HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:
Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker
Stadig nye overgrep mot lokalsamfunn
Vi må ha forståelse for at det vil kunne "oppstå enkelte triste episoder i nyankomne miljøer" (uttalelse fra biskop Olav Skjevesland, ivrig tilhenger av dagens politikk).
29.11.2008. Hans Rustad fra Document var tilstede i Tangen samfunnshus 24. november 2008, hvor storparten av de 500 innbyggere deltok på et informasjonsmøte der det ble orientert om at bygda nå skulle få transittmottak for enslige asylsøkere i alderen 15 til 18 år. Det blir plass til 100 asylsøkere i nevnte alder, og ca 90% av disse forventes å være gutter.
HonestThinking kommenterer: Hva kommer til å skje med et lite og sårbart samfunn når 90 gutter i denne alderen (ingen av dem kan norsk, og mange sliter formodentlig med diverse traumer) begynner å rusle rundt i bygda uten noe fornuftig å ta seg til? Vel, det er i hvert fall ingen som har brydd seg om å spørre disse stakkarene som fra nå av blir tvunget til å leve med de tilhørende utfordringene (og man kan jo bare gjette seg til hva som kommer til å skje med markedsverdien til folks hus og hjem i Tangen - mon tro om UDI gir noen som helst form for kompensasjon for den enkeltes verditap?). Alt som heter lokaldemokrati og medbestemmelse er skjøvet til side; alle avgjørelser er i realiteten fattet før de som skal få problemene i fanget, i det hele tatt er blitt orientert.
Gutter i slutten av tenårene er vandrende testosteronbomber, uansett hvor i verden de kommer fra. Men når 90 slike, med tildels meget stor språklig, kulturell, religiøs og genetisk avstand til nordmenn, plasseres i en liten bygd med totalt ca 500 innbyggere, må det bli problemer. Vi får håpe at det ikke blir fullt så alvorlig som for den svenske kvinnen på illustrasjonsbildet ovenfor, men her kan ingen ting utelukkes de kommende årene. Det er på tide å stikke fingeren i jorden når myndighetene begrunner denne typen overgrep med 'internasjonale forpliktelser'. Dersom vi har påtatt oss forpliktelser som ikke lar seg oppfylle uten å ty til slikt som dette, da er det noe galt med disse forpliktelsene. Det er politikernes ansvar å begrense eller avvikle de tilhørende ordningene når man ser at det bærer galt avsted, slik som eksempelet på Tangen illustrerer.
Dersom det hadde vært mulig å spre asylsøkere utover på en slik måte at det hele ble håndterbart og man hadde den nødvendige kontroll med de som på denne måten kommer til landet, hadde UDI ikke behøvd å oppføre seg slik som dette. Rustads reportasje om maktmisbruk i Tangen er rystende, og det blir dessverre neppe siste gangen vi får høre om noe slikt. Dette opplegget er ikke bærekraftig.
Det er ellers grunn til å understreke at det er nettopp denne asylpolitikken Den norske kirkes biskoper og Mellomkirkelig råd så sent som i september ga sin entusiastiske og uforbeholdne støtte. Denne typen destruktiv politikk er nærmest å betrakte som en kristenplikt, om vi skal tro de nevnte kirkelederne. Mon tro hva prestene på Tangen og i Hedmark forøvrig kommer til å si og gjøre fremover? Vil de fortsette å insistere på at dette er kristelig og fint? Vil de videreføre kirkeledernes naive, ensidige, tendensiøse, usannferdige, bagatelliserende, ukristelige og antivitenskapelige fremstilling av de faktisk forhold, parallelt med at lokalsamfunnet i Tangen blir påført enorme belastninger? Vi får se. Jeg siterer fra en leserkommentar som ble skrevet på Dagbladet.no i september (tidligere gjengitt her på HT):
Det mest avskyelige og kvalmende ved biskopenes utspill er at det er så totalt blottet for en forståelse av at saken har flere dimensjoner enn hensynet til asylantene. Biskopene tenker kun på å lindre asylantenes nød, men tar ikke inn over seg hvilke destruktive konsekvenser asylstrømmene erfaringsmessig har brakt over landet. Her legger biskopene for dagen en etisk endimensjonalitet som i velvillighetens navn kanskje kunnne blitt betraktet som fordummende, men som blir direkte provoserende når den ledsages av kristensosialistisk hovmod og selvrettferdighet.
Hvor er biskopenes omsorg for de mennesker som får sine lokalmiljøer ødelagt som følge av den vold og kriminalitet som erfaringsmessig følger i asylantenes fotspor? Hvor er biskopenes omsorg for alle de norske barn som får sin skolegang hemmet av å bli brukt som sosialpolitisk integrasjonspolster for asylanter fra utagerende voldskulturer? Hvor er biskopenes omsorg for de flere titalls nordmenn som er blitt drept av asylanter i løpet av de siste femten årene? Hvor er biskopenes omsorg for de flere titalls norske kvinner som er blitt voldtatt av asylanter i løpet av de siste femten årene? Hvorfor gir biskopene blanke f*** i hvordan det går med Norge, og i trygghet, nærmiljø og gode oppvekstvilkår for nordmenn?
Svaret er at de har sluttet å forvalte evangeliet og istedet begitt seg ut på en sosialetisk implementering av deres private tolkning av den kristne fordring til nestekjærlighet. Nå er jo kristen nestekjærlighet noe edelt, i og for seg, men biskopenes identifisering av kristen nestekjærlighet med marxistisk globalsosialisme illustrerer hvor galt det kan gå når fokuset på gjerninger får overskygge for det sentrale budskapet om frelse.
Permalenke til denne artikkelen.
Tilføyelse 18.02.2014: Morgenbladet har nylig publisert en artikkel som kritiserer bruken av ovenstående bilde.
Er Klassekampen tilhenger av yrkesforbud?
29.11.2008 (oppdatert 01.12.2008). Her forleden kunne man i artikkelen Politi med i rasistparti (Klassekampen, 21.11.2008, side 10 - 11) lese at
De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.
Uttalelsen har vært gjengitt i The Independent, og stammer fra Chris Keates, generalsekretær i Forbundet for kvinnelige lærere (UK). Bakgrunnen er at noen har lekket BNPs medlemslister, noe som er forventet å føre til at den del ansatte innen politiet og fengselsvesenet vil miste jobbene sine. Dette fordi BNP-medlemsskap er forbudt for disse yrkesgruppene. Men ikke alle mener at disse restriksjonene er omfattende nok:
For leger, sykepleiere og lærere fins det heller ikke noe forbud mot BNP-medlemsskap, slik som i politiet. De får gjerne være BNP-medlemmer så lenge deres politiske syn ikke skader deres profesjonelle opptreden. Enkelte britiske fagforbund vil ha en slutt på det.
HonestThinking kommenterer: Den aktuelle Kk-artikkelen etterlater inntrykk av at avisen er enig i dette (BNP blir da også omtalt som et 'rasistparti', se ovenfor). Jeg kjenner for lite til BNP til å kunne mene stort om dem, men har inntrykk av at de generelt behandles på en måte som er uverdig for et demokratisk samfunn. Jeg kan for eksempel ikke skjønne annet enn at arrestasjonen av 12 BNP-medlemmer i Liverpool for en uke siden må være et overtramp fra myndighetenes side. Partimedlemmenes 'forbrytelse' besto i å dele ut brosjyrer med en del ubehagelige fakta om utviklingen i UK, og da særlig med fokus på rasistisk motivert vold. Vi snakker forøvrig om et lovlig politisk parti, med valgte representanter i en rekke kommunestyrer og tilsvarende (men foreløpig uten representanter i parlamentet, etter hva jeg forstår). Jeg stiller spørsmålet direkte til Kk-redaktør Bjørgulv Braanen, som vanligvis er tilhenger av at demokratiske spilleregler følges:
- Er du villig til å redegjøre for hvilken grad av yrkesforbud og eventuelle andre tiltak du mener det er på sin plass å iverksette overfor BNP-medlemmer?
