HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Motorveiens grøde

Lurer du på om Hamsun skrev bra bøker? Hør på Dire Straits.

31.07.2009 (oppdatert kl 1144). I gårsdagens Klassekampen (side 2) hadde kulturredaktør Sarah Sørheim en artikkel som bør ha interesse for alle oss som er begeistret for Mark Knopflers virtuose gitarspill og vakre musikalske utrykk. I sin artikkel kommer Sørheim med noen opplysninger jeg vil tro de færreste av oss kjente til fra før. Her er noen utdrag fra det hun skriver:

Tidlig 80-tall, langs motorveien «Telegraph Road» utenfor Detroit, Michigan: En ung Mark Knopfler sitter i Dire Straits sin turnébuss, på vei fra en konsert til en annen. Utenfor vinduet reiser det amerikanske industrilandskapet forbi. I hendene holder han Knut Hamsuns roman «Markens Grøde».

Denne scenen skal bli opphavet til låten «Telegraph Road», på 82-albumet «Love over Gold». Den er ikke blant Dire Straits mest kjente, med sine 14 minutter og 15 sekunder er den ikke spesielt radiovennlig. Men den er høyt elsket av fansen, og av mange sett på som et av Knopflers største øyeblikk. Ikke bare på grunn av den fem minutter lange gitarsoloen som avslutter den, men også på grunn av den episke historien Knopfler forteller.

I et intervju med radiostasjonen «Rock Line», i mai 1993, forteller Knopfler hvordan sangen ble til: «Vi kjørte nedover denne motorveien, og jeg leste en bok på det tidspunktet, kalt «Markens Grøde» (...) Og så begynte jeg å tenke, jeg lurte på hvordan denne veien må ha sett ut da alt startet, hvordan det må ha vært her i begynnelsen. Og det var slik sangen ble til. Jeg bare satte sammen boka og det stedet jeg var på.»

I løpet av det snaue kvarteret låten varer, får vi være med på et sveip gjennom hele den amerikanske historien. Fra de første utbyggerne la dette området under seg, til nedturen kommer og arbeidsledighet og nød setter inn.

[...]

På tirsdag ville Knut Hamsun fylt 150 år, og denne helgen starter derfor del to av den offisielle feiringen med åpningen av Hamsunsenteret på Hamarøy og oppsetningen «Å Isak!» på Lom. Der fem kvinnelige forfattere har skrevet hver sin tekst til urmannen Isak, Hamsuns kjempe.

Få skapninger likner mindre på ham enn den tynnhårete og superstreite Dire Straits-vokalisten Mark Knopfler der han står bøyd over gitaren i en dypt konsentrert positur. Men for meg er Knopflers versjon av Markens Grøde bedre grunn til å lese Hamsun enn noen nasjonalbibliotekar eller kulturminister noensinne kan gi meg.

Selv skal jeg derfor verken til Lom eller Hamarøy denne helgen, men isteden sette meg godt til rette foran høyttalerne, skjenke meg et raust glass rødvin, tenke på dem som har kjempet her før meg, og spille Telegraph Road. Høyt.

Og når det gjelder det store spørsmålet du vet, det litteraturvitere og kritikere stadig krangler om, det om Hamsun egentlig er god nok, eller om det bare er nazikomplekset som gjør at vi ikke klarer glemme han? Vel, for meg er det egentlig bare ett svar på det: En sånn låt kan ikke ha blitt til av en dårlig bok.

HonestThinking kommenterer: Det er lenge siden jeg har blitt så glad ganske enkelt ved å lese en aviskommentar ved frokostbordet; jeg nynnet på Telegraph Road store deler av veien til jobben i går morges. Dette er en sang som fortjener å bli lyttet til. Nøye. Mange ganger. Gjerne høyt. Og det hele blir ikke dårligere når vi nå vet at Knopfler ble inspirert av Hamsun. Takk skal du ha, Sørheim!

