Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
31.08.2006. Professor Mads Bryde Andersen har valgt å trekke seg som dansk (vara)representant til styret for European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia (EUMC). Han retter i en kronikk i Jyllands-Posten sterkt kritikk mot EUMC for det han oppfatter som manglende vitenskapelighet og presisjon i sitt arbeid, hvilket gjør at EUMC, slik han vurderer det, blir vel så mye et politisk organ som en objektiv instans for nøktern rapportering om rasisme og relaterte problemer.
HonestThinking kommenterer: Vi ser dette som nok et indisium på at Europa er i krise. Dersom elementære krav til vitenskapelighet og objektivitet settes til side av hensyn til politiske målsettinger, da er man ille ute.
31.08.2006 (oppdatert senere samme dag). Det omtalte «lukkede» anti-muslimske møtet gikk av stabelen i Oslo [onsdag] kveld, åpent for alle, skriver Dagbladet.
Magazinet har en reportasje fra møtet, der man også har gjort en rekke av innleggene tilgjengelige som lydfiler, inkludert innlegget fra HonestThinking.
Vi vil vurdere å komme tilbake med mer stoff fra møtet senere.
31.08.2006. Flere tilfeller av brutal vold mot homofile i Oslo i sommer, melder Aftenposten.
29.08.2006. Den 20. august publiserte HonestThinking en kritisk kommentar til en innsikts-artikkel i Aftenposten der Hilde Henriksen Waage, førsteamanuensis ved UiO, ble brukt som kilde til en historisk fremstilling av dannelsen av staten Israel og landets konflikt med dets arabiske naboer.
Neste dag fikk HonestThinking et mottinnlegg fra Lars Gule, studieleder ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved HiO, der Gule punktvis imøtegår vår kritikk, som han hevder inneholder faktiske feil, samt er både urimelig og uetterrettelig.
I dag svarer HonestThinking på Lars Gules kritikk. Les vårt svar her.
NB: Både Gule og Waage er blitt invitert til å svare, dersom de skulle ønske det.
Som et apropos anbefaler vi den ferske artikkelen Feminisme a la islamisme fra document.no.
29.08.2006. FORFATTER OG PROFESSOR Nina Witoszek, skribent og komiker Shabana Rehman og blogger og tidligere journalist Hans Rustad står bak et initiativ til et privat debattmøte om antisemittisme på norsk. Nå finner møtet neppe sted som planlagt, fordi initiativtagerne har fått trusler og hatpost og frykter for deltagernes sikkerhet.
Dette er den forstemmende kjerne i saken, uansett hvordan man ellers vil tolke hendelsesforløpet, og hva man mener om møtet, initiativtagerne og avisen Klassekampens omtale av saken. Meningssterke samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet etter at planene om å etablere et debattforum er blitt kjent. Bruk av ytringsfrihet møtes med trusler. Det er et illevarslende signal både for det reelle ytringsrom og betingelsene for meningsdannelse. Dette skriver Aftenposten på lederplass i dag.
29.08.2006. Shabana Rehman presiserer at hun enn så lenge ikke har mottatt trusler som en direkte konsekvens av Klassekampens oppslag om "anti-islamsk nettverk". Foreløpig ser det ut til at det kun er Nina Witoszek som er blitt utsatt for dette, melder Dagbladet.
28.08.2006. Vi tror det er primært to ting som kommer til å true ytringsfriheten her i landet de nærmeste årene:
- militante innvandrere som misliker at det rettes søkelys mot de økende problemen innvandringen medfører (og som ved sin oppførsel indirekte bekrefter at de ønsker å overta landet vårt)
- offentlige myndigheter og politikere som forsøker å kamuflere sin egen maktesløshet og fiasko ved å kneble opposisjonelle stemmer.
Det første av disse to punktene har vi fått en sterk bekreftelse på de siste par døgn. At Klassekampen går over streken i sin omtale av det forumet Rehman, Witoszek og Rustad har tatt initiativ til (se nedenfor), er så sin sak (og Braanen skal ha honnør for den uforbeholdne beklagelsen han ga på NRK P2 Dagsnytt atten for avisens bruk av betegnelsen "anti-islamsk"). Det mest interessante er etter vår mening at et slik oppslag faktisk kan resultere i trusler.
Når noen muslimer blir sinte fordi enkelte her i landet mener det er på sin plass å drøfte om islam bør få lov å sette et stadig sterkere preg på Norge, da er det grunn til å spørre om hvor mange år dagens utvikling kan fortsette før ytringsfriheten på dette punktet i praksis blir avskaffet. Svar: Neppe særlig mange år.
Hva har så våre politikere tenkt å gjøre med denne høyst aktuelle og reelle trusselen mot vårt demokrati? Fint lite, så langt vi kan bedømme. De har all den informasjon de trenger for å kunne se at timeglasset er i ferd med å renne ut, men de synes ikke det er viktig nok til å at de gjør noe med det. I hvert fall ikke foreløpig.
Det andre av ovenstående punkter er enn så lenge bare et marginalt problem i Norge, men om vi skal fortsette å tilpasse oss EU, er det jammen ikke godt å si hvor lenge dette vil vare. Det er for eksempel interessant å legge merke til at myndighetene i Belgia ser ut til å gå aktivt inn for å legge hindringer i veien for en av landets viktigste blogger, nemlig The Brussels Journal. Bloggens redaktør, Paul Belien, er tilsynelatende utsatt for mer eller mindre systematisk forfølgelse fra myndighetene (som i noen tilfeller utrolig nok ser ut til å mene at deres egen multikulturelle fiasko er hans skyld). Se for eksempel følgende artikler:
Vi tror truslene mot demokrati og menneskerettigheter generelt, og ytringsfrihet spesielt, vil bli øke jevnt og trutt i Europa de nærmeste årene. Disse verdiene vil gå tapt om vi ikke kjemper for dem.
28.08.2006. Professor i fredsforskning, Johann Galtung, presenterer i en kronikk i Aftenposten noe han kaller "tre byggesteiner for fred" i Midtøsten. Det vil si, tre skritt som må tilbakelegges dersom Palestinakonflikten skal kunne løses fredelig. Galtungs første byggesten har bl.a. å gjøre med Israels tilbaketrekning til '67-grensene:
- FNs resolusjon 194 om at palestinske flyktninger som ønsker det skal kunne vende tilbake og Sikkerhetsrådets resolusjon 242 om at Israel trekker seg tilbake til grensene fra 1967 (altså før junikrigen).
I tillegg til de såkalte byggestenene, identifiserer Galtung visse minimumskrav som begge parter i konflikten har rett på. Ett av Israels minimumskrav er:
HonestThinking kommenterer: Men Israel kan ikke både trekke seg tilbake til '67-grensene og dessuten leve innen sikre grenser; disse to tingene lar seg neppe forene slik situasjonen i Midtøsten nå engang er. Galtungs artikkel ser for oss ut til å være et godt eksempel på skrivebordsfilosofi.
28.08.2006 (oppdatert senere samme dag). Klassekampens store førstesideoppslag lørdag om et lukket, anti-islamsk nettverk har ført til alvorlige trusler og hat-mail mot både Nina Witoszek og Shabana Rehman:
TRUSLER OG HAT. Det er ironisk at en av Norges venstreorienterte aviser bruker politisk hysteri og gamle leninistiske metoder for å oppfordre til samfunnshat og stemple oss som sine ideologiske fiender, skriver Nina Witoszek i Aftenposten i dag.
Witoszek og Rehman har dessuten et helsides innlegg i Dabladet i dag (og vi anbefaler dagbladet.no å rette opp den åpenbart feilaktige henvisningen til "lørdag 7. august"; det må nødvendigvis dreier seg om lørdag 26. eller søndag 27. august). De to skriver blant annet følgende:
VI TROR DET ER mye å snakke om. Hele historien dreier seg om et tredobbelt drap. Ofret for det første drapet er sannheten: Klassekampen sprer ren løgn om en fri, uformell gruppe som vil utdype samfunnsdebatt. Ofret for det andre drapet er oss: Klassekampens store overskrifter og våre bilder på første side sier til alle fanatikere som vil ta oss: vær så god, her har dere Shabana og Nina, spis dem til frokost og spytt dem ut. Det tredje ofret for drapet er friheten: ved å framstille oss som anti-islamske, blokkerer Klassekampen et initiativ som har dreid seg om ytringsfrihet og dialog. Alle andre som rører temaene «Islamisme» eller «Antisemittisme,» pass på! Dere kan risikere å bli uthengt i Klassekampen som samfunnsfiender.
Slapp av kjære Klassekampen, vi skal verken drikke muslimblod eller forsøke å invitere Hitlers ånd gjennom spirituelle leker i Ninas gjestfrie hjem. Men vi vil si det ut med store overskrifter, slik at vi ikke blir misforstått: VI SKAL IKKE KUES. Ja, vi er redde for at folk ikke lenger tør å komme til oss og snakke fritt. Vi frykter for vår egen og våre venners sikkerhet i det åpne samfunnet. Det er mange av oss - uavhengige, norske og utenlandske tenkere og kunstnere - som føler at vi ikke lenger er trygge, og at de ikke kan snakke fritt. Men vi skal ikke la oss kneble. Det er dette Dagsrevyen - en opplysningskanal for alle - bør ta opp som et tema. Dette er en stor offentlig sak, ikke en sak mellom oss og Klassekampen.
Saken omtales forøvrig også i den av våre riksdekkende aviser som antagelig har det sterkeste behovet for å endre navn, nemlig Vårt Land. Se ellers Redaktør beklager Shabana-oppslag, en kort sak i TV2 Nettavisen, samt en oppfølgende artikkel i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Dette ser for oss ut til å være et av de mest alvorlige anslag mot forsamlings- og ytringsfrihet i Norge på svært lenge. Dersom det tillyste møtet skulle bli avlyst på grunn av truslene, da er det en ny spiker i kisten for et fritt og demokratisk samfunn. I så fall er vi kommet i den helt fantastiske situasjon at vi ikke lenger åpent kan diskutere det som er våre aller største og viktigste politiske saker, og som vil bli helt avgjørende for vår fremtid.
