

Teologi er (tilnærmet) irrelevant for geofysikk, mens man muligens kan argumentere for at lingvistikk har en viss, marginal relevans. Biologi er imidlertid ikke bare relevant for kjønnsforskning, det er helt essensielt. Naturfaglig erkjennelse om menneskets natur generelt og kjønnsforskjeller spesielt må være det helt selvsagte utgangspunktet for alle typer samfunnsforskning der kjønn kommer inn i bildet.

Det er nettopp en del samfunnsforskeres insistering på at de kan holde på med sine modeller og sine hypoteser uavhengig av ubehagelig informasjon fra naturvitenskapene, som er årsaken til at man nå utsettes for et kritisk søkelys. You asked for it!

Likestillingsombudet

Utgått på dato

16.03.2010. I Norge har vi et ombud som blant annet skal ivareta kvinners interesser - ikke ved å arbeide for likeverd, neida, men ved å arbeide for likestilling. Likestillingstankegangen bygger på, og forutsetter sannheten av, den komplett idiotiske forstillingen at menn og kvinner er like, og derfor også bør ha lik stilling i hjem og samfunn. Mitt forslag er at LDO, så lenge vi belemres med det, for eksempel kan omtales som Virkelighetsfornektelsesombudet.

Professor Janne Haaland Matlary er litt mer diplomatisk enn meg i slike spørsmål, men i sin faste spalte i Aftenposten i dag spør hun om det kanskje er "på tide å kvitte seg med statlige ombud som opptrer som politiske aktører?". Her er noen andre som også i det store og hele ser ut til å være enige med Haaland Matlary:

• Statlige ombud fungerer som politiske aktører.
• Legg ned likestillingsombudet.
• Eit politisert byråkrati.
• Til skade for debatten.

Hyklere

Later som om de er overrasket over at jødehatet brer seg

16.03.2010. Først jobber man iherdig år etter år for å rive ned det forhatte, vestlige og kristne samfunnet ved hjelp av innvandring, så velger man - med suveren maktarroganse - å ignorere alle advarsler om at dette etter hvert vil gi seg dramatiske utslag, og så later man som om man er overrasket når det går nøyaktig slik utallige bøker og artikler har advart om at det kom til å gå. Vær så snill; spar oss for denne kombinasjonen av krokodilletårer og fariseisme.

Nina Hjerpset-Østlie har noen velfunderte betraktninger om de siste dagers akrobatikk fra folk som Arild Stokkan Grande og Kristin Halvorsen.

Rumenere

Fry flyt både av rasismeanklager og kjeltringer

14.03.2010. Karen Jespersens artikkel Når racismeanklagere går amok (Berlingske Tidende) fortjener å bli lest. Hat tip Document.

HonestThinking kommenterer: Fri flyt av mennesker mellom land som er så forskjellige som for eksempel Danmark og Romania, var en tåpelig idé i utgangspunktet, og nå ser vi i praksis hvilke utslag dette gir seg. Vi trenger demokratisk debatt om EU-elitens stadig mer vanvittige påfunn.

Jødehatet

Kommer for fullt også i Norge

14.03.2010. Først ble søkelyset rettet mot Malmö: Det kom foruroligende rapporter om at jøder ikke kan gå trygt på gaten, og slett ikke vise at de er jøder. Svenske jøder forlater derfor Skåne og noen forlater Sverige for godt. Ordfører Ilmar Reepalus likegyldige uttalelser gjorde at Malmø også fikk internasjonal oppmerksomhet. Nå står Oslo for tur. Tormod Strand leverte et stykke journalistikk i Lørdagsrevyen som kommer til å dirre lenge. Det er Hans Rustad som skriver dette på Document.

HonestThinking kommenterer: Bondevik & Co ble advart om at dette ville være en uunngåelig konsekvens av å tvinge igjennom et ikke-bærekraftig nivå på innvandringen. De valgte, med utstudert arroganse, å gi blaffen i alle advarsler. Hvor lenge må vi vente på en offentlig beklagelse for dette overgrepet?

