HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:
Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker
Erna Solberg & Co må slutte å stikke hodet i sanden
26.09.2008. Jon Eirik Lundberg har sparket igang en ny debatt om rasespørsmål på Document. Signaturen Mads har et innlegg i denne debatten som bør være obligatorisk lesning, særlig følgende avsnitt (hyperlenker tilføyd av meg):
Et stadig voksende fjell av vitenskapelig kunnskap tyder på at vi mennesker er mer forskjellige enn vi kanskje skulle ønske. Elefanten i rommet har nå blitt så stor at den er umulig å ignorere, og vi må, dersom vi er rimelige mennesker, faktisk forholde oss til disse nye innsiktene, diskutere hva de betyr og hvordan vi kan konstruere best mulige samfunn gitt det vi vet. Vi må forberede gode og solide forsvar for likeverd som kan stå fjellstøtt uavhengig av om visse statistiske forskjeller kan påvises når normalfordelingskurver sammenlignes.
Dette er en utfordrende oppgave. Ikke nødvendigvis fordi den er så vanskelig i seg selv, men først og fremst fordi den krever mot. Vi skal derimot huske på at europas etiske diskurs og filosofi har utviklet seg i fem tusen år. Jeg ser liten grunn til å tro at dette skal måtte stoppe nå. Vi har uansett ikke noe valg, kunnskap kan ikke fjernes eller gjemmes, og om det kunne bli gjort vil det ikke endre de underliggende realitetene.
Noen liker ikke dette, og det er nok forståelig. De skriker ”Nei!” og vil heller sette fyr på hele fjellet, forgifte brønnen, hevde at alle vitenskapene som utgjør det er suspekte og urene, og at alle som refererer til fjellets eksistens er onde og har skumle hensikter. Hvor glødende man kaster seg inn i dette tas blant de innviede som tegn på ideologisk renhet, og hele prosjektet får dermed et element av forfengelighet. Virkelighetsfornektelse blir et prestisjeprosjekt for hvite eliter.
Selvfølgelig fungerer ikke dette i lengden. For det første øker stadig tallet på vitenskapelige disipliner en må avvise for å holde på forestillingen. I begynnelsen var det kanskje bare genuine pseudovitenskaper som skallemåling en måtte forkaste, men så kom psykometri, medisin, fysisk antropologi, genetikk og til slutt jaggumeg biologien selv. Folk flest får vanskelig for å svelge at nærmest halve den vestlige verdens samlede arsenal av bebrillete nerder i hvite frakker nå plutselig er hemmelige brunskjorter. I tillegg ser folk at de samme såkalte ”pseudo-vitenskapene” tydeligvis får jobben gjort når det gjelder å utvikle medisiner, etablere velfungerende evnetester og kurere kreft, så da kan de ikke være så gale likevel.
En kan heller ikke bare rive ut de vitenskapelige disipliner som gir svar en ikke liker og beholde resten. De forskjellige vitenskapelige grenene kommer fra samme kjerne og har sterke røtter som er tvinnet sammen med hverandre. Det hele ender derfor opp i at de rene og edle humanister nødvendigvis ender opp med å bli regelrett antirasjonelle og antivitenskapelige.
Hele prosjektet er dømt til å feile. Det betyr derimot ikke at det ikke kan gjøre stor skade underveis mot stupet. I sin ideologiske rus og streben etter å demonstrere egen fortreffelighet har de sanne og støyende troende greid å skape et sterkt inntrykk av at humanisme står og faller på at mennesker er kloner av hverandre, og alt og alle som sier noe annet er onde. Når så dette korthuset faller står vi igjen våpenløse. Og i skyggene venter andre.
Boken ”Contemporary Voices of White Nationalism in America” av den afroamerikanske forfatteren Carol Swain – for øvrig en bok HonestThinking har referert til flere ganger - er i så måte tankevekkende, om enn foruroligende, lesning. Som Swain påpeker har mange av disse ”hvite nasjonalistene” enorme kunnskaper om forskning på intelligens og etnisitet, og de har årtier med erfaring i å bruke dem til å argumentere for egne politiske overbevisninger. For hvert år som går blir de dyktigere til dette, mens vi tumler rundt i en stadig dypere rus.
De har blitt ”gitt” disse disiplinene som en gavepakke av folk som hyler om at gener er fascistiske greier. Selvfølgelig, dersom gener er fascistiske og genetikk er en respektert og viktig disiplin, så er kanskje fascisme respektabelt? Når en stempler en viktig vitenskapelig disiplin som rasistisk oppnår en ikke bare å frata disiplinen moralsk troverdighet i enkeltes øyne, en oppnår også å gi rasisme vitenskapelig troverdighet i andres øyne.
Dersom ikke humanister legger av seg sin virkelighetsfornektelse og infantile antirasjonalisme så vil andre krefter mer enn gjerne stå klar til å posere som rasjonalitetens og vitenskapens talsmenn når masken faller. Da vil vi virkelig få se folk som ”skubber vitenskapen foran seg”. Og grunnen vil være redet for dem av folk som insisterte på at de var deres motstandere.
Les innlegget i sin helhet på Document. Signaturen rogerh har senere tilføyd en kommentar som inneholder flere interessante litteraturhenvisninger, og som avsluttes slik:
Hans [Rustad] mener tydeligvis (korriger meg om jeg tar feil) at vi ikke bør nevne rase, fordi det kan, i ytterste fall, føre til folkemord. Jeg er uenig i dette. For det første mener jeg at man bør hevde sannheten som et prinsipp, selv om sannheten er ubehagelig. For det andre tror jeg at det å lyve om raseforskjeller fort kan virke mot sin hensikt. Det vil være umulig å holde sannheten skjult for befolkningen nå når befolkningen har tilgang til internett. Og når folk oppdager at politikerne har løyet for dem om raseforskjeller, så stiller de naturlig nok neste spørsmål: Hva annet er det politikerne lyver om?
HonestThinking kommenterer: Mads og jeg ser nok ulikt på hvor langt det faktisk er mulig å gå for å hindre at menneskelig biodiversitet skal få praktiske og politiske konsekvenser, men hans rent vitenskapelige vurderinger er jeg helt enig i. Jeg tror også han har rett i at det før eller senere vil komme en reaksjon på den systematiske virkelighetsfornektelse vi, med UNESCO som fanebærer, har holdt oss med i hele etterkrigstiden. Jo lenger vi utsetter det nødvendige oppgjøret med våre intellektuelle forsømmelser, jo sterkere blir reaksjonen når den først kommer.
Når jeg nevner Erna Solberg ved navn ovenfor, er det fordi hun ser ut til å være den av våre ledende politikere som mest direkte fornekter at mennesket er et biologisk vesen. Det er forresten tankevekkende at iveren etter å bortforklare menneskets natur ser ut til å være ekstra stor nettopp i Høyre. Men, for all del, Solberg og Høyre er ikke de eneste som trenger å ta et oppgjør med antirasistisk svada og SSSM-tenkning.
Men hva med ytringsfrihet og demokrati?
En venstreradikaler har tent på en barrikade for å holde høyreekstremistene ute.
Foto: Henning Kaiser/AFP/SCANPIX.
24.09.2008 (oppdatert kl 2130). Dagbladets Marte Michelet har vært tilstede på anti-islamiseringsmøtet som ble forsøkt avholdt i Köln i helgen, og hun ser i all hovedsak ut til å være strålende fornøyd med hvordan det hele gikk (min uthevelse):
Euro-fascistenes forsøk på stormobilisering mot islam, ble en fiasko. Det skulle liksom bli Den Store Samlingen. På helgens «Anti-islamiserings Kongress» her i Köln, skulle de europeiske høyreekstremistene vise seg fram i sin nye drakt – ikke lenger rasister, fascister og nynazister, bare «islamkritikere». Velkledde og med alvorlig mine skulle de viktigste partiene stå skulder ved skulder, og vise en sterk og samlet front «til forsvar for de Vestlige verdiene». [...] De som tvert i mot framsto som velorganiserte og enhetlige, var Kölns befolkning, som hele helgen gjorde det veldig tydelig at euro-fascistene ikke var velkomne. Bartendere har nektet å servere dem, restauranter og hoteller har kasta dem ut med en gang de oppdaget hvem de var, buss- og taxisjåfører har nekta å kjøre dem. Og en gedigen motdemonstrasjon samlet flere titusen mennesker i strålende høstsol foran Kölnerdomen på lørdag. Det var verdig og gripende, og viser at det å «rehabilitere høyreekstrem politikk» heldigvis ikke er så lett som enkelte har håpet på.
HonestThinking kommenterer: Jeg vet lite eller ingen ting om Pro-Köln, og jeg ble nærmest tatt på senga da en av Michelets kollegaer ringte meg i forrige uke for å sjekke om jeg kunne hjelpe Dagbladet med informasjon. Det hadde jeg selvsagt gjort om jeg kunne, for jeg synes det er positivt at Dagbladets (som eneste norske avis?) valgte å dekke begivenhetene i Köln. Her er artiklene avisen har publisert:
Michelet har ikke forsøkt å skjule at hennes meningsfeller har gått hardt til verks i Köln denne helgen, og hun trekker også frem alternative stemmer som tar avstand fra organisasjonen Pro-Köln, men som samtidig uttrykker sin bekymring over islamiseringen (mine uthevelser):
- [Den planlagte stor-moskeen] vil forandre mye mer enn [bare byens skyline], sier Mina Ahadi, fra organisasjonen «Sentralråd for ex-muslimer», som på lørdag holdt sin egen lille demonstrasjon, i protest mot den store.
- Jeg er fra Iran, jeg vet hva islamisering innebærer, sier hun. Jeg er mot Pro Köln og mot rasisme, men jeg er også mot moskeen og mot islams fascisme. Disse multikulti-illusjonistene løper islamistenes ærend og jeg blir helt kvalm av det.
Organisasjonen til Ahadi består av et titalls eksil-iranere som hevder de står for «en tredje vei» - islamkritikk uten rasistisk tilsnitt.
- Vi har kommet hit til Tyskland for å slippe unna det muslimske barbariet; steiningen, æresdrapene, diktaturet, meningsterroren. Så opplever vi at muslimer her prøver å innføre sharia. Vi må ikke bygge to hus her i Tyskland, sier hun.