Kjønnsforskjeller

Vanskeligere å bortforklare enn hva enkelte kjønnsforskere vil ha det til

28.07.2009. Jeg anbefaler professor Jan T. Lifjelds Db-kronikk Den ubehagelige evolusjonen. Her er et lite utdrag (mine uthevelser):

DEN GRUNNLEGGENDE FORSKJELLEN mellom kjønnene ligger i kjønnscellene, at spermier konkurrerer om å befrukte egg. Hanner får flere avkom ved å befrukte mange egg eller mange hunner. Hunner får nødvendigvis ikke flere avkom ved å ha sex med mange hanner, men de kan ha stor reproduktiv gevinst ved å velge en hann som øker avkommets levedyktighet, for eksempel gjennom gode gener eller tilgang på viktige ressurser. Evolusjonen har derfor frembrakt en fundamental forskjell mellom kjønnene i reproduktive strategier: hanner konkurrerer og hunner velger. Men det er store variasjoner over dette grunntemaet. Mennesket avviker fra de fleste pattedyr ved langvarige parforhold hvor felles omsorg for barn står sentralt. Evolusjonsbiologien er opptatt av å forklare hvordan vi er blitt slik innenfor en ramme med to kjønn med ulike «interesser».

[...]

EN ERKJENNELSE av evolusjon innebærer en forståelse av oss selv og andre organismer som etterkommere av de vellykkede: våre forfedre og -mødre som lyktes med å få barn og som har vært attraktive som partnere. Et slikt evolusjonært perspektiv har manglet innenfor de fleste ikke-biologiske vitenskaper. Det er et paradoks at det går en så skarp delelinje gjennom akademia mellom forståelsen av mennesket på den ene siden og alle andre levende vesener på den andre. Mennesket har fått sine medisinske, humanistiske, samfunnsvitenskapelige og teologiske fakulteter, men biologien er plassert utenfor. Problemet er at evolusjonsperspektivet så altfor lenge har manglet i de ikke-biologiske fag. Men det skjer endringer. Innenfor medisin, psykologi og samfunnsfag ser vi dannelsen av evolusjonære retninger med nytenkning og faglig gjennomslagskraft. Kjønnsforskningen derimot ser ut til å leve i sin lukkede verden, foreløpig. Tverrfagligheten ved «Senter for tverrfaglig kjønnsforskning» inkluderer ikke biologi. Det er like meningsløst som biologi uten evolusjon.

FORESTILLINGENE om at mennesket er fundamentalt forskjellig fra dyrene, og at kjønnsforskjeller bare er kulturelt betinget, tilhører ideologier, ikke vitenskap. Barnetroen sitter dypt, ikke bare i religiøse spørsmål. Vitenskapelige sannheter som evolusjon og biologiske kjønnsforskjeller burde være udiskutable, logisk sett, men alle paradigmeskifter tar tid på grunn av vår innebygde motstand mot forandring og nytenkning. Derfor står hele utdanningssektoren, fra søndagsskole til universitet, overfor en betydelig utfordring om å ta evolusjon på alvor.

Les kronikken i sin helhet hos Dagbladet.

Multikriminelle

Fri flyt i hele EØS-området

28.07.2009. Når man tillater fri flyt av mennesker mellom land der det er betydelige økonomiske, kulturelle, språklige og etniske forskjeller, så vil det selvsagt resultere i at velfungerende land får litt for mange 'gjester' fra dårlig fungerende land; gjester som føler liten eller ingen tilhørighet og lojalitet med det landet de besøker, og som derfor gjør seg skyldige i kriminalitet i stor skala. Noen ganger alvorlig kriminalitet som legger uskyldiges liv i grus. Vi får håpe at i hvert fall noen av de politikerne som har kastet oss ut i dette tåpelige eksperimentet, blir stilt til ansvar for sitt svik. I mellomtiden haster det med å få slutt på galskapen, for dette har, som politimester Knut Broberg sier til Aftenposten, potensial til å bli et "evigvarende problem". Se også Når empati [med ofrene] er uttrykk for fordommer.

Nasjonalstaten

Verdt å forsvare

27.07.2009. Roger Scruton er en meget interessant tenker, og han har nylig skrevet en pamflett kalt England and The Need for Nations, et forsvar for nasjonalstaten, som fremhever at gode, velprøvde alternativer ikke eksisterer. De skadelige sidene ved nasjonalismen er ikke tilstrekkelig grunn til å kaste nasjonalstaten overbord. Document bringer norsk oversettelse av første kapittel. Herved anbefalt på det varmeste.