- Hvilke kriterier bør legges til grunn når man tar stilling til hvilke tiltak som skal benyttes og hvilke partier eller organisasjoner som skal utsettes for disse?
- Kan du nevne andre partier eller organisasjoner (i andre land) som også bør møtes med samme type tiltak?
Vi dilter etter svenskene
29.11.2008 (oppdatert 01.12.2008). Store deler av Oslo sentrum er en ranssone, mener politiet. – Det er dessverre overrepresentasjon av folk med annen etnisk bakgrunn blant dem som utfører ranene, sier etterforskningsleder Inge Sundeng ved Grønland politistasjon til NRK, i følge Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Dette overrasker selvsagt ingen. Men hvorfor får vi bare mer og mer av denne typen rasistisk motivert vold og terror mot den opprinnelige befolkningen i landet? Jo ganske enkelt, som Jon Hustad påpekte i Aftenposten for noen dager siden, fordi vi tillater det. Og hvor ille må det bli før våre politikere er villige til å diskutere, på alvor, om det multikulturelle prosjektet er vellykket eller ikke? Hva må egentlig til for at Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Dagfinn Høybråten setter ned foten og sier at dette ikke kan fortsette stort lengre? Det skal tydeligvis svært mye til.
Det er ingen moralsk lov som tilsier at nordmenn og europeere bør godta og bli fortrengt fra de landområdene de har bebodd i tusenvis av år, samt at de må finne seg i alle mulige former for trakassering og terror mens denne prosessen pågår. Disse tingene skjer fordi våre politikere mener at det er en akseptabel pris å betale for å nå visse globale eller internasjonale målsetninger, men de er ikke villige til å ta en skikkelig diskusjon med den befolkningen de er satt til å tjene, om de grunnleggende spørsmålene som er involvert.
Se også Nina Hjerpset-Østlies kommentar til saken.
Det svenske multihelvete er på vei
26.11.2008. Vi må standse indvandring fra de lande, hvor vi i dag ved, hvad konsekvenserne af en sådan fortsat indvandring vil være. Hvis ikke det sker, så kommer Trollhättan også til Danmark. Slik innleder Morten Uhrskov Jensen er fersk kronikk i Jyllands-Posten, gjengitt hos Document. Bakgrunnen er ikke minst dette at innvandrere driver systematisk terror mot et sykehjem i Trollhättan, noe som har fått de ansatte til å skrive et fortvilet brev om saken. Uhrskov Jensen skriver litt senere følgende (mine uthevelser):
Er Trollhättan [med 20 - 25% innvandrere] så et godt sted at leve i dag? Er byen driftig og indbyggerne trygge ved hverandre? Skulle læseren på dette tidspunkt være i tvivl om hensigten med at skrive disse linjer, så lad det blive klart, hvad Trollhättan er i dag: Et helvede på jord, et mareridt i vågen tilstand, et vidnesbyrd om et svensk folk på hastig vej ud i intetheden og et vidnesbyrd om en elite, der har sveget sit ansvar i en grad, så det må tjene til advarsel for alt og alle i Europa.
På og omkring plejehjemmet Klockaregården i den del af Trollhättan, der er særligt beriget med borgere, der har rødder i tredjeverdenslande, er forholdene i 2008 som beskrevet nedenunder. I et desperat brev (brevet kan findes på www.snaphanen.dk) skrev personalet på plejehjemmet den 29. september 2008 til kommunen bl.a. følgende (min oversættelse):
1) »Bander færdes på torvet - nogen gange truende - og er respektløse«. 2) »Cykelskuret nedbrændt efter påsat brand, kostede 40.000 kr., som skulle tages ud af budgettet«. 3) »Knust glas overalt på cykelstierne«.
Er man lidt hård i filten, er ovenstående måske ikke noget at tale om. Vi har nok at gøre med nogle »utilpassede unge« (eller »ungdomar«, som de benævner dem hinsidan), og hvis blot de bagvedliggende socio-økonomiske problemer løses, så bliver det sikkert bedre. Der er nok også tale om både institutionel og strukturel racisme på én og samme gang, og svenskerne (de oprindelige af slagsen, altså) er egentlig selv ude om det.
Vi fortsætter med indholdet af personalets fortvivlede brev:
4) »Aftenpersonalet tør ikke længere cykle til og fra arbejde, de kører i bil og kun to ad gangen«. 5) »Hvis man skal alene hjem fra arbejde, afhentes man af familiemedlemmer«. 6) »Forekomsten af skydevåben gør personalet angste, og det frygtes, at der sker drab«. 7) »Der bliver affyret raketter og kanonslag«.
Vi er derhenne, hvor der skal en ganske stor portion vestligt, kulturelt selvhad til, før ovenstående kan bagatelliseres. Lad os alligevel forsøge at forklare fænomenerne:
Det er urimeligt, grænsende til det xenofobiske, at forlange, at alting skal være, som det var, da Astrid Lindgren skrev sine børnebøger. Sverige er i dag en del af globaliseringen og nyder umådelig gavn heraf. Det er naturligvis ikke så godt, at personalet på plejehjemmet i Trollhättan skal gå og være bange for at blive skudt og dræbt, men det er en beskeden pris at betale for alle de fordele, der følger af kulturberigelsen. Der er tale om krusninger på en overflade, der i øvrigt er smuk og blank.
Således lyder det mod slutningen af brevet:
8) »Der er uroligheder, og så bliver der roligt. Hvad kommer der til at ske næste gang, spørger vi os selv? Der er en stor utryghed efter de seneste begivenheder.« 9) »Tidligere var det vores erfaring, at de unge udviste respekt over for de ældre i vores område, men IKKE længere. Hvordan skal vi kunne fortsætte med at have ældre i dette område?« 10) »Om aftenen den 18. september var der erfarent personale på arbejde, der har lært at håndtere mange forskellige situationer. Men de følte sig rædselsslagne og fortvivlede, da de uden for plejehjemmet så en bande med skydevåben. Senere opdagede de, at der var blevet skudt igennem et vindue ind til en lejlighed på fjerde sal, hvor en 90-årig dame boede. Følelsen var ubeskrivelig. Sådanne hændelser er aldrig forekommet tidligere. Tankerne fløj, skal jeg blive dræbt på min arbejdsplads? Hvad sker der med mine børn? Hvem skal tage sig af dem?«
Det lader sig ikke gøre at beskrive ovenstående med ironi. Det ville være en hån mod det stakkels personale, der må se deres tilværelse ødelagt som følge af den masseindvandring, der har fundet sted i Sverige og således også i Trollhättan.
Hvad der førhen har været en formentlig lidt søvnig provinsby et stykke vej fra Göteborg, har nu forandret sig til en sydende ghetto, hvor unge, der har fået det privilegium at vokse op i et vestligt land, bruger denne gave til at terrorisere de oprindelige beboere, nemlig svenskerne. Dét er virkeligheden i Trollhättan, og i næsten alle bare lidt større svenske byer anno 2008.