En annen som deler denne posisjonen, er den kjente tysk-jødiske forfatteren Ralph Giordano. Han er innbitt motstander av moskeen, som han har kalt «en krigserklæring». Samtidig avskriver han Pro Köln som nazister, og mener de «utnytter legitime islamkritiske holdninger i befolkningen».
I en debattartikkel i helgen skriver han at «konflikten mellom den Judeo-kristne kulturen og den muslimske kulturen er framtidens største problem i tysk innenrikspolitikk, og en konflikt som går langt utover kontroversen rundt størrelsen på sakrale bygg».
Michelet underslår heller ikke episoden der Pro-Köln folkene måtte søke tilflukt i en båt, og at denne ble bombardert med steiner. Hun var tydeligvis en av de mange journalistene som ikke rakk å komme seg ombord før båten i all hast måtte legge fra land, men hun fikk tilsynelatende ikke med seg hva som skjedde noen meter fra henne der på bryggekanten (sitert fra en øyenvitnerapport hos Målmannen):
Helder ikkje alle dei innvandringskritiske politikarane rakk å koma seg umbord i båten. Millom desse var den tysk-jødiske Pro Køln-politikaren Michael F. Kucherov som vart ståande att på land – og deretter rundjult so hardt at han måtte på sjukehus - av den vinstreradikale mobben som ironisk nok hevda å kjempa mot «nazistar».
Her er hva en annen jøde forteller (Jews Beaten at Germany Rally):
My [Jewish] friend, Michael Kucherov was the first casualty here on Friday. He got beaten up for trying to enter the first of our [=Pro Cologne] meetings on Friday. I sorely resent myself for not being there at that time for him. It rips me apart to hear about a Jew being beaten up in the streets of Germany. Well he wouldn't be the only Jew. The next day as I was trying to enter Heumarkt, I was beaten up by Antifa thugs on Eibahnstrasse. In both incidents, as we were being beaten up, they were yelling and screaming 'Nazi' which was quite odd. Michael dressed in a suit but I was wearing my kippa and quite easily identified as a Jew so you can understand how odd it seems to be beaten by Germans in the street and called Nazi when you are Jewish.
Den spanske skribenten AMDG på bloggen La Yijad en Eurabia kommer med denne observasjonen (A personal account of yesterday’s demo in Köln: Antifas block access to a demo: “We are the authority”. German police lines behind them):
I told one of [the antifas] that I wanted to cross, they say no way. One of them spoke Spanish, and I ask her whether she was any authority, she confirmed it “we are the authority”. A line of anti-riot police agents was only two meters behind them. I can not find a better image of the creeping Eurabian fascism: The police not only do not confront them, they cover their backs. Alternatively, we may think that the antifa-lefty militants are just the stormtroupers (Sturmabteilung?) of the formal police.
Det er verdt å merke seg hva Kölns ordfører har uttalt:
Cologne Mayor Fritz Schramma, from the same "conservative" Christian Democratic Party (CDU) as Chancellor Merkel, said on public radio that "We don't want their conference and along with a great majority of Cologne people we'll be obstructing them."
Fjordman kommenterer:
It is nothing less than an international disgrace that after Germany has been freed from the Nazis and the Communists, the authorities in a major city in the largest country in Europe kneel to totalitarian thugs and allow them to rule the streets.
The blackshirts were deliberately allowed by the authorities to harass those who are critical of the official pro-Islamic policies. This confirms my long-held suspicion that the extreme Leftist thugs who assault immigration-critics in certain countries are a prolonged arm of the state. The "anti-Fascists" AFA in Sweden, for instance, openly brag about regular physical attacks against people they don't like. They have been doing this for years. The media and the authorities know about it and do nothing. They like it, plain and simple.
The state-sponsored organization Expo in Sweden co-published a book with AFA on critics of mass immigration. Expo has now provided their material to the largest political party in the country, the Social Democrats, for use against their political rivals. The "respectable," state-funded organization Antirasistisk Senter, the Antiracist Center in Norway, at their home page link to AFA Stockholm, which they call "militant Swedish anti-Fascists." So they do know they are "militant," but not so much that they won't link to them. They also link to Antifaschistische Aktion (AFA) in Berlin, some of whose members were probably among the brave "anti-Fascists" who assaulted "racist" old ladies and Jewish "Nazis" in Cologne. The other organizations mentioned indicate that these are recommended links, not just "relevant links." This is met with silence from the mass media and the political class. [...]
This weekend, we witnessed how violent thugs threatened, assaulted and in some cases beat up people they disagreed with, several of them Jews. These "anti-Fascist" blackshirts are closely related to the violent totalitarian movements of past generations, in their dress code, mentality and willingness to silence freedom of speech by brute force. In short, they resemble Fascists and Communists (some of them were Communists).
Jeg har forøvrig ikke lagt merke til at Michelet kommenterer at byens ordfører faktisk også oppfordret til 'intoleranse' mot dem som kom til Köln for å demonstrere sin uenighet med den politikken han står for. Her er diverse andre engelsk-språklige artiklene jeg har funnet (stort sett hos GoV og TBJ):
Her leser vi blant annet om hvordan venstre-ekstremistene saboterte tog- og t-banelinjer, samt fant på mye annet rart for å hindre det tillyste arrangementet. Selvsagt synes Michelet det er flott at Pro-Köln har gått på et nederlag, men det store spørsmålet blir likevel dette: Er det ikke en viss bismak ved den seieren hun jubler over?
PS: Fjordman har en både slagferdig, treffende og tankevekkende kommentar til alle som forlanger 'ideologisk renhet' av dem som skal få lov å kjempe for Europas overlevelse (min uthevelse):
[Certain people think] that Europeans must prove that we are 100% "ideologically pure" before we should be granted the right to fight for our continued existence. Imagine if a house is on fire. The fire brigade has just arrived to put out the fire, but the neighbor won't allow them to use the local water because he fears it may be impure. He will only accept that they use holy water - distilled holy water - and only if it has been blessed by a lesbian priest who supports voting rights for illegal immigrants. Since the firefighters don't have this available, the house burns down, but the neighbor takes comfort in knowing that at least the remaining ash is ideologically pure.
Klær kan ta oppmerksomhet bort fra det profesjonelle
21.09.2008. Forfatter og hodejeger Elin Ørjasæter har anbefalt kvinner i arbeidslivet å unngå overdreven fokus på kropp og utseende, fordi det tar oppmerksomhet bort fra det profesjonelle; se det tidligere HT-oppslaget om Kvinner og klær. Ørjasæters utspill er tema for gårsdagens Dagbladet Magasinet (side 22 - 25). Det samme magasinet vier også stor plass til kjønnsforskeren Eva Lundgren, både i form av en 10-siders artikkel om hennes bok om Knutby-tragedien (side 26 - 35), samt et tåredryppende portrettintervju (side 42 - 45) der Lundgren forteller hvor bittert og urimelig det er at hun forbindes med ekstremfeminisme, og ikke minst at hun er blitt beskyldt for forskningsjuks (se f.eks. Dagbladet, Skepsis og forskning.no).
En sak er at når man vier ikke mindre enn 14 sider til Eva Lundgren og hennes nye bok, da får det hele preg av å være kampanjejournalistikk. En annen sak er at Magasinet (er det bevisst eller ubevisst, mon tro?), gjør en ganske tankevekkende kobling mellom Ørjasæter og Lundgren ved å bruke følgende illustrasjon:
Dagbladets egen billedtekst lyder slik (min uthevelse): Da Lundgren ble professor, var det militærparade og stor høytidelighet. Hun holdt et foredrag om erotisert makt - og valgte et antrekk som sto til temaet.
Europas kollektive selvmord
18.09.2008 (oppdatert neste dag). Programposten Schrödingers katt tok torsdag kveld opp demografiske problemstillinger knyttet til kombinasjonen av europeiske kvinners lave fødselstall, innvandring og høyere levealder. Det er positivt at Nrk nå fokuserer på dette viktige temaet. Programmet er tilgjengelig (i en viss periode) fra nrk.no.
Jeg festet meg særlig ved denne sekvensen med Grete Brochman, professor i sosiologi, UiO, og Jon Rogstad, seniorforsker ved UiO:
GB: Det som er problematisk, er jo når ting kommer ut av kontroll, og, i konsekvens, mottagerbefolkningene reagerer med fiendtlighet og avvisning. Det er problematisk.
[Intervjuet avbrytes av at Nrk forteller at "Basert på dagens fødselstall, vil dagens europeiske befolkningen på rundt 500 millioner bli nærmest halvert på to generasjoner. Samtidig kommer det godt over 1 million innvandrere i året, de fleste fra land i Afrika og Asia." Dette etterfølges av at man stiller følgende spørsmål til Jon Rogstad]
Nrk: Er det utenkelig at muslimer vil bli i flertall i Europa?
JR: Det er jo opplagt ikke ... jeg tror ikke det er utenkelig. Men jeg klarer heller ikke å se at det er det som er spørsmålet. Det vi må være opptatt av, det er hvilke betingelser som skal være til stede for at det ikke skal bli for mye konflikt mellom de ulike religionene, eller mellom gruppene som tilhører de ulike religionene, og bruker religionene til å skape konflikt, eventuelt.
[Så går man tilbake til Grete Brochmann og stiller henne det samme spørsmålet:]
Nrk: Er det utenkelig at muslimer vil bli i flertall i Europa?
GB: Jeg tror i hvert fall ikke at vi kommer til å oppleve det.
Nrk: Gjør det noe?
GB: Det kommer an på hvilke følger det får for samfunnene våre. Altså, jeg er veldig for et liberaldemokratisk samfunssystem. Jeg er veldig for å opprettholde velferdsstaten. Og så videre, og så videre. Og hvis - altså, muslimer eller ikke ... jeg synes ikke det er det viktige - hvis folk som kommer er enige med meg i det, så synes jeg det er veldig fint. Og hvis de ikke er det, og er i flertall, så er det jeg som taper, og sånn, dessverre, sånn er det, vil jeg si da.
