HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:
Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker
Forfatter Gert Nygårdshaug er bekymret for fremtiden
30.06.2012. Jeg frykter at et spøkelse kan komme til å gjenoppstå. At det Europa vi ser i dag bare er begynnelsen, skriver Gert Nygårdshaug i en kronikk i Aftenposten:
Jeg har fulgt med; omtrent hvert eneste ord som er blitt sagt i rettssal 250 i Oslo tinghus har jeg fått med meg, hver setning, hvert spørsmål, hver journalistiske meningsytring, hver faglige kommentar har jeg gransket, ettertenkt og med stigende uro vurdert. Fascioiden (fascistlike, red.anm.) Anders Behring Breiviks stålkalde ansikt har som resultat av dette fulgt meg inn i søvnen om kveldene, noe som har gjort denne våren og forsommeren ikke helt behagelig, og man kan spørre: Hvorfor denne nærmest pedantiske, selvpinende og utmattende detaljinteressen fra min side, og hvorfor min uro? Her kommer svaret.
Et Europa i brann
For noen år tilbake utga jeg romanen Himmelblomsttreet, en bok som av anmelderen i herværende avis gjorde meg jublende glad da han utropte den til årets beste roman. En viktig del av denne romanen handler om Europa et stykke frem i tid, et Europa som er i brann, et Europa i borgerkrig der ulike fraksjoner av nasjonalistiske, nyfascistiske grupper og allianser slåss mot sosialister, kommunister, islamister og ulike innvandrergrupper. Og der en mektig Arisk Front er ledet av en nordmann fullstendig blottet for følelser og empati (!); en ultranasjonalist som nyter heltestatus i sin orgie av vold og barbari mot alle av ikke-europeisk herkomst.
Kan han ha pekt på noe?
Denne dystopien (dystre fremtidssynet, red. anm.) foregår i en ikke altfor fjern fremtid og er et scenario omtrent prikk lik det fascioiden Anders Behring Breivik tror kommer til å skje og som han ved sin drapsorgie - påberopt som nødverge - fra sitt ekstreme ståsted har forklart at han forsøkte å forebygge.
Og da er vi kommet til kjernen i mine egne motiver for å følge denne rettssakens maraton ord for ord og min stigende uro. For kunne det tenkes at Anders Behring Breivik gjennom sin grusomhet - og la meg nå ikke bli misforstått - kan ha pekt på noe som vi alle, nå og i årene som kommer, må ta langt mer alvorlig enn det som er tilfelle i dag? Burde ikke våre skarpskodde politiske journalister, dyptloddende kommentatorer, historikere og politikere i langt sterkere grad ta Europas fremtid opp til vurdering og sette den inn i en analyse basert på tegn som allerede er ganske tydelige?
For eventuelt å kunne forebygge en dystoptisk påstand fra en ultranasjonalistisk voldsmann, en påstand som hittil er blitt psykologisert og gitt ulike diagnoser, bortsett fra politiske?
Dette har så langt vært nærmest fullstendig fraværende i den offentlige debatten rundt ugjerningene. Riktignok har flere - både i retten og utenfor - påpekt det faktum at Anders Behring Breiviks politiske ståsted og meninger langt fra er unike, men derfra og videre er det stopp. Jeg har ikke sett noen diskusjoner, noen som har stilt spørsmål om holdbarheten i en påstand om at det faktisk er store muligheter for at Europa i en ikke altfor fjern fremtid kan havne i en borgerkrigslignende situasjon.
[...]
Nasjonalister
Min uro rundt denne rettssaken kan toppes i følgende avslutning: Jeg frykter at et spøkelse kan komme til å gjenoppstå. Jeg frykter at det Europa vi ser i dag, med ultranasjonalister på fremmarsj, med stigende økonomiske kriser, med et eurosamarbeid som knaker i sammenføyningene, med økende innvandring og manglende integrering, bare er begynnelsen. At vi i løpet av de neste 10 til 50 årene kan oppleve et økonomisk system som bryter fullstendig sammen, at militante nasjonalister og religiøse fundamentalister vokser seg sterkere og sterkere, at EU fragmenteres, at Afrikas fattige millioner presser på samtidig som energi-, kunstgjødsel- og klimakrisen akselererer. Alt dette frykter jeg enda mer nå, enn da jeg for noen år tilbake skrev en roman om nettopp dette.
En dystopi? Visst fanken er dette en dystopi, men for å undersøke om slike dystopier er holdbare, må de altså diskuteres og ikke lulles, pakkes inn i ufarlige psykiatriske diagnoser. Og denne diskusjonen burde i det minste starte nå.
Les Nygårdshaugs kronikk i sin helhet i Aftenposten.
Ur Herman Lindqvists kåseribok Blå Tummen
30.06.2012. Herman Lindqvist är en av Sveriges mest folkkära författare och har över fyrtio böcker bakom sig inom en mängd olika genrer. Blå tummen är hans tionde kåserisamling, där vi får ta del av kulturkollisioner i mötet mellan svenskt och franskt, roliga händelser i Hermans vardag, karlns tillkortakommanden som hemmasnickare och husägare, samt upplevelser under resor jorden runt (sakset fra YouTube-presentasjonen).
HonestThinking kommenterer: Lindqvists kåseri er fornøyelig å høre på. Her avkler han på elegant vis den komplett idiotiske forestillingen at det egentlig ikke finnes noe som er svensk (eller norsk, dansk, osv). Kåseriet varer i 12 minutter, og er tilgjengelig på YouTube. Herved anbefalt.
«Bør undergrave ensartetheten i befolkningen»
26.06.2012. FNs spesialutsending for migrasjon, Peter Sutherland, sier EUs medlemsland bør motarbeide homogeniteten i befolkningen og kulturen, selv om befolkningen stritter imot. Sutherland har eller har hatt lederposisjoner i selskap som Goldman Sachs og BP. Han kom fra et møte i Bilderbergergruppen til en konferanse om migrasjon. Det er Document som melder dette, med henvisning til BBC.
