Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Rykker stadig nærmere

28.02.2009. Fire personer er skadd etter et at en mann med afrikansk utseende skjøt rundt seg på Karl Johans gate i Oslo i natt, melder Dagbladet.

Formodentlig helt uavhengig av dette, men uansett som nok et symptom på det multikulturelle eksperimentets fallitt, hadde vi i natt også to væpna ran i Porsgrunn (uten at man foreløpig vet noe mer om hvem gjerningsmennene er).

HonestThinking kommenterer: Utviklingen går i feil retning, og vi har mer ran, voldtekt, mord, knivstikking og skyteepisoder enn vi hadde for 10, 20, 30, 40 og 50 år siden. Hvor lenge kan politidirektør Killengreen og politikerne late som om de ikke ser sammenhengene?

 


Konklusjon fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda

27.02.2009. Ambulansesjåførene i Sofienbergparken diskriminerte ikke på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge, konkluderer Likestillings- og diskrimineringsnemnda i et ferskt vedtak. Nemnda har dermed omgjort vedtaket til Likestillings- og diskrimineringsombudet, som mente ambulansesjåførene var forutinntatt i forhold til Farahs etniske bakgrunn.

Tidligere har også Statens helsetilsyn og Helsepersonellnemnda kommet til at ambulansesjåførene ikke handlet rasistisk. Likestillings- og diskrimineringsnemnda kritiserer Likestillingsombudets gransking, som ble satt i gang på eget initiativ, og uten av ambulansesjåførene fikk anledning til å forklare seg:

«Nemnda finner det svært kritikkverdig at Ombudet kom med en slik uttalelse uten at de personene uttalelsen var rettet mot, hadde blitt hørt.»

HonestThinking kommenterer: Gratulerer med dagen, Schjenken! Skam over alle dem som forsøkte å skåre billige, antirasistiske poeng på denne tragedien, og som ennå ikke har kommet med noen offentlig beklagelse. Det er utrolig hvor tungt enkelte har for å kunne innrømme egne feil og overtramp.

 


Lider under politisk korrekt tabuisering

27.02.2009. Det er en del bedrevitere, forståsegpåere og moralister innen politikk og media som snart bør koste på seg litt selvransakelse. Hva er det dere tror dere skal oppnå på lang sikt ved å tabuisere fri og åpen debatt om vanskelige fenomener som alle og enhver kan se at er høyst reelle, men som eliten fortsatt krampaktig forsøker å benekte eller i det minste bagatellisere? Hans Rustad har skrevet to meget relevante kommentarer:

  • Sverige går nedenom - er det noe å glede seg over?. Norge ligger og vipper et sted i mellom danske og svenske tilstander. Begrepet "svenske tilstander" vil etterhvert få et dystrere preg. Det kan Norge ta lærdom av: Ubegrenset innvandring som ikke er bærekraftig, hverken kulturelt eller økonomisk, og en politisk korrekthet som gjør det forbudt å nevne problemene. Slik suspenderes den demokratiske prosessen og samfunnet styrer mot krise. Sverige er allerede inne i krisen. Det er såvisst ikke noe å feire.
  • Over-jeg og demokratisk underskudd. Kjennetegnet på politisk korrekt ideologi er tabuisering av problemstillinger. Man skal lære hjernen opp til å suspendere normal assosiativ virksomhet. Det er det motsatte av en demokratisk prosess. Det er et autoritært Over-jeg som sitter med pekestokk på hodet av Jeg'et og slår løs på skyldfølelsen. Det er et ytterst dårlig tegn for det intellektuelle presteskapet at det må gripe til slike metoder for å holde folk i age. Det er rett og slett ikke holdbart.

Mange er luta lei politisk korrekthet, og derfor sier det seg selv at Siv Jensen og Per-Willy Amundsen kommer til å skåre enda flere poeng dersom de fortsetter som nå. Ingen bør bli overrasket over at Frp går frem på meningsmålingene.

Men dette er respektløst overfor muslimer, sier mange. Uten å ta stilling til enkeltheter i utspillene som er kommet, er det på sin plass å minne om at saklig og faktabasert kritikk alltid må være lov. Ikke minst vet jeg ut fra mine egne undersøkelser i felten at mange moderate muslimer hilser dette velkommen; det er de radikale islamistene som har grunn til å ergre seg over debatten.

 


Forsker med klare synspunkter på innvandring

26.02.2009. Klassekampen har skaffet seg en ny og spennende spaltist, nemlig Asle Toje, som er utenrikspolitisk forsker og kommentator. Lørdag 7. februar hadde han en helsides artikkel med tittelen Innvandrere - utvandrere i spalten Paradoks i nevnte avis. Han avslutter slik (hyperlenker tilføyd av meg):

Professor Robert D. Putnam ved Harvard-universitetet har funnet at jo større etnisk mangfold det er i et lokalsamfunn, jo mindre er tilliten mellom innbyggerne [her er mer stoff om Putnams forskning]. Dette undergraver igjen viljen til å bidra til fellesskapet. Vi ser alt tegnene til etnisk segregering i Oslo. Nordmenn er høflige folk, vi sier ikke noe – vi bare flytter. Vår egen professor Sigurd Skirbekk har satt de samfunnsmessige aspektene under debatt, og har måttet tåle mye usaklig kritikk for å ha våget seg inn i dette minefeltet.

Det er mange som ikke våger å stille seg spørsmålet: hva slags samfunn ønsker vi å bo i? Får dagens praksis oss dit vi ønsker å gå? Dette er en debatt vi trenger å ta, det er en debatt vi kommer til å ta. Om vi vil eller ikke.

Senere har Toje fulgt opp med en kronikk i BT og et innlegg i Kk:

  • I det stille blir Norge et annet sted (finnes også hos Bergens Tidende). Norge er på autopilot inn i et annet samfunn enn det som vi ønsker å leve i. For øynene på oss er Norge i ferd med å bli et etnisk segregert samfunn. Er det ikke på tide å avslutte forsøket på å oppkonstruere et multikulturelt Norge gjennom storstilt fjernkulturell innvandring?
  • Enarmet applaus for multikulturalisme. Pensjonert integreringskonsulent Elisabeth Reehorst reagerer på min Paradoks-spalte i klassekampen forrige lørdag. Tema var innvandring og jeg hevdet at Norge er på autopilot på vei inn i et annet samfunn enn det vi ønsker å leve i. Det er ikke slik at alle «gode formål» nødvendigvis forsterker hverandre. Jeg viste til forskning som indikerer at den slags innvandring som Norge nå tillater på stor skala på sikt trolig vil underminere vår samfunnsmodell. Dette er ikke mitt fagfelt og jeg viser til Sigurd Skirbekks arbeider på feltet. De vil trolig overraske mange med sin saklige tone og oppsiktsvekkende funn. [...] Etter å ha bodd i land som har gått lengre ned den veien Norge som nå er på vei, mener jeg at det er viktig at vi spør oss om det bærer galt av sted? Banlieuene utenfor Paris er nedslående steder. Men vi trenger ikke å reise så langt. Rosengard i Malmø er «spøkelset fra neste års jul» for å bruke et Dickensk bilde. I følge Matthew Engel i Financial Times er byen en av de mest segrigerte og verst integrerte i Europa. Resultatet er vold og sosial uro. For å underbygge dette poenget ytterligere kunne jeg sitert kriminalstatistikk, sosiale tjenester eller endringer i holdningsmønstre, men jeg vil i stedet oppmuntre Klassekampens lesere til å gå ned Karl Johan en lørdagskveld. Hvis dere kommer til en annen konklusjon enn meg, vil jeg gjerne høre fra dere.

Samtlige artikler er fulle av gode poenger, og vel verdt å lese. Men i tillegg til de argumentene Toje fører i marken, er det er et annet moment som er verdt å merke seg. Toje skriver i BT:

Helt uventet er jeg blitt venstresidens kjæledegge. En spalte i Klassekampen kom inn på temaet innvandring. Jeg stilte grunnleggende spørsmål ved dagens innvandringspolitikk og vips var innboksen full med takksigelser. Riktignok i smug, men de takket meg for å ha mot til å si det mange tenker. «Bedre deg enn meg», tenkte de vel.

Dette er interessant. Toje har altså fått en rekke positive henvendelser fra Kk-lesere. Det er nok en indikasjon på noe jeg har hatt en følelse av lenge, nemlig at mange på venstresiden er dypt urolige for det som skjer på innvandrings- og integreringsfronten, samtidig som det ikke er aksept for å diskutere dette på skikkelig måte. Faktisk er det slik at den eneste som har kommentert Tojes helsides artikkel i Klassekampens debattspalter er integreringskonsulent Elisabeth Reehorst (som Toje henviser til i sitt oppfølgende innlegg).

Dette får meg til å lure på om Kk har feiget ut og nektet å ta den debatten deres egen spaltist la opp til. Var det virkelig ingen andre enn Reehorst som hadde noe på hjertet i sakens anledning? Vel, jeg vet i det minste om én annen, nemlig undertegnede. To dager etter at Tojes artikkel sto på trykk, altså mandag 9. februar, sendte jeg debattredaktøren følgende beskjedne lille innlegg:

Asle Tojes kronikk 7. februar om innvandring er forfriskende lesning. Jeg håper Kk tar utfordringen og på nytt åpner for en av de viktigste debattene i vår tid. Av de mange interessante spørsmålene han tar opp, er kanskje følgende ett av de viktigste: Hvorfor har dette emnet vært ”omgitt av slik giftig politisk korrekthet”. Hvis dette kunne bli belyst på en grundig måte, ville vi kanskje få hull på en av samfunnsdebattens mest alvorlige verkebyller.

Det gikk imidlertid ikke så veldig mange minutter før jeg fikk følgende standardsavslag:

Klassekampen får svært mange innlegg i løpet av en dag og må derfor prioritere hardt mellom disse. På bakgrunn av dette må jeg dessverre takke nei til innlegget ditt, [...].

Neida, mitt eget innlegg var jo av det litt tamme og forsiktige slaget, så det var kanskje ikke det mest spennende debattredaktøren kunne ha satt på trykk. Men kan det muligens være slik at Kk kvier seg for denne typen debatt? Jeg ser i hvert fall ikke bort fra at Tojes synspunkter har mye bredere oppslutning blant Kks kjernetropper enn hva debattspaltene de siste ukene kan tyde på.

 


Når virkeligheten blir utålelig

25.02.2009. Det som nå foregår blir bare mer og mer pinlig for dem som jakter på Siv Jensen, og en desto større triumf for henne så sant hun ikke gir seg til å vakle (i det øyeblikket hun gjør det, vil pressen lukte blod, og da ligger hun tynt an). Hvorfor det? Jo, av den enkle grunn at hun i det store og hele har rett, mens hennes kritikere først og fremst kjemper med sin egen erkjennelsesmessige dissonans, og derfor ikke kan tåle at Jensen (eller Abid Q. Raja eller Libe Rieber-Mohn) pirker borti de livsløgnene man bygger på.

En styggere kombinasjon av stalinistiske tendenser og moralsk hykleri er det lenge siden vi har sett her på berget. Det bør snart være på tide med litt ettertanke.

 


Bør gjøres før man kliner til for fullt

25.02.2009 (oppdatert kl 1000). Enhver som deltar aktivt i offentlig debatt vil nødvendigvis dummet seg ut av og til; greit nok - errare humanum est. Men vi har alle en forpliktelse til å forsøke å gjøre hjemmeleksene våre før vi dundrer til mot våre meningsmotstandere. Man blir sittende igjen med et inntrykk av at noen av dem som nå forsøker å ta Siv Jensen, ikke minst enkelte journalister, gjør det alt for enkelt for seg selv. Her er noen artikler som burde være selvskrevne for slike folk:

Og før man kommer med lettvinte bortforklaringer av hva som er i ferd med å skje i Rosengård og tilsvarende steder, bør man ha lest litt om de generelle fenomenene som gjør seg gjeldende. Her er noe av det vi burde kunne forvente at de ivrigste journalistene og politikerne var fortrolige med:

Tidligere denne måneden ble jeg, gjennom en artikkel i Aftenposten, oppmerksom på den konservative tenketanken Centre for Social Cohesion. De har publisert en del rapporter som også burde kunne være til hjelp for politikere og journalister som strever med å forstå hva som foregår i en del muslimske miljøer:

En av dem som ikke ser ut til å skjønne hvilke samfunnsomformende krefter radikale islamister representerer, eller de utfordringene som Rosengård er et symtpom på, er LO-leder Roar Flåthen. Hans kommentar til de problemstillingene Jensen tar opp, er kort og godt Har dere hørt noe sånt sprøyt!

En av dem som har gjort hjemmelekesen sin, og som viser hvordan konstruktiv debatt kan føres, er Pål Steiner, doktorand i religionsvitenskap ved UIB, som i dag har en kronikk i Dagbladet.

 


Lønner seg sjelden

24.02.2009. Et korrolar av Godwins lov ser ut til å være at den som først nevner Hitler har tapt. Også Dagbladets gamle artikkel «Hitlingen» brer om seg, kan være verdt å fundere på for en del fremtredende politikere.