Bedreviterne

Kronikk om elitens hersketeknikker

27.09.2009. Asle Toje har nylig hatt en kronikk i Aftenposten, der han, med utgangspunkt i folkeeventyrene om Askeladden, kommer med noen betraktninger om hvilke hersketeknikker våre eliter benytter for å hindre demokratisk debatt om spørsmål der de selv mener at de vet best. Her er et utdrag:

Den dype staten
Hvorfor er virkeligheten så ulik eventyrene? Det er dette, forvaltningen av de offentlige sannheter, som sosiologene Pierre Bourdieu og Luc Boltanskis beskriver i sin artikkel «Produksjonen av den herskende ideologi». De to hevder at det ikke bare handler om pengemakt, men om kulturell kapital – menneskene som hersker i et samfunn er ikke nødvendigvis de som har mest penger.

Høyskolelektor Karl-Fredrik Tangen mener det i Norge, «sentralt i statssystemet, og i randsonene av både staten og næringslivet, finnes en ganske eksklusiv kategori mennesker med privilegerte liv. Mange har privilegiene sine i arv og de opprettholder dem på statens regning». I denne kategorien er blant andre høyere embetsmenn, forskere, kunstbyråkrater, journalister og ledelsen i de tallrike ikke-statlige organisasjonene.

Sannhetsforvalterne
Det er ikke noe nytt at de som snakker mest om de fattige og sliterne bruker dette til egne privilegerte prosjekter. Danmarks tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen, satte fingeren på det samme i sin nyttårstale i 2002, da han advarte mot et statsautorisert «eksperttyranni som risikerer å undertrykke den folkelige debatt».

Det samme kan sies om Norge. Det er oppsiktevekkende at så store statsoverføringer kan avstedkomme så lite meningsmangfold. Denne særnorske form for «intolerant toleranse» hvor bedreviterne ikke kan tolerere de som ikke er så tolerante som dem selv. Dette har biddratt til å senke takhøyden til et nivå hvor gjengse meninger er politisk ukorrekte og den kulturelle overklassen er de eneste som ikke trenger å bøye nakken.

Formynderiet
For å rettferdiggjøre sin egen ledende stilling har den kulturelle overklassen en selvforståelse som dreier seg om å oppdra de andre. De snakker med største selvfølgelighet på vegne av mennesker som ikke er enige med dem. Da er fornektelse av egeninteresse viktig. Jens Bjørneboe, kvitterte ut med harde ord:

Formyndermennesket er en menneskeart som - uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse … Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss…

Derfor får vi stadig høre at de fattige, miljøet, barna(!) trenger en større del av felleskassa til sektorene som kultureliten dominerer. Slik har vi kommet dit at folk flest subsidierer et mediemangfold som overrepresenterer andre meninger enn deres egne, hvor ikke-statlige organisasjoner fullfinansieres over skatteseddelen mens veiene bompengefinansieres.

Kulturkamp
I Norge er det en lang rekke spørsmål hvor den folkelige høyresiden har advart – og den kulturelle overklassen har brukt sine krefter på å stenge dem ute av debatten. Det er noe av grunnen til at vi aldri hørte de argumentene vi burde ha hørt før utdannings, utenriks, justis og kulturpolitikken ble gjort gjenstand for kulturradikale eksperimenter. Nå som disse veivalgene har vist seg å være tuftet på antagelser som er feilaktige, er elitens respons den samme som beskrevet over.

Det er et særtrekk ved det moderne Norge at makteliten kombinerer harmdirrende kjærlighet til de marginaliserte med forakt for de samme menneskenes meninger. Blankøyd idealisme og skamløs selvbetjening er en lite sympatisk kombinasjon. Det er noe av grunnen til at vi er inne i en kulturkamp i dag.

Kronikken finnes også på Tojes egen blogg.

Bistand

Bør stoppes

27.07.2009. Bistandspenger bidrar bare til å opprettholde et gjennomkorrupt samfunn, mener Tone Ellefsrud (Ap), som har arbeidet syv år i Tanzania, melder Aftenposten. Se også: Norske bistandsorganisasjoner benekter å betale for korrupsjon, men at bekrefter at høye styregodtgjørelser er vanlige (Aftp). Hat tip: Document.

Kjør debatt!

Kulturkampen er mye mer enn en høyre-venstre konflikt

22.07.2009 (oppdatert 23.07.2009). Det tar litt tid å komme ajour med avislesingen etter å ha vært bortreist en ukes tid, men jeg ser at Sarah Sørheim 16. juli hadde en kommentarartikkel på side 2 i Klassekampen med overskrift og ingress som her. Hun avslutter slik:

Og innen feministbevegelsen ser vi en reaksjon på den ekstreme kjønnsteorien som tviholder på at kjønnsforskjeller ikke finnes, og at kjønn i seg selv ikke er biologisk betinget, men kun en sosial konstruksjon. En glimrende teoretiker og formidler som Toril Moi har for lengst tatt et grundig oppgjør med denne postmoderne feminismen.