28.08.2006. Norsk-pakistaneren Zarar Bokhari i Skedsmo Høyre mener norske myndigheter er naive, og tar til orde for å kaste ut innvandrere som lager bråk. I et intervju med lokalavisen Romerikes Blad kommer han med flere oppsiktsvekkende uttalelser etter at to innvandrerfamilier braket sammen i et livsfarlig oppgjør i Lillestrøm lørdag kveld. Se intervju med Bokhari i Romerike Blad, samt omtale på VG Nett.
28.08.2006. Væpnet politi jakter en bil i Stavanger, etter at en eller flere personer i kjøretøyet skal ha skutt mot et hus, melder VG Nett. Og i natt er det blitt avfyrt en rekke skudd på Tokerud i Oslo, melder Dagbladet.
Mer en tjue personer skal være skadd, deriblant ti britiske turister etter tre bombeeksplosjoner i tyrkiske Marmaris. For fire av de skadde britene skal tilstanden være kritisk. Den første bomben gikk av i en minibuss rundt midnatt. Ingen har foreløpig påtatt seg ansvar for bombene. Kurdiske separatister, venstreorienterte grupper og muslimske militante grupper har tidligere gjennomført bombeangrep i Tyrkia. Dette melder Dagbladet.
27.08.2006. Innad i SV er det betydelig misnøye med "arbeids- og ekskluderingsminister" Bjarne Håkon Hanssen. Landsstyremedlem Ingrid Fiskaa sier regjeringen er syk. I følge Aftenposten ønsker mange i SV å presse regjeringen til å føre en mer liberal innvandrings- og asylpolitikk.
HonestThinking kommenterer: Om vi ikke husker feil, så er SV (ikke minst sammen med KrF) av den oppfatning at det bra for samfunnet om vi har en forholdsvis restriktiv alkoholpolitikk her i landet. Dette fordi erfaring viser at lave priser og god tilgang på alkohol vil føre til økt forbruk, noe som igjen vil føre til flere familieproblemer, vold og annen elendighet knyttet til alkoholmisbruk og alkoholisme.
Men hvorfor er SV og KrF tilsynelatende totalt uvillige til å anvende samme logikk når det gjelder innvandrings- og asylpolitikken? Vi vet med tilnærmet 100% sikkerhet at det SV og KrF ønsker på sistnevnte område vil føre til:
- mer organisert kriminalitet
- flere innvandrergjenger
- flere gjengoppgjør
- flere gjengvoldtekter
- flere overfallsvoldtekter
- flere overfall
- flere ran
- flere mord
- flere innvandrerghettoer
- mer vold
- mer knivstikking
- mer jødeforfølgelse
- sterkere etnisk-religiøse skiller
- mindre samhold
- mer terror
- mer utrygghet
- osv
Kort sagt, SV og KrF er våre fremste eksponenter for en politikk som vil sørge for at samfunnet snart rakner fullstendig. Det finnes neppe noe samfunn i verden som i det lange løp kan overleve det opplegget SV og KrF ønsker seg. De problemene deres innvandrings- og asylpolitikk vil medføre, vil få konsekvensene av en friere alkoholpolitikk til å fortone seg som en pølse i slaktetiden.
Hvor kommer så dette utrolige paradokset fra? Vi tror en vesentlig del av forklaringen ligger her: I det ene tilfellet insisterer SV og KrF på å anvende konsekvensetikk, men i det andre tilfellet nekter SV og KrF å anvende konsekvensetikk (de forlanger i stedet at vi skal basere asyl- og innvandringspolitikken på sinnelagsetikk). Disse partiene er rett og slett inkonsekvente, noe som igjen henger sammen med at de fremdeles, til tross for enorme mengder empiri som tilsier at de er på ville veier, tviholder på sine utopiske drømmer.
SV og KrF trenger å realitetsorientere seg. Norge kan ikke redde verden. Spørsmålet er nok heller om det i det hele tatt er mulig å redde Norge. Situasjonen er faktisk alvorlig, og det er forstemmende å se at vi fortsatt har så mange politikere som nekter å innsé dette.
27.08.2006. Under denne overskriften har tidligere statsminister Kåre Willoch en kronikk i VG lødag 26. august. Ingressen lyder slik:
Det finnes mange myter om staten Israels historie. De brukes som argumenter for at kritikken mot Israel er urimelig. Det kan derfor være grunn til å belyse noen av disse vrangforestillingene.
Som en service for våre lesere, gjengir vi utdrag av Willochs kronikk (som ikke er tilgjengelig i sin helhet på nettet, så vidt vi kan se) her på HonestThinking.
26.09.2006. Dette er den noe tendensiøse overskriften på en artikkel i Klassekampen der ingressen lyder som følger:
Israel-vennen Hans Rustad, Fritt Ord-vinner Nina Witoszek og standup-komiker Shabana Rehman tar initiativet til å danne et anti-islamsk nettverk under navnet «Selskapet».
Se ellers Bjørgulv Braanens leder med overskriften Dobbeltmoral, samt Hans Rustads reaksjoner på dagens oppslag i den avisen Braanen redigerer: Klassekampen - for dumt og Hvordan verge seg mot journalister?
26.08.2006. I kveld var det Lillestrøms tur (denne lille byen hadde forøvrig to alvorlige knivstikknigsepisoder i går). Gjenger med medlemmer fra flere forskjellige land braket sammen i et voldsomt slagsmål med kniver og balltrær. Noe slikt som 25 - 30 mennesker skal ha vært involvert, og ca 20 av disse er blitt arrestert i løpet av kvelden. En mann er livstruende skadet. Se for eksempel VG, Dagbladet og Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Dette føyer seg inn i rekken av tragedier som viser hvor galt det har gått med det multikulturelle eksperimentet. Vi er begynt å lure på om det i det hele tatt er noen som er villige til å stå frem å hevde at det multikulturelle samfunnet er på rett vei. I så fall er vi spent på begrunnelsen for et slikt standpunkt.
23.08.2006. Som nevnt ved flere anledninger, har vi lenge hatt en sterk mistanke om at de politikerne som satte igang, og, til tross for sterke protester, insisterte på å videreføre, den innvandringspolitikken vi har hatt siden tidlig på 1970-tallet, neppe kan ha tenkt særlig grundig igjennom konsekvensene av det hele.
En bekreftelse på akkurat dette foreligger nå i form av publisert korrespondanse fra 1993 mellom en gruppe som kalte seg Tverrpolitisk Velgerinitiativ (TVI - gruppen er ukjent for oss) og daværende kommunalminister Gunnar Berge (bildet).
I sitt brev av 12.01.1993 drøfter TVI en rekke forhold, men vi fester oss særlig ved noen konkrete spørsmål de stilte til kommunalministeren:
- Hvilken modell bygger man etter?
- Hva vil egentlig politikerne?
TVI fortsetter:
Vi krever å få tilgang til de konsekvensanalyser som ligger til grunn for innvandringspolitikken, både økonomiske, sosiale og samfunnsmessige analyser. Vi krever at det norske folk blir informert og spurt. Vi vil stille det samme spørsmål som forskerne Gudmund Hernes og Knud Knudsen i deres forskningsrapport 109/90: ”Er demokrati en for alvorlig sak til å overlates til folket?"
I sitt svar skriver Gunnar Berge blant annet følgende:
Det vises til Deres brev av 12. januar 1993. Brevet inneholder mange synspunkter og spørsmålsstillinger. Disse kan jeg bare ta til etterretning. Når det gjelder spørsmålene på side 3 i brevet, skal jeg forsøke å svare kort på dem.
Men mens Berge svarer på noen av de spørsmålene TVI hadde stilt, unnlater han behendig å svare på de to viktigste, nemlig de vi har gjengitt ovenfor (han nøyer seg øyensynlig med å ta dem "til etterretning"). Og han henviste ikke til noen konsekvensanalyse. Dette er selvsagt meget interressant. Med mindre det kan fremskaffes dokumentasjon som tilsier at kommunalminister Berges brev er misvisende eller preget av manglende innsikt på området, må vi altså kunne konkludere som følger:
- Politkerne hadde ingen veldefinert eller gjennomtenkt modell å bygge på.
- Politikerne visste ikke selv hva de egentlig ville.
- Det var ikke blitt utarbeidet konsekvensanalyser.
Alternativt kan det tenkes at det forelå både modeller og konsekvensanalyser, samt at politikerne virkelig visste hva de ville. De ville bare ikke si det høyt. Vi tror imidlertid en slik alternativ tolkning er mindre sannsynlig.
Dette er uansett uhyre alvorlig sett fra et samfunnsmessig og demokratisk synspunkt. Og det vil overraske oss dersom dette ikke også er i direkte strid med norsk forvaltningsskikk. Politikerne har opptrådd med maktarroganse, og det er på tide at de blir stilt til ansvar.
HonestThinking spør: Hvor lenge må vi vente før våre dominerende medier gjør jobben sin og avdekker i sin fulle bredde de høyst tvilsomme metoder som har vært tatt i bruk for å skjerme innvandringspolitikken fra skikkelige konsekvensanalyser, drøftelser og demokratiske prosesser?
Bevisene på at politikerne har handlet grovt uansvarlig, blir mer omfattende for hver dag som går, og medienes unnfallenhet i forhold til dette er kritikkverdig.
23.08.2006. Heidi Nordby Lunde, alias VamPus, har i dag en kronikk på trykk i Aftenposten der hun drøfter bloggingens betydning i samfunnet:
I sommer har det vokst frem en debatt om verdien av blogger, hvor mediekommentatorer har vist sin manglende forståelse for fenomenet. Hypen ser ut til å ha snudd. Hva har skjedd?
Hun tar ikke minst utgangspunkt i en tidligere kommentar fra Knut Olav Åmås.
22.08.2006. Er Israels rasediskriminering mot palestinerne bygd på rasisme, spør Lars Gule i en kronikk i Klassekampen. Anbefales spesielt for de som interesserer seg for debatten mellom Gule og oss (vi vil i løpet av noen dager svare på kritikken fra Gule - se egen sak nedenfor).
22.08.2006. Vi har tidligere skrevet litt om Hizbollywood-fenomenet, men det er tydelig at i hvert fall mange mediefolk er mer eller mindre likegyldige til disse tingene. Når støvet nå har lagt seg i det sørlige Libanon inntil videre, kan det være vel verd å minne om noe av det som har foregått (uten dermed å underslå at Israelerne ganske sikkert har en mediestrategi, de også).
