HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

"Innvandring lønner seg"

Tendensiøst fra Aftenposten

30.12.2008 (oppdatert 31.12.2008 kl 1815). For en uke siden meldte Aftenposten at innvandrerregnskapet går i pluss og at førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatt enn de koster i velferdstiltak. Dette har avstedkommet følgende leserbrev:

Jeg ser at Aftenposten (og noen andre aviser) presenterer tall fra SSB som viser at dagens innvandringspolitiske regime "lønner seg" - går med overskudd.

Jeg vil gjerne sette sterkt fokus på et første og avgjørende hensyn eller betingelse når man setter opp et slikt "regnskap", nemlig at man tar med alle de relevante variablene, og i dette tilfelle ser det ut for meg som man bare har tatt med trygdeutgiftene fra NAV og sammenlignet med skatteinntektene.

Dette betyr at man har utelatt samfunnets utgifter til politi, rettsvesen, fengselsvesen og helsevesen (kanskje skulle man også ta med brannvesen). Tar man med utgiftene til disse instansene, blir bildet et helt annet. Jeg legger til grunn at det er en enorm overrepresentasjon fra innvandrerbefolkningen når det gjelder å skape hendelser som utløser utgifter fra de ovennevnte instanser.

Kanskje HonestThinking kan ta dette opp og korrigere det systematisk misvisende bildet som man her forsøker å skape?

HonestThinking kommenterer: Aftenposten oppsummerer SSBs tall slik:

• Førstegenerasjons innvandrere mottok 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger, og betalte over 17 milliarder kroner i skatt.
• Innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan mottok i løpet av ett år 3,5 milliarder kroner uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp. I samme periode hadde de ca. 7,1milliarder kroner i skattbar inntekt.
• Velferdsordninger utgjorde 27–38,9prosent av inntekten for disse gruppene. I befolkningen ellers utgjør velferdsordninger 11,6prosent av inntekten. For 11000 voksne somaliere utgjorde støtteordninger 38,9 prosent av inntekten på 1,8 milliarder kroner.

Over 17 milliarder i betalt skatt, og 11,7 milliarder i uttak fra diverse velferdsordninger gir et 'overskudd' på mer enn 5,3 milliarder. Men vi har altså betydelige utgifter til politi, rettsvesen, fengselsvesen, helsevesen og brannvesen, og dessuten påføres samfunnet betydelige tap gjennom (organisert) kriminalitet, og i hvert fall til en viss grad ved at verdier sendes ut av landet (skjønt dette siste har også positive sider). I tillegg kommer de vanskelig målbare kostnadene forbundet med at nordmenn blir fortrengt fra deler av landet sitt, at læringsmiljøet i skolene svekkes, at mange opplever utrygghet i hverdagen, samt at mange blir ranet, voldtatt eller drept. Kan det virkelig stemme at SSB har utelatt disse tingene? Det blir omtrent som om Transportøkonomisk institutt skulle utarbeide et 'bilismeregnskap', uten å ta høyde for kostnadene forbundet med at et betydelig antall mennesker hvert år omkommer eller skades i trafikken.

Dersom vi i tillegg skulle få svenske tilstander med hærverk, brannstiftelse, steinkasting mot busser og utrykningskjøretøy og enda litt til, da vil SSBs innvandrerregnskap fortone seg enda mer misvisende (jf Skutt og drept på åpen gate i Stockholm).

Nå kan det vel tenkes at SSB bare har lagt frem det tallmaterialet Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt om å få. Greit! Men da burde vi i så fall kunne forvente ett eller annet nyanserende oppslag i tiden fremover (skjønt noe av skjevheten ble jo rettet opp med oppslaget "Jeg blir sint!", Aftenposten, del 1, side 6, 24.12.2008). Overskriften som lyste i mot oss på første side lille julaften, var tross alt "Innvandring lønner seg", noe som altså en sannhet med større modifikasjoner enn hva Aftenposten ser ut til å være villig til å innrømme.

Reaksjon mottatt fra en annen leser 31.12.2008:

Du kan kanskje omarbeide kalkylen din en smule. Jeg har en mistanke om at velmenende (og en smule ”numerically challenged”) kan misforstå overslagene dine. Ved overfladisk lesing kan det se ut som den presumptivt ”mest belastende” gruppen har solid nettobidrag:

’Innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan mottok i løpet av ett år 3,5 milliarder kroner uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp. I samme periode hadde de ca. 7,1milliarder kroner i skattbar inntekt.

Det kan vel være rimelig å anta at de ikke bidrar med så mye mer enn 28% skatt. Altså er skattebidraget deres 7.1 * 0.28= 1.998 mrd, og ”negativ balanse” ca 1.5 mrd. allerede før vi har begynt å regne på de andre faktorene.

HonestThinking kommenterer: Jeg takker for presiseringen, lar mitt opprinnelige oppslag stå uendret, og satser på at sannsynligheten for misforståelser nå er ytterligere redusert. Jeg tar ellers med noen betraktninger fra Søren Espersen om utviklingen i Sverige (Sydsvenskan, 10.02.2007):

Nu kommer 3000 asylansökare till Sverige varje månad. Man har från den svenska regeringens sida bett kommunerna att göra sig klara att ta emot 100000 nya flyktingar under de kommande två åren. Och då det är välkänt att varje flykting medför minst två familjemedlemmar, kommer det naturligtvis att gå galet.

Ett välfärdssamhälle av den nordiska typen kan inte i längden klara en sådan vanvettig ökning av nya socialbidragstagare. Det kan helt enkelt inte fungera. [...] Det är idag Sverige som med sin arroganta och oanständiga asylpolitik är själva problemet i det nordiska samarbetet – och som med sin egensinnighet hotar det nordiska projektet.

Det er altså god grunn til å tro at svenskene er i ferd med å kjøre sitt eget velferdssystem i grøften. Vi får håpe norske myndigheter har bedre kontroll ...

Rosengård är tyvärr inte unikt

Ulf Nilson i Expressen

26.12.2008. Ulf Nilson, kommentator i Expressen, har i mange år "rapporterat om massinvandringens problem" og har, sammen med andre, "fått höra att vi är främlingsfientliga, något slags folkhemsnazister (sannolikt med bild på Adolf i plånboken). Vi har beskyllts för att rösta på Sverigedemokraterna, för att vara för diskriminering och - ja, jag vet inte allt...". På lille julaften skrev han blant annet følgende i Expressen (mine uthevelser):

Rosengård exploderade. Natt efter natt small det och brann det. I tidningar och tv såg vi bilder som visade ett alldeles annorlunda Sverige. Ett Sverige i något slags krig. Ett Sverige fullt av poliser med sköldar och batonger och runt dem människor med upphetsade ansikten, ibland vettskrämda. Rosengårdsansikten, kan vi kalla dem, de flesta svenska sen många, långa år, men ändå väldigt lite svenska - det är ju detta kravallerna handlar om.

Rosengård är tyvärr inte unikt. I Landskrona har man allvarliga problem, liksom i lilla Laholm (av alla platser). Göteborg och Stockholm har tungt drabbade områden och i Södertälje har polisen inte på länge vågat rycka ut utan att vara eskorterad av - polis. Samma med den mest påtagligt allmännyttiga institution som finns: brandkåren. Ständigt bråk, ständig stenkastning; utan beskydd ingen släckning!

Tänk efter en sekund. Är det inte vanvett att folk kastar sten på brandmän som ska släcka eldsvådor? Svar: jo, det är vanvett, men ett mycket vanligt vanvett i de områden där kulturer (hitta gärna ett bättre ord) kolliderar och människor mår uselt, känner sig utstötta, föraktade, nedtryckta, utanför (hitta gärna bättre ord). [...]

Vanligt folk har länge, länge varit medvetna om motsättningar och problem medan den så kallade eliten i det längsta valt förnekelse. Många har inte ens - och detta är ofattbart! - lagt märke till att undervisningen i svenska språket, här i Sverige, varit totalt otillräcklig.

Kort sagt visar Rosengård och den i diverse ghetton ständigt pågående epidemin av bråk, slagsmål, gängvälde och kriminalitet att vi måste skärpa oss. Undervisning, framför allt i svenska, jobbskapande (hur det nu ska gå till) och mycket större ansträngningar, statliga, kommunala, föreningsdrivna och individuella, för att få de olika grupperna xi positiv kontakt. Sanningen är att nu måste vi lyckas. Annars blir det inte grant att leva i framtidens Sverige...

Takk til Document for tips. Se også forrige HT-sak om utviklingen i Sverige.

HonestThinking kommenterer: Dette handler selvsagt om noe mye mer enn at de stakkars innvandrerne i Sverige ikke får nok penger fra det offentlige eller på andre måter blir dårlig behandlet. Og det er ikke bare svenske eliter som er i 'förnekelse' på dette området.

Mugabe, Zimbabwe og Aftenposten

"De dystre spådommer om at et maktskifte raskt ville bli fulgt av kaos og omfattende blodsutgydelser, er blitt gjort til skamme, og i stedet har Zimbabwe opplevet en forholdsvis stabil utvikling [etter at] det ble selvstendig [18. april 1980]" (Aftenposten på lederplass 25.09.1981). Illustrasjonsfoto fra valgkampen i Zimbabwe tidligere i år. Foto: AP Photo/SCANPIX.

23.12.2008 (oppdatert 26.12.2008). I en tråd på Document har signaturen Likeverd lagt ut en lederartikkel fra Aftenposten 25.09.1981 (min uthevelse):

Zimbabwes statsminister, Robert Mugabe, som imorgen kommer på offisielt besøk til Norge, har i løpet av den relativt korte tid han har sittet med makten, vunnet internasjonal anerkjennelse som en av Afrikas mest vidsynte og realistiske politiske ledere. Det er først og fremst takket være hans lederskap at overgangen til sort f1ertallsstyre i landet har kunnet skje langt mer ordnet og fredelig enn ventet. De dystre spådommer om at et maktskifte raskt ville bli fulgt av kaos og omfattende blodsutgydelser, er blitt gjort til skamme, og i stedet har Zimbabwe opplevet en forholdsvis stabil utvikling [etter at] det ble selvstendig for omkring halvannet år siden.

Mugabes innsats er så meget mer beundringsverdig som han fra starten av stod overfor store vanskeligheter. Det hvite mindretall, som før hadde makten i landet, så på den tidligere geriljaleder med både hat og mistenksomhet, og nærte motvilje mot å samarbeide med ham. Samtidig våknet stammemotsetningene innen det sorte flertall (som kom i bakgrunnen under borgerkrigen) til live igjen så snart freden ble gjenopprettet. Takket være den forsoningslinje som statsministeren har fulgt, er det imidlertid lykkes å dempe motsetningene. Bortsett fra enkelte sporadiske stammefeider har det sorte flertall stått samlet. og det hvite mindretall er - i hvert fall for endel - blitt beroliget av utviklingen, selv om de fleste hvite innser at de i det lange løp ikke kan bevare den dominerende økonomiske stilling som de fortsatt innehar.

Mugabes holdning til den hvite minoritet har vært diktert av en realistisk erkjennelse av at mindretallet fremdeles utgjør landets økonomiske ryggrad, men han har også gjort det nokså klart at denne rolle gradvis må overtas av den sorte befolkning. Hvor raskt denne prosess skal skje, er stadig et åpent spørsmål, og stiller Mugabe og hans regjering overfor vanskelige avgjørelser. På den ene siden kan Zimbabwe (først og fremst takket være det hvite mindretall) vise til rekordavlinger i jordbruket og en økonomisk vekst som lover godt for landets fremtid. På den annen står Mugabe overfor stadig sterkere krav fra den afrikanske befolkning om økonomiske reformer som neppe kan gjennomfores uten at det går ut over produktiviteten og veksten. Løsningen krever en balansegang som Mugabe trenger all den hjelp han kan få for å mestre.