Disse spørsmålene går inn i en debatt som er langt større enn den høyre-venstre-konflikten Dagbladet har lagt opp til. Istedenfor å avvise 'kulturkampen' som høyrepopulisme, har venstresiden alt å vinne på å ta debatten og gjøre den til sin egen.

HonestThinking kommenterer: Vel talt! Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt, som Bjørn Vassnes så treffende skrev i Kk for et par uker siden. Selvsagt er det visse elementer av høyre-venstre-konflikt som blir med på lasset når biologi og naturvitenskap kommer inn i bildet, eller når arv kontra miljø skal debatteres; det er uunngåelig. Men denne typen debatter handler om noe mye mer enn bare høyre kontra venstre, og det er, som jeg mener å kunne se Sørheim antyde, en tragedie for venstresiden at man støtt og stadig har valgt å satse på virkelighetsfornektelse i stedet for ærlig sannhetssøken. Det gjelder kjønn, det gjelder rase/etnisitet, det gjelder troen på at mennesker er gode, det gjelder i det hele tatt alt som har med menneskets natur å gjøre.

Kulturradikalt spillfekteri

Arnt Folgerø i Dagbladet

22.07.2009. Arnt Folgerø hadde nylig en interessant analyse av kulturkampen på trykk i Dagbladet. En utvidet versjon av hans artikkel er blitt publisert av Document. Her er noen utdrag:

Dagbladskommentator John Olav Egeland har manet fram bildet av en antihumanistisk, ”brun” norsk framtid dersom sannhetsmonopolet til det norske kulturborgerskapet faller. Også hans kampfelle, løseren av Frp-rebusen, Magnus E. Marsdal, slår ring om det norske kulturborgerskapets sannhetsforvaltning etter at Frp-ideolog Asle Toje har avfyrt noen skudd mot noen av de sentrale mytene og tabuene i det kulturradikale Norge.

Toje har i en Dagblad-kronikk forsøkt å gi belegg for at Norges etablerte politikk på områder som u-hjelp, undervisning, kultur og kriminalitet er bankerott, uten at hans motstandere har tatt utfordringen med å tilbakevise påstandene. I stedet får vi den vanlige leksa fra den venstrevridde kultureliten om at opponentene er fascistiske, rasistiske, antihumanistiske, nasjonalistiske, løgnere - de lider av ulike sykdommer som islamofobi , fremmedfrykt eller den nye diagnosen, virkelighetsmakeri, lansert av dr. Marsdal på kronikkplass i Dagbladet 4. juli.

En av hovedpåstandene til den norske kulturradikale meningseliten, er at det er høyresiden og den økonomiske liberalismen som står igjen som seierherre etter den ideologiske kampen som skal ha startet på 1970-tallet. De viser til gjennomslaget for tankene til monetaristen Milton Friedman og hvordan statsledere som Ronald Reagan og Margaret Thatcher har satt tankene ut i livet. Norge slapp for så vidt heller ikke unna denne friedmaniseringen gjennom privatisering og kapitaliseringen av offentlig virksomhet, særlig sterkt målbåret og effektuert av ”sosialdemokraten” Jens Stoltenberg.

At verden de siste 20-30 årene har gjennomlevd en liberalisering og globalisering av økonomien i et omfang trolig uten sidestykke i historien, er vel udiskutabelt. Det er det politiske høyre (herunder medregnet det norske og det europeiske sosialdemokratiet) som har stått for liberaliseringen av den økonomiske politikken. Men det er det politiske
venstre som har stått for den storstilte liberaliseringen i samme epoke når det gjelder livsstil, kultur, levemåte, i synet på abort, på seksuelle minoriteter og ekteskap, på asylsøkere, innvandring, på juss, på lover og regler, på pedagogikk, antropologi, på psykologi, filosofi osv.,osv. eller det vi kort og omfattende kan kalle de vestlige samfunns menneskesyn og levemåte.

Denne livsstilsliberaliseringen er historisk sett trolig mer omkalfatrende og omfattende enn det som har skjedd på økonomiens område. Den er også initiert av 68-erne, slik Andreas Halse (Ap) påviser i Dagbladet 12.juli, og ganske raskt blitt omfavnet av den politiske høyresida i Norge og i andre vestlige land.

