HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Lokal terror

Europeiske demokratier mangler egnede virkemidler for å sette en stopper for uvesenet

21.10.2010. Fra innledningen til artikkelen Slik forgår demokratiet:

Et boligsameie er på mange måter et demokrati i miniformat: det velges et styre som skal håndheve reglene som gjelder. Man vet hva man har å holde seg til. Regelbrytere vil i lengden få de andre beboerne mot seg og de kan bakke opp om sanksjoner om nødvendig.

Men slik er det ikke i en ghetto, eller et segregert område: der er det helt andre strukturer som gjelder. Man må studere dette på mikroplan for å forstå dynamikken.

I boligområdet Nordbyen i Slagelse på Sjælland var det et bønnerom under den lokale grillbar, som lå midt i blokkene. Her samlet det seg mange mennesker hver fredag ettermiddag, de holdt til på plenen, snakket høyt og griset til. Dette er den slags som et boligsameie i lengden blir lei av, og styret sendte et brev om at bønnerommet måtte stenge, hvis ikke risikerte grillbaren å bli sagt opp.

Men man utfordrer ikke de troende ustraffet: Styreformannen fikk stener inn gjennom vinduene, biler ble stukket i brann og det endte med at hele styret gikk av.

Les den rystende historien hos Document.

Oljefondet

Vil det vare evig?

19.10.2010. Neppe, svarer Jon Hustad i sin artikkel Eit historisk mistak:

Korleis kan ein småstat nytta pengane han får tak i? I ein tale for investorar og akademikarar i Singapore nyleg sa sjefen for Noregs Bank, Svein Gjedrem, at Noregs Bank hadde som mål å dobla Oljefondet før 2020. Lukkast banken i det, kjem fondet til å vera på seks billionar kroner innan tiåret er ute. Gjedrem såg få skyer på himmelen, det meste handla i god teknokratisk ånd om organisering:
«Fondet er stort i milliardar kroner, men under ingen om­­stende ein stor organisasjon. Dei meir utfordrande spørsmåla knyter seg til summane som er under forvalting, og at det er ei kompleks verksemd», sa Gjedrem etter Dagens Næringsliv. Slik talar ein norsk toppbyråkrat.

Vel heime i Noreg fortalde Gjedrem at han var endå meir optimistisk: Oljefondet skal vara evig, og politikarane kjem truleg berre til å nytta avkastninga, hevda han i ein ny tale. Gjedrem tek nok feil. Den norske makta tenkjer for smått, ho kan for lite historie.

Eit langt geopolitisk sveip: Korleis byrjar imperium? Det nøyaktige talet er ikkje så nøye, og slike tal er i alle høve notorisk upålitelege, men om eg har rekna rett, har Kina noko slikt som 17 billionar kroner i valutareservar. Sytten tusen milliardar er som vi veit ein del peng­ar, og når Kina fyrst har fått tak i så mykje pengar, har ikkje kinesiske styremakter – på lik line med norske styremakter – lyst til å missa pengane. Men store peng­ar krev store tankar. Store pengar krev geopolitikk.

Les artikkelen i sin helhet hos Dag & Tid.

Vitenskap og verdier

Nytt innlegg fra Frøland

17.10.2010. I Klassekampen 7. oktober imøtegår Aksel Hagen min påstand om at hans beskrivelse av samfunnsvitenskapelig forskning (Kk 25. september) bærer preg av antirealisme, dvs. det vitenskapsteoretiske syn at objektiv sannhet ikke finnes der ute og derfor ikke kan påvises. Han gjentar imidlertid at han ”avviser forestillingen om at sannheten om menneske, organisasjoner, samfunn er noe objektivt gitt—” og ”noe som finnes der ute—”, og hevder at dette ekstreme synet er en ”gjengs” oppfatning. I hvilke kretser? Forhåpentlig ikke i Stortingskomiteen hvor Hagen sitter?

Les Frølands innlegg i sin helhet her på HT.

Utfordringen

Hvordan bevare frihet og demokrati? Utfordringen har sjelden eller aldri vært større.