Norske medier trenger fornyelse
18.09.2008. Norsk medieoffentlighet kan ende som en samling ufarlige synsere som diskuterer innforstått med hverandre. [...] Det er medienes plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, står det i Vær varsom-plakaten. Mediene er blant samfunnets største aktører, og om det store mediemaskineriet skal være vernet fra ekstern kritikk, kan det til slutt bli en både kjedelig, innforstått og farlig instans, skriver Anne Viken (fri journalist) i en kronikk i Aftenposten.
Først antirasisme - så islamisme
18.09.2008. FN er truet fra to sider: Fra udemokratiske stormakter som setter sine interesser foran den internasjonale verdensorden, først og fremst Russland og Kina. En minst like stor trussel er de muslimske landenes forsøk på å kapre verdensorganisasjonen for sine formål: Den kommende konferansen Durban II er et skrekkens eksempel. Et annet er kuppingen av det nye Menneskerettsrådet. Dette misbruket av FN kan utløse en motreaksjon. Les mer på Document.
HonestThinking kommenterer: FN har fra første stund bygd på antirasistisk virkelighetsfornektelse. Ingen bør derfor forbauses over at verdensorganisasjonen hele tiden har slitt med byråkrati, inkompetanse og korrupsjon. At FN nå lar seg misbruke av islamister, burde heller ikke overraske noen.
Kulturminister Trond Giske vil ha medieombud
17.09.2008 (oppdatert kl 1110). Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet og generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er skeptiske, og hevder et medieombud vil angripe pressefriheten. Se omtale hos VG Nett og Dagbladet.
HonestThinking kommenterer: Det er sikkert fint om man har mulighet til å gripe inn overfor nettsteder som, uten redaksjonell kontroll, formidler nakenbilder på avveier m.m. Men hvor setter man grensen for offentlige inngrep? Kan dette ha sammenheng med justisminister Knut Storbergets ferske utspill om et "fiendtlig klima mot innvandrere og asylsøkere", som han påstår er "skapt av bloggere, bevisstløse medier og politikere"?
Nøkkelordet er Subprime
17.09.2008. Grunnen til at vi står overfor en global finanskrise, kan i følge E24 enkelt forklares slik: "Stormen i finansmarkedet har kort fortalt blitt forårsaket [av den] amerikanske subprime-krisen. Subprime ble betegnelsen på boliglån gitt til kjøpere med dårlige økonomiske forutsetninger." For å se hva det egentlig siktes til her, se det tidligere HT-oppslaget Finanskrisen i USA.
Lettvintheter fra Diakonhjemmet Høgskole
16.09.2008 (oppdatert 17.09.2008). Frp er bekymret over at dagens innvandringspolitikk «vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge.» Den bekymringen er velbegrunnet. Førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole, Hans Morten Haugen, hevder imidlertid i en kronikk i Dagbladet at Frp på denne måten kan være med å fremme 'kulturell rasisme'. Han understreker at Frp ikke er skyldige i klassisk rasisme, men partiet er tydeligvis litt rasistisk likevel. Haugen skriver blant annet:
Frp er definitivt ikke et rasistisk parti dersom den klassiske rasismedefinisjonen legges til grunn. Begrepet rasisme har tradisjonelt vært forstått som å tilskrive personer visse egenskaper ut fra hvilken «rase» personene tilhørte, noe som også kunne gi seg utsalg i rangeringer mellom ulike «raser». En slik forståelse er mindre utbredt i dag.
For det første er det bred enighet om at det faktisk ikke er vitenskapelig belegg for å dele inn menneskeslekten inn i ulike «raser». Craig Venter, som hadde ansvaret for den privat-finansierte delen av Human Genome-prosjektet uttalte under offentliggjøringen av kartleggingen av de menneskelige gener at rase ikke er et vitenskapelig gyldig begrep.
HonestThinking kommenterer: Haugen har rett i at Frp har et visst troverdighetsproblem på dette området. På den ene siden ønsker de å markere seg som et innvandringsrestriktivt parti som tar utfordringene knyttet til innvandring og integrasjon på alvor. På den annen side forsøker Frp å styre klar av mulige anklager om rasisme ved å understreke at man «tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning». Det er selvsagt vel og bra at Frp tar avstand fra diskriminering basert på f.eks. hudfarge. Men når Frp forsøker å late som om den foreliggende menneskelige biodiversitet ikke skulle være en utfordring i seg selv, da er man på tynn is. Etter min mening er det på tide at Frp begynner å ta disse problemstillingene på alvor. Partiet har formodentlig medlemmer som har den kompetansen som trengs for å kunne sette seg inn i sakene. Om vi snakker om 'kontinentgrupper', 'raser' eller 'etniske grupper' er av underordnet betydning; genetisk betingede forskjeller mellom disse er uansett et vitenskapelig faktum som ikke kan bortforklares. Politikk som skal være bærekraftig, noe Frp sier de er opptatt av på dette området, er nødt til å ta dette med i betraktning. Ingen ting er, slik jeg ser det, mer ødeleggende for Frps troverdighet i innvandringspolitikken enn partiets forsøk på å bortforklare eller bagatellisere at også biologiske forskjeller har betydning.
Haugen hevder at det er "bred enighet om at det faktisk ikke er vitenskapelig belegg for å dele inn menneskeslekten inn i ulike «raser»", og som sitt sannhetsvitne for dette, henviser han til Craig Venter. Joda, Venter har gjort seg bemerket med uttalelser av denne typen, men det hjelper ikke mye å henvise til 'autoriteter' på dette området så lenge disse ikke har gode argumenter å komme med. Og hva er Venters argument når han hevder at rasebegrepet er unødvendig eller unyttig? Jo, hans argument koker ned til at de genetiske forskjellene mellom rasene er så små at de ikke kan ha særlig betydning i praksis.
Er dette et godt argument? Nei, det er et usedvanlig dårlig argument. Dette illustreres blant annet av at de genetiske forskjellene mellom hunderaser ser ut til å være enda mindre enn de som er til stede mellom menneskeraser (se Race: The Reality of Human Differences, side 184 - 189). Siste ord er ikke sagt i den saken, og vi får alle være litt forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. Dessverre er Venters påstand et eksempel på akkurat det - en forhastet konklusjon. Er det noe Venter med flere snart bude ha lært, så er det at små genetiske forskjeller ikke nødvendigvis betyr små fenotypiske forskjeller, noe som altså illustreres alldeles glimrende av de ulike hunderasene (at disse er frembragt via menneskelig seleksjon, forandrer ingen ting på akkurat dette).
Haugen og andre kan jo merke seg hva UNESCO skrev da de i 1951 ble tvunget til å modifisere den svært tendensiøse, antirasistiske og ønsketenkningspregede erklæringen de først hadde kommet med i 1950. Jeg siterer fra UNESCO-dokumentet Statement on the Nature of Race and Race Differences (side 2, mine uthvelser):
We agreed that races had reached their present states by the operation of evolutionary factors by which different proportions of similar hereditary elements (genes) had become characteristic of different, partially separated groups. The source of these elements seemed to all of us to be the variability which arises by random mutation, and the isolating factors bringing about racial differentiation by preventing intermingling of groups with different mutations, chiefly geographical for the main groups such as African, European and Asiatic.
Man, we recognised, is distinguished as much by his culture as by his biology, and it was clear to all of us that many of the factors leading to the formation of minor races of men have been cultural. Anything that tends to prevent free exchange of genes amongst groups is a potential racemaking factor and these partial barriers may be religious, social and linguistic, as well as geographical.
We were careful to avoid dogmatic definitions of race, since, as a product of evolutionary factors, it is a dynamic rather than a static concept. We were equally careful to avoid saying that, because races were all variable and many of them graded into each other, therefore races did not exist. The physical anthropologists and the man in the street both know that races exist; the former, from the scientifically recognisable and measurable congeries of traits which he uses in classifying the varieties of man; the latter from the immediate evidence of his senses when he sees an African, a European, an Asiatic and an American Indian together.
En av det 20. århundres ruvende skikkelser innen biologi, Theodosius Dobzhansky, skrev i UNESCO-dokumentet The race question in modern science - the race concept (side 81) blant annet følgende (min uthevelse):
But while the number of races which we recognize is,
thus, arbitrary, the existence of racial differences is an objectively ascertainable fact. Mankind is not a single
breeding population, but a very complex system of
breeding communities. These communities are maintained
by geographic, cultural and economic barriers.
And these communities are racially distinct when they
differ in the frequencies of various hereditary traits.
We set up races and give them names for the purpose
of describing human diversity; racial differences between
human populations are a biological reality.
I sin bok Mankind Evolving: The Evolution of the Human Species (side 267) var Dobzhansky i 1962 nok en gang inne på det samme (mine uthevelser):
It will, I think, be generally admitted that the ideal classification of the races of man is yet to be proposed. The existing ones are tentative, but they serve as cataloguing devices. Yet it does not follow that races are arbitrary and “mere” inventions of the classifiers; some authors have talked themselves into denying that the human species has any races at all! Let us make very clear what is and what is not arbitrary about races. Race differences are facts of nature which can, given sufficient study, be ascertained objectively: Mendelian populations of any kind, from small tribes to inhabitants of countries and continents, may differ in frequencies of genetic variants or they may not. If they do so, they are racially distinct.
Den store forskjellen på utsagnene fra henholdsvis Venter og Dobzhansky, er at mens sistnevntes resonnementer hviler på bunnsolide, evolusjonsteoretiske betraktninger (de kan bare forkastes dersom man også er villig til å se bort fra ikke bare Darwins evolusjonsteori, men også Mendels arvelære), er Venters utsagn først og fremst spekulative.
Og dersom Haugen eller andre lesere ikke uten videre vil slå seg til ro med hva Venter, Dobzhansky eller andre kjente personer måtte mene eller påstå om dette eller hint, kan jeg varmt anbefale en bok jeg nå endelig har fått tid til å lese, nemlig den allerede nevnte Race: The Reality of Human Differences (fra 2004; skrevet av de slett ikke ukjente forfatterne Vincent Sarich og Frank Miele; se også omtale hos Amazon, samt både støttende og kritisk anmeldelse hos Skeptic). Her får man en nærmere forklaring på hvorfor Dobzhanskys utsagn fra 1950- og 1960-årene står fjellstøtt, mens Venters utsagn fra 2000 allerede er på vei mot historiens skraphaug.
