HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Monsterfabrikken

«Moralsk utpressing gagnar ikkje den viktige debatten etter 22. juli»

30.11.2011. Kultur- og debattredaktør i BT, Hilde Sandvik, har gjort seg noen tanker om Dagblad-kronikken Søppelmennesker. Her er utdrag fra Sandviks kommentarartikkel Monsterfabrikken:

I helga, etter Per Sandbergs klavertrampande utsegn i Stortinget om at Ap har spelt offer etter 22. juli, var det som om delar av den unge venstresida hadde fått signalet dei har venta på.

Brått kunne dei fyre laus mot alle dei ein meinte kan vere med på å bere ansvaret for Anders Behring Breiviks grufulle hat.

Alle den unge venstresida var sakleg usamde med i tida fram til 22. juli skal no avkrevjast ei orsaking og innrømming av at det er dei – venstresida – som har hatt rett heile tida. I går, etter at det vart kjent at Anders Behring Breivik er strafferettsleg utilrekneleg, heldt dei fast på det same: Det er samfunnet som har skapt monsteret.

Dersom tonen frå utspela dei siste dagane blir representativ, vil den skade den politiske debatten.

[...]

Etter 22. juli såg eg ei oppbløming av innlegg til BT frå folk som no var redde at deira stemmer fullstendig skulle bli pressa ut or debatten. Nokre av dei valde vi å trykkje, andre ikkje. Vi vakta oss før 22. juli for å trykkje direkte feilaktige opplysningar og konspirasjonsteoriar, slike ein ser florerer på mange nettstader. Det har vi også gjort sidan.
Fleire av dei som skriv inn til Bergens Tidende, og som vi har gitt spalteplass, opplever eit land dei ikkje kjenner att.

Mange har frykt for ei framtid dei er redde skal spinne ut or kontroll. Nokre ser verdigrunnlaget dei trudde på forvitre og er fortvila for det.

Desse er mellom innvandringsskeptikarane delar av venstresida helst ikkje vil ha inn i det offentlege ordskiftet.
Dersom det ereit meir harmonisk samfunn den unge venstresida er ute etter, kan dei vere sikre på at moralsk nedrakking har den motsette effekten.

Dertil har dei slept laus eit farleg spøkjelse med si avkrevjing av skriftemål: Dersom det nokosinne skulle oppstå ein terrorist med muslimsk bakgrunn her i landet, så vil monsterskapingsargumentasjonen kunne slå attende med full styrke: Kven skal då ansvarleggjerast?

Les artikkelen i sin helhet i Bergens Tidende.

Søppelmennesker

Hardt angrep fra Eivind Trædal i Dagbladet

28.11.2011 (oppdatert kl 2112). Hvis du skal trakassere minoriteter i Norge, må du gjøre som Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen, skriver Eivind Trædal i sin kronikk Søppelmennesker i Dagbladet i dag. Her er noen utdrag (min uthevelse):

En dag i forrige uke gikk jeg og kjæresten min en tur opp Grünerløkka. På Schous plass, ved trikkestoppet, var det uro. En høy, blond og muskuløs mann i 30-åra oppførte seg aggressivt. Han sto og ropte til fire tenåringsjenter i skaut. «Jævla søppelmennesker», skreik han.

[...]

Men man kan naturligvis også kritisere mannen for å ha ordlagt seg dårlig. Hvis han isteden hadde sagt at vi må tørre å ta debatten om hvorvidt 14- 15 år gamle norske jenter med skaut utgjør et samfunnsproblem i Oslo, ville han uten problemer kunnet få på trykk en kronikk i en av landets største aviser. Han kunne ha sagt at vi bør måle IQ-en til de forskjellige rasene, som innvandringsmotstander Ole Jørgen Anfindsen gjorde i fjor. Han kunne til og med tatt et steg lenger og foreslått at vi bør nekte andre med samme hudfarge som jentene å komme til landet. Da kunne han også fått støtte fra Fritt Ord.

[...]

Han kunne ha skrevet at disse unge jentene ikke kan forenes med demokratiet, at de utgjør en kolonisering av Norge, og at samfunnet vårt ville bryte sammen dersom flertallet av nordmenn var som dem. Han kunne ha sagt at Europa burde bruke militærmakt for å deportere jentene, slik Bruce Bawer skrev på bloggen sin. Før han skrev dette hadde Bawer flere ganger blitt anbefalt i Aftenposten som en spennende skribent.

Han kunne ha sagt at Arbeiderpartiet er kultursvikere fordi de tillater at slike som disse norske jentene får utøve sin religion i Norge, som Christian Tybring-Gjedde skrev i Aftenposten i fjor. Eller han kunne ha kalt Arbeiderpartiet quislinger, slik Tybring-Gjeddes partifelle Kent Andersen skrev på bloggen sin. Mannen hadde ikke tenkt på å sammenlikne jentene en ny nazistisk invasjon på den måten, men det hadde han sikkert kommet på hvis han hadde satt seg ned og skrevet en skikkelig kronikk, som han sikkert ville fått på plass i en stor avis.

[...]

Dessverre er denne episoden et eksempel på at ikke alle rasister og islamofobe er så profesjonelle som vi kunne håpe. Et stort arbeid er blitt lagt ned, ikke minst av våre avisredaktører, for å heve opp menneskeforakt forkledd som ordentlige standpunkter, og som bare føles som et overgrep for de ekstra sensitive. Ja, og så for menneskene de snakker om, da.

Les kronikken i sin helhet i Dagbladet. Avisen har forøvrig svart positivt på min forespørsel om å få svare på anklagene fra Trædal.

Kronikken er kommentert av Hans Rustad i artikkelen 68′erne ved milepælen.

PS: Programposten Banden i NRK P3 har intervjuet både Trædal og meg til sin sending kl 16 i dag. Finnes på nettradio.

Det biologiske mennesket

Hva vil det si å være menneske?

26.11.2011. – Dette er så banebrytende at det har blitt helt stille, sier Terje Bongard. Nylig presenterte han boken Det biologiske mennesket på Humanismens hus i Oslo. Les mer hos Fri Tanke. Se også min anmeldelse av Bongards bok.