HonestThinking kommenterer: Noen av oss har lenge ment at det foreligger en del indisier som peker i retning av at det innen våre eliter finnes sterke krefter ser det som et mål i seg selv å demontere vestlige nasjonalstater. Dette blir gjerne avfeid som 'konspirasjonsteorier' eller lignende. Sutherlands siste utspill bør gjøre det klart for alle at nevnte oppfatning ikke er helt uten grunnlag i virkeligheten.
«Akademisk slaphed»
24.06.2012. Bedrevitende ufølsomhet. Dette er en av konklusjonene som filosofen Kai Sørlander trekker etter å ha lest boken ”Motgift”, en bok som skal være en akademisk respons på 22.juli fra 20 norske intellektuelle. De 20 skal prøve å bevise at Breivik er produkt av syke fantasier. De leverer en slapp analyse, mener Sørlander i en bokanmeldelse i Weekendsavisen. Han sitter igjen med en ”beklemmende følelse” av at den akademiske verdenen kan avskrives som en hjelpende hånd for et Europa i verdikrise. Akademikerne har blant annet ikke tatt innover seg forskjellen på Jesus og Muhammeds forkynnelse. Det er HRS som skriver dette i sin presentasjon av Sørlanders bokomtale.
«Troen på egne teorier har ledet de første sakkyndige galt av sted»
24.06.2012. Tro er så mangt. Det handler så visst ikke bare om tro i livssynssammenheng. I en del faglige sammenhenger forliter man seg også på tro. Dette har blitt svært synlig i rettssaken mot Anders Behring Breivik. De første psykiatriske sakkyndiges rapport og deres forklaring i retten har demonstrert «troens» betydning for deres vedkommende. Det er Lars Gule som skriver dette i en kronikk i Klassekampen, republisert på Verdidebatt. Han fortsetter:
De sakkyndige har trodd at de kunne gjøre en troverdig vurdering av Breivik gjennom medisinske - psykiatriske - briller alene. De har trodd at noe annet enn psykiatrisk kompetanse var overflødig. Og de synes også å ha trodd allerede før de begynte sin undersøkelse at de sto overfor en gal mann.
Fordi det er en utbredt tro hos mange at grupper og individer som dreper uskyldige for å oppnå politiske mål, må være gale, er det en betydelig fare for at de sakkyndige i utgangspunktet har ment at ingen psykologisk «normal» person kunne gjøre det Breivik har gjort. Det er derfor en reell fare for at de sakkyndige gjennom sin undersøkelse fant det de lette etter - galskap.
At de heller ikke fulgte metodiske krav til uavhengig undersøkelse av Breivik, og at de også var godt samkjørt faglig sett etter mer enn 50 fellesutredninger de siste ti årene, har nok bare forsterket muligheten for at resultatet de kom fram til, var påvirket av deres utgangstro.
Men det er etter hvert gjort en del studier av terroristers psykologi. Disse studiene konkluderer med at de fleste terrorister er «normale» i den forstand at de ikke har psykotiske lidelser. Dette kan sies å være et framtredende fellestrekk ved terrorister. Det er heller ikke noen individuelle psykologiske trekk som skiller terrorister fra den gjennomsnittlige befolkningen.
Les kronikken i sin helhet på Verdidebatt.
Mahmona Kahns opplevelse
23.06.2012. Forfatteren Mahmona Kahn har i gårsdagens VG en artikkel som innledes slik:
Etter en fantastisk fin liten svipptur til Kiel var det godt å komme tilbake til en solskinnsdag i Oslo. Mens vi ble sluset ut gjennom gangene fra båten tenkte jeg på facebook-oppdateringen jeg skulle lage: ” Når snille muslimer er ut på tur tømmer de minibaren og det blir noe attåt til naboer og venner;)”.
Det var da min 8-årige sønn ble dyttet vekk av en eldre mann iført dress med denne beskjeden: Flytt deg du a! Avskyen i stemmen hans sjokkerte meg. Jeg så vantro på ham mens han snek seg forbi sønnen min.
- Hvorfor dyttet du sønnen min? Vi stod faktisk i kø, repliserte jeg.
Han snudde seg: – Kom deg til hjemlandet ditt! avfyrte han uten å møte blikket mitt.
– Jeg er i hjemlandet mitt, ellers takk!! Svarte jeg.
Han sa ikke noe mer. Jeg så bare ryggen hans. Han så seg ikke tilbake.
Jeg trykket sønnen min inn til meg og hadde lyst til å si noe mer. Jeg tiet, de rundt meg var stille tilskuere mens de dyttet hver sin bagasje fremover i køen. Sønnen min forstod ikke så mye, men han så at jeg ble opprørt. Opprørt og veldig lei meg. For ham er fortsatt ”hjemlands-konseptet” ukjent. For ham er Norge hjem.
Selv er jeg oppvokst med holdningen ”det finnes noen sånne overalt”, ikke bry deg. “Hev deg over” og om jeg må si det selv har mange sånne minoetniske nordmenn som meg blitt mestre til å la slikt prelle av, men i dag gjorde det noe med meg. I dag gikk det utover min egen sønn. Han som er født i Norge av en mor som også er født her, fikk høre sin første ”kom deg til hjemlandet ditt”.
I mitt virke har det alltid handlet om å nyansere, se det store sperspektivet der mennesker som denne mannen er i et lite fåtall. Troen min har vært; en sterkere norsk identitet og tilhørghet. Til en dels irritasjon har jeg alltid prøvd å se ting fra flere sider. ”Nyansere, nyansere, nyansere” har vært mitt mantra. Frykten, hatet og dens opprinnelse må forstås fra begge sider har jeg alltid tenkt. Jeg mister ikke troen på alt dette nå, men jeg må innrømme at jeg hele tiden har valgt å se bort fra enkelthendelser, blikk og holdninger slik at det ikke skal påvirke min ellers optimistiske tilnærming til fremtiden.