Det sentrale argumentet til Sarich og Miele, og som altså er mer eller mindre identisk med det jeg selv hele tiden har basert min argumentasjon på her hjemme i Norge, oppsummeres i følgende sitat fra 1976 av Bernard Davis (gjengitt i Race, side 215, mine uthevelser):
Let me further emphasize that, even if no one had ever devised a test for measuring IQ, we could still be confident, on grounds of evolutionary theory, that our species contains wide genetic variance in intelligence. The reason is that natural selection cannot proceed unless it has genetic diversity, within a species, to act on; and when our species is compared with its nearest primate relatives, it is obvious that our main selection pressure has been for an increase in intelligence. Indeed, this change proceeded at an unprecedented rate (on an evolutionary time scale): in the past three million years the brain size of the hominid line increased threefold.... Such rapid selection for increased intelligence could not have occurred unless the selection pressure had a large substrate of genetic variation to act on.
Til slutt minner jeg om at folk som fremdeles holder fast på ønsketenkningen om at raser bare er en 'sosial konstruksjon', eller at de ikke har betydning for innvandrings- eller integrasjonspolitikk (jf Frp), eller noe i den dur, med fordel kan sette seg inn i følgende materiale (dersom de faktisk er villige til å la seg overbevise av vitenskapelige/rasjonelle argumenter, i stedet for antirasistisk dogmatikk):
To av disse referansene har sin bakgrunn i den omfattende rasedebatten som fant sted i Aftenposten for et halvt års tid siden. Den kan umulig ha gått Haugen hus forbi, og han har derfor neppe noen unnskyldning for å komme med sin feilaktige påstand om at det skulle være "bred enighet om at det faktisk ikke er vitenskapelig belegg for å dele inn menneskeslekten inn i ulike «raser»." At en forsker og lærer fra en institusjon som har røtter i kristen etikk (og derfor er forpliktet på sannheten), opptrer slik, tjener Diakonhjemmet Høgskole til liten ære.
Den politiske krisen i Belgia
16.09.2008. I den siste tiden har avisene deres forsøkt å gjøre rede for den politiske krisen i Belgia. Det er ingen enkel oppgave. Situasjonen er like kompleks for oss som den er for dere. Belgia, Flandern, Brussel, Vallonia, franskmenn, nederlendere, valgdistrikter, makt til regionene, styrking av den føderale staten, språkstrid … Det er mange elementer og perspektiver i diskusjonen om en statsreform – en statsreform som sterkt ønskes av Flandern og kraftig avvises av det franske samfunnet i Vallonia. Slik innledes en artikkel i Dagbladet, skrevet av Geert Bourgeois, utenriksminister i den flamske regjeringen.
HonestThinking kommenterer: Belgia illustrerer, i likhet med for eksempel Canada og det gamle Jugoslavia, hvilke utfordringer som er forbundet med ulikheter i språk, kultur, religion og etnisitet.
Klimaendringer
16.09.2008. Polarisen har i sommer smeltet langt raskere enn FNs klimapanel hadde sett for seg. Vi må handle nå om vi skal unngå katastrofe. Slik innledes en kronikk i Aftenposten av Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo; Ottar Brox, professor emeritus, Norsk institutt for by- og regionforskning; Beate Sjåfjell, post. doc., Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet i Oslo; Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo; Sjur Kasa, seniorforsker, Cicero; Sigbjørn Grønås, professor i geofysikk, Universitetet i Bergen; Christina Voigt, post.doc., UiO, Institutt for offentlig rett; Karl Georg Høyer, professor, Høgskolen i Oslo.
HonestThinking kommenterer: Denne utviklingen må vi ta på alvor. Det er likevel grunn til å minne om det tidligere HT-oppslaget om Klimaforskning og ærlighet. Ved å underslå den faglige kritikken som har vært rettet mot IPCC og de ivrigste CO2-folkene, har man skaffet seg et troverdighetsproblem. Vetlesen et al bør vise at de også tar denne problemstillingen på alvor.
Dubiösa siffror och försåtliga kopplingar
Vi må ha forståelse for at det vil kunne "oppstå enkelte triste episoder i nyankomne miljøer" (fersk uttalelse fra biskop Olav Skjevesland). Se merknad om dette bildet nedenfor.
12.09.2008 (oppdatert 18.02.2014). I den stadig mer rasistiske, fascistiske og nazistiske avisen Aftonbladet risikerer man at det dagligen pumpas ut dubiösa siffror och försåtliga kopplingar, om det ikke snart gjøres noe med det hele. Og det som må gjøres, er altså enten at man får slutt på all den volden og annen kriminalitet som er i ferd med å ødelegge vårt kjære naboland, eller så må man snarest få satt en stopper for at noen svenske aviser nå har begynt å bryte et av landets sterkeste tabuer ved å fortelle at det faktisk er innvandrere som står bak store deler av elendigheten. For i går kunne Aftonbladet fortelle litt om hvordan det er å være ung, svensk kvinne i det multikulturelle Sverige:
Vi var på väg hem när vi stötte på ett stort gäng [med] 20 till 25 svartklädda pojkar och unga män, med invandrarbakgrund. – Nån skrek ”jävla svennehora” åt mig. Jag svarade ”håll käften”.
Men de aktuelle innvandrerguttene er ikke fornøyd med å komme med verbale krenkelser av svenske kvinner når det måtte passe dem. Disse alfa-hannene er også opptatt av å markere territoriell dominans. Altså bør ingen overaskes over at denne unge kvinnens manglende vilje til underdanig oppførsel fikk alvorlige konsekvenser for henne noen sekunder senere:
Anna, 21, slogs medvetslös av ett 20-tal svartklädda, beväpnade unga män. De sparkade henne i ansiktet, hoppade på bröstkorgen.
Hun kunne fort ha mistet livet, om det ikke var for at "Hon räddades av sex unga killar som med fara för sina liv angrep mobben." En av hennes redningsmenn "sitter vid köksbordet i föräldrahemmet och ska i dag operera sin brutna näsa. Ena trumhinnan är intryckt, kindbenet är skadat, han har två inre blödningar och ömma revben." Han forteller:
Vi var på väg hem från krogen när vi såg en folksamling vid tunneln. Det var ett jävla liv, men jag såg först inte vad som stod på. Plötsligt såg de en orörlig kvinna mitt i folkhopen. Någon lyfte upp hennes huvud, någon annan sparkar henne i ansiktet. – Sedan skrattar de.
Dette illustrerer hvor destruktivt män er djur-feminismen egentlig er. Når kvinner gjennom flere tiår aktivt går inn for å avskaffe mannen og alt hans vesen, da vil det, siden et samfunn ikke kan overleve uten skikkelige mannfolk, etter hvert nødvendigvis komme andre menn og fylle tomrommet. Og det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at de mennene som overtar etter da gamle som feministene forkastet, er så mye bedre. Annas opplevelse sist helg gir en forsmak på hva europeiske kvinner har i vente om dagens utvikling skal fortsette.
Men Anna, samt den voldtatte kvinnen på bildet ovenfor og alle deres medsøstre i Sverige og andre europeiske land som betaler prisen for politikernes lettsindighet, må ikke bare finne seg å bli voldtatt, ranet og drept, eller i beste fall få trusler og slibrige bemerkninger slengt etter seg fra stadig mer selvsikre innvandrergutter og -menn. Neida, på toppen av det hele blir de også hånet og spottet av hovmodige biskoper og hykleriske fariseere som soler seg i glansen av sitt 'kristelige'/utopiske menneskesyn og slår seg på brystet med selvrettferdige og bagatelliserende bemerkninger av den typen som er gjengitt i billedteksten ovenfor. Disse moraliserende bedreviterne kan jo tygge litt på følgende fakta fra Aftonbladet:
Fler fall av bråk och brott i Södertälje
- 21 juni 2008. En 13-årig flicka våldtas av två män i skogen vid Ronna centrum vid 23-tiden.
- 6 maj 2008. En man knivskärs vid ett bråk på en illegal spelklubb. Den knivskurne förs till sjukhus men ger sig senare tillbaka till klubben med sina vänner för att hämnas.
- 17 januari 2008. En polispatrull kallas till Fornhöjden på grund av en brand i ett soprum. Patrullen beskjuts med en fyrverkeripjäs.
- 14 januari 2008. Busstrafiken i hela Södertälje stoppas under drygt en timme efter att ungdomar kastat sten mot bussar i Saltskog och Ronna.
- 16 september 2006. En 25-årig man attackeras på en pizzarestaurang i Ronna centrum. En man hugger honom med en stilettkniv i strupen och i ansiktet.
- 11 februari 2006. Polisen berättar att man hittat en mobiltelefon med två filmer i samband med en skottlossning i Ronna. På en avfilmerna blir en ung flicka utnyttjad sexuellt, på den andra misshandlar samma killgäng en förståndshandikappad man.
- 11 september 2005. En flicka hotas av unga män i Ronna. När polisen kommer dit angrips patrullerna av ett 20-tal ungdomar. Under kvällen eskalerar våldet mellan polisen och ungdomarna, som mest ett hundratal personer. Senare skjuter någon med automatvapen mot polishuset. Totalt grips fem personer.
Det er på tide å innse at utviklingen går i feil retning og at situasjonen er alvorlig.
Tilføyelse 18.02.2014: I følge en artikkel i Morgenbladet 14.02.2014 ble kvinnen på ovenstående bilde ikke voldtatt, det var det visstnok hennes venninne som ble; selv ble hun bare mishandlet.
Ørjasæter provoserer med sine klesanbefalinger for kvinner i arbeidslivet.
11.09.2008 (siste gang oppdatert kl 1830). Elin Ørjasæter har kommet med noen anbefallinger om hvordan kvinner bør kle seg i arbeidslivet. Dette vekker (selvsagt) forargelse, blant annet hos sosiolog Kristin Buvik.
HonestThinking kommenterer: For det første er det visse resonnementer som ikke henger på greip her. Dersom en kvinne ved påkledning, sminke og oppførsel gjør sitt beste for å trekke oppmerksomhet mot utseende og kropp generelt, og mot rumpe og bryster spesielt, da bør hun ikke klage over at hun faktisk kan komme til å lykkes i akkurat dette. Hun har selv bevisst gått inn for å få ekstra fokus på kroppen sin, og bør spare sine omgivelser for tåpeligheter om at det er hennes kollegaer, forretningsforbindelser eller kunder det er noe feil med.
