HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Europa mot 2083

Forfatter Gert Nygårdshaug er bekymret for fremtiden

30.06.2012. Jeg frykter at et spøkelse kan komme til å gjenoppstå. At det Europa vi ser i dag bare er begynnelsen, skriver Gert Nygårdshaug i en kronikk i Aftenposten:

Jeg har fulgt med; omtrent hvert eneste ord som er blitt sagt i rettssal 250 i Oslo tinghus har jeg fått med meg, hver setning, hvert spørsmål, hver journalistiske meningsytring, hver faglige kommentar har jeg gransket, ettertenkt og med stigende uro vurdert. Fascioiden (fascistlike, red.anm.) Anders Behring Breiviks stålkalde ansikt har som resultat av dette fulgt meg inn i søvnen om kveldene, noe som har gjort denne våren og forsommeren ikke helt behagelig, og man kan spørre: Hvorfor denne nærmest pedantiske, selvpinende og utmattende detaljinteressen fra min side, og hvorfor min uro? Her kommer svaret.

Et Europa i brann
For noen år tilbake utga jeg romanen Himmelblomsttreet, en bok som av anmelderen i herværende avis gjorde meg jublende glad da han utropte den til årets beste roman. En viktig del av denne romanen handler om Europa et stykke frem i tid, et Europa som er i brann, et Europa i borgerkrig der ulike fraksjoner av nasjonalistiske, nyfascistiske grupper og allianser slåss mot sosialister, kommunister, islamister og ulike innvandrergrupper. Og der en mektig Arisk Front er ledet av en nordmann fullstendig blottet for følelser og empati (!); en ultranasjonalist som nyter heltestatus i sin orgie av vold og barbari mot alle av ikke-europeisk herkomst.

Kan han ha pekt på noe?
Denne dystopien (dystre fremtidssynet, red. anm.) foregår i en ikke altfor fjern fremtid og er et scenario omtrent prikk lik det fascioiden Anders Behring Breivik tror kommer til å skje og som han ved sin drapsorgie - påberopt som nødverge - fra sitt ekstreme ståsted har forklart at han forsøkte å forebygge.

Og da er vi kommet til kjernen i mine egne motiver for å følge denne rettssakens maraton ord for ord og min stigende uro. For kunne det tenkes at Anders Behring Breivik gjennom sin grusomhet - og la meg nå ikke bli misforstått - kan ha pekt på noe som vi alle, nå og i årene som kommer, må ta langt mer alvorlig enn det som er tilfelle i dag? Burde ikke våre skarpskodde politiske journalister, dyptloddende kommentatorer, historikere og politikere i langt sterkere grad ta Europas fremtid opp til vurdering og sette den inn i en analyse basert på tegn som allerede er ganske tydelige?

For eventuelt å kunne forebygge en dystoptisk påstand fra en ultranasjonalistisk voldsmann, en påstand som hittil er blitt psykologisert og gitt ulike diagnoser, bortsett fra politiske?

Dette har så langt vært nærmest fullstendig fraværende i den offentlige debatten rundt ugjerningene. Riktignok har flere - både i retten og utenfor - påpekt det faktum at Anders Behring Breiviks politiske ståsted og meninger langt fra er unike, men derfra og videre er det stopp. Jeg har ikke sett noen diskusjoner, noen som har stilt spørsmål om holdbarheten i en påstand om at det faktisk er store muligheter for at Europa i en ikke altfor fjern fremtid kan havne i en borgerkrigslignende situasjon.

[...]

Nasjonalister
Min uro rundt denne rettssaken kan toppes i følgende avslutning: Jeg frykter at et spøkelse kan komme til å gjenoppstå. Jeg frykter at det Europa vi ser i dag, med ultranasjonalister på fremmarsj, med stigende økonomiske kriser, med et eurosamarbeid som knaker i sammenføyningene, med økende innvandring og manglende integrering, bare er begynnelsen. At vi i løpet av de neste 10 til 50 årene kan oppleve et økonomisk system som bryter fullstendig sammen, at militante nasjonalister og religiøse fundamentalister vokser seg sterkere og sterkere, at EU fragmenteres, at Afrikas fattige millioner presser på samtidig som energi-, kunstgjødsel- og klimakrisen akselererer. Alt dette frykter jeg enda mer nå, enn da jeg for noen år tilbake skrev en roman om nettopp dette.

En dystopi? Visst fanken er dette en dystopi, men for å undersøke om slike dystopier er holdbare, må de altså diskuteres og ikke lulles, pakkes inn i ufarlige psykiatriske diagnoser. Og denne diskusjonen burde i det minste starte nå.

Les Nygårdshaugs kronikk i sin helhet i Aftenposten.

Fosterlandsförnekarna

Ur Herman Lindqvists kåseribok Blå Tummen

30.06.2012. Herman Lindqvist är en av Sveriges mest folkkära författare och har över fyrtio böcker bakom sig inom en mängd olika genrer. Blå tummen är hans tionde kåserisamling, där vi får ta del av kulturkollisioner i mötet mellan svenskt och franskt, roliga händelser i Hermans vardag, karlns tillkortakommanden som hemmasnickare och husägare, samt upplevelser under resor jorden runt (sakset fra YouTube-presentasjonen).

HonestThinking kommenterer: Lindqvists kåseri er fornøyelig å høre på. Her avkler han på elegant vis den komplett idiotiske forestillingen at det egentlig ikke finnes noe som er svensk (eller norsk, dansk, osv). Kåseriet varer i 12 minutter, og er tilgjengelig på YouTube. Herved anbefalt.

EU

«Bør undergrave ensartetheten i befolkningen»

26.06.2012. FNs spesialutsending for migrasjon, Peter Sutherland, sier EUs medlemsland bør motarbeide homogeniteten i befolkningen og kulturen, selv om befolkningen stritter imot. Sutherland har eller har hatt lederposisjoner i selskap som Goldman Sachs og BP. Han kom fra et møte i Bilderbergergruppen til en konferanse om migrasjon. Det er Document som melder dette, med henvisning til BBC.