17.10.2010. Charles Taylors politiske filosofi er selvmodsigende, mener Kai Sørlander. Blandt andet fordi Taylor forudsætter, at alle store religioner har samme indre potentiale for at kunne forenes med en sekulær demokratisk orden. Les Sørlanders kronikk i Kristeligt Dagblad. Hat tip Document. Se også Verdidebatt.

Tyskland

Det flerkulturelle samfunnet er mislykket, sier Merkel

17.10.2010 (oppdatert kl 1110). Det flerkulturelle samfunnet er mislykket, sier Tysklands statsminister Angela Merkel, i følge Dagbladet (NTB):

— Dersom man ikke kan snakke tysk, kan ikke integrasjonen i Tyskland fungere, sa Merkel da hun talte til et møte i ungdomspartiet til Kristeligdemokratene (CDU).

Hun skjerper dermed tonen i den pågående tyske debatten om islam, innvandring og integrasjon.
CDUs linje er at innvandrere må integreres ved å slutte seg til en «tysk livsstil», skriver nyhetsbyrået DPA. Partiet er imot såkalt multikulturalisme, der flere kulturer finnes side om side, ingen av dem mer dominerende enn de andre.

Merkel sier man ikke bare må hjelpe innvandrere, men også utfordre dem, noe hun mener ikke har skjedd i tilstrekkelig grad tidligere.

Hun gjør det imidlertid klart at den tyske økonomien har behov for spesialister fra utlandet.

Hennes uttalelser kommer dagen etter at Horst Seehofer, som leder søsterpartiet CSU, erklærte multikulturalismen for død.

Forrige uke møtte Merkel Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan, og de ble enige om å bedre integreringen av de omkring 2,5 millioner innbyggerne med tyrkisk opphav.

Se også kommentarer til saken hos Document og BBC.

Wilders

Et slag er trolig vunnet, men krigen gjenstår

16.10.2010. Den siste utviklingen i rettssaken mot Wilders er at aktoratet har frafalt alle sine anklager mot ham. Man har ingen sak, viser det seg. Her er Christian Skaugs kommentar til den nederlandske rettsskandalen:

Aktoratets frafall av samtlige tiltalepunkter i den politisk motiverte straffesaken mot Geert Wilders, er et stort nederlag for multikulturalismens forkjempere, som lenge har forsøkt å effektuere den sekulære fatwaen om å sette ham ut av spill. I etterpåklokskapens lys vil det kanskje fremstå som en uklok strategi å ha gått løs på en så intelligent, innbitt og ressurssterk person, som ikke på noe tidspunkt har vist tegn til å gi etter eller gjort tabber man kunne ta ham på.

Denne nederlandske rettsfarsen minner i så måte om diverse canadiske «menneskerettighetskommisjoners» saker mot Mark Steyn og Ezra Levant. De gapte simpelthen for høyt. Steyn uttalte i den forbindelse at selv om man går seirende ut av striden, vil prosessen i seg selv ha vært en straff. Det vil nok være riktig for de aller fleste personer, men for både Wilders' og Steyns vedkommende ser effekten ut til å ha vært den stikk motsatte: De virker stadig mer fast bestemte på å stå imot beistet, som om motstanden bare gjorde dem enda sterkere.

Dommeren - som i sin tid beordret påtalemyndigheten til å gå videre med saken selv om den mente at man ikke hadde noen sak - kan i teorien riktignok fortsatt velge å finne Wilders skyldig, men en slik hån mot og undergraving av såvel demokratiet som rettsstaten ville trolig være et altfor høyt spill. Eksakt hva konsekvensene av en slik rå politisk maktmisbruk ville bli, eller hvor dramatiske, er vanskelig å si, men tilliten til og respekten for landets institusjoner ville bli til de grader svekket at de for fremtiden også ville bli mindre effektive instrumenter i multikulturalismens tjeneste.