En intenst konsentrert Jens Stoltenberg, her sammen med Angela Merkel, fikk, etter åpningen av operaen, ros av britisk presse for sin evne til hele kvelden å fokusere på hva det var han ikke måtte fokusere på (foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX).
For det andre er det vel verdt å se litt nærmere på følgende argumentasjon fra Buvik:
Det er feil å oppfordre kvinner til å kle seg på en måte som tilfredsstiller menns behov for å bevare kontroll og ro i møter. Dette er helt i tråd med å gi voldtektsofre skylden for voldtekten hvis de går kledd i miniskjørt.
Den første av disse setningene er tendensiøs så det holder. Ørjasæter har ikke vært opptatt av hvordan menn kan beholde sitt hegemoni og lykkes i å kue og undertrykke kvinner i møter og andre sammenhenger. Derimot har hun vært opptatt av at overdreven fremhevelse av kvinnelig skjønnhet tar fokus vekk fra det profesjonelle. Og det at setning nummer to i dette avsnittet kommer fra en sosiolog, er jo interessant. De aller fleste menn har såpass stor respekt for kvinner, og såpass sterke sperrer mot å forgripe seg mot en kvinne på den ene eller andre måten, at de bare i ekstreme situasjoner (f.eks. krig) vil kunne få seg til å begå en voldtekt. De aller fleste heterofile menn vil imidlertid ha store problemer med å være totalt upåvirket av en attraktiv kvinne som sender ut sterke, seksuelle signaler. Mannen kan ikke hindre at hormonene suser og tankene romler, men han kan og bør ha såpass selvkontroll at han avstår fra upassende kommentarer, klåing, tafsing eller annen krenkende adferd. For ikke å snakke om voldtekt. Dette er elementær evolusjonspsykologi, men det er kanskje ikke pensum for sosiologer? Kanskje man fortsatt resonnerer innfor en SSSM-modell i norske sosilogimiljøer? Men selv SSSM-folk burde skjønne den grunnleggende forskjellen mellom det å bli distrahert på den ene siden, og det å begå uakseptable handlinger på den andre.
For det tredje må det skilles mellom deskriptive og normative utsagn; mellom hvordan noe faktisk er og hvordan noe bør være. Menn er gjennom utallige generasjoner blitt selektert for sin evne til å reagere på seksuelle signaler fra kvinner. Å late som om dette ikke er tilfellet, og i stedet fokusere på hva som er rettferdig eller noe i den dur, avslører både naturfaglig inkompetanse og mangel på filosofisk skolering. En av de få tingene Torgeir Skorgen og jeg ser ut til å være enige om, er at Evolution and the big questions – sex, race, religion, and other matters av vitenskapsfilosofen David N. Stamos er en god og viktig bok. Feminister som nå er forarget på Ørjasæter, kunne ha godt av å lese denne boken, særlig kapitlene om sex og feminisme. For noen smakebiter av hva Stamos har å by på, se utdrag fra innledningskapitlet av hans bok. Se også det tidligere HT-oppslaget Kjønnsforskere må lære biologi.
Ikke dermed sagt at kvinner skal behøve å bruke niqab. Men når vi alle kler og oppfører oss på en vanlig, anstendig måte, gitt den kulturelle konteksten vi jobber innenfor, da kan folk konsentrere seg om de profesjonelle/faglige spørsmålene, og unngå for mye distraksjoner som skyldes det forhold at mennesker er biologiske vesener. Både kvinner og menn kommer langt ved å være rimelige og hensynsfulle mot hverandre, samt bruke sunn fornuft. Selvsagt er det akseptabelt at kvinner fremhever utseende sitt; de er fra naturens side 'programmert' for det, på samme måte som menn er 'programmert' til å snappe opp de signalene kvinner på den måten sender ut (at dette også går motsatt vei, om enn i mindre grad, er en annen sak, og ikke tema her nå). Det er sånn vi mennesker er. Ørjasæters poeng, om jeg oppfatter henne riktig, er at disse mekanismene bør brukes med måte. Det er ikke sikkert det er så dumt.
Skirbekk svarer Henningsen
11.09.2008 (oppdatert 12.09.2008). Jeg har tidligere kommentert debatten mellom professor Sigurd Skirbekk og NIBR-forsker Erik Henningsen, og er altså av den oppfatning at det er en del forhold sistnevnte foreløpig ikke har svart tilfredsstillende på. I dag svarer Skirbekk i Dagbladet. Skirbekks opprinnelige svar var imidlertid litt lengre enn hva det ble plass til i avisen, og med hans tillatelse gjengis her noen avsnitt som ikke ble med i avisen:
Det er mulig å danne flerkulturelle stater, men de har gjerne større problemer med å opprettholde den moralske “sammenhengskraften” enn hva som er tilfelle i nasjonalstatene. Flerkulturelle imperier uten naturlige grenser kan også ha en tendens til å fronte ytre fiender for å sikre den indre oppslutning. Demokratiske nasjonalstater, basert på prinsippet om sammenheng mellom kulturelle og politiske grenser, er gjennomgående fredeligere.
Når det gjelder norsk historie, var vi etter 1814 heldige i og med at nasjonsbyggingen og demokratibyggingen kom til å gå parallelt. Vi hadde ikke et gammelt nasjonalt aristokrati som kunne sette det nasjonale opp mot det demokratiske. Den gjensidige balansen mellom det nasjonale og det demokratiske førte til at nye grupper ble integrert i det nasjonale fellesskapet når de viste at de hadde noe å tilføre nasjonen. - ”.. kvar gong såleis nye klasser slo seg fram i samfunns arbeide, vart heile nasjonen vidare og rikare. Framgangen for demokratie var i røynda det same som sterkare og sterkare nasjonal sam ling ”, kunne Halvdan Koht skrive i første del av forrige århundre.
Etter krigen skjedde det noe. Til tross for at vi hadde kommet ut av krigen med flagget til topps, ble norsk kulturliv etter hvert preget av en importert antinasjonalisme. Videre demokratiutvikling ble forstått som tilkjenning av politiske rettigheter heller enn som anerkjennelse av nye nasjonale bidrag. Når integreringen av innvandrere fra slutten av århundret ble oppfattet som bare et spørsmål om å tilby arbeid og motarbeide diskriminering, falt dette inn i et mønster som allerede var etablert.
Det er mange grunner til at dette legger opp til en politikk som kan ha utilsiktede følger.
Mange tenker på konflikter som følge av ubearbeidete kulturmotsetninger. Andre tenker på tendenser til parallellsamfunn. Et tema som har vært lite diskutert er utviklingen av et kanskje mer tolerant, men også mindre moralsk tett samfunn, der folk bryr seg mindre om andre enn de som regnes som ens egne.
Demokratiets begrensning er at det, uten en innarbeidet nasjonal identitet som går over generasjonene, bare blir basert på de samtidige, de som kan stemme. Politikere i vår generasjon kan nok ha fått flertall for å vedta rause pensjonsordninger. Men er det sannsynlig at de som kommer etter oss, og som forventes å betale regninger de ikke har vært med på å vedta, vil føle særlig lojalitet med den generasjonen som brant opp oljen og utvannet det nasjonale fellesskapet? Dette er utgangspunktet for min bok av året.
Like lite som det fines en fri lunsj i næringslivet, finnes det konfliktfrie alternativer i politikken, der vi bare kan “ innlemme mennesker med en annen kulturbakgrunn enn norsk i det politiske felleskskap”. Som om en slik innlemming ikke ville kreve en tilpasning til de kulturspesifikke normer som er en forutsetning for velferdsstatlig solidaritet.
Ovenstående hører altså sammen med artikkelen i Dagbladet.
Åpent brev fra somalisk kvinne
10.09.2008. Amal Aden (pseudonym) har et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg i dagens VG. Her er noen utdrag, sakset fra HRS (kursiv i original):
Kjære statsminister Jens Stoltenberg
Jeg håper du har mottatt og lest mitt rop om hjelp, boken Se oss.
Det er vondt å se hvor dårlig det går med integreringen her i landet, spesielt med oss somaliere, og spesielt her i Oslo. Hvor er regjeringen når det gjelder integrering? Forstår dere ikke alvoret? Er dere redd for å bli kalt rasister hvis dere for eksempel stiller flere krav eller kontrollerer bedre hva pengene egentlig blir brukt på? Jeg er oppgitt og sint over hvor lite integrert mange somaliere er – jeg mener vi lever i et land som er veldig dumsnilt. Jeg har skrevet boken for å hjelpe barn og unge som sliter i hverdagen. Det er viktig at alle forstår at mange barn og unge fra det somaliske miljøet lider hver dag.
Jeg stemte før på SV, men har helt gitt opp de rød-grønne partiene. De fører en innvandrings- og integreringspolitikk som medfører at kvinner og barn er henvist til å leve i voldelige, gammeldagse og lukkede minoritetsmiljøer. Mitt håp knyttes nå til Frp. [...]
Det gjør meg rasende at det finnes mange asylsøkere uten lovlig opphold i Norge og kriminelle som går fri og som truer enkeltpersoner og samfunnet. Hvorfor blir de ikke sendt ut av landet? Mange av mine landsmenn reiser på ferie til Somalia, men samtidig sier myndighetene at det ikke er trygt å sende kriminelle og asylsøkere uten lovlig opphold tilbake. Hvor er logikken? Slik det er i dag, er det mange kvinner og barn som hver dag lever i frykt for å bli skadet eller drept av voldelige menn/fedre som ikke burde være her. Send dem ut.
Norge må ikke bli et dumsnilt og naivt fristed for kriminelle og voldelige personer, som undertrykker og truer sine egne lovlydige menn, uskyldige kvinner og hjelpeløse barn. Vi må heller hjelpe dem som trenger det, mennesker som lider og har blitt torturert. Vi må slutte å hjelpe doblere og andre som utnytter systemet. Det er den svake part i innvandrermiljøet selv som ofte må betale prisen for at myndighetene liksom skal føre en ”human” innvandringspolitikk. Hør på oss som vet hvor skoen trykker! [...]