HonestThinking kommenterer: Noen av oss har lenge ment at det foreligger en del indisier som peker i retning av at det innen våre eliter finnes sterke krefter ser det som et mål i seg selv å demontere vestlige nasjonalstater. Dette blir gjerne avfeid som 'konspirasjonsteorier' eller lignende. Sutherlands siste utspill bør gjøre det klart for alle at nevnte oppfatning ikke er helt uten grunnlag i virkeligheten.

Motgift

«Akademisk slaphed»

24.06.2012. Bedrevitende ufølsomhet. Dette er en av konklusjonene som filosofen Kai Sørlander trekker etter å ha lest boken ”Motgift”, en bok som skal være en akademisk respons på 22.juli fra 20 norske intellektuelle. De 20 skal prøve å bevise at Breivik er produkt av syke fantasier. De leverer en slapp analyse, mener Sørlander i en bokanmeldelse i Weekendsavisen. Han sitter igjen med en ”beklemmende følelse” av at den akademiske verdenen kan avskrives som en hjelpende hånd for et Europa i verdikrise. Akademikerne har blant annet ikke tatt innover seg forskjellen på Jesus og Muhammeds forkynnelse. Det er HRS som skriver dette i sin presentasjon av Sørlanders bokomtale.

Psykiatrisk tro

«Troen på egne teorier har ledet de første sakkyndige galt av sted»

24.06.2012. Tro er så mangt. Det handler så visst ikke bare om tro i livssynssammenheng. I en del faglige sammenhenger forliter man seg også på tro. Dette har blitt svært synlig i rettssaken mot Anders Behring Breivik. De første psykiatriske sakkyndiges rapport og deres forklaring i retten har demonstrert «troens» betydning for deres vedkommende. Det er Lars Gule som skriver dette i en kronikk i Klassekampen, republisert på Verdidebatt. Han fortsetter:

De sakkyndige har trodd at de kunne gjøre en troverdig vurdering av Breivik gjennom medisinske - psykiatriske - briller alene. De har trodd at noe annet enn psykiatrisk kompetanse var overflødig. Og de synes også å ha trodd allerede før de begynte sin undersøkelse at de sto overfor en gal mann.

Fordi det er en utbredt tro hos mange at grupper og individer som dreper uskyldige for å oppnå politiske mål, må være gale, er det en betydelig fare for at de sakkyndige i utgangspunktet har ment at ingen psykologisk «normal» person kunne gjøre det Breivik har gjort. Det er derfor en reell fare for at de sakkyndige gjennom sin undersøkelse fant det de lette etter - galskap.

At de heller ikke fulgte metodiske krav til uavhengig undersøkelse av Breivik, og at de også var godt samkjørt faglig sett etter mer enn 50 fellesutredninger de siste ti årene, har nok bare forsterket muligheten for at resultatet de kom fram til, var påvirket av deres utgangstro.

Men det er etter hvert gjort en del studier av terroristers psykologi. Disse studiene konkluderer med at de fleste terrorister er «normale» i den forstand at de ikke har psykotiske lidelser. Dette kan sies å være et framtredende fellestrekk ved terrorister. Det er heller ikke noen individuelle psykologiske trekk som skiller terrorister fra den gjennomsnittlige befolkningen.

Les kronikken i sin helhet på Verdidebatt.

Supertrist

Mahmona Kahns opplevelse

23.06.2012. Forfatteren Mahmona Kahn har i gårsdagens VG en artikkel som innledes slik:

Etter en fantastisk fin liten svipptur til Kiel var det godt å komme tilbake til en solskinnsdag i Oslo. Mens vi ble sluset ut gjennom gangene fra båten tenkte jeg på facebook-oppdateringen jeg skulle lage: ” Når snille muslimer er ut på tur tømmer de minibaren og det blir noe attåt til naboer og venner;)”.

Det var da min 8-årige sønn ble dyttet vekk av en eldre mann iført dress med denne beskjeden: Flytt deg du a! Avskyen i stemmen hans sjokkerte meg. Jeg så vantro på ham mens han snek seg forbi sønnen min.

- Hvorfor dyttet du sønnen min? Vi stod faktisk i kø, repliserte jeg.

Han snudde seg: – Kom deg til hjemlandet ditt! avfyrte han uten å møte blikket mitt.

– Jeg er i hjemlandet mitt, ellers takk!! Svarte jeg.

Han sa ikke noe mer. Jeg så bare ryggen hans. Han så seg ikke tilbake.

Jeg trykket sønnen min inn til meg og hadde lyst til å si noe mer. Jeg tiet, de rundt meg var stille tilskuere mens de dyttet hver sin bagasje fremover i køen. Sønnen min forstod ikke så mye, men han så at jeg ble opprørt. Opprørt og veldig lei meg. For ham er fortsatt ”hjemlands-konseptet” ukjent. For ham er Norge hjem.

Selv er jeg oppvokst med holdningen ”det finnes noen sånne overalt”, ikke bry deg. “Hev deg over” og om jeg må si det selv har mange sånne minoetniske nordmenn som meg blitt mestre til å la slikt prelle av, men i dag gjorde det noe med meg. I dag gikk det utover min egen sønn. Han som er født i Norge av en mor som også er født her, fikk høre sin første ”kom deg til hjemlandet ditt”.

I mitt virke har det alltid handlet om å nyansere, se det store sperspektivet der mennesker som denne mannen er i et lite fåtall. Troen min har vært; en sterkere norsk identitet og tilhørghet. Til en dels irritasjon har jeg alltid prøvd å se ting fra flere sider. ”Nyansere, nyansere, nyansere” har vært mitt mantra. Frykten, hatet og dens opprinnelse må forstås fra begge sider har jeg alltid tenkt. Jeg mister ikke troen på alt dette nå, men jeg må innrømme at jeg hele tiden har valgt å se bort fra enkelthendelser, blikk og holdninger slik at det ikke skal påvirke min ellers optimistiske tilnærming til fremtiden.

