HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Sport og rase

Kommentar til en artikkel i Vårt Land

30.08.2009. Lars Gilberg kommenterer i Vårt Land 19. august det faktum at så å si alle som vinner medaljer eller setter rekorder på sprintdistanser i OL og VM, både menn og kvinner, har sine røtter i Vest-Afrika. Dette har, som Gilberg påpeker, sammenheng med at vestafrikanere har vært utsatt for et seleksjonspress som har favorisert fysisk styrke generelt og raske muskelfibre spesielt.

Esten O. Sæther kom med tilsvarende betraktninger i Dagbladet i fjor (18.08.2008), og da med henvisning til Jon Entines bok Taboo, som er en standardreferanse på området. Denne boken har den tankevekkende undertittelen ”hvorfor svarte sportsutøvere er dominerende, og hvorfor vi kvier oss for å snakke om det”.

Jeg tar det for gitt at Gilberg har lest denne boken, eller i det minste kjenner til den. Det er derfor en smule ironisk at han nettopp kvier seg for å snakke om konsekvensene av den innsikten han har valgt å formidle til sine lesere. Ja, man blir nesten sittende igjen med inntrykk av at Gilberg mener det er tåpelig å tro at det finnes naturgitte forskjeller mellom ulike folkegrupper på andre områder enn det som har med sport og idrett å gjøre. Noe slikt ville imidlertid ha vært en biologisk umulighet (enten man aksepterer evolusjonsteorien eller ikke).

Les min kommentar i sin helhet. Artikkelen finnes også på verdidebatt.no, der leserne har mulighet for å kommentere direkte. Kan med fordel sees i sammenheng med min kommentar til Hanne Nabintu Herlands artikkel om makt som korrumperer.

Våldshemmet

Svenskene mister sakte men sikkert kontrollen

30.08.2009. Det rapporteres om en voldsom økning i grov kriminalitet i Sørvest-Sverige. Det er blant annet snakk om drap og voldtekt. Bare siden St. Hans har Trollhättan opplevd 23 voldtekter. I Vestra Götaland sitter politiet med 50 uoppklarte drap. Det er så dramatiske tall at de er vanskelig å ta inn over seg, skriver Hans Rustad i Document. Se også Mångkulturella Göteborg brinner igen.

Og den dagen det eventuelt måtte trenge igjenom svenskenes politisk korrekte og hjernehvaskede skaller at de må ta rev i seilene dersom den helt store multikultikatastrofen skal unngås, bør de ha klart for seg at antallet stemmeberettigede ikke-svensker øker for hver dag som går, jf artikkelen 360 000 röstberättigade utlänningar 2010.

HRS på tynn is

Spar oss for politisk korrekte synspunkter om manglende betydning av 'hudfarge'

30.08.2009 (oppdatert kl 2208). Mange foreldre i Oslo velger å flytte barna sine til 'hvitere' skoler. Problemet med etnisk segrerering av osloskoene har vært slått stort opp både i Aftenposten og Klassekampen, og dessuten debattert på TV. Dette har fått HRS til å skrive artikkelen Spar oss for hudfarge.

For det første er det en avsporing å fokusere på 'hudfarge', siden dette bare er en av de mest iøynefallende markørene som hjelper folk fra alle raser og etniske grupper til å se hvem man er i nær slekt med, og hvem man er i ikke fullt så nær slekt med. Det avgjørende er ikke hudfargen i seg selv, men biologisk slektskap. Når mediene omtaler skoler i Norge der hvite er i mindretall, så er det faktisk svært tankevekkende, for det betyr at folk av europeisk herkomst blir fortrengt til fordel for folk som har sine røtter andre steder i verden. At menneskeverdet er uavhengig av hvilken etnisk gruppe eller rase den enkelte tilhører, forhindrer ikke at nevnte utvikling kommer til å gi oss enorme utfordringer fremover. Noen av siste som burde klage over at mediene ikke lenger lar seg styre like sterkt av politisk korrekte føringer, er HRS.

For det andre tar jeg det for gitt at Rita Karlsen og Hege Storhaug kjenner til forskningen til Robert D. Putnam, som forteller oss at dette med etnisitet stikker dypt og har store konsekvenser for sammenhengskraften i samfunnet. Dersom de to ikke kjenner til slike forskningsresultater, eller på andre måter har satt seg inn i koblingen mellom identitet/lojalitet og etnisitet, samt konsekvensene av menneskelig biodiversitet forøvrig, da burde de gå litt mer stille i dørene når denne typen problemstillinger blir bragt på banen. Den tid er forbi da man kunne late som om utfordringene knyttet til innvandring og integrasjon kun har med sosioøkonomiske, kulturelle og religiøse problemstillinger å gjøre. Jeg siterer sammendraget av Putnams kjente artikkel E Pluribus Unum: Diversity and Community in the Twenty-first Century (The 2006 Johan Skytte Prize Lecture):

Ethnic diversity is increasing in most advanced countries, driven mostly by sharp increases in immigration. In the long run immigration and diversity are likely to have important cultural, economic, fiscal, and developmental benefits. In the short run, however, immigration and ethnic diversity tend to reduce social solidarity and social capital. New evidence from the US suggests that in ethnically diverse neighbourhoods residents of all races tend to 'hunker down'. Trust (even of one's own race) is lower, altruism and community cooperation rarer, friends fewer. In the long run, however, successful immigrant societies have overcome such fragmentation by creating new, cross-cutting forms of social solidarity and more encompassing identities. Illustrations of becoming comfortable with diversity are drawn from the US military, religious institutions, and earlier waves of American immigration.

Det er altså en ikke-triviell oppgave å få etniske grupper til å bli såpass integrerte at samfunnets sammenhengskraft ikke ødelegges. Dessverre har vi en del toppolitikere i Norge som tydeligvis har satt seg inn i Putnams forskning, men som likevel insisterer på å fortsette sin ødeleggelse av nasjonalstaten. Vi kunne trenge HRS som en frimodig stemme mot slike illojale politikere, for utfordringene knyttet til det multikulturelle prosjektet handler om mye mer enn bare islam, kvinneundertrykkelse og kjønnslemlestelse. Det er helt utopisk å tro av vi I det lange løp kan unngå problemkompleksene knyttet til rase og etnisitet. En begrunnelse for dette er tidligere gitt blant annet i HT-artiklene om Biofobi og Etnofobi.

Når makt korrumperer

Hanne Nabintu Herland om det kulturradikale hegemoni

29.08.2009 (oppdatert kl 1116). Her er avslutningen på Herlands kronikk i Fædrelandsvennen (mine uthevelser, hyperlenke tilføyd av meg):

I dag hånes politiske holdninger som bryter med det kulturradikale politisk korrekte ståsted. Den årelange latterliggjøringen av FrP, et politisk parti som tross alt representerer hver tredje nordmann, er et godt eksempel på dette. Likevel inkorporeres opprinnelige FrP forslag uten at partiet gis takk for noe som helst, nå sist med justisminister Knut Storbergets forslag om at utenlandske kriminelle bør sone i egne hjemland. Carl I. Hagen ble møtt med hoderystende motstand den gangen for mange år siden da han sa nøyaktig det samme.

Forsker Asle Toje sier i Aftenposten 26. juli at i Norge er det en lang rekke spørsmål hvor den folkelige høyresiden har advart mens den kulturelle overklassen har brukt sine krefter på å stenge dem ute av debatten. Når landets beste for lenge ofres på særinteressenes og lobbyvirksomhetenes alter, oppstår en frustrasjon på folkets vegne som gir seg utslag i kulturkamp. Demokrati handler jo nettopp om respekt for ulike meninger og innebærer en toleranse som ikke bare i teorien, men også i praksis tillater forskjellighet.

Med dagens påfallende trange meningsrom er det bekymringsverdig å betrakte normoppløsningstendensene, både på det moralske og kulturelle plan. For å sitere forfatter Nina Witoszek i Verdens beste land: det liberale demokratiets innebygde selmordsimpuls sparker bena under nasjonal stolthet, selve fundamentet som i 1814 gjorde landet til en stat. Under slike tilstander får man lyst til å kreve erstatning, ansvarliggjøring og dom over kulturradikalismens historieløse forakt for sin egen kulturelle tilhørighet.

For når 68’erne satte seg til, selvsikre på sin nyvunne makt, da har de stadig valgt som Robespierres samtid å mobbe annerledestenkende. Man ler av de som tror på Gud og åndelighet, - dvs. 70 % av befolkningen. Statskirkens dogmatiske lære politiseres og omformes til en sosialdemokratisk folkekult som står langt fra tradisjonell kristendom. I Between naturalism and religion kritiserer den verdenskjente tyske filosofen Jürgen Habermas sekulære stater for å nedtone tradisjonell moral og etikk. Han mener at det liberale samfunnet ikke har en tilstrekkelig moralsk drivkraft til å motivere borgerne til empati og nestekjærlighet uten å ty til den religiøse etikken. Han sier at sekulariseringteoriene tok feil da de påsto at det mer moderne liberale stater ble, det færre ville tro på Gud.