Hittil har Imidlertid utviklingen i det selv selvstendige Zimbabwe vært et eksempel på at det er mulig for sorte og hvite i Afrika å leve forholdsvis fredelig sammen under en realistisk og moderat ledelse. I så måte fremstår Mugabes regime også som et argument mot raseskillet i Syd-Afrika, og statsministeren fortjener gehør for anmodningene om hjelp som kan styrke den sort-hvite sameksistens I Zimbabwe.

HonestThinking kommenterer: Det er ikke helt klart hvor sitatet fra Aftenposten slutter og kommentaren fra Likeverd fortsetter, men jeg antar at de avsluttende linjene står for Likeverds regning:

Det har ikke manglet på støtte for Mugabe i Norge også blant ploitikere som Bondevik, Gro, Benkow, Jan Petersen etc. Ellers har Einar Lunde [fra] NRK støttet og jobbet hardt for at Mugabe skulle komme til makten.

Det er bare de siste årene de [har tatt] avstand fra Mugabe. Det flotte er at ingen av de forannevte er ANSVARLIGE i sitt eget bilde, så skammen og skylden lempes vel over på almuen!

Forøvrig må det vel kunne fastslås at "De dystre spådommer om at et maktskifte raskt ville bli fulgt av kaos og omfattende blodsutgydelser", alldeles ikke er blitt gjort til skamme. Prosessen har bare tatt litt lengre tid enn de største pessimistene tenkte seg. Og Aftenpostens lederskribent var altfor rask med å trekke konklusjoner. Konklusjoner han/hun burde ha skjønt at med stor grad av sannsynlighet ville sette avisen i forlegenhet etter en viss tid.

Uverdige forhold i Sverige

Angrep på redningspersonell sprer seg

23.12.2008 (ny lenke tilføyd samme ettermiddag). Steinkastingen og rakettbeskytningen mot brannpersonell i den innvandrertette forstaden Rosengård i Malmø er bare det siste i en rekke angrep. Trusler og vold mot personell i redningstjenesten øker. Samtlige storbyområder i Sverige er rammet av fenomenet, som er i ferd med å spre seg i hele landet:

• Angrep på redningspersonell sprer seg i Sverige.
• Rosengård - litt dypere.
• De sloss mot Sverige og mot hverandre.
• Rosengård brenner igjen.
• Det er som en krigssone.
• Opptøyene har spredt seg til Tensta.

HonestThinking kommenterer: Når svenske (og norske) politikere later som om dette ikke er alvorlig, viser det at de ikke har hederlige motiver for det de holder på med. Det skorter på selverkjennelse og vilje til å ta ansvar for det multihelvetet man har skapt.

Motforestillinger

Leserbrev om prostitusjon

22.12.2008. HT har mottatt et leserbrev. Jeg har gjort noen små, redaksjonelle inngrep for å iverata innsenders anonymitet, men forøvrig gjengis leserbrevet slik det står og uten kommentarer (min uthevelse):

Dette er en viktig og interessant debatt. Fint at du bidrar til å belyse den. Og du har mange viktige poenger, som for eksempel: Er det ikke dobbeltmoral at man aksepterer så mye annen motytelse mot seksualtitet?

La meg allikevel yte litt motstand....

Du har da tidligere tatt til ordet for at et samfunn er avhengig av en eller annen form for regulerering av seksualitet for å være bærekraftig. Og at muslimer har grunn til å betrakte vestlige samfunns forhold til seksualitet som dekadent. Når går regulering over til å bli noe totalitært? Og er ikke nettopp denne prinsipielle form for liberalistisk resonering noe du i mangt og meget er i kamp mot. "staten burde ikke blande seg i x, y og z".

Ellers synes jeg det er litt lettvint å gjengi, med tilsynelatende tilslutning, at de fleste kvinner er frivillig prostituerte. Statistikken over hvor mange prostituerte som har vært utsatt for seksuelle overgrep er ganske talende. Mener statistikken er godt over 50 %. Mener å ha sett tall opp i mot 90%. Er det virkelig rimelig å betrakte deres forhold til egen seksualitet, og deres yrkesvei som frivillig...

For å bruke et ubehagelig eksempel: den dagen din datter eller søster kontakter deg og sier at hun har bestemt seg for å bli prostituert, hvor langt vil du gå i å bifalle dette som hennes selvstendige valg? Ville du ikke gjort alt i din makt for å få henne ut av et slikt helvete, hvis hun var på vei inn? Det ville jeg ha gjort.

Og hvis ingen av dere som nå kjemper horekundenes sak orker tanken på at den prostituerte er din datter, søster eller mor... hvem ser man da for seg at skal imøtekomme frustrerte menns sexbehov? Spørsmålet er vel i det minst verdt litt ettertanke.

Til sist: hele debatten mangler etter min mening noe vesentlig: viljen til å betrakte seksualitet som noe mer enn et fysisk behov som må tilfredsstilles. Altså en ren tilbud-etterspørsel kalkyle. Jeg sier ikke at dette ikke er et perspektiv som bør fram i lyset: hva med de mennene som i praksis ikke har noen å dele sin seksualitet med? Men at perspektivet blir altfor snevert.

Et samfunn som under liberalismens banner ikke evner å gjøre motstand mot at seksualitet reduseres til kun å bli en markedsvare, en etterspørsmål som må tilfredsstilles, er så vidt jeg kan bedømme på vei mot seksuelt forfall. Da ber vi om oppløste ekteskap, utroskap osv.

Seksualiseringen av alle samfunnsområder er en liten revolusjon. Og alt sammen i liberalismens navn. I dyp respekt for, og med ærbødig ønske om å imøtekomme mannlig seksualdrift! Yeah, right!

Er det ikke egentlig en krenkelse av vår mannlig seksualitet når film, tv-serier, aviser, reklame og internett oversvømmes av følgende budskap: her kan du få solgt din seksualitet på billigmarked! Jeg kan ikke sjekke mail, lese nettavisen, kjøpe en pølse, se en film eller ta bussen uten å bombarderes med dette budskapet.

Hvorfor har ikke samfunnet noen slags motstand mot denslags billige forsøk på å tjene penger på min seksualitet? Kan det være fordi vi har redusert min seksualitet til et fysisk behov? Og er det ikke nettopp denne tankegang som gjennomsyrer debatten: hvordan kan behovet dekkes?

For min del overbevises jeg om at kirken har et uendelig verdifullt budskap hvis den evner å sette seksualiteten inn i en ramme knyttet til hele mennesket (ånd, sjel og kropp), og hvis den kan bidra til at moderne mennesker evner å forstå sin egen seksualitet i rammen av både egen kropp, eget følelsesliv, ansvar ovenfor den andre osv.

Seksualitet forstått som behov, og kun behov, vil alltid handle om noe jeg mangler. Seksualitet forstått som verdi, vil hjelpe meg til å se seksualitet som noe jeg forvalter og skal ta vare på.

Mon ikke mange, særlig menn, har svært vanskelig for å se på sin egen seksualitet som noe verdifullt når de daglig mottar "bud" på sin egen seksualitet som er så lave som tenkes kan! Og hvorfor skal man bry seg om å forvalte noe som man daglig fortelles at ikke er verdifullt? Og hvordan skal man forvente at seksualtet forvaltes på en forsvarlig måte i samfunnet, hvis ingen ser verdien?

Mitt poeng er: som maskulinister (!) synes jeg ikke vi skal godta at vår seksualitet prises så lavt som den gjør i denne debatten!

Husker godt da [en foreleser] viste oss baksiden på et rutehefte for t-banen i Oslo, hvor det figurerer en halvnaken dame som reklamerer for noe som ikke har noen verdens ting med halvnakne damer å gjøre, etterfulgt av en slibrig tekst. Og med stor pathos ropte han ut til oss: hva tror dere muslimer tenker når de ser dette? ber vi ikke om å bli foraktet? hvorfor skal jeg akseptere at min seksualitet krenkes på denne måten når jeg skal lese rutetidene for å ta t-banen? hvorfor må jeg tåle hver dag å bli betraktet som en kåt gris med ustyrlig seksuelle behov? hvorfor er det ingen som kan hindre dette søppelet?

Dette var noen tanker som melder seg hos meg når debatten leses. Jeg synes hele resonneringen bærer preg av et gedigent mannlig knefall: Dere har helt rett i det dere forteller oss hver dag: vi er noen kåte griser. La oss nå få betale horer og andre for å få bukt med vårt eget behov!

Dette var noen umiddelbare tanker. Synes ikke du har gitt utrykk for et slikt syn på seksualitet som jeg gjengir ovenfor, men jeg synes kanskje du har gjengitt synspunkter som tenderer i den retningen, uten å yte spesielt stor motstand. Og jeg synes at litt motstand av typen jeg har skissert ovenfor, ville ha vært med på noe jeg tror du har et dypt ønske om, nemlig å sette mannlig seksualitet, og mannens seksuelle behov, på kartet på en respektfull måte.

Innsenderen skriver følgende i et brev nummer to:

Det er mulig du har rett i at denne instramingen er motivert av feministers ønske om å kontrollere menns seksualitet, og således må betraktes som hyklerisk.

Men gitt at det er sant at (hoved) hensikten med et slikt forbud er å ramme/kontrollere mannlig seksualitet, er det ikke opplagt at motstand mot et slikt forbud vil være med på å øke respekten for mannlig seksualitet i det norske samfunn.

Mitt hovedanliggende var å påpeke at de som ønsker å ta menn til forsvar i denne saken, argumenterer på en måte som implisiserer at man godtar at samfunnet lar menns seksualitet reduseres til et behov det er større eller mindre grad av etterspørsel etter. Og som menn i liten grad har vilje eller evne til å forvalte som om den hadde høy verdi. Og dermed får vi heller sørge for at samfunnet tilbyr tilstrekkelig grad av stimuli, den være seg så billig og moralsk forkastelig den bare vil.

At det først og fremst er kvinner som har mulighet til å ha tilfeldig og normløs sex i dagens samfunn må vel nyanseres med det enkle faktum at de som topper statestikken over utroskap og antall sex-partere er menn. Som Larsen vel var inne på så er menn både på toppen og bunnen av skalaen. Og det er det mindretallet av menn som ikke har samme mulighet til sex, det her er snakk om.

Uansett kan jeg vanskelig se at seksualiseringen av samfunnet levner hverken mannlig eller kvinnelig seksualitet mye ære. Og jeg synes det er betimelig å spørre: Hvorfor er samfunnet fullstendig motstandsløse når det ene samfunnsområdet etter det andre seksualiseres? Hvorfor evner ikke samfunnnet å motstå de kreftene som ønsker å spille på seksualitet som et salgsmiddel?

Kan et element være at menn i særdeleshet har akseptert at hele diskursen forutsetter det bildet som implisitt tegnes av de: mennesker hvis seksuelle behov er så sterkt at deres seksualitet ikke er noe verdifullt de selv forvalter, men enn billig drift som det gjerne kan profiteres på?

Straff mot sex

Feighet, prinsippløshet og fornektelse av biologiske forhold

18.12.2008 (lenker oppdatert 24.12.2008). Advokat Øivind Østberg har skrevet et leserinnlegg som nylig ble avvist av en av våre større aviser. Det gjengis her med hans tillatelse:

Straff er ikke et virkemiddel samfunnet anvender mot all uønsket adferd. At noe ikke er straffbart, er verken ensbetydende med at det er lovlig eller ønskelig.

Debatten om det nylig vedtatte straffebudet om sex-kjøp har preg av at enten er man for kriminalisering, eller man er tilhenger av prostitusjon. Det er ikke det som er temaet.

Seksuell utroskap i ekteskapet er noe de færreste synes er greit. Om dette skal belegges med straff, er noe helt annet. For over 80 år siden ble straff på dette området avskaffet.