Det betyr likvel ikke at det ikke går innpå meg eller at jeg ikke ser det. Det er vanskelig å unngå enkelte blikk. Blikkene som forandres i det du kommer inn et sted sammen med familien, en mor, svigermor, søstre og barn. Blikkene henger i deg litt for lenge. De utveksles og en mumling blander seg med slurpingen av kaffe. Alle gangene en parkerer på funksjonshemmetplass og det kommer en eller annen løpende for å fortelle deg med en formyndersk tone at du står feil. Uten å ha sett at du faktisk har tillatelse og er funksjonshemmet.
Jeg har bitt meg merke i hvor lav terskelen er for å kjefte og irettesette annerledes”nordmenn” og deres barn. Skjelle dem rett og slett ut, også i påsyn av deres sjokkerte foreldre. Jeg har sett det mer enn en gang. Eller at det går noen forbi huset ditt og stopper opp for å se når du låser deg inn. For hva gjør du egentlig i dette området? Det er mange små ting, men lett å kjenne igjen. Ofte er det den eldre garde som har superradarene sine ute og de er ikke redd for å dra ut sin store medbrakte kam over alt og alle.
Hjertesukkene lærer man å begrave. Som strategi søker jeg alltid etter den første hyggelige samtalen det første smilet når jeg har opplevd noe slikt. Det minner meg om helheten og bringer meg tilbake til meg selv. I dag da jeg kom ut med sønnen min hadde jeg problemer med å skjule tårene for resten av familien.
Les artikkelen i sin helhet på mahmona.wordpress.com.
HonestThinking kommenterer: Vel finnes det idioter i alle leire, og kanskje hadde den dusten som bryskt dyttet vekk Kahns åtte år gamle sønn drukket for mye og sovet for lite på vei hjem fra Kiel, men denne historien er supertrist samme hvordan man snur og vender på det. Enda godt at det i hvert fall var noen av de tilstedeværende som hadde vett på å gi Kahn litt moralsk støtte i form av noen oppmuntrende smil.
Skal de få avgjøre 22/7-rettssaken?
22.06.2012 (oppdatert 01.07.2012). Påstanden fra Husby og Sørheim om at fire kriterier er oppfylt og gir grunnlag for å sette diagnosen paranoid schizofreni på Anders Behring Breivik, bygger på feilslutninger. Derfor er det ikke rimelig tvil om at Breivik er tilregnelig. Det er Bjørn Are Davidsen som skriver dette i en fersk VD-artikkel. Herved anbefalt.
HonestThinking kommenterer: Min egen vurdering er langt på vei sammenfallende med den Davidsen legger frem. Per Steinar Runde har imidlertid skrevet en god og lesverdig VD-artikkel som trekker motsatt konklusjon: Breivik - ei grunngjeving for alvorleg sinnsliding. Herved er også den anbefalt.
Se dessuten:
- Aktoratets uuttalte oppfordring til dommerne. Aktoratet beredte grunnen for at Breivik kan dømmes tilregnelig, men overlater avgjørelsen til dommerne. Aktoratets sluttprosedyre opplevdes nesten som en uuttalt oppfordring om å dømme Breivik til fengselsdom og ikke til tvungent psykisk helsevern. Av Sverre Avnskog.
- Rett tvil?. Aktors påstand baserer seg på at små monn av tvil om tilregnelighet må komme tiltalte ”til gode”. Men den rettslige presedens for dette er langt svakere enn de fleste synes å tro. Oslo tingrett må i realiteten gå opp nytt juridisk terreng uansett. Nils August Andresen, Minerva.
- Anders Behring Breivik's galskap. Utdrag fra Synne Sørheim og Torgeir Husby rapport. Jeg har prøvd å trekke ut galskapen i denne meget omfangsrike rapporten. Da sitter jeg igjen med en følelse at Anders Behring Breivik er en gal mann. Det er noe med å fange helheten. Hanni Afsar.
- Stanghellianismen. Harald Stanghelle har vrangforestillinger om de som ikke ser verden med hans politiske briller. Magne Lerø.
- Debatten som sporet av. Paradoksalt nok har ikke debatten rundt Anders Behring Breivik gjort folk klokere, men bidratt til stigmatisering av personer med psykotiske lidelser. Kristin Lie Romm og Carmen Simonsen.
- Ondskapens celebritet. Massemorder. Hva er dette behovet for "å forstå" en massemorder som dreper 77 mennesker, de fleste barn og unge? Freddy Fjellheim.
- I håp om en juridisk utvei. 22/7. Oslo tingrett må finne en juridisk utvei fra det uføret spesielt psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har brakt rettsoppgjøret opp i etter Anders Behring Breiviks 77 drap. Hans Arvid Øberg (psykiater og far til overlevende).
- Varselsskuddet fra Utøya. Bare et samfunn som har latt seg blende av sin egen søken etter trygghet kan dømme Breivik utilregnelig. Carsten Jensen.
- Et slag om tvilen. Sørheim og Husbys mangel på tvil svekker rapporten deres. Arnulf Hagen.
- Politisk styrt tilregnelighet?. Hans Arvid Øberg berører i sin kronikk i Aftenposten 27. juni spørsmålet om det har funnet sted “heksejakt” på psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Jørgen Sandemose.
Hvordan resonnerer de i praksis?
21.06.2012. I min forklaring i Breivik-saken (Oslo tingrett 05.06.2012) la jeg frem følgende uttalelse fra den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger:
Bare vent og se, de kommer ikke til å gi ham noen straff, de kommer simpelthen til å få ham satt bort, hvilket etter mitt skjønn er fullkomment riktig. […] De fleste kommer etter dommen mot Breivik til å tenke: «Hva, er de helt gale, nå gir de ham til og med en unnskyldning?». Men det hele er en rent taktisk beslutning. Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne hevdet at for det første så oppfyller han kriteriene for schizofreni og dessuten kan man på den måten få ham sperret vekk på livstid.