Vi tager dem i rask rækkefølge: For nylig udtalte en ledende politimand i Göteborg, at borgerne ikke skulle påregne at være sikre, blot de undlod at gå ud om aftenen og om natten.
Også om dagen var sandsynligheden for røveriske overfald absolut til stede. I en forstad til Stockholm uddeles nu gratis skudsikre veste til borgere, der måtte ønske sådanne. I Malmø er det rutine, at der finder eksplosioner sted i forbindelse med røverier. Svenske kvinder voldtages i et omfang, så man skal til Sydafrika for at finde noget værre. Svenske mænd og kvinder overfaldes og gennemtæskes, så man skal til de allerværste ghettoer i USA for at finde noget tilsvarende. Sverige anno 2008 er et samfund i fuld opløsning, et samfund, hvor den oprindelige befolkning må underkaste sig den lovløshed, der er fulgt i kølvandet på en uhæmmet indvandring fra tredjeverdenslande.
Og for lige at nævne et sidste eksempel: Jeg troede indtil for nylig, at der var en snæver sammenhæng imellem antallet af muslimer og graden af kriminalitet. Det er ikke nødvendigvis kun tilfældet.
I Södertälje lidt nord for Stockholm har de kristne assyrere skabt et terrorregimente, hvor der for nylig blev skudt med maskinpistol mod den lokale politistation, fordi politiet tidligere havde arresteret nogle unge, der havde kastet sten efter to svenske piger. Der er med andre ord noget, der tyder på, at masseindvandring fra den tredje verden - i særdeleshed fra den arabiske verden - i sig selv er garant for et ekstremt højt kriminalitetsniveau.
Hvordan har det kunnet komme så vidt? Hvordan har såkaldt ansvarlige politikere kunnet tillade, at deres land blev ødelagt i en grad, så Sverige i dag er forvandlet fra et velstående og rigt samfund til et land, hvor svenskerne i stigende grad må kæmpe for deres eksistens? Sverige er et ekstremt eksempel, men ikke mere ekstremt, end at samme billede aftegner sig i en lang række europæiske lande. Lande som Sverige, Belgien, Holland, Frankrig og Storbritannien fungerer i dag som eksperimentarier for den udvikling, som også Danmark vil komme til at erfare, hvis ikke der stoppes for nærmest enhver indvandring fra tredjeverdenslande, det være sig i form af flygtninge eller familiesammenførte.
Det gælder uden tvivl i første række for personer fra muslimsk dominerede lande, men som eksemplet fra Södertälje viser, gælder det i det hele taget for personer med rødder i en klankultur, der nægter at indordne sig under en vestlig tanke, hvorefter individet og nationen er de centrale størrelser.
Det byder mig imod at trygle. Alligevel beder jeg inderligt vore hjemlige politikere om at aflæse virkeligheden og at handle derefter. Partierne til venstre for Socialdemokraterne samt Det Radikale Venstre er uden for pædagogisk rækkevidde og må for min skyld gerne fortsætte deres fantasterier. Socialdemokraterne, Venstre, Det Konservative Folkeparti og Dansk Folkeparti, derimod, bør hurtigst muligt kunne enes om at standse stort set enhver indvandring fra de lande, hvor vi i dag ved, hvad konsekvenserne af en sådan fortsat indvandring vil være.
Hvis ikke det sker, så kommer Trollhättan også til Danmark.
HonestThinking kommenterer: Ikke bare til Danmark, men også til Norge. Det som skjer i Sverige er skremmende, horribelt, forferdelig, skammelig, uverdig, ... , you name it! Og ikke minst er det alvorlig. Uhyre alvorlig. Men norske politikere og norske medier couldn't care less, ser det ut til. Les kronikken i sin helhet på Document, og se dessuten den relaterte artikkelen Terroriserer sykehjem.
Jeg tar også med et Document-innlegg fra signaturen Grimsborken:
Terroren brer seg.
I dag leser jeg om molotovcocktail mot en kirke, terror og skyting mot gamlehjem i Sverige, oppbanking av homofile. Vi står uten virkemidler fordi vi har et elitistisk statsapparat som kjører sin egen agenda, MOT sin egen etniske befolkning.
Det synes umulig å nå frem med kritikk, mye fordi MSM fortier. Fortielsen må være bevisst, det er ikke lenger snakk om at en ikke kjenner omfanget. Det foregår en fundamental transformasjon fra delvis demokrati og rettsstat til reinspikka oligarki. Transformasjonen av samfunnet er påtrengende tydelig. Myndighetene regelrett skjuler utviklingen og synes uimottakelig for kritikk. Denne holdningen er ikke bare feig – den er forræderisk mot Skandinavias arv. Det er svært stygt å se.
Disse meget unge terrorister – hvor får de hatet sitt fra? Hvor får de ondskapen fra ? Hvor får de idealene sine fra? De får det fra far og mor hjemme i sofakroken. De får det fra den lokale imam i den lokale moské. De får den fra sine eldre kamerater. De får den fra Islam.
Dett verste er at vi lar oss terrorisere. Vi er redde som små mus, piler hit og dit med pengesekken og deler ut til alle slags interesseorganisasjoner som har som hovedformål å ta over rettsstaten. Vi må slutte å lefle, det er tid for å tøyle. Vi har virkelig ingen plikt til å overgi Skandinavia til fremmede makter med en uhørt voldelig kultur. Fåmannsveldet er nå så blendet av sin egen internasjonale fortreffelig at vi bisittere skammer oss.
Tildragelsen mot det svenske gamlehjemmet er opprørende. Men de unge jyplingene gjør jo bare det de har fått beskjed om. Ansvaret ligger hos øvrigheta alene. Utviklingen må snus – okke som.
Hvorfor foretrekker så mange det første?
25.11.2008. Den 21. oktober hadde Vigdis Schüller, Lier, et innlegg i Aften (side 25) der hun blant annet skrev:
Det jeg liker mest ved å være ikke-sosialistisk er at jeg ikke hele tiden behøver å være politisk korrekt; jeg behøver ikke å lyve, verken for meg selv eller for andre. Jeg behøver ikke late som om menn og kvinner er like. Jeg slipper å mene at homoseksualitet er likeverdig med et forhold mellom mann og kvinne. Jeg behøver ikke si at undertrykkende kulturer er like gode som min. [...] Jeg slipper å døpe om terrorister til frihetskjempere bare fordi de kaller seg sosialister. Jeg har ikke behov for å skylde på samfunnet for ting som enkeltmennesket selv bør ta ansvaret for. [...] Jeg har ikke behov for å forsvare elever som skylder på skole og lærere fordi de ikke gidder å lese leksene sine. Jeg forstår at når noen mennesker blir rike, fører ikke dette til at andre blir fattige – tvert om. En slik ærlighet har naturligvis sin pris. En politikk som baserer seg på ærlighet vil, automatisk, være uhøflig. Gode manerer og hykleri er intimt sammenflettet. Ærlighet blir sett på som hensynsløshet eller kynisme. Det er verken pent eller snilt å beskrive forholdene slik de er.