Eduardo Farah

Om Vestens undergang forårsaket af 68'er-ideologien

24.11.2011. Den danske skribenten Søren Ferling har i en debattråd på Nye Meninger trukket frem noen tankevekkende sitater av den libanesiske forfatteren Eduardo Farah: Økologisk ideologi. Opgang og nedgang for menneskelige samfund som en økologisk proces. 1987. 200 sider. ISBN 87-7275-108-8. Forlaget Stavnsager, Odense. Om Vestens undergang forårsaget af 68'er-ideologien. Først fra forlagets omtale:

Den förste som slog på trumman ang den muslimska invandringen till Europa och ungdomspuckeln var Eduardo Farah. Redan 1987 skriver han en nästan kusligt skrämmande exakt förutsägelse om Europas framtid med islam. – Håller Europa på att begå självmord? Det ansåg Eduardo Farah redan 1987. Eduardo är av libanesisk härkomst, mexikansk medborgare och gift med en danska. Han ansåg att asylreglerna redan 1987 missbrukades grovt i Europa och att detta även drabbar de allvarligt lidande i Tredje världen, vilka berövas resurser genom det som nu sker. Han har gett ut en bok i ämnet, som 1987 översattes till danska: ”Økologisk ideologi. Opgang og nedgang for menneskelige samfund som en økologisk proces” (förlaget Stavnsager, 1987).

Ferling siterer så følgende fra boken:

Erövringsfasen

Erfarenhetsmässigt kan man indela en erövring, som den som nu sker i Västeuropa, i fyra stadier. Först kommer en stor grupp gästarbetare, flyktingar etc. På detta stadium hälsas de välkomna av medierna och de politiska partierna. Då lokalbefolkningen, där dessa invandrare slagit sig ner i stor mängd, börjar reagera, därför att den känner sig hotad, kommer allehanda vänsterorienterade, liberala och s k humanitärt inställda människor att slå vakt om den nya befolkningsgruppen. Via radio och press beskylles envar, som vågar ta avstånd från det som sker, för att vara “rasist”, hårdhjärtad, omänsklig etc. På detta sätt kommer alla invändningar att avfärdas. Denna fas är passerad i Skandinavien, Österrike, Italien och Spanien. (1987)

I den andra fasen hämtar invandrarna sina familjer till sitt nya hemland, där de förökar sig ytterligare i de områden där de bor, och snart utgör en stor del av kommunens befolkning. Därför att de har samlat ihop sig – och blivit hopsamlade av bl a praktiska skäl – är det lätt för dem att upprätthålla sin egen kultur. De läser och talar sitt eget språk, dels där hemma, dels i affärer, kaféer och restauranger, därför att dessa drives av deras egna.

I dylika samhällen innehar invandrarna antingen okvalificerade arbeten eller är – i stort antal – understödstagare. De bosätter sig huvudsakligen i arbetarkvarter, där lokalbefolkningen kommer att uppfatta dem som fiender. Deras helt väsensskilda kultur verka utmanande och skrämmande, och då lokalbefolkningen ser sina kvinnor dras till de främmande, uppstår spontan vrede. Men än en gång slår de vänstervridna “humanisterna” vakt om invandringen, med samma beskyllningar mot de landsmän som reagerar.

Dessa “beskyddare” utmärkes ofta av att själva bo långt från invandrarna och tillhöra socialgrupp 1. Däruppifrån anklagas den infödda befolkningen för att vara “rasistisk”, egoistisk etc. Beskyddarna stiftar antirasistlagar och gör allt de kan för att kväva varje protest, samtidigt som de kringgår de egentliga problemen. Detta stadium har passerats i Tyskland, Holland, Belgien och England. (1987)

Det tredje stadiet utspelas 10 – 30 år efter de första invandrarnas ankomst. De utgör nu en majoritet i “sina” områden. Deras kultur, som avspeglas i deras moskéer, restauranger, affärer och konstutställningar, får dessa platser att fullständigt likna deras hemländer. Deras barn går i egna skolor, där deras egen religion utövas och deras egna språk talas. De har egen radio, TV och egna tidningar.

Deras avlägsna släktingar fortsätter att komma för att slå sig ned. Deras befolkningstal ökar hela tiden, och de utvidgar sina områden till grannskapet, som överges av européerna. Vid denna tidpunkt har de inhemska arbetarna övergivit vänsterflygeln i vrede och förtvivlan. I synnerhet de unga söker sig till högerpartier.

Likväl fortsätter de vänsterorienterade sin så kallade ”humanitära” uppgift. Hysteriskt angriper de nu inte längre sina landsmän men väl högerflygelns partier som växer och växer. Invandrarnas interna rörlighet har vidare säkrats genom diverse EG-regler, som tillåter envar att bo där han önskar. De två befolkningsgrupperna – den europeiskt kristna och den islamska – lever nu helt separerade och i ömsesidig misstro, fruktan och hat. Efterhand som invandrama trycker på för att nå politiskt inflytande genom vänsterflygeln, polariseras situationen som skett i Marseilles, Paris’ ytterområden, Lille, Bryssel, engelska städer i Midlands, i London och Amsterdam. Våldet ökar, kriminaliteten stiger. Protestaktioner av olika slag fulländar bilden.

Det fjärde stadiet är flerstädes redan i full färd med att utveckla sig. Det kan ske på många olika sätt. Men tendensen är klart den att efterhand som islam kommer att dominera några städer eller provinser, kommer muslimerna till slut att ta den politiska makten. Vid denna tidpunkt blir kanhända den lokala polisen, liksom försvarsmakten, uppdelad, först på soldat-, sedan även på officersnivå. Då muslimerna blivit så många som 25 – 30 procent av befolkningen, kommer de som en följd av att de i huvudsak är yngre människor mellan 15 och 30 års ålder att vara i majoritet i den åldersgrupp som rekryteras till polis och militär. Detta blir avgörande vid framtida konfrontationer.

Danmarks framtid

En trolig framtidsbild av Danmark ser ut sålunda: Danmark är en liten del av EG med endast 1,5 procent av EG’s totala befolkning. Islamiska och andra minoritetsgrupper kommer att växa snabbt, tills det plötsligt är danskarna som är i minoritet. Dessa kommer då att formligen explodera i sökandet efter sin egen identitet.

På detta stadium kommer det slags översittare, som i dag tanklöst kallar sina landsmän för “rasister” och “fascister”, att plötsligt bli supernationalister. De kommer att gå till ytterligheter i kampen för dansk identitet. Men deras ansträngningar kommer att vara förgäves.

Om 20 -.30 år kommer 30 procent eller mer av den europeiska befolkningen att vara över 55 år. Vid den åldern önskar man bara leva i lugn och ro och se fram emot pensionen. De kommer därför att rösta för kompromisslösningar eller helt enkelt underkasta sig den nya tidens ordning, och hoppas att majoriteten av muslimerna verkligen betalar sina skatter så att européerna kan få sina pensioner. De många europeiska kvinnor som gift sig med invandrare, kommer också att göra vad de kan för att utjämna motsättningar på samma sätt som haremsdamerna i Spanien och Turkiet fordom sökte beskydda sina svagare bröder och systrar. Men i Europa kommer olikheterna i genomsnittsålder att fälla utslaget.