Grunnløs unndragelse av barns rett til samvær er forkastelig. Men det er ikke straffbart, i motsetning til å holde barnet borte fra den som har daglig omsorg. Verken i forbindelse med strafferettsreformen eller arbeidet med ny barnelov har det blitt foreslått straff for samværssabotasje. På dette området er det, pussig nok, ikke lagt vekt på svensk lovgivning. Dette er jo et sentralt argument for sex-kjøp-kriminalisering. I Sverige kan det føre til fengsel om bostedsforelder hindrer samvær.

Utvidet bruk av straff er også en beslutning om prioritering av politiressurser, en realitet som kriminaliserings-entusiastene ikke tar inn over seg, i en tid da politiet ikke evner å hindre grove voldsforbrytelser midt i hovedstaden.

Det nye straffebudet gjelder også overtredelser foretatt av nordmenn i utlandet, selv i land der dette er tillatt. Dette er spesielt. Justisdepartementets begrunnelse i Ot prp nr 48 (2007-2008) for den ekstra-territorielle rekkevidden av straffebudet er at det ”kan bidra til å skape en holdningsendring.” Utvilsomt. Ville ikke bidraget til holdningsendring bli enda mer effektivt om man innførte 5 år, ikke bare 6 måneder, som strafferamme? Eller om man innførte steining som straff, slik en gjør i land der en tar på alvor statens ansvar for å vokte den seksuelle moral? Argumentasjon kan føres til uante nivåer når motforestillinger ikke reises. (Argumentet om holdningspåvirkning har forresten ikke vekt når det gjelder samværssabotasje.)

I den politiske prosessen har prinsipielle argumenter mot bruk av straff som virkemiddel mot et fenomen som er forankret i basal menneskelig drift, og som neppe noe samfunn har klart å avskaffe, vært så å si fraværende. I Justisdepartementets høringsutkast reiste man ikke en gang spørsmålet om det burde skje kriminalisering. Dette hadde kvinnegruppene i de nødvendige partier allerede fått gjennomslag for, så faglige innspill var her uinteressant.

Hva med motforestillinger mot den åpenbare kjønnsskjevheten som ligger i at kun kjøp, og ikke salg av sex straffes? Vi holder oss med et ombud som skal være vaktbikkje overfor den slags, men hun har ikke bidratt med annet enn entusiastisk applaus for loven.

Hvor har den kriminalpolitiske opposisjon, de utrettelige motstandere av straff og fengsel, vært i denne saken? KROM, med sitt A-lag av professorer med klippekort til mediene og høyst synlige aktivister, har ligget musestille og latt de ”radikale” standpunkter ivaretas av kvinnegruppen Ottar, et ytterliggående mannshatende fenomen som nå må føle at de har status av sentral premissleverandør for statens politikk.

Argumentet om at prostitusjon ikke kan avskaffes, ble i Stortinget møtt med følgende parallell: -Ingen tror vi kan avskaffe tyveri eller innside-handel, men vi avkriminaliserer det ikke for det. Når dette er et gangbart argument, viser det at debatten føres på et plan der innsikt i biologiske og evolusjonspsykologiske realiteter er fraværende. Mennesket ses som et blankt ark, hvorpå feminismens verdi-normer kan skrives inn ved tilstrekkelig iherdig innsats fra statsmaktens side. Man kan være enig i Nina Karin Monsens knallharde oppgjør med prostitusjonens skadevirkninger for både kvinner og menn, og likevel mene at en slik holdning bærer skremmende perspektiver i seg.

Feighet, prinsippløshet og en fornektelse av biologiske forhold har preget lovprosessen. Men hva betyr det, så lenge vi kan vise til at det samme er tilfellet i Sverige!

Se også:

• Eichmann, Larsen og feminismen.
• Stakkars horebukker.
• Platt om prostitusjon.
• Sex er ingen vare.
• Document-Mads om prostitusjon.
• Juni svarer Mads I.
• Juni svarer Mads II.
• Mads svarer Juni I.
• Mads svarer Juni II.
• 9000 kroner for å bli tatt "på fersken".
• 9 000 i bot for hyrdestund.

Jihadistenes flerkulturelle allianse

Noen kritiske merknader i etterkant av Mumbai

Caroline Glick, Jerusalem Post

14.12.2008. Mannen bak Samizdat Folkeopplysning (se nedenfor), Per Antonsen, har oversatt en artikkel fra Jerusalem Post til norsk. Her er noen utdrag (fete typer og hyperlenker tilføyd av meg):

Legene ved sykehuset i Mumbai, hvor ofrene etter forrige ukes jihadistangrep ble behandlet, ble nesten målløse av massakren. Som to leger forklarte til den indiske nyhetshjemmesiden rediff.com, kommer voldelige gjengoppgjør og tidligere terrorangrep ikke i nærheten av hva som skjedde.

Ofrenes kropper viste klare tegn på å ha blitt torturert før henrettelsen. De som var verst torturert, sa de, var de jødiske ofrene. Som en av legene sa det: ”Av alle de døde, var det de israelske ofrene som viste de mest omfattende torturmerker. Det var klart at de ble drept på [angrepets første dag]. Det var åpenbart at de var blitt bundet og torturert før de ble drept. Det var så ille at jeg ikke engang i tankene vil gå gjennom detaljene igjen.” Indias etterretningsbyrå gjorde kjent at en tilfangetatt jihadist forklarte at de var instruert om å lete seg frem til utenlandske og især israelske ofre.

I kjølvannet av Mumbai-massakrene er det vanskelig å forestille seg at der kan være noe mer ondartet enn jihadistene som plukket ut og drepte ikke-muslimer med slik grusomhet. Men det finnes. Deres flerkulturelle apologeter, som gjør dem i stand til å fortsette å drepe gjennom å forhindre ofrene i å yte motstand, er likeså onde. Jihadistene i Mumbai, akkurat som deres motstykker over hele verden, ble motivert til å drepe gjennom deres tilslutning til den totalitære islam. Den totalitære islam krever utslettelse av det jødiske folk og at alle andre ikke-muslimer underkaster seg.

Jihadistene i Mumbai, akkurat som deres motstykker fra Gaza til Baghdad til Guantanamo er blitt forsvart, og deres handlinger og motiver har blitt bortforklart av deres allierte og lojale apologeter: Vestlige multikulturalister. Multikulturalismen er en kvasi-religion grunnlagt både på moralsk relativisme og en underliggende tro på Vestens grådighet – især den i USA og Israel. Multikulturalister hevder at det er vi i Vesten – eller når det gjelder India, hinduer – som har skylden for alle de voldshandlingene som utøves mot oss fra ikke-vestlige personer.

Når det gjelder Mumbai-massakrene, begynte jihadistenes multikulturelle forsvarere å rettferdiggjøre deres handlinger allerede mens de fremdeles var midt oppe i sitt tortur og mordkalas. I bladet Newsweek kom Fareed Zakaria med et hint om at indiske hinduer fikk som fortjent: ”En av de ufortalte historiene fra India,” forklarte han, ”er at den muslimske befolkningen ikke har tatt del i den velstandsutviklingen landet har gjennomgått de siste ti år. Der er fremdeles en mengde institusjonell diskriminering, og mange forblir forfulgt.” Så underslo også de multikulturelle mediene det faktum at jihadistene rettet angrepet mot jøder. Utenfor Israel tok det mediene nesten to dager å få frem endog at Chabad-huset var overtatt av jihadistene. Og da de endelig rapporterte at jøder var blitt angrepet, gjorde de anstrengelser for å bagatellisere den strategiske betydning av jihadistenes beslutning om å sende en gruppe utenfor allfarvei, utelukkende for å drepe jøder.

Et skoleeksempel på de vestlige medienes forsøk på å bagatellisere saken sto New York Times for. To dager inn i gisseldramaet mente avisen at: ”det er ikke kjent hvorvidt det jødiske sentret var strategisk utvalgt, eller om det var en tilfeldig gisselscene.” Det var ikke bare jøder som fikk tåkelagt sin identitet. Jihadistene fikk også det. I nesten et døgn underslo store nyhetsnettverk i Vesten det faktum at morderne var muslimske jihadister, idet de merkelig nok hevdet at de også kunne være hinduterrorister. Dette var merkelig, ikke bare fordi der ikke er hinduterrorister, men fordi gjerningsmennene helt fra begynnelsen kalte seg selv ”mujahideen,” eller islamske krigere.

Da spillet var ute i forsøket på å skjule identiteten til både gjerningsmennene og ofrene deres, satte jihadistenes flerkulturelle medarbeidere i gang med å legge skylden på ofrene. For eksempel publiserte The Los Angeles Times på søndag (1/12) en spalte av jusprofessor Martha Nussbaum ved Universitetet i Chicago, som angrep indiske hinduer. Etter en bekymringsløs avfeiing av de grusomhetene som fremdeles pågikk mens hun skrev, som ”sannsynligvis finansiert utenfor India, i forbindelse med den pågående konflikten over Kashmir,” fokuserte Nussbaum sin vrede på Indias hinduer. Idet hun minnet om den grusomme og tilsynelatende statsgodkjendte volden mot muslimer i den indiske delataten Gujarat i 2002, fremstilte Nussbaum jihadistene som intet annet enn ofre for en hinduistisk terrorstat som uten grunn har bekjempet muslimer siden 1930-årene.

Nussbaums artikkel var et tydelig eksempel på selektivt flerkulturelt minne. Hun glemte tilsynelatende den islamske erobring av India fra det syvende til det sekstende århundret hvor Indias buddhister ble utryddet og 70 – 80 millioner hinduer ble drept av muslimske krigsherrer. Hun glemte også de tusener av indiske hinduer som er blitt myrdet av jihadister siden 1990-årene.

Etter å ha oversett Indias eldre og nyere historie med jihad, fordømmer Nussbaum en innbilt dobbeltmoral som hun hevder erklærer alle muslimer som terrorister og gir hinduer fribillett til å underkue dem. Selvfølgelig, takket være flerkulturalister som Nussbaum, er den dobbeltmoralen vi lider under, akkurat den motsatte av hva hun beskriver: Vi fortelles at muslimske terrorister er ofre for forfølgelse og utgjør en mikroskopisk del av muslimene. På den annen side, at alle ikke-muslimer som er innblandet i selv marginal vold mot muslimer, er mordere, fanatikere og ekstremister. De er dessuten representative for deres ikke muslimske samfunn. [...]

Enkelte kommentatorer avviser faren som kommer fra global jihad ved å påpeke at jihadens globale mål ikke er fulgt opp med globale evner. De argumenterer med at når Vesten endelig beslutter å nedkjempe jihadistene, da vil de lide fullstendig nederlag. Uheldigvis overser dette synspunktet to ting. Det overser det faktum at jihadistene investerer all sin energi til å forbedre og utvide sin evne til å utkjempe krigen. Og det overser det faktum at multikulturalistenes innflytelse vokser stadig, og har gjentatte ganger blokkert vestlige forsøk på å konfrontere jihadistene direkte. Med mindre noe endrer seg snart, vil millioner på millioner av mennesker måtte lide for konsekvensene av den jihadistisk-multikulturelle alliansen.

Les den norske artikkelen i sin helhet (pdf). Se originalartikkelen hos Jerusalem Post.

Her er hva Samizdat, som altså står bak oversettelsen av denne artikkelen til norsk, sier om seg selv:

Velkommen til Samizdat, forlaget som utgir folkeopplysning i ny og ne uten å ta forbehold om hva som er politisk korrekt eller ukorrekt, og derfor rett som det er kommer i skade for å fortelle deg noe som medier og politiske systemer helst ikke vil at du skal vite noe særlig om. (Ihvertfall gjør de selv lite eller ingenting for at du skal være informert om dette.)