[...]

Til tross for Egelands påstand om at bommene senkes for asylsøkere, vil et rekordstort antall asylsøkere i år få opphold i i Norge. Den internasjonale asylsøkerindustrien er i stadig vekst og er i dag en pengemaskin på linje med narkotikaindustrien. Bransjen er gjennomkriminell og sørger for at stadig større antall økonomiske flyktninger i skikkelse av asylsøkere kommer til Norge. Familier i u-land bruker en formue på å blant annet sende barn ned mot skolepliktig alder halve Jorda rundt for at den norske stat skal besørge opphold og utdanning for dem. Asylsøkerstrømmen drives av helt andre krefter enn politisk forfølgelse i opprinnelseslandene, selv om den offisielle norske forklaringen vil ha folk til å tro noe annet. Og for en norsk middelklasse som er så fjernet fra grunnleggende materielle realiteter og så opptatt med selvrealisering, at de ikke lenger forstår de økonomiske drivkreftene bak sine egne og andres handlinger, er politikerelitens forklaring på fenomenet naturlig.

Tilstanden i den norske skolen er så forterpet at det ikke skulle være nødvendig med noen kommentarer i tillegg til det som er sagt tidligere i denne såkalte kulturkampdebatten. At norske lærerskoleelever ikke kan prosentregning, synes likevel ikke å bekymre det postmoderne norsk kulturborgerskapet. Det som burde vekke deres bekymring er det økende spriket mellom ideologi og virkelighet som samfunnsutviklingen har besørget de siste 20-30 år. Ifølge Asle Toje og Hans Rustad er spriket mellom elitenes forståelse og ideologi og den virkeligheten folk opplever i dagliglivet, blitt så stort at noe kommer til å skje. Deres analyse føyer seg i så måte inn i tradisjonen fra og grunninnsikten hos Hegel og Marx om at et samfunns ”sannhet” gjennom samfunnsutviklingen vil innhentes og forbigås og framstå som løgn og oppheves av en annen og mer sann ”sannhet”.
Vi går spennende tider i møte.

Les artikkelen i sin helhet.

Klimaendringene

Ikke sikkert de er menneskeskapte

20.07.2009. Professor Henrik Svensmark er kommet et avgjørende skritt videre i å påvise en sammenheng mellom sola og klimautviklingen. Det er en klar sammenheng mellom solas variasjon og skyenes dannelse og omfang. I siste rekke handler det om årsakene til den globale oppvarmingen, melder Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Det er på tide med litt større ydmykhet i disse spørsmålene. Ulike FN-organer har tatt feil før, og minst ett av dem, nemlig UNESCO, har i tiår etter tiår kompromittert seg selv, og derved også moderorganisasjonen, ved å fremme pseudovitenskapelig propaganda. Kanskje har IPCC rett i at klimaendringene er menneskeskapte, det tør jeg ikke utelukke, men jeg vil nok en gang advare mot forhastede konklusjoner. De nye resultatene fra danske forskere gir oss ytterligere en grunn til å innta en avventende holdning.

Fremmedkulturell vold

Hvorfor blir det bare verre og verre?

20.07.2009. En 31-åring er lam fra livet og ned etter å ha blitt ranet av rumenere i Bergen for en uke siden. Utbyttet var en mobiltelefon. To rumenere sitter fengslet, den ene (28) med full isolasjon. Den andre (36) ville forhørsretten løslate, men politiet protesterte, melder Document.

HonestThinking kommenterer: Utviklingen er en skam, og et himmelropende vitnesbyrd om det rådende paradigmets fallitt.

Xinjiang

Leserinnlegg

20.07.2009. HT har mottatt følgende leserinnlegg fra Olav Torheim:

Dei nylege hendingane i Xinjiang, eit tyrkiskspråklegt territorium i Kina, tri gonger so stort som Frankrike, og med store ressursar av gass og olje, aktualiserar etter måten mange sentrale europeiske spursmål.

Lat oss fyrst konstatera at det eldgamle og orientalske Turkestan, folkesett av 19 millionar menneske, vart brutalt annektert av Kina i 1949. Dei muslimske uighurane, tyrkisktalande og med dårlege kinesiskkunnskapar, tel no berre 45 prosent av folkesetnaden. 40 prosent er i våre dagar han-kinesarar, det er dei etniske kinesarane som kom til landet som kolonistar.