Sannolikt kommer ett stort antal yngre européer, huvudsakligen bland de arbetsamma och kreativa, att emigrera till områden som fortfarande har en europeiskt präglad befolkning och kultur. Kvarstannande intellektuella, pragmatiskt vänsterorienterade s k “humanister” kommer att anpassa sig som de alltid gör och försöka finna sitt levebröd under de nya förhållandena.

Detta ligger inte längre bort än att det kommer att bli verklighet för den uppväxande generationen. Ty nutidens européer vill inte ge avkall på sina årliga utlandsresor, en ny bil eller den helt nödvändiga lyxen, bara för att få ett barn till.

Invandrarna däremot har både livslusten och de starka familjeband som behövs. De nöjer sig inte med materiellt välstånd. Det nomadhorder och islamiska arméer inte förmådde under tre årtusenden av ständiga krig, har sålunda åstadkommits i vår tid inom loppet av 50 år i fred. Icke för att muslimerna är klokare eller starkare än européerna, men därför att européerna är ett döende folk – moraliskt och kulturellt. Såvida inte de europeiska regeringarna snart börjar tänka på framtiden och handla därefter. Men kommer de att göra det?

Vänsterpartierna kommer nämligen att räkna med att fånga upp merparten av invandrarna, de kommer därmed att förhindra nödvändiga politiska kursändringar. Kommer regeringarna att våga ta den konflikt med de islamiska oljeproducenter som blir följden av en sådan kursändring? Kommer de att tåla åderlåtning av de enorma summor som islamiska investerare placerat i Västeuropa?

Kommer den västeuropeiska befolkningen att acceptera den minskning i levnadsstandard som oundvikligen blir följden av ett minskande antal innevånare i produktiv ålder? Kommer den enorma byråkrati och det organisationsväsen, som lever av invandringen, att finna sig i en kursändring? Om Europa skall klara sig, är det absolut nödvändigt att familjebanden stärks, att födelsetalet höjes och att de europeiska folken lägger demagogin och frasmakeriet på hyllan och börjar värdesätta sin egen kultur och sina traditioner. Samtidigt måste de göra en mera helhjärtad insats för samhället och frigöra sig från beroendet av den islamska världen.

Ovenstående er hentet fra Søren Ferlings kommentar til NM-artikkelen Rasisme og moralfilosofi. Forøvrig er det meg en gåte at disse sitatene, hentet fra en bok utgitt i danmark, gjengis i svensk språkdrakt.

Se ellers Steen Raaschous anmeldelse av Farahs bok hos Respublica.dk.

Rasisme og moralfilosofi

Heftig debatt på Nye Meninger

24.11.2011. For noen dager siden la jeg på Nye Meninger ut artikkelen Rasisme og moralfilosofi. Foreløpig har dette avstedkommet drøyt 200 kommentarer. Samme artikkel er også lagt ut på Verdidebatt.

Utrop TV

Ytringsfrihetsdebatt - HonestThinking og Nettverket LIM

24.11.2011. Shakil Rehman (Nettverket LIM) og HT-redaktøren ble her forleden invitert av Utrop TV til en debatt om ytringsfrihet. Det 12 minutter lange programmet, der man også har intervjuet noen på gaten i Oslo, kan nå sees på nett-TV hos Utrop.

Samfunnskontrakten er brutt

Politiet sier selv: «Vi har tapt byen»

23.11.2011 (oppdatert 24.11.2011). Sturla Nøstvik (36) ante ingen fare før et pistolskjefte ble slått i pannen hans. Det ble starten på et 50 minutter langt helvete som gissel i ranernes vold, melder Aftenposten (se også NRK og TV2). To afrikanere er siktet for ranet, men nekter skyld.

Advokat Knut Skjærgård mener det aktuelle ranet «må være et av de råeste som har vært begått de siste år i Oslo» og hevder at de lovløse tilstandene i Oslo innebærer at Samfunnskontrakten er brutt.

HonestThinking kommenterer: Hvorfor tillater vi i det hele tatt at slike folk kan gå fritt rundt i samfunnet og legge andre menneskers liv i grus for en slikk og ingenting? Er det moralsk høyverdig å gi asylsøkere og andre nyankomne rettigheter i vårt samfunn som om de var født og oppvokst her? Hvilke moralske prinsipper er det som eventuelt tilsier at nordmenns trygghet og sikkerhet skal prioriteres lavere enn asylsøkeres frihet til å gjøre hva de vil mens de er her?

Etter min vurdering har følgende adskillig mer for seg, ikke minst fra et moralfilosofisk synspunkt. Enhver utlending som tar seg inn i Norge bør betraktes som automatisk å ha inngått en kontrakt med det norske samfunnet. Denne kontrakten publiseres i dertil egnede fora, på alle relevante språk, og innebærer blant annet:

• Enhver form for kriminalitet er uakseptabelt.
• Det norske samfunnet forbeholder seg retten til å gjennomføre de nødvendige tiltak for å sikre at første punkt overholdes. Dette vil skje med respekt for alles menneskeverd, men (selvsagt) uten at fremmede får like sterke rettigheter som landets borgere. Dette innebærer blant annet at retningslinjene for varetektstfengsling er annerledes.
• Det norske samfunnet forbeholder seg retten til å gjennomføre en rekke tiltak som kan være med på å sikre at den som eventuelt begår kriminelle handlinger, blir oppdaget. Slike tiltak omfatter blant annet rutinemessige DNA-prøver av alle som kommer hit, bruk av elektroniske fotlenker eller lignende ved behov, samt internering der det anses som nødvendig.
• Forsøk på å unndra seg kontrolltiltakene i foregående punkt, er å anse som en kriminell handling.
• De få som, til tross for ovenstående, bryter kontrakten og begår kriminelle handlinger mens de oppholder seg på norsk jord, vil bli møtt med kraftfulle sanksjoner.

Innvandrere som vegrer seg for å akseptere en slik kontrakt, bør uansett ikke være velkomne i Norge.

Oppgjør med Fjordman

Et første skritt på veien

22.11.2011. I gårsdagens VG skrev jeg blant annet:

I sin utmerkede kronikk «Det er en av oss» avlegger Bjørn Stærk undertegnede en visitt (VG 16.11.2011), ved å påpeke at min bok Selvmordsparadigmet inneholder et appendiks skrevet av Peder Jensen, bedre kjent under pseudonymet Fjordman. Det er nødvendig med en opprydning hos islamkritikerne, hevder Stærk: «De må ta det vanskelige og til dels ydmykende oppgjøret med egne ekstremister som de selv ber muslimer om å gjøre.»

Jeg er enig med Stærk i at vi som har samarbeidet med Fjordman, må foreta en grenseoppgang i forhold til en del av det tankegodset han står for. Jeg har gjentatte ganger annonsert at jeg planlegger å gjøre akkurat det, og dette innlegget er en forsiktig begynnelse i så måte.

Les innlegget i sin helhet.