I en ny artikkel på Verdidebatt drøfter jeg dette nærmere, og kommer dessuten med mer detaljerte opplysninger om hva Vettiger faktisk sa.
Grenser for akseptable holdninger
19.06.2012. Redigering innebærer å være portvokter til den offentlige samtalen, sier Martin Grüner Larsen, som er med i NRKs nye nettdebattgruppe, i et intervju med Minerva (der også HT-redaktøren avlegges en visitt).
HonestThinking kommenterer: Dette er spørsmål av stor prinsipiell og praktisk betydning. Dersom Grüner Larsens synspunkter vinner frem vil det - så langt jeg kan forstå - resultere i at ytringsfriheten i praksis blir innskrenket. Muligens betydelig innskrenket. Det bør ikke skje uten etter grundig debatt. Her er en av mine replikker, postet på Minerva:
Grüner Larsen tror at jeg tar feil. Jeg tror at han tar feil.
Grüner Larsen støtter seg på en rekke kunnskapsrike og dyktige filosofer og fagfolk. Det gjør også jeg.
Grüner Larsens synspunkter kan danne grunnlag for en samfunnsutvikling jeg og mange andre er betenkt over. Mine synspunkter kan danne grunnlag for en samfunnsutvikling Grüner Larsen og mange andre er betenkt over.
Grüner Larsen ønsker å føre en politikk som i historisk perspektiv er ny og uprøvd, og der ingen vet hva konsekvensene på litt sikt vil bli, annet enn at de vil innebære dramatiske omveltninger i samfunnet. Jeg ønsker å føre en politikk som er gammel og velprøvd, og der endringene ikke skjer så raskt at vi mister kontrollen.
Grüner Larsen ønsker å vektlegge respekt for menneskeverdet. Det gjør også jeg.
Grüner Larsen ser ut til å være alvorlig i tvil om mine synspunkter og argumenter bør gis rom i den offentlige debatten. Jeg mener det bør være en selvfølge at Grüner Larsen og hans meningsfeller får lov å slippe til i den offentlige debatten.
Les debatten i sin helhet hos Minerva.
Og det vestlige nullpunktet
16.06.2012. Såkalte WEIRDs (Western, Educated, Industrialized, Rich and Democratic) utgjør det lille mindretallet av vestlige, velutdannede og demokratisk anlagte mennesker som psykologene bruker til forsøk når de skal si noe universelt om menneskeheten. Nesten 90 prosent av verdens befolkning lever under helt andre forhold. Lone Frank, vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen, gjør seg noen interessante betraktninger i sin artikkel Det vestlige nullpunktet. Hun avslutter slik:
Epigenetikk. – Den helt store utfordringen fremover er naturligvis å avdekke mekanismene i hvordan miljø og kultur spiller sammen med den biologien som på en eller annen måte rommer vår «natur», og det krever en ny tankegang i psykologien, sier Ara Norenzayan. Første skritt er å insistere på å undersøke fenomener i andre befolkningsgrupper enn bare WEIRDs, så vi kan katalogisere den variasjonen som finnes. Her kan man fremheve den klassiske antropologiske tradisjonen som eksempel, men Norenzayan legger vekt på at man går dypere enn rene opptegnelser av eksotiske vaner.
– Psykologer må lære av antropologiens blikk for kulturelle forskjeller, men samtidig bruke de fantastiske forskningsredskapene vi har til rådighet. Psykologiske tester og statistikk, hjerneskanning og fysiologiske målinger.
Selv molekylærbiologi, kunne man tilføye. Den kognitive forskningen begynner nemlig å interessere seg for evolusjonær utvelgelse som skjer på bakgrunn av en kulturell utvikling. Det klassiske eksemplet er genetiske varianter som gir evnen til å bryte ned melkesukker, og som i dag er fremherskende i befolkninger i Europa hvor man tidlig begynte å drikke kumelk. Tilsvarende kunne man tenke seg at andre kulturelle skikker har gitt fordel for bestemte gener, som dermed har spredd seg i en befolkning – gener som kan ha med kognisjon og psykologi å gjøre.
– Du kan tenke deg at det er befolkningsmessige forskjeller i epigenetikk, sier Joseph Heinrich og blir svært avansert: – At den kulturen og det fysiske miljøet man vokser opp i påvirker hvordan enkelte gener tennes og slukkes i individers hjerneceller, og dermed preger deres psykologi forskjellig.
Det er med andre ord nok å ta fatt i, men som Heinrich konstaterer har psykologien reagert på de tre forskernes utfordring med larmende taushet.
– En karriere i psykologi krever nemlig at man gjør en masse undersøkelser med mange forsøkspersoner, og produktiviteten går ned hvis man skal finne små stammer og ulike befolkningsgrupper. For ikke å snakke om å gjøre genetiske studier.
Men hvorfor skulle man også det, spør den anerkjente psykologen Paul Rozin i en kommentar til Heinrich og kolleger. Det kan godt være at WEIRDs statistisk sett er langt ute for øyeblikket, men de utgjør til gjengjeld hele menneskehetens fremtid. Med globalisering er vi alle på god vei til å bli WEIRDs, så glem indianere og hottentotter og den slags.
– Rozin overrasket meg litt, sier Steven Heine. – Det er en overfladisk og forhastet vurdering, og jeg er dypt uenig. Verden blir ikke mer homogen, men derimot mer polarisert, tror jeg. Det vil være et segment i alle befolkninger som er WEIRD, men det vil samtidig også være uttrykk for en annen kultur. Dagens Tyrkia er et eksempel. Istanbul-eliten er ikke forskjellig fra gjennomsnittlige europeere eller nordamerikanere, men 80 prosent av landets befolkning finnes utenfor storbyen, og de tenker og reagerer helt annerledes. Det vil de til en viss grad fortsette med. Og helt ærlig – kinesere blir altså aldri amerikanere.