Dagens legalisering av egoisme gjennom oppmuntring til hedonistisk livsførsel utgjør en bekymringsverdig utvikling. Det samme gjelder de nedgraderende holdningene til gamle mennesker, motvilje til å diskutere alvorlige etisk spørsmål som abort, nedprioriteringen av nasjonalt forsvar og stolthet over egne kulturverdier. De kulturradikales verdirelativisme har gått så langt at det nærmest ikke er tillatt å uttrykke stolthet over å være etnisk norsk.

Professor Sigurd Skirbekk etterlyser i Nasjonalstaten en sterk nasjonal og historisk solidaritet. Han sier at en nasjonalstat er avhengig av en felles plattform med moralske og kulturelle kvaliteter. Uten et fornyet fokus på dette forsvinner velferdsstatens grunnlag. Nettopp her ligger behovet for en fornyet kamp mot ”makta”.

Les Herlands kronikk i sin helhet på verdidebatt.no.

HonestThinking kommenterer: Denne kronikken treffer spikeren på hodet opptil flere ganger. Herland skriver blant annet (min uthevelse):

Denne gangen handler opprøret om motstand mot den kulturradikale elitens vedtatte sannheter som i dag dominerer det institusjonelle Norge så vel som offentligheten.

Den kulturradikale eliten holder seg altså med en rekke vedtatte sannheter. Ser vi spesifikt på en av de sentrale bærebjelkene i det kulturradikale prosjektet, nemlig feminismen, så har denne som ideologisk strømning særlig vært kjennetegnet av en fornektelse av biologisk betingede forskjeller mellom kvinner og menn ut over det som har med reproduksjon å gjøre. Kjente navn som forbindes med slike synspunkter, er f.eks. Simone de Beauvoir, Kate Millett, Gloria Steinem og Alison Jagger. At biologiske kjønnsforskjeller er nødt til å finnes, er imidlertid innlysende for enhver med et minimum av naturfaglig innsikt, og det finnes en rekke bøker og artikler både norsk og engelsk for den som er interessert i å få en bedre forståelse for emnet. Se f.eks. disse to bøkene:

• Bjørn Vassnes, 2004. Livets dans – om kjønn krig og kjærlighet. Humanist Forlag.
• Michael Levin, 1987. Feminism and freedom. Transaction Publishers. Third paperback printing 1994.

Men i forlengelse av dette kommer vi til et stort tankekors. Til tross for at det fra første stund har vært klart at (ekstrem)feminismens påstand om manglende eller bagatellmessige forskjeller mellom kvinner og menn ikke stemmer med virkeligheten, og derfor må rubriseres under kategorien "løgn", er det en rekke kristne som har valgt å omfavne denne typen ønsketenkning. Dette er virkelig et tankekors, fordi folk som kaller seg kristne per definisjon bygger sin etikk på Bibelen. Og dersom det er ett budskap som er krystallklart og utvetydig i Bibelen, så er det at løgn, hykleri og falkhet, fordømmes på det aller sterkeste (se f.eks. Salme 101:7, Ordspr 12:22, Ordspr 14:25, Joh 3:21, Joh 8:31-32, 1 Kor 13:5-6, Ef 4:15, Ef 6:14).

Det samme kan sies om andre sentrale elementer i det kulturradikale prosjekt. Det store spørsmålet i en religiøs kontekst (kristen, muslimsk eller noe annet) blir derfor hvordan folk som i utgangspunktet skulle være forpliktet til alltid å søke sannheten, har latt seg bruke som nyttige idioter til å fremme ideologier som står for løgn og hykleri, og som på toppen av det hele i praksis (selvsagt) viser seg å være destruktive både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet?

Et delvis svar på dette siste ser for meg ut til å være at man langt på vei er blitt hjernevasket av det vi litt løselig kan kalle kulturell marxisme, og da særlig prinsippet om alltid å ta den 'undertryktes' perspektiv. Denne tenkemåten fører imidlertid ut i en intellektuell hengemyr i de tilfellene der det å ta den 'undertryktes' perspektiv tvinger en til å gå på akkord med sannheten. Resultatet blir da at man undertrykker sannheten for å hjelpe den undertrykte. I det lange løp vil dette selvsagt ikke føre til noe godt i det hele tatt, særlig ikke for de som faktisk er undertrykt. Det er på tide at kristne med ansvar innen politikk, akademia, medier, organisasjoner, menigheter og annet, begynner å ta dette fundamentale problemet på alvor.

Sverige

Skandinavias kvasidemokrati

29.08.2009. Når svenske medier begynner å snakke om ytringsfrihet, er det grunn til å følge ekstra godt med. Her er to kommentarer til den dagsaktuelle situasjonen i et av de landene i den vestlige verden der ytringsfriheten har trangest kår:

• Kosmopolit: Svensk ytringsfrihet. Av Flemming Rose.
• Eit konspiratorisk Sverige. Av Jon Hustad.

Kamuflert islamist

VG-kronikk av forfatter og skribent Lily Bandehy

29.08.2009. Venstrepolitiker Abid Raja har utnevnt seg selv til talsmann for alle innvandrere i Norge. Han støtter islamister og gir innvandrere en passiv offerrolle, mener norsk-iranske Lily Bandehy, som i sin kronikk i VG også kritiserer Mohammad Usman Rana.

Imam Zaid Shakir

Vestlig islam og tradisjonell islam er ingen motsetninger, sier Imam Zaid Shakir - den moderne tradisjonalisten

26.08.2009. Mohammad Usman Rana har intervjuet Imam Zaid Shakir, og innleder slik:

Stemmen dirrer – dyp, energisk og besluttsom. Han kan tillate seg det. For han rager høyt, ikke bare på sokkelesten. Imam Zaid Shakir er blant Vestens ledende og mest innflytelsesrike islamske lærde. Derfor måtte New York Times følge ham i tre måneder i 2006. Avisen endte med å sammenligne ham med Malcolm X. Washington Post hadde ham som religionsspaltist sammen med personligheter som Desmond Tutu og Kofi Annan.

Nå er han i tospann med bautaen innenfor vestlig islam, Shaykh Hamza Yusuf, ledende teolog ved Zaytuna-instituttet nord i California. Zaytuna er bevisst og strategisk plassert i periferien til det prestisjetunge University of California, Berkeley. Instituttet er i ferd med å bli en plattform for vestlig islam, en yngleplass for unge kvinner og menn som kan lede og veilede Vestens muslimer i en postmoderne tid. Radikalisering, voldsromantikk og ekstremisme skal stoppes. Fundamentet er tradisjonell islam og Zaytunas røtter og metoder skal være tradisjonelle. Den vestlig-muslimske identitet er Imam Zaid Shakirs hjertebarn:

- Tradisjonell islam har en iboende fleksibilitet. Denne tilpasningsdyktigheten har vist seg gjennom historien. I Afrika er klesveien, maten, kjønnsrollene ulike fra Midtøsten. Det er forskjell mellom muslimer i Sør-Asia og i Tyrkia. Islam er ikke en statisk realitet.

Intervjuet ble opprinnelig publisert i Salam, tidsskriftet til Muslimsk Studentsamfunn. Les intervjuet i sin helhet her på HT.

Islam mot islamisme

Kombinasjonen av liberalisme, sekularisme og fremmedfrykt er en gavepakke til islamistene

26.08.2009. Islamisme, radikalt islam, politisk islam, islam - dårlig definerte begreper svever i debatten. I sommer leste jeg tre bøker som gjorde meg klokere, skriver Erling Rimehaug i Vårt Land. Han avslutter slik:

Fiendebilde. Husain beskriver godt hvordan islamistene bevisst utnytter det liberale samfunnets ytringsfrihet og velferdsordninger, mens de ler av det dumsnille vestlige samfunnet. Men også hvordan europeisk fremmedfrykt bidrar til å isolere innvandrermiljøene. Det gir islamistene fritt spillerom til å bygge opp sine fiendebilder. Og moderate muslimer lar dem dominere, fordi de ikke vil vise omverdenen intern splittelse.

Flere av Husains venner endte opp som terrorister. Det som berget ham, var ballasten han hadde med fra familien, og først og fremst fra bestefaren: En muslimsk predikant fra den åndelig/mystiske varianten av islam. Det ga til sjuende og sist korrektivet han trengte for å bryte med miljøet.

Vestlig verdslighet. Det er altså ikke slik som mange tar for gitt, at sekularisme er den beste medisinen mot ekstremt islam. Unge mennesker som vil ta sin tro alvorlig, drives i islamistenes armer av vestlig verdslighet. Det samme gjør de som gir islamistene rett i at de står for det opprinnelige, uforfalskede islam.