Konrads tankesmie

Konrad burde kanskje tenke mer og smi mindre?

21.11.2011. Avisa Ny Tid er i tottene på sin ideologiske nabo Klassekampen. Nå viser de at det utrolig nok er Klassekampen som har gitt mest spalteplass til ABBs meningsfeller som Fjordman, OJ Anfindsen (en erklært rasist), Hans Rustad og Bruce Bawer. Dette kan man lese hos Konrads tankesmie.

HonestThinking kommenterer: Konrad vet selvsagt utmerket godt at han er nødt til å strekke strikken usedvanlig langt - selv til ham å være - dersom han virkelig er innstilt på å argumentere for at Fjordman, Rustad, Bawer og undertegnede er meningsfeller av ABB.

Man blir ikke nødvendigvis en meningsfelle av Marx selv om man hevder at kapitalismen har sine svakheter. Tilsvarende blir man ikke nødvendigvis noen meningsfelle av ABB selv om man hevder at multikulturalismen har sine svakheter.

Ja, selv om man skulle hevde at kapitalismen har så store svakheter at den bør avskaffes eller i det minste modifiseres ved innførsel av en eller annen form for blandingsøkonomi, så blir man ikke dermed automatisk marxist. Og vi som mener at dagens innvandrings- og integreringspolitiske regime intellektuelt og moralsk er på tynn is, er like selvsagt ikke automatisk meningsfeller eller tilhengere av ABB.

Det jeg har skrevet ovenfor er så innlysende at det knapt er mulig å være uenig. Likevel ser vi altså stadig at det er noen som ikke klarer å dy seg for å skåre poeng som er så billige at det nesten ikke er til å tro.

Og så var det denne skrønen om at jeg skulle være «en (selv)erklært rasist». Dersom Konrad hadde gjort hjemmeleksene sine, ville han ha visst at denne påstanden bygger på en bevisst forvrengning fra en deskmedarbeiders side av noe jeg sa til en Klassekampen-journalist i fjor.

Fra den aktuelle journalisten har jeg mottatt en beklagelse for den tendensiøse vinklingen desken ga intervjuet. Men det er altså noen som på død og liv skal forsøke å koke suppe på en spiker. Eller smi spikeren om til noe annet og mer spennende, selv lenge etter at jernet er blitt kaldt. Jeg henviser igjen til mitt Kk-innlegg Trivialisert rasisme,

Ny Tid

Nettoppslag om «Mediene og de ekstreme»

20.11.2011 (oppdatert 25.11.2011). Ukemagasinet Ny Tid har laget en samlesak på nettet med noen av artiklene sine fra august 2011. Der leser vi blant annet (mine uthevelser):

TV 2, NRK, VG, Klassekampen og Aftenposten er blant dem som før terroren viet mye plass til IQ-teoretikere, islamhatere eller krigsretoriske utspill. TV 2 og VG innrømmer feilgrep, mens Klassekampen mener ukritiske intervjuer med selverklærte rasister er med på å gjøre avisa «best i Norge». Ny Tid viser hvem som før 22/7 løftet fram dagens utskjelte navn.

[...]

Ole Jørgen Anfindsen [fikk 23.04.2010] i et stort intervju forklare hvorfor han mente han var rasist,og stolt av det.

HonestThinking kommenterer: Dette er en misvisende gjengivelse fra Ny Tids side. I en generelt stresset situasjon i august, gikk jeg faktisk glipp av dette oppslaget, og har derfor heller ikke svart på det. Når ukemagasinet nå velger å slå det opp på nytt i nettutgaven sin, vil jeg sjekke om de kunne tenke seg å la meg få et tilsvar. Her og nå nøyer jeg meg med å henvise til mitt innlegg Trivialisert rasisme, skrevet som en reaksjon på den mildt sagt tendensiøse overskriften Klassekampen valgte å utstyre intervjuet i april 2010 med.

PS: Se også NT-oppslaget Vårt medieproblem: Det er ikke nettdebattantene som er det største problemet for en mer opplyst offentlighet. Norske redaktører er en større utfordring.

Islamofile illusjoner

Fjordman skriver i Dagbladet

19.11.2011. Islams blodige grenser mot andre folkeslag, fra Thailand til Midtøsten, er godt kjent og grundig dokumentert, skriver Fjordman i et innlegg i Dagbladet. Han fortsetter (lenker og fete typer i original):

Jeg har utfordret Dagbladets kommentator Marie Simonsen til å nevne noen konkrete eksempler på steder hvor muslimer over et lengre tidsrom har levd fredelig sammen med sine ikke-muslimske naboer. Personlig mener jeg at det knapt finnes noen slike steder, noe som innebærer at begrepet islamofobi som blant annet hennes avis er glad i å bruke er fullstendig meningsløst.

I et innlegg 27. oktober hevder Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig for Antirasistisk Senter, at man kan snu spørsmålet og spørre om kristnes evne til å leve i harmoni med sine naboer.

Det kan man sikkert, selv om det er påfallende at Antirasistisk Senter ikke engang forsøker å besvare det opprinnelige spørsmålet. Noen vil mistenke at dette er fordi de ikke kan det. Islams blodige grenser mot andre folkeslag, fra Thailand til Midtøsten, er godt kjent og grundig dokumentert.

Thomas Hylland Eriksen fra Universitetet i Oslo påpeker at Han-kinesere begår overgrep mot tibetanere, hvite mot svarte og svarte mot hvite. «Listen over grupper som ikke alltid klarer å leve fredelig sammen kunne ha vært gjort svært lang», ifølge ham.

[...]

Det er riktig at potensialet for konflikter er til stede selv mellom nært beslektede europeiske eller asiatiske folkeslag også i fravær av islam. Hva betyr det? Jo, det innebærer ironisk nok at Hylland Eriksen, landets kanskje ledende multikulturelle ideolog, og Antirasistisk Senter på egen hånd har knust grunnlaget for deres egen ideologi, tilsynelatende uten å innse dette selv. Verdenshistorien viser dessverre at etnisk mangfold sterkt øker risikoen for alvorlige konflikter.

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet.

«Det er en av oss»

Kronikk i VG om Fjordman med mere

19.11.2011. For mange må møtet med Anders Behring Breiviks tanker ha vært et skremmende innblikk i en fremmed verden.For meg var det mer skremmende hvor kjent det var, skriver Bjørn Stærk i sin kronikk i VG. Han avslutter slik:

Bygger Eurabia
Problemet for flere innvandringskritikere er at de kombinerer både moderate og ekstreme ideer. Bruce Bawer er en skarp kritiker av multikulturalismen. Men han skryter også av ideene til Bat Ye’or, historikeren som hevder at europeiske ledere bruker muslimsk innvandring til å bygge et Eurabia, hvor ikke-muslimske europeere vil bli annenrangs borgere.