Nettstedet Hotair har lagt ut to videoer som burde ha interesse. I den ene videoen forteller CNNs medarbeider Anderson Cooper litt om hvordan det er å arbeide i områder som kontrolleres av Hizbolla.
I den andre videoen ser vi hvordan "Mr Green Helmet" (bildet; han som alltid er på plass når det skal lages reportasjer fra katastrofer) forlanger at en død person skal tas ut av den ambulansen han nettopp er blitt lagt inn i, slik at TV-teamet kan få bedre bilder.
22.08.2006. Gutten (18) ble hentet inne på et klasserom på Manglerud videregående skole, og da han kom ut i skolegården ble han nedslått med balltre. Sjalusi skal være bakgrunnen. Dette melder Nettavisen.
22.08.2006. Stadig flere svensker flykter fra Malmö, noe som har gitt opphav til et nytt ord i det svenske språket, nemlig Malmöflyktingarna. Fenomenet gir dessuten opphav til politisk strid. Les mer i Sydöstran.
21.08.2006 (oppdatert 22.08.2006). Det har vakt en viss opsikt at stortingspresident Thorbjørn Jagland, i en kronikk i Drammens Tidende, har omtalt en av Frps stortingsrepresentanter, nemlig Ulf Erik Knudsen, som en "klovn". Se artikkel i Dagbladet. I en annen artikkel i samme avis leser vi:
«Han må uttale seg stadig mer provoserende for å kunne komme i mediene. Til slutt må han kle seg naken og posere på Bragernes torg for å bli sett og hørt. Det er som med klovnen, folket forventer stadig flere klovnestreker. Ellers er han null og niks» skriver Jagland.
HonestThinking kommenterer: Som sentral Ap-politiker gjennom mange år, og som Norges statsminister 1996 - 1997, er Jagland, sammen med de andre statsministrene siden ca 1970, samt alle de aktuelle fagstatsrådene, blant de som sitter med hovedansvaret for de enorme problemene som nå er i ferd med å tårne seg opp her i landet.
I stedet for å latterliggjøre Knudsen og andre som er motstandere av dagens innvandrings- og integrasjonspolitiske regime, bør Jagland konsentrere seg om å komme med realistiske forslag til hvordan man skal hindre at den utviklingen han selv er medskyldig i, skal ende i katastrofe.
Dersom Jagland (samt selvfølgelig Bondevik, Stoltenberg og andre som sitter med hovedansvaret) ønsker å bli tatt alvorlig i denne typen spørsmål, bør de manne seg opp til å si omtrent følgende:
- Norge og Europa er i enorme problemer, og disse problemene er økende, ikke avtagende.
- Jeg og mitt parti har en vesentlig del av ansvaret for at vi har havnet i denne situasjonen.
- Vi innser at det paradigmet vi har bygget på, ikke holder. Vi er derfor villige til å se på hele problemkomplekset med nye øyne, og vil gjennomføre de endringer som er nødvendige (vel vitende om at dette blir smertefullt) for å gjenvinne full kontroll over utviklingen.
Inntil Jagland er klar til å komme med en melding av ovenstående type, bør han gå litt mer stille i dørene.
21.08.2006 (oppdatert samme kveld). I går skrev en av oss en kritisk kommentar til Aftenpostens bruk av Hilde Henriksen Waage som kilde i en innsikts-artikkel tre dager tidligere (se vårt oppslag nedenfor). Dette har fått Lars Gule, studieleder ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid på Høgskolen i Oslo, til å reagere. I sin artikkel drøfter han våre påstander punkt for punkt, før han bl.a. skriver følgende:
Dersom HonestThinking hadde tatt seg bryet med å undersøke de faktiske historiske forhold, noe som er nettstedets angivelige sterke side når det gjelder andre spørsmål (som innvandring etc.), hadde man visst at seriøse forskere – til og med de som forsvarer Israels politikk overfor palestinerne (som Benny Morris) – ikke benekter de overgrepene som har funnet sted.
Mot slutten konkluderer han slik:
Som en grei litteraturinngang til dette spørsmålet, kunne HonestThinking (og nettstedets lesere) begynne med å lese Encyclopaedia Britannicas artikkel om Palestinas historie. Deretter kunne man lese den israelske historikeren Tom Segevs bok One Palestine, Complete: Jews and Arabs Under the British Mandate (London: Abacus, 2001). Det burde holde. Og da ville man trekke tilbake de urimelige beskyldningene om venstrepolitiske fordreininger mot Hilde Henriksen Waage.
Denne kommentaren viser en så til de grader liten etterrettelighet og en så fasttømret ideologisk holdning at HonestThinking burde skamme seg. Dette var et grovt eksempel på DisHonestThinking! Skal dere fortsette å kommentere Palestina-konflikten er det avgjørende at en del basiskunnskaper framskaffes.
(våre uthevelser). Les Lars Gules artikkel i sin helhet.
PS: Vi tar kritikken fra Gule alvorlig, og vil utarbeide et svar.
20.08.2006 (oppdatert 21.08.2006). To personer ble i kveld skutt midt på Aker Brygge i Oslo Sentrum. Øyenvitner forteller til Dagbladet.nos reporter at skytingen skjedde midt på brygga foran kjøpesenteret. I følge TV2-nyhetene kl 21 i kveld dreier det seg om et gjengoppgjør. TV2 Nettavisen skriver at det kan være grunn til å frykte gjeng-blodbad.
HonestThinking kommenterer : For det første lurer vi på hvor lenge Erling Lae (H), Jan Bøhler (Ap) og alle de andre som er medansvarlige for tingenes tilstand, klarer å fastholde at utviklingen går rette veien. For det andre lurer vi på om de tror på det selv. For det tredje lurer vi på hvor mange velgere som tror på det?
For det fjerde lurer vi på med hvilken rett de påtvinger Oslos borgere en jevnt økende strøm av tragedier og elendighet som det vitterlig ble advart mot på forhånd, men som arrogante politikere, i suveren forakt for både velgere og demokrati, valgte å overse.
Det er på tide med en innvandringspolitisk havarikommisjon, og politikere som beviselig har opptrådd med maktarroganse og i strid med demokratiske spilleregler, bør straffes.
20.08.2006. I artikkelen Israel omstridt fra første stund bruker Aftenpostens journalist, Tor Arne Andreassen, Hilde Henriksen Waage som kilde for en historisk fremstilling av etableringen av staten Israel og landets konflikt med dets arabiske naboer.
HonestThinking kommenterer: Denne artikkelen holder knapt til ståkarakter, og den journalist som ønsker å skrive en forsøksvis objektiv og balansert artikkel om Israel og palestinakonflikten, burde vite bedre enn å bruke Henriksen Waage som kilde. Vi vil påpeke følgende momenter som særlig problematiske i forhold til den "historiske" fremstillingen som man her forsøker å propagandere:
- Fremstillingen er stilltiende i forhold til jødenes historiske tilknytning til Palestina.
- Fremstillingen underkjenner det faktum at en god del av det landet jødene ble tildelt av FN i 1948, dog ikke alt, enten var jord som jøder hadde ryddet og dyrket opp fra ren ødemark, eller kjøpt lovlig (ofte til overpris) fra arabiske jordeiere. (NB: Vi underslår ikke at mange palestina-arabere også ble fordrevet fra sine hjem av jødiske militser).
- Fremstillingen operer med en merkelig prosentregning i forhold til hvor stor andel av Palestina som tilfalt henholdsvis araberne og jødene. Henriksen Waage oppgir at Israel av 1948 utgjorde 56% mens landet som tilkom araberne utgjorde 43% av Palestina. Her virker det som om Henriksen Waage kun regner Vestjordanlandet som Palestina, hvilket, så vidt vi vet, er objektivt feil. Jordan er også en del av Palestina, hvilket betyr at uavhengig av hvordan Vestjordanlandet deles mellom arabere og jøder, finnes det allerede en arabisk stat i Palestina, og denne staten utgjør ca. 73% av Palestinas landområde.
- Fremstillingen underkjenner fullstendig hvorledes patologiske kulturelle og religiøse trekk i araberverden har forhindret araberne i å håndtere palestinakonflikten på en konstruktiv måte, og har ødelagt for deres egen mulighet til å finne bærekraftige kompromissløsninger. Det synes skrikende åpenbart at den arabiske uforsonlighet overfor den jødiske staten har både kulturelle og religiøse føringer, og at disse i stor grad kan settes på en og samme fellesnevner: hatsk rasisme.
HonestThinking spør: Hvorfor bruker en angivelig konservativ avis Norges mest venstrepolitiserte midtøstenforsker som kronvitne i palestinakonflikten?
18.08.2006 (oppdatert 20.08.2006). Stipendiat ved Institutt for Forsvarsstudier, Johannes Rø, hadde nylig en kronikk i Dagbladet, Akseptable forkjøpsangrep?. Slik vi leser Rø, er hans prinsipielle anliggende her en belysningen av forholdet mellom folkretten og almenne etiske vurderinger. Konkret drøfter artikkelen hvorvidt såkalte forkjøpsangrep i visse tilfeller kan være etisk forsvarbare, selv om de er folkerettstridige. Men det prinsipielle spørsmålet angår forholdet mellom jus og etikk: Er det nødvendigvis slik at det å opptre i overensstemmelse med folkeretten alltid gir et bedre etisk resultat enn det å bryte med den?
HonestThinking kommenterer: Vi synes Røs drøftning virker veloverveid, og artikkelen gir et sårt tiltrengt tilskudd til en debatt som i alt for stor grad preges av ureflekterte journalisters nesegruse tro på at folkeretten er en slags ypperste, ufeilbarlig moralsk instans. I denne sammenheng pisker vi gjerne frem vår gamle kjepphest, den om at FN-fundamentalisme stiller i nøyaktig samme intellektuelle kategori som andre former for fundamentalisme (men paradoksalt nok er det gjerne de mest hardkokte FN-fundamentalistene som også er de skarpeste kritikerne av bibelfundamentalisme). Folkeretten kan ikke tilby noe ultimat moralsk alibi. For selvfølgelig kan folkeretten inneholde svakheter. Faktisk blir det i stadig større grad åpenbart at folkeretten virkelig inneholder svakheter. Rø kommenterer dette slik:
Den politiske situasjonen som man i 1945 gjennom folkeretten ønsket å regulere, har gjennomgått endringer det var umulig å forutse. Derfor er henvisning til folkeretten i dagens asymmetriske situasjon ikke tilstrekklig for å konstatere at en krig ikke er akseptabel. Overdreven rettslydighet kan i dag potensielt få beklagelige konsekvenser. Derfor må andre, ikke minst etiske, hensyn også tillegges vekt. ... Krisesituasjoner kan oppstå der det radikalt ansvarlige vil være å velge den handling som, uansett hva folkeretten måtte si, fører med seg det minste av mange mulige onder.