Nei, slik er det ikke, sier både- Kader Abdolah og Ed Hussain. Islamismen er en moderne oppfinnelse, en pervertering av islam som bygger vel så mye på sosialistisk og fascistisk tankegods fra begynnelsen av forrige århundre, sier Hussain. Den beste vaksine mot islamisme, er å møte et levende og åndelig islam, mener han.

Etter å ha sett farene ved politisering av religionen, blir Hussain ekstrem motsatt vei. Han vil overhodet ikke blande religion og politikk. Men en religion uten samfunnsmessige konsekvenser er blitt kastrert. Der faresignalene bør blinke, er når religion brukes til å bygge opp fiendebilder og så mistro og hat til de som mener annerledes.

Les Rimehaugs artikkel på verdidebatt.no.

HonestThinking kommenterer: Det er mange spørsmål knyttet til møtet mellom islam og Vesten som er vanskelige. At de er vanskelige betyr imidlertid ikke at de er uløselige. Etter min vurdering er det minst to ting vi må sørge for, og det er (1) å få kontroll over den demografiske utviklingen, og (2) å rekke ut en hånd til moderate muslimer.

Politisk korrekthet i praksis

Svartelister «mørke» ord og uttrykk

26.08.2009. «Det ser mørkt ut» kan tolkes rasistisk, mener britisk organisasjon, i følge Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Denne utviklingen, som ikke minst gir opphav til eufemistiske tredemøller, er uheldig. Dette selvoppnevnte presteskapet som ikke har noe bedre å ta seg til enn stadig å lete etter nye måter å kue europeere på, bør vi alle blåse en lang marsj i.

Utviklingen i Danmark

"Vi nærmer os den molekylære borgerkrig"

25.08.2009. Med de seneste dages skudepisoder har samfundsudviklingen nået nye ekstremer. Politibetjente udfører deres arbejde og udsættes for livsfare på Nørrebro og i Vollsmose. Og der er ingen tvivl om den dystre hensigt. Hvad et fanatisk bandemedlem udtalte til Ekstra Bladet i marts måned - nemlig at børn, kvinder og politifolk risikerer at blive slået ihjel - kan åbenbart ikke længere afvises. Slik innleder Kasper Støvring sin artikkel hos Jyllandsposten.

HonestThinking kommenterer: Det er grunn til å anta at europeiske medier underrapporterer om de borgerkrigstendensene som gjør seg gjeldende i store byer i Sverige, Frankrike og andre land. Hvor lang tid tror norske politikere det vil gå før vi får lignende tilstander her på berget?

Oslo

Hvite barn blir i praksis fortrengt fra en del skoler

22.08.2009 (oppdatert 25.08.2009). Etnisk delt. Bjørn Ole Berge nektet å la datteren Vibeke-Margrethe bli den eneste i klassen med norsk bakgrunn og flyttet henne til en «hvitere» skole. –De som kritiserer meg, kunne jo tatt plassen hennes, sier han. Osloskolen blir stadig mer etnisk delt, melder Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Hvilke planer har de egentlig hatt, de politikerne som har sørget for dagens situasjon? Hvilke planer har de for den videre utviklingen? Hvor har de tenkt at nordmenn skal bo i fremtiden, og hvor skal barna deres gå på skole? Hvor mange av våre toppolitikere sender sine egne barn på skoler der 70, 80, 90 eller enda flere prosent har innvandrerbakgrunn?

Det er interessant å merke seg at Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen (25.08, Segregert skole , side 2) går inn for tiltak for å forebygge denne utviklingen på norske skoler:

På denne bakgrunn er det helt avgjørende å iverksette tiltak for å stoppe og reversere denne utviklingen. Et gjennomførbart tiltak er å sette et tak - for eksempel 65 prosent - på hvor stor andel en grunnskole (barne- og ungdomsskole) kan ha av minoritetsspråklige elever.

Usain Bolt

Tilhører verdens raskeste folkeslag

19.08.2009. Usain Bolt har satt ny verdensrekord på 100 meter med tiden 9,58. Han har, i likhet med nesten alle andre som vinner medaljer eller setter rekorder på sprintdistanser i OL og VM, sine røtter i vest-Afrika. Det er ikke tilfeldig.

Innvandring

Valgkamptemaet man forsøker å holde seg unna

19.08.2009. Elin Ørjasæter setter i en kommentar på E24 fingeren på et ømt punkt hos medie- og politikereliten; de vil helst ikke snakke om innvandring.

Menneskets natur

Er det sikkert at den vil gi opphav til et genetisk lagdelt samfunn?

16.08.2009. Her er utdrag fra en kronikk i Klassekampen av professor Jon Ivar Elstad:

Mye av politikken for sosial likhet er dømt til å mislykkes. Vi kan ønske og håpe og ville, men natur og biologi setter uomgjengelige skranker. Slik er budskapet fra de som nylig har oppdaget Steven Pinkers sju år gamle bok "The Blank Slate. The modern denial of human nature." Natur, biologi og genetikk avgjør hva som er mulig. Her er føringer vi må tilpasse oss, og følelser og ønsketenkning må vike for kjølige vitenskapelige fakta.

Men "vi har vitenskapen på vår side"-selvbildet er oppblåst. Snarere ser vi en selvplukk-variant der ideologi styrer fortolkningen av forskningen. Dette preger ikke minst Pinkers bok. Den er et ordrikt populærvitenskapelig bidrag, ofte underholdende og selvsagt ikke uten interessant informasjon. Likevel er boka først og fremst et politisk innlegg, der selektiv forskningsformidling oppblandet med faktiske feil og selvmotsigelser utgjør begrunnelsen for Pinkers anti-egalitarisme og høyreorienterte populisme.

Eksempel: Ideen om at dagens individualistiske samfunn vil føre til genetisk lagdeling. Resonnementet, som Pinker henter fra Richard Hernstein (han med "The Bell Curve"), går i korthet slik (se "The Blank Slate", s.106-107). I dag velger vi partnere "fritt". Dette fører til at de mer intelligente gifter seg med hverandre. Intelligens er arvelig. Derfor får intelligente par mer intelligente barn. Disse barna vil gifte seg med andre intelligente barn, og de nye parene får enda mer intelligente barn. Slik vil homogami (ektefeller likner hverandre) generere sosiale sjikt som er stratifisert etter intelligens. Altså: Samfunnsendringer som vi trodde ville bidra til mer sosial likhet ettersom fordommer, klassebarrierer, undertrykkende tradisjoner, patriarkatets makt, mv. ble avskaffet, fører slett ikke til sosial likhet. Jo mer vi avskaffer klasseskiller basert på formue, makt og sosial bakgrunn, jo mer vil vi få et genetisk lagdelt samfunn.

[...]

Ideen om at individualiserte samfunn der partnere velger like intelligente ektefeller uvegerlig frambringer et genetisk lagdelt samfunn, er altså ikke i samsvar med moderne genetikk. Tvert om er det en myte som Pinkers likesinnede fremmer i sin iver etter å påstå at sosial utjevning møter biologiske skranker.
To advarsler til slutt: Premissene som her er tatt for god fisk – at intelligens skyldes (delvis) medfødte disposisjoner, og at partnervalg styres (delvis) av likhet i intelligens – krever en rad modifikasjoner. Og: Når den mørkeblå duerasen ble framavlet, skjedde det ved at dueholderen eliminerte de ikke-blå duene fra videre avl. Grå due-unger ble stekt og spist opp og utelukket fra å få egne egg. Bare på den måten kan variasjonen i duenes genmasse innsnevres slik at de mørkeblå blir dominerende. De som tenker seg at selektiv parring kan avle mennesker med ettertraktede egenskaper bør også ha dette i mente ....

Les kronikken i sin helhet.

Hjernevasket?

Tone Bleie om feministers problemer med å forholde seg på en konstruktiv måte til naturvitenskap

16.08.2009. Her er utdrag fra en kronikk i Klassekampen av professor Tone Bleie:

Sommerens kulturdebatt er en sørgelig forutsigbar affære. Harald Eias nye serie ”Hjernevask” får selvfølgelig betydelig spalteplass, og mobiliserer en rekke synsere som avlever dommer, der motivasjonen er mer av ideologisk art enn oppriktige forsøk på å bidra til en vitenskaplig fundert selvransakelse. Debatten framstår som preget av en rekke debattanters behov for å framstille spesielt evolusjonsbiologien som en tvilsom vitenskap.

Eia intervjuer i serien flere internasjonalt kjente evolusjonært orienterte forskere. Psykologen Leif E. O. Kennair fra NTNU er en av inspiratorene til Eia. Medias formidling i sommer av Kennairs nye studie kom beleilig. Den er et bidrag til å avklare om det er hovedsakelig variable likestillingsforhold (Norge vs. USA) eller universelle fellestrekk ved kvinnelig og mannlig seksualitet, som forklarer ulike lystbehov. Flere har forsøkt å bruke Kennairs uttalelser i media for å avskrive ikke bare hans fagfelt evolusjonspsykologien, men hele evolusjonsbiologien som preget av determinisme og naturalistiske feilslutninger fra vitenskaplige fakta (er) til politisk etterstrevbar virkelighet (bør).