 


Utestenges av Lars Sponheim

24.02.2009 (oppdatert kl 1935). Folk bør merke seg nøye hva Venstre-leder Lars Sponheim uttalte til VG Nett i går. Ikke bare ønsker han å utestenge Frp-fra innvandringsdebatten, han mener også at etnisitet kan være diskvalifiserende:

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

En HT-leser kommenterer dette slik:

Helt utrolig. Sponheim har tydeligvis bestemt seg for å gå Mona Sahlin en høy gang i giftig, etnisk, selvpiskende demagogi. Har du ikke tilstrekkelig melanin i huden må du tydeligvis være multikulturialist for i det hele tatt å være meningsberettiget.

Olav Torheim sendte meg disse linjene:

Ikkje nok med at Lars Sponheim, i strid med alle demokratiske spelereglar, ynskjer å stengja Frp ute or innvandringsdebatten. Han kjem samstundes med ei generell uppmoding til alle innfødde nordmenner, som ikkje ynskjer å verta ein etnisk minoritet i eige land, um å halda kjeft.

HonestThinking kommenterer: Dette er et nytt varsel om at den multikulturelle ideologien i det lange løp er vanskelig å kombinere med demokrati. Når politikere gir seg til å snakke slik som dette, er det alvorlig.

PS: Anders Horn skriver på kommentarplass i Klassekampen i dag (side 6):

Å stenge Siv Jensen eller andre ute fra debatten, slik Lars Sponheim foreslår, er da ikke bare dumt. Det er også veldig, veldig farlig. [...] Inntil videre er ikke Siv Jensen stengt ute av debatten. Hun er den eneste som er der.

Tidligere har Abid Q. Raja sagt at Jensen har rett, men overdriver. I dag går han til Angrep på venstresida for å ha neglisjert integreringsdebatten (Kk side 4 - 5).

 


Skal selvsagt gjelde i Norge, eller ... ?

24.02.2009. Siv Jensen er bekymret for at norsk lov ikke lenger vil gjelde fullt ut for alle innbyggere i landet dersom visse bydeler i praksis skal overtas fullstendig av innvandrere. Dette er blitt møtt med overbærende sukk om at Jensen bør roe seg ned. Vi aner en oppgitthet både herfra og derfra; alle er da enige om at norsk lov skal gjelde i norge, ingen grunn til bekymring over at dette vil bli endret på, og så videre.

Her er et lite apropos fra København for den som fortsatt tror at Jensen bekymrer seg for en utvikling som bare finnes i hennes egne fantasier. Det er Jyllands-Posten som kan fortelle at Bander kropsvisiterer folk på gaden:

Bandeopgøret i København mellem indvandrergrupper på den ene side og rockere på den anden ser ud til at være under optrapning. Så sent som i eftermiddags blev en dansk mand kropsvisiteret af en gruppe på fire indvandrere ved Blågårds Plads på Nørrebro, og selv om politiet i København netop har sendt 35 ekstra betjente på gaden til at tøjle bandeurolighederne, lykkedes det ikke at få fat i nogle af parterne.

Det er sånn det går når politikerne tillater at innvandringen går raskere enn integrasjonen. Islam er bare en av flere faktorer i dette. Primært handler dette om menneskets natur, og politikere som ennå ikke har fått med seg hvor fullstendig diskreditert de gamle utopiene om SSSM og tabula rasa er, bør gjøre hjemmeleksen sin før de kommer med flere pinligheter i den offentlige debatten.

 


Utilslørt bruk av hersketeknikker

23.02.2009 (oppdatert 24.02.2009). Siv Jensen er i hardt vær om dagen, og grunnen til dette er at hun har advart om at vi kan komme til å få lignende tilstander i visse bydeler i Oslo som det man har i Rosengård. Hun har i den forbindelse støttet seg på rapporten Hot mot demokrati och värdegrund - en lägesbild från Malmö (pdf). Denne rapporten har selvsagt møtt kritikk, og jeg forstår det slik at en av kritikerne har fått en tekst publisert i Dagbladet (men jeg har ikke fått tilgang til den).

Javel, men har Dagbladet og andre som publiserer kritikk av rapporten, latt de forskerne som har skrevet den, selv komme til orde? Har man for eksempel tenkt å publisere den meget lesverdige artikkelen Kritiken från Lundaforskarna är politisk och inte vetenskaplig, eller noe tilsvarende? Hvis ikke, hvorfor ikke?

I sin kommentarartikkel Så kom de store kanonene frem skriver Hans Rustad blant annet:

Så viste makta seg. De store kanonene ble rullet frem, og det er ingen som kan være i tvil: dette er Makta. NRK og Høyres Per Kristian Foss er det perfekte uttrykk for at noe er forandret. Det er en annen type makt vi ser. Den har noe italiensk og russisk ved seg. Den er hensynsløs og går etter strupen. Den viser ingen nåde.

Når Makta føler seg trengt, tar den frem det styggeste våpenet: nazismen. Det har tidligere vært venstresidens glansnummer. Nå har samfunnets støtter overtatt det. Det samme gjelder parallellen mellom 30-årenes jøder og Europas muslimer av idag. Også dette er en type rolleteater som oppsto på venstresiden. Klassekampen har skrevet om det i flere år. Nå bruker NRK og Høyre det. Enten må sammenligningen ha fått større relevans, eller så må Høyre og NRK være desperate. Jeg holder en knapp på det siste. [...]

Det er underlig hvordan rollene skifter: Under den kalde krigen skrev Sigbjørn Hølmebakk den berømte artikkelen sin om brønnpissing. Det er det Foss gjør her: han forsøker å skremme Siv Jensen fra å ta opp et tabu. Jeg tror det er for sent.

Jeg for min del tror dette er en vinnersak for Frp. Problemene i Rosengård er høyst reelle og godt dokumenterte. Dersom den norske makteliten har tenkt å benekte dette, har de en tøff jobb foran seg. Folk flest skjønner at Siv Jensen har satt fingeren på en viktig sak, og hun vil vinne mange stemmer dersom hun klarer å stå imot presset. Her er noen få av mange aktuelle lenker for den som tror at problemene i Rosengård er bagatellmessige:

Her er noen andre aktuelle oppslag om Frp-saken:

 


Ny rekord for tredje året på rad

23.02.2009. Ny statistikk fra SSB viser at innvandringen til Norge i 2008 slår alle tidligere rekorder, for tredje år på rad. I løpet av fjoråret innvandret i alt 67 000 personer til Norge. I løpet av 2008 flyttet 23 600 personer ut fra Norge. Nettoinnvandringen (innflytere minus utflyttere) var dermed også rekordstor med i alt 43 300 personer. Fødselsoverskuddet var på i alt 18 800 personer. Dette førte til den største befolkningsveksten i Norge siden 1920, med en vekst på i alt 62 100 personer. Den norske befolkning utgjorde i alt ca 4 800 000 personer per 1. januar 2009.

Norge har høyeste innvandring i Norden og kanskje høyest nettoinnvandring i Europa, er en av konklusjonene fra HRS, som har sett nærmere på tallene fra SSB.

 


Løy han da eller lyver han nå?

23.02.2009. Medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er ikke fornøyd med Knut Storbergets forklaring på hijab-saken. De vil sende et brev og be ham gjøre bedre rede for hva som egentlig skjedde, melder Aftenposten.

 


Men Killengreen aner ikke hvorfor

22.02.2009. De siste fem årene har det vært en kraftig økning i antall anmeldelser etter skader påført med kniv og skytevåpen i Norge, men politidirektør Ingelin Killengreen har ingen forklaring for økningen i antallet legemsbeskadigelser og trusler med kniv og skytevåpen de siste årene. Det er Aftenposten som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Dette føyer seg pent inn i rekken av utspill som tilsier at Killengreen bør gå. Dersom hun virkelig mener det hun her sier til Aftenposten, kunne hun for eksempel gjøre noe så enkelt som å google det mest aktuelle stikkordet (!) mot Aftenposten, Dagbladet, VG Nett og HonestThinking.

Alle vet hvorfor knivstikking har antatt epidemiske proporsjoner i Oslo. Det samme mønsteret gjør seg gjeldende i storbyer over hele Vesteuropa, og det er ikke det aller minste vanskelig å se hvorfor. Alle vet at utviklingen kommer til å fortsette å gå i feil retning inntil noen tar skjeen i en annen hånd. Men Killengreen forsøker å late som om det hele er uforklarlig. Det er hykleri.

Etter at det ble klart at den rød-grønne regjeringen har til hensikt å tøye og bøye regelverket for å forlenge Killengreens åremål, tok jeg kontakt med en meget erfaren politimann for å høre med ham hvordan stemningen var på grasrota. Etter å ha redegjort for hva det er ved den nåværende politidirektørens regime som frustrerer vanlige politifolk, tilføyde han stillferdig og med ettertanke:

Jeg tror ikke jeg vet om en eneste politimann eller -kvinne som støtter Killengreen.

Kommentar overflødig.

 


Advarer mot muslimske ghettoer i Oslo

22.02.2009 (oppdatert kl 2115). Oslo kan få ghettoer som blir styrt etter muslimske sharia-lover, advarer Frp-formann Siv Jensen. I sin tale til partiets landsstyremøte trakk hun en parallell til den beryktede bydelen Rosengård i Malmö, et sted der selv ambulansesjåfører, brannvesen og politi nøler med å rykke ut. –Også Oslo nærmer seg den utvikling vi ser i Malmö, sa hun og omtalte situasjonen i Rosengård slik: –Sharialoven har tatt over fullstendig. Svensk lov er satt til side.

–Frykter du at vi får svenske tilstander i Oslo? –Ja, vi ser flere tegn til det allerede. Det er bedre å stoppe før det er for sent, sier Jensen til Aftenposten.

Se også:

 


Dersom UK fortsatt hadde hatt ytringsfrihet

20.02.2009. Jeg er enig med dem som påpeker det uheldige i at Wilders avskriver enhver mulighet for et moderat islam, men man kan ikke ta fra ham hans ytringsfrihet av den grunn. At Wilders er nektet innreise til UK er en skandale, og jeg lurer på om noen norsk avis snart vil gjøre tilsvarende som Jyllands-Posten, som oversatte den sensurerte talen til dansk. Det ville ha vært et passende signal å sende til de feige og spyttslikkende politikerne som nå danser etter ekstremistenes pipe, og som på den måten blir forrædere, ikke bare mot sitt eget folk, men mot hele den vestlige sivilisasjon.

Originalversjonen av Wilders tale er tilgjengelig fra The Brussels Journal.

 


Individets rettar vs. fellesskapets krav

19.02.2009 (oppdatert 21.02.2009). HonestThinking republiserer artikkelen Individets rettar vs. fellesskapets krav – skolens problem av Atle Måseide. Artikkelen sammenligner tilstanden i Finland og Norge. Se også andre artikler av Måseide.

 


”Ta medborgarskapet från kriminella invandrare”

17.02.2009. Moderatutredning kräver väsentligt hårdare invandrarpolitik: Medborgarskap som tilldelats genom falsk identitet, hot eller mutor måste återkallas. Les mer i Dagens Nyheter.

 


Den norske skolens kvalitet i et kulturelt perspektiv

17.02.2009. HonestThinking publiserer i dag artikkelen Hva er galt med norsk skole? - Den norske skolens kvalitet i et kulturelt perspektiv. Dette er et foredrag Alfred Oftedal Telhaug holdt på Høgskolen i Oslo, 01.02.2008.

 


CEES-forskere skriver i Dagsavisen

17.02.2009. Det store engasjement som Darwin fortsatt vekker, viser hvilke fundamentale og erkjennelsesmessige spørsmål som reises. At mennesket er et resultat av naturlige prosesser faller en del meget tungt for brystet. Dette skriver Nils Chr. Stenseth og Tore Wallem (begge tilknyttet CEES, Biologisk institutt, UiO) i en kronikk i Dagsavisen. De to forskerne skriver også (mine uthevelser):

I morgen er det 200 år siden ble Charles R. Darwin født, og i år er det 150 år siden han offentliggjorde sin teori for hvordan artene vi ser rundt oss er blitt slik de er blitt. Med denne teorien forstår vi i dag vår plass i naturen: vi er i slekt med alt annet liv på jorda. Teorien la også grunnlaget for å forstå naturen i oss. Galileo Galilei hadde 250 år før det forstått at jorda ikke er universets sentrum. Således forstår vi nå vår beskjedene plass i universet og på jorda. På slutten av Om artenes opprinnelse sier Darwin:

«Det er storhet i denne oppfatning at livet med dets forskjellige krefter fra begynnelsen av er blåst inn i noen få former, kanskje i en enkelt; - at det, mens vår klode har rullet og rullet efter tyngdens fastsatte lov, fra denne enkle begynnelse har utviklet seg former i en endeløs rad, så vakre og underbare, – og at de utvikler seg fremdeles.»