Rø skriver om forkjøpskrig, men vi mener at ovenstående vurdering bør utvides til å gjelde også andre former for asymmetrisk krigføring. Folkeretten synes for eksempel ikke tilpasset en situasjon der en gerilja-hær, f.eks. Hizbollah, bruker sivile boligområder og sykehus som base for en illegal angrepskrig. I slike tilfeller vil det i praksis være umulig for den angrepne part å forsvare seg uten å bryte med folkerettens forbud mot å ramme sivile. Dette gir en situasjon der den angrepne part blir stil overfor et etisk dilemma, enten følge folkerettens fordringer og avstå fra selvforsvar, eller forsvare seg, vel vitende om at det med moderat til høy sannsynlighet vil medføre at uskyldige sivile liv vil gå tapt. Hvilket handlingsalternativ som i en slik siuasjon representerer det minste ondet, er ikke opplagt, men krever en situasjonsbestemt, konsekvensetisk avveining. Det er vanskelig å se at norske kommentatorer i særlig grad har anstrengt seg for å gjennomføre slike resonnementer når det gjelder den siste krigen i Libanon. Til dette er det bare å si som Rø:
Likevel er det viktigere enn noen gang at utenomrettslige resonnementer ledsager folkerettslige vurderinger. Også FN kan ta feil.
En interessert leser tipset oss om en kommentar fra Janne Haaland Matlary (fra Aftenpostens signert-spalte, sept. 2005), der hun diskuterer nettopp forholdet mellom FN/folkeretten og utenomrettslige resonnementer. Anbefales!
20.08.2006 (oppdatert samme kveld). For en drøy uke siden hadde Dagbladet/Magasinet en artikkel om antisemittisme med følgende ingress: Hver gang situasjonen i Midtøsten tilspisser seg, opplever jøder verden over at hatet mot dem blusser opp. Også de 1300 norske.
Dette eksemplifiseres med stygge episoder norske jøder har vært utsatt for de siste ukene. Vi tror situasjonen for norske jøder kommer til å bli alvorlig i løpet av noen år dersom dagens utvikling får fortsette (se egen sak nedenfor), selv om det gir grunn til forsiktig optimisme at bevisstheten i media er ganske høy omkring dette med antisemittisme.
I ovennevnte artikkel intervjues en av de forskerne som ofte blir brukt som kommentator når det skjer dramatiske ting i Midtøsten:
- HVER GANG JEG HAR opptrådt i mediene, strømmer det på med brev, telefoner, e-post og sms-er med grov sjikane. Til og med drapstrusler, sier Hilde Henriksen Waage. Hun er Midtøsten-ekspert og førsteamanuensis i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo og mener Israel-kritikere altfor ofte blir utsatt for beskyldninger om antisemittisme.
- «Din jævla antisemitt, du skal brenne i helvete», får jeg høre. Jeg er ingen antisemitt, men jeg mener jeg har rett til å kritisere politikken til den verdslige staten Israel, sier hun og mener Israel-venner bruker betegnelsen antisemitt om dem som kritiserer Israel. Dette for å stanse en diskusjon om Israels politikk.
- Våpenet er billig, lettvint og på mange måter et slag under beltestedet. Når jeg kommenterer den politiske situasjonen i Midtøsten, blir jeg fryktelig irritert over at jeg ikke kan gjøre det uten å få et så belastende og klamt stempel. Dette kommer først og fremst fra kristne fundamentalister i Norge.
HonestThinking kommenterer: På dette punktet gir vi Henriksen Waage vår uforbeholdne støtte. Hun er selvsagt i sin fulle rett til å kritisere Israel. Det hun har vært utsatt for, er nøyaktig den samme hersketeknikken som såkalte antirasister gjør bruk av når folk som ikke er enige med dem, mer eller mindre automatisk blir stemplet som rasister. Holdningene som ligger bak, er i begge tilfeller både antiintellektuelle og antidemokratiske. Her er det på sin plass med en skikkelig opprydning!
17.08.2006 (oppdatert 18.08.2006). Våre politiske ledere er i praksis mer eller mindre likegyldige til at Europas jøder nå ofres på den politiske korrekthets alter. Her hjemme i Norge er det få som sitter med større ansvar for jødenes vanskjebne enn vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (bildet). For mer enn to år siden, 29. april 2004, skrev en av oss, etter en episode med mobbing av jødiske barn i Norge, bl.a. følgende i avisen Vårt Land:
Det var positivt å se at statsminister Kjell Magne Bondevik og justisminister Odd Einar Dørum for noen uker siden hadde et møte med to jødiske skolebarn som hadde vært utsatt for grov mobbing. Samtidig blir man sittende igjen med en litt flau smak i munnen.
For det første har både Bondevik og Dørum vært pådrivere for den politikken som har skapt de aktuelle problemene for jødene. For det andre har jeg inntrykk av at de, bortsett fra enkelte mindre innstramminger samt mer dialog og informasjon, i det store og hele ønsker å holde fast ved en politikk som garanterer at islamiseringen av Norge kan fortsette.
Det innebærer dessverre at Bondeviks og Dørums forsikringer til disse barna sannsynligvis vil vise seg å være tomme ord; jødene kommer likevel til å bli ofret på den politiske korrekthets alter dersom dagens politikk videreføres. De av våre politikere som er uvillige til å stoppe islams fremmarsj, bør ha integritet nok til å si dette rett ut.
Teoretisk sett kan man riktignok ikke utelukke at muslimer og jøder vil leve fredelig sammen i fremtidens Europa, men det vil være umoralsk å basere dagens politikk på at dette usannsynlige scenariet vil slå til.
Til dette vil nok mange svare at vi har ikke noe annet valg enn å arbeide for forståelse og forsoning, og håpe det beste. Og skulle resultatet bli at jødene blir fordrevet fra Europa, så er det kanskje det minste ondet tross alt. En slik tankegang er ikke bare i overkant kynisk, den er også utillatelig naiv.
Islam er en religiøs, kulturell og politisk kraft av dimensjoner, og ingen av dens ledere er i nærheten av å kunne kontrollere den. Allerede nå er det klare tegn på at vestens politikere i visse spørsmål lar seg diktere av muslimene, og mye tyder på at deres innflytelse vil øke i fremtiden.
Dersom vi ofrer jødene i dag, hvem blir da de neste? Det er ikke bare jødene som har grunn til å frykte islamiseringen av Europa. Humanetikere, agnostikere, ateister, feminister, kulturrelativister og kristne er eksempler på andre grupper som på sikt kan komme til å bli gjenstand for islamistenes vrede.
Er det ikke snart på tide at vi finner ut om dagens utvikling er bærekraftig? Og med mindre svaret er ja, burde vi ikke da, i tråd med føre-var-prinsippet, konsolidere stillingen i stedet for å la islamiseringen skyte fart for hvert år som går?
Men i 2004 kunne man kanskje ikke regne med å bli tatt alvorlig dersom man advarte om at det ville bryte ut nye jødeforfølgelser i Europa? Vår egen kommentar til dette så den gangen slik ut:
Og nå ser vi altså at de første som virkelig får smake konsekvensene av denne politiske gamblingen, er jødene. La oss derfor i det minste la være å føye skam til skade ved å late som om jødene i det lange løp kan være trygge her i landet. Det er overveiende sannsynlig at jødene går en dyster fremtid i møte dersom Europa islamiseres, og det er neppe særlig mange som innerst inne er i tvil om dette.
Nå, to år senere, bør dette være klart og tydelig for enhver. Se forøvrig innleggene Bondevik og antisemittismen (06.01.2004) og Islam og Europa (08.06.2004).
Hva har så Bondevik tenkt å gjøre med dette? Ingen verdens ting, så langt vi kan bedømme. Han har hele tiden vært en ivrig støttespiller for videreføring av den politikken som sikrer fortsatt islamisering av Norge og Europa. Og konsekvensene av den politikken Bondevik og hans Europeiske kolleger har trumfet igjennom, er for eksempel omtalt i City Journal, som i juni-nummeret forteller hvordan afrikanske innvandrere driver terror mot franske jøder. Også politiet har, i følge denne artikkelen, gitt opp:
It’s over for Jews in France. ... The police told me . . . they said it’s over for us . . . they can’t handle this problem. . . . It’s too late.
Det kan altså se ut til at alt håp snart er ute for jødene i Frankrike. Hvilket Europeisk land blir det neste? Og når Europas jøder er fordrevet både fra Frankrike og andre land, hvem blir da de neste?
Vi har, som tidligere nevnt, full respekt for at det er delte meninger om Israel og dets behandling av palestinere og arabere. Men kan forholdene i Midtøsten på noen som helst måte være grunn god nok til å legge til rette for jødeforfølgelser i Europa, slik Bondevik & Co i praksis gjør?
16.08.2006. For nøyaktig en uke siden ble denne 18-åringen ranet av en gjeng afrikanere. Han skjønte ikke at man ganske enkelt skal gi fra seg lommeboken dersom man blir bedt om det. Han ble straffet hardt for sin ulydighet. Legen som sydde fortalte at dette snart er daglig kost. Les morens fortvilte beretning. Hun har lagt ut flere bilder av sønnen.
HonestThinking kommenterer: Utviklingen i våre store byer går bare én vei, nemlig feil vei. Hærverk, ran, voldtekter, knivstikking og annen elendighet øker og øker for hvert år som går. Men politikerne vender det døve øret til, og snakker fortsatt om "berikelse".