Fra kjønnsforskerhold har de fleste fulgt forutsigbare script. Preben M. Møller foretar en selektiv lesning av Steven Pinker og Leif E.O. Kennair (Klassekampen, 10/7), der han imøtegår disse for naturalistiske feilslutninger, mens han selv fremmer egne påstander om hva biologien legger av føringer. Selv konkluderer Møller at vi nok trenger et bokettersyn i kjønnsforskningen, men NB; ikke av ny-positivister og evolusjonspsykologer. Wencke Muhleisen benytter velkjente retoriske grep i denne spalten (13/7) der ”biologistiske” (m.a.o. dette dreier seg om en isme) forklaringer settes inn i et stort diskursmessig narrativ som dreier seg om utdaterte forenklede forklaringer der biologi istedenfor kultur - med dens kompleksitet, konflikt og mangfold - gis forrang, altså alt det gode hun selv mener å representere. Botaniker Inger Nordahl, som i lang tid har fungert som en dørvakt fra feministisk forskerhold for hvilken forsking som er akseptabel, uttaler i Dagbladet (3/7) at sosiobiologiens antakelser om genetisk programmering vil føre til at voldtektsforbrytere frifinnes. I et innlegg i samme avis (10/7) mener hun Eias og Kennairs påståtte antakelse om at predisponert genetisk betinget atferd er absolutt rigid, og spør hvordan det kan ha seg at kjønnsrollene har endret seg betydelig over få generasjoner. Med andre ord falsifiseres iflg. Nordahl sosiobiologiens antakelser. Her stables de mest useriøse anklagene om genetisk determinisme, sexistiske politiske konsekvenser og negativ reduksjonisme opp.

[...]

Men sommerens debatt er ikke i større grad preget av seriøse faglige refleksjoner – her er det til de grader lov til å være usakelig, arrogant og uinformert.

[...]

Der ute finnes faktisk et opplyst ”kontinent” av etablerte og gryende innsikter som ”Hjernevask” forhåpentligvis vil gi oss et streif i. De fleste som har funnet det opportunt å posere i sommerens kulturdebatt, interesserer seg ikke for dette, som de beklageligvis forsøker å framstille som et farlig kontinent.

Les kronikken i sin helhet.

Kongo

FN-støttede soldater jakter mer på kvinner enn opprørere

15.08.2009. Overskriften «Voldtas av sine redningsmenn» lyste mot oss fra Aftenpostens forside i går. For kvinnene i det østlige Kongo er den FN-støttede militæroperasjonen som skulle reddet dem fra voldelige opprørssoldater blitt til et mareritt:

Selv om alle parter i den skitne, 15 år lange Kongo-konflikten har brukt voldtekt som våpen – særlig opprørerne fra Rwanda – får den kongolesiske hæren skylden for det meste av forverringen som er skjedd siden januar i år. Tallet på soldater som streifer omkring i åsene her i øst er nesten tredoblet til 60000, og antallet voldtekter er steget dramatisk i områdene der de er utplassert.

–Soldatene tar alt de ser som krigsbytte, inkludert kvinnene, sier Honore Bisimwa, som arbeider for en bistandsgruppe som forsøker å opplyse de militære om lovene mot voldtekt. Selv om president Kabila har erklært nulltoleranse, er det bare rundt 10 soldater som er blitt dømt for voldtekt i år.

Her i dette jungelpregede området er rundt 5000 soldater på marsj. I februar slo de leir i provinssenteret Shabunda, der også FN har en base, før de gikk til fots til de mindre landsbyene langs frontlinjen. På de smale stiene møtte de stadig kvinner som var på vei for å hente vann eller ved.

Mindre enn tre måneder etter soldatenes inntog ble det meldt om 100 voldtekter, men det er så mange vi ikke vet om, sier Adele Sikanabo, som er en lokal aktivist. –99 prosent av voldtektsmennene er soldater, og jeg hører dem stadig si: «Tror du vi vil være her uten kvinner. Vi behøver kvinner».

HonestThinking kommenterer: På ett eller annet tidspunkt vil vi bli tvunget til å oppgi utopiske forklaringsmodeller, og begynne å snakke sant om menneskets natur. Hvor mye dokumentasjon må på bordet før våre eliter er villige til å stille de grunnleggende og nødvendige spørsmål om manglende bærekraft i dagens politikk? Skal vi, med basis i vitenskapelig erkjennelse om menneskelig biodiversitet, igangsette realistiske tiltak for å bedre forholdene i Afrika, eller skal vi fortsette å importere Afrikas problemer til Europa?

Rune Slagstad

68'er-professor strekker strikken

15.08.2009. I Dagbladet 1. juli kunne vi som en kommentar til kulturkampen les at «Ifølge Slagstad har vi ikke sett en så militant konservatisme i Norge siden nettopp 30-tallet». Professoren advarer også i samme intervju mot «autoritære trekk hos de nye kulturkjemperne». På godt norks kalles dette vanligvis brunbeising. Når folk på venstresiden går tom for argumenter og ikke helt vet hva de skal gjøre for å få has på meningsmotstanderne, tyr man gjerne til sammenligninger med det som skjedde i Europa på 1930-tallet.

Men den gamle 68'er-høvdingen Rune Slagstad (professor, Senter for Profesjonsstudier, Høyskolen i Oslo) vil ha både i pose og sekk; han forbeholder seg retten til å slå om seg med lite trivelige sammenligninger, men spiller samtidig forurettet og uskyldig når dette blir påpekt (Kk 11.08.2009):

Det er for øvrig nytt for meg at jeg har brunmalt Toje & co. eller omtalt dem som fascister. Er dette noe annet enn Tojes fantasifulle omgang med faktum? Jeg imøteser dokumentasjonen.

Dette fikk Asle Toje til å svare som følger (Kk 12.08.2009):

68er-høvding Rune Slagstad lar ingen mulighet gå fra seg. En trykkfeil blir et kritisk bevis på kunnskapsløshet, en påpekning av fakta blir et nedrig bakholdsangrep. I et leserinnlegg til Klassekampen etterspør han dokumentasjon på sin egen brunmaling. Nå kunne jeg naturligvis si at han selv må holde styr på hva han har sagt, men jeg er hjelpsom. Jeg siktet til sitatet fra Dagbladet hvor han i kommentar til kulturkampen «Ifølge Slagstad har vi ikke sett en så militant konservatisme i Norge siden nettopp 30-tallet» (1. juli 2009). Nå vil trolig Slagstad unnskylde seg med at han snakket om kulturkampen innen litteraturhistorien, men han slenger så på en advarsel «mot autoritære trekk hos de nye kulturkjemperne» for å være sikker på at leserens assosiasjoner styres i retning av nettopp fascisme. Hvis dette ikke var målet, burde han jaggu være mer forsiktig med hvordan han uttrykker seg. Dagbladets journalist, Marthe Michelet, som intervjuet meg for samme artikkel hadde nemlig også fått det samme inntrykket. Hun spurte hva jeg mente om at Rune Slagstad trakk paralleller til fascismen. Hyggelig å kunne være til hjelp, jeg står naturligvis til tjeneste også i fremtiden.

Nå skulle man kanskje tro at Slagstad ville innse at akkurat dette slaget var tap, men, neida, han fortsatte ufortrødent i samme dur. Det hele er ganske fornøyelig, og komplett dokumentasjon finnes på Tojes blogg.

Tofrontskrigen

På tide å åpne en «tredje front» i kulturkampen?

15.08.2009. Her er noen utdrag fra Bjørgulv Braanens kommentarartikel i Klassekampen 11. august (side 2, overskrift og ingress som her, mine uthevelser):

Sommerens kulturkampdebatt har i all hovedsak vært en underholdende forestilling. Men til tross for Dagbladets og initiativtakerne Aslak Nore og Asle Tojes utrettelige innsats, ser det foreløpig ikke ut som om «kulturkampen» får samme kraft i Norge som i Danmark. Men det kan selvfølgelig endre seg. Akkurat nå er jeg likevel opptatt av Dagbladets «kampoppsett», der alle «gode» og «velmenende» mennesker blir oppfordret til å gå i kringvern rundt det. Akkurat nå er jeg likevel opptatt av Dagbladets «kampoppsett», der alle «gode» og «velmenende» mennesker blir oppfordret til å gå i kringvern rundt det Dagbladet har definert som gode radikale posisjoner, enten det er snakk om skolepolitikk, bistand, lov og orden eller biologi. Akkurat den krigen vil jeg ikke innrulleres i – på noen av sidene. Siden jeg var tillitsvalgt i Yrkesskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon på 1970-tallet, har jeg vært for kunnskap og karakterer i skolen.

[...]