Dei uighurske separatistane ynskjer, på same måten som i Tibet, å riva seg lause frå eit Kina som tyner kulturen deira, språket deira og religionen deira – og som med masseinnvandring som våpen ynskjer å utsletta dei som folk.

Nokre refleksjonar um Europa…
På same måten som i Xinjiang vert Europa konfrontert av ei massiv innvandring. Jean-Paul Gourevitch hev i arbeidi sine ettervist, millom anna i "La France Africaine", at eit fleirtal av dei som vert fødde i landet vårt i 2050 kjem til å vera av ikkje-europeisk upphav – noko som inneber at det gjeng mot slutten for vår kultur og vår sivilisasjon. Me er i den same stoda som uighurane. Skilnaden er framfor alt den at det kinesiske nærværet i Xinjiang er mykje eldre, med di ein han-kinesisk ambassadør allereide i år 938 skildra Khotan, ein by sud i Xinjiang, som reint kinesisk.

Men det faktum at det tidlegare Aust-Turkestan er tyrkiskspråklegt representerar eit grunnleggjande problem i Europa med, og det er spursmålet um tyrkisk medlemskap i EU. Korleis det? Mange menneske kjenner ikkje til det at Tyrkia, i namnet åt ein ideologi som ein kallar for "pantouranienne" (unionen av alle tyrkiske folk), tilbyd tyrkisk pass til alle som er av tyrkisk nasjonalitet eller som høyrer til ei tyrkiskspråkleg folkegruppa: Azerbajdsjan, Kazakhstan, Kirghisistan, Usbekistan, Turkmenistan (land som høyrer til det tidlegare Sovjet-samveldet), og på same måten dei kinesiske og iranske minoritetane (i Nord-Iran er det ein stor aserbajdsjansk, altso tyrkisk, minoritet).

Difor so kann me i framtidi, etter ei tyrkisk EU-innmelding, ikkje berre koma til å uppliva at dei 70 millionane tyrkarar, som me hev i Tyrkia i dag, kjem strøymande inn i Europa. Nei, dei kann faktisk få fylgje av nye 100 millionar med tyrkiskspråklege muslimar, som alle hev fenge pass og papir i orden. Og utan å fyra av eit einaste skot kann dei sluttføra den invasjonen som for tri hundradår sidan vart stogga framfor murane i Wien.

Dei valdelege konfrontasjonane millom uighurar og han-kinesarar syner oss, endå ein gong, at det for tvo folkegruppor med fundamentalt ulik kultur og religion er uråd å liva i lag på det same territoriet. Ein konfrontasjon millom europeiske og muslimske folk er, anten me likar det eller ikkje, uråd å koma i frå. For det er det som soga fortel oss.

Innlegget er skrevet av Robert Spieler, og etter avtale med ham oversatt til norsk av Torheim.

Ahmadiyyah-islam

Leserinnlegg

20.07.2009. HT har mottatt et leserinnlegg fra en som ber om å få være anonym:

Jeg har med interesse lest din artikkel HonestThinking og islam, samt Osamah Rajpoots kommentaren Religionskonflikt. Jeg viser forøvring til Bachelor-oppgaven til Rajpoot om Islam og demokrati.

Osamah er en hyppig debattant på Aftenposten Debattcentral. Undertegnede og flere andre debattanter har satt spørsmålstegn ved hans religiøse ståsted som er Ahmadiyya, som utgjør 0,76% av de som internasjonalt kaller seg muslimer. Han er derfor etter min mening ikke representativ for mainstream islam.

Ahmadiyyah-sekten er omtalt i denne linken (mainstream islamsk side): När Islam inte är Islam – Ahmadiyah. Andre linker bekrefter innholdet i den svenske linken her, for eksempel denne.

Det er derfor kitman (og selvmisjonering) når Osamah gir inntrykk av at Ahmadiyya er akseptert av mainstream islam.

Osamah skal selvsagt få ytringsfrihet, men ikke-muslimer bør i denne sammenheng se hans synspunkter i lys av den størrelse og status denne mikro-sekten egentlig representerer. Her er en oppsummering av internasjonale lærde innen mainstream islam sitt syn på islam og demokrati.