Om statsministeren eller andre i regjeringen vil møte meg til en personlig samtale, stiller jeg mer enn gjerne opp. Det er mye dere ikke vet, mye dere ikke forstår. Og jeg er somalier selv, så jeg er ikke redd for å bli kalt rasist!
Les brevet i sin helhet i VG eller hos HRS.
HonestThinking kommenterer: Stoltenberg er en både dyktig og sympatisk politiker, og han kommer formodentlig til å ta i mot utfordringen fra Aden og møte henne. Jeg antar at han vil lytte til henne med et oppriktig ønske om å bli klokere. Kanskje tar han også enkelte nye grep på bakgrunn av det hun skriver og sier. Men Stoltenberg og Ap er bastet og bundet av alt for mye ideologisk vrakgods, og av alt for mange naïve utopister i regjering, stortingsgruppe og i partiapparat. Det blir ikke skikk på disse tingene før noen lykkes i å gi Ap den nødvendige bakkekontakt igjen. Og så lenge SV fortsetter å være lost in space, vil samarbeidet med dette partiet hindre at dette skjer, og på den måten fortsette å ødelegge for Ap.
Når politikerne forakter den rasjonelle tanke
10.09.2008. Hva kommer det av en rekke av våre toppolitikere slår om seg med lettvintheter og tanketomt pjatt i stedet for å forholde seg rasjonelt til virkeligheten? Hvorfor styres landet av naïve drømmere med mangelfull bakkekontakt og uten tilstrekkelig livserfaring? Les De gode forsetter av Hans Rustad, og få et par av brikkene i dette puslespillet på plass.
Verdens største eksperiment er igang
10.09.2008 (oppdatert 11.09.2008). Klokka 09.30 I dag kulminerte 30 års forberedelser da den gigantiske partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) ble satt i full drift for første gang. Se omtale i Dagbladet, Dagbladet, Aftenposten og forskning.no. Se også Nettprat om «mini Big Bang» og Overgår alle forventninger.
Kirken maner til kamp mot asylpolitikken
08.09.2008 (oppdatert 09.09.2008). Kirken går til kamp mot regjeringens asylpolitikk. Tirsdag vil Mellomkirkelig råd for Den norske kirke komme med en sterkt kritisk uttalelse. Dette melder DagenMagazinet. Les også om biskop Olav Skjevesland som tar et kraftig oppgjør med den rødgrønne regjeringens nye asylpolitikk.
HonestThinking kommenterer: Visse mønstre i norsk politikk er temmelig forutsigbare. Ett slikt mønster er at visse partier og politikere alltid er motstandere av innstramninger i innvandrings- eller asylpolitikken. Uansett. En del organer i Den norske kirke, samt store deler av bispekollegiet, har nå sluttet seg til den sedvanlige klagesangen. Men det er noen spørsmål som melder seg her.
En stygg skamplett på store deler av norsk kristenhet, er at man en gang på 1980-tallet, gjennom visse paraplyorganisasjoner, sluttet opp om det lettvinte slagordet "ja til et fargerikt fellesskap". Jeg husker særlig at det å gi sin tilslutning til dette, var ett av kontrollspørsmålene for den som skulle stille til valg for visse typer tillitsverv. Det handlet den gangen om utilslørt konformitetspress, og jeg lurer på om det samme skjer nå også. Jeg siterer fra DagenMagazinet:
[Lederen i Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit,] er ganske sikker på at en samlet kirke vil stå bak en kritisk uttalelse. Han viser til det Kirkemøtet sa om asylpolitikken for to år siden. – Vi har også forhørt oss blant biskopene og andre og mener å ha rimelig god basis for en slik uttalelse, sier han.
Men hvor enkelt og greit kan det egentlig være for biskoper, prester og tillitsvalgte på ulike plan i Den Politisk Korrekte Norske Kirke å gi uttrykk for avvikende synspunkter når både Fykse Tveit og biskop Skjevesland (samt Laila Riksaasen Dah, Ole Christian Kvarme, Tor Berger Jørgensen, Ingeborg Midttømme og Finn Wagle) for lengst har kommet med sterkt fordømmende uttalelser om disse tingene? Stakkars den presten som sier det han/hun egentlig mener; hans/hennes karriere kan være ødelagt på et blunk, ikke sant? Men når man ikke engang forsøker å legge skjul på at dissens er uønsket, da kan man ikke samtidig påberope seg den tyngden det gir å ha bred støtte for sitt syn.
Bibelen advarer spesielt mot hykleri, men Skjevesland sier at vi må ha forståelse for at
Det vil oppstå enkelte triste episoder i nyankomne miljøer.
Her forsøker han å batallisere tildels svært alvorlige forhold som for eksempel dramatisk økning i knivstikking, ran og voldtekt. Og mens biskopene denne uken la sine hoder i folder, ble tre unge kvinner med barnevogn truet av en mann med sverd. Og det er ingen spesiell grunn til å tro at han er 'nyankommen'. De problemene som nå tårner seg opp i samtlige innvandrertette land i Europa, skyldes alldeles ikke at de mange innvandrermillionene er 'nyankomne'; mange av dem er både andre, tredje og fjerde generasjons innvandrere. Problemene knytter seg til språk, kultur, religion og etnisitet; bare i noen få enkelttilfeller kan man skylde på krigstraumer eller lignende. Folk som fornekter disse faktorene, har ingen troverdighet.
Har biskopene og Mellomkirkelig råd i det hele tatt forsøkt å sette seg inn i de bakenforliggende problemstillingene? Skjevesland sier at
Kirken vil ikke ha en naiv innvandringspolitikk, men en som er anstendig.
Javel. Og hvilke kriterier legger så kirken til grunn når man tar stilling til akkurat dette? Hvor går grensen for en bærekraftig, demografisk utvikling? Kjenner jeg kirken rett så har man ikke noe godt svar på disse spørsmålene, annet enn etterplapring av hva ett eller annet FN-organ måtte mene. Bibelfundamentalismen har trange kår i Den norske kirke. FN-fundamentalismen, derimot...
Den siste tiden har jeg studert en del dokumenter fra UNESCO, Den viljen til ideologisk og politisk styring av forskning som der kommer for dagen, og de totalitære og antivitenskapelige holdninger som skinner igjennom i en rekke erklæringer fra denne organisasjonen, viser at situasjonen der i gården er enda verre enn jeg tidligere har vært klar over. Et godt sted å begynne for å sette seg inn i dette, er The Race Question fra 1950. Dette er så å si innstiftelsesdokumentet for den antirasistiske ideologien som kirken nå omfavner. Men, som mange har påpekt før meg, en kirke som gifter seg med tidsånden, vil snart bli enke. Skjevesland & Co kunne kanskje ha godt av å lese pater Pollestads bok Peters svar når det gjelder dette siste (det kunne enkelte norske og amerikanske katolikker også).
Det er ellers verdt å merke seg at gode, gamle Paulus var en realist og pragmatiker på dette området. Jeg siterer fra Apostlenes gjerninger kapittel 17:
Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: Atenske menn! [...] Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.
Men biskop Skjevesland er krystallklar i sin fordømmelse av slike som Paulus: dette handler om «nasjonal selvgodhet og hjertekulde».
Den norske kirke er nå i behov av folk som har tilstrekkelig ryggrad til å tale Roma midt imot. Kirkesamfunn som i mellomkrigstiden så hvilke farer og problemer som knyttet seg til kommunismen, og som av den grunn valgte å alliere seg med nazismen, har angret bitter på dette i ettertid. I dag står verden overfor en helt annen form for totalitarisme; den er innpakket i vakre ord om menneskeverd og menneskerettigher, men dens fundament er løgnaktig og falskt. At det finnes en rasistisk grøft å falle i, betyr ikke nødvendigvis at den antirasistiske ideologien har en bedre grøft å by på.
De to tyske professorene Walter Scheidt og Eugen Fischer advarte klart og tydelig om at UNESCO i 1950 var i ferd med å gjøre samme feil som nazi-Tyskland og Sovjetunionen, bare med motsatt fortegn. Deres advarsler ble ignorert, og vi har ennå bare så vidt sett begynnelsen på konsekvenene av dette. Og nok en gang ser vi altså at en del kirkeledere lar seg bruke som nyttige idioter av totalitære krefter. Det er nærliggende å parafrasere Skjevesland:
Biskopenes innstramningstiltak overfor nordmenn er knapt en kristen kirke verdig. Særlig rammes barn og unge på en uakseptabel måte. Det er å stjele drømmer og håp fra fremtiden deres.
Tilføyelse på ettermiddagen 09.09.2008. Hans Rustad skriver blant annet følgende i sin kommentar Udugelige ledere (min uthevelse):
Norge råtner fra toppen. Kritikken av regjeringens innstramminger i asylpolitikken viser ikke bare ledere som ikke bryr seg, det viser ledere som er skuffet over folket og ønsker seg et annet. Det er DDR-takter. Vi snakker m.a.o om ledere som svikter, som har sin lojalitet et annet sted. [...]
Dette er ikke bare et fantasifoster av retorikk, den er også antidemokratisk. Men heller ikke det kvier man seg for å si høyt: folket tar feil! -Skal myndighetene liksom følge folket nå? spørres det på ramme alvor. [...]
Astrid Brekken er en erfaren NRK-journalist. I kåseriet 21.50 søndag kveld fortalte hun fra en konferanse i Stockholm. En internasjonal gjest hadde snakket om økologi og migrasjon. Det var blitt sitert statistikk som viste at om bare 10-20 år ville folkeøkningen utenfra overstige antallet innfødte barnefødsler. Brekken omtalte dette som løfterike scenarier. Et løfte om jorden som ett forent Earthland. Det hun sa var i realiteten at Sverige i løpet av få år vil oppleve en utskiftning av befolkningen.
Man må være grepet av politisk vanvidd for å tro at en slik utskiftning kan foregå uten store konflikter. Det snakkes på ramme alvor om å endre befolkningssammensetningen i løpet av noen tiår, og dermed landets kultur. Hvordan skal demokratiet overleve en slik prosess? Slike utskiftinger er tradisjonelt forbundet med vold. En politisk-kulturell elite leker med krefter de vil miste kontroll over.