Jeg er faktisk enig med Asle Toje når han i et intervju i Klassekampen sier at «kulturkampen» handler om noe mer enn et skille mellom høyre og venstre, ikke minst hvis interesse for naturvitenskap og fakta defineres som «høyre», mens avvisning av biologisk forskning og disinteresse for en målrettet integreringspolitikk er «venstre». Og jeg forstår ikke den nærmest refleksstyrte motstanden enkelte på venstresida har mot evolusjonspsykologi og annen biologisk forskning. Ny viten bør jo tas imot med jubel, ikke bare fordi det kan gi oss ny innsikt, men fordi dette er interessante og morsomme temaer. Diskusjonen om hvordan denne typen viten skal forstås fortsetter jo, men en venstreside som motsetter seg ny kunnskap, har vi liten bruk for. Eller som vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes skrev her i avisa 8. juli: «Kulturkampen har aktualisert et problem som venstresida lenge har slitt med: forholdet til kunnskap. (...) God vilje er ikke nok, uten kunnskap kan den gode viljen bli livsfarlig». Venstresida vil ikke bare tape kulturkampen, men alle kamper, hvis den velger å satse på stigmatisering og synsing i stedet for kunnskap og realisme. Eller som Bjørn Vassnes formulerer det: «Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt».

HonestThinking kommenterer: Vel talt!

Gjenreis mannsidealet!

Hanne Nabintu Herland i Aftenposten

14.08.2009. Aggressive feminister stiller knallharde krav til mannen, men påfallende få til seg selv. Respekten for det klassiske mannsideal må gjenreises, skriver Hanne Nabintu Herland i et innlegg i Aftenposten. Hun fortsetter:

Meningstrang offentlighet. Det er lenge siden Pink Floyd sang sine strofer We don’t need no thought control, men ikke desto mindre er de reaktualisert i oppgjøret med dagens meningstrange kulturradikale offentlighet.

Da 68-erne befestet sin makt så de for seg at den sosialistiske utopi skulle virkeliggjøres: Med nærmest religiøs glød kjempet man for at det klasseløse sekulære samfunn skulle bringe fred på jord. Intellektuelle som Jacques Derrida studerte hersketekniske trekk ved maktspråk og kom til at den europeiske kulturen var mannsdominert og undertrykkende overfor andre kulturer. Tiden var kommet til å nedrive den hvite manns maskuline identitet. Både multikulturalismens og feminismens protest mot autoriteter har sine røtter her.

Aggressive femnister. Mye gikk deretter galt. Det fargerike fellesskapet har vist at fremmede kulturer slett ikke er så tannlause som Derrida antok. Med dagens aggressive feministers kamp mot mannen er det klart at heller ikke kvinner er nevneverdig svake. Det evinnelige maset om likestilling fostrer krevende kvinner som fremsetter knallharde krav overfor mannen, men påfallende få til seg selv. Overidealiseringen av myke kvinneidealer skaper i lengden en ubalanse i kulturen der sårt tiltrengte maskuline verdier fordamper. Vi trenger en reetablering av respekten for det klassiske mannsidealet.

Propaganda. I dag er det den kulturradikale eliten som er blitt den rådende «makta» – som selv står for sementeringen av propaganda på en måte som tidvis minner mest om Sovjetsamveldet. Når politiske partier er mest opptatt av å sylte hele grupper ned i økonomiske gaver for å få dem til å stemme på seg ved valget, går tanken til korrupsjonsjeger Eva Jolys ord om at det er langt mer korrupsjon (kjøp av lojalitet) i Norge enn mange vil ha det til.

Norsk kultur raseres. Sitter man lenge nok og beskuer disse trendene, blir man til slutt forbannet over å se hvorledes norsk kultur raseres bare fordi 68-ere fikk det for seg at de skulle smadre landets historisk ærverdige vinkjeller. Man hakket løs på tradisjoner, religiøse verdier, dannelsesidealet og så nær alt annet man fant i den tusenår gamle kjelleren uten forståelse for konsekvensene. Det multikulturelle prosjekt har radbrekket nasjonens stolthet over å være norsk – nettopp den type identitetsforankring som er viktig å opprettholde i en globalisert tidsalder der differensiering utgjør et uforholdsmessig press på individet, for å sitere sosiolog Zygmunt Bauman. Alt annet enn den kulturelle ryggraden i samfunnet dyrkes, slik professor Sigurd Skirbekk uttrykker det i Nasjonalstaten.

Les innlegget i sin helhet.

HonestThinking kommenterer: Det gleder meg å lese dette. Jeg har lenge ment at den vestlige verden har et stort behov for gjenreise klassiske, mannlige dyder. Her er et relevant utdrag fra mitt utspill om skikkelige mannfolk:

Jeg er altså tilhenger av et mannsideal som fastholder klassiske dyder som mot, styrke, beslutsomhet, autoritet og mere til, men ønsker å kombinere dette med ovennevnte, myke verdier. Problemet med det gamle idealet var at det ga for lite rom for det som gjerne har blitt betraktet som feminine verdier, mens det nye mannsidealet er forholdsvis ribbet for rendyrkede maskuline verdier. Problemet er altså ikke at det er noe galt om menn kommer i kontakt med feminine sider av seg selv. Problemene oppstår når menn mister kontakt med de maskuline sidene.

Og at dette siste faktisk skjer, har jeg kommet med noen få kildehenvisninger og sitater på i ovennevnte Salam-artikkel. Den som vil sette igang med et lite forskningsprosjekt om emnet, vil utvilsomt kunne finne hundrevis, kanskje tusenvis, av referanser. Dette problemet er stort. Det er så stort at det har potensial til å velte hele den vestlige sivilasjon. Et folk, et land, en kultur, en sivilasjon som lider av kronisk mangel på ekte mannfolk, er dødsdømt.

Det er derfor jeg tidligere har antydet at før eller siden kommer vestlige kvinner til å angre på at de har gjort sitt beste for å avmaskulinisere mannen. De har funnet ut at de klarer seg godt uten ordentlige mannfolk, men dette utopiske dillet kommer selvsagt ikke til å bli bli stort annet enn en historisk parentes. Det finnes ikke ett eneste eksempel i verdenshistorien på samfunn som i det lange løp har klart seg uten skikkelige, ekte, reale mannfolk (i hvert fall ikke uten maskuline mannfolk). Det er nesten pinlig å bruke dette argumentet om og om igjen på ulike områder, for det burde være nokså innlysende at sannsynligheten for at akkurat vi skal klare ting som ingen noensinne før oss har klart, ikke er spesielt stor (og jeg snakker altså ikke om ting og tang som blir muliggjort gjennom teknologiske nyvinninger, men om fundamentale forhold i samfunnet).

Og muligens er det bare jeg som innbiller meg saker og ting, men jeg har en viss mistanke om at mange kvinner egentlig ville ha foretrukket å leve i et samfunn der menn fikk lov å være menn, der kvinner fikk lov å være kvinner, der likeverd var viktigere enn likestilling, der fravær av kjønnsdiskriminering var et mål uten at man tyr til kvotering eller tilsvarende for å tvinge gjennom en unaturlig ”balanse”, og der kjønnsroller ikke lenger var et fy-ord. Frihet kan være et forførerisk begrep, og frihet er ikke alltid hva vi tror det er.

Mannsforum

Torsdag 13. august kl 18 - 21

11.08.2009. Torsdag kveld blir det mannsforum i Geitmyrsveien 7d, Oslo. Møteleder og ordstyrer blir Ragnar Næss fra Oslo SV. Tema og innledere:

• Alminnelige mannfolk på gølvet i Groruddalen, ved Jack Sørlie.
• Biologiske kjønnsforskjeller, ved HT-redaktøren.

Det blir diskusjon i etterkant av hver innledning. Både kvinner og menn er velkomne.

Respekt

Noe man gjør seg fortjent til

11.08.2009. Michael Thomsen setter i en kronikk i Berlingske Tidende fingeren på et helt sentralt problem:

I sidste ende er det indvandrernes egne børn, der ender som samfundets tabere, når de ikke får den rette opdragelse. Fordi de ender med at leve en paralleltilværelse som andenrangs-borgere uden uddannelse, uden arbejde – og uden respekt.

HonestThinking kommenterer: Thomsens poeng er at svært mange innvandrere oppfører seg på en slik måte at de nettopp ikke fortjener respekt, og han viser til noen ganske stygge og tankevekkende eksempler på hvordan innvandrerungdom opptrer på en måte som samfunnet aldri burde ha funnet seg i. Men her er det også grunn til å rette søkelyset mot våre egne samfunn:

• Har vi gjort oss fortjent til innvandrernes respekt?
• Har vi stilt krav til våre innvandrere som viser dem at vi har tro på oss selv og våre samfunn og at vi forventer respekt tilbake fra de som kommer hit?
• Oppfører vi oss på en slik måte at innvandrere ønsker å bli tett integrert i våre samfunn?