Illusjoner er venstresidens store styrke og eneste fortrin; alt er bedrag. Ingen av alle de programmene og planene sosialistene proklamerer, virker i praksis. Fra omfordeling av inntekter til liberalisering av kriminalpolitikken eller lovprising av det fargerike felleskap, fra angrep på familieverdier til omdefineringen av familie-enheten eller omforming av skolene slik at man leker i stedet for å lære, så har venstrevridd politikk ført til at livet for vanlige mennesker er blitt dårligere over alt hvor den er blitt gjennomført. Men fordi den baserer seg på å beskrive samfunnsforholdene på en gal måte, så er den i hvert fall høflig – eller som vi sier, politisk korrekt. Det finnes ikke noe mer politisk korrekt enn SV’s partiprogram. På en snirklete måte omdøpes ubehagelige fakta: vi har ikke fri abort, vi har selvbestemt abort; han er ikke krøpling, han er forflyttningshemmet; u-land er utviklingsland og ikke underutviklede land; antall innvandrere i norske fengsler er et ikke-tema; det skal ikke sies offentlig at tre-fjerdedeler av kvinnene i krisesentre har en annen kulturell bakgrunn. Venstresiden prøver å skjule sin egen fiasko ved å omskrive virkeligheten på samme måten som tsaren i Russland bygde kulisser for å skjule armoden på landsbygda. Dette er ingen bagatell. Det å omskrive reglene for hva man kan si, har en enorm kraft i samfunnet. Man er liksom ikke meningsberettiget om man stiller spørsmålstegn ved FN’s rolle i verden eller om klimaendringene er menneskeskapt. Mange undersøkelser viser at journalister flest er venstrevridde, og det er uhyre vanskelig å få inn velskrevne politisk ukorrekte debattinnlegg i avisenes spalter.
Dette er ofte årsaken til at konservative (borgerlige/ikke-sosialistiske) mennesker så ofte gir opp. Det er ikke mulig å få klare, fornuftige leserbrev inn i avisenes debattspalter, og hvis man hevder slike meninger i selskapslivet blir man sett på som en som mangler sosiale antenner. Vi har overlatt arenaen til venstresiden og latt dem definere forholdene og spillereglene. Derfor kan vi ikke si at kjønnskvotering er skadelig, vi kan ikke si at mennesker med en annen hudfarge eller kulturell bakgrunn må stilles til ansvar for sine handlinger på samme måte som vanlige nordmenn må, vi kan ikke si at forbryteren var muslim, og vi må for all del ikke si at uhjelp skaper korrupsjon – fordi det ikke er politisk korrekt å si slike ting, selv om det er aldri så riktig.
HonestThinking kommenterer: Jeg synes Schüller blir for unyansert flere steder i innlegget sitt (hvilket også er noe av grunnen til at jeg ikke gjengir det i sin helhet), men hun har dessverre helt rett i at store deler av våre politikere og mediefolk lever i fornektelse av virkeligheten. Og denne typen tåpeligheter er alldeles ikke forbeholdt sosialister.
Forøvrig mener jeg det blir fullstendig misvisende når Schüller skriver at "Gode manerer og hykleri er intimt sammenflettet". De kan være det, men behøver ikke være det. Gode manerer er i det store og hele viktige når det gjelder å smøre mellommenneskelig samvær. Generelt sett fungerer høflige talemåter og oppførsel som et klart signal til ens medmennesker om at man ønsker å ta hensyn, og helt spesielt at man ønsker å unngå å såre eller krenke andre, hvilket nettopp minsker sjansen for at folk blir såret eller krenket, selv om man skulle komme i skade for å si eller gjøre noe uoverveid. Gode manerer er derfor viktige, selv om de altså kan bikke over i hykleri og forstillelse.
Endelig en politiker som sier sannheten
23.11.2008 (oppdatert samme kveld). Det er ikke markedskreftene, men de amerikanske myndighetenes maktutøvelse som har hovedansvaret for finanskrisen, skriver Carl I. Hagen, Stortingets visepresident (Frp), i en kronikk i Aftenposten. Hagen fortsetter som følger (hyperlenker og fete typer i teksten tilføyd av HT):
Det har rådet stor forvirring og blitt fremmet mange synspunkter på årsakene til finanskrisen. Jo mer jeg leser, jo mer sikker er jeg på at de amerikanske myndigheter har et hovedansvar, ikke markedskreftene. Problemet i USA er ikke at markedet har vært «helt fritt» eller «uregulert», slik politikere på venstresiden har hevdet, men i stedet nyere tids lovgivning, myndighetsutøvelse fra regjering og sentralbank.
USA er regulert.
USA har et sett med regler og tilsyn av finansnæringen. Det er tusener av sider med reguleringer og over 12000 mennesker på føderalt nivå som arbeider på heltid med å regulere det amerikanske finansmarkedet.
Reguleringsoppgavene er delt mellom blant annet Securities and Exchange Commission som er tilsynet for verdipapirhandelen, Federal Reserve som holder styr med forretningsbankene, og Finansdepartementet. I tillegg statlige tilsynsorganer som skal sikre at bankene, i tillegg til vanlig bankvirksomhet, også oppfyller sosialpolitiske målsetninger bestemt av myndighetene. I Norge sikres en sosial boligpolitikk gjennom Husbanken og statlig bostøtte.
I USA tvang myndighetene bankene til å gjøre dette for egen regning og risiko. Kongressen ønsket at minoritetsgrupper skulle eie egen bolig uavhengig av inntekt, formue, kreditthistorie og jobbsituasjon. Denne boligpolitikken ble lettere pga. pengepolitikken.
Feilslått pengepolitikk.
Fra tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan overtok stillingen i 1987, har sentralbanken tilført markedet store mengder med nye penger samtidig med lav rente altfor lenge. Pengemengden ble nesten tredoblet fra 1987 til 2006. Hoveddelen av disse nye pengene, eller kreditten, fant sin vei inn i finansmarkedet, spesielt det amerikanske boligmarkedet.
Når man tilfører markedet enorme mengder med billig kreditt, burde det ikke overraske noen at finans- og boligmarkedet blir overopphetet.
Målet var å øke andelen som eide egen bolig, spesielt blant afroamerikanere og latinoer.
Clintons boligpolitikk.
Under Bill Clintons regjeringstid førte amerikanske myndigheter en svært aggressiv politikk overfor de private bankene for å få dem til å låne ut penger til boligkjøpere med lav kredittverdighet. Clinton-administrasjonen brukte en kombinasjon av trusler og gulrøtter for å få de amerikanske bankene til å låne ut penger, spesielt til minoritetsgrupper med lav inntekt og liten formue. Dette er blitt gjort med hjemmel i føderale lover, heriblant Community Reinvestment Act, Home Mortgage Disclosure Act og Federal Housing Enterprises Financial Safety and Soundness Act.
Fannie Mae og Freddie Mac.
I USA hadde man de nå så kjente, gigantiske og halvstatlige boligfinansieringsselskapene Fannie Mae og Freddie Mac. Begge ble opprettet av de føderale myndighetene, begge ble av staten gitt fordeler som undergravde konkurransen i boligfinansieringsmarkedet, og begge ble på 90-tallet oppfordret av myndighetene til å overta «subprime»-lånene ved å kjøpe og garantere for disse.
Flere økonomer advarte lenge mot risikoen knyttet til Fannie Mae og Freddie Mac, men de talte for døve ører hos myndighetene. Clintons boligminister Andrew Cuomo reduserte egenkapitalkravet for Freddie og Fannie fra 10 prosent for banker til kun 2,5 prosent. Disse to kunne da firedoble sine lån og garantier over natten med samme egenkapital. Disse hadde implisitt statsgaranti og kunne således underby sine konkurrenter, og markedsandelen vokste.