Det har begynt å gå opp for oss at det sannsynligvis skal enormt mye til før politikerne skjønner alvoret i situasjonen. Vi frykter at de er så grundig hjernevasket at de fortsatt går rundt å tror at vi er på vei mot et multikulturelt paradis; vi har bare litt startvansker.
Med mindre det snart blir et folkelig krav at hele innvandringspolitikken tas opp til bred og grundig vurdering, regner vi med at det store flertall av våre politikere, godt støttet av lojale mediefolk, vil insistere på å kjøre Norge fullstendig i grøfta.
Selvsagt er det behagelig å forholde seg passiv til alt dette, men etter hvert vil det bli din by, din bygd eller ditt nabolag som blir innhentet av utviklingen. Og neste gang kan det være ditt barn eller barnebarn som blir "beriket". Eller du selv.
Den neste politikeren som sier at innvandringen er en berikelse, uten samtidig å nevne medaljens bakside, bør rødme av skam. Han eller hun har blod på hendene. Og den programlederen eller journalisten som får servert slik svada uten å følge opp med kritiske spørsmål, bør koste på seg litt selvransakelse.
16.08.2006. "Den virkelige krigen i Libanon starter nå. Hizbollah har bedt om dette øyeblikket i årevis". Det sier den erfarne midtøsten-journalisten Robert Fisk til Klassekampen. Hizbollah har gitt sitt tilsagn til våpenhvilen, men har samtidig gjort det klart at de betrakter hver eneste israelske soldat i Libanon som legitime mål for angrep. Fisks sentrale poeng er at dette gir Hizbollah en situasjon hvor Israel avstår fra luftangrep, samtidig som Hizbollah selv har ervervet seg et påskudd til å angripe Israelske soldater på bakken. Utsiktene til at dette får en minnelig avslutning, er dystre.
HonestThinking kommenterer: Vi tror Fisks analyse er meget god. Situasjonen i Libanon nå er totalt sett vendt i Hizbollahs favør. For det første får de nå en våpenhvile slik at de kan regruppere seg og ruste opp. For det andre har de vunnet massiv støtte i araberverden. For det tredje kan de nå møte fienden på bakken, på eget territorium. For det fjerde får de snart FN-styrker inn i området som vil tjene som menneskelige skjold og som det internasjonale samfunns samvittighet mot Israelske gjengjeldelsesaksjoner. Det vi altså meget vel kan komme til å se i de nærmeste årene, er et Hizbollah som opererer i sitt gamle gerilliamodus og som effektivt bruker kvinner og barn og FN-styrker som menneskelige skjold som umuliggjør et effektivt Israelsk forsvar -- med mindre da altså Israel er villig til å bryte folkretten og å pådra seg enda mer av verdens vrede og fordømmelse. I Hizbollah-logikk er dette en win-win situasjon.
I denne situasjonen er det viktig at den politiske opposisjonen i Norge stiller regjeringen en klar betingelse for en eventuelt norsk involvering i en FN-styrke i Libanon: Norge bør bare bli med på dette dersom det virkelig gjennomføres en effektiv avvæpning av Hizbollah! Dessverre tror vi utsiktene til at FN har vilje og styrke til å kunne gjennomføre noe slikt, er liten.
16.08.2006. HonestThinking omtalte Hans Magnus Enzensbergers siste essay, Skrekkens menn, allerede 05.06.2005 (se vårt arkiv for juni, under overskriften "Den radikale taper"); nå er boken blitt oversatt til norsk og er kommentert både i VG og Aftenposten og av Tore Stubberud. Aftenpostens Knut Olav Åmås har fått et intervju med Enzensberger, og derfra biter vi oss særlig merke i hans analyse av årsakene til den sterke veksten for Europas høyrepopulistiske partier. Denne utviklingen, hevder Enzensberger, forårsakes av de etablerte partienes manglende evne til å se virkeligheten i øynene:
Det er rart å observere hvordan det har gått med Fremskrittspartiet. Populistiske partier som [Carl I. Hagens] er den pris demokratiet betaler for de feil andre partier gjør. I Belgia, Danmark og Tyskland har det samme skjedd: De etablerte partiene har nektet å se fakta i øynene. I mitt land [Tyskland] har det lenge vært uakseptabelt å skrive at en tyrker har begått en kriminell handling, selv om statistikkene har vist at tyrkiske menn er sterkt overrepresentert blant lovbrytere. Vi har idyllisert det multikulturelle samfunn i harmoniens navn. En slik fortrengning av ubehagelige fakta skaper bare verre konflikter når fakta først kommer for en dag. Populistiske partier som Frp har samtidig, overalt i Europa, temmet og demmet opp for nynazisme ved å moderere ytterliggående krefter.
HonestThinking kommenterer: Fortrengning av ubehagelige fakta, ja, det er noe vi har hatt overflod av i innvandrings- og integreringsdebatten. Fortrengningen pågår fortsatt, men vi mener den nå i noen grad har skiftet karakter. Mens den tidligere var virkelighetsfornektende, er den nå blitt virkelighetsbenektende. Martin Kolberg, Bjarne Håkon Hansen, Erling Lae m.fl. har, tror vi, forlengst begynt å innse at det multikulturelle eksperimentet stiler mot katastrofe. Problemet er bare at de fortsatt benekter det, trolig ut ifra en strategisk hensynstagen til at det å innrømme tingenes tilstand i seg selv kan bidra til å forverre situasjonen, samt, selvsagt, gi næring til høyrepopulismen. Det er bare det at hvis Enzenbergers analyse holder stikk, da vil denne benektelsesstrategien før eller senere sprekke og gi opphav til konsekvenser som er det motsatte av hva strategien forsøker å demme opp for. Vi tror at ihvertfall Ap-ledelsen faktisk er klar over dette allerede, og vi anslår at det er ganske svett i Arbeids- og inkluderingsdepartementets korridorer for tiden. Det burde i det minste være det.
16.08.2006. Det er åpenbart for de fleste at norske medier generelt har en sterk venstrepolitisk slagside, og det er like åpenbart at de samme mediene har en sterkt israelskritisk vinkling av hele midtøstenkonflikten. Nå er det i og for seg helt greit å være israelskritisk, men vi i HonestThinking beklager likefullt at ikke mediebildet her på berget er mer mangfoldig og nyansert.
En av de tingene vi har reagert sterkest på i forbindelse med dekningen av den siste krigen i Libanon, er omtalen av en viss episode i Qana som en "massakre". Vi snakker her om det israelske angrepet mot et hus i den libanensiske landsbyen Qana, 30. juli, der minst 29 sivile, derav 16 barn, ble drept. Etter hva vi kjenner til, har både Aftenposten, Klassekampen og Dagbladet brukt ordet massakre om denne tragedien. Men var dette en massakre?
Hvis ordet massakre bare sikter til noe som er et blodbad, da virker det rimelig å bruke dette begrepet om Qana-tragedien. Men etter vår oppfatning innebærer ordet massakre noe mer enn dette, det sikter til et blodbad som inntreffer som en konsekvens av en bevisst og målrettet nedslaktning av et stort antall mennesker, spesielt, men ikke nødvendigvis, sivile/ubevæpnede (se f.eks. Wikipedias definisjon).
Slik vi forstår det, er det denne konnotasjonen ordet konvensjonelt sett har. Hvis dette er riktig, virker det urimelig å betegne qana-tragedien som en massakre. Rett nok kan vel ingen med sikkerhet utelukke at en israelsk jagerflyverpilot i ren og skjær blodrus skjøt mot det aktuelle huset nettopp i den hensikt å myrde sivile, men sakens data peker i en annen retning.
For det første er det heftet en viss usikkerhet rundt hele tragedien. Så vidt oss bekjent, er det ingen som har trukket i tvil opplysningen om at den aktuelle bygningen kollapset mer en syv timer etter at den ble beskutt av IDF. Dette reiser da spørsmål om hvorfor i all verden bygningen ikke ble evakuert før den styrtet. Bare dette berettiger en forsiktig mistanke om at hendelsen kan være fingert.
Vi har omtalt dette flere ganger, og er skuffet særlig over at Klassekampen, som ga saken et enormt førstesideoppslag, så langt vi har registrert, ikke har løftet en finger for å informere sine lesere om at det er vesentlige usikkerhetsmomenter knyttet til hendelsen. Vi mener fortsatt at norske medier bør sette seg høyere mål enn å fremstille ting som ugjendrivelige fakta bare fordi de fremstår som noenlunde sannsynlige, eller til og med som det mest sannsynlige. Dette er ikke godt nok.
For det andre, og dette er det viktigste, offentliggjorde IDF bare noen timer etter at bildene fra tragedien begynte å gå over nyhetssendingene, en dronefilm som viser en lastebil/pick-up-truck med påmontert katusjautskytningsrampe som søker tilflukt i husets garasje, like etter at en salve raketter var blitt skutt mot Israel fra et tilstøtende område. Dette er det sannsynlige motivet og målet for Israels angrep, nemlig Hizbollah-aktivistene som hadde søkt tilflukt i huset. Vel, hvorfor har da ikke denne høyst relevante opplysningen blitt nevnt av norske kommentatorer?
Israel ser ut til å ha en generell policy som man kan støtte eller ta avstand fra, bifalle eller fordømme: De skyter mot militære mål også når disse befinner seg blant sivilbefolkningen. Dette er en policy som kommer på kant med folkeretten, det er så, men det er likefullt ikke, så langt vi kan forstå, en militærstrategi som kan betegnes som ren massakrering. Det å skyte mot militære mål i den hensikt å ramme militære mål, selv om man vet at dette med moderat eller en høy grad av sannsynlighet kan ramme uskyldige sivile, er muligens folkrettsstridig, befinner seg i alle fall i en vanskelig etisk kategori, er muligens uklokt, muligens et helt nødvendig middel for å nedkjempe en terror-hær, men det er neppe noe som objektivt sett fortjener betegnelsen massakrering.
Dersom dette stemmer, står vi her overfor nok et eksempel på manglende objektivitet i norsk presses midtøstendekning.
16.08.2006. Abid Q. Raja overrasker i Aftenpostens signert-spalte ved å ta til orde for -- ja faktisk -- en åpnere minoritetsdebatt, og ved å kritisere venstresiden for å ha lagt lokk og stigma over debatten. Han avslutter slik:
Uansett bør en erkjennelse komme samtidig: Storsamfunnet og minoritetssamfunnet er på visse vesentlige områder på kollisjonskurs, og tingene ordner [seg] ikke av seg selv.