Det betyr likvel ikke at det ikke går innpå meg eller at jeg ikke ser det. Det er vanskelig å unngå enkelte blikk. Blikkene som forandres i det du kommer inn et sted sammen med familien, en mor, svigermor, søstre og barn. Blikkene henger i deg litt for lenge. De utveksles og en mumling blander seg med slurpingen av kaffe. Alle gangene en parkerer på funksjonshemmetplass og det kommer en eller annen løpende for å fortelle deg med en formyndersk tone at du står feil. Uten å ha sett at du faktisk har tillatelse og er funksjonshemmet.

Jeg har bitt meg merke i hvor lav terskelen er for å kjefte og irettesette annerledes”nordmenn” og deres barn. Skjelle dem rett og slett ut, også i påsyn av deres sjokkerte foreldre. Jeg har sett det mer enn en gang. Eller at det går noen forbi huset ditt og stopper opp for å se når du låser deg inn. For hva gjør du egentlig i dette området? Det er mange små ting, men lett å kjenne igjen. Ofte er det den eldre garde som har superradarene sine ute og de er ikke redd for å dra ut sin store medbrakte kam over alt og alle.

Hjertesukkene lærer man å begrave. Som strategi søker jeg alltid etter den første hyggelige samtalen det første smilet når jeg har opplevd noe slikt. Det minner meg om helheten og bringer meg tilbake til meg selv. I dag da jeg kom ut med sønnen min hadde jeg problemer med å skjule tårene for resten av familien.

Les artikkelen i sin helhet på mahmona.wordpress.com.

HonestThinking kommenterer: Vel finnes det idioter i alle leire, og kanskje hadde den dusten som bryskt dyttet vekk Kahns åtte år gamle sønn drukket for mye og sovet for lite på vei hjem fra Kiel, men denne historien er supertrist samme hvordan man snur og vender på det. Enda godt at det i hvert fall var noen av de tilstedeværende som hadde vett på å gi Kahn litt moralsk støtte i form av noen oppmuntrende smil.

Feilslutninger

Skal de få avgjøre 22/7-rettssaken?

22.06.2012 (oppdatert 01.07.2012). Påstanden fra Husby og Sørheim om at fire kriterier er oppfylt og gir grunnlag for å sette diagnosen paranoid schizofreni på Anders Behring Breivik, bygger på feilslutninger. Derfor er det ikke rimelig tvil om at Breivik er tilregnelig. Det er Bjørn Are Davidsen som skriver dette i en fersk VD-artikkel. Herved anbefalt.

HonestThinking kommenterer: Min egen vurdering er langt på vei sammenfallende med den Davidsen legger frem. Per Steinar Runde har imidlertid skrevet en god og lesverdig VD-artikkel som trekker motsatt konklusjon: Breivik - ei grunngjeving for alvorleg sinnsliding. Herved er også den anbefalt.

Se dessuten:

• Aktoratets uuttalte oppfordring til dommerne. Aktoratet beredte grunnen for at Breivik kan dømmes tilregnelig, men overlater avgjørelsen til dommerne. Aktoratets sluttprosedyre opplevdes nesten som en uuttalt oppfordring om å dømme Breivik til fengselsdom og ikke til tvungent psykisk helsevern. Av Sverre Avnskog.
• Rett tvil?. Aktors påstand baserer seg på at små monn av tvil om tilregnelighet må komme tiltalte ”til gode”. Men den rettslige presedens for dette er langt svakere enn de fleste synes å tro. Oslo tingrett må i realiteten gå opp nytt juridisk terreng uansett. Nils August Andresen, Minerva.
• Anders Behring Breivik's galskap. Utdrag fra Synne Sørheim og Torgeir Husby rapport. Jeg har prøvd å trekke ut galskapen i denne meget omfangsrike rapporten. Da sitter jeg igjen med en følelse at Anders Behring Breivik er en gal mann. Det er noe med å fange helheten. Hanni Afsar.
• Stanghellianismen. Harald Stanghelle har vrangforestillinger om de som ikke ser verden med hans politiske briller. Magne Lerø.
• Debatten som sporet av. Paradoksalt nok har ikke debatten rundt Anders Behring Breivik gjort folk klokere, men bidratt til stigmatisering av personer med psykotiske lidelser. Kristin Lie Romm og Carmen Simonsen.
• Ondskapens celebritet. Massemorder. Hva er dette behovet for "å forstå" en massemorder som dreper 77 mennesker, de fleste barn og unge? Freddy Fjellheim.
• I håp om en juridisk utvei. 22/7. Oslo tingrett må finne en juridisk utvei fra det uføret spesielt psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har brakt rettsoppgjøret opp i etter Anders Behring Breiviks 77 drap. Hans Arvid Øberg (psykiater og far til overlevende).
• Varselsskuddet fra Utøya. Bare et samfunn som har latt seg blende av sin egen søken etter trygghet kan dømme Breivik utilregnelig. Carsten Jensen.
• Et slag om tvilen. Sørheim og Husbys mangel på tvil svekker rapporten deres. Arnulf Hagen.
• Politisk styrt tilregnelighet?. Hans Arvid Øberg berører i sin kronikk i Aftenposten 27. juni spørsmålet om det har funnet sted “heksejakt” på psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Jørgen Sandemose.

Rettspsykiatere

Hvordan resonnerer de i praksis?

21.06.2012. I min forklaring i Breivik-saken (Oslo tingrett 05.06.2012) la jeg frem følgende uttalelse fra den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger:

Bare vent og se, de kommer ikke til å gi ham noen straff, de kommer simpelthen til å få ham satt bort, hvilket etter mitt skjønn er fullkomment riktig. […] De fleste kommer etter dommen mot Breivik til å tenke: «Hva, er de helt gale, nå gir de ham til og med en unnskyldning?». Men det hele er en rent taktisk beslutning. Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne hevdet at for det første så oppfyller han kriteriene for schizofreni og dessuten kan man på den måten få ham sperret vekk på livstid.