Les Franks artikkel i sin helhet i Morgenbladet.
Mye skrik og lite ull fra Inge D. Hanssen i Aftenposten
16.06.2012. Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen fyrer 5. juni av en grusom salve mot min forklaring i Oslo tingrett tidligere samme dag. Hans hovedpoeng er at jeg mangler kompetanse til å kunne være sakkyndig. Avisen trykket denne uken en kort replikk fra min hånd.
Et land helt uten venstre-ekstremister?
16.06.2012. Intet er så galt at det ikke kan bli litt verre. I kjølvannet av 22. juli og den pågående Breivik-saken har det kommet dalende et utvidet, udefinert ekstremisme, så ladet med trang til stimatisering og politiske forfølgelser at faregrensen er nådd. Det er Roy Vega som skriver dette i artikkelen Naivitet i kongeriket: Et land helt uten venstre-ekstremister?. Han fortsetter:
Alt for mange forholder seg passive til en politisk utvikling som nokså utvetydig peker i retning av politisk forfølgelser, og i sin konsekvens – forfølgelse av kristne. Kristne og "ekstremister" synes å bli gjort til stadig mer flytende og synonyme begreper i sinnrike, lingvistiske assosiasjonsteknikker. Stadig gjennom eiendommelige, politiske journalist-kulturer.
Det synes før og under Breivik-saken å være utviklet et retorisk assosiasjonsmetode der begreper og uttrykk som er brukt i kristne og konservative kretser over hele Europa og ikke minst i USA nå blir forsøkt gjort til etiketter for «ekstremister», gjennom en begrepsbruk hvor selv ekstremist-begrepet ikke defineres, kun assosieres i retning av rasisme og nazisme.
(Billedtekst): En politisk kampanje synes å ha tatt av i forlengelsen av 22. juli og Breivik-saken, der ord og begreper som lenge har vært i bruk blant konservative i Europa og ikke minst i USA konsekvent blir forsøkt assosisert inn som beslektet med "Breiviks holdninger"; i et modus der en betydelig andel av den politiske opposisjonen i Norge nå forsøkes gjort til potensielle massemordere. Som om begrepet "væpna revolusjon" og annen voldsforherligelse aldri har inngått som en fast del av den politiske venstresiden.
Siden Breivik har sakset og limt sammen en sprø mosaikk av ideer og ressonmenter for å rettferdiggjøre en alvorlig terrorhandling, er alle og enhver som måtte inneha kritiske anførsler til fenomener som multikultur-doktriner, mislykket integreringspolitikk og kulturmarxisme (et reelt fenomen under det eurokommunistiske konseptet som bl.a. finnes i SVs støpeform) – forsøkt gjort til potensielle terrorister. For sikkerhets skyld forsøker man nå også å generalisere dette under begrepet "høyrekreftene". Alle tilhengere av Erna Solberg kan med andre ord være i ferd med å bli potensielle massemordere oppe i denne logikken.
Resonnementene og retorikken mangler enhver logisk substans, all den tid man ikke er i nærheten av å kunne bygge en forbindelse mellom kritiske holdninger til dagens politiske elite i dette landet og terrorisme fra dem man nå ser assosiert under «Breiviks holdninger». Bildet blir slett ikke noe bedre ved at toneangivende premissleverandører i og utenfor våre medier selv har tung ballast fra miljø der man nå så intenst gjennom flere tiår programfestet væpnet revolusjon, og reiste inn og ut av treningsleire i Midtøsten både for å vise solidaritet med de mest blodsprutende prosjektene fra arabisk side, og samtidig for å skolere seg i våpenbruk. Det hele blir slett ikke bedre ved at en av de fremste hovedkontaktene for denne våpentreningen, Jan Guillou i Stockholm, viste seg å være betalt KGB-agent gjennom den perioden han samarbeidet helt konkret med AKP-toppene i Norge.
Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.
Et litt grundigere svar til Thomas Hylland Eriksen
15.06.2012. En utvidet versjon av det innlegget som i går sto på trykk i VG, er i dag publisert på Verdidebatt.
Svar til Thomas Hylland Eriksen
14.06.2012. Uttrykket «sirenesang» brukes for å betegne noe som virker fint og tiltrekkende, men som til syvende og sist fører galt av sted for den som lar seg forføre. Thomas Hylland Eriksen er i sin kronikk 7. juni opptatt av det han kaller reptilhjernens sirenesang; f.eks. instinkter som gjør at mennesker foretrekker å leve i samfunn der de fleste ligner på en selv. Jeg er enig med ham i at det i menneskets natur finnes basale instinkter og tilbøyeligheter som må holdes i sjakk. Samtidig mener jeg at sosialantropologer m.fl. har en ulykksalig tendens til å undervurdere de utfordringene man står overfor på dette området. Les mitt svar til Hylland Eriksen i dagens VG.
Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil
12.06.2012. Det er på tide med en omorganisering av den rettsmedisinske kontrollen i Norge. Kanskje bør det opprettes en uavhengig og parallell «ankekommisjon», skriver Lars Gule i en meget god kronikk i Aftenposten.