Det er derfor mest sannsynlig at kampen mot Wilders heretter vil bli forsøkt utført med andre midler. Motparten har merket seg at deres sak faller som det korthuset det er når man kjemper med blanke våpen. Muligens vil man derfor prøve seg med diverse bakvaskelseskampanjer, eller kanskje man heller vil gå etter den som måtte stille seg ved hans side i den hensikt å isolere vedkommende. For det er ingen grunn til å tro at Wilders heretter vil få lett spill.

Under rettssaken valgte Wilders å tie og la motstanderen selvdestruere. Akkurat det kan en stund være en klok taktikk også utenfor rettslokalet. Ved å ligge lavt i terrenget, dog uten noengang å fire på de viktigste sakene, og bygge opp tillit som en rimelig og troverdig, men også koherent, partner for regjeringen, kan Wilders samle krefter og bygge opp den organisasjonen han vil trenge når han er rede til neste politiske offensiv.

For selv om Wilders ser ut til å ha vunnet et slag, er krigen langt fra vunnet. Ytringsfriheten er fortsatt truet så lenge selvsensuren råder av frykt for at fatwaen iverksettes av personer med mer direkte metoder enn Nederlands rettssystem, og i fravær av oppriktig offentlig samtale er det talløse problemer som vokser videre.

Opprinnelig publisert hos Document.

Beograd

Sopere skal ikke marsjere i byen!

14.10.2010. I helgen ble Serbias første homoparade på ni år arrangert i hovedstaden Beograd. Det gikk ikke bra i landet hvor nasjonalisme går hånd i hånd med sterke motforestillinger mot homofile. 249 arresterte og enorme materielle ødeleggelser. Beograd slikker sine sår etter opptøyene i forbindelse med homoparaden på søndag. Det er Kristian Kahrs som rapporterer for Dagbladet Magasinet.

Postmodernisme

Teori og praksis

12.10.2010. HT gjengir i dag en artikkel Bjørn Vassnes hadde på trykk i Klassekampen i forrige uke. Her er et utdrag fra sist del:

Denne «arbeidsdelingen» mellom naturvitenskaper og åndsvitenskaper var kanskje en gang forståelig, men er ikke lenger holdbar, ifølge Slingerland, og er årsaken til humanioras krise, som selv tidligere postmodernistguruer har pekt på. Slingerland siterer bla. Bruno Latour (humaniora har «mistet dampen»), og Louis Menand («alle ser ut til å skrive den samme avhandlingen, med en verktøyboks som ikke har endret seg mye siden 1990.») Det er også typisk at ingen vil kalle seg «postmodernister» lenger, selv om de har beholdt den samme grunnleggende metafysikken, med «dypt rotfestede dogmer» som troen på at vi blir født som «blanke ark», sosialkonstruktivisme og språklig determinisme, samt idealet om en ikke-kroppslig fornuft. Og en overbevisning om at «objektiv» kunnskap om verden ikke er mulig.

I det sistnevnte ligger kanskje grunnen til den postmodernistiske blindveien, ifølge Slingerland. Og det er ikke bare postmodernistenes feil: Visse skoler innen filosofien, som Wienerkretsen. ville «bevise» at objektiv kunnskap var mulig, gjennom et vitenskapelig, entydig språk. På denne måten skulle vitenskapen «representere» den objektive virkeligheten. Denne «objektivismen» har mange senere skjønt var umulig, og postmodernismen var en reaksjon på dette.

Men postmodernismen gikk for langt og havnet i den andre grøfta. Teoretikerne endte opp som ekstremister - på begge sider. For uavhengig av hva filosofer måtte tenke, har vitenskapen sakte men sikkert jobbet fram løsninger og «sannheter» som faktisk fungerer. Vi har fått teknologier som går mye lenger enn det som kunne utvikles med «sunn fornuft», vi har fått en legevitenskap som lar de aller fleste som vokser opp, få overleve. Vi har tilogmed vært på månen. Så noe sant må det ha vært i de naturvitenskapen, selv om filosofene ikke kunne forklare hvordan vitenskapelig kunnskap var mulig.