I en ny artikkel på Verdidebatt drøfter jeg dette nærmere, og kommer dessuten med mer detaljerte opplysninger om hva Vettiger faktisk sa.

Ytringsfrihet

Grenser for akseptable holdninger

19.06.2012. Redigering innebærer å være portvokter til den offentlige samtalen, sier Martin Grüner Larsen, som er med i NRKs nye nettdebattgruppe, i et intervju med Minerva (der også HT-redaktøren avlegges en visitt).

HonestThinking kommenterer: Dette er spørsmål av stor prinsipiell og praktisk betydning. Dersom Grüner Larsens synspunkter vinner frem vil det - så langt jeg kan forstå - resultere i at ytringsfriheten i praksis blir innskrenket. Muligens betydelig innskrenket. Det bør ikke skje uten etter grundig debatt. Her er en av mine replikker, postet på Minerva:

Grüner Larsen tror at jeg tar feil. Jeg tror at han tar feil.

Grüner Larsen støtter seg på en rekke kunnskapsrike og dyktige filosofer og fagfolk. Det gjør også jeg.

Grüner Larsens synspunkter kan danne grunnlag for en samfunnsutvikling jeg og mange andre er betenkt over. Mine synspunkter kan danne grunnlag for en samfunnsutvikling Grüner Larsen og mange andre er betenkt over.

Grüner Larsen ønsker å føre en politikk som i historisk perspektiv er ny og uprøvd, og der ingen vet hva konsekvensene på litt sikt vil bli, annet enn at de vil innebære dramatiske omveltninger i samfunnet. Jeg ønsker å føre en politikk som er gammel og velprøvd, og der endringene ikke skjer så raskt at vi mister kontrollen.

Grüner Larsen ønsker å vektlegge respekt for menneskeverdet. Det gjør også jeg.

Grüner Larsen ser ut til å være alvorlig i tvil om mine synspunkter og argumenter bør gis rom i den offentlige debatten. Jeg mener det bør være en selvfølge at Grüner Larsen og hans meningsfeller får lov å slippe til i den offentlige debatten.

Les debatten i sin helhet hos Minerva.

Epigenetikk

Og det vestlige nullpunktet

16.06.2012. Såkalte WEIRDs (Western, Educated, Industrialized, Rich and Democratic) utgjør det lille mindretallet av vestlige, velutdannede og demokratisk anlagte mennesker som psykologene bruker til forsøk når de skal si noe universelt om menneskeheten. Nesten 90 prosent av verdens befolkning lever under helt andre forhold. Lone Frank, vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen, gjør seg noen interessante betraktninger i sin artikkel Det vestlige nullpunktet. Hun avslutter slik:

Epigenetikk. – Den helt store utfordringen fremover er naturligvis å avdekke mekanismene i hvordan miljø og kultur spiller sammen med den biologien som på en eller annen måte rommer vår «natur», og det krever en ny tankegang i psykologien, sier Ara Norenzayan. Første skritt er å insistere på å undersøke fenomener i andre befolkningsgrupper enn bare WEIRDs, så vi kan katalogisere den variasjonen som finnes. Her kan man fremheve den klassiske antropologiske tradisjonen som eksempel, men Norenzayan legger vekt på at man går dypere enn rene opptegnelser av eksotiske vaner.

– Psykologer må lære av antropologiens blikk for kulturelle forskjeller, men samtidig bruke de fantastiske forskningsredskapene vi har til rådighet. Psykologiske tester og statistikk, hjerneskanning og fysiologiske målinger.

Selv molekylærbiologi, kunne man tilføye. Den kognitive forskningen begynner nemlig å interessere seg for evolusjonær utvelgelse som skjer på bakgrunn av en kulturell utvikling. Det klassiske eksemplet er genetiske varianter som gir evnen til å bryte ned melkesukker, og som i dag er fremherskende i befolkninger i Europa hvor man tidlig begynte å drikke kumelk. Tilsvarende kunne man tenke seg at andre kulturelle skikker har gitt fordel for bestemte gener, som dermed har spredd seg i en befolkning – gener som kan ha med kognisjon og psykologi å gjøre.

– Du kan tenke deg at det er befolkningsmessige forskjeller i epigenetikk, sier Joseph Heinrich og blir svært avansert: – At den kulturen og det fysiske miljøet man vokser opp i påvirker hvordan enkelte gener tennes og slukkes i individers hjerneceller, og dermed preger deres psykologi forskjellig.

Det er med andre ord nok å ta fatt i, men som Heinrich konstaterer har psykologien reagert på de tre forskernes utfordring med larmende taushet.

– En karriere i psykologi krever nemlig at man gjør en masse undersøkelser med mange forsøkspersoner, og produktiviteten går ned hvis man skal finne små stammer og ulike befolkningsgrupper. For ikke å snakke om å gjøre genetiske studier.

Men hvorfor skulle man også det, spør den anerkjente psykologen Paul Rozin i en kommentar til Heinrich og kolleger. Det kan godt være at WEIRDs statistisk sett er langt ute for øyeblikket, men de utgjør til gjengjeld hele menneskehetens fremtid. Med globalisering er vi alle på god vei til å bli WEIRDs, så glem indianere og hottentotter og den slags.

– Rozin overrasket meg litt, sier Steven Heine. – Det er en overfladisk og forhastet vurdering, og jeg er dypt uenig. Verden blir ikke mer homogen, men derimot mer polarisert, tror jeg. Det vil være et segment i alle befolkninger som er WEIRD, men det vil samtidig også være uttrykk for en annen kultur. Dagens Tyrkia er et eksempel. Istanbul-eliten er ikke forskjellig fra gjennomsnittlige europeere eller nordamerikanere, men 80 prosent av landets befolkning finnes utenfor storbyen, og de tenker og reagerer helt annerledes. Det vil de til en viss grad fortsette med. Og helt ærlig – kinesere blir altså aldri amerikanere.