«Oh, East is East and West is West, and never the twain shall meet»
12.06.2012. Enkelte medlemmer av kommentariatet har i løpet av siste uke - med fynd og klem - bekreftet det Frank Årebrot få dager tidligere benektet i Oslo tinghus, nemlig at journalisters ideologisk-politiske ståsted så absolutt kan ha betydning for hvordan media velger å dekke visse typer begivenheter. Pseudonymet Mimisbrunnr har i sakens anledning forfattet det jeg oppfatter som en ganske så treffende analyse (første lenke i original; andre lenke tilføyd av meg):
Det er slett ikke sikkert at et Kipling-sitat er den mest inkluderende måten å begynne en omtale av forholdet mellom venstresidens og høyresidens virkelighetsoppfatninger i dagens Norge – den gamle diktergiganten virker jo som en rød klut på noen – men jeg kunne bare ikke dy meg. For man får virkelig inntrykk av to uforenlige verdener, to oppfatningssfærer med få om noen berøringspunkter, når man ser på de mediale etterdønningene etter de siste ukers vitneførsel i rettsaken mot Anders Behring Breivik (ABB). Oppfatningene om hva som er kloke og hva som er ukloke ekspertvurderinger, spriker sterkt. Da går jeg vel å merke – jeg ønsker å presisere dette innledningsvis – som selvsagt ut fra at begge eller alle parter er fullstendig subjektivt ærlige og snakker sant etter beste evne. Fra politiarbeid og rettssaker vet man erfaringsmessig at ulike vitner ikke sjelden ”har sett” helt ulike ting, og innen journalistikken og politikken er det åpenbart ikke annerledes.
Statsviter og Arbeiderparti-mann (han er visstnok til og med æresmedlem i AUF) Frank Årebrot vitnet som sakkyndig om den påståtte venstreslagsiden i norske medier, et tema han selv har forsket på. Jo, fortalte han, det var riktig at det fantes en betydelig overrepresentasjon av journalister og redaktører med venstrelenende sympatier, endog medlemsskap i disse partiene (særlig markant var overvekten for SV og Venstres vedkommende mens Frp var sterkt underrepresentert), men dette gav seg ikke utslag i noen skjev dekning av norsk eller internasjonal politikk. Grunnen til dette var at journalistene er profesjonelle, de lar ikke sin gjerning påvirkes av egne politiske preferanser hverken hva gjelder temavalg eller –vinkling. Videre uttrykte samme Årebrot bekymring over at flere og flere nå tyr til internett som sin primærkilde for nyheter og kommentarer. Dermed får de ikke ”journalistisk kvalitetssikring” av det de leser og hører.
Årebrot og jeg lever i helt ulike yrkesverdener (forskning innen humaniora versus forskning innen medisin) også hva habilitet angår. Det kniper å ikke ironisere over hans påstander og bekymringer, så fjerne synes de meg, men jeg legger altså til grunn at han er absolutt ærlig i sin vurdering. Som påpekt av blant andre Ole T Eriksen på Vårt Lands Verdidebatt, fremstår da forskeren og politikeren Årebrot som en levende selvmotsigelse, en illustrasjon av sin egen blinde ideologiske flekk. Såpass må man ha lov å si.
[...]
Man kan være enig eller uenig med [Gule, Gardell, Strømmen og Anfindsen], og ikke minst kan man være enig eller uenig med ABBs forsvarere og retten som innkalte dem som vitner i den pågående rettssaken. Men så skjedde nå, og etter en del om og men bestemte man også at vitnemålene skulle kringkastes. Deler av dette lyttet og så jeg på med et halvt øre og øye, til tross for tidligere løfter til meg selv om ikke å beskjeftige meg mer med ABB-stoff enn absolutt nødvendig. Mitt bestemte inntrykk var at de alle fire gjorde den jobben de var bedt om av Lippestad og hans medhjelpere. Noe syntes jeg var klokt, annet mindre klokt, noe var jeg enig i og noe var jeg uenig i. Slik er det som regel.
Men så fulgte medienes ”kvalitetssikrede vurdering” av vitnemålene eller ekspertfremleggene, hva man nå skal kalle dem. For å sammenfatte: Strømmen, Gule og Gardells innsatser ble omtalt med behørig respekt, Anfindsens ble det definitivt ikke. Jeg var uenig, men ikke overrasket. Det faller svært naturlig å vurdere eksempelet i lys av Årebrots lovprising av pressens/medias upartiskhet og profesjonalitet.
Anfindsen ble omtalt som den ”høyrevridde bloggeren”. Jo, man kan selvsagt uttrykke seg slik, men man kunne også omtalt ham som ”informatiker”, ”doctor scient”, ”forsker” eller ”forfatter”, betegnelser som alle er saklig korrekte og uten odiøs klang, særlig når man aldri skriver ”venstrevridde bloggere” om de andre sakkyndige vitnene. Eventuelt kunne man brukt ordet ”ekspert” som åpenbart sitter ganske løst i journalistenes vokabular, når det passer seg. Enn videre kunne man unnlatt å kalle Anfindsen ”hobbysakkyndig” om man ønsket å vise respekt for et vitne forsvaret hadde valgt å kalle inn, endatil et vitne som faktisk har en mer solid informatikk- og statistikkbakgrunn enn noen andre i rettssalen, om ikke annet så for å vise at man ønsker å opptre med alminnelig folkeskikk i egne avisspalter. Men nei, man valgte annerledes, man lesset på med hånlige/nedlatende/belærende kommentarer for å bruke Anfindsens egne ord på honestthinking.org.
Samtidig lot man som om de øvrige tre representerer en slags objektiv, akademisk uangripelig standard hva gjelder tolkning av norsk og europeisk virkelighet og politisk meningsklima. Man kan gjøre slikt dersom man har uangripelig definisjonsmakt, dersom man ikke risikerer at noen fremholder at et venstresosialistisk ståsted bare med store vansker er forenlig med en balansert vurdering av meningsmotstandernes eventuelle feil og fortjenester. Ingen med makt må forstyrre den offentlige konsensus slik mediene tegner den, ingen må si at man opererer med ett sett normer for Loke og et annet for Tor.