Med ujevne mellomrom sender vi ut småartikler av skribenter som aldri ville kunne finne veien inn i en politisk korrekt norsk selvsensurert avis, så derfor publiserer vi slike artikler på vårt eget forlag, Samizdat (Russisk ord som betyr selvutgivelse), en folkelig institusjon som har fungert godt siden oldtiden, og som ble særskilt vel utviklet av dissidenter og refuseniks i Sovjetunionen, hvor religiøs og politisk litteratur, ja endog skjønnlitterære bøker sirkulerte som håndskrevne kopier.

Den store forskjellen

Biologiske kjønnsforskjeller er en innlysende realitet - som noen fortsatt forsøker å fornekte

14.12.2008. Vi kan ikke lenger fornekte de biologiske forskjellene mellom kjønnene, sier den kanadiske utviklingspsykologen Susan Pinker i et intervju med Morgenbladet. Pinker er forfatter av boken The Sexual Paradox. Troubled boys, gifted girls and the real difference between the sexes. Her er noen utdrag fra intervjuet:

– Allerede før fødselen er gutter mer sårbare enn jenter. For tidlig fødte jentebabyer har 1,7 prosent større sjanse for å overleve enn guttebabyer. Testosteronet som ligger i gutter allerede på fosterstadiet oppmuntrer til mot, sjansetagning og aggresjon, men det nedsetter også immunforsvaret. Menn ligger øverst på statistikken når det gjelder kreft, diabetes, hjertesykdommer og aids. Det samme testosteronet gjør at menn også topper ulykkes- og drapsstatistikken. [...]

– Vi ble fortalt at det ikke var noen forskjell mellom kvinner og menn, men moderne nevrovitenskap viser at vi ikke er kopier av hverandre. Vi er forskjellige. Og det å benekte disse kjønnsforskjellene er det samme som å devaluere kvinners preferanser og det unike de har å tilby arbeidslivet. [...]

– Etter 45 år med feminisme, etter at de fleste legale og moralske barrierene er falt, så forventer vi at kvinner skal fatte akkurat de samme karrierevalgene som menn og at inntektsfordelingen skal være 50-50. Men mine undersøkelser viser at mange av de mest disiplinerte kvinnene nettopp ikke følger i menns fotspor fordi de har et annet syn på livet og andre prioriteringer. [...]

– Jeg kunne ikke ha skrevet denne boken for ti år siden. I løpet av arbeidet med den har jeg vært nødt til å forandre den en rekke ganger etter som nye ting ble oppdaget. Selv nå ser jeg ting jeg gjerne vil forandre. Det menneskelige genom-prosjektet og nevrovitenskapene forandrer måten vi ser verden på.

Jeg festet meg blant annet ved følgende uttalelser fra anmeldere:

To me, this book comes as a relief… The book is a powerful portrayal of men, too. —Camilla Cavendish, The Times (London)

This book contains some uncomfortable home truths, but it is also full of optimism. —Liz Hoggard, The Scotsman

A valuable demonstration of how discounting biology during the
last 40 years has done a disservice, especially to men. —Kirkus

Femiredere

Mangler de respekt for sjøfolks liv og helse?

EN VANLIG DAG PÅ JOBBEN: Pirater i ferd med å ta seg om bord på skipet «Faina» i september i år. Så langt i år har piratene tjent 831 millioner kroner, ifølge FN. Foto: AP/US NAVY/SCANPIX.

12.12.2008 (siste gang oppdagtert kl 1015). Bare siden oktober er 32 skip angrepet og plyndret i Adenbukta og i Det indiske hav. [...] - Disse piratene truer friheten og sikkerheten til de maritime handlerutene. Dette påvirker ikke bare Somalia, men også store deler av verdenshandelen, sier Somalias representant i FN, Ahmedou Ould Abdallah, ifølge Sky News. Dette rapporterer Dagbladet, som også kan fortelle følgende (hyperlenker og uthevelse tilføyd av meg):

I går gjorde Norges Rederiforbund det klart på et styremøte at deres næring sier klart nei til å bevæpne norske skip i kampen mot piratene i sjøområdene.

- Sjørøveriet har eksplodert siden i sommer, og er et økende problem. Men forbundet fraråder rederiene å bevæpne sjøfolkene for å få beskyttelse mot pirater i sjøområdene rundt Adenbukta, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Rederiforbundet til Aftenposten.

Han tror at volden bare blir trappet opp dersom sivile handelsfartøyer skal bevæpnes.

Kaptein Bjarne Kalland, som tok i bruk kraftige vannkanoner i høst da pirater nærmet seg skipet hans, har lite til overs for redernes vegring mot våpen.

- Jeg er en praktisk mann og ser hva som må til, sier Kalland, og viser til hvordan han tok i bruk de kraftige vannkanonene og hindret piratene fra å ta seg om bord. Han mener at for eksempel granatkaster om bord ville vært til god hjelp.

HonestThinking kommenterer: Rederiforbundets vedtak virker mer som nok et utslag av den tiltagende femininiseringen av samfunnet, enn som et troverdig forsvar for sjøfolks interesser. Pirater som truer et handelsskip og krenker dets 'sikkerhetssone', og som dessuten ignorerer skremmeskudd eller andre former for advarsler, burde ganske enkelt senkes. Det ville ikke bare ha spart sjøfolkene ombord fra traumer og lidelser, samt forhindret at store materielle verdier gikk tapt, det ville også ha fått slutt på hele kaprervirksomheten etter kort tid. Dersom piratene skjønner at det å angripe et bevæpnet skip er ensbetydende med en sikker død, vil de ganske snart finne noe mer fornuftig å ta seg til. Bedre for dem, bedre for oss.

Men dette vil bare føre til en eskalering av konflikten, innvender noen. Mulig det, skjønt jeg vil tro det er begrenset hvor store skip disse piratene kan skaffe seg (ikke minst taktiske grunner tvinger dem til å bruke små båter). Så lenge de opererer i små og hurtiggående fartøy burde det være en enkel sak å sørge for at handelsskipene har en overlegen ildkraft, slik at det ikke behøver å være noen tvil om hvem som vil vinne en eventuell konfrontasjon. Dette ville være den mest humane løsningen på problemet, og ville etter kort tid bli en ikke-voldelig avskrekkingsaffære.

Så hvorfor har vi ikke gjort dette for lengst? Trolig fordi vi er lammet av en forkvaklet ideologi som har allergi mot alt som smaker av autoritet og voldsbruk, selv statlig eller autorisert voldsbruk. Vi har sett det samme i Hellas nå nylig. Følgende uttalelse fra et medlem i den greske regjeringen er blitt gjengitt på litt ulike måter, men er uansett tankevekkende (sakset fra GoV):

“It is inconceivable for there not to be punishment when a person, let alone a minor, loses their life,” Interior Minister Prokopis Pavlopoulos said at a news conference Sunday. “The loss of life is something that is inconceivable in a democracy.”

I klartekst betyr dette at politiet, som i utganspunktet er forvaltere av statens voldsmonopol, ikke skal få lov å forsvare seg med midler som potensielt kan være dødelige, uansett hvilke trusler eller farer de blir utsatt for (helt analogt til hva mange mener om sjøfolk, som altså heller ikke skal få lov å forsvare seg). Noen tror at vi på denne måten får et mykere samfunn, men erfaring tyder på det motsatte. Idealet kan ikke være å avskaffe all volds- eller våpenbruk; det er utopisk. Idealet er å finne en rimelig balanse mellom kryssende hensyn.

Og om vi ser på den europeiske meningseliten generelt, vil man kunne gjøre en interessant observasjon. De samme politikerne, mediefolkene og 'forskerne' som hoderystende og instinktivt ville ta avstand fra ethvert forslag om å la sjøfolk få lov til å forsvare seg mot banditter som truer deres liv og helse, har stort sett ingen problemer med både å forstå og forsvare at illegale immigranter, asylsøkere, venstreekstremister og ymist anna er berettiget til bruk av vold, plyndring og ødeleggelser av uskyldige menneskers liv og eiendom dersom de er misfornøyd med ett eller annet.

Opptøyer i Hellas.

Hva skal vi si om disse som forsvarer anarkistisk og destruktiv vold på hjemmebane, men som helt sikkert (det er knapt nødvendig å spørre dem, for de kjører stort sett på autopilot i slike saker) vil være ihuga motstandere av ethvert tiltak som faktisk kunne få slutt på piratvirksomheten utenfor Afrikas horn? Det er nærliggende å tenke på begrepet hyklere, skjønt det er ikke sikkert at det gjelder alle. Her er noen anbefalte Document-artikler:

• Opptøyene i Hellas sprer seg.
• Vold.
• Bekvemmelighetsflagg.

Tilføyelse samme dag: Jeg har mottatt følgende protest fra en kvinnelig leser:

"Femiredere"....? Du tar sjanser :-)

Dette er ikke en gang damete - det er bare kujonaktig, og har ikke noe med oss damer å gjøre. JEG hadde skutt dem rett ned og slettet basene deres fra kartet, nemlig!

Jeg innrømmer at jeg var litt i tvil om jeg skulle spille ut femi-kortet i denne sammenheng. Når jeg valgte å gjøre det, er det fordi jeg faktisk tror at det finnes en dyp sammenheng her. Såkalte 'kvinnelige verdier' har fått en så enorm makt over alt i samfunnet, at både skikkelige kvinnfolk og skikkelig mannfolk i praksis blir kneblet. For eksempel mistenker jeg at Rederiforbundet er svært opptatt av sitt image, og ikke minst hva slags mediomtale de får. Og mediene er altså stort sett gjennomfemininisert i sin tenkemåte (prostitusjonsdebatten gir et ferskt eksempel), og vi kan jo forestille oss hva som hadde blitt sagt og skrevet i norske og internasjonale medier dersom norske skip hadde vært utstyrt med kanoner eller tilsvarende, og hadde gitt disse piratdrittsekkende en velfortjent salve.

Men jeg er hjertens enig med innsenderen; både rederne og det internasjonale samfunn oppfører seg nå kujonaktig. Det har vært alt for mange kapringer allerede, og altfor mange sjøfolk har fått livene sine ødelagt av psykisk og fysisk tortur i hendene på skruppelløse skurker.

Altså: Når jeg snakker om femi ditt eller datt, ønsker jeg ikke å ramme skikkelige kvinnfolk. Jeg ønsker å rette søkelyset mot den tåpelige, utopiske og menneskefiendlige ideologien som har gjort feminisme synonymt med idioti. Og som på toppen av det hele støtt og stadig skal belære alle oss andre om alt mellom himmel og jord, det være seg prostitusjon, maktbruk eller asylpolitikk. Den formen for 'myke verdier' og 'kvinnelig tenkemåte' som har skaffet seg hegemoni i Vesten og oppkastet seg til dommer over det meste, fører i det lange løp bare til død, lidelse og ødeleggelse.

Samfunn og religion

Er reproduksjon garantert med religion?

10.12.2008. En leser har sendt meg følgende betraktninger (første hyperlenke tilføyd av meg):

Flere oppslag på HonestThinking omhandler forholdet mellom religion og demografi. Slik jeg har forstått det, mener redaktør at et samfunn som regulerer seksualitet i gjennom konservativ religion er "på den sikre siden" når det gjelder bærekraftig demografi. I et typisk vestlig land er dette en fertilitet på 2.1 barn pr kvinne, i mindre velstående land kan dette tallet være høyere.

Bildet ser dog ut til å være mer komplisert: På Wikipedia er fertilitetstall for hele verden (i år 2000 og 2008) oppgitt. Den første interessante tendensen er at fertilitet jevnt over ser ut til å være fallende (fra 2.80 til 2.55), etter min mening en gledelig nyhet i en overbefolket verden.

Tendensen gjelder også muslimske land og flere av disse har nå falt under en fertilitet på 2.1: Algerie (1.82), Tunis (1.73), Tyrkia (1.87) og endog fundamentalistiske Iran (1.71).

Mer konservativt religiøse land som Hellas (1.33), Spania (1.41) og Italia (1.38) har lavere fertilitet enn mer de svært så frigjorte nordiske landene, UK og Australia (alle ligger på ca 1.8).