Det er det folk har begynt å oppdage: at myndighetene mister kontrollen. Men likevel insisterer eliten på å holde døren åpen.
Se også Ukristelig asylpolitikk?.
Nok en tilføyelse samme dag. Det har tikket inn et tips om følgende innlegg på Dagbladet.no:
Det mest avskyelige og kvalmende ved biskopenes utspill er at det er så totalt blottet for en forståelse av at saken har flere dimensjoner enn hensynet til asylantene. Biskopene tenker kun på å lindre asylantenes nød, men tar ikke inn over seg hvilke destruktive konsekvenser asylstrømmene erfaringsmessig har brakt over landet. Her legger biskopene for dagen en etisk endimensjonalitet som i velvillighetens navn kanskje kunnne blitt betraktet som fordummende, men som blir direkte provoserende når den ledsages av kristensosialistisk hovmod og selvrettferdighet.
Hvor er biskopenes omsorg for de mennesker som får sine lokalmiljøer ødelagt som følge av den vold og kriminalitet som erfaringsmessig følger i asylantenes fotspor? Hvor er biskopenes omsorg for alle de norske barn som får sin skolegang hemmet av å bli brukt som sosialpolitisk integrasjonspolster for asylanter fra utagerende voldskulturer? Hvor er biskopenes omsorg for de flere titalls nordmenn som er blitt drept av asylanter i løpet av de siste femten årene? Hvor er biskopenes omsorg for de flere titalls norske kvinner som er blitt voldtatt av asylanter i løpet av de siste femten årene? Hvorfor gir biskopene blanke f*** i hvordan det går med Norge, og i trygghet, nærmiljø og gode oppvekstvilkår for nordmenn?
Svaret er at de har sluttet å forvalte evangeliet og istedet begitt seg ut på en sosialetisk implementering av deres private tolkning av den kristne fordring til nestekjærlighet. Nå er jo kristen nestekjærlighet noe edelt, i og for seg, men biskopenes identifisering av kristen nestekjærlighet med marxistisk globalsosialisme illustrerer hvor galt det kan gå når fokuset på gjerninger får overskygge for det sentrale budskapet om frelse.
Måtte Den Norske Femi- og Homokirke av De Siste Dagers Politisk Korrekte synke til havets bunn som en råtten skute. Jo før jo bedre.
Det multikulturelle eksperimentet slår feil igjen?
07.09.2008. Brannvesenet måtte i fjor rykke ut til 81 skolebranner , og hittil i år er tallet 38. Dette melder Vårt Land.
HonestThinking kommenterer: Retningslinjene fra Norsk Journalistlag sier:
OPPGI IKKE en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken.
Men dersom det nå skulle være slik at det utbredte fenomenet med innvandrerungdom som tenner på svenske skoler (gjerne kombinert med at man kaster stein på brannmannskapene som rykker ut) nå er i ferd med å bre seg til Norge, da er det grunn til å forvente at vi bare så vidt har sett begynnelsen på noe som kan bli et betydelig problem også her i landet. Johannes Morken er en dyktig journalist som har vist flere ganger tidligere at han ikke har berøringsangst i forhold til kontroversielle temaer. Kunne vi håpe på en oppfølgende reportasje i VL der dette ble belyst? Er det norske skoletapere som hevner seg ved å tenne på, eller er det dårlig integrert innvandrerungdom som på denne måten viser sin forakt for læring og sin opposisjon mot storsammfunnet? Både religion, kultur og etnisk opprinnelse er selvsagt relevante parametre for å forsrtå hva slags fenomen vi står overfor.
Dessverre mistenker jeg at dette er et problem som ikke tåler dagens lys, og der media forsøker å tåkelegge sammenhengene og feie ubehagelige fakta under teppet. Det betyr i så fall at media feiger ut på en av sine mest sentrale oppgaver (nemlig å avdekke uheldige konsekvenser av politikernes disposisjoner), hvilket er trist.
Misbruk av asylinstituttet?
07.09.2008. Han har ofte kontakt med storfamilien i hjemlandet enten via mail, MSN eller telefon. - De sier de er glade for at jeg er her, men at jeg må passe på meg selv. Alle bekjente som far treffer i Somalia, ønsker meg lykke til i Norge. Det er hyggelig å høre. Les mer i Aftenposten. Se også avisens reportasje om enslige mindreårige asylsøkere.
HonestThinking kommenterer: Det inntrykket man blir sittende igjen med, er at familier i Somalia og andre steder finner ut at de vil sende en eller annen mindreårig til et vestlig land, i håp om at vedkommende skal få innvilget asyl, og gjerne med en plan B om selv å komme etter dersom plan A lykkes. I mellomtiden holdes kontakten med epost, MSN og mobil (og kanskje tar ungdommene en og annen svipptur tilbake til det landet de har 'flyktet' fra?). Er det virkelig denne typen virksomhet asylinstituttet var ment å skulle dekke?
Hvorfor så stille nå?
07.09.2008. Venstresiden har vært stille under og etter krigen i Georgia. Hvor er Erling Borgen og Petter Nome når det er Russland som går til krig, spør utenrikspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Morten Høglund i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Joda, det er svært så påfallende hvor selektive disse folkene er. Mønsteret er ganske tydelig:
- Dersom Israel gjør noe galt, blir det hyl og skrik og demonstrasjoner. Når andre land i Midtøsten gjør noe tilsvarende, forbigås det hele i stillhet.
- Dersom USA bruker militær makt, blir det hyl og skrik og demonstrasjoner. Når Russland gjør det samme, tier man stille.
- Dersom hvite mennesker begår rasistisk motivert kriminalitet, slår man stort sett alltid på stortrommen. Når det motsatte skjer, later man som ingen ting.
- Selv ikke når rå og utilslørt rasisme resulterer i knivstikking mot homofile svensker på åpen gate i Stockholm, hører vi stort fra antirasistene: "Under knivmisshandeln säger araberna bl.a. till offren att 'alla svenskar är bögar', medan de sticker kniven i den ena av dem, helt oprovocerat."
Neste gang en av disse folkene som hele tiden velger å overse all den tortur, mishandling og forfølgelse, samt ikke minst vold og rasisme, som ikke passer inn i deres eget verdensbilde, plutselig skal henlede oppmerksomheten på en eller annen sak av denne typen, da vet du hva slags person du har med å gjøre: en multihykler.
«Jeg gjorde det for å hjelpe»
06.09.2008. "Lene" inngikk proformaekteskap med "Ahmed" for å hindre at han ble sendt hjem til krigen i Irak. Stadig flere slike ekteskap avsløres, ifølge tall fra UDI. Dette melder Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: I sin artikkel Det barnlause kontinentet (Dag og Tid 01.02.2008) tok Jon Hustad med et sitat fra Oswald Spengler (1880–1936):
Den dagen kvinnene stiller spørsmål ved om dei vil ha born eller ikkje, er sivilisasjonen dei tilhøyrer, ferdig.
Og den dagen kvinnene i et land har sin solidaritet andre steder enn hos sitt eget folk, og derfor føler seg frie til å sabotere landets demokratisk vedtatte lover og regler, for eksempel ved å la seg bruke som asylmadrasser eller til proformaekteskap, da er det også en viss grunn til bekymring.
Et apropos: Dersom en vestlig kvinne er sammen med en ikke-vestlig mann, og hun vet med seg selv at kvinnene i hans familie, slekt, klan eller nasjon ikke får lov å være sammen med vestlige menn, da bør det ringe en bjelle et sted. Denne formen for privat brobygging er ikke bærekraftig så lenge det er kjønnsdelt enveiskjøring på broen. En kvinne som på denne måten ignorerer de litt større sammenhengene og problemstillingene, er ikke bare usolidarisk mot vestlige menn, men også mot vestlige kvinner, som etterhvert vil merke konsekvensene av denne manglende balansen på stadig flere områder.
Partner ingen hindring
06.09.2008 (oppdatert 11.09.2008). Ifølge en undersøkelse utført av Aftonbladet har hele sju av ti svensker sjekket på nettet selv om de har en partner. De mener at de ikke er utro så lenge de ikke har gjort noe fysisk. Les mer hos Dagbladet. Se også Infidelity dissected: New research on why people cheat.
HonestThinking kommenterer: Disse tallene er overraskende høye, og jeg tolker det som nok en indikasjon på at vestlige samfunn har kommet skjevt ut når det gjelder gode relasjoner og gjensidig tillit mellom kvinner og menn. Forøvrig er det vel grunn til å tro at folk som på denne måten morer seg med litt ikke-fysisk utroskap, fort kan komme til å såre enslige som i god tro innleder kontakt med dem. Disse nettsjekkerne er slik sett dobbelt kyniske.
Magnus Carlsen rangert som verdens beste
06.09.2008. Som første 17-åring noensinne, havnet Carlsen kl 2345 i går kveld øverst på den såkalte livelisten:
1) Magnus Carlsen, Norge - 2791,3
2) Viswanathan Anand, India - 2790,9
3) Alexander Morozevich, Russland - 2787,0
4) Veselin Topalov, Bulgaria - 2786,2
5) Vassily Ivanchuk, Ukraina - 2781,8
(men han er 'bare' er nummer 6 på den siste verdensrankingen). Les mer om denne utrolige prestasjonen hos Dagbladet og Nettavisen.
Ap får støtte fra 67% av befolkningen
05.09.2008. To av tre velgere støtter regjeringens innstramning i asylpolitikken. Dette melder VG Nett.
Klassekampens lederartikkel i dag (av Bjørgulv Braanen), sammen med Anders Horns kommentarartikkel (ikke på nett), understreker hvor viktig det er at det er støtte i folket for den innvandrings-, asyl- og integrasjonspolitikken som føres.
HonestThinking kommenterer: Braanen og Horn skal slippe å bli stigmatisert blant sine røde kamerater ved å få uforbeholden ros her på HT, men jeg synes det står respekt av den linjen Kk har lagt seg på i denne typen spørsmål den senere tid (og med visse signaler i denne retningen over lang tid); det viser nettopp at man ikke uten videre dilter med i den vanlige konsensustankegangen som fremdeles preger mange medier, og det viser at man insisterer på at politikk handler om debatt og rasjonell analyse av pro et contra, og dessuten at troverdighet forutsetter folkelig forankring. Disse tingene burde det være mulig å oppnå bred enighet om.