Ikke bare innvandrere bør gjøre seg fortjent til respekt før de står frem i mediene og forlanger det. Også vi bør gjøre oss fortjent til respekt. En liberal innvandringspolitikk kombinert med manglende tro på og respekt for oss selv og våre verdier, er en oppskrift på katastrofe.

Multikulturalisme

Multikulturalismen er blitt et nytt trossystem for vestlige eliter - og en fare for vår sivilisasjon

11.08.2009. Sigurd Skirbekk har skrevet en kronikk i Morgenbladet, og han innleder slik:

I 1519 gikk den spanske erobreren Hernán Cortés i land i Mexico, i det som i dag er byen Vera Cruz. Med seg hadde han 700 mann og 16 hester og et tredvetalls ildvåpen. I løpet av to år hadde han beseiret det sentrale Mexico, inklusive den folkerike hovedstaden Tenochtitlán, nåværende Ciudad de Mexico.

På veien mot hovedstaden fikk han støtte fra flere folkegrupper som følte seg undertrykt av aztekerne. Men det er ikke mulig å forklare seirene til Cortés bare ved å vise til hans militære styrke. Aztekernes sviktende motstand var et vel så påfallende trekk i bildet.

Og hvorfor gjorde så ikke aztekerkongen Montezuma II mer motstand? Til å begynne med forsøkte Montezuma å få Cortés til å snu ved å sende ham gaver. Men hvorfor mobiliserte han ikke til mer motstand da dette viste seg mislykket? En viktig del av svaret er at mange aztekere kom til å se på Cortés og hans ryttere som sendebud fra guden Quetzalcoatl, som var spådd å skulle komme tilbake på denne tid. Montezuma tvilte riktignok på dette, men han var altfor sen med å erklære for alt folket at Cortés ikke var en guddom.

Mange har opp gjennom tidene ristet på hodet av aztekernes naivitet. Noen har villet bruke denne fortellingen til å advare sin samtid mot parallelle former for religiøst selvbedrag. Enkelte har hevdet at kristen nestekjærlighet kan være en naiv form for etikk i en verden der folkegrupper slåss om land og knappe ressurser. Disse anklagene er likevel ikke helt overbevisende. Kristne kirker har, i motsetning til enkelte andre tradisjoner, operert med skiller mellom politikk og religion – mellom det som keiseren skal ha og det som Guds er. Den kristne Bibel har dessuten henvisninger både til en samaritan-moral overfor fremmende og til en advarsel mot å la folk med fremmed tro overta ens hus – Joh. 2 brev, 10-11.

Les kronikken i sin helhet.

Menneskelig evolusjon

Har selvsagt ikke stoppet opp

Viktig bok fra Cochran og Harpending.

10.08.2009 (oppdatert kl 0836). Det gleder meg å oppdage at Morgenbladet i løpet av sommerferien har kommet med fyldig omtale av The 10,000 Year Explosion, skrevet av forfatterduoen Gregory Cochran (fysiker og professor i antropologi) og Henry Harpending (professor i antropologi og populasjonsgenetiker):

Den avdøde evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould er blant annet kjent for følgende uttalelse: «Det har ikke forekommet noen biologisk endring i mennesket de siste 40-50 000 årene. Alt det vi kaller kultur og sivilisasjon har vi bygd med samme kropp og hjerne.» Goulds synspunkt har i noen år representert konsensus i flere fagmiljøer. Biologisk og mentalt er det ingen forskjell på oss og steinalderens mennesker. Dette har verken historikere, antropologer eller psykologer kranglet på.

Men nå er protestene begynt å bli høylytte. Kjensgjerningene peker i motsatt retning, mener kritikerne. Det er tull og tøys å hevde at evolusjonen skulle ha bråstoppet for 40 000 år siden. Antropologen John Hawks kaller Goulds standpunkt for vrøvl, og viser blant annet til funnene genetikeren Bruce Lahn har gjort. Menneskets evolusjon har slett ikke stagnert, men tvert imot økt voldsomt i tempo. Og det har skjedd i historisk tid. Positiv seleksjon de siste 5000 årene har gått for seg rundt hundre ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår Hawks. Forskerne har funnet spor etter nylig evolusjon i cirka syv prosent av alle menneskelige gener.

Les Morgenbladets anmeldelse i sin helhet. Avisen har bedt et knippe norske forskere om kort å kommentere boken. Jeg festet meg særlig ved følgende uttalelse (min uthevelse):

Evolusjonspsykolog og førsteamanuensis ved psykologisk institutt på NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair, stiller seg også skeptisk:

– Jeg er nok blant dem som vil hevde at våre mentale og fysiologiske kapasiteter ikke har endret seg grunnleggende. Noe annet ville bety at en aboriginer, bantu eller søramerikansk indianer ville hatt store problemer med å tilpasse seg norsk språk, kultur, mat og levesett – selv om vedkommende hadde blitt adoptert som nyfødt. Dét stiller jeg meg grunnleggende tvilende til.

Resonnementet om at jordbruksrevolusjonen skal ha gjort folk mer disiplinerte møter Kennair med følgende retoriske spørsmål: – Så nomader har ikke selvkontroll? Jeg ville bli overrasket!

HonestThinking kommenterer: Jeg er overrasket. At våre mentale og fysiologiske kapasiteter ikke har endret seg noe særlig på 40-50.000 år, slik Gould er beryktet for å ha påstått, er i praksis utenkelig. Som Morgenbladet forteller oss, har antropologen John Hawks kalt et slikt standpunkt for vrøvl. Å hevde at det likevel må være slik fordi det kan være utrivelige konsekvenser knyttet til det motsatte standpunktet, er å begå den moralistiske feilslutning.

Forøvrig viser jeg til tidligere omtale av Cochran & Harpendings bok her på HT. Se også den relaterte HT-artikkelen Faster evolution means more ethnic differences.

Et råttent system

Bruker 2,5 år på å behandle annengangs asylsøknad fra utvist, tvangsreturnert drapsmann.

09.08.2009. Det viser seg at han som ble skutt og drept på Tøyen tidligere har vært tvangsreturnert til Somalia på grunn av drap, men han tok seg inn i landet igjen, og her har man ikke klart å behandle hans annengangs asylsøknad. Dette har fått Nina Hjerpset-Østlie til å stille det betimelige spørsmålet Hvorfor tar det 2,5 år å behandle annengangs asylsøknad fra utvist, tvangsreturnert drapsmann?:

Hvorfor tar det hele 2,5 år for norske myndigheter å behandle asylsøknad nummer to fra en allerede varig utvist og tvangsreturnert drapsmann?

Tidlig på 90-tallet kom den nå avdøde Atle Bakke som asylsøker til Norge, men ble varig utvist da han ble dømt for drap i 1995. I juni 2005 ble han derfor tvangsreturnert til Somalia. Fulgt av fire politibetjenter under uttransporteringen satte han seg så kraftig til motverge at flykapteinen nektet å ha ham med, og Politiets Utlendingsenhet (PU) ble nødt til å leie et eget fly for å unngå å måtte returnere til Norge med Bakke.

Imidlertid var han tilbake i Norge allerede i 2006, og ble pågrepet av politiet i Oslo. I desember samme år søkte Bakke om asyl på nytt.

Først i 2009 fikk den utviste, tvangsreturnerte drapsmannen avslag på sin andre søknad om asyl i Norge. Avslaget ble deretter påklaget. Bakkes klage var enda ikke ferdigbehandlet da han ble skutt og drept på Tøyen 2. august 2009.

Følgelig må det konstateres at norske myndigheter i løpet av 2,5 år ikke har vært i stand til å avgjøre søknad nummer 2 fra en asylsøker som allerede er dømt for drap begått i Norge, varig utvist og tvangsreturnert til Somalia - og som på bakgrunn av det varige utvisningsvedtaket fra 1995 oppholdt seg ulovlig i Norge da han ble pågrepet av politiet i 2006. Bakke skal for øvrig ha blitt hentet av politiet og plassert på Trandum for utvisning i august 2008, men av ukjente årsaker ble ikke uttransporteringen gjennomført.

Dagbladet skriver at de ved flere anledninger forsøkt å få svar på hvorfor Bakke fremdeles var i Norge da han hadde et tidligere utvisningsvedtak mot seg.

Det er et godt spørsmål, skjønt det spørs om regjeringen Stoltenberg i det hele tatt har noe svar å gi til Dagbladet og resten av befolkningen.

HonestThinking kommenterer: Dette viser med all ønskelig tydelighet at systemet er råttent. Enten det nå er snakk om korrupsjon, inkompetanse, manglende saksbehandlingskapasitet, et lite gjennomtenkt regelverk, eller noe annet, burde det være mulig å oppnå enighet om at sånn som dette vil vi ikke ha det. Forøvrig bør det bli slutt på at myndighetene tvinges til å bruke enorme summer på å sende ut folk som setter seg så kraftig til motverge at de ikke kan tas med på vanlige fly.