Les Franks artikkel i sin helhet i Morgenbladet.

Uproff kommentator

Mye skrik og lite ull fra Inge D. Hanssen i Aftenposten

16.06.2012. Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen fyrer 5. juni av en grusom salve mot min forklaring i Oslo tingrett tidligere samme dag. Hans hovedpoeng er at jeg mangler kompetanse til å kunne være sakkyndig. Avisen trykket denne uken en kort replikk fra min hånd.

Naivitet i kongeriket

Et land helt uten venstre-ekstremister?

16.06.2012. Intet er så galt at det ikke kan bli litt verre. I kjølvannet av 22. juli og den pågående Breivik-saken har det kommet dalende et utvidet, udefinert ekstremisme, så ladet med trang til stimatisering og politiske forfølgelser at faregrensen er nådd. Det er Roy Vega som skriver dette i artikkelen Naivitet i kongeriket: Et land helt uten venstre-ekstremister?. Han fortsetter:

Alt for mange forholder seg passive til en politisk utvikling som nokså utvetydig peker i retning av politisk forfølgelser, og i sin konsekvens – forfølgelse av kristne. Kristne og "ekstremister" synes å bli gjort til stadig mer flytende og synonyme begreper i sinnrike, lingvistiske assosiasjonsteknikker. Stadig gjennom eiendommelige, politiske journalist-kulturer.

Det synes før og under Breivik-saken å være utviklet et retorisk assosiasjonsmetode der begreper og uttrykk som er brukt i kristne og konservative kretser over hele Europa og ikke minst i USA nå blir forsøkt gjort til etiketter for «ekstremister», gjennom en begrepsbruk hvor selv ekstremist-begrepet ikke defineres, kun assosieres i retning av rasisme og nazisme.

(Billedtekst): En politisk kampanje synes å ha tatt av i forlengelsen av 22. juli og Breivik-saken, der ord og begreper som lenge har vært i bruk blant konservative i Europa og ikke minst i USA konsekvent blir forsøkt assosisert inn som beslektet med "Breiviks holdninger"; i et modus der en betydelig andel av den politiske opposisjonen i Norge nå forsøkes gjort til potensielle massemordere. Som om begrepet "væpna revolusjon" og annen voldsforherligelse aldri har inngått som en fast del av den politiske venstresiden.

Siden Breivik har sakset og limt sammen en sprø mosaikk av ideer og ressonmenter for å rettferdiggjøre en alvorlig terrorhandling, er alle og enhver som måtte inneha kritiske anførsler til fenomener som multikultur-doktriner, mislykket integreringspolitikk og kulturmarxisme (et reelt fenomen under det eurokommunistiske konseptet som bl.a. finnes i SVs støpeform) – forsøkt gjort til potensielle terrorister. For sikkerhets skyld forsøker man nå også å generalisere dette under begrepet "høyrekreftene". Alle tilhengere av Erna Solberg kan med andre ord være i ferd med å bli potensielle massemordere oppe i denne logikken.

Resonnementene og retorikken mangler enhver logisk substans, all den tid man ikke er i nærheten av å kunne bygge en forbindelse mellom kritiske holdninger til dagens politiske elite i dette landet og terrorisme fra dem man nå ser assosiert under «Breiviks holdninger». Bildet blir slett ikke noe bedre ved at toneangivende premissleverandører i og utenfor våre medier selv har tung ballast fra miljø der man nå så intenst gjennom flere tiår programfestet væpnet revolusjon, og reiste inn og ut av treningsleire i Midtøsten både for å vise solidaritet med de mest blodsprutende prosjektene fra arabisk side, og samtidig for å skolere seg i våpenbruk. Det hele blir slett ikke bedre ved at en av de fremste hovedkontaktene for denne våpentreningen, Jan Guillou i Stockholm, viste seg å være betalt KGB-agent gjennom den perioden han samarbeidet helt konkret med AKP-toppene i Norge.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

Sosialantropologenes svanesang

Et litt grundigere svar til Thomas Hylland Eriksen

15.06.2012. En utvidet versjon av det innlegget som i går sto på trykk i VG, er i dag publisert på Verdidebatt.

Reptilhjernens sirenesang

Svar til Thomas Hylland Eriksen

14.06.2012. Uttrykket «sirenesang» brukes for å betegne noe som virker fint og tiltrekkende, men som til syvende og sist fører galt av sted for den som lar seg forføre. Thomas Hylland Eriksen er i sin kronikk 7. juni opptatt av det han kaller reptilhjernens sirenesang; f.eks. instinkter som gjør at mennesker foretrekker å leve i samfunn der de fleste ligner på en selv. Jeg er enig med ham i at det i menneskets natur finnes basale instinkter og tilbøyeligheter som må holdes i sjakk. Samtidig mener jeg at sosialantropologer m.fl. har en ulykksalig tendens til å undervurdere de utfordringene man står overfor på dette området. Les mitt svar til Hylland Eriksen i dagens VG.

DRK

Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil

12.06.2012. Det er på tide med en omorganisering av den rettsmedisinske kontrollen i Norge. Kanskje bør det opprettes en uavhengig og parallell «ankekommisjon», skriver Lars Gule i en meget god kronikk i Aftenposten.