Medienes behandling av Anfindsen viser atter en gang at det tydeligvis er kurant å uttale seg nedlatende om dem hvis meninger man ikke liker. Selvsagt rammes ikke omtalen av injurielovgivningen, og noen vil kanskje til og med hevde at den er en frisk og naturlig del av det offentlige ordskiftet, men etter mitt syn er den grunnleggende ”unfair”.
[...]
En ting er sikkert: Driver maktfulle medier eller enkeltpersoner med systematisk hån av noen, så bunner det ofte i problemer med å gjendrive vedkommendes synspunkter og argumenter.
Les artikkelen i sin helhet hos Document.
Hevder nå at han er feilsitert
08.06.2012 (oppdatert 09.06.2012). Vettiger har i dag sendt epost til minst to norske journalister der han hevder at mine sitater av ham ikke er korrekte. Se Utrop-artikkelen Sveitisk psykiater: - Jeg snakket hypotetisk:
Psykiater Ramon Vettiger har aldri vært i kontakt med noen av de norske rettspsykiaterne, slik innvandringskritiker Ole Jørgen Anfindsen hevder. Han avviser også at han har sagt noe om deres motiver i Breivik-saken.
Les hele oppslaget hos Utrop.
HonestThinking kommenterer: Jeg har ikke tenkt å si så veldig mye mer om denne saken ennå, ut over å slå fast at transkripsjonen fra muntlig sveitsertysk til standard tysk er foretatt etter vanlige regler for hvordan man renskriver et intervju; Vettiger vil neppe klare å vri seg unna at han har sagt det jeg siterer ham på. At det hele skulle være hypotetisk ment fra hans side, virker nokså søkt.
En annen sak er at jeg i den PowerPoint-presentasjonen som ble brukt i retten, burde ha fjernet min angivelse (i hakeparentes) av navnene på to norske rettspsykiatere som den mest nærliggende tolkningen av hvem Vettiger siktet til med sin formulering "Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne sier at ...". Jeg burde i stedet ha fjernet denne hakeparentesen, og ikke eksplisitt gitt uttrykk for hvem både mine kontakter i Sveits og jeg selv anser som overveiende sannsynlig at Vettiger faktisk siktet til. Dette tar jeg selvkritikk på.
Er faktisk å forsvare tiltalte
06.06.2012. Anders Behring Breivik fremstår nå som urovekkende normal. Spørsmålet er hvilke slutninger som kan trekkes av det, skriver Frank Rossavik, i en kommentar på bt.no. Han fortsetter (lenke tilføyd av meg):
Hvis den tiltalte blir erklært tilregnelig og dømt for massemordet, er det lite tvil om hvem av gårsdagens vitner som bidro til det: Informatiker Ole Jørgen Anfindsen, den kanskje mest skrive- og taleføre i feltet til høyre for Fremskrittspartiet i innvandringsdebatten.
Anfindsen brukte først en time på å gjennomgå sin velkjente kritikk av politikere og statistikere, som han mener systematisk og bevisst har underrapportert innvandringen og dens demografiske konsekvenser [dette var hoveddelen av det oppdraget forsvarsadvokatene hadde gitt meg, OJA].
Deretter gikk han direkte inn på saken som går for retten:
Ekstremisme oppstår som konsekvens av mistillit til samfunnet, mente Anfindsen. Hvis man opplever mennesker med utenlandsk bakgrunn i Norge som et stort og voksende problem, skapes mistilliten av myndighetenes og andres ”halvsannheter, bortforklaringer, skjønnmaling og løgn.”
På dette punktet mente Anfindsen at Breivik ikke har lidd av vrangforestillinger, men kommet med ”en del noenlunde korrekte observasjoner.” På den annen side, mente han, har Breivik et ”katastrofalt unyansert” syn på islam, og han har ”latt seg forføre av utopisk renhetstenkning.” I sum leder det til ekstremisme, mente Ole Jørgen Anfindsen.
Den første delen av resonnementet vil mange kjenner seg igjen i. Jeg gjør det i hvert fall.
Les artikkelen i sin helhet på bt.no.
HonestThinking kommenterer: Etter de mange hånlige/nedlatende/belærende (stryk det som ikke passer) kommentarene herfra og derfra, kan jeg ikke si annet enn at Rossaviks artikkel er hyggelig lesning. Det mange ser ut til å glemme, er at jeg - etter beste evne - har belyst de problemstillingene team Lippestad ba meg belyse.
Helt spesielt hadde jeg understreket, og fått aksept fra forsvarsadvokatene for, at det ville bli for snevert om jeg bare skulle snakke om SSB og demografi; også andre saksfelt måtte inn i bildet for å få frem hovedpoenget, nemlig at Breivik på flere ulike områder har gjort en del observasjoner som ikke uten videre kan avfeies som psykotiske vrangforestillinger.
Spørsmålet er vel ganske enkelt om den informasjon jeg la frem, har relevans for saken. Flere kommentatorer har hevdet at så ikke er tilfellet, men jeg har ennå til gode å høre noen troverdig begrunnelse for et slikt syn.
En annen sak er at jeg mangler erfaring fra tilsvarende evenementer, og har hatt noen usedvanlig travle dager, samt en bratt læringskurve, siden jeg fikk bekreftet min status som sakkyndig fire dager før jeg skulle møte i retten. Jeg skal være den første til å innrømme at ett og annet burde ha vært gjort annerledes fra min side, men mye av den kritikken som fremkommer har jeg problemer med å ta alvorlig.
Og annerledeslandet Norge
06.06.2012. Nina Hjerpset-Østlie publiserte i går en artikkel om SSB og demografiske prognoser. Hun skriver blant annet:
I bl.a. Danmark, England og Canada har man for lengst kommet frem til det samme som SSBs siste rapport viser: innvandring generelt og ikke-vestlig innvandring spesielt er et økonomisk tapsprosjekt for mottakerlandet. Lav yrkesdeltagelse, stort forbruk av velferdsytelser, lav skatteevne, høy uføreprosent og tidlig pensjonering viser at stor innvandring ikke er kompatibel med velferdsstaten i sin nåværende form.