Ingen fagfolk med kjennskap til det overveldende datamaterialet vi har, betviler i dag hovedtrekkene i Darwins teori om evolusjon ved det naturlige utvalg. Fossilfunnene taler for seg selv: man gjør i dag presise forutsigelser om at mellomformer må finnes – og man finner dem! Genetikken viser akkurat det samme. Sentrale fagtidsskrift som Nature og Science publiserer nå langt flere evolusjonsbaserte artikler enn noen gang tidligere. Dette viser at evolusjonsbiologien er en levende og meget aktiv vitenskapsgren – mer aktiv enn noen sinne. Dette er ikke minst molekylærbiologisk og genetisk forskning som gir oss en stadig dypere forståelse for hvordan nye arter oppstår og opprettholdes. Dette er forskning som gjør bruk av metoder som Darwin – av naturlige grunner – ikke hadde noen tilgang til. Disse metodene kunne ha kullkastet hans teori, men de har tvert imot underbygget den. Som en av de store evolusjonsbiologene i det forrige århundret, Theodore Dobzhansky, sa: «Intet i biologien kan forstås uten i lys av evolusjon». Darwin ville nok vært overveldet om han hadde kunnet være med å feire sin 200-årsdag.

Den faglige aksepten av Darwins evolusjonsteori som det vitenskapelige grunnlag for all moderne biologisk og paleontologisk forskning står i sterk kontrast til lekfolks store skepsis overfor denne teorien. [...]

Det store engasjement som Darwin fortsatt vekker, viser hvilke fundamentale og erkjennelsesmessige spørsmål som reises. At mennesket er et resultat av naturlige prosesser faller en del meget tungt for brystet. [...]

Anti-evolusjonistenes kamp mot evolusjonsbiologien og Darwins oppdagelser er i virkeligheten irrasjonalitetens kamp mot det rasjonelle, det uvitenskapelige mot det vitenskapelige – den vitenskap som har gitt oss det samfunn vi lever i, på godt og ondt.

Hvordan religion og vitenskap skal forholde seg til hverandre, er imidlertid et viktig spørsmål. Evolusjonsforskning er ikke et ateistisk prosjekt, slik en del av evolusjonsmotstanderne hevder. [...]

Det var bl.a. dette som førte til at Darwin ventet lenge med å publisere sine tanker, og – når han hadde gjort det – av noen ble omtalt som «Englands farligste mann». Mange oppfattet – og oppfatter – hans teori som erkjennelsesmessig dypt problematisk og som en underminering av hele menneskeverdet og det teologiske fundamentet for særskilte kvaliteter ved mennesket. Dette viser hvilken makt «barnelærdommen» har på mange mennesker.

[...] Heldigvis bunner frykten for evolusjonen klart i misforståelser: vi mister ikke våre menneskelige kvaliteter selv om vi er et resultat av en evolusjon.

Kampen mellom det rasjonelle syn at vi mennesker og alt liv rundt oss er et resultat av en evolusjon og det ikke-rasjonelle syn at vi mennesker er et resultat av en skaperakt foretatt av en allmektig gud er en viktig kamp. Anti-evolusjonistene forkaster i virkeligheten den rasjonalitet og moderne vitenskap, som mye av vårt samfunn bygger på. Å oppklare feilene i argumentene som fremsettes mot evolusjonsteorien, er ikke vanskelig.

Utfordringen ligger i å få til en dialog basert på en omforent verdiplattform, og å skape en vilje til å akseptere det moderne vitenskap har lært oss.

Denne kronikken er vel verdt å lese i sin helhet. Herved anbefalt.

 


Er som et stort seil

16.02.2009. Ytringsfriheten er som et stort seil som må fylles av vinden. Vinden er de sterke og modige meninger, den kompromissløse sannhetssøken. Vi vet fra historien at sannheten ikke kommer av seg selv. Den må kjempes frem. Den er en indre kamp for den enkelte, og ofte støter den også på sterk ytre motstand. Det vet vi fra historien, likevel later vi som om sannheten er noe friksjonsløst. Det er end-of-history-tenking, det risikofrie samfunn.

Vi har fått noen kraftige skudd for baugen som sier oss at det historiske friminuttet er over, at meninger igjen koster. Det kan koste trygghet, fast bopel, og endog livet. For å slippe unna og utsette det ubehagelige møtet velger vi å svikte dem som havner i uføret. Norske redaktører trykket ikke karikaturtegningene, og etterforskningen av attentatet på William Nygaard ble høyst sannsynlig stanset av politiske grunner. Så sent som torsdag ble en europeisk politiker avvist på Heathrow og sendt tilbake. Hans ærend i Storbritannia var et privat møte i Westminster. Men det truet samfunnsfreden, ifølge innenriksministeren. Noen har mistet hodet.

Slik innleder Hans Rustad en glimrende kommentarartikel på Document.

 


Hylles av lederen for Europas fatwaråd

16.02.2009 (ytterligere lenker tilføyd nederst 17.02.2009). Det vises til tidligere HT-oppslag om Yousuf al-Qaradawi, leder av det Europeiske fatwarådet og muligens den mest innflytelsesrike person i hele den sunni-muslimske verden. Denne saken ble i går fulgt opp av Aftenposten (se også Dagbladet og VG Nett). Qaradwis ferske uttalelser om jøder og Holocaust er nå blitt oversatt til norsk (sitert fra Aftenposten):

–Gjennom historien har Allah sendt folk til jødene for å straffe dem for deres korrupsjon. Den siste straffen ble iverksatt av Hitler. Gjennom alt det han gjorde mot dem, selv om de (jødene, red.anm.) har overdrevet denne saken, klarte han å sette dem på plass. Dette var himmelsk straff for dem. Ved Allahs vilje; neste gang vil det skje gjennom de troendes (muslimenes, red.anm.) hender.

Vil skyte jøder. Like før, den 28. januar, uttalte han følgende:

–For å avslutte min tale, vil jeg si at det eneste jeg venter på nå, når mitt liv går mot slutten, er at Allah gir meg muligheten til å reise til landet for jihad og motstand (dvs. Israel, red.anm.), selv om det skal skje i en rullestol. Jeg vil skyte Allahs fiender, jødene, og de vil kaste en bombe mot meg, og slik vil jeg avslutte mitt liv ved å bli martyr.

Disse talene sammenfaller med hva Qaradawi sa tidligere i år, da krigen i Gaza fortsatt var i full gang. Ifølge internettsiden Memri som overvåker fjernsynssendinger i Midtøsten, uttalte han den 9. januar om jødene (ibid):

–Vi venter på at Allahs hevn skal falle ned på dem, og måtte Allah gjøre det slik at det vil skje med våre hender.

HonestThinking kommenterer: Det er skuffende at IRN ikke klart og tydelig tar avstand fra dette. Det er formodentlig vanskelig for dem å gjøre det, men det viser i så fall bare at hele situasjonen for muslimer i Europa er problematisk, på den måten at man presses til å holde fast ved holdninger som ikke hører hjemme her. Jeg slutter meg til uttalelsene fra Lars Gule og Olav Dag Hauge (ibid, mine uthevelser):

Ingen må undervurdere betydningen av det Yusuf al-Qaradawi sier om Hitler, jødene og Holocaust, sier Lars Gule, ekspert på islam og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

–Det Qaradawi sier om Hitler og jødene, har sirkulert i noen dager nå. Uttalelsene er så groteske at de må tas opp i en bred sammenheng. Den typen uttalelser er bokstavelig talt livsfarlige fordi de kan brukes til å legitimere vold, slår Gule fast.

På den bakgrunn vil Gule oppfordre Islamsk Råd i Norge til å ta initiativ til å kaste Qaradawi ut av det europeiske fatwarådet.

–Imidlertid kan det vise seg vanskelig ettersom det jo er Qaradawi som har tatt initiativet til rådet, og rådet er dessuten selvsupplerende. Men et slikt initiativ kunne markert at uttalelsene er helt uakseptable for norske muslimer, føyer han til.

Uttalelsene der han går god for Hitlers utryddelse av jødene som en velfortjent straff fra Allah over et arrogant og ulydig folk, er så mye mer beklagelig fordi Yusuf al-Qaradawi er en av vår tids mest innflytelsesrike sunnimuslimske lærde. Han er faktisk ikke blant de mest ytterliggående, noe som bidrar til å styrke hans posisjon. At han også har tatt til orde for «milde» former for kvinnelig omskjæring, gjør det hele ikke noe bedre, sier Gule.

En av få nordmenn som har møtt Qaradawi, er Oslos domprost Olav Dag Hauge, som i kjølvannet av karikaturstriden dro for å snakke med en lang rekke muslimske ledere i Midtøsten, blant dem Qaradawi.

–Hvis gjengivelsen av Qaradawis uttalelser er korrekt, er det bare én ting å si om dem, nemlig at de er groteske, sier han til Aftenposten.

Det er forøvrig temmelig påfallende at det tok 10 dager fra denne saken ble kjent i Norge før den ble fulgt opp av MSM. Jeg ser ikke bort fra at Aftenpostens erfarne journalist Halvor Tjønn har måttet ta en intern kamp for å få artikkelen sin slått opp. Dersom det skulle stemme at man i de store, norske mediene har vegret seg for å følge opp en så alvorlig sak som dette, gir det grunn til ettertanke.

Tilføyelser 17.02.2009:

 


Flott artikkelserie i Klassekampen

14.02.2009 (oppdatert 17.02.2009). I forbindelse med Darwin-jubileet ser det ut til at Klassekampen går de fleste andre aviser en høy gang når det gjelder å publisere gode artikler om Darwin og hans betydning. Skribentene er blant annet sterke navn som Nils Chr. Stenseth, Jarl Giske og Dag O. Hessen. Også Torkel Brekke, som jeg ofte er uenig med, har en meget interessant artikkel om Islam og evolusjonsteorien (gårsdagens avis, side 10 - 11).

 


Støre nekter Farouk-rettssak uten garanti om dødsstraff-nei

14.02.2009. Utenriksminister Jonas Gahr Støre nekter å gjennomføre en rettssak mot drapsettersøkte Farouk Abdulhak dersom Jemen ikke kan garantere for 21-åringen ikke vil få dødsstraff dersom han blir dømt for drapet, melder VG Nett.

HonestThinking kommenterer: Dette viser etter min mening hvilke håpløse utslag menneskerettighetsfundamentalisme kan gi seg. Flykaprere, terrorister og mordere som vet at hjemlandet praktiserer dødsstraff for de handlinger de gjør seg skyldige i, har seg selv å takke. Det er greit å være motstander av dødsstraff, men denne besserwissermentaliteten med sin implisitte arroganse overfor folk som tenker annerledes, er usmakelig. Jeg slutter meg til Hans Rustad hos Document, som karakteriserer Støres siste manøver som Over Ævne.

 


Frederik Stjernfelt med kronikk i Weekendavisen

14.02.20009. Frederik Stjernfelt er professor i kognitiv semiotikk og tverrfaglige humanistiske studier på Aarhus Universitet. Han har forfattet flere bøker, blant andre Adskillelsens politik. Multikulturalisme - ideologi og virkelighed, som ble utgitt i 2008. Hans kronikk i Weekendavisen 13. februar er republisert hos Document. De første avsnittene lyder som følger:

Nu har Norge så fået sin egen farce om ytringsfriheden. Den norske regering bestående af Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har længe lagt op til at afskaffe den norske blasfemiparagraf. Det lille Senterparti – omtrent Norges pendant til det Radikale Venstre – krævede så, at dette initativ skulle kompenseres ved en udvidelse af Norges racismeparagraf til også at kriminalisere religionskritik – som det direkte hed i regeringens forslag: “Regjeringen vil utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn.” – et forslag, hvis formål skulle være at beskytte “ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser”.

Senterpartiet mente ikke dette forslag indskrænkede ytringsfriheden – og partiet lagde et stort arbejde i at overtale, ja nærmest presse regeringspartnerne. Arbeiderpartiets ledelse gik med på spøgen, og så sent som sidst i januar kunne Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete triumfere: “Vi har tapt mange verdisaker i denne regjeringen. Jeg står godt med at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne”. Selv om Arbeiderpartiet således angivelig var tvunget i knæ, bekendtgjorde Arbeiderpartiets statsminister Jens Stoltenberg og andre ledende AP’ere støtte til forslaget, som et komfortabelt flertal i tinget syntes at kunne ophøje til lov ved afstemningen i maj.

Nu begyndte en offentlig strid – mange akademikere og kommentatorer, selv den norske kirke, vendte sig imod forslagets kraftige beskæring af ytringsfriheden, underskrifter blev samlet ind – og værre var, at nogle af Senterpartiets egne kredsformænd begyndte at lufte betænkeligheder. Den 3. februar kritiserede Stortingets formand Thorbjørn Jagland – også socialdemokrat – i en stærkt usædvanlig vending sit eget partis statsminister for at have være gået med på forslaget og forsøgt at piske enighed gennem i gruppen. I en kronik, der måske var med til at vælte læsset, skrev han, at netop i en sag om ytringsfrihed vil det være et paradoks, hvis stortingsgruppen af “partipisken” hindres i at ytre sine reelle synspunkter. 4. februar trak så Senterpartiet forslaget tilbage med den interessante begrundelse, at “Vi kan ikke leve med inntrykket av at vi vil innskrenke ytringsfriheten. Vi må konstatere at prosessen og debatten på ingen måte gjenspeiler vårt syn og våre intensjoner.”