Les hele kronikken i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Hagen har solid dekning for sine påstander. Som E24 skrev 16.09.2008 i Finanskrisen for dummies:
Stormen i finansmarkedet har kort fortalt blitt forårsaket [av den] amerikanske subprime-krisen. Subprime ble betegnelsen på boliglån gitt til kjøpere med dårlige økonomiske forutsetninger.
Uttrykket "kjøpere med dårlige økonomiske forutsetninger" inkluderer selvsagt hvite fra arbeiderklassen, men først og fremst handler dette om latinos og svarte. Den 20.08.2008 skrev jeg følgende her på HT: "Det jeg foreløpig ikke har sett omtalt i norske medier, er at en viktig årsak til krisen er at Freddie Mac og Fannie Mae har vært pålagt å ta ekstra stor risiko i forhold til minoritetsgrupper". Og jeg henviste i den sammenheng til disse tre artiklene:
Jeg innser selvsagt at HT ikke er landets mest leste nettsted, men de som ikke har fått det med seg her, burde uansett ha skjønt at finanskrisen har med subprime-markedet å gjøre, og at dette i sin tur handler om (den feilslåtte) minoritetspolitikken i USA. Likevel ser vi altså hvordan diverse synsere hevder at finanskrisen skyldes grådighet, machokultur, verdikrise i finansnæringen, eller noe i den dur. Det kan selvagt være noe sant i disse påstandene, men når de ulike skribentene underslår det som er hovedforklaringen på at hele verden er blitt kastet ut i en enorm krise (og mange mener vi ennå bare så vidt har sett begynnelsen), da blir det rett og slett uærlig. Den som etter min vurdering tar kaka i denne sammenheng, er Thorbjørn Jagland, som i kronikken Tid for ny global orden legger an den pedagogiske og belærende tonen:
La meg forklare: Det ser ut til at finanskrisen er drevet frem av de store overskuddene som etter hvert fremkom i land som Kina, oljestatene i Gulfen, Russland og Norge. Pengene måtte finne veien et sted. De ble tatt hånd om av bankierer som hadde som eneste mål å tjene mest mulig på dem.
Uansvarlig långivning.
Dette slo ut i uansvarlig långivning - som den anerkjente forsker Paul Kennedy har kalt 105 prosent lån. Hus ble lånt opp til langt over pipen. Gjennom kreativ finansakrobatikk sprede lånene seg utover hele kloden. Til slutt visste ingen hvem som var ansvarlig for sikkerheten. Nå forgifter de finansmarkedene overalt.
Dette spillet med penger lever på dataskjermene 24 timer i døgnet operert av mennesker som hverken har nok kunnskaper, oversikt eller sosialt ansvar. Den ene dagen overflømmer de verden med penger, den andre får de panikk og trekker seg tilbake med fare for å ødelegge realøkonomi og sosiale strukturer.
At Stortingets president på denne måten aktivt går inn for å bortforklare hva som er hovedårsaken til krisen, er alvorlig.
En helt annen sak er at de samme politikerne som, med sin uansvarlige innvandrings- og integreringspolitikk, gjør sitt beste for å undergrave og destabilisere vestlige demokratier, nå snakker om at vi er nødt til å godta sterkere overnasjonal styring og en ny global orden for å rydde opp i de problemene de selv har forårsaket. Det er mildt sagt frekt.
Tilføyelse samme kveld: Jeg ser at Kåre Willoch i dag kritiserer Hagen i Aftenposten, der han blant annet skriver: "Det er bred enighet om at myndighetene har et ansvar, men det var markedskreftene i finansinstitusjonene som var de aggressive." Om jeg forstår Willoch riktig, sier han seg enig i at amerikanske myndigheter har pålagt bankene å øke sine utlån til minoriteter, men at finansfolkene ble for agressive i sin oppfølging av dette pålegget. Dette er muligens en viktig nyanse, men hvor langt rekker dette som forklaring på krisen? Finansinstitusjonene ble jo målt på hvor stor andel av deres utlån som var gitt til svarte og hispanics, og det var i praksis et krav fra myndighetenes side at disse andelene måtte være over et visst nivå. Dette nivået var umulig å oppnå uten å senke kravene til betalingsevne og sikkerhet. Ikke sant?
Dramatiske forandringer står for døren
22.11.2008. En leser har sendt HT følgende kommentar i sakens anledning:
En meget interessant rapport [med navnet Global Trends 2025] er utkommet fra offisielt amerikansk hold [National Intelligence Council]. Den omhandler verdens tilstand i 2025. Mange av problemstillingene du tar opp er drøftet: Demokrati, ekstremisme, Europas fremtid, folkevandringer osv. Særlig kapittel 2 om demografi er interessant. Selv om språkbruken og bildet er mer nyansert enn mange blåblogger, sier den bortimot rett ut: Konfliktnivået mellom særlig muslimske innvandrere og innfødte europeere vil øke. Velferdstaten, sosialytelser og pensjonsystemet kommer under hardt press. Høyresiden vil styrkes og venstresiden splintres. Det er utsikter for økt nasjonalisme blant de innfødte, mer ekstremisme blant mannlige muslimer og økt segregasjon. EU vil være upopulært blant kontinentes innbyggere og en svak internasjonal aktør. I motsetning til SSB tror forfatterne at innvandringen til Europa ikke vil minke med det første (samme syn som OECD).
Det finnes også positive ting i rapporten. Globalt vil fødselstall i mange land i midtøsten falle. Poensialet for vold og ekstrem islamisme vil sannsynligvis avta noe og materialisme fylle dens plass. Innvandrerkvinner i Europa utdanner seg og jobber mer enn mennene og har ikke ekstremt høye fødselstall.
Dette må forøvrig være den endelige bekreftelsen på at europeiske politikere som fortsatt avfeier dine problemstillinger, har definert seg ut av hva som kan kalles seriøsitet og redelighet.
Mer informasjon og lenker til videre lesning på den engelske HT-siden. Se også omtale hos Document.
Nytt notat fra HRS
19.11.2008 (oppdatert 22.11.2008). I mai i år la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem en ny befolkningsfremskrivning. Nok en gang viser det seg at SSBs høyeste prognose for innvandrerbefolkningens demografiske utvikling er estimert såpass lavt at det kan stilles spørsmål ved om det kan betraktes som et reelt høyalternativ. SSB mener at nettoinnvandringen vil nå en topp på 48.000 om to år, i 2010, og deretter avta jevnt og trutt frem til 2060. HRS spør om hvor realistisk dette er, og legger dessuten frem et 28-siders notat (pdf) om saken. Se også omtale i Dagsavisen og Document.
HonestThinking kommenterer: Jeg noterer at det nye notatet fra HRS stemmer godt overens med den rapporten jeg selv la frem i fjor, samt med det øvrige SSB-materialet jeg har publisert de siste årene. Utviklingen går bare en en vei i Norge og Europa for tiden, og politikerne har stadig mindre kontroll for hvert år som går. At SSB ikke har guts til å fortelle det norske folk den usminkede sannhet om hvilke scenarier som ligger implisitt i det demografiske utfallsrommet, er kritikkverdig.
Kommentar mottatt fra en leser: Jeg tror du tar alvorlig feil når du mener at SSB ikke har guts til å fortelle politikerne sannheten. Det er nok heller slik at SSB, i samsvar med politikernes ønsker, ikke vil at det norske folket skal få vite sannheten.