Intelligens

Går i arv

11.03.2010. Desto likere mulighetene blir i et samfunn, desto mer vil gener forklare hvem som lykkes på skolen og hvem som faller fra, skriver skaperne av Hjernevask, Harald Eia og Ole-Martin Ihle, i Aftenposten.

Lysenko

Norsk kjønnsforskning og Stalin-epoken

11.03.2010. Tor K. Larsen, professor i psykiatri, skriver i Dagbladet:

Det var riktig fornøyelig å høre med egne ører at mannsforsker Jørgen Lorentzen og kjønnsforsker Cathrine Egeland faktisk ikke vet at det finnes god forskning av nyere dato som viser at det er betydelige biologiske og hjerneorganiske forskjeller mellom kvinner og menn. Evolusjonsmessige er dette innlysende; selvfølgelig blir hjernene ulike når det ene kjønnet over tusenvis av år er selektert på barnestell og matlaging og det andre på jakt og aggressivitet. [...]

Agronomen Trofim Lysenko hadde et liknende utgangspunkt når han på 1930-tallet kjørte hele det russiske landbruket i grøfta. Lysenko mente bestemt at det var miljø og ikke arv som kunne endre kornsortenes egenskaper. [...]

Man må kunne spørre hvordan er mulig å inneha [Lorentzens og Egelands] posisjoner ved norske institutter/universiteter når man faktisk ikke har kunnskap om grunnleggende forskning angående kjønnsforskjeller. Ser vi her konturene av en norsk Lysenko-syndrom hvor politikere og opinionsledere bare har bestemt hva sannheten er uavhengig av hva moderne forskning viser? En likestillingsdebatt må ta utgangspunkt i virkeligheten dersom den skal kunne endre på den.

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet.

Alarm!

Hanne Nabintu Herlands tanker om en kultur i krise

11.03.2010. Hanne Nabintu Herlands bok Alarm! - Tanker om en kultur i krise fortjener å bli lest. Her synger hun ut om politisk korrekthet, om PK-folkets hersketeknikker, om feminisme, om unnfallende biskoper, om vestlige mennesker som skammer seg over sin egen kulturelle arv, og litt til. Jeg kan ikke følge henne i alle hennes resonnementer og synspunkter, men norsk debatt trenger flere friske pust av denne typen. Ikke minst kristne som ukritisk har slukt den multikulturelle propagandaen, og som lar seg bruke som nyttige idioter for dem som ønsker å ødelegge det samfunnet våre forfedre har lagt grunnlaget for, bør lese Alarm!. Her er noen omtaler:

• Alarmerende om kulturkrise.
• Raser mot sosialdemokratiet.
• Svoveltale på stiletthæler.
• På vegne av vanvittig mange. Dommedag nærmer seg. Gjesp. Av Aage Borchgrevink i Aftenposten. Svært kritisk.

Labour

Forakter enhver som elsker Storbritannia

11.03.2010. Melanie Phillips' artikkel At last we know the truth: Labour despises anyone who loves Britain, its values and its history fra Daily Mail er blitt oversatt til norsk av Christian Skaug.

Se også Morten Uhrskov Jensens artikkel Må det gå Labour meget ilde (Jyllands-Posten).

HonestThinking kommenterer: Det er påfallende at denne politiske skandalen fra UK har fått så lite omtale i norske medier, men det skal vel ikke så veldig mye fantasi til for å forestille seg hvorfor norske journalister og redaktører kvier seg for å skrive om saken. La oss likevel håpe at norske politikere har tilstrekkelig med antenner til at de fanger opp den indignasjonen mange føler over deres svik.

Ideologifabrikken

Lorentzen-skandalen

11.03.2010. Kvifor sparkar Universitetet i Oslo historikaren Arnved Nedkvitne, men let kjønnsforskaren Jørgen Lorentzen vera i fred?, spør Jon Hustad i en kronikk i Aftenposten.