Senterpartiet har altså ikke indset, at dets forslag faktisk ville indskrænke ytringsfriheden – man har bare indset, at forslaget gav det “indtryk”, at man ville det.

Spin

Men Senterpartiets forvirring er intet imod hvordan partiets pirouette efterlod regeringspartneren Arbeiderpartiet, der øjensynlig ikke havde været taget med på råd, før forslaget blev droppet. Stoltenberg, der få dage forinden varmt havde anbefalet forslaget, måtte nu rundtosset hasteindkalde til et pressemøde og understrege, at man tværtimod agtede at udvide ytringsfriheden yderligere, og man ville derfor “præcisere” forslaget inden en ny fremlæggelse i 2011. Justitsminister Storberget fik travlt med at sige “ingen kommentarer”, og en synligt konfus udenrigsminister Støre fik mere end svært ved at give et sammenhængende svar på, hvorvidt Norge nu ved Durban 2-konferencen i april vil støtte de islamiske lande i deres parallelle forbud mod religionskritik - eller tværtimod arbejde imod det.

HonestThinking kommenterer: Vi får håpe Stoltenberg og Støre følger jevnlig med på Document, slik at de kan holde seg oppdatert om viktige debatter.

 


Ny stortingsmelding om lærerutdannelsen

13.02.2009. Frå 1999 til 2004 vart det utdana 27.000 lærarar ved norske lærarskular. Berre tjue vart kasta ut av di dei ikkje var skikka, syner stortingsmeldinga om lærarutdaninga. Dette skriver Jon Hustad i Dag og Tid. Han fortsetter:

Lærarskulane skal reformerast – endå ein gong. Bakgrunnen kjenner vi: Norske skuleelevar vert år for år berre meir og meir kunnskapslause. Før jul kom til dømes den internasjonale matematikkgranskinga TIMSS. Berre to prosent av norske elevar som går ut av fjerdeklasse, maktar å gonga 53 med 26. Det var dårlegast i OECD, som hadde eit gjennomsnitt på 41 prosent rette svar på den oppgåva. Men no skal noko gjerast. Førre fredag kom stortingsmelding nr. 11 (2008–2009), «Læreren. Rollen og utdanningen». [...]

Eit tilleggsproblem er at det har vorte klårt færre som søkjer seg til lærarskulane dei seinaste åra. Særleg stor var nedgangen etter karakterkravet kom i 2005. No må lærarstudentar ha 35 skule­poeng og karakteren tre i norsk og matematikk frå vidaregåande for å koma inn. I 2007 vart det teke opp 1000 færre studentar enn i 2004. Om krava skulle skjerpast til 40 poeng og karakteren fire i matematikk og norsk, ville 70 prosent av dei som kom inn i 2008, ikkje ha kome inn. Så går då heller ikkje departementet inn for å skjerpa karakter­kravet.

Kontrasten til det finske opptakssystemet er nokså stor. I Finland, fortel departementet, er læraryrket høgstatus. Berre dei med toppkarakterar frå gymnaset treng å søkja. Opptaket går føre seg i to omgangar. Fyrst vert tre til fire gonger så mange som kan koma inn, bedne om å koma til eit intervju. Då gjeld berre karakterar som opptaksgrunn. Så kjem fase to. Der får dei fyrst ei skriftleg oppgåve. Så får dei ei oppgåve der evna til sosial interaksjon og kommunikasjon med born vert observert. Til slutt vert dei utsette for eit intervju.

Denne prosessen, siterer departementet frå ei gransking, gjer at ein både får svært gode studentar og at utdaninga i seg sjølv vert mykje betre av di studentane er så flinke. Men skulle noko slikt skje i Noreg, ville det i praksis vera å leggja ned det meste av norsk lærarutdaning.

Les Hustads drøftelse i sin helhet hos Dag og Tid.

Skoleforsker Alfred Oftedal Telhaug har i dag en kronikk i Aftenposten om stortingsmeldingen (hyperlenke og uthevelse tilføyd av HT):

Rollen og utdanningen. «Stakkars lærere» sier gjerne vi som bare er i en betrakterposisjon. Og vi synes med all mulig velvilje at det er godt at Regjeringen nå igjen har spandert på seg en fyldig omtale av læreren og av lærerutdanningen i den ferske stortingsmeldingen, St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren. Rollen og utdanningen.

Hvis man hører til kategorien «ondskapsfull observatør», så vil man vel gjerne – og med en viss rett – kunne hevde at med denne meldingen har den rødgrønne regjeringen trykket den politiske høyresidens skoleidealer til sitt bryst. Men man kan også si at endelig har den politiske venstresiden besinnet seg og distansert seg fra 1970-tallets radikalisme og den såkalt progressive og elevsentrerte pedagogikkens lettvintheter.

For søker man Regjeringens utdanningsteoretiske profil, ja så ender man opp med følgende konklusjoner: Meldingen distanserer seg fra 1970-tallets veldige tro på prosessen med dens tillit til at det meste er gjort dersom læreren bare konsentrerer seg om «å lære elevene å lære.» Meldingen forstår ikke læreren bare som en prosessteknikker. For meldingens fremste kjennetegn er å finne i betoningen av den gode lærers behov for faglig kompetanse. Om og om igjen sies det at den gode lærer «kan sine fag». Noen ganger tales det også om læreren som formidler, ja, sogar om læreren som forteller. Og det er denne vurderingen som kommer til uttrykk i forslaget om en differensiert lærer-utdanning som i realiteten innebærer at faglærersystemet nå langt på vei innføres like fra småskolen av.

Det innrømmes også at lærerutdanningen mangler en krevende læringskultur og at lærerstudentenes studieinnsats og motivasjon er for lav. Heldigvis taler meldingen hele veien om at læreren skal møte elevene med høye forventninger til arbeidsinnsats.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

 


Hører ikke hjemme i politiet, skriver professor

12.02.2009. Professor i religionshistorie ved UiO, Anne Stensvold, skriver i et innlegg i Klassekampen i dag:

Vedtaket om å tillate politi med hijab illustrerer en problematisk sammenblanding av religion og etnisitet. I følge politidirektør Killengreen skal ordningen føre til at flere med innvandrerbakgrunn vil gå inn i politiet. Men det er jo slett ikke alle innvandrere som bruker hijab, og bare et fåtall av innvandrere fra muslimske land gjør det. Hvilke grupper er det Killengreen har i tankene? Muslimene? Men det er vel ikke praktiserende muslimer som figurerer høyt på kriminalitetsstatistikken? Sammenblandingen av religion og etnisitet i Killengreens begrunnelse viser mangelfull kunnskap både om religion og om etniske grupper i Norge. Det er selvfølgelig riktig at flere muslimske grupper mener at kvinner skal dekke til håret når de er utenfor hjemmet, men spørsmålet er om det er klokt av den norske staten å støtte opp om disse gruppenes kleskode. [...]

Politi med hijab er symbolpolitikk som viser - på en demonstrativ måte - at den norske staten inkluderer sine muslimske borgere. Men det spørs om denne symbolpolitikken har ønsket virkning. Når staten peker ut én minoritetsreligion og gir den særrettigheter i statens egen myndighetsutøvelse åpner det for krav om religiøs representativitet både i politiet og andre etater. Mye ville vært vunnet dersom man sluttet å ta religionenes selvforståelse som fasit og betraktet religioner som det de er: en type interesseorganisasjoner i et demokratisk samfunn.

Les Stensvolds innlegg i sin helhet.

 


Klar tale fra Jyllands-Posten

12.02.2009 (oppdatert kl 2131). Storbritannien har med sin afvisning af den hollandske politiker Geert Wilders markeret endnu et lavpunkt i de vestlige demokratiers ynkelige knæfald for de kræfter, som i religionens navn erstatter argumenter med vold, hærværk og trusler. Skriver Jyllands-Posten på lederplass, og fortsetter (hat tip, Document):

Det er bogstaveligt taget pinligt ud over alle grænser.

Geert Wilders er en kontroversiel politiker, men det burde ikke i sig selv belaste en person i et samfund, hvor folket på demokratisk vis vælger sine ledere. Tværtimod er skarpt formulerede holdninger det sunde og levende demokratis forudsætning.

Uanset hvor megen modstand eller ligefrem afsky det politisk korrekte britiske establishment måtte nære over for Geert Wilders kan det aldrig være en gyldig begrundelse for dette oplagte brud på de diplomatiske spilleregler.

Afvisning af et medlem at et andet europæisk lands lovgivende forsamling er en så alvorlig tilsidesættelse af den gode internationale samarbejdstone, at det øjeblikkelig burde afstedkomme klare og utvetydige protester fra samtlige øvrige medlemslande i EU.

Dybest set er det nok heller ikke så meget politisk uenighed med Geert Wilders, der har ført til denne pinlige beslutning. Faktisk fremgår det direkte af begrundelsen, at man frygter larm i gaden, hvis han dukker op.

Altså indrømmer den britiske regering, at den hellere bryder den gode internationale tone end risikerer voldsomme reaktioner fra folk, der argumenterer med vold. Det er en skammens dag for Storbritannien.

Se også :

HonestThinking kommenterer: Det som nå skjer i UK, er en del av arven etter Tony Blairs hybris, maktarroganse og vanstyre i perioden 1997 - 2007. Dessuten viser det hvilke alvorlige konsekvenser det kan få når man begynner å gå på akkord med ytringsfriheten. Hvor har man tenkt at dette skal ende? Radikale islamister har blinket seg ut Wilders som et hatobjekt, men de har selvsagt ikke tenkt å stoppe der. Både i Nederland og UK har man sveket urbefolkningen såvel som moderate, muslimske innvandrere ved å gjøre knefall for anti-intellektuelle og totalitære krefter av verste skuffe.

Og hva har norske politikere tenkt å foreta seg når et parlamentsmedlem blir behandlet på denne måten. Ingen ting, som vanlig er i saker som er litt PK-pikante? Eller skal man snart erkjenne at det er en urovekkende utvikling på gang?

 


Og Regjeringen bør skjerpe seg

11.02.2009 (oppdatert 12.02.2009 kl 1845 - etter Willy Hauglis død, og med lenke til Killengreens uttalelse om ham). En sak er at det helt generelt er grunn til å bli bekymret når regjeringen gir seg til å tøye og bøye regelverket for å kunne beholde en politidirektør som har de politisk korrekte meningene. En annen sak er at dersom en person skal få forlenget sin åremålsstilling, da bør hyn ha gjort spesielt godt arbeid. Det har Killengreen ikke.

I juni 2003 kom kripos-sjef Arne Huuse med sterke advarsler til politikerne, som han mente burde ”sørge for å begrense innvandringen for å få bukt med kriminaliteten i landet”. Huuse uttalte blant annet:

Norge står overfor store problemer og utfordringer, og når man ser på den store tilstrømmingen av innvandrere, er det all grunn til å være bekymret. [...] synspunktene baserer seg på den generelle kriminalitetsutviklingen i Norge - der utlendinger står bak uforholdsmessig mange av de grove forbrytelsene.

Dette likte Killengreen dårlig. Selv om hun ikke ville gi Huuse munnkurv, synes hun det passet å komme med noen «velmente råd om hva som er en politisjefs oppgave.» Arrogant og nedlatende belæring er nok mer treffende.

Huuse er ikke den eneste i politiet som har forsøkt å slå alarm om at (organisert) kriminalitet er i ferd med å ta overhånd som en følge av høy innvandring kombinert med snillistisk politikk. Willy Haugli, politimester i Oslo 1985 – 1994, advarte gang på gang mot økende problemer, ikke minst i en kronikk i Aftenposten (02.12.1993) som nokså detaljert forklarte hvilke utfordringer man sto overfor.

I forbindelse med arbeidet med boken min, har jeg den siste tiden hatt en viss kontakt med Per Jarle Hellevik, tidligere programleder i Nrk og informasjonsrådgiver for Haugli i hans to siste år som politimester i Oslo. Han forteller meg at Haugli, når han kom med advarsler eller forslag til tiltak, stort sett ble møtt med utskjelling og latterliggjøring, ikke minst fra Justisdepartementet ved daværende ekspedisjonssjef/departementsråd Ingelin Killengreen, og fra riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn. Dagsavisen hadde 18.04.2004 en artikkel (Haugli advarte i 1993 ) der det betegnes som ”en grov forsømmelse at de som hadde kunnskaper ikke ble lyttet til” og at nettopp Justisdepartementet (altså Killengreen) og Riksadvokaten påsto at han i sin tid ”overdrev”.

Og utviklingen viser da også at Huuse, Haugli og andre som har forsøkt å advare, har hatt helt rett. Resultatet av det Dagsavisen kaller "en grov forsømmelse", og som ikke minst Killengreen har gjort seg skyldig i, er blant annet følgende:

Killengreen har ikke bare vært illojal mot Huuse og Haugli, samt mot alle de politifolkene som daglig betaler prisen både privat og på jobb for en stadig tiltagende organisert kriminalitet, hun har også vært illojal mot samfunnet som helhet.