Dette vil aldri den «objektivistiske» modellen noen gang kunne gjøre, om vi skal tro kognitiv forskning. En grunn er at det er umulig å lage et språk som beskriver virkeligheten nøyaktig og utfyllende. Som John Searle har vist, vil språket alltid hvile på en endeløs rekke av implisitte forutsetninger og en «taus» kunnskap som vi tar for gitt når vi prøver å si noe om verden. Det var dette som gjorde at forsøket på å skape Kunstig Intelligens strandet.

For det andre er vår sansing ikke et «vindu mot verden»: Den er resultat av vårt aktive møte med verden. Vi sanser som en blind «ser»: gjennom å prøve seg fram med en stokk. Vi ser og hører et begrenset spektrum av bølgelengder, og ut fra de forventningene som evolusjonen har lagt ned i oss.

Det er også slik at selv den mest abstrakte kunnskapen har en grunnmur basert på metaforer, bygget på ikke-språklige og ubevisste kroppslige erfaringer. Denne erkjennelsen, som spesielt George Lakoff og Mark Johnson har jobbet fram, og som er blitt bekreftet i studier av mange ulike språk og domener, betyr at vår kunnskap aldri kan bli «objektiv». Den vil alltid være silt og filtrert ut fra hvordan vår kognisjon er innrettet.

Så postmodernistene hadde rett i at «objektiv» kunnskap er en illusjon. Men det var feil å slutte derfra til at all kunnskap om verden dermed er umulig, at vi for alltid er fanget i språket, som Derrida og Barthes hevdet, og som all postmodernistisk teori impliserer, ifølge Slingerland. Også den språklige og kulturelle konstruktivismen er nemlig blitt avkreftet av kognitiv forskning. Språk og kultur er hjelpemidler for tanken, ikke forutsetninger for den, som Slingerland viser. Og vi er ikke avskåret fra kunnskap om verden.

Egentlig vet vi dette. Grunnen til at vi har overlevd i en farlig verden, laget oss avanserte teknologier som vi stoler på, og bygd opp komplekse samfunn, er at vi har kunnskap, som fungerer. Det er fordi evolusjonen har utstyrt oss med en hjerne og med sanser som er tilpasset den (lille) delen av virkeligheten vi lever i. Fra dette utgangspunktet har naturvitenskapen bygget opp en basis av kunnskap som humanvitenskapene ikke kan ignorere. Og store deler av humanvitenskapene har alltid erkjent dette, sier Slingerland: «På tross av Heidegger og Gadamer, har den evidens-baserte tilnærmingen bare styrket seg i humaniora.»

I naturvitenskapene har man erkjent at det på nye forklaringsnivåer oppstår nye («emergente») fenomener, som krever forklaringer i tillegg til de underliggende. Fysikken gjør ikke biologien overflødig, og biologien gjør ikke humanvitenskapene overflødige. De har sine egne forklaringsnivåer, men kan ikke fungere løsrevet fra annen kunnskap. Og kan heller ikke gjøre krav på en fundamentalt «annen» type kunnskap. Som man også i stadig mindre grad gjør i praksis: Det er mest teorien som henger etter.

Les artikkelen i sin helhet. Se også egen diskusjonstråd på Verdidebatt.

Samfunnsvitenskap

Og dens forhold til sannhet

12.10.2010. Stortingspolitiker Aksel Hagen (SV), medlem av Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen, har i Klassekampen fremmet kritikk av avisens vitenskapsmedarbeider Bjørn Vassnes. Dette har fått professor Stig S. Frøland til å skrive følgende innlegg:

I Klassekampen 25. september angriper Aksel Hagen avisens vitenskapsmedarbeider Bjørn Vassnes for hans syn på samfunnsvitenskap og særlig for hans angivelige nedvurdering av hermeneutisk metode. Hagen redegjør greit nok for den sentrale plass hermeneutisk tilnærming har i samfunnsvitenskap og humaniora, selv om det neppe egentlig dreier seg om en vitenskapelig metode.