Venstresiden

Stikker hodet i sanden når det gjelder naturvitenskap

08.08.2009. Den intellektuelle venstresiden hevder, i følge Jon Anstein Olsen, PhD-stipendiat, UiO, at forskning på evolusjonspsykologi er uten politisk relevans. I sitt innlegg i Aftenposten skriver han også følgende (mine uthevelser):

Spørsmålet vi hele tiden bør stille, er hvordan vi best kan styrke og fremme de positive sidene ved vår natur, og samtidig hemme, nøytralisere eller på en trygg måte kanalisere de negative. En slik type politisk tenkning bør ta på alvor det evolusjonsbaserte paradigmet som nå er på fremmarsj. Debatten bør handle om hvordan morgendagens politiske utfordringer kan forstås og løses i takt med ny vitenskapelig innsikt i menneskelig adferd.

Ikke minst bør dette fanges opp av venstresiden, som «alle» for tiden er enige om mangler intellektuell vitalitet. Denne manglende vitaliteten skyldes i stor grad all energien og troverdigheten som forspilles i forsøket på å opprettholde illusjonen om en fullstendig formbar menneskenatur. Den kjente venstreradikale filosofen Peter Singer har innsett at dette er en tapt kamp.

En moderne, opplyst venstreside, skriver han i boken A Darwinian Left, bør ikke lenger anta at alle ulikheter skyldes diskriminering eller sosial kondisjonering, eller at alle mellommenneskelige konflikter kan overkommes gjennom utdannelse og sosial forandring.

Dette endrer ikke venstresidens tradisjonelle verdier: Engasjementet for likhet og rettferdighet, for de svake, fattige og undertrykte. Men man må være villig til å tenke nytt rundt hvilke sosiale, politiske og økonomiske endringer som faktisk vil hjelpe disse gruppene.

Sannsynligvis vil en slik revurdering tilsi at noen politiske mål bør senkes. Men biologiske perspektiver har også gitt deler av høyresidens menneskesyn et skudd for baugen: Vi er fra naturens side mye mer sosiale og kooperative enn moderne økonomisk og politisk teori har antatt. Vi er også mye mindre rasjonelle enn vi liker å tro. Hjernen vår «lurer» oss blant annet til å være kortsiktige og overoptimistiske, til ukritisk å følge flokken og til å sortere bort informasjon vi misliker.

[...]

Når venstresiden her hjemme i stedet oppfordrer til å «bemanne barrikadene», kan det se ut som om det er kritiske spørsmål basert på moderne forskning som skal stenges ute. Kan leserne da annet enn å anta at evolusjonspsykologien faktisk har undergravd venstresidens prosjekt? Hvorfor fryktes ellers denne vitenskapen så sterkt?

En venstreintellektuell konsensus om å holde døren stengt for biologi fører bare til én ting: Veien legges vidåpen for høyresidens intellektuelle fremmarsj.

HonestThinking kommenterer: Dette er interessante signaler. De siste årene har jeg gjentatte ganger hevdet at venstresidens tragedie er at man holder seg med et utopisk menneskesyn. Jeg har tidligere ikke vært oppmerksom på Peter Singer, men anbefaler at man spanderer noen minutter på å lese hans artikkel A Darwinian Left for Today and Beyond. Her er noen utdrag (mine uthevelser):

This short book has been a sketch of the ways in which a Darwinian left would differ from the traditional left that we have come to know over the past two hundred years. In closing, I shall first draw together, in point form, some of the features that I think would distinguish a Darwinian left from previous versions of the left, both old and new; these are features that I think a Darwinian left should embrace today. Then I will cast a glance at more distant prospects.

A Darwinian left would not:

• Deny the existence of a human nature, nor insist that human nature is inherently good, nor that it is infinitely malleable;

• Expect to end all conflict and strife between human beings, whether by political revolution, social change, or better education;

• Assume that all inequalities are due to discrimination, prejudice, oppression or social conditioning. Some will be, but this cannot be assumed in every case;

A Darwinian left would:

• Accept that there is such a thing as human nature, and seek to find out more about it, so that policies can be grounded on the best available evidence of what human beings are like;

• Reject any inference from what is 'natural' to what is 'right';

• Expect that, under different social and economic systems, many people will act competitively in order to enhance their own status, gain a position of power, and/or advance their interests and those of their kin;

• Expect that, regardless of the social and economic system in which they live, most people will respond positively to genuine opportunities to enter into mutually beneficial forms of cooperation;

• Promote structures that foster cooperation rather than competition, and attempt to channel competition into socially desirable ends;

• Recognise that the way in which we exploit nonhuman animals is a legacy of a pre-Darwinian past that exaggerated the gulf between humans and other animals, and therefore work towards a higher moral status for nonhuman animals, and a less anthropocentric view of our dominance over nature;

• Stand by the traditional values of the left by being on the side of the weak, poor and oppressed, but think very carefully about what social and economic changes will really work to benefit them.

In some ways, this is a sharply deflated vision of the left, its Utopian ideas replaced by a coolly realistic view of what can be achieved. That is, I think, the best we can do today — and it is still a much more positive view than that which many on the left have assumed to be implied in a Darwinian understanding of human nature.

If we take a much longer-term perspective, there may be a prospect for restoring more far-reaching ambitions of change. [...]

Demokratiet holdes sunt og levende dersom folk i alle leire har kunnskap og anvender denne på en rasjonell måte. Det ville vært et stort fremskritt dersom venstreintellektuelle kunne lytte til Jon Anstein Olsen og Peter Singer.

Skuddene på Tøyen

Gir grunn til bekymring

07.08.2009. Med utgangspunkt i skyte-episoden på Tøyen, og på bakrunn av egen erfaring fra Brasil, har Aina da Matta et innlegg i Aftenposten om hva slags tilstander vi kan vente oss her i landet dersom dagens utvikling får fortsette. Hun skriver blant annet:

Middelklassen i Brasil har derimot omtrent samme levestandard som den gjennomsnittlige Ola Nordmann. Med én betydelig forskjell. For mens middelklassen i Brasil murer seg inne, kan norske barn løpe fritt omkring i nabolaget. Foreløpig.

HonestThinking kommenterer: Jeg tror da Matta tar feil dersom hun mener "sosial ekskludering" er den viktigste årsaken til at forholdene i Brasil er som de er, eller at forholdene i Norge utvikler seg som de gjør. Hennes innlegg er likevel en tankevekkende påminnelse om hva vi må regne med at våre politikere kommer til å stelle i stand for oss fremover.

Feminister

Er blitt vedheng - ikke pådrivere

07.08.2009 (oppdatert 08.08.2009). Hvem skaper vår tids bilde av kjønn? Iallfall ikke feministene. De møter debatt med en paranoid og skyggeredd feminisme som demoniserer. Slik innleder Anne Viken, journalist og blogger, sitt innlegg i Aftenposten.

Se også svar fra Anne Bitch: Substansløs feminisme.

Valgets kvaler

Aslak Nore om Arbeiderpartiet

07.08.2009. Hvordan skal Arbeiderpartiet komme på offensiven i integreringsdebatten? Toppledelsen i Arbeiderpartiet vet det altfor godt. Skal de vinne valget i september må partiet komme på offensiven i innvandringsdebatten. Jens Stoltenberg vet noe mer. Skal han bli husket som en av de store statsministerne i nyere norsk historie, må han foreta noen visjonære grep i det flerkulturelle Norge. Men hvordan skal han gjøre det?

Et samfunn er alltid i endring. I dag skjer forandringene raskere, og griper dypere om seg enn tidligere. Det hersker en latent uro i Norge, forårsaket av globalisering, finanskriser og migrasjon over landegrensene. Innvandrerbefolkningen teller nå over 10% og vil vokse i årene som kommer. Presset på velferdsstaten er større enn før, folk stiller mindre på dugnad, kriminaliteten er grovere og de religiøse fundamentalistene flere. Slik innleder Aslak Nore sin artikkel hos Document.

Roger Scruton

Om forakten for ens eget

03.08.2009. Her kommer den andre, bebudede smakebiten fra Roger Scrutons nye pamflett England and The Need for Nations, nærmere bestemt det åttende kapitlet, hvor han relanserer begrepet "oikofobi". Det tilsvarer omtrent det som i andre sammenhenger kalles selvhat, dvs. en moderne tendens til å nedvurdere ens egne, nedarvede særegenheter snarere enn å være stolt av dem og anerkjenne dem som del av ens identitet, etter den britiske filosofens oppfatning en katastrofal utvikling som langt på vei har skylden for den moralske krisen vårt kontinent befinner seg i. Artikkelen er oversatt til norsk av Christian Skaug, og tilgjengelig hos Document.

Se også tidligere oppslag om Scruton.

Multikulturelle Oslo

En drept i skyte-episode på Tøyen

03.08.2009 (oppdatert kl 1222). Den ene av de to som ble skutt i Oslo i går døde av skadene, bekrefter politiet, som mener det er snakk om et oppgjør innad i det somaliske miljøet. Dette melder Dagbladet. Det hele fremstår som et målrettet drap.