Og som det gjerne lyder når politikere og byråkrater skal dekke over at de ikke har peiling på ett eller annet, så kommer også Killengreen med den gamle plata om at vi har ikke vært flinke nok til ditt, eller vi har vært for dårlige til datt. Og jammen sier hun ikke også at vi må gjøre noe helt annet med politiet i årene framover. Legg merke til at hun ikke tar til orde for å justere litt her og der. Nei, hun sier at vi må gjøre noe helt annet. Med mindre hun var utilregnelig i intervjuøyeblikket, tar hun altså til orde for en revolusjon i politiet. Men siden det er hun selv som har vært politidirektør de siste årene, ser dette ut til å bety følgende:

  • Ting har ikke fungert som de burde i hennes tid.
  • Hun ønsker seg mer av alt som kan knyttes til politisk korrekte honnørord (kulturforståelse, kunnskap, flere innvandrere, nulltoleranse for rasisme, osv), og tar forøvrig til orde for at politiet nå skal begynne å "gjøre noe helt annet" enn det man har pleid å gjøre før. Slik snakker folk som famler i blinde, men håper at de skal snuble over løsningen mens de prøver alt som er nytt og utradisjonelt.

Dette er ikke noen sterk søknad om fornyet tillit. Dette er en fallitterklæring. Killengreen bør byttes ut med en som har sin lojalitet hos polititjenestemennene og det norske samfunnet. Politikerne har ikke godt av å forholde seg til nikkedukker.

Se forøvrig:

PS: Willy Haugli døde i dag, 12.02.2009, 81 år gammel. Det har en stund vært kjent at Haugli var alvorlig syk, men da jeg for første og siste gang snakket med ham i forrige måned, var han i forbausende god form. Han kunne imidlertid fortelle at ingen av dem som i sin tid latterliggjorde og hånet ham, eller rett og slett skjelte ham ut, hadde bedt om unnskyldning i ettertid, selv når det etter hvert ble helt åpenbart at han hadde hatt rett i sine advarsler om utviklingen.

Nå sier Killengreen om sin døde kollega: Vi var veldig ofte uenige, men jeg følte likevel at vi hadde en god tone. Javel, De mortuis nil nisi bene; det var jo pent sagt av politidirektøren. Men vil hun fortsatt hevde at Haugli tok feil, og vil hun fortsatt være bekjent av den behandlingen hun i sin tid ga ham?

 


Men SV kan man alltid stole på

11.02.2009 (ny lenke tilføyd 19.02.2009). SV er konsekvente og til å stole på i alt som har med innvandring og integrasjon å gjøre:

  • Dersom noen sultestreiker eller demonstrerer for å få bli i Norge selv om reglene tilsier at de må returnere til hjemlandet, kan de alltid regne med full støtte fra SV. Uansett.
  • Dersom noen foreslår å stramme inn en eller annen bestemmelse som gjelder innvandring, kan man være helt sikker på at SV er imot. Uansett.
  • Dersom noen foreslår å liberalisere en eller annen bestemmelse som gjelder innvandring, kan man være helt sikker på at SV er for. Uansett.
  • Dersom noen foreslår at det bør stilles tøffere krav til innvandrere på ett eller annet område, kan man være nokså sikker på at SV vil være imot dette. Så å si uansett.
  • Dersom innvandrere stiller krav til det norske samfunnet på ett eller annet område, og forlanger at eksisterende regler skal justeres av hensyn til dem, eller de på andre måter forlanger særbehandling, da kan de hvile i trygg forvisning om full støtte fra SV. Så å si uansett.
  • Og nå ser vi altså at SV maner til kamp for politi-hijab.
  • Hva kommer til å skje den dagen muslimske politifolk eventuelt sier at de ikke kan patruljere eller gjøre tjeneste sammen med ikke-muslimer? Da kan de formodentlig regne med full støtte fra SV.
  • Hva kommer til å skje den dagen muslimske politikvinner eventuelt sier at de ikke kan patruljere eller gjøre tjeneste sammen med menn? [dette ble 12.02.2008 fulgt opp av Dagbladet, se også Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn] Da kan de formodentlig regne med full støtte fra SV.
  • Og så videre. SV er pålitelige, forutsigbare og til å stole på i slike saker, for de kjører på politisk korrekt autopilot. SV er opptatt av å ta parti for den svake part, og å anlegge den undertryktes perspektiv. Slikt kan de bli mye fjas ut av.

Spørsmålet om bruk av hijab som en del av politiets uniform, innebærer en ikke helt triviell avveining mellom kryssende hensyn. Mitt foreløpige standpunkt er at vi ikke bør tillate noe slikt. Særlig ikke uten en grundig debatt. Når regjeringen nå ser ut til å ville trumfe dette igjennom med så lite debatt som overhode mulig, er det sterkt kritikkverdig.

Ser vi nå nok et eksempel på at den politiske innsidehandel i regjeringskvartalet avskjærer den frie politiske meningsdannelse og reduserer Stortinget til et slags overflødig vedheng til regjeringsapparatet, slik Inge Lønning nylig skrev om?

Se også:

 


Nei til hatefulle ytringer

11.02.2009. Islamsk Råd Norge [se også Wikipedia] ønsker religionskritikk. Men samtidig ser vi viktigheten av at minoritetsgrupper vernes mot hatefull retorikk. Dette skriver Asghar Ali og Shoaib Sultan i et innlegg i Aftenposten. De skriver dessuten (mine uthevelser):

Samtidig er regelrett mobbing av troende eller andre grupper ikke formålstjenlig. Det er dette som er kjernen i debatten som har rast den siste tiden. Fra Islamsk Råd Norges side er det altså ikke et ønske at religionskritikken skal forstumme. Slik vi oppfattet Regjeringens forslag var det mobbing og lignende man ønsket å redusere, ikke religionskritikken. [...]

Islamsk Råd Norge ser viktigheten av at minoritetsgrupper vernes mot mobbing og hatefull retorikk. I vår nære historie har vi vært vitne til hvordan kritikk av mennesker med felles religiøse kjennetegn raskt går fra å være sosialt akseptert til å danne grunnlaget for systematiske overgrep mot en hel befolkningsgruppe. Det er rimelig at lovverket søker å hindre en slik utvikling.

Avslutningsvis ønsker Islamsk Råd Norge å være krystallklare på at vi ønsker kritikk av religion velkommen, og ser på ytringsfriheten som en viktig og verdifull verdi. Vi deltar i enhver debatt om islam, men en avgjørende forutsetning for en fruktbar diskusjon er at kritikken i det minste har et snev av saklighet i seg.

HonestThinking kommenterer: Det er et viktig signal at IRN er "krystallklare på at [de] ønsker kritikk av religion velkommen". Og når Ali og Sultan argumenterer for at slik kritikk bør være saklig, og ikke hatefull, så er det langt på vei sammenfallende med det HT gjentatte ganger har argumentert for.

Der jeg ikke kan følge IRN, er i ønsket om at denne balansen skal ivaretas gjennom lovgivning. Vi vet at muligheten for misbruk av en slik lovendring som den Regjeringen foreslo, er stor, noe som i seg selv burde være nok til å avstå fra å innføre slike bestemmelser. Dessuten er det vel slik at den typen ytringer som både IRN, undertegnede og de fleste andre i Norge er enige om at vi helst bør unngå, utgjør et svært lite problem i praksis. Eller opplever norske muslimer dette annerledes?

Mange norske muslimer ville ha foretrukket at Muhammed-karikaturene ble rammet av et eller annet forbud. Der er vi uenige (jeg mener tegningene var ukloke, men at det vil være enda mer uklokt å forby dem). Kan IRN gi andre eksempler på offentlige ytringer i Norge i nyere tid som etter deres mening burde være straffbare? Dersom man ikke kan det, hvorfor er man i så fall likevel tilhenger av en lovendring?

 


Inge Lønning flesker til

09.02.2009. Den politiske innsidehandel i regjeringskvartalet avskjærer den frie politiske meningsdannelse og reduserer Stortinget til et slags overflødig vedheng til regjeringsapparatet. Dette skriver Inge Lønning, mMedlem av Stortingets presidentskap, i en kronikk i Dagbladet.

 


Kronikkserie om jubilanten

09.02.2009. Dagbladet har de siste dagene publisert en serie kronikker om Darwin og darwinisme, og de er alle sammen vel verdt å få med seg:

 


Avgjørelsen fra Statens helsepersonellnemnd

09.02.2009. Jeg er glad for at jeg er frikjent for rasisme, sier ambulansesjåfør Erik Schjenken til Aftenposten.no like etter at han har fått svar på klagen han sendte til Statens helsepersonellnemnd.

Nemda opprettholder konklusjonen fra Statens helsetilsyn om at han og kollegaen ikke handlet rasistisk da de unnlot å ta med seg den hardt skadede Ali Farah fra Sofienbergparken i Oslo sommeren 2007. Samtidig opprettholdes advarselen han fikk for å ha opptrådt «uforsvarlig» i tjenesten. Les mer.

 


Og Jonas Gahr Støre selger strikk i metervis

09.02.2009. I april reiser utenriksministeren til den omstridte FN-konferansen Durban II, der et tilsvarende lovforslag [som det regjeringen nylig trakk tilbake] ligger på bordet. Organisasjonen av islamske stater (OIC) har i flere år arbeidet målbevisst for å sidestille religionskritikk - da hovedsakelig kritikk av islam - med rasisme. FNs generalforsamling har allerede vedtatt en ikke-bindende resolusjon der man oppfordrer samtlige medlemsstater til å endre sine legale og konstitusjonelle systemer for å hindre "bakvaskelse av religioner" - under henvisning til at "islam regelmessig og feilaktig blir assosiert med menneskerettighetsbrudd og terrorisme". Både FNs generalforsamling og planleggingskomiteen for Durban II begrunner - på samme vis som den norske regjeringen - forslaget om innskrenkning av ytringsfriheten ved å kriminalisere religionskritikk med at et slikt straffeansvar kan avverge konflikter i samfunnet.

Problemstillingen er med andre ord ikke akkurat det man kan kalle hypotetisk - og tar man i betraktning Gahr Støres støtte til en lov som er til forveksling lik på hjemmebane, må man nok heller kalle spørsmålet brennende aktuelt.

Det er derfor å håpe at resten av regjeringen eller opposisjonen snart vil ta seg bryet med å utbe seg noen klare svar fra herr utenriksministeren, og ikke minst opplyser befolkningen om hvor Norge står i forhold til de kontroversielle resolusjonsforslagene det skal forhandles om på FN-konferansen i april.

For med tanke på utenriksminister Jonas Gahr Støres noe omtrentlige forhold til både sannhet og ytringsfrihet lover ikke Norges deltagelse på Durban II særlig godt. Dette skriver Nina Hjerpset-Østlie i sin analyse av situasjonen.

HonestThinking kommenterer: Det er spesielt forstemmende å lese Hjerpset-Østlies documentasjon på at utenriksministeren snakker om "presiseringene om at [den foreslåtte lovendringen skulle gjelde] hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion", når dette helt klart ikke var tilfellet.

 


Lite gjennomtenkt synsing i Klassekampen

05.02.2009 (oppdatert 09.02.2009). Bjørgulv Braanen skriver i dag på lederplass i Kk (min uthevelse):

Det er også svært ulikt syn på hva denne blasfemistriden egentlig har handlet om. Noen har for eksempel insistert på dette ikke handler om Sps markeringsbehov, men at lovforslaget var et ledd i en verdensomspennende islamistisk kamp for å underlegge seg [den] vestlige sivilisasjon.

HonestThinking kommenterer: Vel, det er nå i det minste godt dokumentert at OIC driver internasjonal lobby-virksomhet for å gjøre religionskritikk straffbart i den vestlige verden. Her er et ferskt klipp fra Dagsavisen:

Spørsmålet om hvorvidt religionskritikk kan straffes er brennbart om dagen, også på internasjonalt plan. For øyeblikket krangles det intenst innenfor FN-systemet i forbindelse med den såkalte Durban II-konferansen som skal holdes 20.-24. april. Den muslimske organisasjon OIC presser sterkt på for å få konferansen med på å gjøre religionskritikk til et brudd på menneskerettighetene,

Se også den tidligere rapporten OIC vil saksøke blasfemi av islam.

Så mener virkelig Braanen at den blasfemistriden som har rast i Norge de siste ukene, ikke bør eller kan sees i sammenheng med Durban II og OICs virksomhet? Forøvrig burde stikkordet Nederland ha fått Braanen til å tenke seg om en gang til før han kom med ovenstående lettvinthet. Det er et faktum at både islamister og multikulturalister setter ytringsfriheten under press for tiden, og det er uansvarlig ikke å ta dette med i betraktning når mulige endringer i blasfemilovgivningen diskuteres.