Ole Jørgen Anfindsen tok med et essay av Fjordman i sin bok Selvmordsparadigmet, og Hallgrim Berg refererer i Amerikabrevet positivt til både Bat Ye’or og Fjordman. Vi bør ikke bruke denne «snikfjordmanifiseringen» som unnskyldning for å ekskludere ellers interessante stemmer. Men det trengs en opprydning her, blant islamkritikerne. De må ta det vanskelige og til dels ydmykende oppgjøret med egne ekstremister som de selv ber muslimer om å gjøre.

To debatter
Klarer de det kan vi kanskje få slutt på at vi i Norge har to separate innvandringsdebatter, en i mediene og en på nettet. Det er mye man kan kritisere nettmiljøer som Document.no for, men pessimister er en like selvfølgelig del av en slik felles innvandringsdebatt som optimistene – og så kan vi la en fri debatt avgjøre hvem av dem som er realister.

Dette er et utdrag fra artikkelen som står på trykk i siste nummer av Samtiden, som kommer ut i morgen.

Les kronikken i sin helhet i VG.

HonestThinking kommenterer: Jeg har bedt VG om anledning til å kommentere ovenstående. Mitt tilsvar skal etter planen stå på trykk i avisen mandag 21. november.

Klassekampen

Ønsker debatt om ideologien bak terroren

15.11.2011. «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.» sa Jens Stoltenberg i sin berømte tale 24. juli. Den første setningen er mye mer sitert enn den andre.
- Det er på tide vi børster støv av den andre setningen, sier overlevende etter Utøya Torunn Kanutte Husvik. Hun mener vi trenger en debatt om tankegodset terroristen og massedrapsmannen er inspirert av. Det er Klassekampen som melder dette. Litt senere i samme sak kan vi lese følgende (mine uthevelser):

- For Breivik handler dette om politikk. Det må det gjøre for oss også. Vi må ta tak i, og ta på alvor det han mener, uten at vi skal bli noe mikrofonstativ for ham, sier Husvik.

- Du er ikke redd for at han skal få legitimitet ved at ideene hans får oppmerksomhet?

- Det kommer an på hvordan man tar tak i det. Det er politikere og kommentatorer som har like eller tilsvarende ideer som Anders Behring Breivik. Disse er opptatt av bare å snakke om at det var en grusom og enestående handling, som de tar avstand fra. Men vi må utfordre dem, fordi deres ideer skaper grobunn for hat, sier Husvik, som ikke vil være mer konkret nå, men hun varsler at dette er en debatt flere i Arbeiderpartiet ønsker å reise.

- Vi skylder de som døde på Utøya å ta hatet på alvor, og møte det med argumenter og fakta.

Bjørgulv Braanen følger opp på lederplass (mine uthevelser):

Blant de overlevende er det ulike syn på i hvilken grad Breivik skal kunne framlegge sitt «budskap» i retten. Utøya-overlevende Bjørn Ihler sa i går til NTB at han gjerne skulle hørt mer av Breiviks forklaring. For samfunnet, ofrene og de pårørende er det avgjørende å få innsikt i beveggrunnene - ikke minst de politiske - uansett hvor syke eller forkvaklede de er. I dagens avis sier Utøya-overlevende Torunn Kanutte Husvik at det for Anders Behring Breivik handler om politikk. Det må det gjøre for oss også.

HonestThinking kommenterer: ABB står for en ideologi som skiller seg radikalt fra det tankegodset som ligger til grunn for virksomheten til f.eks. Document og HT (to sentrale stikkord her er holdningen til demokrati og til voldsbruk/terror). Det forhindrer imidlertid ikke at ABB har grepet fatt i fakta og argumenter han har funnet på nevnte nettsteder og i den innvandringskritiske litteraturen generelt, og brukt dette til å rettferdiggjøre sine ugjerninger. Som jeg har sagt offentlig mange ganger, senest på debattmøtet i Oslo militære samfund for tre dager siden, aksepterer jeg fullt ut at dette fører til at media og andre retter søkelyset mot oss som mener dagens innvandringspolitiske regime må endres, samt at det påhviler oss et spesielt ansvar for å se med kritiske øyne på vår egen retorikk og argumentasjon.

Ellers mener jeg at våre meningsmotstandere bør være forsiktige med å snakke om «hat», «hatefull retorikk» eller lignende. Jeg gjentar gjerne at jeg anser en del av den retorikken jeg benyttet før 22/7 for ikke lenger å være gangbar, men dersom noen mener at jeg sprer hat, da vil jeg gjerne se konkrete eksempler på dette. Kritikk er ikke det samme som hat. Og uenighet bør ikke forhindre (gjensidig) respekt.

Når det er sagt, vil jeg gjerne støtte både Husvik og Braanen i deres anliggende om at vi trenger grundige drøftelser av de ideene ABB bygger på. Dette vil nettopp hjelpe oss å se forskjell på ekstremisme på den ene siden, og legitim opposisjon mot dagens politikk, på den annen.

Dette er forøvrig helt i tråd med hva jeg selv har tatt til orde for den senere tid, se særlig disse kommentarene:

• Rasisme og ekstremisme.
• Delvis inkompatible kulturer.
• Ordenes betydning.
• Sannhet og demokrati.
• Lærdom av terroren.

Essensen i disse kommentarene kan oppsummeres som følger: Med mindre vi blir flinkere til å drøfte sentrale problemstillinger på en åpen og (gjensidig) lyttende måte, da har vi et demokratisk problem som kommer til å fortsette å vokse i fremtiden.

Kjør debatt!

Norske tilstande

Sett med danske øyne

15.11.2011. Den danske post-Breivik-debat er markant anderledes end den norske. Katrine Winkel Holm giver sit bud på grunden til forskellene mellem broderlandene. Hennes betraktninger finnes på det danske Trykkefrihedsselskabets nettsider Sappho.dk, og knytter seg til paneldebatten i regi av Document.no sist lørdag.

Rasisme og ekstremisme

Mitt svar til Tuastad

14.11.2011. Svein Tuastad drøfter i sin Perspektiv-artikkel 7. november hvor grensene for ytringsfrihet bør gå. Hans hovedanliggende er å hevde at vi bør ha klare kriterier for å avgjøre hvilke av «dei tusenvis av ytringane som dagleg ber om plass, som skal få sleppe til] fremst på meiningstorget – i avisene, på radio og fjernsyn». Jeg er enig i at det er gode grunner til å drøfte hvilke utvalgskriterier mediene bør legge til grunn når debatten skal redigeres, men er betenkt over den tilnærmingen han argumenterer for. Les videre i Mandag Morgen.