Osamah bruker en signatur under alle sine innlegg på AD, sitat: Det er ingen tvang i religion, koranen". Dette vers er som kjent sura 2:256 (sura 2:257 i Ahmadiyya-koranen). Tilgjengelig litteratur bekrefter at dette verset i "Mekka-koranen" er abrogert (kfr. abrogasjonsreglene i sura 2:106) til fordel for "Medina-koranen" bl.a. sura 9:5 (sverdverset). Osamah bestrider at deler av koranen er abrogert, og sier samtidig at begge ovennevnte vers i koranen er sannhet. For å forstå denne dualistiske "logikk" bør vi promotere hva Bill Warner sier om fenomenet i dette intervjuet med FrontPage Magazine.

Klassekampen

Et menighetsblad?

20.07.2009. For seks dager siden hadde Vidar Mohn følgende innlegg på trykk i Kk:

På Steigan har i et innlegg 8. juli fått med seg at det foregår en debatt mellom høyreradikale og venstreradikale intellektuelle i Dagbladet, der de sistnevnte står i fare for å bli nedkjempet. Dette liker han selvsagt ikke, og verre er det at en av de toneangivende på høyresiden har fast spalteplass i Klassekampen. Steigans løsning er, ikke helt uventet, å utestenge den slags elementer. Asle Toje bør følgelig nektes spalteplass i 'venstresidas avis'.

Klassekampen er i dag en respektert avis, også blant politiske motstandere, takket være en redaksjonell linje som ikke gjør det til noe poeng å operere som menighetsblad for folk på ytterste venstre fløy. Steigans linje ville vært en dødslinje for en av Norges viktigste aviser. Det er heldigvis Brynjulf [sic] Braanen og hans stab klar over. Derfor vil Steigans rop fra fortiden ikke vinne gehør.

HonestThinking kommenterer: Det vil bli spennende i fortsettelsen å se om Mohn har dekning for de to siste setningene i innlegget. Forøvrig skal man kanskje ikke helt utelukke muligheten for at Braanen & co jobber for eiere som ser det som sin oppgave her i verden å misjonere, og for hvem fristelsen til å utgi et menighetsblad derfor kan bli uimotståelig. Særlig når verden går en imot.

Mer om kulturkampen

Snart slutt for kulturradikalismen?

19.07.2009. Når de intellektuelle snur ryggen til det kulturradikale prosjektet, er det over. For i folket har det aldri hatt noen støtte. Det er Asle Toje som uttaler dette i et intervju i Morgenbladet. Han er også intervjuet om samme tema av Klassekampen, der ingressen lyder [omtrent] som følger: Kulturkampen er noe mer enn et skille mellom høyre og venstre, sier Asle Toje. Han mener det handler om hvordan vi skal tenke de neste 30 åra.

Se relaterte kommentarer fra henholdsvis Anders Heger og Hans Rustad.

Trafikksikkerhet

Ikke-vestlige innvandrere kolliderer mest

19.07.2009. Menn med ikke-vestlig bakgrunn har dobbelt så høy risiko for å bli innblandet i en ulykke som norske menn. For ikke-vestlige kvinner, er tilsvarende 50 prosent større enn for norskfødte kvinner. Innvandrere med vestlig bakgrunn, både kvinner og menn, har en tilnærmet lik ulykkesrisiko som norskfødte bilførere. Det er Transportøkonomisk Institutt sin publikasjon Samferdsel som melder dette.

Undersøkelsen er kommentert av Document, som innleder sin artikkel slik:

I oktober 2008 ertet førsteamanuensis Lars Gule på seg SV-politiker Amir Payan og Dagblad-skribent Iffit Qureshi, som begge anklaget Gule for å generalisere muslimer i en kronikk der han brukte kjøremønsteret til muslimer i Midtøsten som eksempel på en religiøst forankret fatalisme. Payan mente at dersom Gules påstand var riktig, så måtte den også gjelde norske muslimer - og følgelig utfordret han Gule til å dokumentere et eventuelt uheldig kjøremønster blant muslimer i Norge.

Sommerlektyre

Tre viktige bøker

11.07.2009. Den siste tiden har jeg hatt stort utbytte av å lese følgende tre bøker, som herved anbefales på det vameste (i alfabetisk rekkefølge):

• Skolen som forsvann - eit essay om krisa i den norske skolen. Jon Hustad.
• Verdens beste land - en pamflett. Nina Witoszek.
• Verdien av uenighet - debatt og dissens i Norge. Knut Olav Åmås.

Kvinnekamp

På tide å si at nok er nok?