De fallende fødselstallene ser ut til å være et eksempel på den såkalte "demografiske overgangen". Økonomisk utvikling korellerer med lavere fertilitet: Religion er dog ikke helt uviktig. Saudi-Arabia, Israel og USA ligger over den fertiliteten man hadde ventet ut ifra rent økonomiske betrakninger, noe man kan lese om i nok en Wikipedia-artikkel. Ut i fra dette materialet ser det ut som religion har en effekt, men ikke automatisk garanterer reproduksjon. Det skal legges til at innleggsforfatter selv ikke er religiøs.

HonestThinking kommenterer: Innsenderen har bedt meg om å svare på dette. Vel, jeg synes jo ovenstående er interessante betraktninger. Jeg tror ikke religion er noen garanti for at kvinners fruktbarhet holder seg over 'dødsmerket' på 2,1, men jeg har mange ganger stilt meg selv det motsatte spørsmålet: Kan det tenkes at et folk som kaster alle metafysiske forestillinger på båten, mister evnen og/eller viljen til å leve? En som har vært inne på det samme, er den amerikanske teologen Loyal Rue, som ble intervjuet i Marg nr 1, 2007 (side 43), og i den forbindelse uttalte:

En kompleks sosial organisasjon uten en mytisk visjon er dømt til å mislykkes.

Jeg minner dessuten om artikkelen Tilbake til røttene, om Europas åndelige krise (min uthevelse):

Det skjer noe i Italia. Europa befinner seg i en åndelig krise, og trenger å finne tilbake til sine røtter. Det betyr en bekreftelse av den kristne kulturen, men uten å evangelisere. Denne impulsen kommer fra Magdi Allam, som har konvertert fra islam. Det vil si at Europa blir utfordret på sine egne verdier av folk fra andre kulturer. Han får svar av senator Marcello Pera, som selv ikke er troende, men som ser at en fornyelse må skje ved at man vedkjenner seg historien.

Ingen ringere enn pave Benedikt 16. er Peras medspiller. De to har tidligere skrevet en bok sammen, da Benedikt var kardinal Ratzinger. I et forord til Peras nye bok skriver Benedikt at han ikke lenger tror på religiøs dialog, da dette forutsetter at man overskrider sin egen tro, noe som ikke er mulig uten å kompromittere sitt eget verdigrunnlag. Dette er såpass oppsiktsvekkende at det kom som egen sak i Herald Tribune.

Her er pavens forord, hvor han understreker kristendommen som basis for den liberale tanke. [...]

Les videre på Document. La meg også benytte denne anledningen til å berømme Christian Skaug for det omfattende og viktige arbeidet han gjør med å oversette ulike typer artikler fra italiensk til norsk.

Vi får se hvor det bærer hen med Europa i tiden som kommer. Hvem vet, kanskje finner vi en vei ut av dagens dødsspiral uten å ty til religion. Akkurat nå ser det mørkt ut.

Mads om prostitusjon

Kunnskap er alltid en fordel

10.12.2008. Signaturen Mads har en oppfølgende kommentar på Document (min uthevelse):

[Signaturen Juni skrev:] "Men hver gang en av dine såkalte Alpha males skifter partner så blir det jo en kvinne fri også...Så hva er din forklaring på at dine ensomme menn ikke finner disse kvinnene?"

Dette tilsynelatende paradokset her kommer fra den antakelse at seksuelle relasjoner fremdeles finner sted i en-pluss-en parbindinger, om enn mer kortvarige. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle - svært ofte er det fullstendig galt.

Mange menn har to, tre, fem kvinner på rotasjon, ikke til en hver tid, men relativt ofte. Disse forbindelsene varer sjelden lenge, men frafall fra rekkene kompenseres for med nye rekrutteringer et par ganger i måneden. Dette ville ikke vært "problematisk" fra et rent matematisk perspektiv om kvinner fulgte samme mønsteret så alle kunne ta del i festen - og noen få kvinner gjør det - men de fleste kvinner har bare én seksuell partner på et gitt tidspunkt, selv om det bare skulle være en rent fysisk forbindelse. I våre tider "bytter" nok kvinner oftere, men haremspleie er ikke noe som ser ut til å være en kvinnelig preferanse.

Unntaket er, ja nettopp, prostituerte, som inkluderer i det seksuelle felleskapet de som faller utenfor, mot økonomisk kompensasjon.

Dette innebærer at dersom bare ti menn i en middels norsk by har fire partnere på rotasjon i én måned (før kvinnene går lei, eller får seg et seriøst forhold, eller hva det måtte være) er 40 kvinner i "fruktbar" alder effektivt fjernet fra kjønnsmarkedet, og 36 andre menn er uten tilgjengelig partner.

For disse kan prostituerte være en måte å få utløp for sin seksualitet på.

Anfindsen har en artikkel på honestthinking om det kan være sammenheng mellom forbud mot prostitusjon og voldtekt. Uten at noe kan sies for sikkert her og nå virker det ikke usannsynlig. Ingenting i det kjente univers er mer livsfarlig enn reproduktivt isolerte unge menn. Elementær evolusjonsbiologi skulle forutsi at dersom en mann befinner seg i en situasjon der han er uten sjanse til å reprodusere seg seksuellt via normale forbindelser vil han være på vei mot genetisk undergang. Således vil han ikke ha noe å tape på å gjøre nesten hva som helst, uansett hvor desperat og moralsk forkastelig, for å forhindre det.

Om det overnevnte skulle stemme må vi som samfunn annerkjenne at ikke bare er de prostituerte autonome kvinner med en suveren og ukrenkelig rett til å bruke sin egen kropp som de selv ønsker, de er også leverandører av en ytterst viktig tjeneste som bidrar til å holde et samfunn fredelig og sivilisert.

Å kalle disse kvinnene "horer" er skammelig, hyklerisk, moralistisk og motbydelig. Jeg har den høyeste respekt for dem og det yrket de utfører, et yrke langt viktigere og sågar edlere enn skribent og politiker.

Vi skylder Mads Larsen en stor takk for at han tør å ta til motmæle mot den rabiate nypuritanismen.

Les Mads sin kommentar i sin helhet hos Document.

HonestThinking kommenterer: Jeg er, rimeligvis, uenig med Larsen på noen områder, men er enig med signaturen Mads (her gjelder det å holde Mads og Larsen fra hverandre) i at vi har grunn til å takke Larsen for det han har gjort. Forøvrig har Knut Olav Åmås ingen som helst grunn til å beklage at han satte Larsens kronikk på trykk; jeg stiller meg uforstående til hvordan Rustad, som vanligvis er en konsekvent forsvarer av ytringsfrihet, kan antyde noe slikt.

Se ellers Mads Larsen flytter fra norske feminister, med lenker til videre lesning.

Prostitusjon og voldtekt

Er det helt sikkert at Sverige er et godt forbilde?

Svensk voldtektstoffer

09.12.2008 (oppdatert 10.12.2008). Det vekker tydeligvis en viss harme at noen har frimodighet nok til å kritisere den nye prostitusjonsloven. Men dette handler, slik jeg ser det, ikke om et valg mellom seksuelt anarki og familieverdier (som jeg konsekvent forsvarer). Derimot handler det om rettssikkerhet og om de totalitære overtonene som ubønnhørlig følger med når politiet nå skal få myndighet til å bry seg med den enkeltes seksualliv. Og dessuten handler det om å spørre om det kanskje kan være slik at prostitusjon er et nødvendig onde i et fritt samfunn (det er ikke for ingen ting det kalles verdens eldste yrke); er det virkelig noen som tror at vi kan bli kvitt dette fenomenet? Jeg minner om voldtektsepidemien i Sverige:

• Omtrent 14 kvinner blir voldtatt i Sverige hver dag.
• Omtrent 100 kvinner blir voldtatt i Sverige hver uke.
• Omtrent 426 kvinner blir voldtatt i Sverige hver måned.
• Omtrent 5183 kvinner blir voldtatt i Sverige hvert år.

Disse tallene er, i forhold til folketallet, formodentlig blant de høyeste noe sted i den vestlige verden, og det har bare blitt verre og verre de senere årene. Nå er det altså slik at den dramatiske økningen i antall voldtekter i Sverige har kommet parallelt med at man har fått redusert omfanget av prostitusjon ved hjelp av et forbud tilsvarende det vi nå skal få i Norge. Det store spørsmålet blir derfor om denne korrelasjonen er tilfeldig, eller om det faktisk er en årsakssammenheng her. Det kan i den forbindelse være aktuelt å sammenligne Sverige og Nederland, og i følge Wikipedia hadde Sverige allerede i 2002 mer enn dobbelt så høye tall som Nederland. Og tallene for Sverige i 2008 er altså dramatisk mye verre enn de var i 2002, mens tallene for Nederland, i følge NationMaster, fremdeles ser ut til å ligge omtrent på samme nivå som i 2002 (av en eller annen grunn er Sverige utelatt fra NationMaster sin statistikk). Men med mer enn 5000 voldtekter per år i et land med en befolkning på drøye 9 millioner, gir dette ca 55 voldtekter per 100.000 innbyggere, hvilket er omtrent 5 ganger så høyt som de oppgitte tallene for Nederland (som også har flere innvandrere enn det er mulig å integrere på en fornuftig måte, men samtidig et liberalt forhold til prostitusjon).

Jeg kan ikke huske å ha sett en eventuell sammenheng mellom prostitusjon og voldtekt belyst i offentlig debatt i det hele tatt (tips mottas med takk). Det vi vet, er at ovenstående tall i stor grad handler om innvandrere som voldtar svenske kvinner, hvilket til en viss grad er religiøst eller ideologisk motivert. Man burde likevel spørre seg hvor mange av disse kvinnene som kunne blitt spart dersom de aktuelle mennene hadde hatt muligheten for å velge en prostituert i stedet for et voldtekstoffer.

Det skal uansett bli interessant å se hvordan det går med de norske voldtektstallene fremover. Vil vi følge i svenskenes fotspor der som på så mange andre områder?

PS: Med visse forbehold anbefaler jeg at man leser signaturen Mads sin kunnskapsbaserte Document-kommentar til dette spørsmålet.

Tilføyelse 18.02.2014: Morgenbladet har nylig publisert en artikkel som kritiserer bruken av ovenstående bilde.

Oslo er utrygg

Og våre politikere har ikke tenkt å gjøre noe særlig

09.12.2008. Det er 50 prosent reduksjon i operativt politi på jobb i helgene, ble det fortalt på TV2-nyhetene. Jeg må si jeg begynner å bli redd. Og slik skal det ikke være. Jeg vil være trygg i min egen by. Slik innleder Camilla Pay sitt innlegg i Aftenposten. Hun forteller dessuten om en fersk opplevelse etter en sen kveld på byen sammen med venner (fete typer i teksten tilføyd av meg):

[Jeg] bestemte meg for å gå mot Grünerløkka. Erfaringsmessig er det litt større muligheter for å få drosje der.

Ikke vektere eller politi
På vei tilbake gjennom Torggata følte jeg meg utrolig alene og utsatt, fordi det overalt var store gjenger med menn, jeg så ingen andre kvinner. Jeg stusset over at det ikke var noen vektere/politifolk i nærheten, og presset håndvesken min enda tettere til kroppen.

Slåsskamper
Etter å ha passert Youngstorget videre gjennom Torggata, ble jeg vitne til noe jeg kunne vært foruten. Der hersket det fullstendig kaos. Store gjenger sto og skrek til hverandre, mange ravende fulle, og jeg fikk plutselig følelsen av å være i et helt annet land midt på natten. Jeg ble redd, og begynte å småløpe. Da hører jeg plutselig et hyl, og ser en mann bli slengt i bakken av to andre menn, og de sparker ham i hodet til han blir liggende livløs. Folk rundt står og ser og roper. Fortsatt er det hverken politi eller vektere i nærheten.