Ideologisk slagside

«Oh, East is East and West is West, and never the twain shall meet»

12.06.2012. Enkelte medlemmer av kommentariatet har i løpet av siste uke - med fynd og klem - bekreftet det Frank Årebrot få dager tidligere benektet i Oslo tinghus, nemlig at journalisters ideologisk-politiske ståsted så absolutt kan ha betydning for hvordan media velger å dekke visse typer begivenheter. Pseudonymet Mimisbrunnr har i sakens anledning forfattet det jeg oppfatter som en ganske så treffende analyse (første lenke i original; andre lenke tilføyd av meg):

Det er slett ikke sikkert at et Kipling-sitat er den mest inkluderende måten å begynne en omtale av forholdet mellom venstresidens og høyresidens virkelighetsoppfatninger i dagens Norge – den gamle diktergiganten virker jo som en rød klut på noen – men jeg kunne bare ikke dy meg. For man får virkelig inntrykk av to uforenlige verdener, to oppfatningssfærer med få om noen berøringspunkter, når man ser på de mediale etterdønningene etter de siste ukers vitneførsel i rettsaken mot Anders Behring Breivik (ABB). Oppfatningene om hva som er kloke og hva som er ukloke ekspertvurderinger, spriker sterkt. Da går jeg vel å merke – jeg ønsker å presisere dette innledningsvis – som selvsagt ut fra at begge eller alle parter er fullstendig subjektivt ærlige og snakker sant etter beste evne. Fra politiarbeid og rettssaker vet man erfaringsmessig at ulike vitner ikke sjelden ”har sett” helt ulike ting, og innen journalistikken og politikken er det åpenbart ikke annerledes.

Statsviter og Arbeiderparti-mann (han er visstnok til og med æresmedlem i AUF) Frank Årebrot vitnet som sakkyndig om den påståtte venstreslagsiden i norske medier, et tema han selv har forsket på. Jo, fortalte han, det var riktig at det fantes en betydelig overrepresentasjon av journalister og redaktører med venstrelenende sympatier, endog medlemsskap i disse partiene (særlig markant var overvekten for SV og Venstres vedkommende mens Frp var sterkt underrepresentert), men dette gav seg ikke utslag i noen skjev dekning av norsk eller internasjonal politikk. Grunnen til dette var at journalistene er profesjonelle, de lar ikke sin gjerning påvirkes av egne politiske preferanser hverken hva gjelder temavalg eller –vinkling. Videre uttrykte samme Årebrot bekymring over at flere og flere nå tyr til internett som sin primærkilde for nyheter og kommentarer. Dermed får de ikke ”journalistisk kvalitetssikring” av det de leser og hører.

Årebrot og jeg lever i helt ulike yrkesverdener (forskning innen humaniora versus forskning innen medisin) også hva habilitet angår. Det kniper å ikke ironisere over hans påstander og bekymringer, så fjerne synes de meg, men jeg legger altså til grunn at han er absolutt ærlig i sin vurdering. Som påpekt av blant andre Ole T Eriksen på Vårt Lands Verdidebatt, fremstår da forskeren og politikeren Årebrot som en levende selvmotsigelse, en illustrasjon av sin egen blinde ideologiske flekk. Såpass må man ha lov å si.

[...]

Man kan være enig eller uenig med [Gule, Gardell, Strømmen og Anfindsen], og ikke minst kan man være enig eller uenig med ABBs forsvarere og retten som innkalte dem som vitner i den pågående rettssaken. Men så skjedde nå, og etter en del om og men bestemte man også at vitnemålene skulle kringkastes. Deler av dette lyttet og så jeg på med et halvt øre og øye, til tross for tidligere løfter til meg selv om ikke å beskjeftige meg mer med ABB-stoff enn absolutt nødvendig. Mitt bestemte inntrykk var at de alle fire gjorde den jobben de var bedt om av Lippestad og hans medhjelpere. Noe syntes jeg var klokt, annet mindre klokt, noe var jeg enig i og noe var jeg uenig i. Slik er det som regel.

Men så fulgte medienes ”kvalitetssikrede vurdering” av vitnemålene eller ekspertfremleggene, hva man nå skal kalle dem. For å sammenfatte: Strømmen, Gule og Gardells innsatser ble omtalt med behørig respekt, Anfindsens ble det definitivt ikke. Jeg var uenig, men ikke overrasket. Det faller svært naturlig å vurdere eksempelet i lys av Årebrots lovprising av pressens/medias upartiskhet og profesjonalitet.

Anfindsen ble omtalt som den ”høyrevridde bloggeren”. Jo, man kan selvsagt uttrykke seg slik, men man kunne også omtalt ham som ”informatiker”, ”doctor scient”, ”forsker” eller ”forfatter”, betegnelser som alle er saklig korrekte og uten odiøs klang, særlig når man aldri skriver ”venstrevridde bloggere” om de andre sakkyndige vitnene. Eventuelt kunne man brukt ordet ”ekspert” som åpenbart sitter ganske løst i journalistenes vokabular, når det passer seg. Enn videre kunne man unnlatt å kalle Anfindsen ”hobbysakkyndig” om man ønsket å vise respekt for et vitne forsvaret hadde valgt å kalle inn, endatil et vitne som faktisk har en mer solid informatikk- og statistikkbakgrunn enn noen andre i rettssalen, om ikke annet så for å vise at man ønsker å opptre med alminnelig folkeskikk i egne avisspalter. Men nei, man valgte annerledes, man lesset på med hånlige/nedlatende/belærende kommentarer for å bruke Anfindsens egne ord på honestthinking.org.

Samtidig lot man som om de øvrige tre representerer en slags objektiv, akademisk uangripelig standard hva gjelder tolkning av norsk og europeisk virkelighet og politisk meningsklima. Man kan gjøre slikt dersom man har uangripelig definisjonsmakt, dersom man ikke risikerer at noen fremholder at et venstresosialistisk ståsted bare med store vansker er forenlig med en balansert vurdering av meningsmotstandernes eventuelle feil og fortjenester. Ingen med makt må forstyrre den offentlige konsensus slik mediene tegner den, ingen må si at man opererer med ett sett normer for Loke og et annet for Tor.