16.08.2006. Hizbollah-talsmann Hussein Rahal sier at Hizbollah takker alle de arabiske og muslimske landene i Europa som vil støtte oppbygging av libanon. Dette i følge TV 2 Nettavisen.
Kommentar overflødig!
15.08.2006. TV2-nyhetene hadde i går kveld et innslag om feiringen av Pakistans nasjonaldag i Norge, der Kong Harald denne gangen deltok.
I den forbindelse intervjuet man kjendisadvokaten, skribenten og samfunnsdebattanten Abid Q. Raja. Han fikk et spørsmål som hadde å gjøre med hva nasjonaldagen betydde, og ga et svar som ikke minst fokuserte på det å slippe å være en minoritet. Om vi husker riktig, snakket han også om folk og frihet og eget land/nasjon.
HonestThinking kommenterer: Dette er selvsagt helt utmerket. Vi har hele tiden hevdet at den type følelser og holdninger som Raja og tusenvis av andre norsk-pakistanere ga uttrykk for på Pakistans nasjonaldag 14. august, er legitime.
Vi synes imidlertid det er tankevekkende at norske medier rakker ned på nordmenn som gir uttrykk for de samme typer følelser knyttet til 17. mai, mens man altså løfter frem og hyller dette fenomenet i andre sammenhenger. Dette er i beste fall inkonsekvent, i verste fall hyklerisk.
Og kan vi nå forvente at Abid Q. Raja og alle andre norsk-pakistanere som er glade for at deres folk ikke er en minoritet i sitt eget land, vil ha forståelse for at svært mange nordmenn (det store flertall, vil vi tro) ikke ønsker å bli en minoritet i sitt land?
14.08.2006. Erik R. Selmer presenterer i et debattinnlegg i Dagsavisen en påstand han tilsynelatende regner som innlysende sann:
Det burde være en selvfølge. Likevel må det sies: ... Terrorisme er like fremmed for de fleste muslimer som for de fleste av annen religiøs overbevisning.
HonestThinking kommenterer: Denne påstanden er verken selvfølgelig eller sann. Den er empirisk falsk. Vi viser i denne sammenheng til meningsmålingen referert i Daily Mail (kommentert nedenfor) som viser at 23% av britiske muslimer mener at 7/7-bombene var berettiget. En rekke andre undersøkelser bekrefter et lignende bilde, nemlig at sympatien med islamistisk terror er forholdsvis stor i muslimske miljøer, stor nok til å kunne regnes i tosifrede prosenttall. For hvilke andre religiøse grupper gjelder noe tilsvarende, Selmer?
14.08.2006. HonestThinking har lenge ment at Kari Vogt forfekter en grovt feilaktig fortolkning av hva som forårsaker fremveksten av radikal islamisme -- og i det hele tatt en en lite troverdig tilnærming til alt som fremstår som problematisk ved religionen islam. Et nytt gullkorn fra Vogts sitatgalleri gjør oss sikrere i vår sak enn noen noen gang. I intervju med Klassekampen sier Vogt: "man [kan ikke] si at det ligger religiøse og kulturelle trekk til grunn for konfliktene staten Israel har med sine naboland".
HonestThinking kommenterer: Dette må være et stjerneeksempel på det å fastholde en tese for enhver pris. Tilsynelatende opererer Vogt med et aksiom om at kultur og religion ikke er og ikke kan være primærårsaker til konflikter i verden, og ingen kjedelige empiriske data som synes å antyde noe annet kan rokke ved dette. Etter vår mening synes det i få tilfeller mer åpenbart enn nettopp i palestinakonflikten, at både religiøse og kulturelle trekk på begge sider av konfliktlinjene er fundamentale årsaker til selve konflikten. Sammenlign gjerne Vogts utsagn ovenfor med Thomas Hylland Eriksens salve i Aftenposten nå nylig:
Skillet mellom religion og politikk er imidlertid ikke så enkelt. Å påstå at staten Israel ikke har noe med jødisk religion å gjøre, er som å si at staten Pakistan ikke har noe med islam å gjøre. Israel ble grunnlagt som en sekulær jødisk stat, Pakistan som en sekulær muslimsk stat. I begge land finnes det ikke desto mindre store og mektige pressgrupper som går inn for en sterkere religiøs komponent i det politiske. En påstand om at religion er uviktig i israelsk politikk, er empirisk feil.
Like empirisk feil blir det naturligvis å underkjenne islams rolle i den arabiske avvisningen av den jødiske statens legitimitet. Islamister verden over er overbevist om at Israels land er waqf -- islamsk eiendom frem til dommedag -- og en del av den islamske nasjon. Jødisk herredømme over noe som er waqf er for islamister som en religiøs hån og fornedrelse å regne. Hadde det ikke vært for slike hovmodige og fastlåste fundamentalistiske forestillinger, kan det godt tenkes at araberne hadde kunnet finne seg tilrette med en tostatsløsning i Palestina.
Nå vel, vi gir ihvertfall Kari Vogt honnør for å være konsekvent og sterk i troen, og inrømmer henne nok en gang en hedersplass i vår sitatliste (se kolonnen til høyre).
14.08.2006. For andre gang på to dager blir en kjent politikerstatue angrepet. Denne gangen var det hodet til Albert Nordengen det gikk ut over. Natt til onsdag ble statuen av Trygve Lie utenfor Furuset senter i Groruddalen i Oslo revet ned fra sokkelen av 10-15 ungdommer. Dette melder VG Nett.
11.08.2006. Den pågående krigen i Libanon har aktivert store deler av den norske befolkning i dype folkerettslige grublerier. Proporsjonalitet er stikkordet. Både høy og lav, leg og lærd, ser ut til å være skjønt enige om at Israels offensiv i Libanon i noen slags viktig forstand er uproporsjonal, og derfor urettferdig. Et av de mer gripende eksempel på denne type rettstenkning ble nylig servert av KrF-U leder Inger Lise Hansen, som fra båtferie på Koster kunne predike at Israels angrep burde vært mer i proporsjon til angrepet de ble utsatt for.
HonestThinking kommenterer: Dette virker lite gjennomtenkt. Mener noen at det ville være proporsjonalt, og dermed rettferdig, hvis Israel besvarte Hizbollahs angrep på samme måte som de selv ble angrepet? Er det slik at hvis Hizbollah dreper syv soldater og kidnapper to, ja da bør også Israel drepe syv Hizbollah-aktivister og kidnappe to? Er det slik at hvis Hizbollah skyter raketter mot den Israelske sivilbefolkningen i den hensikt å ramme flest mulig vilkårlige sivilister, da bør også Israel skyte raketter mot libanesiske sivilister med sikte på å kverke cirka like mange libanesere, vilkårlig hvilke? Er dette kloke forestillinger om rettferdig krig? – Selvfølgelig ikke!
Og det er da heller ingenting i nærheten av dette som ligger til grunn for den folkerettslige forestillingen om proporsjonalitet. Les kommentaren i sin helhet.
Se forøvrig Dagblad-artikkelen Fornuft og følelser i krigens hete av Hanne Eggen Røislien, doktorgradsstipendiat i religionsvitenskap NTNU.
11.08.2006. Norske myndigheter vet ikke hvor 800 nord-irakere uten oppholdstillatelse befinner seg. Det er slått full alarm i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), melder TV 2 Nettavisen. 800 irakere uten tillatelse til å være i Norge er sporløst borte. Derfor er nå politiet koblet inn. Se også omtale i Dagbladet.
HonestThinking kommenterer: Dette er bare ytterligere et eksempel på at innvandringen er ute av kontroll. Jo flere innvandrere vi får her i landet som ikke er integrert, langt mindre assimilert, jo vanskeligere vil det bli å få kontroll over situasjonen igjen.
09.08.2006. I en fersk meningsmåling blant muslimer i UK fremkommer følgende:
- 23% av muslimene mener 7/7-bombene var berettiget. Dette betyr at anslagsvis 370.000 av 1,6 millioner muslimer støtter bruk av terror mot landets egen sivilbefolkning.
- Nesten 40% forventer nye terrorangrep utført av muslimer født i UK.
- Ca 33% sier at de er så negative til friheten i det britiske samfunnet at de ville ha foretrukket sharia-lovgivning.
- Ca 33% sier at de drømmer om at UK skal bli en islamsk stat.
Les om meningsmålingen i Daily Mail.
HonestThinking kommenterer: Politikere og andre som trøster seg med en tidligere meningsmåling som viste at at kun 14% av norske muslimer ønsker sharia, skjønner ikke den dynamikken som gjør seg gjeldende innen islamismen. Presset mot muslimer som ikke ønsker sharia, kommer sannsynligvis til å bli formidabelt etter hvert.
07.08.2006 (oppdatert 08.08.2006). Opprørspoliti måtte beskytte israelvenner som protesterte mot Dagbladets Midtøsten-dekning. Dette melder Dagbladet. Se også dekning av saken i Aftenposten, VG og Magazinet.
HonestThinking kommenterer: I tillegg til ovennevnte avisreportasjer, har vi nettopp sett et innslag om hendelsen på TV2-nyhetene. Etter vår mening er dette noe mer enn bare nok en episode der sinnene kommer i kok. Her er det en gruppe innvandrere som aktivt forsøker å hindre en lovlig demonstrasjon. Disse innvandrerne mangler respekt for demokratiske spilleregler. Dette er nok et tegn på at det er grunn til å spørre hvor lenge vi vil ha reell ytringsfrihet her i landet. Denne fundamentale friheten blir satt under press, og tatt fra oss bit for bit.
Kanskje ikke så farlig siden det var den marginale gruppen MIFF som arrangerte demonstrasjonen, sier kanskje noen. Ikke det? Neste gang kan det være andre grupperinger. Om vi godtar at innvandrere skal få diktere hva vi har lov til å si og mene her i landet, da har vi tatt et nytt, stort skritt i retning av nasjonalt selvmord.