Et nasjonalt dukkehjem

Tankevekkende betraktninger om vår politiske diskurs

13.11.2011. Her er noen utdrag fra Christian Skaugs artikkel Et nasjonalt dukkehjem:

Tenkningen som legges for dagen i Norge, blir i all hovedsak begått av et slags borgerskap som står i et avhengighetsforhold til makten, hvilket preger og ensretter den. Det gjør ikke bare tenkningen forutsigbar og kjedelig, men fra tid til annen også feilaktig.

Dette er helt åpenbart et handicap sammenlignet med land som USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, hvor man riktignok også finner lobby- og flokkmentalitet i massevis, men det finnes i det minste mer enn én flokk. Og de forskjellige intellektuelle strømningene holder seg med hver sine publikasjoner, arrangementer, salonger, skoler og politikere. Det mangfold av oppfatninger som foreligger, gjør det dermed enklere for allmennheten å gjøre seg opp en mening, for den tvinges til å foreta en avveining mellom fornuftige og rimelige personer som hevder motsatte oppfatninger.

Fraværet av intellektuelt mangfold i Norge er nært knyttet til den politiske ensrettingen. Men mange legger tilsynelatende ikke engang merke til sistnevnte. Det blir f.eks. på forbausende oppegående hold hevdet at norske medier egentlig er nokså apolitiske, enda en hvilken som helst analyse av stoffvalg, vinklinger og utelatelser vil vise at de er politiske så det holder.

Kanskje skyldes det at man har pustet i så politisk innestengt luft at det ikke går opp for en at tilsynelatende nøytrale oppfatninger egentlig er politiske. Når biskoper uttaler seg om oljeboring og Midtøsten, tror de muligens helt oppriktig at de ikke tar noe politisk standpunkt, men det eneste rimelige standpunktet en person kan ta hvis vedkommende både er kristen og opplyst.

Denne konsensusmentaliteten er ikke noe stort problem så lenge man navigerer i smult farvann. Men når farvannet er utrygt og det ikke er noen våkne på dekk, behøves reell opposisjon. En slik ligger latent i befolkningen, men hvordan skal den komme til uttrykk?

Les artikkelen i sin helhet i Document.

Anonymitet

Ivaretar viktige behov i samfunnsdebatten

12.11.2011. Sven Egil Omdal, mediekommentator i Stavanger Aftenblad og universitetslektor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB, har en interessant gjennomgang i Aftenposten av pro et contra når det gjelder muligheten for å delta anonymt i samfunnsdebatten.

Se også artikkelen Anonyme nettdebatter av Olav Torvund, professor ved Senter for rettsinformatikk, UiO.

HonestThinking kommenterer: Jeg har lenge vært en tilhenger av minst mulig anonymitet i samfunnsdebatten, og har selv i alle år konsekvent valgt å skrive under fullt navn. I kjølvannet av 22/7 ser jeg imidlertid klarere enn før at muligheten for å ytre seg anonymt er en helt nødvendig sikkerhetsventil.

Document

Paneldebatt og fest

12.11.2011. Document inviterer til debatt i kveld kl 17 med Walid al-Kubaisi (uvelkommen varsler i det nye Norge?), Bjørn Stærk (kritisk blikk på det alternative høyre) og Katrine Winkel Holm (redaktør for sappho.dk, Trykkefrihedsselskabets nettside). HT-redaktøren blir også med.

Sted: Oslo Militære Samfund, Myntgata 3.

Av praktiske årsaker er det ønskelig med påmelding: kontakt@document.no. Inngangspenger kr 100. Det er festlig samvær etterpå, også det kr. 100.

Morgenbladet

Interessant debatt om Steven Pinker

11.11.2011. For et par uker siden hadde HT et oppslag om Steven Pinkers nye bok. Morgenbladet har siden da publisert noen oppfølgende artikler:

• Villfarelse om varig fred (krever abonnement). Det finnes ingen forskning som beviser at mennesket blir fredeligere. Den liberale humanisten Steven Pinker prøver snarere å bortforklare det motsatte. Av John Gray.
• – Empirien støtter mine påstander. – I boken trekker jeg frem John Gray som eksempel på en kommentator som lar sin dysterhet bli drevet av anekdoter og inntrykk snarere enn systematiske analyser av fakta, sier Steven Pinker.
• Pinker mot Gray og den menneskelige natur. Det er flere grunnleggende spørsmål som bringer biologien i befatning med menneskelige motiver og handlinger, om man da erkjenner at det overhodet finnes noe slik som en menneskelige natur. Et karikert «blank tavle»-argument vil som kjent være at mennesket er helt og holdent er et selvdefinerende kulturvesen, genene er ikke relevante ovenfor snippen. Av Dag O. Hessen.

Delvis inkompatible kulturer

Noen tanker etter deltagelse i NRK Aktuelt

08.11.2011. I Aftenposten 25. oktober skriver Thomas Hylland Eriksen at «etter terrorangrepet var det som om et vindu åpnet seg, der vi som bor i dette landet både kunne få luftet ut og møtes som medmennesker i stedet for å stå på hver vår side og dunke i glasset». Det haster imidlertid med å skape et bedre samtaleklima, sier han, for vinduet kan på nytt komme til å lukke seg før vi vet ordet av det.

Han lar det riktig nok skinne igjennom at han er i tvil om slike som meg har noe i samfunnsdebatten å gjøre, men forøvrig opplever jeg dette som et konstruktivt utspill.

Et utspill hvis relevans ble illustrert av NRK Aktuelt allerede dagen derpå, da jeg møtte Torkel Brekke, Anders Giæver, Bushra Ishaq og Åse Kleveland til debatt. Det som skjedde i studio den kvelden illustrerer at norsk samfunnsdebatt lider under at deltagerne ofte befinner seg på ulike erkjennelsesmessige planeter; man har ulik forståelse av virkeligheten, og dessuten ulik moralfilosofi. Det er snakk om delvis inkompatible kulturer. Dette bør vi drøfte, for det skaper alvorlige problemer for den dialogen Hylland Eriksen etterlyser.

Les mer i min artikkel Delvis inkompatible kulturer hos Document.

Mandag Morgen

Om «Kvitvasking av rasistar»

07.11.2011. Vi diskuterer ikke lenger om svarte skal måtte sitte på egne plasser på bussen. Verden har gått fremover. Hvorfor skal vi da slippe til ekstreme og meningsløse ytringer i kjølvannet av 22/7? Spaltist Svein Tuastad (førsteamanuensis i statsvitskap ved Universitetet i Stavanger) i Mandag Morgen dissekerer i ukens Perspektiv spørsmålet om hvor grensene for debatten i det offentlige rom bør gå. Han frykter en ny praksis hvor rasister blir hvitvasket av godtroende debattredaktører. Slik lyder resyméet på en artikkel som Tuastad innleder slik:

I debattprogrammet Aktuelt på NRK TV spør programleiar Ole Torp: «Skal vi slippe dem til?»