I sin polemiske opphisselse kommer imidlertid Hagen plutselig med noen forunderlige ytringer. "At "sannheten" om menneske, organisasjoner, samfunn er noe objektivt gitt" avviser han med forakt, og han tror heller ikke at man kan "observere og måle seg fram til" noen "sannhet". Det standpunkt han her nokså overraskende forfekter, representerer faktisk en ganske ekstrem vitenskapsfilosofisk posisjon, nemlig antirealisme, som jeg sannelig ikke hadde ventet å møte hos en Stortings-politiker som sitter i Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen og tilhører samme parti som vår forskningsminister.

Antirealisme finnes i mange avskygninger, men felles for dem alle er at man benekter muligheten for å komme frem til objektive fakta, sannheten om vår omverden "som finnes der ute" som Hagen sier. Hvis han virkelig mener dette, fortrinnsvis da om samfunnsvitenskapene og humaniora, gjør han disse fagene en virkelig bjørnetjeneste. Hvorfor skulle norske skattebetalere være interessert i å støtte forskningsformer som ikke tar sikte på å komme frem til så sannferdige resultater som mulig? Realiteten er jo at man også i de ikke-naturvitenskapelige disipliner tilstreber en så sannferdig beskrivelse av vår omverden som mulig, selv om de metodiske utfordringene nok er vesentlig større enn i naturvitenskapelig forskning hvor den hypotetisk-deduktive metode er et særdeles verdifullt instrument. Den hermeneutiske tilnærmingen medfører unektelig langt større subjektivitet og mange flere vanskelig påvisbare feilkilder enn klassisk naturvitenskapelig metodologi, med derav større usikkerhet i forskningsresultatene. Det er derfor noe paradoksalt at samfunnsvitenskapelig forskning i betydelig større grad enn naturvitenskap omtales i media og leverer premisser for politiske beslutninger.

Innlegget republiseres på HT etter avtale med Frøland. Se også egen diskusjonstråd på Verdidebatt.

Aksel Hagen er selvsagt velkommen til å svare Frøland her på HT (slik han har gjort i Kk) om han skulle ønske det.

Flokkmentalitetslobotomi

Sverige er rammet av en massepsykose

10.10.2010. Selvpiskingen, fariseismen, selvrettferdigheten og den politiske korrekthen i Svergie kjenner ingen grenser. Etter at Sverigedemokraterna (SD) kom inn i Riksdagen har hykleriet og hysteriet hos flokkmentalitetslobotomerte svensker nådd nye høyder. Mediene heier det hele frem, og det siste utslaget av den pågående massepsykosen er en mor som står frem i Aftonbladet med bilde og fullt navn og forteller at hun har brutt all kontakt med sønnen sin fordi han stemte på SD.

En skikkelig mor eller far slår ikke hånden av sin sønn eller datter, nesten uansett hva han eller hun måtte finne på. Mors- og farskjærlighet har tradisjonelt vært noe av det sterkeste som finnes, og har vært lovprist i litteraturen opp gjennom århundrene. Lignelsen om den fortapte sønn regnes (både av kristne og ikke-kristne) som en av verdenslitteraturens udødelige perler. Bibelen lærer oss at Gud er vår himmelske Far, en som aldri svikter oss; er vi troløse er Han trofast. I svensk offentlighet håner man nå denslags idealer. I stedet løftes en svikefull mor som henger sin sønn ut til spott og spe i avisene, frem som et forbilde.

I en fotnote opplyses det at: "Aftonbladet har flera gånger varit i kontakt med sonen som säger att han inte har haft kontakt med sin mamma på åratal. I övrigt vill han inte göra några kommentarer", hvilket gjør det enda mer ubegripelig at. I mine øyne gjør dette saken enda verre; om denne moren hadde skam i livet, hadde hun holdt kjeft. I stedet forråder hun sønnen sin (og det i et politisk klima preget av venstre-ekstrem vold, og der det formodentlig bare er et tidsspørsmål før vi får et nytt politisk mord), i håp om å skåre noen billige poeng hos den gemene PK-hop. Ikke fordi han har begått en alvorlig forbrytelse, men fordi han har stemt på et lovlig parti som moren misliker. At det går an!