Ble fulgt til drosje
Jeg begynte å løpe. Og kjente gråten i halsen. Kunne dette være mulig? Min egen by? Skrekkslagen passerte jeg broen over Akerselva, og hørte at noen kom løpende etter meg. En eldre mann tok tak i armen min, og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg forklarte ham hvor redd jeg var, og han sørget for å følge meg trygt over broen, og inn i en drosje på Schaus plass.

Takk til han som hjalp
Jeg vil takke mannen for hjelpen, det var utrolig fint gjort. Samtidig vil jeg stille spørsmål ved hva som foregår i byen om natten, og hva som blir gjort for å opprettholde ro og fred. Skal det bli slik at vi ikke kan være på steder til stengetid fordi vi ikke vet om vi er trygge som kvinner i byen vår? Hvor er politiet? Og hvor langt skal dette gå? Hvor mange tilfeller av overfall må skje før noe blir gjort?

Jeg krever som ung kvinne i Oslo by at jeg skal føle meg trygg. Er det for mye å forlange i et av verdens rikeste land?

HonestThinking kommenterer: Ja, det er nok dessverre for mye forlangt, kanskje nettopp fordi vi er et så rikt land. Du skriver at Oslo er "[din] egen by", men det gjelder ikke lenger. Oslo er i ferd med å bli gitt bort til andre, og dette er en utvikling som aksellererer. Hvor langt skal dette gå, spør du. Svært langt.

Politiet står stadig mer maktesløse overfor utviklingen, men politikerne viser i praksis at de er fast bestemt på ikke å gjøre det som trengs for å slutt på de uverdige forholdene. Du kan banke i bordet og kreve trygghet så mye du vil, men det kommer du ikke til å få. Her er det ulike fordringer som er i konflikt med hverandre, og politikerne er helt åpenbart av den oppfatning at det er andre ting enn ditt behov for trygghet som skal prioriteres høyest. Du bør ha klart for deg at dette bare er begynnelsen, og at det kommer til å bli verre. Mye verre.

al-Kubaisi-debatten

"Thorbjørnsrud blander rollene som fagperson og antirasist"

08.12.2008. Vi har et problem i Norge, og det er at eksperter og politikere som blir invitert til å uttale seg om islam må være innstilt på å spille en antirasist-rolle når de opptrer i offentligheten. Thorbjørnsrud er et godt eksempel. Hun blander rollen som fagperson med rollen som tradisjonell antirasist. Dette skriver Walid al-Kubaisi i et innlegg på Fritanke.no. Han skriver dessuten:

Ekstremister vil få fotfeste: Thorbjørnsrud sier: ”Jeg kan ikke se at al-Kubaisis skremsler har røtter i virkeligheten”.

Hvilke skremsler? Det er Thorbjørnsrud som tegner skremsler og har fobi mot min kritikk. Hun gjør en tabbe, for i 20 år har jeg skrevet om ekstremister i moskeene og innvandrermiljøet. Ingen antirasist, heller ikke Thorbjørnsrud har erkjent dette. Tvert imot, fornektet de dette ut fra at det skaper frykt blant nordmenn. Nå bekrefter hun det jeg har sagt i 20 år, nemlig at det fins ekstremister i Norge. Hun sier til Fritanke.no:

”Det er for eksempel flere moskeer i Norge som jobber aktivt for å hindre at ekstremister skal få fotfeste.”

Det vil si at ekstremister eksisterter i moskeene og at det er forsøk på å stoppe dem i å befeste seg. Om jeg peker på dette faktum, skaper jeg islamofobi? Og som forfatter; er det ikke min oppgave å informere om dette miljøet?

Reform eller illusjon: Samtidig kan jeg forsikre Thorbjørnsrud om at trikset med å målbinde kritikere av ekstremister med at det foregår reform og endring i fundamentalistrisk miljø, er en smakløs vits. Euroislam og reform innenfra har en marginal funksjon som nesten kan sammenliknes med en illusjon. I de siste 20 år har Thorbjørnsrud og Kari Vogt forkynt om euroislam og reform innenfra. Forholdene i Europa blir imidlertid verre og verre. Den nye innvandrergenerasjonen blir mer islamisert og religionen får større betydning blant muslimer i Europa. Framtiden ser ikke lovende ut. Hvor er denne reformen?

Thorbjørnsrud kan ikke bruke denne reformen som argument, fordi ingen i offentligheten vet om den. Hun forteller heller ikke om denne reformen. Et ”spøkelse” kan ikke opphøyes til et målbundet argument. Vi kan ikke sitte og vente på denne reformen som bare Thorbjørnsrud og hennes likesinnede vet om. Fortell om denne reformen, Thorbjørnsrud, for da kan vi debattere om dere satser på feil hest eller ikke.

Se tidligere HT-oppslag for bakgrunn. Se også Al-Kubaisi: - Gule og Thorbjørnsrud forurenser offentligheten.

Euro-islam

Diskusjon i regi av Det Østerrikske Folkepartiet (ÖVP)

Finnes Euro-islam?

08.12.2008. Forrige måned ble det avholdt en paneldebatt i regi av en tenketank (the Political Academy of the Austrian People’s Party) tilhørende ÖVP. En av organisasjonene som deltok var Wiener Akademikerbund, som fremmet 17 krav de mener bør stilles til muslimer i Østerrike:

1. Full åpenhet om trosgrunnlaget som krevd i religionsloven. En attestert oversettelse av Koranen og Hadith må deponeres i Innenriksdepartementet.
2. Alle fatwaer som utstedes av imamer i Østerrike skal oversettes til tysk og deponeres i Innenriksdepartementet.
3. Offentlig tjeneste: Ved ansettelse i det offentlige må muslimer skriftlig ta avstand fra de Koranvers som forbyr muslimer å underordne seg de ”vantro” embetsmenns anvisninger og de ”vantro” dommeres dommer.
4. Skolen: Lærere, herunder de lærere som gir islamsk religionsundervisning, skal ta avstand fra de Koranvers som propaganderer for kvinners mindreverdighet, korporlig avstraffelse og vold mod annerledes troende (herunder ateister).
5. Fredagsbønn og undervisning i koranskoler skal foregå på tysk.
6. Forbud mot tildekking: Forbud mod burka og tschador i det offentlige rom.
7. Moskébygging 1: Tilpassning av byggereglene, så man bevarer voksende lokalsamfunn og den østerrikske kulturarv (ingen kuppel og minareter).
8. Moskébygging 2: Bedehus og rom blir ofte misbrukt til opprettelse av celler til islamske parallellsamfunn. Virksomheter, vertshus, butikker o.s.v. i forbindelse med moskeer skal omgående stenges, hvis ikke de er opprettet i henhold til gjeldende lover for forretningsvirksomhet.
9. Unntakskriterier for tildeling av statsborgerskap: Kjennskap til det kristne-humanistiske fundament for vår samfunnsorden skal underkastes en forpliktende prøve.
10. Asylsøknader: Også her må det kreves at man bekjenner seg til våre kristne-humanistiske verdier.
11. Skaut på barn skal behandles som en voldshandling fra oppdragelsesmyndighetens side og som legemsbeskadigelse.
12. Dyremishandling: Forbud mod handel med og salg av halalslaktet kjøtt.
13. Polygami: Likesom de østerrikske kirker er forpliktet til skal det være forbudt å inngå ekteskap i moskeer uten foregående borgerlig vigsel.
14. Øyeblikkelig opphør av alle offentlige tiltak som begunstiger en avstandtagen fra integrasjon (separate gravsteder, islam-orientert særbehandling på sykehus, tilbud om sosiale ytelser på hjemlandets språk o.s.v.)
15. Oppfordring til Det islamske Trossamfunn om å gjøre en innsats for å gjennomtvinge kirkebygging i islamske stater.

Norsk tekst hentet fra AntiJihad Norge.

HonestThinking kommenterer: Jeg vil ikke uten videre gå god for denne kravlisten, og stiller meg tvilende til klokskapen i enkelte av punktene. Det er likevel interessant at slike krav fremmes og blir gjenstand for offentlig diskurs. Ovenstående krav kan sammenholdes med Sam Solomons Proposed Charter of Muslim Understanding (pdf).

De beste hodene

Norske bedrifter har liten tradisjon for å benytte intelligenstester når folk skal ansettes

08.12.2008. Espen Skorstad er psykolog, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og forfatter av Rett person på rett plass. For noen dager siden skrev han følgende i et innlegg i Aftenposten:

23. november refererer Aftenposten til en BI-undersøkelse som viser at intelligens er et ikke-tema når det skal ansettes mennesker i Norge. Det er på høy tid at noen setter søkelyset på dette. Nyere forskningsresultater viser nemlig at intelligens har betydning på nær sagt alle områder i livet, ikke bare i arbeidslivet, men også for skoleprestasjoner, relasjoner, økonomi og forventet levealder.

Hva er så egentlig intelligens? En gruppe bestående av 52 internasjonale eksperter har definert intelligens som «en generell mental kapasitet som blant annet involverer evnen til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt, forstå komplekse ideer, lære raskt og dra nytte av erfaring». Det handler med andre ord om dyptgående evner som sier noe om hvordan vi interagerer med våre omgivelser.

HonestThinking kommenterer: Skorstad henviser altså til oppropet Racial Differences in Intelligence: What Mainstream Scientists Say, som sto på trykk i The Wall Street Journal 13.12.1994. Det er et dokument enhver samfunnsengasjert borger bør kjenne til.

Tilgivelse og forsoning

Ali Farah og Erik Schjenken

05.12.2008. Ali Farah og Erik Schjenken skværet opp under fire øyne i forbindelse med behandlingen av ambulansesaken i Oslo tingrett, der Schjenken ble frifunnet. Les mer, og se bilder av de to karene, i Aftenposten og Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Begge to har hatt det veldig vondt altfor lenge, og det som her har skjedd, er meget gledelig. Det er ingen tvil om at Schjenken gjorde en alvorlig feilvurdering i parken den gangen, noe han selv har innrømmet om og om igjen. Men at det var rasisme som var den egentlige årsaken til denne feilvurderingen, det er aldri blitt bevist. Ali Farah tok i går initiativ til å skvære opp med Schjenken, og sier at han tilgir ham. Men hva med Anne Holt, Kristin Halvorsen og daværende barne–og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (samt en del andre) som i sin tid kom med høyst upassende, og utvilsomt svært sårende og krenkende, bemerkninger; kan de tenke seg å være like rause som Farah? Kan de tenke seg å gi Schjenken en offentlig beklagelse for sine overtramp?

Dessverre ser det ikke ut til å ligge i antirasismens vesen å ha evnen til å kunne innrømme egene feil.

Metock-dommen

Saksordfører på Stortinget trekker seg i protest

04.12.2008. Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen går av som saksordfører for en proposisjon som skal implementere et omstridt EU-direktiv i norsk utlendingslov. Amundsen går av i protest mot EUs tolkning av direktivet, som resulterte i den kontroversielle Metock-dommen EF-domstolen avsa tidligere i år. Direktivet har blant annet fått store konsekvenser for Danmarks innvandringspolitikk, og også Tyskland, Storbritannia og Irland er bekymret for følgene av EUs tolkning. Dette melder Document.

Fakta på bordet

Nye toner fra Klassekampen

Rasisme slår begge veier - brosjyre fra BNP.

04.12.2008 (oppdatert 30.12.2008). En av mine favoritt-raddiser i norsk presse er Klassekampens sympatiske, reflekterte og dyktige Åse Brandvold. I en kommentarartikkel på side 2 i gårsdagens avis etterlyser hun bedre dokumentasjon rundt alt som har med rasisme å gjøre. Et glimrende forslag!