Ellers innleder Paul Bjerke sin faste spalte i dagens Kk slik:

I går måtte den relativt nye Sp-lederen Liv Signe Navarsete legge seg flat og gi opp regjeringas nokså klønete forsøk på å opprettholde en rest av blasfemiforbudet. Manøveren ble skutt ned av en uhellig allianse av ytringsfrihetsfrundamentalistene i media og muslimhaterne i Fremskrittspartiet og folkedypet. De første oppfatter ytringsfriheten som en spesielt overordnet verdi, de andre vil sikre seg retten til å hetse islam og andre ikke-kristne religioner uten fare for rettslige konsekvenser.

HonestThinking kommenterer: La meg for ordens skyld minne om at HT ikke står for muslimhat, og heller ikke driver med hetsing av muslimer. Derimot er jeg enig med Mohammad Usman Rana i at

Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten.

Lesere, og da i særdeleshet muslimer, som måtte føle at HT noen gang bommer på dette området, er alltid velkomne med synspunkter og konstruktiv kritikk.

 


Nå også fra selveste Qaradawi

05.02.2009. For noen dager siden hadde HT en sak om et innslag på den egyptiske TV-kanalen Al-Rahma, der imamen Amin Al-Ansari lovpriste Holocaust som et eksempel til etterfølgelse for muslimer. Amin Al-Ansari er et ukjent navn for de fleste her i Norge, vil jeg tro, så vi får håpe han kun representerer et lite mindretall av muslimene i Egypt og Midtøsten forøvrig.

Men hva skal man si når ingen ringere enn Sheikh Yousuf al-Qaradawi, muligens den mest innflytelsesrike person i hele den sunni-muslimske verden, kommer med følgende uttalelser på Al-Jazeera:

Throughout history, Allah has imposed upon the [Jews] people who would punish them for their corruption. The last punishment was carried out by Hitler. By means of all the things he did to them – even though they exaggerated this issue – he managed to put them in their place. This was divine punishment for them. Allah willing, the next time will be at the hand of the believers. [...]

To conclude my speech, I’d like to say that the only thing I hope for is that as my life approaches its end, Allah will give me an opportunity to go to the land of Jihad and resistance, even if in a wheelchair. I will shoot Allah’s enemies, the Jews, and they will throw a bomb at me, and thus, I will seal my life with martyrdom. Praise be to Allah, Lord of the Worlds. Allah’s mercy and blessings upon you.

Se video med Qaradawis taler hos Document.

 


Nederland har omtrent den loven Norge nå har unngått

05.02.2009. Skjerpingen av blasfemiparagrafen i Nederland har fått dramatiske følger for en karikaturtegner i landet. Se TV2 sitt intervju med karikaturtegneren som bruker dekknavnet «Gregorius Neckshot», samt med Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

 


Trekker skandaleforslaget

04.02.2009 (oppdatert kl 1135). Regjeringen trekker forslaget om tillegget i rasismeparagrafen i den nye straffeloven som skal hindre krenkende ytringer. Det melder NRK. Se også VG, Dagbladet, Aftenposten, Vårt Land, Dagsavisen, Document.

Noen uttalelser og kommentarer om saken:

HonestThinking kommenterer: Navarsete fortjener honnør for å ha innsett at dette bar galt av sted. Ikke alle politikere har den samme evnen til å innrømme at de har tatt feil eller kommet skjevt ut.

Forøvrig bør Stoltenberg koste på seg litt ettertanke og selvransakelse etter det som har skjedd. Han, som vanligvis regnes som en av landets dyktigste politikere, har ikke overbevist verken når det gjelder evnen til å tenke klart, eller viljen til å snakke klart.

 


Blasfemiforbudet kan hindre reform av islam

04.02.2009. Jeg er sterkt kritisk til hån og hatefulle ytringer mot personer på grunn av religiøs tilhørighet, men er sterkt bekymret over lovforslaget, sier Lena Larsen til Klassekampen i dag (side 5). Intervjuet fortsetter slik:

Ytringsfriheten er et gode man må verne om, og det sier jeg ikke minst fordi det er mangel på ytringsfrihet i mange muslimske land, sier Larsen, som mener det kan få følger for reform av islam i forhold til kvinnespørsmål, om noen skulle oppfatte dette som en trussel mot de hellige tekstene.

 


Klassekampen advarer regjeringen

04.02.2009. Bråket rundt regjeringens forslag om å ta forbudet mot blasfemi inn i rasismeparagrafen var nødt til å ende i en slags retrett for regjeringen. Den kom forsøksvis på Jens Stoltenbergs pressekonferanse i går ettermiddag. Statsministeren forsøker nå å late som om Stortinget i vår bare skal ta stilling til å fjerne blasfemiparagrafen, og at spørsmålet om å endre rasismeparagrafen ligger langt fram i tid. Så enkelt er det ikke. Aps og SVs knefall for Sp står fast helt til de to partiene reiser seg igjen, eller til de blir avløst av en annen regjering. Stoltenberg & co. bør ikke føle seg trygge på at venstreorienterte velgere foretrekker en ny rødgrønn regjering med blasfemiforbud foran en borgerlig regjering uten. Slik innledes dagens lederartikkel i Klassekampen.

 


Civita med sterk og velbegrunnet kritikk

04.02.2009. Det er bekymringsfullt at det ser ut til å være et mønster at Regjeringen ikke betrakter ytringsfriheten som en tungtveiende rettighet, skriver Kristin Clemet, Lars Fr. H. Svendsen (begge fra tankesmien Civita) i et innlegg i Aftenposten. De skriver dessuten (hyperlenke og ekstra uthevelser tilføyd av meg):

Kritisk evaluering. Det er gitt mange ulike begrunnelser for ytringsfriheten, og en av de mest kjente stammer fra John Stuart Mill. Han fremholder at vi aldri kan vite endegyldig om de ytringene vi forsøker å undertrykke, er sanne eller usanne. Vi kan bare vite om oppfatningene våre er rasjonelle hvis vi kan evaluere dem kritisk. Det forutsetter at vi kan vurdere dem opp mot andre oppfatninger, som følgelig må få fremmes fritt.

Skadeprinsipp. Det betyr ikke at Mill vil slippe gjennom enhver ytring. Mill legger sitt såkalte skadeprinsipp til grunn, hvilket innebærer at det eneste som kan begrunne maktbruk mot en borger er at vedkommende påfører andre en skade som i en eller annen forstand utgjør en krenkelse av dennes rettigheter. Mill mener at dette prinsippet lar de aller fleste ytringer slippe gjennom. Mill ville bestemt hevde at det å få ens følelser krenket ikke er en krenkelse av en rettighet. Derfor bør heller ikke ytringer som kan ha en slik virkning, bli forbudt. Det faktum at en ytring er sårende er ikke en tilstrekkelig grunn for å forby den.

Hatefull og sårende. Hvis et tidligere medlem av scientologikirken skulle hevde at den er en kult basert på tredjerangs science fiction og pseudovitenskapelig sludder, hvis viktigste formål er å loppe hjernevaskede medlemmer for penger – og han til og med laget et bilde hvor bevegelsens grunnlegger, L. Ron Hubbard, har djevelhorn – er det slett ikke utenkelig at mange scientologer vil oppfatte ytringen som hatefull og sårende. Ut fra Regjeringens forslag er det da fullt tenkelig at ytringen ville vært straffbar.
Allment sårhetsnivå.

For hvor skal Regjeringen legge listen for hvor sårende en uttalelse eller billedlig fremstilling kan være? De to mest opplagte løsningene synes enten å være at en instans fastsetter et «allment» nivå for hva man bør tåle av sårede følelser, eller at det rett og slett er styrken i de sårede følelser i det enkelte tilfelle som er avgjørende. I førstnevnte tilfelle vil grensen være temmelig vilkårlig, og i sistnevnte tilfelle vil vi i realiteten la dem som skriker høyest, få avgjøre ytringsfrihetens grenser for resten av befolkningen, og samtidig kneble sunn religionskritikk.

Ikke viktig rettighet. Det mest bekymringsfulle i denne saken er at det har begynt å tegne seg et mønster av at Regjeringen ikke betrakter ytringsfriheten som en tungtveiende rettighet. Et eksempel på dette var Regjeringens «pragmatiske» håndtering av karikaturstriden, som tidvis fremsto som et knefall for illiberale krefter. Nå ofres ytringsfriheten for å behage Senterpartiet. Det er selvfølgelig trist for Liv Signe Navarsete at partiet ikke har vunnet frem med sine verdisaker i det rødgrønne samarbeidet, men det er vanskelig å oppfatte dette som et særlig tungtveiende argument i denne saken. Vi har her et eksempel på politisk hestehandel, der et lite mindretall får det som de vil. Det kan kanskje være greit når det gjelder en bevilgning til en vei, men det er ikke greit når det gjelder noe av det viktigste vi har i et demokrati.

Les innlegget i sin helhet hos Aftenposten.

 


Flemming Rose - Rune Engelbret Larsen - Tariq Ramadan

03.02.2009. Regjeringens forslag om å kriminalisere krenkende ytringer om religion og livssyn får sterk kritikk, også fra internasjonalt hold. Les mer i Dagsavisen.

 


Jens Stoltenberg har lagt viktige prinsipper ut på politisk billigsalg. Det er et trist syn.

03.02.2009. Statsminister Jens Stoltenberg er ikke til å misforstå: Han nærmest garanterer at Arbeiderpartiets gruppe vil stemme for det som i praksis betyr en fortsatt blasfemiparagraf i den norske straffeloven. Ikke fordi Arbeiderpartiets representanter egentlig støtter dette, men fordi hensynet til Senterpartiet krever det. Derfor skal det for fremtiden være straffbart med en religionskritikk norske domstoler til enhver tid måtte finne det for godt å definere som «forhånende». Eller som NRK sammenfattet saken søndag kveld: «Religionsvernet skal piskes igjennom.»

Det er like prinsippløst som det er korttenkt. Noe som understrekes av at saken dreier seg om ytringsfrihet. Jens Stoltenberg er da heller ikke de store prinsippenes mann. Hans styrke som politiker er evnen og viljen til å finne kompromisser. Stoltenberg er den løsningsorienterte pragmatiker som ikke lar fremtidsbekymringer stå i veien for dagens politiske hestehandel. Derfor koster det ham sannsynligvis lite å gi Senterpartiet denne konsesjonen, og nettopp dette gjør saken til et trist og lite glansfullt kapittel i Jens Stoltenbergs politiske karrière. Les Stanghelles kommentar i sin helhet.

Se også Jaglands innlegg Pisk mot ytringsfrihet, samt Stoltenberg kan ikke binde stortingsgruppen.

 


På tide med klare svar

02.02.2009 (oppdatert 03.02.2009). Jeg kjenner ikke detaljene i Nederlandske lover, men registrerer at Geer Wilders er siktet for å ha krenket muslimers religiøse følelser. Hele saken er i ferd med å bli en internasjonal ytringsfrihetsskandale, og jeg viser til den engelske HT-forsiden for januar for et lite utvalg av de mange artiklene som er skrevet om saken.

Navarsete deltok på Tabloid på TV2 i kveld, og er fortsatt ute av stand til å komme med klare svar når hun blir spurt om hva konsekvensene av den forslåtte lovendringen egentlig vil bli. Men dersom det er vanskelig å gi et fullgodt svar (hvilket man til en viss grad kan forstå, om man legger godviljen til), så bør vi få klare svar på en del avgrensede spørsmål, for eksempel:

  • På Tabloid i kveld sa Navarsete at Muhammed-karikaturene ikke vil bli rammet. I følge Anders Heger, som også satt i studio, er det første gangen at noen talsperson for lovendringen har kommet med denne presiseringen. Greit, vi får se om Navarsete har dekning for dette.
  • Det neste hun forslagsvis kan konkretisere, er om lovendringen vil åpne for at vi kan få nederlandske tilstander her i landet.
  • Enda mer konkret kunne hun gjøre rede for om Fitna vil bli rammet av den nye lovparagrafen.
  • Dersom svaret på noen av de to foregående spørsmålene er ja, bør vi få vite hvorfor dette, slik Navarsete ser det, er et skritt i riktig retning.

Her er et lite apropos: Shame on you, Netherlands (5 min videokåseri av Pat Condell). Se også Rustads kommentar Uro.

 


Begrunnelsen for blasfemiloven er ikke gjennomtenkt

02.02.2009. Når blasfemiparagrafen skal vekkes til live, begrunnes det med «skadefølgene». Justisminister Knut Storberget bør tilbake til tenkeboksen, skriver Håvard Rem i et lengre innlegg i Aftenposten. Han avslutter slik:

Minoritetsstereotypier. Enkelte norsk-pakistanere reagerer på at mer enn hundre jenteskoler i Pakistan er sprengt i luften av religiøse grupper som antagelig helt korrekt mener at kvinner som kan skrive og lese, føder færre krigere. Vil Storberget straffe norsk-pakistanere som bruker hån og spott i kampen mot slik religiøsitet?

Ønsker Storberget å kriminalisere flyktninger som håner den religiøsiteten de flyktet fra? Eller vil Storberget i sin nye blasfemilov differensiere mellom religionsangrep fra frafalne og fra utenforstående?

Minoritetsretorikken fremstår som stereotypisk. «Kvalifiserte angrep» på religiøse trossetninger og følelser kommer ofte fra minoriteter innenfor minoritetene, som en del av det Storberget selv kaller «den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført».