Les videre i VD-artikkelen Hysteriske svensker.

Vi som slår ihjel

Toje refser Faremo

09.10.2010. Utenriksforsker Asle Toje har skrevet VG-kronikken Vi som slår ihjel. Den republiseres nå på HT. Han innleder slik:

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) reagerer sterkt på norske soldaters beskrivelse av krigen i Afghanistan som «bedre enn sex». I stedet for å tone ned sitatet som utslag av flåkjeftet kampvilje, forstørret hun det ut av alle proporsjoner. Enkelte - mange - stusset over den respektløse tonen forsvarsministeren omtalte soldater som hun har kommandert til Afghanistan - og mangelen på sympati for militært sinnelag.

Faremo hevder at episoden peker hen på et dypere problem. Det kan stemme, men problemet er et annet enn hva hun tror. Det handler om ansvarsforholdet mellom om forsvar og samfunn. Ur-teksten på dette temaet er «The Soldier and the State». I boka argumenterer Samuel Huntington for at liberale samfunn må beskyttes av et militærvesen gjennomsyret av konservativ realisme. Liberale friheter må vernes av soldater motivert av plikt, ære og offervilje. «De militære idealer er på sitt beste», skriver Huntington, «en bit av Sparta midt i Babylon».

Klasseforakt

Huntington minner oss om at den moderne offiser er en fagmann, hvis jobb er forvaltningen av vold på vegne av staten. Krig er ikke nobelt. Hovedregelen er at militære gjør det som trengs for å vinne, som oppsummert i tittelen på Lars Møllers bok «Vi slår ihjel og vi lever med det». Siden jobben er så farlig er det viktig å forsvare militære verdier fra de som ønsker å undergrave dem. Det må være en balanse. Militæret skal ikke gripe inn i politikken, men politikerne skal heller ikke forsøke å trekke ut klørne på militæret.

Les Tojes ronikk i sin helhet.

Bekjennelsesparagrafen

Bør den fjernes i KrF?

09.10.2010. Ståle Solberg fra Østfold KrF er betenkt over forslaget om å fjerne bekjennelsesparagrafen i KrF. Les hans begrunnelse her på HT.

Bondesvik

Han lyktes i å revolusjonere KrF

09.10.2010. VD-innlegget Bondeviks revolusjon innledes slik:

Kristelig Folkepartis velgere har grunn til å føle seg lurt. Tusenvis av ullsokkestrikkende, kakebakende og salmesyngende bedehusfolk har trofast gitt sine stemmer til KrF i overbevisning om at det var dette partiet som best ville beskytte Norges kristne kulturarv, mens sannheten nok heller er at få om noen partier har gitt større bidrag til å løsrive landet fra sine kristne røtter. Forklaringene på partiets nokså radikale forandring er sikkert mange og sammensatte, men det kan ikke være særlig tvil om at en bestemt person skiller seg ut i denne sammenheng. Da maktkampen mellom Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik etter hvert resulterte i at Kristiansen ble skjøvet ut i kulden og avløst av Bondevik som partiformann i 1983, førte dette raskt til store forandringer. Frem til da hadde KrF i hvert fall et stykke på vei vært et kristent-konservativt parti, men Bondevik lyktes med å dreie det kraftig i kristensosialistisk eller ’kristen’-marxistisk retning. Jeg vil tro at det finnes få andre eksempler fra norsk historie der en enkeltperson har lykkes i å kuppe et etablert stortingsparti og gjennomføre en så dramatisk kursendring som det Bondevik klarte. Multikulturelt og marxistisk tankegods må åpenbart ha hatt et visst fotfeste i partiorganisasjonen allerede før denne revolusjonen, men det var altså Bondevik som gjennomførte den.

Les videre på Verdidebatt.