Hjernevask

Viser at en del forskere ennå ikke er kjønnsmodne

03.03.2010. Første episode av Nrk-programmet Hjernevask viser at myndighetene fremdeles kaster bort penger på kvasivitenskapelig virksomhet utført av 'forskere' som ennå ikke er kjønnsmodne. Enkelte av deres utsagn røper en slik kombinasjon av ignoranse og arroganse at det bare er å si seg enig i kommentaren "amazing", som professor Anne Campbell lot falle etter at hun med stigende vantro hadde sett en tekstet versjon av intervjuet med Jørgen Lorentzen.

Og denne sjarlatanen, som nå nok en gang er tatt med buksene nede, er ikke snauerre enn at han gir seg til å psykologisere Harald Eias ønske om å rette søkelyset mot de betydelige, forskningsetiske problemene som preger SSSM-tenkningen.

Morsomt, forresten, etter flere tiårs indoktrinering med dogmet om at kjønnsforskjeller ikke er medfødte, at man velger å møte bevismaterialet om at vi likevel er født forskjellige, med spørsmål om hvorfor i all verden det skulle være så interessant («Hvorfor er de så frenetisk opptatt av kjønnsforskjellene?»). Skjønner ikke Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland hvor avslørende den retorikken er?

Quislingpartiet

Britene ble forrådt av Labour

02.03.2010 (oppdatert 03.03.2010). Wikipediea sier følgende om begrepet Quisling (min uthevelse):

In contemporary usage, "Quisling" is synonymous with "traitor", and particularly applied to politicians who appear to favour the interests of other nations or cultures over their own.

Europas største quislingparti ser ut til å være britiske Labour, som bevisst har drevet med import av innvandrere i den hensikt å forandre UK for alltid, samt i håp om å sikre seg stemmekveg. Jeg anbefaler Morten Uhrskov Jensens artikkel Må det gå Labour meget ilde.

Det skal ikke mye fantasi til for å forstille seg at noe lignende har foregått i Norge. Flere norske partier har formodentlig hatt kontakt med Labour i den aktuelle tidsperioden, og noen av våre toppolitikere har hatt personlig kontakt med Tony Blair, Europas største multiQuisling. Den journalisten som først lykkes i å avsløre hva som har foregått i Norge av tilsvarende saker, vil gjøre et skup.

Se også: Labour forakter enhver som elsker Storbritannia.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg ble i 2008 innvilget stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og har siden da viet store deler av min (fri)tid til bokskriving. Jeg har bestemt meg for å gjøre ytterligere en del finpussing og justering av manus (som forelå som råutkast i juni 2009). Boken Selvmordsparadigmet vil etter planen bli utgitt i mai 2010.

Sitat

Hvem tør fortsatt hevde at de genetiske forskjellene mellom hvite og svarte har noe mer å si enn hvilken hudfarge de har?

Holger Pötzsch, Institutt for kultur og litteratur, UiTø, Kunstige konflikter, Klassekampen, 08.03.2010

Biologi har ingen plass i min forskning.

Cathrine Egeland, forskningsleder (AFI), Hjernevask, 01.03.2010

Gi keiseren hva keiserens er, for eksempel nye klær.

Hauk, Dagens Sukk, Klassekampen, 17.02.2010

Jeg tror dessverre ikke det kan bli fred [i Libanon]. Heller ikke der ser sameksistens ut til å være mulig. [...] I Europa er det blitt for mye rutine. Vi kan ikke lenger la andre bestemme vår skjebne.

Amin Malouf, intervjuet av Aftenposten, 18.01.2010

Beskrivelsen av hvordan "den arbisk-muslimske verden synker stadig dypere ned i en historisk brønn som det nærmest er umulig å klyve opp fra", og hvordan innvandrere i Europa behandles med en type "respekt" som egentlig uttrykker forakt, fortjener å bli lest.

Aage Borchgrevink, anmeldelse av Amin Maloufs bok Verden i ubalanse, Aftenposten, 18.01.2010

Biologien legger vilkårene for individets frihet og samfunnets variasjonsbredde.

Professor i statsvitenskap, UiB, Thorvald Gran, kronikk i Klassekampen 08.01.2010, Samfunnsveven

Sannhet, er noe som må bekreftes av følelser, - eller[s] er det ikke Sannhet!