En skam for den vestlige verden
20.11.2008 (oppdatert 22.11.2008). Sett deg godt til rette i stolen, og les følgende avsnitt om Canadas Menneskerettighetsdomstoler, sakset fra Document, nøye:
Juridisk selvtekt
Personene som er satt til å lede, etterforske og dømme i disse kommisjonene er ikke jurister og et fåtall har noen juridisk erfaring. De fleste ledes av tidligere politikere som hovedsakelig har tilhørighet på venstrefløyen, selverklærte antirasister og enkelte advokater. Kommisjonene regnes da heller ikke som en juridisk instans, men både prosessen og en dom innebærer like fullt alvorlige konsekvenser for den innklagede. Blir vedkommende dømt skyldig, har kommisjonen makt til å tilkjenne klageren 30.000 canadiske dollar i erstatning fra den dømte og beordre vedkommende til å avstå fra å ytre seg om lignende saker i offentlige fora på livstid.
Klagerens følelse er nok
At det den anklagede skriver/sier er objektivt sant eller at den anklagede ikke hadde noen intensjoner om å forårsake hat, forakt eller skade, teller heller ikke som bevis i disse sakene. Alt som kreves er at kommisjonen blir overbevist av anklagerens subjektive følelser. Det er følgelig ingen som har blitt anklaget under seksjon 13.1 som så langt har blitt frifunnet ved Canadas menneskerettighetskommisjoner. Det er fullstendig kostnadsfritt for den enkelte å klage inn noen for kommisjonene - man trenger ikke engang møte opp personlig - mens den/de anklagede plikter å gi et tilsvar og/eller møte opp, samtidig som vedkommende selv må bekoste eventuelt juridisk forsvar eller andre utgifter i forbindelse med høringer. Ingen utgifter refunderes selv om den anklagede blir frifunnet.
HonestThinking kommenterer: Nei, vi snakker ikke om Iran, Irak, Afghanistan, Zimbabwe eller en korrupt bananrepublikk i Latinamerika. Og nei, vi snakker heller ikke om Tyskland under Hitler, Kina under Mao, Sovjetunionen under Stalin, Uganda under Amin eller Den sentralafrikanske republikk under Bokassa. Vi snakker om et Canada som i stadig sterkere grad har havnet i klørne på folk med en totalitær og utopisk agenda. Hvilken slående illustrasjon på antirasismens iboende djevelskap og forakt for alt som er edelt, sant og rett! Hvilken hån mot alt som har gjort Canada til et godt land å bo i! Hvilken skam for Vesten!
Dubiösa siffror och försåtliga kopplingar
19.11.2008. Det er ingen spøk å være svensk kvinne i Sverige for tiden, jf følgende informasjon fra Snaphanen:
Der har været afholdt en international konference om voldtægt på Århus Universitetshospital d. 14 og 15 november. Da den endnu ikke ses refereret i danske aviser, henholder vi os til Sydsvenskans referat “Stora skillnader i vården av våldtäktsoffer “, en overskrift der i en sund, velforvaret presse ville have lydt: “Enorme forskelle i nordiske voldtægsttal, hvad er grunden?.” Avisen angiver de nordiske tal således: “4.749 våldtäkter anmäldes i Sverige i fjor. Motsvarande siffra för Norge är 945 och för Danmark 566″. Hvis tendensen for de første tre kvartaler 2008 holder (3 .880 anmeldte), vil Sverige passere 5000 anmeldte i år. Alene Skåne har med 515 omtrent lige så mange voldtægter som hele Danmark. Stockholm har med 1. 306 i 2007 over dobbelt så mange som hele Danmark.
Det kan nok undre, hvis ingen på konferencen har studset over de tal. Er det ikke videnskabeligt interessant, at Sverige har godt otte (8!) gange flere anmeldte voldtægter end Danmark? Sydsvenskans Bibi Häggström skriver: “När en våldtäkt begås här i Århus hamnar den alltid på tidningarnas förstasidor med stora bokstäver. Alla pratar om den. Utom offret, som känner sig isolerad, ensam, smutsig och sårad.” Nu er det måske ikke så underligt, at Sverige med 14.2 voldtægter om dagen, efterhånden kun omtaler dem i firelinjede notitser, også selv om 11 % af dem er gruppevoldtægter. Så meget desto nemmere, da aviserne heller ikke bruges til at offenliggøre gerningsmændenes signalement, hvorved voldtægt i Sverige i praksis er fuldstændig straf- og risikofrit for forbryderne. Hvad siger de om det på Center for Voldtægtsofre i Århus? I Sverige siger de tys-tys, man kunne så nemt “stigmatisere” et par patriarker. Kilde: BRÅ.SE Anmälda brott (hvis man synes overskriften er for bombastisk, modtages ændringsforslag gerne. Jeg kan ikke komme på en anden.)
HonestThinking kommenterer: Ovenstående er et eksempel på det Klassekampens kronikk- og debattredaktør Ali Esbati kritiserte i Aftonbladet i juli:
På sajter som document.no, HonestThinking och Human Rights Service (HRS) pumpas dagligen ut dubiösa siffror och försåtliga ”kopplingar”.
Sverige opplever altså i snitt 14,2 voldtekter per dag, og 11% av disse er gruppevoldtekter, et fenomen som inntil for få år siden var mer eller mindre ukjent i Skandinavia. Og disse tallene forteller altså følgende:
- Omtrent 1,5 kvinner blir gruppevoldtatt i Sverige hver dag.
- Omtrent 10,9 kvinner blir gruppevoldtatt i Sverige hver uke.
- Omtrent 46 kvinner blir gruppevoldtatt i Sverige hver måned.
- Omtrent 570 kvinner blir gruppevoldtatt i Sverige hvert år.
Esbati og Klassekampen vil kanskje ikke påstå at ovenstående er "dubiösa siffror", siden de kalde fakta neppe lar seg bortforklare i denne saken. Men de synes muligens det er for galt at HT og andre skal komme med "försåtliga kopplingar" i den sammenheng? Javel, la oss overlate til Esbati og hans Kk-kollegaer å gjøre de aktuelle koblingene denne gangen. Hvem tror dere det er som står bak dette enorme tallet med gruppevoldtekter i Sverige; svensker eller innvandrere (og evt hvilke innvandrere)? Og hvem tror dere er ofre for denne virksomheten; svenske kvinner eller innvandrerkvinner?
«Venstresida vil forby knulling de ikke liker»
18.11.2008 (oppdatert 19.11.2008). De færreste er klar over at vi fra nyttår av får tilbake sedelighetspolitiet i Norge, noe de fleste trodde var noe som døde en gang i løpet av midten av 1900-tallet. Det skal selvfølgelig hete noe annet, men det opprettes faktisk egne avdelinger i Norge nå som får rett til å kontrollere seksuallivet vårt. Disse enhetene skal, som i enkelte delstater i USA og i diktaturer, kunne trenge seg inn i privatfolks leiligheter og soverom for å avsløre om de har kjøpt noe de ikke burde. Slik innleder filmregissør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen sin kronikk i Dagbladet. Litt senere fortsetter han som følger (min uthevelse):
Det alvorlige med de progressives nye antisex-lov er at det for første gang på over hundre år vil lykkes mørkemennene, og mørkekvinnene, å minske seksualitetens utbredelse. Klokka blir faktisk skrudd tilbake! Dorenfeldt og kompani prøvde å hindre forfattere å skildre sex. Dagens dogmatiske venstreside er verre; de ønsker å forby folk å utføre knulling de ikke liker.