Muhammed-karikaturene var skadevoldende i form av brennende ambassader og trusler mot norsk eksport, men vil Storberget sette et vernende minoritetsstempel på de gruppene i det internasjonale samfunnet som bidro til skadefølgene?

Billedforbud. Mens de fleste kirkelige høringsinstanser vil beholde blasfemiparagrafen, ønsker Kirkerådet å oppheve den, ut fra «behovet for at det foregår en offentlig samtale». Når departementet i sin vurdering av høringsuttalelsene trekker frem Kirkerådets merknad, er «en offentlig samtale» blitt til «et offentlig ordskifte». Om kritikk av troslærdommer skriver departementet at «et offentlig ordskifte (...) er svært ønskelig».

Det er påfallende at departementet innsnevrer ønskelige religionsangrep til «ordskifte», mens straffbare religionsangrep spesifiseres til å omfatte «andre uttrykksformer, for eksempel bruk av bilder».

Språklig flisespikkeri? Nei, her drøftes grunnlaget for formuleringer i norsk straffelov. Skal «ordskifte» være en ønskelig form for religionsangrep og «bilder» en straffbar form? Åpner moderniseringen av straffeloven fra 1902 for et forsiktig billedforbud?

En uhellig allianse av venstreside og næringsliv ga et maoistisk og merkantilt Kina vern mot Tibet-kritikk. Vil Storberget nå lede en rødgrønn allianse for å verne religiøse og ideologiske grupper mot angrep fra deres dissentere, avvikere og minoriteter?

 


Darwin-debatt i jubileumsåret

01.02.2009 (oppdatert kl 1905). Charles Darwin ble født i 1809 og hans banebrytende verk Artenes opprinnelse ble utgitt i 1859. Dette dobbelte 150/200-års-jubileum markeres over hele verden i år. Slikt blir det kommentarer og debatt av. Se de tidligere HT-oppslagene med kritikk av Per Anders Madsen (redaktør i Aftenposten), samt professor Joar Vittersø sitt svar til Madsen.

Onsdag 28. januar gikk Markus Lindholm (biolog, PhD) ut med et meget krasst innlegg i Aftenposten kalt Darwins svake sider:

Frigjøre samtiden. Vi har mye å takke Charles Darwin for. Seleksjonsteorien la grunnen for dagens biologi, og den bidro til å frigjøre samtiden fra kirkemaktens hegemoni. Men den som tror at jubilanten forsto noe særlig av samfunn og mennesker (Aftenposten 8. januar) er på ville veier.

Tvert om fikk Darwins samfunnssyn dramatiske konsekvenser for hele Europa. Hans eneste større arbeid om emnet er The Descent of Man fra 1871. Boken er ikke bare en rasestudie etter premisser som heldigvis hører fortiden til, og forfekter et kvinnesyn man i dag bare må le av. I sentrum står oppfatningen at kamp, utslettelse og krig mellom individer, raser og folkegrupper er drivkraften i menneskenes evolusjon.

«Ville folkeslag». Det ser man ifølge Darwin lett om man studerer såkalte «ville folkeslag»: Utslettelse kommer generelt som følge av konkurranse stammer og raser imellom. (...) Når den ene av to stammer reduseres i antall og blir mindre mektig enn den andre tar kampen raskt form av krig, nedslakting, kannibalisme, slaveri og absorpsjon. Men når siviliserte nasjoner kommer i kontakt med barbarer er kampen kort. Årsaken er europeernes større hjerne.

[...]

Gjennom The Descent of Man ble Darwin en av hovedarkitektene bak det sosialdarwinistiske prosjektet, som frem til 1945 i stadig nye variasjoner bidro til krig, folkemord og sosiale katastrofer.

Bismak. Å tilstrebe et evolusjonært perspektiv på mennesket er både relevant og helt på sin plass, men ingen må tro at de enkle premissene som Darwin anla gir noe rimelig utgangspunkt. Virkningene av hans syn på samfunn og mennesker gir dessverre den pågående jubileumsfeiringen en underlig bismak.

Lørdag 31. januar trykket Aftenposten (Kultur, side 4) to innlegg med svar til Lindholm. Det ene kom fra Øyvind Foss (dr. theol og tidligere forskningsprofessor). Her er et lite utdrag:

Sosialdarwinismens forsøk på å avlede normative utsagn om menneskelige samfunn fra evolusjonsbiologiens faktiske funn, er ikke vitenskapelig darwinisme, men et ukritisk ideologisk program med katastrofale følger for menneskeheten.

Det andre innlegget kom fra undertegnede, og hadde følgende tekst:

Markus Lindholm redegjør 28.01.2009 for det han mener er Darwins svake sider, både hva angår hans personlige oppfatninger om ulike spørsmål, og ikke minst hva hans teorier har blitt brukt til opp gjennom årene. Lindholm ser ut til å hevde at Darwin derfor bør holdes utenfor diskusjoner om "samfunn og mennesker". Dilemmaet vi står overfor kan kort oppsummeres slik: Skal vi skjule sannheten om menneskets evolusjonære fortid og de konsekvenser dette gir i dagens samfunn, siden denne kunnskapen kan misbrukes; eller skal vi se sannheten i øynene og arbeide for å finne konstruktive løsninger på de utfordringene Darwins innsikt gir?

HonestThinking kommenterer: Den som i følge Lindholm er på "ville veier", er tydeligvis Øivind Østberg, som 8. januar hadde innlegget Svakt om Darwin på trykk i Aftenposten. Samt formodentlig også Joar Vittersø som i sitt innlegg Darwin stadig aktuell skrev at

Betydningen av Darwins utviklingslære som premissleverandør for samfunnsvitenskapelig kunnskap i det 21. århundre vil derfor vanskelig kunne overvurderes.

Og det er vel kanskje for mye å håpe på at jeg selv skal kunne styre klar av Lindholms vrede.

 


Hallgrim Berg om tilstanden i media.

01.02.2009. Norsk presse er ikkje mangfaldig i meiningar og politisk ståstad, trass millionar i pressestøtte. Vi treng eit konservativt mediehus i Noreg. Dette skriv tidligare stortingsrepresentant Hallgrim Berg (H) i eit innlegg i Aftenposten. Han fortsett:

Meiningsmangfald. I Noreg er differensiert presse og meiningsmangfald eit politisk vedtatt mål. Staten yter fleire hundretals millionar kroner i pressestøtte kvart år for å halde mangfaldet oppe.

Men politikken er tydeleg mislykka, for totalbiletet i norsk presse viser i stigande grad eit stort demokratisk underskott i forhold til det publikum dei skal reflektere. Nittifem prosent av alt meiningsberande redaksjonelt stoff – det som gjev uttrykk for verdiar, haldningar og tankemønster – representerer ymse former for sosialdemokrati og synspunkt utover på venstresida. Meiningsfremjande redaksjonar og journalistar – opp mot sytti prosent – målber eit syn på samfunnet og mennesket som ligg relativt langt til venstre på skalaen, samanlikna med andre frie samfunn i Vesten.

Nasjonalt konservativt organ. Saknet av eit konservativt mediehus er stort. Det fins ikkje noko nasjonalt konservativt organ eller kraftsentrum som kan ta til motmæle mot den kvelande politisk korrekte semja som rår i norske media. Det fins ingen nemnande konservativ premissleverandør til den allmenne politiske grunnlagsdebatten.

Eg tok opp denne problematikken på Kringkastingsrådets møte i oktober. Dagens innleiar, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, var langt på veg samd: «Den norske offentligheten trenger en sterkere konservativ eller høyreorientert stemme (...) Politisk korrekthet underminerer demokratiet på sikt. Vi trenger forskjellige stemmer». Han utdjupar i Dagbladet 30. desember: «Det bør etableres et sterkt konservativt mediehus (...) Avskaffelsen av partipressen har vært av det gode, men har også ført til at norske media blir for like (...) Ikke noe norsk medium har samme ideologi som Frp (...) og Aftenposten er ikke lenger høyre, men sentrum».

Ta vesentlege stikkord frå debatten dei siste åra: Bush, FN, Irak, Midt-Austen, Israel, islam, terror, klima, miljø, global oppvarming, Gore, nobelpris, kjønnsnøytralitet, ekteskapslov, asyl, innvandring, integrasjon, kvotering, multikulti, Obama...

Meiningsberande organ. Sjå sjølv: Nær samtlege leiande og meiningsberande organ meiner det same i mest alle vesentlege tema i politikken. Ytterst få av dei 150 avisene i landet, om nokon i det heile, er erklært ikkje-sosialistiske eller går pårekneleg inn for ei borgarleg regjering.

Samanlikna med Danmark er det dårleg fatt. I første omgang bør Jyllands-Posten inn på alle norske bibliotek. Problemstillingane i kultur- og åndskampen er i mangt dei same i det danske samfunnet som i vårt. Der ser ein leiarartiklar som tek standpunkt så det gnistrar. Me finn skarpe kommentatorar som argumenterer klart og konsekvent for dei vestlege fridomsverdiane og den danske kulturnasjonen. Like klart slår dei ned på lureri og sentimentalitet i asyl- og innvandringspolitikken, og mot raljeringa med verdiar i familie, kyrkje og skule. Dei stiller jamvel intelligente spørsmål ved vedtatte sanningar i det veksande korpset av klimamar i og utanfor FN.

Høgresida har forsømt seg. Høgresida må på banen. Ho har forsømt seg lenge. Verdikonservatismen må fram. Venstresida skriv bøker, leiarartiklar, bokmeldingar med rosande omtale til einannan, mjølkar gamle støtteordningar og opprettar nye så det skvett. Høgresida deltek lite, skriv mest faktura og inkassovarsel. Det blir lite kulturkamp av slikt.

Sjølvsagt finst det kapital til å utvikle eit konservativt mediehus, men det kan vera langt fram. Tidlegare eigarar av media hadde idear dei kjempa for, medan dagens eigarar berre satsar på prosjekt som løner seg. Oppgåva er å forklare kapitalistar, småspararar og sjølvstendige at dei bør investere i eit konservativt talerøyr for å påverke det kultur- og næringsklimaet dei sjølve skal leva og virke i på lengre sikt.

Det går også an å frigjera midlar ved å vri på pressestøtta, som i dag har opptil fleire antikverte trekk. Ei ny nasjonal tyngdeavis ville vera eit omframt stort løft, men dagens teknologi opnar òg for enklare og rimelegare løysingar, til dømes nettbaserte.

Det er viktig å løfte fram tanken om ein sterkare kulturkonservativ innsats i landet. Dess lenger ein kvir seg og utset dette, dess lettare vil nasjonen kunne sige ned i kulturrelativismens botnlause hengemyr.

Hentet fra Aftenposten.

 


Willoch svarer sine kritikere

01.02.2009. Løftebrudd i 100 år. Dagfinn Høybråten har kritisert min kronikk om «Veien til katastrofen» i Midtøsten. Men de momentene han nevner motsier ikke at araberne i Palestina har vært utsatt for vestlige løftebrudd i nesten 100 år. Der arabere i 1920 utgjorde over 90 prosent av befolkningen, tar nå en jødisk stat det meste av plassen. Resten er et okkupert område og en beleiret kyststripe – Gaza. Der har Israel i lang tid begrenset forsyningene for å skape misnøye med dem som vant valget der, nemlig Hamas. Jeg hevder at Israel bør få internasjonale garantier for sin sikkerhet innenfor grensene fra 1967, og at verdenssamfunnet bør bidra til å dekke kostnadene ved løsning av det palestinske flyktningeproblemet. Slik innleder Willoch sitt innlegg i Aftenposten. Han avslutter slik:

Om Gaza har Høybråten sagt at årsaken til Israels angrep var at «Hamas (valgte...) å bryte med våpenhvilelinjen og sette inn en intens rakettbeskytning av sivile mål i Israel». Dette er tilbakevist av den jødiske sakkyndige Henry Siegman. I London Review of Books for 29. januar skriver han:

«Våpenhvilen ... som var åpen for fornyelse i desember (i fjor), krevet at begge parter skulle avstå fra voldsbruk ... Denne forståelse ble alvorlig brutt 4. november, da israelske styrker gikk inn i Gaza og drepte seks medlemmer av Hamas. Hamas svarte med å sende ... raketter og ... missiler. Men de tilbød å forlenge våpenhvilen, ... på vilkår av at Israel avsluttet sin blokade. Israel nektet. De kunne ha ... beskyttet sine borgere ... ved å lette blokaden, men ville ikke engang prøve. Det kan ikke sies at Israel gikk til angrep for å beskytte sine borgere mot raketter. De gjorde det for å beskytte sin rett til å fortsette sin kvelning av Gazas befolkning».

Karl Johan Hallaråker påstår i sin siste artikkel at jeg «setter til side FN-resolusjon 242». Men mitt sitat om «utillateligheten av å tilegne seg territorium ved krig» er en del av den. Den betyr at Israel må trekke seg ut av de områdene det besatte i 1967.