Taliban

Bør eventuelt drepes med norske verdier

08.10.2010 (oppdatert 09.10.2010). Grete Faremos virkelighetsfornekting begrenser seg ikke til ufint soldatspråk, lyder ingressen til Arnt Folgerøs kronikk Krigens skitne ansikt (Klassekampen 07.10.2010):

Politikeres og forsvarsledelsens reaksjoner på norske soldaters bruk av samholds- og identitetskapende symboler og språk i Afghanistan-krigen viser en avgrunn mellom to virkeligheter, mellom den menneskerettsfikserte, norske politikereliten og soldatene som setter livet på spill i en krig der det er svært vanskelig å skille mellom venn og fiende. Forsvarsminister Grete Faremo er rystet og sjokkert over det hun kaller ukultur blant norske soldater i Afghanistan. I et debattprogram på NRK fra Litteraturhuset i Oslo nylig sa Elin Ørjasæter at hun derimot var sjokkert over Faremos og forsvarsledelsens uttalelser i denne saken. Det er mye som taler for at Ørjasæters sjokk bør være rettesnoren for å forstå denne saken.

Gapet i virkelighetsforståelsen mellom politikere og forsvarsledelsen på den ene siden og soldater i felt, er ikke noe nytt. I en utredning om norske soldater i Kosovo viste Tone Røkenes og Thorvald Sirnes hvordan politikere og ledelsen i Forsvaret underslo yrkesstoltheten, ærligheten og virkelighetsforståelsen hos norske soldater. Etter å ha blitt trent opp til kamp, havnet de norske styrkene som freds- og sosialarbeidere i en korrupt og voldelig virkelighet der de var maktesløse. Men erfaringene og de skandaløse forholdene som soldatene opplevde, ble ikke kommunisert oppover i systemet, fordi erfaringene og språket som soldatene formidlet erfaringene med, ble oppfattet som rasistiske.

"Mange kulturelle og sosiale innsikter må friste en undergrunnstilværelse. Kommer de opp i dagen, fungerer de som en effektiv demonstrasjon av hva det ikke er mulig å hevde offentlig uten å bli skandaløs", skrev de to forfatterne i sin studie.

I Afghanistan er norske soldater mindre sosialarbeider og mer krigere enn de var i Kosovo, og følgelig er det ikke korrupte lokalpolitikere som først og fremst får soldatenes oppmerksomhet, men soldater og terrorister fra den andre siden. Og det er norske soldaters "krigerspråk" som Faremo mener ikke har noen legitim plass i det norske samfunnet. Det hun ønsker er verdier som renser soldatvirkeligheten for hevn, for hatefulle følelser og krigslyst. Drep Talibans soldater, men gjør det med et godt norsk verdigrunnlag, er budskapet fra Faremo & co.

Les kronikken i sin helhet hos Document.

Kriselig Flokeparti

Aftenposten med årets mest treffende ordspill

01.10.2010. KrF har tydeligvis viklet seg inn i formidable problemer, og dagens Aftenposten (Kultur, side 3; Del 1, side 4 - 5) kan ikke være lystelig lesning for KrF-ledelsen. Problemene er selvsagt mange og sammensatte, men noen av dem er beskrevet tidligere her på HT (det er bare å bla nedover på siden).

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no. Se også egen gruppe på FaceBook.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Koloritt Forlag.

Sitat

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

- Kan det være noe biologisk og medfødt som ligger til grunn for disse forskjellene?
- Nei, den type påstand er jo på en måte ... da ser jo vi kjønnsforskere rødt. Min påstand er da at det ikke er ... ikke er forskjeller ut over det som har med det reproduktive systemet å gjøre.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia, Hjernevask, Nrk1, 05.04.2010