Forøvrig tar jeg ovenstående melding fra VG som en bekreftelse på det jeg lenge har ment å kunne registrere, nemlig at det er en ikke helt ubetydelig uro i befolkningen over at innvandrings- og asylpolitikken har vært for liberal. Kanskje er det ønsketenkning fra min side, men jeg tror det er nokså bred støtte for at vi trenger å tenke igjennom hele det innvandringspolitiske regimet på nytt.
Videoer med norsk tekst på YouTube
05.09.2008. Organisasjonen Med Israel for fred har lagt ut 40 tv-klipp fra palestinsk fjernsyn på YouTube og tekstet dem på norsk. Uansett hva man måtte mene om MIFF eller Israel, er det vel verdt å se med egne øyne hva slags forkynnelse og hva slags propaganda som tydeligvis florerer i visse miljøer.
Ideologiske sperrer hindrer handling
02.09.2008. Omskjæring av somaliske barn i Norge skjer. Likevel gjemmer flertallet av politikerne seg bak konfliktskye og naive forskere, skriver Hege Storhaug i en kronikk i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Den politiske og intellektuelle elite holder seg med et paradigme som idylliserer kulturrelativisme og bagatelliserer dens konsekvenser, og som dessuten med sitt femininiserte syn på verden tar avstand fra bruk av tvang og sanksjoner for å få bukt med uønsket adferd (unntatt, selvsagt, når det gjelder visse former for kritikk mot det rådende paradigmet). For hvert år som går, og for hver ny jente fra Somalia, Gambia og andre land som blir lagt under kniven og får deler av livet ødelagt av denne barbariske skikken, øker skylden og skammen til de som hindrer at nødvendige tiltak iverksettes for å stoppe uvesenet.
Og det må jo kunne sies å være et aldri så lite paradoks at ettersom kvinnelige tenkemåter overtar hegemoniet i vestlige samfunn, så får vi stadig mer vold, ran, drap og voldtekt. Og i noen tilfeller får vi jammen flere klitorisamputasjoner også. Gjerne utført med sløv kniv eller rustent barberblad, langt fra nærmeste lege eller helsestasjon, og selvsagt uten bedøvelse. Hvordan visse politikere får sove godt om natten, kan man noen ganger undre seg over. Men, som vi jo ser stadig flere eksempler på, så finnes det knapt grenser for hvor kynisk man kan bli (og fremdeles sole seg i glansen av sitt fortreffelige menneskesyn) om man bare bedøver sjel og sinn med tilstrekkelig store doser ideologisk svada.
Forsvarspolitikk
02.09.2008. Her er utdrag fra et innlegg i Aftenposten av Øystein Steiro, sikkerhetspolitisk rådgiver, Norsk institutt for strategiske studier: At Russland er villig til å bruke militærmakt og at nordområdene er strategisk utsatt, er forsvarsledelsen blitt advart om gjennom en årrekke. Advarslene er blitt ignorert av de tre siste regjeringer inklusive den sittende.
Russland er blitt beskrevet som et regime "på vei mot stabilt demokrati integrert i vestlig økonomi". Nordområdene er blitt beskrevet som "et område av redusert strategisk betydning". Disse, samt flere andre vesentlige forutsetninger i den offisielle sikkerhetspolitiske analysen, har vist seg å være feil. De har imidlertid lagt grunnlag for en omfattende nedbygging av Forsvaret gjennom forsvarsreformen. Derfor blir det galt når forsvarsministeren i Aftenposten 23. august skriver at Regjeringen har "vektlagt et helhetlig og langsiktig sikkerhetsperspektiv i sikkerhets- og forsvarspolitikken". [...]
Virkeligheten har omsider innhentet visjonene på en så brutal måte at den ikke lenger kan benektes. Den sikkerhetspolitiske analysen må revideres. Gapet mellom det Forsvaret vi har og det Forsvaret vi har bruk for, må lukkes snarest mulig. Den politiske og faglige ledelsen i Forsvarsdepartementet kan ikke prøve å løpe fra dette ansvaret ved å bagatellisere den russiske invasjonen i Georgia. Dette er ikke tidspunktet for å bortforklare utviklingen i sikkerhetsbildet. Tiden er overmoden for å legge den innenrikspolitiske retorikken bak seg og starte det møysommelige og tidkrevende arbeidet med bygge opp en troverdig nasjonal forsvarsterskel. Georgia er bare en påminnelse om at vi allerede er på overtid.
Uproblematisk kombinasjon, hevder NIBR-forsker
01.09.2008. Må vi velge mellom velferdsstaten og kulturelt mangfold, spør Erik Henningsen,
forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Hans kronikk i Dagbladet svarer nei på dette spørsmålet, og avsluttes som følger (min uthevelse):
En mer sofistikert utgave av velferdsnasjonalismen stiller snarere spørsmål ved om velferdsstaten lar seg forene med et samfunn preget av kulturelt mangfold. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk målbinder [sic] en slik argumentasjon i sin kronikk i Dagbladet 18. august, hvor han varsler om velferdsstatens død. Her framhever han den nordiske lutheranske kulturen som en forutsetning for framveksten av velferdsstaten og dens avhengighet av moralsk oppslutning i befolkningen. Det er nærliggende å tolke Skirbekk dithen at han mener Norge i framtiden må velge mellom en velfungerende velferdsstat og kulturelt mangfold.
Innvandring fra fattige land i Sør utgjør utvilsomt en viktig og vanskelig utfordring for et land som tilkjenner innbyggerne så omfattende og kostbare rettigheter som Norge gjør, og Skirbekk har rett i at velferdsstaten er avhengig av moralsk oppslutning i befolkningen for å kunne bestå. Men han tar feil når han går ut i fra at kulturell homogenitet er en forutsetning for utviklingen av slik solidaritet. Framfor alt demonstrerer Skirbekk en manglende sans for velferdsstatsprosjektets visjonære og samfunnsbyggende rolle. Like mye som den har forutsatt nasjonal samhørighet har velferdsstaten dreid seg om å skape fellesskap på tvers av sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer og om å løfte tilsidesatte grupper av befolkningen inn på sentrale samfunnsarenaer.
Å ville reservere velferdsstaten for representanter for norsk kultur, enten dette skyldes ren sjåvinisme eller frykt for det kulturelle mangfoldets samfunnsoppløsende konsekvenser, strider derfor mot en av velferdsstatens mest prisverdige og verneverdige sider. Skal velferdsstaten overleve som noe annet enn et utbetalingssystem for rettighetshavere må den revitaliseres nettopp som et samfunnsbyggende prosjekt. I dag må dette innebære at vi for alvor går inn for oppgaven med å innlemme mennesker med en annen kulturbakgrunn enn norsk i det politiske fellesskapet.
HonestThinking kommenterer: For meg ser det ut til at Skirbekk og Henningsen diskuterer på to ulike plan. Skirbekk er opptatt av hva som i praksis er nødvendig for å opprettholde en velferdsstat, mens Henningsen er opptatt av hvordan velferdsstaten bør fungere for "å skape fellesskap på tvers av sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer og om å løfte tilsidesatte grupper av befolkningen inn på sentrale samfunnsarenaer". Da er det kanskje ikke så rart at de to forskerne kommer til ulike konklusjoner.
Men hvor lenge tror Henningsen at velferdsgodene kan opprettholdes i Storbritannia og Tyskland, for å nevne to land hvis økonomiske problemer har vært fremme i media de siste dagene? Eller hva tror Henningsen om Sverige; hvor lenge kan nabolandet vårt bære de faktiske kostnadene de påtar seg? Under overskriften Den svenske velferdsstaten forvitrer, refererte HT følgende i september 2006:
Den politiske klasse har i Sverige bevæget sig længere og længere væk fra folket, mener socialantropologen Jonathan Friedman. Det er velfærdsstatens sidste dage, vi er vidne til. Les artikkelen i Jyllands-Posten [en artikkel som dessverre ikke ser ut til å være tilgjengelig på nettet lenger].
Den internasjonalt kjente forskeren og sosialantropologen Jonathan Friedman har altså en ganske annen vurdering av disse spørsmålene enn Henningsen, i hvert fall hva angår Sverige. Men problemstillingene er neppe dramatisk annerledes på andre siden av kjølen, så Henningsen må formodentlig være av den oppfatning at Friedman tar feil. Men har Henningsen lest boken Exit Folkhemssverige -
En samhällsmodells sönderfall, skrevet av nettopp Friedman og tre av hans forskerkollegaer? Jeg har ikke selv lest den, men når Henningsen opptrer i offentlig debatt i egenskap av å være forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning, da bør vi forvente at han kjenner relevant faglitteratur. Altså ville det være rimelig om Henningsen kunne redgjøre for hva som er feil med resonnementene til Friedman et al. Dersom det fører for langt å skulle gjøre det i Dagbladets spalter, er Henningsen, eller andre kompetente personer som måtte ønske å delta i debatten, velkommen til å publisere her på HT.
Jeg henviser ellers til artikkelen Det raserade folkhemmet i Sundsvalls Tidning, der Ulf Nilson drøfter ovennevnte bok, og konkluderer slik:
"Personligen tror jag att vi redan gått över stupet. Sverige är kört (givetvis allsinte bara beroende på invandringen)"
I 2005 hadde HT overskriften Sverige mot stupet, der det ble henvist til en rekke urovekkende saker fra nabolandet vårt (se også andre HT-saker fra Sverige). Kunne Henningsen forklare hvordan han tror at det i praksis skal være mulig å hindre at det svenske velferdssystemet etter hvert vil bryte sammen? Dersom han ikke kan det, hvilke fundamentale skiller mener han eksisterer mellom Norge og Sverige som vil gjøre at systemet bryter sammen i den ene landet men ikke i det andre? Og hvilke konsekvenser vil det få her i Norge dersom det svenske systemet kollapser?
Her er tre, ferske nyhetsoppslag som heller ikke styrker Henningsens tese:
Home page.
Arkiv over tidligere norske forsider
|