Mette Müller, formaning til HT-redaktøren, Verdidebatt.no, 09.11.2009

Akademikerens rolle i samfunnet er å stille kritiske spørsmål til eksisterende sannheter og oppfatninger. Det er det lite av i Norge. Norsk akademikere er både 68-dominert, og SV-dominert. Det er svært snevre rammer for hvilke politiske verdensbilder som slipper til på norske universiteter og høyskoler. Norske akademikere forsterker ofte den norske enigheten, fremfor å utfordre den.

Politisk redaktør Hanne Skartveit, lørdagkommentar i VG, 07.11.2009

Ordningen med statlige ombud som skal påvirke opinionen bidrar til å snu demokratiet på hodet.

Professor i statsvitenskap Bo Rothstein, Klassekampen 31.10.2009, Demokrati uten folkevilje

Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe.

Rose og Tone Margrete Joner, intervjuet av Aften, 14.10.2009, Babyboom blant lesbiske

Kjønnsforskningen har en endringsagenda, forskeren går inn i et felt med et ønske om en mer rettferdig kjønnsorden. [...] Forskningen kan tape utrolig mye på å la seg politisere. Vi kan ikke velge teorier ut fra hvordan vi skulle ønske at virkeligheten så ut, eller avvise forskningsresultater fordi de ikke passer inn i vår politiske agenda.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, til Klassekampen 12.09.2009

Det tok over tusen år å utvikle et noenlunde velfungerende demokrati i Norge. [...] ingen, ingen skal ta dette landet fra oss.

Dag Coucheron, kronikk i Klassekampen, 02.09.2009

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivitenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen - for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på.

Professor Nils Chr. Stenseth, artikkel i Klassekampens Darwin-serie, 14.02.2009 (side 24 - 25)

Jeg er veldig skeptisk til Darwin. Ekstremt skeptisk, faktisk. Hvis man ønsker å forandre kjønnsrollene i samfunnet, kan man ikke bruke noen av hans teorier. Hvis man skal støtte seg på ham, kommer man ikke langt. Da blir det lett å la ting være som det er, skylde på biologien og si at "sånn er det fra naturens side" siden mennesket har visse gitte egenskaper. Det synes jeg er sprøyt.

Uttalelse til Klassekampen i anledning 200-års-dagen for Darwins fødsel 12.02.2009, av Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett

Befolkningssammensettingen kommer til å være helt annerledes i 2020 enn den er i dag. [...] Det er innvandrerungdommen som kommer til å være våre ungdommer i framtida.

Politidirektør Ingelin Killengreen til Klassekampen, 04.02.2009

De brune og svarte har paret seg, sier du? Dette kan jo ikke gå bra. Nå venter vi bare på leserinnlegg fra Ole Jørgen Anfindsen.

Journalist Bjarne Riiser Gundersen avlegger HT-redaktøren en visitt i Den brune fare, Morgenbladet, 25.04.2008

Loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.

Oppklarende merknad fra justisminister Knut Storberget til NTB, Bergens Tidende, 23.01.2009

Dette refrenget stammer fra 1940-41, da NRK var propagandaleverandør for Joseph Goebbels i Berlin til det tyskokkuperte Norge. På den tiden hadde NRK pause om ettermiddagen fram til klokka 17. Før programmet begynte sendte NRK et pausesignal som mange eldre ennå vil minnes. Noen fant på å lage dikt til pausesignalet. Det spredte seg raskt utover i landet og lød:
No skal
vi til
å lyve
litt
igjen.

Sitert hos Document, 11.01.2009

Hensynet til å redde sivile liv må gå foran taktiske og strategiske vurderinger.

Tidligere biskop Gunnar Stålseth om Israels manglende rett til å forsvare seg mot terrorangrep. Dagbladet, 06.01.2009

Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakketter inn mot.

Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit.

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere.

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter.

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene.

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter.

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk.

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg.

Serge Latouche, sitert av Document

Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ...

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak.

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil.

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt.

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering.

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne.

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'.

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen.

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.