HonestThinking kommenterer: Hvilken skam for de politikerne som er skyld i at landet vårt ødelegges på denne måten!

Herskesyke feminister?

Reaksjoner på kronikken 'Nei til kvinnekamp'

02.08.2009. Hanne Nabintu Herland svarte i går sine kritikere i Klassekampen, og hun innledet slik:

Debatten har kokt i sommer rundt mine utsagn om at det er på høy tid å ta et oppgjør med feminismens kamp mot mannen. I Klassekampen har blant annet kronikken ”Nei til Kvinnekamp” (3.7) ført til en rekke leserinnlegg. Mitt hovedpoeng var at etter tredve år med knallharde likestillingskrav, er det på tide å vende kortbunken og rette enkelte kritiske spørsmål også til kvinnen. Hun er åpenbart ikke er fullt så svak som hun selv vil ha det til. For det er ikke gitt at maktforholdet mellom kjønnene er statisk. Kvinnen er ikke nødvendigvis undertrykt i dag selv om hun var det for hundre år siden. Idag sitter hun på sin feministiske topp og ser ned på ham. Som del av det kulturradikale prosjekt har feminismen kjempet for å nedbygge mannens autoritet, men den nitidige hakkingen på svakheter ved det maskuline har etter hvert blitt for ensidig.

Les Herlands innlegg i sin helhet.

Kampen om sannhetene

Åmås om kulturkampen

02.08.2009. Unge, sinte menn vil bane vei for «den folkelige fornuft» i norsk samfunns- debatt. Utfordringen fra «kulturkampen» er viktig, men preget av en rekke blinde flekker, skriver Åmås i Aftenposten (19.07.2009). Han fortsetter:

DET ER KREVENDE å få grep om en av sommerens omfattende debatter, kalt «kulturkampen». Nå tenker jeg ikke på den partipolitiske debatten ved samme navn som en stor gruppe norske kulturarbeidere har blåst i gang mot Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Nei, nå tenker jeg på den mer allmenn-ideologiske kampen en mindre gruppe unge menn (ja, de er alle relativt unge menn) har startet for å begrave kulturradikalismen i samfunnslivet.

Ta den alvorlig. Venstresidekommentatorer har alt prøvd å diskreditere utenriksforsker Asle Toje, forfatter Aslak Nore og journalist Jon Hustad, tre av dem som har sluttet seg til «kulturkampen». Men det er grunn til å ta debattanslaget alvorlig, enten man liker det eller ikke. Det dreier seg om å tolke samfunnsutviklingen og å levere alternative sannheter om den. Konstruksjonen «kulturkampen» ble lansert i en Dagbladet-kronikk av Asle Toje for fire uker siden, med kritikk blant annet av naiv multikulturalisme i integreringspolitikken, for lave straffer for kriminalitet og for små krav til kunnskap i skolen.

Nye navn fra høyre. Den såkalte kampen består etter min mening i at en viss venstresidekonsensus i samfunnsdebatten er blitt utfordret av stadig flere skarpt argumenterende og offensive debattanter til høyre for sentrum de siste år. En rekke nye meningsdannere finnes i det oppegående og nytenkende miljøet rundt det konservative tidsskriftet Minerva, ikke minst ansvarlig redaktør Torbjørn Røe Isaksen, kulturredaktør Kristian Meisingset og skribent Jan Arild Snoen. De trengs sårt i et land der «staten» er så allestedsnærværende at den ofte settes synonymt med «samfunnet».

Forresten, hvorfor ikke regne feminismekritikeren Hanne Nabintu Herland til kulturkjemperne, som Vårt Land-redaktør Erling Rimehaug foreslo i går? Eller Nina Karin Monsen, med sin motstand mot oppløsning av tradisjonelle familie- og kjønnsmønstre? Og hva med den konservative muslimen Mohammed Usman Rana, som vant Aftenpostens kronikkonkurranse om «Det nye Norge» i fjor, og slik startet et vesentlig ordskifte om hvor sekulært verdsliggjort Norge er?

[...]

Krav til tilpasning. «Kulturkampen»s manglende universelle tenkning om slike minoriteter overrasker fordi kulturkjemperne er nesten militante i sin ikke-relativistiske tenkning om integrering. De bryter tvert med den multikulturalistiske tanke om at man ikke kan stille krav til vidtgående tilpasning av alle borgere. En helhetstenkning er nødvendig hvis et samfunn skal henge sammen.

[...]

Hva står igjen? Men hvilke slag er det egentlig «kulturkampen» vil vinne, som ikke alt er vunnet? Integreringsdebatt og religionsdebatt føres mye på høyresidens premisser, skolen blir lagt om i samme retning, helsevesenet styres som en bedrift og den norske stat er en av verdens største kapitalister.

Så hva står egentlig igjen å vinne? Hegemoniet i samfunnsdebatten? Faren er i så fall nye fronter, nye skyttergraver, ny dogmatikk, bare levert fra noen nye fastlåste folk, denne gang høyreorienterte. Nettopp hva norsk samfunnsdebatt ikke behøver. Det som trengs er frie, uforutsigbare, overraskende tenkere.

Andre konfliktlinjer. Det finnes nemlig andre, minst like viktige konfliktlinjer i 2009 som den gamle høyre/venstre-aksen. Norge trenger fortsatt en offensiv distriktspolitikk like mye som en ideologisk «kulturkamp». Helt konkret: Jeg ønsker at det skal bo folk alle steder i dette landet. Mer generelt: Vi må bygge ned murene mellom innenfor og utenfor, mellom sentrum og periferi – klassemessig, sosialt, religiøst og geografisk. Norge er slik et delt land, mye mer enn hva Asle Toje, Aslak Nore og andre i Oslo-eliten ser.

Å oppdage dét vil gi en kulturkamp som virkelig kan bety noe. For folk flest.

Les Åmås' artikkel i sin helhet hos Aftenposten.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg ble i 2008 innvilget stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og har siden da viet store deler av min (fri)tid til bokskriving. Jeg har bestemt meg for å gjøre ytterligere en del finpussing og justering av manus (som forelå i råutkast i juni), så boklansering er utsatt til utpå nyåret 2010.

Sitat

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivitenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen - for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på.

Professor Nils Chr. Stenseth, artikkel i Klassekampens Darwin-serie, 14.02.2009 (side 24 - 25)

Jeg er veldig skeptisk til Darwin. Ekstremt skeptisk, faktisk. Hvis man ønsker å forandre kjønnsrollene i samfunnet, kan man ikke bruke noen av hans teorier. Hvis man skal støtte seg på ham, kommer man ikke langt. Da blir det lett å la ting være som det er, skylde på biologien og si at "sånn er det fra naturens side" siden mennesket har visse gitte egenskaper. Det synes jeg er sprøyt.

Uttalelse til Klassekampen i anledning 200-års-dagen for Darwins fødsel 12.02.2009, av Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett

Befolkningssammensettingen kommer til å være helt annerledes i 2020 enn den er i dag. [...] Det er innvandrerungdommen som kommer til å være våre ungdommer i framtida.

Politidirektør Ingelin Killengreen til Klassekampen, 04.02.2009

De brune og svarte har paret seg, sier du? Dette kan jo ikke gå bra. Nå venter vi bare på leserinnlegg fra Ole Jørgen Anfindsen.

Journalist Bjarne Riiser Gundersen avlegger HT-redaktøren en visitt i Den brune fare, Morgenbladet, 25.04.2008

Loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.

Oppklarende merknad fra justisminister Knut Storberget til NTB, Bergens Tidende, 23.01.2009

Dette refrenget stammer fra 1940-41, da NRK var propagandaleverandør for Joseph Goebbels i Berlin til det tyskokkuperte Norge. På den tiden hadde NRK pause om ettermiddagen fram til klokka 17. Før programmet begynte sendte NRK et pausesignal som mange eldre ennå vil minnes. Noen fant på å lage dikt til pausesignalet. Det spredte seg raskt utover i landet og lød:
No skal
vi til
å lyve
litt
igjen.

Sitert hos Document, 11.01.2009

Hensynet til å redde sivile liv må gå foran taktiske og strategiske vurderinger.

Tidligere biskop Gunnar Stålseth om Israels manglende rett til å forsvare seg mot terrorangrep. Dagbladet, 06.01.2009

Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakketter inn mot.

Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit.

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere.

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter.

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene.

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter.

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk.

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg.

Serge Latouche, sitert av Document

Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ...

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak.

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil.

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt.

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering.

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne.

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'.

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen.

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar.

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst.

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis.

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

All atferd - også menneskets - har en biologisk basis.

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende.

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda.

Åse Brandvold i kommentarartikkelen Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid.

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider.

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss.

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050.

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim.

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre.

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til på et fullstendig feilaktig grunnlag.

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people.

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen.

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ...

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.