07.08.2006 (oppdatert 08.08.2006). Hvorfor mer eller mindre sluttet den islamske sivilisasjon å utvikle seg i midten av forrige årtusen? Dette og relaterte spørsmål, særlig knyttet til fremveksten av islamistisk terror og en global jihad-bevegelse i moderne tid, blir gjenstand for debatt i den omstridte islamkjenneren Bernard Lewis' essaysamling Hva gikk galt? (Oxford University Press, 2002). Jan Arild Snoen skriver for den høyre-liberale tenketanken Civita, og presenterer, med utgangspunkt i Lewis' tenking, en meget instruktiv drøftelse av dette spørsmålet. Les hele artikkelen på civita.no.
NB! Så vidt vi kan forstå, foreligger en liten faktafeil i Snoens artikkel: "Det er sterk uenighet innen islam om selvmord er et akseptabelt kampmiddel. De fleste skriftlærde mener nei, og skiller mellom martyrium – en sikker død for fiendenes hånd, og selvmord", skriver Snoen. Dette er, så langt vi kan bringe på det rene, ikke helt riktig. Det stemmer at det finnes dissens blandt muslimske rettslærde på dette punktet, og at spørsmålet om legitimiteten av 'martyraksjoner' har blitt intenst debattert, men etter hva HonestThinking erfarer foreligger det bred konsensus om at selmordsbombere rettet mot israelere, er legitime, og at de som utfører slike aksjoner er martyrer.
PS! En morsomt sak med Snoens artikkel er at han ved et par anledninger streifer innom Stian Bromarks og Dag Herbjørnsruds forfatterskap, og viser hvordan disse har tøyd, radbrukket og misbrukt sine kilder med henblikk på å underbygge en eller annen ønske-tese. Dette overrasker oss lite. Vi har stor respekt for mange venstreintellektuelle i dette landet, men noe mer forvirret, uærlig, usaklig og anti-intellektuelt enn tandem-paret Bromark-Herbjørnsrud, tror vi knapt det finnes maken til vest for svenskegrensen. Se f.eks. Jon Hustads bokanmeldelse for forskerforbundet.
06.08.2006 (oppdatert samme kveld). Siste nytt er at Reuters i dag måtte trekke det manipulerte bildet fra Beirut (se nedenfor). Dette er neppe det eneste eksempelet på at vestlige medier har sviktet, og muligens sviktet grovt. Vi gjentar vår oppfordring til NRK og Klassekampen om å ta en kritisk gjennomgang av det materialet seerne og leserne er blitt presentert for. Er dere virkelig bombesikre på at dere har full kontroll på hva som egentlig skjedde i Qana?
Her er hva vi skrev i dag morges : Det settes stadig spørsmålstegn ved vestlige mediers objektivitet i dekningen av krisen i midt-Østen. Dels kan man spørre om dekningen er balansert. Det er den neppe. Dels kan man spørre om det som blir presentert faktisk er sant. Vi føler oss ikke helt trygge.
Hos den britiske forfatteren og journalisten Melanie Phillips fant vi nettopp en henvisning til nettstedet Little Green Footballs, som mener å kunne dokumentere at selveste Reuters har brukt manipulerte bilder i reportasjer fra Libanon.
Se ellers artiklene Qana - the director's cut og Milking it?, som i det minste kommenterer og viser en del, skal vi si, interessante bilder.
Joda, vi hører ropene om konspirasjonsteorier. Men om bare en liten brøkdel av alt det utrolige som hevdes om vestlige mediers midt-Østen-dekning er sant, da er det alvorlig. Vi er urolige over noe av det som hevdes rundt omkring, og vi er foreløpig ikke blitt beroliget av de forsøk på svar vi har sett.
06.08.2006. Vi kommenterte i går Gaarders kronikk i Aftenposten (se nedenfor), og nevnte kort at han var blitt intervjuet av Dagsrevyen.
Vi følger opp i dag med å si hva vi mener om NRK i den sammenheng: Det aktuelle intervjuet bør bli pensum i norsk journalistutdannelse, som et skrekkeksempel på mikrofonstativjournalistikk, og det i et spørsmål av enorm betydning.
For det første unnlot NRK å intervjue noen som var kritiske til Gaarder. For det andre fungerte de 'kritiske' spørsmålene av typen "er du ikke redd for at ..." primært som hjelp for Gaarder til å få forklare hvorfor han, tross alt, egentlig ikke var redd for at ditt eller datt.
Konklusjon: Det er vanskelig å se at NRK-innslaget var ment som noe som helst annet enn drahjelp for å få Gaarders budskap ut til flest mulig.
Kontrollspørsmål: Har Gaarder grunn til å juble over vinklingen NRK valgte? Vel, den eneste grunnen han eventuelt måtte ha til å være misfornøyd, er at NRK i sin iver etter å løfte ham frem som vår nye profet, gikk så langt at det hele blir både komisk og patetisk.
Hvis ikke dette Dagsrevy-innslaget forårsaker en passe mengde kritiske kommentarer både i pressen og etermediene, da vil det bli vanskelig å hevde at det ikke er noe i den gamle anklagen om at vi i Norge har en kvelende konsensuskultur.
Se foreøvrig oppfølgings-kommentaren til Gaarder-saken fra document.no, samt Mona Levin, og enkelte andres, reaksjon i Aftenposten. Kanskje vi kan håpe på et intervju med noen som er kritiske til Gaarder i kveldens dagsrevy?
05.08.2006. ISRAEL ER HISTORIE. Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder i dagens kronikk i Aftenposten. Se også avisens intervju med ham.
HonestThinking kommenterer: I tillegg til ovennevnte har vi fått med oss Dagsrevyens intervju med Gaarder. Vi er ikke veldig importert. Gaarders voldsomme utfall mot Israel vil gi ytterligere næring til det jødehatet som blomstrer i Euopa (han tar sikte på å oversette kronikken til en rekke språk), og han vet det.
Kjernespørsmålet er om Israel har rett til å eksistere. Hizbolla og Hamas mener nei, og deres krigføring/terror mot Israel er en logisk konsekvens av det. Dersom Israel ikke har rett til å eksistere, så må man ha forståelse for de ekstreme metodene disse organisasjonene gjør bruk av. Vi er enige med dem som trekker linjene tilbake til norsk motstand mot tysk okkupasjon under krigen. Det vi gjorde mot tyskerne den gang var legitimt, og man kan argumentere for at tilsvarende metoder må kunne brukes mot israelerne nå. Så sant Israel ikke har rett til å eksistere.
Men dersom Israel har rett til å eksistere, da må de også ha rett til å forsvare seg. Gaarder sier han mener Israel av 1948 (i motsetning til 1967) har rett til å eksistere. Javel, da synes vi kritikken hans skyter langt over mål. Hizbolla, Hamas og Iran har ønsket krig, og de har fått det. Libanons ulykke er at landet huser Hizbolla, for det finnes ingen måte å bekjempe Hizbolla på uten at det går hard ut over sivilbefolkningen.
Se forøvrig kommentaren til Gaarders kronikk på document.no.
05.08.2006. Under overskriften 'NRK, Klassekampen og Israel' (se nedenfor) skrev vi 1. august om det vi mente ikke var tilstrekkelig objektiv rapportering fra de to om tragedien i Qana.
Kritikken fra HonestThinking har tilsynelatende gjort fint lite inntrykk, og vi forstår at minst et av nevnte medier støtter seg på The Qana Conspiracy Theory fra Washingtong Post. Denne artikkelen sår berettiget tvil om seriøsiteten til en del av de alternative scenariene noen bloggere har fremmet, hvilket selvsagt er greit nok, men den lykkes ikke i å etablere Israels bomber som eneste mulige forklaring på hvorfor så mange døde mennesker ble funnet i ruinene av det aktuelle huset.
Fortsatt er det et mysterium (slik viser det) at det gikk noe slik som 7 til 8 timer fra bomben falt og til huset kollapset eller ble rapportert kollapset. Vi har ikke sett noen forsøk på å benekte akkurat det. Dette er i seg selv nok til å skape tvil om hendelsesforløpet. Og her er det at NRK og Klassekampen (og andre norske medier) skiller lag med HonestThinking: Nevnte medier synes ikke det gjør noe om det hefter en viss tvil ved slike episoder; de rapporterer likevel bare det de bedømmer som den mest sannsynlige forklaringen som om den var den eneste mulige. Vi mener norske medier bør stile høyere enn som så.
En presisering: Vi sier ikke at NRK og KKs versjone av hendelsen nødvendigvis er falsk. Vi kan bare ikke skjønne at den er tilstrekkelig godt verifisert til å fremstilles som et ubestridt faktum.
05.08.2006 (oppdatert senere samme dag). Dette er overskriften på en glimrende artikkel av Jon Hustad i Klassekampen 4. august. Artikkelen er, etter hva vi kan se, ikke tilgjengelig på nettet. Hustad drøfter spesielt to spørsmål, nemlig (1) hvordan særinteresser styrer bruk av forskningsmidler, noe som gjerne hindrer igangsetting av forskningsprosjekter de samme særinteressene ikke er tjent med (stikkord kan f.eks være: oljeindustri og forskning på fornybar energi), og (2) hvordan 'demokratiseringen' av universitetene fremmer middelmådighet. Vi siterer de siste avsnittene fra artikkelen:
Som [Max] Weber konstaterte: "Den fremste oppgaven for en dyktig lærer, er å få studentene til å erkjenne ubehagelige fakta." Men som han også konstaterte: Det å gi studentene makt "gjør at man gjennomfører ansettelser som 'drar folk'".
Det siste er at det nå har kommet inn en faktor som heter 'personlig egnethet' ved ansettelser i akademia. Her skal det spesielt legges vekt på en faktor som kalles 'samarbeidsevne'.
Igjen: Det gamle professorveldet hadde en rekke problemer, men maktmisbruk løses ikke ved å overlate makten til særinterresser, inkompetente personer og et ekspanderende byråkrati.
HonestThinking kommenterer: Denne artikkelen er etter vår mening et blinkskudd. Vi håper den vil bli studert både i akademia og byråkratiet. Forøvrig stiller vi for egen regning følgende spørsmål på bakgrunn av Hustads redegjørelse: Kan det hende at dagens system også fremmer politisk ensretting, ved at søkere som ikke har de 'riktige' politiske synspunktene blir bedømt som lite 'personlig egnet' under tilsettingsprosessen?