Medienes behandling av Anfindsen viser atter en gang at det tydeligvis er kurant å uttale seg nedlatende om dem hvis meninger man ikke liker. Selvsagt rammes ikke omtalen av injurielovgivningen, og noen vil kanskje til og med hevde at den er en frisk og naturlig del av det offentlige ordskiftet, men etter mitt syn er den grunnleggende ”unfair”.

[...]

En ting er sikkert: Driver maktfulle medier eller enkeltpersoner med systematisk hån av noen, så bunner det ofte i problemer med å gjendrive vedkommendes synspunkter og argumenter.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Vettiger

Hevder nå at han er feilsitert

08.06.2012 (oppdatert 09.06.2012). Vettiger har i dag sendt epost til minst to norske journalister der han hevder at mine sitater av ham ikke er korrekte. Se Utrop-artikkelen Sveitisk psykiater: - Jeg snakket hypotetisk:

Psykiater Ramon Vettiger har aldri vært i kontakt med noen av de norske rettspsykiaterne, slik innvandringskritiker Ole Jørgen Anfindsen hevder. Han avviser også at han har sagt noe om deres motiver i Breivik-saken.

Les hele oppslaget hos Utrop.

HonestThinking kommenterer: Jeg har ikke tenkt å si så veldig mye mer om denne saken ennå, ut over å slå fast at transkripsjonen fra muntlig sveitsertysk til standard tysk er foretatt etter vanlige regler for hvordan man renskriver et intervju; Vettiger vil neppe klare å vri seg unna at han har sagt det jeg siterer ham på. At det hele skulle være hypotetisk ment fra hans side, virker nokså søkt.

En annen sak er at jeg i den PowerPoint-presentasjonen som ble brukt i retten, burde ha fjernet min angivelse (i hakeparentes) av navnene på to norske rettspsykiatere som den mest nærliggende tolkningen av hvem Vettiger siktet til med sin formulering "Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne sier at ...". Jeg burde i stedet ha fjernet denne hakeparentesen, og ikke eksplisitt gitt uttrykk for hvem både mine kontakter i Sveits og jeg selv anser som overveiende sannsynlig at Vettiger faktisk siktet til. Dette tar jeg selvkritikk på.

Forsvarsadvokaters jobb

Er faktisk å forsvare tiltalte

06.06.2012. Anders Behring Breivik fremstår nå som urovekkende normal. Spørsmålet er hvilke slutninger som kan trekkes av det, skriver Frank Rossavik, i en kommentar på bt.no. Han fortsetter (lenke tilføyd av meg):

Hvis den tiltalte blir erklært tilregnelig og dømt for massemordet, er det lite tvil om hvem av gårsdagens vitner som bidro til det: Informatiker Ole Jørgen Anfindsen, den kanskje mest skrive- og taleføre i feltet til høyre for Fremskrittspartiet i innvandringsdebatten.

Anfindsen brukte først en time på å gjennomgå sin velkjente kritikk av politikere og statistikere, som han mener systematisk og bevisst har underrapportert innvandringen og dens demografiske konsekvenser [dette var hoveddelen av det oppdraget forsvarsadvokatene hadde gitt meg, OJA].

Deretter gikk han direkte inn på saken som går for retten:
Ekstremisme oppstår som konsekvens av mistillit til samfunnet, mente Anfindsen. Hvis man opplever mennesker med utenlandsk bakgrunn i Norge som et stort og voksende problem, skapes mistilliten av myndighetenes og andres ”halvsannheter, bortforklaringer, skjønnmaling og løgn.”

På dette punktet mente Anfindsen at Breivik ikke har lidd av vrangforestillinger, men kommet med ”en del noenlunde korrekte observasjoner.” På den annen side, mente han, har Breivik et ”katastrofalt unyansert” syn på islam, og han har ”latt seg forføre av utopisk renhetstenkning.” I sum leder det til ekstremisme, mente Ole Jørgen Anfindsen.

Den første delen av resonnementet vil mange kjenner seg igjen i. Jeg gjør det i hvert fall.

Les artikkelen i sin helhet på bt.no.

HonestThinking kommenterer: Etter de mange hånlige/nedlatende/belærende (stryk det som ikke passer) kommentarene herfra og derfra, kan jeg ikke si annet enn at Rossaviks artikkel er hyggelig lesning. Det mange ser ut til å glemme, er at jeg - etter beste evne - har belyst de problemstillingene team Lippestad ba meg belyse.

Helt spesielt hadde jeg understreket, og fått aksept fra forsvarsadvokatene for, at det ville bli for snevert om jeg bare skulle snakke om SSB og demografi; også andre saksfelt måtte inn i bildet for å få frem hovedpoenget, nemlig at Breivik på flere ulike områder har gjort en del observasjoner som ikke uten videre kan avfeies som psykotiske vrangforestillinger.

Spørsmålet er vel ganske enkelt om den informasjon jeg la frem, har relevans for saken. Flere kommentatorer har hevdet at så ikke er tilfellet, men jeg har ennå til gode å høre noen troverdig begrunnelse for et slikt syn.

En annen sak er at jeg mangler erfaring fra tilsvarende evenementer, og har hatt noen usedvanlig travle dager, samt en bratt læringskurve, siden jeg fikk bekreftet min status som sakkyndig fire dager før jeg skulle møte i retten. Jeg skal være den første til å innrømme at ett og annet burde ha vært gjort annerledes fra min side, men mye av den kritikken som fremkommer har jeg problemer med å ta alvorlig.

Om prognoser

Og annerledeslandet Norge

06.06.2012. Nina Hjerpset-Østlie publiserte i går en artikkel om SSB og demografiske prognoser. Hun skriver blant annet:

I bl.a. Danmark, England og Canada har man for lengst kommet frem til det samme som SSBs siste rapport viser: innvandring generelt og ikke-vestlig innvandring spesielt er et økonomisk tapsprosjekt for mottakerlandet. Lav yrkesdeltagelse, stort forbruk av velferdsytelser, lav skatteevne, høy uføreprosent og tidlig pensjonering viser at stor innvandring ikke er kompatibel med velferdsstaten i sin nåværende form.