Men har Brandvold og Kk glemt hvorfor vi ikke pleier å få fakta på bordet i denne typen spørsmål? Det er jo nettopp fordi fakta er svært avslørende og ubehagelige for multikulturalistene. Visst finnes det rasisme begått av hvite, men det finnes enda mer rasisme begått mot hvite (i hvert fall så lenge vi snakker om det som skjer i vestlige land). Jeg siterer fra et tidligere HT-oppslag (13.09.2007):

Excerpts from an article in Global Politician by self-described "Left journalist from California", Robert Lindsay: The Left loves to talk about hate crimes, but the only hate crimes they are interested in are White hate crimes against non-Whites. The [Color of Crime (pdf) report from New Century Foundation] makes it quite clear that Blacks are much more likely to commit hate crimes against Whites than vice versa. What is fascinating is that the media plays up White on Black hate crimes for weeks on end as the crime of the century, while Black on White hate crimes are met with deafening silence from the media.

HonestThinking comments: Media people need to realize that their systematic distortion of reality is a serious crime. Not just against white people or the West, but against humanity. Sooner or later reality is going to catch up with us. When that happens, millions, perhaps billions, of human beings all over the world are going to reap the bitter fruits of the dishonest seeds that have been sown for decades.

De siste fire årene har jeg lest en rekke gode artikler fra Brandvolds hånd, og jeg er ikke ett sekund i tvil om at hun har et oppriktig ønske om å bidra til å skape et bedre samfunn. Og derfor spør jeg meg selv om hun virkelig mener alvor med det hun nå skriver i Kk. Kunne hun tenke seg å få fakta på bordet om alle former for rasisme, ikke bare det ene spesialtilfellet som gjelder gale ting hvite gjør mot ikke-hvite? Det ville i så fall representere et radikalt brudd med tradisjonen i norske og vestlige medier, som har et fjell av unnlatelsessynder på samvittigheten her. Et godt sted å begynne for nettopp å få fakta på bordet, samt litt andre perspektiver enn de vanlige fra MSM, kan være ovennvente The Color of Crime. Og spar oss for patetiske bortforklaringer knyttet til hvem som står bak denne rapporten (nemlig New Century Foundation). Fakta er fakta, samme hvem budbringeren er, og tallmaterialet er vel i det store og hele samlet inn fra amerikanske myndigheter, om jeg ikke tar helt feil. (Tilføyelse 30.12.2008: se også Michael Levins bok Why Race Matters, og da særlig kapittel 9 Crime, side 291 - 332.)

Som nevnt i Brandvolds artikkel avholdes det i dag, ved HL-senteret i Oslo, et seminar om Dokumentasjon av rasisme og etnisk diskriminering i Norge. Dette høres jo bra ut, men jeg har en aldri så liten mistanke om at det utelukkende er rasisme og diskriminering fra hvites side man kommer til å være opptatt av her. Denne mistanken blir ikke akkurat svekket av at man har invitert en representant for britisk politi, som er beryktet for å være temmelig ensidige i slike spørsmål.

Et ferskt forsøk på å rette oppmerksomheten mot den alvorlige og økende rasismen i UK, er rapporten Racism cuts both ways, fra BNP. Som jeg har nevnt tidligere, holder denne rapporten ikke akademisk standard. Det er kanskje også dekning for å si at den er tendensiøs i sin måte å omtale tingene på. Men den peker altså på noen svært ubehagelige fakta. Og mens Klassekampen nå slår i bordet og forlanger alle fakta på bordet her hjemme i Norge, så er politiet og Kks øvrige åndsfrender i UK mer opptatt av å hindre at fakta blir allment kjent. Faktisk gikk det svært så politiserte politiet der borte nylig til det skritt å arrestere 12 BNP-medlemmer på åpen gate, nettopp fordi de delte ut denne rasisme-slår-begge-veier-brosjyren hvis omslag er gjengitt ovenfor.

Og om det er noe Brandvold og hennes meningsfeller kan forlengs, baklengs og utenat, så er det Arnulf Øverlands berømte ord:

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Dessverre ser det ut til at Brandvold og mange med henne ikke er så veldig opptatt av den urett som for eksempel rammer små og sårbare lokalsamfunn som blir valset flate av UDI, eller folk som opplever at deres egne nabolag blir totalt forvandlet og tryggheten tatt fra dem i løpet av få år; for ikke å snakke om de som blir rammet av mord, ran, (gruppe)voldtekt og andre former for grov og voldelig rasisme. Multikulturalistenes jeremiader over rasisme har begrenset troverdighet så lenge man bare er opptatt av en bestemt type rasisme, nemlig den som begås av hvite.

Det er også betenkelig at krenkelser av hevdvunne prinsipper om demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet forbigås i stillhet dersom det er folk vi ikke liker som mister jobbene sine eller blir utsatt for andre former for trakassering, diskriminering og maktmisbruk. Jeg har nylig henvist til Martin Niemöllers berømte dikt om likegyldighet i konteksten av norske myndigheters renhetslengsel hva angår hvilke typer ytelser en mann har lov å gi en kvinne for å få sex med henne. Det er ikke mindre nærliggende å kommentere Klassekampens dårlig skjulte skadefryd over det britiske samfunnets ufine metoder mot BNP ved å parafrasere Niemöller som følger:

Først kom de for å ta BNP-medlemmene
men jeg brydde meg ikke om det
for jeg er ikke nasjonalist

Enhver som kjenner til, eller tar seg tid til å lese, Niemöllers korte og tankevekkende dikt, kan selv spinne videre på denne parafrasen. Det skal forøvrig bli interessant å se hvordan Åse Brandvold, Marthe Michelet og andre vil rapportere fra dagens antirasistiske konferanse.

Globalt sølibat

Norges totalitære prostitusjonslov

03.12.2008 (oppdatert 18.12.2008). Uten diskusjon skal et betydelig antall menn fratas muligheten til å få dele sin seksualitet med kvinner – noen gang, noe sted på kloden. Slik innleder Mads Larsen sin kronikk i Aftenposten. Han skriver også:

Årets julegave er at Stortinget stenger av sikkerhetsventilen for den seksuelle pariaklassen. Forbudet som ble vedtatt 20. november er ikke hovedsakelig for å stanse trafficking, ikke for å bli kvitt masete nigerianere eller hjelpe prostituerte over i mer verdig arbeid. Det er et naturlig og forutsigbart steg i det statsfeministiske prosjektet.

Kastrering.
Loven er utformet kjønnsnøytralt, men hensikten er en ytterligere kastrering av den mannlige, heterofile seksualiteten. Den har så lav verdi i vår kultur at den knapt kan gis bort. Dette forbudet øker bare verdien av den ettertraktede kvinnelige seksualiteten. Fra 1. januar kan ikke menn kjøpe seg fri fra norske kvinners kurtisekrav dersom de ønsker å leve ut sin seksualitet.

Denne seksuelle underklassen som ikke er bra nok for frigjorte, sterke, norske kvinner, kan ikke lenger reise til Thailand og lignende land der det fortsatt fins etterspørsel etter deres seksualitet - riktignok i kombinasjon med deres økonomiske styrke, men det er et regnestykke som går i pluss når du har blitt satt nok på plass her hjemme.

Hul argumentasjon.
Det er der argumentasjonen blir så hul, det rasjonelle så fraværende. [...] Det er der kvinnebevegelsen tar så grunnleggende feil i maktforholdet mellom kvinne og mann - mellom prostituert og kunde. Makten ligger hos henne. Såfremt hun frivillig prostituerer seg, og det gjør flertallet. Mannen må betale fordi hans seksualitet er uønsket. Hun får betalt fordi kvinnelig seksualitet er et gode milliarder trakter etter.

Staten regulerer.
Loven vil om en generasjon føye seg inn i rekken av pinlige paragrafer som ble vedtatt fordi staten ønsket å regulere sex [...].

Hvem er så disse mennene som betaler for sex? Jeg kjenner en god del. Noen har sex med prostituerte som et kinky tillegg til det normale. Andre for å slippe den ydmykende sjekkingen. Andre fordi de ikke har noe alternativ. Kjønnsmarkedet er av historiske sosiale årsaker organisert slik at menn byr seg frem og kvinner velger [...]

Mannlig frustrasjon.
Derfor har kvinner generelt flere sexpartnere, mens det hos mennene er skeivere fordelt. Noen faller helt utenom. Disse skal nå nektes å ha lovlig sex. Kraften i mannlig seksuell frustrasjon kan knapt undervurderes, og det er vanskelig å forutse effekten av at denne sikkerhetsventilen stenges. Det blir gode tider for dem som tilbyr menn helgekurs i sjekking for 7000 kroner, med resultatet at kjønnsmarkedet blir enda falskere, mer kynisk og profesjonalisert.

Jeg kjenner flere som har erklært at de bare blir vanekriminelle, og ferdig med det. En annen, en 27-åring fra Nord-Norge som kontaktet meg etter å ha lest min roman Pornopung, opplever det som en ytterligere belastning for et allerede skjørt seksuelt selvbilde. Han har aldri opplevd at ei jente har ønsket å ha sex med ham. Hans eneste erfaringer er disse omreisende «eskortepikene» som tar 1500 kroner og oppover for en times «full pakke». [...]

Den seksuelle underklassen.
[Da loven skulle vedtas ...] ønsket ingen å ofre politisk kapital for noe så patetisk som heterofile, mannlige horekunder. Ingen kommer heller til å heve stemmen for den seksuelle underklassen når Stortinget uten diskusjon innvier adventstiden med å pålegge dem globalt sølibat.

HonestThinking kommenterer: Larsens kommentarer er meget treffsikre, og på flere punkter helt i tråd med velkjent empiri fra evolusjonspsykologi. Skjønt Larsen tar feil dersom han tror at det bare er "historiske [og] sosiale årsaker" til at kjønnsmarkedet er "organisert slik at menn byr seg frem og kvinner velger". Det er først og fremst biologiske og evolusjonshistoriske årsaker til at det er blitt slik. Det er høyst usikkert om denne loven representerer noe fremskritt:

• Fordi den viser at våre politiske eliter er mer opptatt av hvordan verden burde være, enn av hvordan den faktisk er.
• Fordi den pålegger politiet/myndighetene å bry seg med ting myndighetene ikke har noe med å bry seg med (noe som i sin tur vil ta verdifulle ressurser bort fra ting de virkelig burde bry seg med, men som allerede i dag blir forsømt).
• Fordi den den representerer et skritt i totalitær retning.

Jeg kan ikke si annet enn at det er visse velkjente stemmer i norsk, offentlig debatt som glimrer med sitt fravær i denne litt ubehagelige, men prinsipielt viktige, saken. Jeg antar det skyldes en kombinasjon av blyghet og manglende interesse for å forsvare en så stigmatisert gruppe som horekundene. Jeg minner om Martin Niemöllers dikt om likegyldighet (se alternativ oversettelse på norske Wikipedia):

Først kom de for å ta kommunistene,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

Akkurat nå er ekstremfeminister og andre totalitære krefter ute etter å ta horekundene, men - make no mistake - de har ikke tenkt å stoppe der. Sakte men sikkert, skritt for skritt, ønsker de å kastrere, eller på andre måter bringe til taushet, alt og alle som står i veien for deres utopiske planer for samfunnsutviklingen. Se også tidligere oppslag om Nymoralismen.

Tilføyelse 04.12.2008. Mads Larsen har fått tilsvar i Aftenposten av forfatter Solveig Aareskjold:

Mads Larsen trur forbodet mot sexkjøp i utlandet vil stengja sikringsventilen for dei som ikkje har draget på norske damer, og derved kastrera den heterofile mannlege seksualiteten.

Men det treng han ikkje vera redd for. Tvert om er det dei kjønnslege servicetiltaka som tek krafta frå mennene. Viriliten visnar ved lettkjøpt sex. Alle naturlege hanndyr må slita for å få para seg. [...]

Dessverre fornektar dei fleste menneskekulturar den naturlege konkurransen ved å innbilla mennene at dei må stå saman mot kvinnene. [...] Resultatetet er at mennene blir narra til å sykla med støttehjul all sin dag.