Sex kan betales på mange måter; kapitalen kan være en pen kropp, ungdom, sexappeal, trygghet. Men voksne mennesker skal nektes å utøve en seksualitet som i prinsippet er fri fordi det tilfeldigvis er penger inne i bildet. Men aller mest fordi det er umoralsk. For det er nettopp det forbudet mot å kjøpe sex er, en morallov. Hensikten er offisielt å verne om ofrene i sexindustrien ved å hindre menneskehandel og halikkvirksomhet. Men dette er jo allerede forbudt, og straffene er strenge for å importere og selge mennesker. Og slik skal det være. Men når politikerne legger en «dobbeltlov» over eksisterende paragrafer, er det fordi de hever den moralske pekefingren og sier; «Fysj, du slemme mann eller kvinne, du skal ikke få lov til dette her. Vi vil ikke at du skal gjøre noe vi ikke vil du skal gjøre!» Og vi finner oss i det fordi vi har det for godt, opptatt som vi er av hytta, bilen eller økt lønn.
HonestThinking kommenterer: Her er flere gode poenger, ikke minst dette at vår materialisme, samt vår opptatthet av karriere og penger, gjør oss likegyldige overfor den ødeleggelse av de frie, vestlige samfunn som foregår rett foran øynene våre. Samfunnsengasjement? Det er for journalister og akademikere, ikke for oss som jobber i næringslivet, må vite! Samfunnsengasjementet hos mange næringslivsfolk ser ut til å begrense seg til at man ivrer for friest mulig flyt av flest mulig og mest mulig. Dette sikrer selvsagt billig arbeidskraft og høyere profitt for kapitaleierne, men viser seg forøvrig stort sett å være destruktivt. Krutzkoff Jacobsen skriver også:
Ironisk nok var det denne formyndermentaliteten venstresida kjempet imot da de enda holdt på med sitt frigjøringsprosjekt. Nå, når jobben er gjort, mennesket er frigjort fra sine lenker og samfunnet er bygget, begynner de, i sin lediggang, å rette våpnene mot vanlige mennesker og den folkelige kulturen. Alt som har med lyst og nytelse blir sakte, men sikkert forbudt - og alltid i ofrenes navn. Venstresida er så fokusert på ofre, om det så er ofre for alkohol, spillegalskap, raketter eller seksualitet, at de er villige til å ofre enkeltindividets frihet på det godes alter. Det er ikke taliban eller mullaene i Iran vi skal være redde for, men den progressive talibaniseringen av Norge. Den dogmatiske venstresida drømmer om det rene samfunnet hvor det ikke finnes skitt og menneskelig søppel i gatene, og hvor alle lever gode og fornuftige liv på linje med den velutdannede middelklassen de selv tilhører.
Det er tragisk at det ikke lenger finnes en sterk liberal opposisjon i Norge, ført i pennen av frihetselskende kunstnere og politikere, som kan stå i mot denne galskapen. Pressen, og dessverre også avisen dette står trykket i, domineres av progressive journalister uten evne til å se den nye formen for undertrykkelse som er i ferd med å skapes. De skriveføre kaster seg over neste «offersak», hvor resultatet automatisk selvfølgelig igjen blir at noe skal forbys eller påbys. Snusfornuften rår i rettferdighetens navn. Men burde det ikke, i et demokratisk samfunn, være opp til hvert enkelt menneske selv å bestemme over egne tanker, følelser, drifter og kropp? Er det virkelig statens oppgave å blande seg inn hvordan voksne, frie mennesker forvalter sine personlige ressurser, og i dette tilfellet om de velger å kjøpe eller selge tjenester av seksuell art? Vi lever i 2008, ikke i 1888 eller 1908. Det er rett og slett ikke venstresida i Arbeiderpartiet, SV og Sp's oppgave å styre norske menns og kvinners underliv. Og det er derfor vi ikke skal respektere eller følge denne moralloven.
Jeg tror det neste ungdomsopprøret vil rettes mot de progressive som er blitt reaksjonære, mot de godes terror, mot de kreftene som i dag styrer staten, og som er åpenbare fiender av frie mennesker som Hans Jæger, Arnulf Øverland Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Jeg venter og håper!
HonestThinking kommenterer: Jeg tillater meg å påpeke at det på herværende, beskjedne nettsted har blitt advart, flere ganger, om at prostitusjon bare kan avskaffes ved bruk av totalitære metoder. Enten får vi ha tøffe regler som sier at folk ikke får ligge med hverandre med mindre de har papirene i orden, eller så får vi overlate til folk selv å finne ut hvem de vil ligge med og hvilke motytelser de forventer. At myndighetene skal ha rett til å spørre folk som har hatt sex, om andre ytelser enn for eksempel mat, alkohol, dans, flørt eller langsiktig forsørgelse kan være avtalt mellom partene, er ikke bare komisk og tåpelig; det er også tragisk fordi det er ytterligere en indikasjon på at vi er på vei mot et totalitært samfunn.
Viktig kronikk fra Folgerø
18.11.2008. At mannlig heteroseksualitet er synonymt med overgrep, er en forståelse som har fått sterkt fotfeste. Ikke bare i marginal feminisme, men i forvaltningen, mediene og i rettsvesenet. Slik innledes en kronikk i Aftenposten av journalist Arnt Folgerø. Han avslutter som følger:
Den politiske elitens krav til språket i den offentlige kommunikasjonen er at det skal være nøytralt i den forstand at det ikke skal speile stereotyper, fordommer som eliten ønsker at folk skal kvitte seg med. Språkets sanselige kvaliteter som gjenspeiler livets hvirvel og realiteter, skal renskes bort, og tilbake står det byråkratiske språkideal, politikerspråket, forvaltningsregimenes endimensjonale språk hvor livets slagg, paradokser, drama, eventyr og ujevnheter er rensket bort.
Målet er et pseudonøytralt språk som uttrykker en pseudovitenskapelig virkelighet, den pseudoverdenen som SV-middelklassen trenger for å ha kontroll og for å kunne leve ut sine drømmer fra Thorbjørn Egners hakkebakkeskog. Denne idyllen der alle er vegetarianere og er snille og gode, uttrykker på en måte den autoritære utopien til en norsk middelklasse med en usedvanlig mangel på raushet i forhold til naturen.
Vel talt.
Document.no og HonestThinking er norske eksempler på en internasjonal strømning som vil gjenreise kolonitidas eurosentriske verdensorden, i følge Frontlinjer.
08.11.2008. Her er utdrag fra en artikkel av Christian Stokke i siste nummer av Frontlinjer (overskrifter i original, hyperlenker og andre uthevelser tilføyd av HT):
Oppgjør med kolonitidas rasisme
I kolonitida dominerte to parallelle rasistiske ideologier som begge så kulturelle forskjeller som en trussel mot Vestens sivilisasjon. Litt forenklet kan vi si at britenes segregeringsmodell så «de andre» som biologisk mindreverdige og ekskluderte dem, mens den franske assimileringsmodellen antok at de var mindre utviklet enn Vesten, men kunne «siviliseres».
I avkoloniseringens kjølvann var marxistiske perspektiver utbredt blant vestlige intellektuelle, og mange tok et oppgjør med imperialisme og rasisme. Postmodernismen bidro med å relativisere vedtatte sannheter om modernitet, nasjonalstat og eurosentrisme. Den kjente anti-imperialisten, filosofen Jean Paul Sartre, støttet frigjøringsteoretikeren Frantz Fanon og brøt med kommunistpartiet i protest mot deres støtte til Frankrike i krigen i Algerie.