«Selvsagt», svarer VG-kommentator Anders Giæver medan debattdeltakarane nikkar ivrig rundt han. Ein varsam og sjølvkritisk akademikar får ordet. Ole Jørgen Anfindsen er mild, velartikulert og utanfor nazimiljøa det næraste vi kjem rasisme på norsk.

«Etter 22/7 har velartikulerte rasistar vorte dei nye debattyndlingane. Er det rett og rimeleg?», spør forøvrig Svein Tuastad. Les hans artikkel i Mandag Morgen.

HonestThinking kommenterer: Jeg har kontaktet Mandag Morgen i sakens anledning, og venter med å kommentere Tuastads frontalangrep inntil jeg hører fra redaksjonen.

NRK og PEW

Ukritisk bruk av tall

07.11.2011. NRK presenterte 26. oktober sine seere for tall fra PEW som viste at andelen muslimer i Norge ”bare” vil øke fra 3 prosent i 2011 til 6,5 prosent i 2030. I en artikkel hos Document sammenholder pseudonymet Finn Fakta disse tallene med prognoser fra SSB.

Vårt behov av Gannor

Söndagskrönika av Julia Caesar

06.11.2011 (oppdatert kl 1935). Her er innledningen på pseudonymet Julia Caesars søndagskronikk hos Snaphanen for en uke siden:

Ganna Chyzhevska, 90-årig medborgare i Ukraina, ska utvisas från Sverige till sitt hemland. Det har migrationsverket beslutat, eftersom hon inte har några lagliga skäl att få uppehållstillstånd i Sverige. En kampanj, regisserad av Ganna Chyzhevskas 34-åriga barnbarn Anna Otto och orkestrerad av media, har piskat upp en folkstorm för att Ganna Chyzhevska ska få stanna. Nu ska Europadomstolen granska ärendet, och i väntan på deras utslag har Chyzhevska fått en tids respit. Så här går det till när media missbrukar sin makt och vill bestämma vilka som ska få uppehållstillstånd i landet. Inte oväntat rantar opportunistiska vindflöjlar och vått-pekfinger-i-luften-politiker efter och säger sig nu vilja ändra den utlänningslag som de själva i största enighet har beslutat om.

Sedan 1980 har Sverige tagit emot mer än 600 000 anhöriginvandrare, därav 135 032 anhöriga till flyktingar. Därmed placerar sig Sverige bland toppländerna, räknat per capita, även när det gäller den här sortens invandring som är mycket kostsam för landet. Men det räcker inte för media. De vill ha hit ännu fler. Specialgrenen är att piska upp folkstormar genom att iscensätta nationella snyftorgier utifrån individuella fall. Ganna Chyzhevska passar perfekt i den mediala dramaturgin. Vi blir alla berörda av ömmande fall. Ingenting är enklare än att ta ställning för någon som det är synd om.

På det här sättet har journalister i årtionden vilselett svenska folket och tilltvingat sig makt över invandringspolitiken genom att undanhålla fakta och istället exploatera och manipulera lättrörda känslor hos allmänheten. Denna allmänhet utgörs av människor som i många fall inte har några djupare kunskaper om hur lagstiftningen ser ut, hur ansvarsfördelningen mellan regering, riksdag och migrationsverket fungerar eller har någon inblick i samhällsekonomin. Målet med snyftartiklarna är att utverka uppehållstillstånd för utlänningar som saknar asylskäl – och alltså inte har rätt att befinna sig i Sverige. Ingen vill låtsas om att det finns en lag att följa.

Det er altså pseudonymet Julia Caesar som for en uke siden innledet sin søndagskronikk hos Snaphanen slik. Mot slutten av kronikken trekker hun forøvrig inn noen momenter fra Selvmordsparadigmet.

Se også hennes oppfølgende kronikk: De kallas whistleblowers.

Troll

Bør jaktes på

06.11.2011. Er det mogleg å få internettroll til å sprekke i sola? Ja, meiner politiker Trine Skei Grande. Nei, meiner VG-kommentator Anders Giæver, vi må heller lære oss å leve med dei. Det er Fri Tanke som skriver dette i et referat fra en paneldebatt på Humanismens hus onsdag 2. november, der også HT-redaktøren ble regnet med blant de høyreekstreme (sukk).

Voldtekt

Farlige Oslo

06.11.2011. Eg budde i Oslo frå 2001 til 2010. Siste tre åra ved Birkelunden på Grünerløkka. Da eg kom til Oslo gjekk eg i byen uten å tenke meg om. Siste tida kunne eg ikkje gå aleine heim frå Torggata til løkka. Eg måtte ha følge eller ta taxi. Det er Anne Viken som skriver dette i Morgenbladet. Hun skriver dessuten:

Eg budde i Oslo frå 2001 til 2010. Siste tre åra ved Birkelunden på Grünerløkka. Da eg kom til Oslo gjekk eg i byen uten å tenke meg om. Siste tida kunne eg ikkje gå aleine heim frå Torggata til løkka. Eg måtte ha følge eller ta taxi.

Langs gata stod det eg antar var dealere, mørke menn, innvandrarar. Det var aldri kvite menn som gjekk ein meter bak meg heile vegen til løkka. Dei var farga og dei snakka dårleg norsk. Dei fulgte meg på sida, tett bak eller på andre sida av gata. Eg måtte stoppe og vente på andre som skulle same veg, folk eg ikkje kjente, og slå følge med desse.

Det var ubehagelig. Gjekk eg oppover gata, kom dei kryssande frå andre sida. Om eg ikkje snakka når dei snakka til meg, fortsatte dei å mase. Om eg svarte, fulgte dei etter. Eg har blitt fotfulgt frå Torggata til Birkelunden fleire gonger. Anten tett på, eller på andre sida av gata. Sjølv når eg har hatt følge, har eg blitt fotfulgt.

Etterkvart våga eg ikkje gå aleine heim.

Det er ille at Oslo skal ha blitt ein by der kvinner ikkje kan føle seg trygge.

[...]

Er det slik hovedstaden skal vere i verdens såkalt mest likestilte land? Eg kunne fortalt meir, men teikninga er klar. Noko må gjerast. Menn som manglar respekt for kvinner kan ikkje få gjere Oslo utrygg.

Problemet rammar alle kvinner og det rammar alle menn, uavhengig av etnisitet og hudfarge. Menn som manglar respekt for kvinner fører til at kvinner krysser gata når ein mann går bak henne nattestid, uansett om det er ein Ola eller Ali. Menn som manglar respekt for kvinner skaper frykt mellom kjønn.

Å sei at innvandrarmenn plager kvinner, er ikkje å sei at ingen etnisk norske gjer det. Å påpeike at innvandrarar plagar kvinner, er ikkje det same som å sei at alle innvandrarar plagar kvinner. Det burde vere unødvendig å påpeike. Å legge fram erfaringar, er ikkje eit bidrag til stigmatisering av minoritetar sjølv om enkelte forsøker å få det til å framstå slik.