Underlig. Hallaråkers påstand om at jeg misbruker den israelske historikeren Benny Morris er underlig, etter at han har innrømmet at mine sitater fra hans bok om den etniske rensingen av Palestina er korrekte.

For å berge Israel må man støtte de israelere som krever en mindre brutal behandling av palestinerne.

Deler av denne debatten er tidligere referert og kommentert under overskriften Willoch og Israel.

 


Sjokkvideo fra MEMRI der en egyptisk TV-kanal feirer Holocaust-dagen med å slå fast at jødene bare fikk som fortjent, og med et fromt håp om at muslimene kan gjenta bragden.

Den egyptiske TV-kanalen Al-Rahmas innslag der imamen Amin Al-Ansari lovpriste Holocaust som et eksempel til etterfølgelse for muslimer. Bilde hentet fra YouTube.

01.02.2009. I den arabiske verden er det fire måter å forholde seg til Holocaust på, skriver Jan Arild Snoen i en kommentarartikkel hos ABC Nyheter. De fire holdningene han nevner, er disse:

  • Den første, som vi sjelden ser uttrykt, er den som er vanlig i den vestlige verden - at Holocaust i sitt industrielle massemord var et overgrep nesten uten sidestykke.
  • Den andre, som er langt mer utbredt, er å trivialisere de seks millioner systematisk utryddede jødene gjennom sammenligninger med bombing i Gaza eller mer generelt Israels behandling av palestinerne.
  • Den tredje er fornektelse.
  • Den fjerde er omfavnelse.

Markeringen av den internasjonale Holocaust-dagen tirsdag 27. januar ga oss eksempler på de to siste tilnærmingsmåtene, skriver Snoen. Hans drøftelse inneholder blant annet følgende:

Al-Ansari forklarer innledningsvis at jødene, i sin evige jakt på penger, alltid sprer fordervelse rundt seg, og at det gikk så langt at det ikke fantes noen annen løsning enn å utrydde dem. Han siterer Muhammeds følgesvenn Ibn Masud for å poengtere at de som undertrykte, altså jødene, måtte drepes av de undertrykte, altså tyskerne, og oppsummerer: "I et nøtteskall skjedde holocaust av jødene i Tyskland på grunn av deres egne handlinger. De drepte tyskere, oppildnet til sosial uro, satte folket opp mot sine herskere og fordervet folkene".

Videre siterer Al-Ansari et vers i Koranen som inngår i en beskrivelse av jødenes ondskap (Sure 5:64): "Hver gang de nører krigens flamme, slukker Allah den". Det er ikke tilfeldig at dette skriftordet også inngår i Hamas' dypt anti-semittiske charter (kapittel 22 og 32).

Deretter viser Al-Ansari mange filminnslag av den typen som også vestlig TV gjerne bruker til å illustrere jødeutryddelsenes vanvidd. Men Al-Ansari har en annen holdning til det han viser.

Først foretar han et kronologisk krumspring. Han viser ødeleggelsene i Berlin i 1945, og forklarer at tyskerne tok hevn over jødene for dette, som naturligvis var jødenes skyld: "La oss se på hva Tyskland gjorde med Israel - eller snarere med jødene - så vi kan forstå at det ikke finnes noen kur for disse menneskene, utenom å påføre dem frykt og terror." Deretter siterer han Allahs ord fra Koranen (Sure 8:60) om å så frykt i hjertene til Allahs og dine fiender.

Mens horrorbildene fra konsentrasjonsleirene vises, understreker Al-Ansari flere ganger hvor ydmyket jødene ble, og gleder seg tydelig over dette. "Allahs navn være lovet" knyttes flere ganger til ydmykelsene, og han siterer Koranen (Sure 2:61) som omtaler vanære og fornedrelse som skal tildeles opprørske jøder. Mot slutten ser vi en jødisk kvinne som kysser en tysk soldats hånd: "Se hennes ydmykelse. Dette er det vi håper skal skje - men dersom Allah vil - for muslimenes hånd".

Dette er ikke en isolert hendelse, selv om anti-semittismen sjelden fremkommer så tydelig som her. Lignende tenkning er utbredt i det muslimske Brorskapet i Egypt, som Al-Ansari, ifølge kilder jeg ikke har klart å få bekreftet, er en del av. Riktignok er Holocaust-fornektelsen nærmere å være offisiell doktrine for Brødrene enn åpen støtte.

Brorskapet har både fostret Osama bin Ladens fremste inspirasjonskilde Sayyd Qutb, al-Qaidas sjefsideolog Ayman al-Zawahiri, og den palestinske avleggeren Hamas.

Slike holdninger som Al-Ansari lufter uten hemninger forsterker Israels oppfatning av en eksistensiell trussel i ordets dypeste mening. Og det hjelper ikke akkurat at Hamas' viktigste finansieringskilde og våpenleverandør, den iranske regjeringen, står på terskelen til å bli atomvåpenmakt. Israel reagerer med våpenmakt, som igjen underbygger arabisk jødehat.

Et helt nødvendig skritt er at Hamas fjerner det mest åpenbare jødehatet fra sitt charter. Kan man virkelig forhandle med folk som har "grunnlovsfestet" at jødene sto bak 2. verdenskrig, som de tjente seg rike på, og bruker falskneriet Sions Vises Protokoller som sannhetsvitne (kapittel 22)? Vil det virkelig være et offer for Hamas å oppgi dette?

Se også min bloggpost hos Minerva om dødskulten hos Hamas og i arabiske medier knyttet til Gaza-krigen.

Les Snoens kommentar i sin helhet hos ABC Nyheter. Selve videoen er blitt gjort tilgjengelig fra Document; du tror det ikke før du får se det.

HonestThinking kommenterer: Denne typen holdninger er altså én av fire tilnærminger til Holocaust som i følge Snoen er vanlige i den arabiske verden. Vi får håpe at det er mindre enn 25% av verdens arabere som deler Amin Al-Ansaris synspunkter. Men det er på tide at en del av våre hjemlige 'eksperter' slutter med å bagatellisere det jødehatet som beviselig finnes hos en viss andel av verdens muslimer. Dette er alvorlig, og det gjør seg ikke gjeldende bare i Midtøsten, men i stadig sterkere grad også i Europa.

 


Torkel Brekke om innskrenkning av ytringsfriheten

01.02.2009. Justisminister Storberget har fått kritikk for forslag om ny lov som skal verne religioner og den enkeltes religiøse følelser. Det var noe som skurret fra første stund da nyheten kom ut. Mange har jobbet for å fjerne en foreldet blasfemiparagraf; men vips, der kom en ny opp av hatten som ved trylleri. Kritikere har pekt på en mulig innskrenking av ytringsfriheten. Torbjørn Røe Isaksen skriver for eksempel at det er farlig om religionskritikk kveles av staten (Dagbladet 25.01.09). Men det er flere grunner til at lovforslaget bør forkastes. Slik innleder Torkel Brekke fra Civita og UiO sin kronikk i Dagbladet for et par dager siden. Etter å ha drøftet det han mener er viktige grunner til å avvise regjeringens forslag, avslutter Brekke som følger (min uthevelse):

Dette er jo åpenbare innvendinger, så hvor kom egentlig dette lovforslaget fra? Kritikerne tenkte nok at nå var Regjeringen blitt litt for multikulturalistisk av seg. Var det alle minoritetene som hadde presset fram den nye loven? Var det muslimene som ville gjøre Norge mindre liberalt, kanskje? Karikatursaken gjorde blasfemi og religiøse følelser til aktuelt stoff for mange i Norge, og mange kommentatorer trodde den gangen at det fantes et sterkt ønske om å forby ytringer av typen Muhammed-karikaturene blant muslimer. Men ingen seriøse deltagere i den norske debatten oppfattet flere eller strengere lover som en løsning på situasjonen. Så hva var skjedd?

Et hint kom i Aftenposten 28. januar, hvor det framgikk at Sp har tvunget Regjeringen til å foreslå en den nye loven. Sp ville beholde blasfemiparagrafen av hensyn til Kristen-Norge, men det får de ikke sine rødgrønne venner med på, så da vil de vil lure inn en ny. Det var altså Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa som dro trylletrikset. Hvorfor? Det er betydelige miljøer i Norge som er engstelige for det kulturelle presset de mener kommer fra globaliseringen, ikke minst fra innvandring av ikke-kristne mennesker. Møtet med det fremmede relativiserer det man oppfatter som tradisjonell norsk kultur og religion, og dette skaper motreaksjoner. Ganske mange kristne nordmenn oppfatter at kristen tradisjon er en nødvendig del av norsk kultur. De oppfatter videre at denne kristne kulturen er det som gjør nordmenn til et folk, og de føler at selve legitimiteten til det norske samfunnet undergraves når kristendommens spesielle status utfordres av liberalisme og livssynspluralisme. Dette verdensbildet er det naturlig å kalle «kristen nasjonalisme» fordi det postulerer en klar sammenheng mellom kultur, religion og nasjon. Det er slett ikke sikkert at Sp gjør en taktisk feil i å fiske stemmer i kristen-nasjonalistiske miljøer; miljøene er sannsynligvis langt viktigere politisk enn deres usynlighet i hovedstadsavisene skulle tilsi. Fr.p. har lenge fisket stemmer i samme miljøer på en bevisst måte. Kanskje brygger det opp til en kamp om de kristne stemmene?

Men kristen-nasjonalistene er på feil kurs, og de politiske partiene som har seriøse ambisjoner om å fremme liberal tenkning og politikk i landet vårt bør protestere kraftig når proposisjonen skal behandles videre. En ny lov som skal verne religioner og religiøse følelser er overflødig og illiberal.

HonestThinking kommenterer: Minst to ting skurrer her. For det første er loven eksplisitt utformet med tanke på minoriteter, ikke kristne. For det andre har ingen kristen-ledere tatt til orde for loven.

Se likevel det tidligere oppslaget Senterpartiet - Ytringsfrihetens fiende sammen med kristenfolket?.

 


Home page.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


 

 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Jeg har fått stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og kommer til å vie store deler av min tid til bokskriving fremover. Boklansering er planlagt i løpet av 2009.

 


 

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

 

Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivittenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen - for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på.

Professor Nils Chr. Stenseth, artikkel i Klassekampens Darwin-serie, 14.02.2009 (side 24 - 25)

 

Jeg er veldig skeptisk til Darwin. Ekstremt skeptisk, faktisk. Hvis man ønsker å forandre kjønnsrollene i samfunnet, kan man ikke bruke noen av hans teorier. Hvis man skal støtte seg på ham, kommer man ikke langt. Da blir det lett å la ting være som det er, skylde på biologien og si at "sånn er det fra naturens side" siden mennesket har visse gitte egenskaper. Det synes jeg er sprøyt.

Uttalelse til Klassekampen i anledning 200-års-dagen for Darwins fødsel 12.02.2009, av Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett

 

Befolkningssammensettingen kommer til å være helt annerledes i 2020 enn den er i dag. [...] Det er innvandrerungdommen som kommer til å være våre ungdommer i framtida.

Politidirektør Ingelin Killengreen til Klassekampen, 04.02.2009

 

De brune og svarte har paret seg, sier du? Dette kan jo ikke gå bra. Nå venter vi bare på leserinnlegg fra Ole Jørgen Anfindsen.

Journalist Bjarne Riiser Gundersen avlegger HT-redaktøren en visitt i Den brune fare, Morgenbladet, 25.04.2008

 

Loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.

Oppklarende merknad fra justisminister Knut Storberget til NTB, Bergens Tidende, 23.01.2009

 

Dette refrenget stammer fra 1940-41, da NRK var propagandaleverandør for Joseph Goebbels i Berlin til det tyskokkuperte Norge. På den tiden hadde NRK pause om ettermiddagen fram til klokka 17. Før programmet begynte sendte NRK et pausesignal som mange eldre ennå vil minnes. Noen fant på å lage dikt til pausesignalet. Det spredte seg raskt utover i landet og lød:
No skal
vi til
å lyve
litt
igjen
.

Sitert hos Document, 11.01.2009

 

Hensynet til å redde sivile liv må gå foran taktiske og strategiske vurderinger.

Tidligere biskop Gunnar Stålseth om Israels manglende rett til å forsvare seg mot terrorangrep. Dagbladet, 06.01.2009

 

Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakketter inn mot.

 

Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

 

Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit.

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

 

De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

 

Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

 

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere.

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

 

Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter.

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

 

Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene.

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

 

Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter.

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

 

Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

 

Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk.

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

 

Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg.

Serge Latouche, sitert av Document

 

Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ...

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

 

Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak.

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

 

Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil.

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

 

I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

 

Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt.

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

 

Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering.

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

 

At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne.

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

 

Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'.

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen.

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

 

Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar.

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

 

En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst.

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

 

Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis.

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

 

All atferd - også menneskets - har en biologisk basis.

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

 

Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende.

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

 

Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda.

Åse Brandvold i kommentarartikkelen Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

 

Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

 

Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid.

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

 

Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider.

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

 

Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss.

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

 

[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050.

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

 

Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim.

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

 

Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre.

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

 

Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til på et fullstendig feilaktig grunnlag.

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

 

This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people.

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

 

[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen.

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

 

Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

 

Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ...

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

 

Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).


Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.



 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.