I engelsktalende land oppsto multikulturalismen som en liberal respons til minoriteters kamp for respekt og likeverd. Klassisk rasetenkning, som forklarte kulturforskjeller biologisk, ble diskreditert og samfunnsvitere vektla at etnisitet er sosialt konstruert. Liberale politikere støttet det «fargerike fellesskap» og erklærte at «inni er vi like». Kulturforskjeller ble forstått som noe overflatisk som gradvis ville forsvinne etter hvert som innvandrere ble «integrert» - et begrep som egentlig betyr gjensidig tilpasning, men ofte brukes synonymt med assimilering.
Imperiet reiser seg igjen
Nå kjemper mange vestlige intellektuelle for å gjenreise eurosentrismen. Franske nyfilosofer som Bernard Henry-Levy og Alain Finkielkraut angriper multikulturalismen. Statsviteren Samuel Huntington, som hevder at fundamentale forskjeller mellom Vesten og Islam uunngåelig fører til sivilisasjonskonflikt, og orientalisten Bernard Lewis, som mener kampen står mellom gode, sekulære muslimer og onde fundamentalister, legger premissene for nykonservatismen i amerikansk utenrikspolitikk, som nå støttes av tidligere venstresidefolk som Christopher Hitchens og Hans Magnus Enzensberger.
I Norge føres kulturkampen av folk som Nina Witoszek og Sigurd Skirbekk, samt av mindre kjente, men desto mer iherdige aktivister som Hege Storhaug, Hans Rustad og Ole Jørgen Anfindsen. De sistnevnte driver velutviklede nettsteder og deltar aktivt i avisdebatter. De definerer demokrati, frihet og menneskerettigheter som «vestlige verdier» som trues av en voksende «islamisme» - et begrep som ifølge disse omfatter all muslimsk politisk kamp som ikke kritiserer islam, og som per definisjon forstås som reaksjonær, totalitær og «fascistisk».
Liberale ekstremister
Hans Rustad er redaktør for nettstedet document.no, og kommenterer nyheter relatert til islam og muslimer. Han sier selv at han ikke har noen bestemt politisk ideologi, men vil korrigere «venstresidas hegemoni» i media - ved å kjempe for at Israel dekkes på en «rettferdig» måte, stadig påpeke mulige trusler mot demokratiet fra islamister, og kritisere multikulturalismen og antirasismen for segregerende gruppetenkning og ettergivenhet overfor muslimer. Rustad tar også avstand fra rasisme og fascisme, fordi disse ideologiene «setter gruppa over individet».
En annen typisk representant for liberal nyrasisme, der rase erstattes med kultur og det snakkes om Vestens kulturelle overlegenhet, er feministen Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service, som har gjenopplivet kolonitidas siviliseringsmisjon og vil «hjelpe» muslimske kvinner med å frigjøre seg fra en «barbarisk» og «middelaldersk» islamsk kultur og assimilere dem inn i den «opplyste» og moderne vestlige kultur.
Ærlige konservative
Ole Jørgen Anfindsen, redaktør for HonestThinking, forstår etniske grupper som «naturlige» størrelser som konkurrerer med hverandre. Han mener det er fundamentale forskjeller mellom sivilisasjoner, og at det er umulig å forene islam og demokrati. Han frykter at norsk innvandringspolitikk ikke er «bærekraftig», det vil si at det ankommer flere innvandrere enn landet klarer å assimilere, og at nordmenn risikerer å bli en minoritet i et fremtidig muslimsk Norge.
Anfindsen har respekt for muslimer. Han mente karikaturtegningene var en unødvendig provokasjon, og foretrekker muslimske familie- og fellesskapsverdier over Storhaugs individualistiske ekstremfeminisme, fordi de er mer «bærekraftige». Men han mener også at de fleste muslimer «ikke forstår rasjonell tenkning og liberale verdier» og at de ønsker et annet samfunn enn «vestlige mennesker».
Videre mener han at Vesten har «forskuslet» sin dominerende posisjon i verden, fordi vi har sluttet å tenke ærlig og i stedet relativisert, bortforklart og tåkelagt virkeligheten, noe postmodernismen får skylda for. Han hevder at liberale multikulturalister er naive i sin tro på at muslimske innvandrere raskt vil assimileres, uærlige når de ikke vil innrømme problemer med «integreringen», og at de fornekter reelle forskjeller når de hevder at alle er like.
HonestThinking kommenterer: Bortsett fra at jeg reagerer på Stokkes bruk av begreper som rasisme og nyrasisme, opplever jeg hans artikkel som et ærlig forsøk på å gi en saklig og balansert fremstilling av hva jeg står for. Jeg stiller meg imidlertid uforstående til at jeg skal ha påstått at det er "umulig å forene islam og demokrati". Jeg har vel heller antydet at det ikke er helt uvanlig med en viss skepsis til demokrati blant muslimer, siden dette oppfattes som å stå i motsetning til teokrati, altså tanken om at Gud og Hans lover skal styre i våre samfunn (i motsetning til rent menneskelige innfall som demokrati gir rom for). Det blir derfor riktigere å si at jeg mener det ikke er trivielt å kombinere islam og demokrati, men jeg ber om å bli korrigert dersom Stokke eller andre har funnet ett eller annet bombastisk utsagn fra meg om akkurat dette.
Stokke kommer også med et annet utsagn som bør nyanseres litt. Han skriver (med referanse til undertegnede):
Men han mener også at de fleste muslimer «ikke forstår rasjonell tenkning og liberale verdier» og at de ønsker et annet samfunn enn «vestlige mennesker».
Her har det gått litt fort i svingene. Jeg mener riktignok å ha belegg for å påstå at muslimer generelt ønsker seg et annet samfunn enn hva vestlige mennesker gjør, samt at mange av dem har problemer med rasjonell/vitenskapelig tenkemåte, men jeg har neppe gått så langt som til å hevde at "de fleste muslimer ikke forstår rasjonell tenkning og liberale verdier". Jeg antar Stokke har hatt følgende formulering fra et av mine innlegg i Dagbladet i tankene:
Min holdning til hvordan temaer knyttet til islam og muslimer bør behandles, kan oppsummeres i ett eneste ord, nemlig respekt. Det kan også tilføyes at jeg de siste årene har deltatt på en rekke arrangementer i regi av muslimske menigheter og organisasjoner. Der kan jeg lytte og lære, samt møte muslimer ansikt til ansikt. Noen av dem regner jeg i dag som nære venner. [...]
Men min respekt for islam, samt mine gjentatte formaninger om at vi i vesten trenger å lære av muslimene, forhindrer ikke at jeg er betenkt over den utviklingen som nå foregår.
En solid andel av muslimene i Europa mangler forståelse for betydningen av rasjonell tenkning, vitenskapelig erkjennelse, ytringsfrihet, trosfrihet og andre sentrale verdier som har formet og dannet den vestlige verden. Det er, så langt jeg kan bedømme, dekning for å si at muslimer generelt ønsker seg et annet samfunn enn hva vestlige mennesker gjør; deres verdier er slett ikke alltid sammenfallende med våre.
Men, altså, dersom flere på venstresiden kunne følge Stokkes eksempel når det gjelder å fremstille sine meningsmotstandere på en måte som de selv kan kjenne seg igjen i, og dersom flere på den liberale/liberalistiske høyresiden kunne bli litt mer intellektuelle, da er det håp for flere fruktbare og konstruktive debatter fremover, og dermed, i ytterste konsekvens, håp for demokratiet.
Home page.
Arkiv over tidligere norske forsider
|