Når ein diskuterer overfallsvoldtekter som problem, treng ein ikkje vise til at dei fleste voldtekter skjer i heimen. Det er avsporing. Det er ikkje voldtekter i heimen som gjer Oslos gater farlege. Det er overfallsvoldtektene. Det er kvinnene som vert ramma vi må ta hensyn til. Ikkje ein politisk korrekt diskurs.

Les Vikens artikkel i sin helhet i Morgenbladet.

På sin egen blogg har Viken disse oppfølgende merknadene (hyperlenker og fete typer i original):

Les også Marta Breens artikkel om tilsvarande opplevingar: du ser jo ut som ei hore

Som Breen påpeiker, eit kompliment på gata er ikkje eit kompliment, men ein trussel.

Som M. Lien påpeiker i artikkelen "Korte skjørt og mørke menn", må problemet snakkes ihjel, ikkje ties ihjel. Ingressen hennar lyder slik: "Jeg fnøs av naboene og deres frykt da vi leide ut hybel til en somalier. Helt til han kom opp i leiligheten vår og overfalt meg."

Les også Jan Arild Snoens artikkel hos Minerva der han viser fram korleis medier blir forsøkt sensurert når dei påpeiker kven det er som utfører voldtektene.  "Flere lesere har gjort meg oppmerksom på at Aftenposten i går ettermiddag hadde postet en helt annen versjon av denne artikkelen, med nettopp hovedfokus på gjernningsmennenes opphav. Alt dette er strøket i den versjonen som nå ligger ute, (,...)" 

Ein må starte med å innsjå problemet, før ein kan løyse det. Sensur er ikkje vegen.

Trygg helg!

Ovenstående er hentet fra Anne Vikens blogg.

Blåøyde Norge

Politikerne bærer hovedansvaret for voldtektsbølgen

06.11.2011. Norge er dessverre i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet på grunn av de høye voldtektstallene her til lands, med nylige oppslag i blant annet New York Times. Over en tiårsperiode har antallet anmeldte voldtekter økt med svimlende 84 %, med Oslo på voldtektstoppen i Skandinavia. At det fortsatt er fritt frem for seksuelle overgripere, – bare i helgen som gikk kom fem nye tilfeller i hovedstaden, viser en ansvarsfraskrivelse fra politiske myndigheter side som er alarmerende. Godtar man simpelthen situasjonen? Det er religionsviter Hanne Nabintu Herland som i Bergens Tidende stiller spørsmålet. Hun avslutter kronikken slik:

De som bærer hovedansvaret for den blåøyde håndteringen i møtet med kriminelle generelt er landets politiske myndigheter. Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit spurte den 18. september hvorvidt Knut Storberget kan fortsette som justisminister etter håndteringen av terroranslaget 22. juli. Det samme spørsmålet kan stilles på basis av kriminalstatistikken. For samme hvor alvorlig den eskalerende volden er, samme hvor mange som blir drept, samme hvor mange bølger av vinningskriminalitet som skyller over Oslos utrygge gater, blir ministere og politidirektører alltid sittende i sine embeter. Det er snart ikke ledende statlige stillinger igjen som ikke besittes av personer fra vennekretsen rundt dagens politiske ledelse.

[...]

Elitemaktens kortsikige fokus på egen politisk vinning forringer kvaliteten på demokratiet i et land der kvinner ikke lenger forsvares. Politikere er ikke lenger til for folket. Der politidirektører burde vist handlekraft, satt seg i respekt overfor narkotikakarteller og kriminelle, velger man heller å blidgjøre Justisdepartementets og Politidirektoratets politisk korrekte linje. Dette skjer mens befolkningen lider.

Støre og hans ideologiske venner håper nok at kulturforskjellene skal forsvinne av seg selv bare nordmenn er ettergivende lenge nok. I kriminolog Nils Christies ånd skal den som har valgt å begå straffbare forhold slippe å ta ansvar for egne handlinger. Alt som går galt, skal rettes opp gjennom hyggelige dialogsamtaler. Ingen kriminelle må fornærmes.

Hvor lenge vil nordmenn godta at ministere er så slappe? Landets ledere gjør seg dermed ansvarlige for at norske kvinner ikke lenger beskyttes i sitt eget land. Dette er på ingen måte en god utvikling.

Les kronikken i sin helhet hos Bergens Tidende.

Aktuelt

Kritikk fra en multikulturalist

05.11.2011. Jeg er vanligvis en svoren multikulturalist, og ville sikkert stått i første rekke i ABBs fremtidige hypotetiske eksekusjonspeletong hvis formål det ville ha vært å renske nasjonen vår for politiske korrekte svikere. Men verden sett gjennom Ole Torp og hans håndplukkede forsamling overlegne islamkritikklatterliggjørere, er jeg faktisk ikke interessert i å være en del av. Det er Eivind Solfjell som innledningsvis skriver dette på sin blogg Spor etter spor. Se også hans kommentar på Nye Meninger.

Hva er falskt og hva er sant?

Hogne Øian drøfter mitt siste Aftenposten-innlegg

04.11.2011. Når innvandringsmotstandere klager over at de ikke blir tatt på alvor, handler det om at langt fra alle deler premissene for argumentene de fører til marken, skriver Øian i en ny VD-artikkel.

Krigsretorikkens ansvar

Hvordan bør vi forholde oss til ekstreme ytringer?

02.11.2011. Ingen andre enn gjerningsmannen har ansvar for handlingene som ble utført 22. juli. Men hvordan har drivhuset Norge klart å dyrke frem slike holdninger?, spør Raymond Johansen, Partisekretær i Arbeiderpartiet, i en kronikk i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Jeg er langt på vei enig i de synspunktene Johansens her kommer med. Som jeg har sagt og skrevet mange ganger de siste månedene, bør vi som er kritiske til dagens innvandringspolitikk, dempe retorikken etter 22/7. Jeg er enig med Johansen i at Fjordman har kommet med uakseptable utsagn, men jeg mener likevel det er på sin plass med en mer nyansert lesning av hans tekster enn det Johansen her legger opp til (jeg vil etter hvert publisere en artikkel der jeg redegjør nærmere for mitt syn på Fjordman).

Johansen skriver at «høyreekstremistene opererer utenfor rammen av demokratiet. De er villige til å bruke vold.» Nettopp. Kan vi da, både Johansen og Hylland Eriksen og alle andre, være enige om at folk som oppererer innenfor rammen av demokratiet, og som klart og tydelig tar avstand fra vold og terror, ikke skal utelukkes fra den demokratiske samtalen, verken implisitt eller eksplisitt?

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.