SSB er for øvrig ikke alene om å ha pådratt seg mistro med for lave prognoser i innvandringsrelaterte saker. I England viste det seg at det nasjonale statistikkbyrået (Office of National Statistics) gjentatte ganger hadde underrapport omfanget på innvandringen til landet, og etter massiv kritikk og beskyldninger om politisering ble det statlige ONS gjort uavhengig i 2008. Kort etter kom da også ONS med betydelig oppjusterte tall, men før den tid var altså de som hevdet at tallene ikke kunne stemme, som bla den innvandringskritiske tenketanken Migrationwatch, blitt avfeid som alarmister og en hel del andre utrivelige merkater.

Når det gjelder vårt eget SSB er det en kjensgjerning at deres befolkningsprognoser inntil nylig har utmerket seg ved å være særdeles upresise. Det har f.eks. Universitetssykehuset i Akershus (Ahus) fått merke de konkrete følgene av, med hele 80.000 flere pasienter enn forutsetningen var under byggeplanleggingen. Fire små år etter oppførelsen er kapasiteten ved sykehuset allerede for liten for det antallet pasienter som sogner til Ahus. Det har mao. vært god grunn til å stille spørsmål ved prognosene SSB har presentert og ikke minst hvorfor de er så upresise.

Man trenger imidlertid ikke blundere som Ahus for å bli skeptisk. Rapporter fra andre samfunnsområder, både hjemme og ute, forteller også noe om situasjonen. Ser man så nærmere på forutsetningene SSB opererer med, hender det man finner at de ikke er i samsvar med hva som ellers rapporteres fra det aktuelle området. Når samtlige rapporter de siste ti år ikke har tydet på at innvandringen til- og innad i Europa er avtagende, men snarere øker jevnt år for år, hvorfor forutsetter da SSBs befolkningsprognoser en vesentlig nedgang i innvandringen? Hva baserer de dette på? Ingen rapporter fra andre enn SSB selv som vi har sett eller hørt om, i alle fall. Da er det — eller burde være — naturlig å stille et spørsmål eller to. At SSBs Helge Brunborg og Lars Østby hevdet høyt og lavt at alt går seg til, var rett og slett ikke svar godt nok.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Willoch

Reagerer på min forklaring

05.06.2012. Han talte godt, men uriktig, er Kåre Willoch si oppfatning av sakkunnig-vitnet som i dag skulda han for tåkelegging i innvandringsdebatten, i følge NRK.no.

HonestThinking kommenterer: Det har ikke vært min hensikt å kritiisere Willoch, noe jeg håper fremkommer av den PowerPoint-presentasjonen jeg støttet med til i retten i dag.

Vettiger-saken

Strid om uttalelse fra sveitsisk rettspsykiater

05.06.2012. Etter min forklaring for retten i dag, er det brutt ut strid om tolkningen av en oppsiktsvekkende uttalelse som er kommet fra den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger. Her et noe lengre utdrag (enn hva jeg presenterte i retten i dag) fra det aktuelle intervjuet:

Intervjuer: Det blir interessant med dommen. Hvorfor skulle de ønske å erklære ham utilregnelig og altså ikke-straffbar?

Vettiger: Det er helt enkelt. Det norske systemet kjenner kun frihetsberøvelse på opptil tyve år samt noe som ligner forvaring. Hvis de erklærer ham tilregnelig, kan de maksimalt sperre ham bort for tyve år, og så kommer han ut igjen. Det går overhode ikke. Denne mannen kan aldri mer slippes ut i frihet. Forestill Dem, det ville være en skandale. Altså erklærer man ham for utilregnelig, kan forvare ham og behøver aldri å slippe ham ut. Helt enkelt. Det er ideen. Man vil simpelthen aldri slippe ham fri. Det psykologene som overvåker ham i fengselet [altså «Ila-teamet», red] ikke fatter, er at hvis han er tilregnelig, så kan han bare idømmes tyve år.

Vettiger fortsetter: Bare vent og se, de kommer ikke til å gi ham noen straff, de kommer simpelthen til å få ham satt bort, hvilket etter mitt skjønn er fullkomment riktig. Det er som hos oss, hvis noen har voldtatt gjentatte ganger, da blir de forvart og kommer ikke ut igjen.

[ … ]

Vettiger fortsetter: De fleste kommer etter dommen mot Breivik til å tenke: ”Hva, er de helt gale, nå gir de ham til og med en unnskyldning?”. Men det hele er en rent taktisk beslutning. Vi har snakket med den ene psykiateren, og denne hevdet at for det første så oppfyller han kriteriene for schizofreni og dessuten kan man på den måten få ham sperret vekk på livstid.

Se ytterligere kontekst og bakgrunnsinformasjon for intervjuet, samt for en forklaring om hva striden dreier seg om.

Se også min samleside med stoff som ble brukt i forbindelse med min forklaring i retten i dag.

Rettssaken

Har tatt all min tid de siste dagene

04.06.2012. Jeg avgir forklaring i Oslo tingrett i morgen formiddag, etter planen som første vitne fra kl 0900. På anmodning fra forsvaret har retten endret min status til sakkyndig. Se også oppslag om dette på NRK.no.

Forberedelsene har tatt all min tid de siste dagene, derfor ingen HT-oppdateringer siden 1. juni.

Fascister

Blir man fascist av å mene at Breivik har et visst poeng?

01.06.2012. Linn Stalsberg, en av Klassekampens skribenter, hadde lørdag 5. mai ansvaret for avisens kommentar på side 2. Her gjør hun bruk av noen retoriske knep det kan være vel verdt å dvele litt ved. Se mitt VD-innlegg om saken (en forkortet versjon av innlegget sto på trykk i Klassekampen 30.05.2012).

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.