04.08.2006. Vi har fått reaksjoner fra noen lesere etter at vi skrev om stadig sterkere indisier som tyder på at amerikanske myndigheter ikke bare har rent mel i posen når det gjelder hva som skjedde før, under og etter 9/11-terroren. Se nedenstående sak 16.07.2006.
De som frykter at HonestThinking har tatt fullstendig av sammen med de luftigste konspirasjonsteoretikerne, kan slappe helt av. Vi vil utdype og begrunne vårt standpunkt i denne saken senere, men kan forsikre at vi har føttene på bakken. Vi er ikke særlig mye i tvil om at terroren faktisk fant sted, og at al-Qaida var innblandet.
Det store spørsmålet er imidlertid om amerikanske myndigheter gjorde sitt ytterste for å beskytte landet mot terror i 2001. Vi er dessverre alt annet enn overbevist om det. Vi anbefaler at man får med seg oppfølgingsartikkelen om saken i siste nummer av Le Monde Diplomatique. Forøvrig kom Dagbladet i går med en delvis støttende, delvis balanserende artikkel.
04.08.2006. For en ukes tid siden fant en alvorlig episode sted i den svenske byen Boxholm. En gjeng med innvandrere kjørte rundt og terroriserte folk. En tilfeldig ungdom ble banket opp, slått med balltre og fikk knust kjeven. Kort tid senere samlet ca 50 svensker seg, tvang innvandrerne ut av bilen, ga dem juling og knivstakk to av dem.
Ovenstående bygger på et Veggavisen-innlegg vi er blitt tipset om. Det er interessant at innsenderen skriver at han "Har lest igjennom endel artikler på nettet om denne saken. Ikke en av dem skriver at dette dreide seg om utenlandsk ungdom". Se f.eks. omtalen i Sundsvalls Tidning.
HonestThinking kommenterer: Etter hvert som det svenske samfunnet i stadig større grad lider under vanstyret fra politikere som navigerer etter utopiske visjoner, vil mediene (via selvsensur eller andre former for press) sannsynligvis gå stadig lenger i sine forsøk på å kamuflere hva det egentlig er som foregår. Samtidig vil raseriet hos vanlige svensker øke, og vi frykter at de i stadig større grad vil ta loven i egne hender. Dette kommer før eller siden til å gå veldig galt.
04.08.2006. Onsdag denne uken vist NRK del 2 av den svenske dokumentaren Könskriget, som bl.a. inneholder den beryktede scenen der daværende leder for Riksorganisationen för kvinnojourer (Roks), Ireen von Wachenfeldt, sier at "män är djur".
Programmet inneholdt dessuten et interessant intervju med Sveriges tidligere jämställdhetsminister Margareta Winberg (se også hennes wikiquotes), der hun forsvarer regjeringens tidligere beslutning om å pålegge akademiske institusjoner i Sverige å ta utgangspunkt i "könsmaktsperspektivet" både i forskning og undervisning. Dette ble møtt med fortvilte protester fra forskere (noen av dem ble intervjuet i programmet), men Winbergs forslag gikk likevel glatt igjennom i regjeringen, i følge henne selv. En gjeng med nikkedukker, tydeligvis, intellektuelt kastrert etter mange års dressering i politisk korrekt tenkning.
HonestThinking kommenterer: Vi mener følgende momenter er av interesse i denne sammenheng:
- Vi har flere ganger advart om at når et samfunn bestemmer seg for å fornekte virkeligheten, da vil det før eller senere måtte bevege seg i totalitær retning. Ekstremfeminister nekter å innse at det finnes helt åpenbare forskjeller mellom menn og kvinner, og derfor tar de i bruk stadig mer totalitære virkemidler for å tvinge igjennom sitt syn på tingene. I dette tilfellet en innskrenkning av den akademiske friheten. Svenske ekstremfeministers visjon lar seg ikke gjennomføre innenfor rammen av demokrati og menneskerettigheter, ganske enkelt fordi den er basert på virkelighetesfornektelse.
- Gir man seg først i kast med å fornekte virkeligheten på ett bestemt område, så vil det rimeligvis være vanskelig å hindre at tilsvarende former for intellektuell uredelighet sniker seg inn også på andre områder. Få land i verden har mer innflytelsesrike ekstremfeminister enn Sverige, og få land i verden har mer uansvarlig og livsfjern integrerings- og innvandringspolitikk. Det er neppe noen tilfeldighet.
- Det er et aldri så lite paradoks at partier og institusjoner som er pådrivere for den svenske ekstremfeminismen, gjerne også er varme tilhengere av landets innvandringspolitikk. De to tingene er imidlertid neppe forenlige. Dersom vi selv var født som muslimer, ville vi ha forsvart vår religion og vår kultur med nebb og klør mot ekstremfeminismens angrep på samfunnet, familien og fornuftige relasjoner mellom menn og kvinner generelt. Vårt stalltips er at det store flertall av innvandrere i Sverige kommer til å forkaste ekstremfeminismen, og at denne ideologien forholdsvis raskt vil havne på historiens skraphaug.
Konklusjon: Sverige vil sannsynligvis bli et av de første landene i vest-Europa som opplever borgerkrig og/eller sammenbrudd av velferdsordninger og/eller andre dramatiske omveltninger som en konsekvens av innvandringspoliltikken. Det intellektuelle klimaet som har lagt grunnlaget for ekstremfeminismen, er en av de viktigste forklaringene på at landet nå er på vei mot stupet.
02.08.2006. Både HonestThinking og mange andre har i lang tid advart om at vi før eller senere vil oppleve lignende tilstander i Oslo som det man i noen år har hatt i Malmö, der visse bydeler gradvis overtas av innvandrere. Der, som f.eks. i utallige bydeler og forsteder til Paris og andre franske byer, står politiet stadig mer maktesløse.
Men slik vil det sikkert ikke gå i Norge, så dette bør vi helst ikke snakke om. Slik skremselspropaganda vil dessuten bare ødelegge for arbeidet med integrasjon. Her gjelder det ikke å skape fiendebilder. Ikke sant?
Dessverre kunne VG i forrige uke melde at en politimann måtte løpe for livet fra rasende gjeng:
Den sivilkledde politimannen ble slått i ansiktet og bedt om å komme seg vekk fra Furuset senter. Politimannen - som var i tjeneste da hendelsen skjedde tirsdag ettermiddag - måtte løpe for livet for å komme seg vekk fra de rasende mennene. Etter det VG erfarer skal han ha fått beskjed om at dette var et område der han hadde fint lite å gjøre. [...] Kilder opplyser til VG at en gjeng unge menn nærmest definerer Furuset som sitt område og ikke aksepterer «inntrengere».
HonestThinking kommenterer: Vi mener denne hendelsen markerer et tidsskille, og vi synes det er merkelig at den ikke har fått mer oppmerksomhet i media. Dette er en klar indikasjon på hva vi har i vente, og politikere som Erling Lae (H) har ikke lenger noen unnskyldning for å presentere utopiske fremtidsvisjoner om et tolerant og harmonisk Oslo.
Med mindre politikerne snart gjør noe virkelig drastisk, kommer vi i årene fremover til å miste kontroll ikke bare over Furuset, men etter hvert også over en rekke andre bydeler i Oslo. Det samme kommer til å skje i Drammen og andre store byer i takt med at den demografiske utviklingens kvern maler videre. Forsterket arbeid med integrasjon kommer bare til å bli en pølse i slaktetiden.
HonestThinking sier til Lae & Co: Kom ikke om fem, ti eller femten år med snikk-snakk om at dere ikke kunne forutse hvor galt det ville gå! Utviklingen er klar og entydig for enhver som er villig til å se sannheten i øynene.
Disse innvandrerne har forøvrig liten sans for tomme ord om at det ikke må være noen "kunstige skiller mellom 'oss' og 'dem'". Deres budskap er krystallklart: Her er det, i stadig større grad, vi som bestemmer.
01.08.2006 (oppdatert senere samme kveld). Det er tidligere lagt frem sterke indisier på at vestlige medier manipuleres eller lar seg bruke av de reneste filminnspillinger som skal forestille skyteepisoder, terror, o.l. i Midtøsten (se f.eks. Wikipedias omtale av "Pallywood", eller nettstedet 2'nd draft).
Stadig mer tyder nå på at "Hezbollywood" har vært i sving i Qana. Se artikkelen Evidence mounts that Qana collapse and deaths were staged (Israel Insider). Det er spesielt påfallende at det gikk noe slikt som 7 - 8 timer fra Israelske styrker bombet Qana til den aktuelle bygningen kollapset.
HonestThinking kommenterer: Kl 2025 i kveld hadde Redaksjon EN en ekstrasending om krigen i Midtøsten. Man var blitt gjort kjent med at det kan reises berettiget tvil om hendelsene i Qana, men valgte likevel å omtale den aktuelle tragedien som om det ikke var tvil om hendelsesforløpet. Hvorfor opptrer NRK slik?
HonestThinking utfordrer: Få om noen norske aviser har sterkere enn Klassekampen tatt parti mot Israel i den pågående konflikten. Dette gjenspeiles på leder- og kommentarplass, i reportasjer, i kronikker og i leserinnlegg. Fair enough. Klassekampen har en rekke argumenter for sitt ståsted, og vi respekterer det.
Men på dagens forside har Klassekampen et stort, svart og symboltungt felt med et bilde av en trehjulssykkel plassert i det som ser ut til å være et bombet kjøkken, ledsaget av teksten "Qana 30. juli 2006". Budskapet er ikke til å ta feil av: Israel har drept en masse uskyldige barn og sivile.
Nå kan det selvfølgelig hende at Klassekampen har rett i dette, og at Israel virkelig er skyldige. I så fall er det Israel Insider og andre pro-israelske medier som forsøker å glatte over og bortforklare det hele. Men det er altså reist berettiget tvil om at det kanskje forholder seg stikk motsatt, nemlig at Klassekampen (samt selvsagt Aftenposten, Dagbladet og alle de andre) har gått fullstendig på limpinnen fra nok en innspilling fra Pallywood eller Hezbollywood.
Vil Klassekampen nå leve opp til sitt rykte som en avis med intellektuell ryggrad, og gjøre sine lesere oppmerksomme på at de muligens er blitt feilinformert? Eller vil man, i likhet med NRK, late som ingen ting?
Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.
|