SSB er for øvrig ikke alene om å ha pådratt seg mistro med for lave prognoser i innvandringsrelaterte saker. I England viste det seg at det nasjonale statistikkbyrået (Office of National Statistics) gjentatte ganger hadde underrapport omfanget på innvandringen til landet, og etter massiv kritikk og beskyldninger om politisering ble det statlige ONS gjort uavhengig i 2008. Kort etter kom da også ONS med betydelig oppjusterte tall, men før den tid var altså de som hevdet at tallene ikke kunne stemme, som bla den innvandringskritiske tenketanken Migrationwatch, blitt avfeid som alarmister og en hel del andre utrivelige merkater.
Når det gjelder vårt eget SSB er det en kjensgjerning at deres befolkningsprognoser inntil nylig har utmerket seg ved å være særdeles upresise. Det har f.eks. Universitetssykehuset i Akershus (Ahus) fått merke de konkrete følgene av, med hele 80.000 flere pasienter enn forutsetningen var under byggeplanleggingen. Fire små år etter oppførelsen er kapasiteten ved sykehuset allerede for liten for det antallet pasienter som sogner til Ahus. Det har mao. vært god grunn til å stille spørsmål ved prognosene SSB har presentert og ikke minst hvorfor de er så upresise.
Man trenger imidlertid ikke blundere som Ahus for å bli skeptisk. Rapporter fra andre samfunnsområder, både hjemme og ute, forteller også noe om situasjonen. Ser man så nærmere på forutsetningene SSB opererer med, hender det man finner at de ikke er i samsvar med hva som ellers rapporteres fra det aktuelle området. Når samtlige rapporter de siste ti år ikke har tydet på at innvandringen til- og innad i Europa er avtagende, men snarere øker jevnt år for år, hvorfor forutsetter da SSBs befolkningsprognoser en vesentlig nedgang i innvandringen? Hva baserer de dette på? Ingen rapporter fra andre enn SSB selv som vi har sett eller hørt om, i alle fall. Da er det — eller burde være — naturlig å stille et spørsmål eller to. At SSBs Helge Brunborg og Lars Østby hevdet høyt og lavt at alt går seg til, var rett og slett ikke svar godt nok.
Les artikkelen i sin helhet hos Document.
Reagerer på min forklaring
05.06.2012. Han talte godt, men uriktig, er Kåre Willoch si oppfatning av sakkunnig-vitnet som i dag skulda han for tåkelegging i innvandringsdebatten, i følge NRK.no.
HonestThinking kommenterer: Det har ikke vært min hensikt å kritiisere Willoch, noe jeg håper fremkommer av den PowerPoint-presentasjonen jeg støttet med til i retten i dag.
Strid om uttalelse fra sveitsisk rettspsykiater
05.06.2012. Etter min forklaring for retten i dag, er det brutt ut strid om tolkningen av en oppsiktsvekkende uttalelse som er kommet fra den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger. Her et noe lengre utdrag (enn hva jeg presenterte i retten i dag) fra det aktuelle intervjuet:
Intervjuer: Det blir interessant med dommen. Hvorfor skulle de ønske å erklære ham utilregnelig og altså ikke-straffbar?
Vettiger: Det er helt enkelt. Det norske systemet kjenner kun frihetsberøvelse på opptil tyve år samt noe som ligner forvaring. Hvis de erklærer ham tilregnelig, kan de maksimalt sperre ham bort for tyve år, og så kommer han ut igjen. Det går overhode ikke. Denne mannen kan aldri mer slippes ut i frihet. Forestill Dem, det ville være en skandale. Altså erklærer man ham for utilregnelig, kan forvare ham og behøver aldri å slippe ham ut. Helt enkelt. Det er ideen. Man vil simpelthen aldri slippe ham fri. Det psykologene som overvåker ham i fengselet [altså «Ila-teamet», red] ikke fatter, er at hvis han er tilregnelig, så kan han bare idømmes tyve år.
Vettiger fortsetter: Bare vent og se, de kommer ikke til å gi ham noen straff, de kommer simpelthen til å få ham satt bort, hvilket etter mitt skjønn er fullkomment riktig. Det er som hos oss, hvis noen har voldtatt gjentatte ganger, da blir de forvart og kommer ikke ut igjen.
[ … ]
Vettiger fortsetter: De fleste kommer etter dommen mot Breivik til å tenke: ”Hva, er de helt gale, nå gir de ham til og med en unnskyldning?”. Men det hele er en rent taktisk beslutning. Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne hevdet at for det første så oppfyller han kriteriene for schizofreni og dessuten kan man på den måten få ham sperret vekk på livstid.
Se ytterligere kontekst og bakgrunnsinformasjon for intervjuet, samt for en forklaring om hva striden dreier seg om.
Se også min samleside med stoff som ble brukt i forbindelse med min forklaring i retten i dag.
Har tatt all min tid de siste dagene
04.06.2012. Jeg avgir forklaring i Oslo tingrett i morgen formiddag, etter planen som første vitne fra kl 0900. På anmodning fra forsvaret har retten endret min status til sakkyndig. Se også oppslag om dette på NRK.no.
Forberedelsene har tatt all min tid de siste dagene, derfor ingen HT-oppdateringer siden 1. juni.
Blir man fascist av å mene at Breivik har et visst poeng?
01.06.2012. Linn Stalsberg, en av Klassekampens skribenter, hadde lørdag 5. mai ansvaret for avisens kommentar på side 2. Her gjør hun bruk av noen retoriske knep det kan være vel verdt å dvele litt ved. Se mitt VD-innlegg om saken (en forkortet versjon av innlegget sto på trykk i Klassekampen 30.05.2012).
Arkiv over tidligere norske forsider
Home page.
|