Heldigvis for kvinnene har dei fleste menn altfor mykje hanndyr i seg til å gi avkall på gleda ved rå og ekte paringsleik. Dei med svakare utvikla instinktliv får berre venta til sjølvopphaldingsdrifta blir aktivisert i eit personleg møte med naturkreftene. Ein skikkeleg sjømann ber ikkje om medvind, men lærer seg å segla.

Dette er jo både morsomt og slagferdig, men jeg kan ikke si annet enn at det overrasker meg å lese noe slikt som dette fra det jeg trodde var en venstreintellektuell skribent (Aareskjold er et kjent navn fra for eksempel Venstresidas dagsavis). Det hun her sier, er at det i naturen alltid er konkurranse mellom hannene om å få parre seg med hunnene, og at bare de sterkeste og flinkeste hannene lykkes med dette. Og, om jeg forstår henne riktig, slik bør det også være hos oss mennesker. Og konsekvensen av dette blir selvfølgelig, akkurat slik Larsen har påpekt, at en del menn i praksis ikke har andre muligheter for å oppnå seksuell kontakt med kvinner enn ved å henvende seg til prostituerte.

Ellers noterer jeg med interesse at evolusjonsbiologiske og -psykologiske resonnementer muligens er i ferd med å bli verdsatt, også av folk fra venstresida, i noe større grad enn hva vi tidligere har vært vant med.

Tilføyelse 05.12.2008: Kathrine Aspaas sin kommentar Sex, horer og Larsen (dagens Aftenposten, Kultur, side 3) er vel verdt å få med seg.

Tilføyelse 08.12.2008: Se også Klassekampen og Document.

Lars Gule

Kriterier for definisjon av islamofobi

02.12.2008 (oppdatert 03.12.2008). Det er kommet sterke reaksjoner mot Walid al-Kubaisi. – Han serverer et grovt forenklet skremmebilde, sier Berit K. Thorbjørnsrud. – Jeg vil ikke si at Walid al-Kubaisi generelt er islamofob, men det foredraget han holdt på Litteraturhuset i forrige uke, slik det er referert i Fritanke.no, fyller dessverre alle de tre kriteriene for islamofobi, sier Lars Gule. Han synes at al-Kubaisi har valgt en meget uheldig måte å ordlegge seg på. – Det er noe med billedbruken hans som kan bygge opp under svært negative, stereotype forestillinger, sier Gule.

Ovenstående er hentet fra Fritanke.no, som har publisert en oppfølgende artikkel til referatet fra foredraget. Jeg festet meg særlig ved Gules kriterier for å definere islamofobi:

1. En overdreven og skjev kritikk av islam.
2. En demografisk visjon om at muslimene snart vil komme "i flertall".
3. En forestilling om at muslimer konspirerer bevisst eller ubevisst med mål om å "ta over verden".

HonestThinking kommenterer: Punkt 1 er uproblematisk. Kritikk som er skjev og/eller overdreven, tjener ikke til noe godt. Islam og muslimer har krav på respekt. Punkt 2 og 3 er derimot svært problematiske, og jeg lurer på om dette er stort mer enn Gules private forslag til islamismedefinisjonskriterier (jeg finner i hvert fall ingen ting som minner om Gules punkt 2 og 3 i Wikipedias artikkel om islamofobi). Det er selvsagt helt legitimt dersom han nå gjør et forsøk på å få litt mer presisjon knyttet til et begrep det er gått inflasjon i for lengst. Men hvis dette var intensjonen, kunne han med fordel ha unnlatt å ordlegge seg på en måte som skaper inntrykk av at det allerede var allmenn enighet om disse tingene (jf formuleringen "fyller dessverre alle de tre kriteriene for islamofobi").

Punkt 2 er problematisk av den enkle grunn at det har i seg en implisitt påstand om at muslimer ikke vil kunne oppnå flertall (i Vesten, Europa eller enkelte vestlige land), og dessuten en implisitt påstand om at det er galt å undersøke muligheten for at noe slikt faktisk vil skje (og hvorfor setter han anførselstegn rundt uttrykket "i flertall"; kan det være den gamle og forslitte regla om at muslimer ikke utgjør en homogen masse eller noe i den dur?). Dette minner stygt om marxistiske tendenser til å ville definere på forhånd hvilke virkelighetsoppfatninger som er akseptable og ikke. Samme hva statistikk og prognoser forteller oss, så skal vi liksom ikke få lov til å bekymre oss over muligheten for at de opprinnelige befolkningene kan bli minoriteter i sine egne land, fordi dette ville være dårlig gjort mot en eller annen stakkars minoritet som for all del ikke må stigmatiseres, diskrimineres eller kritiseres? Vi må slutte med denne offermentaliteten og stakkarsliggjøringen av innvandrere. Hver gang noen mener at sannheten må underordnes politisk korrekte hensyn, er det dessuten grunn til å slå full alarm, og Gule burde holde seg for god til å dulle med denslags 1970-talls-dill-dall.

Punkt 3 er problematisk av omtrent samme grunn. En del muslimer har utvilsomt en målsetning om å ta over verden, og de forsøker ikke engang å legge skjul på det. Noen av de sentrale spørsmålene i den sammenheng er hvor sterkt belegg en slik målsetning har i Koranen, Sunna og Hadith, samt hvor stor oppslutning denne typen tankegods har blant muslimer. Selvsagt er det helt legitimt å undersøke disse forholdene, og ethvert forsøk til allerede i utgangspunktet å ville avskjære de tilhørende drøftelse og politiske diskusjonene, må avvises. Jf hva Salman Rushdie et al uttalte for snart tre år siden:

"We refuse to renounce our critical spirit out of fear of being accused of "Islamophobia", a wretched concept that confuses criticism of Islam as a religion and stigmatisation of those who believe in it." Rushdie, Salman et al. "Writers' statement on cartoons", BBC News, March 1, 2006.

Tilføyelse 03.12.2008: Jeg har mottatt følgende reaksjon på dette med respekt for muslimer:

Protest: Du skriver at islam og muslimer har krav på respekt. Hvorfor? Religionen og tilhengerne har krav på akkurat det samme som andre religioner/livssyn og deres tilhengere har, nemlig en saklig diskusjon der uttalelsene bygger på solid empiri. I så måte må islam og muslimer finne seg i å stille i samme klassen som mormoner, pinsevenner, kommunister, sosialdemokrater, flatjordstilhengere, evolusjonister, kreasjonister og andre. Religion kan ikke tildeles særrettigheter fremfor andre livssyn som folk føler like sterkt for og har vært villige til å ofre like mye for (tenk på alle som frivillig har ofret livet for nazisme og kommunisme). Dessuten må religionene, akkurat som alle andre syn, finne seg i å bli gjort narr av – tenk på all den spott som har blitt de stakkars flatjordstilhengerne tildel. Og kristendommen hadde neppe blitt så rasjonell og human om ikke Voltaire og andre hadde gjort narr av sin tids dominerende og undertrykkende ortodoksi.

Ferdinand Linthoe Næshagen

 

Walid al-Kubaisi

Foredrag vekker oppsikt og sterke reaksjoner

02.12.2008. Walid al-Kubaisi mener mange innvandrere vender seg mot islam først når de kommer til Norge, selv om de var kommunister eller gudløse i hjemlandet. Det er Fritanke.no som rapporterer fra Litteraturhuset 26. november, der al-Kubaisis holdt foredraget "Hvordan kan vi verne de gode verdier - Påvirker innvandringen disse verdier? Et glimt inn i fremtiden". Her er utdrag fra reportasjen:

– Sivilisasjoner som ikke responderer på trusler og utfordringer vil gå under, sa Walid al-Kubaisi på et foredrag på Litteraturhuset i Oslo i går kveld. [...] Al-Kubaisi viste til historikeren Arnold J. Toynbees teorier, og slo fast at Norge trenger en ny opplysningstid. – Man må respondere ved å produsere argumenter mot islamisme og bekjempe den med disse argumentene, slo al-Kubaisi fast.

[...]

Han problematiserte også nordmenns syn på innvandrere. – Nordmenns respekt for innvandrere, uansett hvordan de måtte oppføre seg, viser at nordmenn er drevet av en masochistisk drivkraft. Dette kan kalles masochisme fordi muslimske innvandreres annerledeshet er destruktiv. Nordmenn gjør ikke noe med denne destruktive tendensen fordi de er mer opptatt av å respektere og tolerere, enn å forsvare de gode verdiene, mente han.

Dette er ikke toleranse
– På grunn av islamistenes tallsmessige underlegenhet klarer ikke det norske samfunnet å se farene ved å ikke respondere på den islamske trusselen. Men den muslimske verdens verdier kommer til å påvirke Norge, forsikret al-Kubaisi.

Det er bare snakk om tid.
– Antallet muslimske innvandrere i Norge har ikke noen betydning. Problemet er ikke hvorvidt de blir tallmessig overlegne eller ei. Faren er om flere og flere lytter til imamene istedenfor den norske statens integreringspolitikk. For hva skjer da? Jo, da overkjører den muslimske minoriteten den norske eller europeiske kulturen og de gode verdiene som finnes i denne, mente al-Kubaisi.

– Muslimske innvandrere er trojanske hester
Al-Kubaisi sa at hvis man hadde foretatt en spørreundersøkelse i Romerriket i år 60 etter Kristus om folks religiøsitet, ville bare én prosent ha svart at de trodde på Gud og Jesus. – Hvem ville tro at disse skulle mangedoble seg og sette sitt preg på verden? Denne situasjonen kan sammenliknes med vår, mente han. Al-Kubaisi mener at islam ikke nødvendigvis blir overført til Europa gjennom vold eller trusler, men også gjennom misjonering, eller ”Dawa” som det heter. Han konkluderte på følgende vis: – De islamske verdiene er en trojansk hest som truer oss og våre verdier innenfra.

Les mer på Fritanke.no. Se kommentarer og kritikk på Document.

UK på ville veier

Deler av landets politikk tåler ikke dagens lys

01.12.2008. Som rapportert på den engelske HT-siden for noen dager siden, har det vakt betydelig oppsikt i UK at parlamentsmedlem og innvandringspolitisk talsmann for det konservative partiet, Damian Green, er blitt arrestert og hans kontor og hjem ransaket. Dette er et symptom på at det foregår ting i britisk politikk som ikke tåler dagens lys. Virkelighetsfornektelse og utopiske visjoner vil nokså rakst føre til korrupsjon og lyssky virksomhet (selvsagt). På litt sikt vil systemet selvsagt kollapse, men før det kan man få en totalitær mellomfase om man ikke tar de nødvendige grep for å korrigere galskapen. Den samme utviklingen vil gjøre seg gjeldende i flere europeiske land fremover. Jeg anbefaler leserne å få med seg Nina Hjerpset-Østlies grundige omtale av det som har skjedd.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg har fått stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og kommer til å vie store deler av min tid til bokskriving fremover. Boklansering er planlagt i 2009.

Sitat

"Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger"

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

"Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit."

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

"De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor."

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

"Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?"

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

"Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere."

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

"Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter."

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

"Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene."

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

"Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter."

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

"Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv."

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

"Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk."

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

"Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg."

Serge Latouche, sitert av Document

"Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ..."

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

"Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak."

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

"Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil."

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

"I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer"

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

"Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt."

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

"Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering."

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

"At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne."

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

"Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'."

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

"Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen."

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

"Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar."

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

"En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst."

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

"Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis."

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

"All atferd - også menneskets - har en biologisk basis."

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

"Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende."

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

"Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda."

Åse Brandvold i kommentarartikkelen Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

"Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes"

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

"Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid."

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

"Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider."

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

"Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss."

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

"[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050."

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

"Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim."

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

"Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre."

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

"Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til å et fullstendig feilaktig grunnlag."

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

"This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people."

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

"[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen."

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

"Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne"

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

"Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ..."

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

"Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier"

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.