Jeg har en klar, bevisst målsetting om å ønske å endre dette systemet. [<klipp>] Biologien har på mange måter vært fienden til kjønnsforskningen når kjønnsforskningen kom på 70-tallet. [<klipp>] Og den sosiobiologiske forskningen, som jo har veldig firkanta syn på kjønn, er svekka, helt klart. [<klipp>] Noen ganger må man bare være hard, [...] Og jeg er kanskje hard i språkbruken da, fordi at de bruker en såkalt vitenskapelig historie [...] nemlig naturvitenskapen, som man tror er sann i den forstand, ikke sant. Mennesker går fremdeles rundt og tror at naturvitenskap er sannere enn annen vitenskap. Det er den ikke. [...] Naturvitenskap er like mye prega av teori og metode og perspektiv som det samfunns- og humanistisk forskning er. [Naturvitenskap] er like mye prega av forskerens blikk som det min forskning eller andres forskning er. Og det er veldig viktig å være klar over. Det er ikke noe som finnes; sann forskning eller sann vitenskap i den forstand. Vi kan komme nærmere en type forståelse av hvordan verden er bygd eller hvordan verden ser ut, ikke sant, men [...]
- Så det er ikke det at man kommer nærmere og nærmere sannheten?
- Nei, for det finnes jo ikke en absolutt sannhet, som det gjelder å komme nærmest.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia med tanke på Hjernevask (råstoff, del 1 av 2)

Hvem tør fortsatt hevde at de genetiske forskjellene mellom hvite og svarte har noe mer å si enn hvilken hudfarge de har?

Holger Pötzsch, Institutt for kultur og litteratur, UiTø, Kunstige konflikter, Klassekampen, 08.03.2010

Biologi har ingen plass i min forskning.

Cathrine Egeland, forskningsleder (AFI), Hjernevask, 01.03.2010

Gi keiseren hva keiserens er, for eksempel nye klær.

Hauk, Dagens Sukk, Klassekampen, 17.02.2010

Jeg tror dessverre ikke det kan bli fred [i Libanon]. Heller ikke der ser sameksistens ut til å være mulig. [...] I Europa er det blitt for mye rutine. Vi kan ikke lenger la andre bestemme vår skjebne.

Amin Malouf, intervjuet av Aftenposten, 18.01.2010

Beskrivelsen av hvordan "den arbisk-muslimske verden synker stadig dypere ned i en historisk brønn som det nærmest er umulig å klyve opp fra", og hvordan innvandrere i Europa behandles med en type "respekt" som egentlig uttrykker forakt, fortjener å bli lest.

Aage Borchgrevink, anmeldelse av Amin Maloufs bok Verden i ubalanse, Aftenposten, 18.01.2010

Biologien legger vilkårene for individets frihet og samfunnets variasjonsbredde.

Professor i statsvitenskap, UiB, Thorvald Gran, kronikk i Klassekampen 08.01.2010, Samfunnsveven

Sannhet, er noe som må bekreftes av følelser, - eller[s] er det ikke Sannhet!

Mette Müller, formaning til HT-redaktøren, Verdidebatt.no, 09.11.2009

Akademikerens rolle i samfunnet er å stille kritiske spørsmål til eksisterende sannheter og oppfatninger. Det er det lite av i Norge. Norsk akademikere er både 68-dominert, og SV-dominert. Det er svært snevre rammer for hvilke politiske verdensbilder som slipper til på norske universiteter og høyskoler. Norske akademikere forsterker ofte den norske enigheten, fremfor å utfordre den.

Politisk redaktør Hanne Skartveit, lørdagkommentar i VG, 07.11.2009

Ordningen med statlige ombud som skal påvirke opinionen bidrar til å snu demokratiet på hodet.

Professor i statsvitenskap Bo Rothstein, Klassekampen 31.10.2009, Demokrati uten folkevilje

Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe.

Rose og Tone Margrete Joner, intervjuet av Aften, 14.10.2009, Babyboom blant lesbiske

Kjønnsforskningen har en endringsagenda, forskeren går inn i et felt med et ønske om en mer rettferdig kjønnsorden. [...] Forskningen kan tape utrolig mye på å la seg politisere. Vi kan ikke velge teorier ut fra hvordan vi skulle ønske at virkeligheten så ut, eller avvise forskningsresultater fordi de ikke passer inn i vår politiske agenda.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, til Klassekampen 12.09.2009

Det tok over tusen år å utvikle et noenlunde velfungerende demokrati i Norge. [...] ingen, ingen skal ta dette landet fra oss.

Dag Coucheron, kronikk i Klassekampen, 02.09.2009

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.