11.07.2009. Her er noen utdrag fra Hanne Nabintu Herlands kronikk Nei til kvinnekamp (hyperlenker, og til en viss grad uthevelser, tilføyd av meg):

Debatten som har gått i kjølvannet av enkelte uttalelser jeg kom med under et foredrag i Trondheim KrF 9. juni har synliggjort det konstante behovet for kritisk tenkning. [...]

Venstresidens tenkere hadde rett i at borgerskapets maktstruktur trengte en oppmyking. Det kulturrevolusjonære 1960 tallet tok det derimot for gitt at opprøret mot borgerskapets idealer burde omfatte alt fra tradisjonelle verdier til kulturelle røtter. Alle minner om gamle Europa skulle fjernes i den marxistiske sosialismens navn. Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer nyanserte i Truth and method denne ensidigheten og sa at negative holdninger til tradisjoner, regler og autoritet innebærer en naiv tilnærmelse fordi autoritet også utgjør en konstruktiv samfunnskraft. Tradisjon kan representere fornuftige verdier som er verdt å ta vare på.

[...]

Dagens utfordring er at feminismens opprinnelig konstruktive fokus på stemmerett, likeverd og avsentimentalisering av kvinnen er iferd med å bli trukket for langt. Dagens feminister har skyhøye krav til mannen men tidvis påfallende få til sin egen adferd. Det kritiske spørsmålet om grenseverdien for den aggressive likestillingskampen rører ved et underkommunisert kompleks i den mannlige delen av befolkningen. Femininiseringen av mannen og maskuliniseringen av kvinnen er iferd med å forringe dynamikken mellom kjønnene, ikke minst på det seksuelle plan. Likestilling er blitt ensbetydende med en aggressiv kamp mot mannen. Liker man å lage et godt måltid mat for å glede en mann blir man betegnet som gammeldags. Å prioritere tid til parforholdets seksualitet gjennom å vektlegge å tilfredsstille mannen seksuellt, anses som nedverdigende.

[...]

Det er på tide å gi opp den aggressive kvinnekampen og legge større vekt på vennskap og godhet mellom kjønnene. Professor emeritus Sigurd Skirbekk ved UiO har i en årrekke henvist til internasjonale undersøkelser som bekrefter de genetiske forskjeller mellom mann og kvinne. Det er på høy tid å gjeninnføre respekten for kvinnekjønnets annerledeshet og hvilken gjennomgripende kraft som ligger i hennes femininitet.

Les Herlands kronikk i sin helhet. Se også hennes utspill om nihilisme og hedonisme.

Kunnskapskrisa i skolen

Foredrag på Skjervheimseminaret

11.07.2009. Atle Måseide holdt i fjor foredrag på Skjervheimseminaret, og HT har herved gleden av å publisere hans manus: Kunnskapskrisa i skolen – kva gjekk gale, kven har skylda?.

Kunnskapsfrykt

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt

11.07.2009. Her er noen utdrag fra Bjørn Vassnes' ferske Kk-artikkel Kunnskapsfrykt:

Man kan mene mye om ”kulturkampen” som det blåses opp til nå. Men den har aktualisert et problem som venstresida har slitt med siden 60-tallet: forholdet til kunnskap. Dette er mer enn et akademisk problem, det betyr at politikken på mange felter blir feilslått. God vilje er ikke nok, uten kunnskap kan den gode viljen bli livsfarlig.

At mange på venstresida tror kamp mot biologien er en del av kulturkampen, er symptomatisk. Biologi er en vitenskap, ikke noen ideologi. Ikke engang sosiobiologien er det: Den kanskje fremste pioneren innen sosiobiologien, Robert Trivers, var ”black panter”, selv om han var hvit. Den mest kjente kvinnelige sosiobiologen, Sarah B. Hrdy, er feminist. Å tro at biologien eller darwinistisk tenkning generelt (som nå brer seg også i samfunnsfag og humaniora) er høyrevridd, er en misforståelse. Den bunner i både manglende kunnskap om biologi og psykologi, og et feilaktig syn på kunnskap.

[...]

At venstresiden ikke tar tak i dette, men fortsetter å la politisk korrekthet være viktigere enn kunnskap, vil uvegerlig gi høyresiden mange poenger. Grunnen til at vi ikke har sett mer av dette, er at høyresiden har gått den samme skolen, og fremdeles er preget av den norske kristenkonservatismen, som under Bondevik forsøkte å gjeninnføre kreasjonismen i skolen.

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt. Det er også en kamp man er dømt til å tape.

Nihilisme

Nihilisme og hedonisme er ikke bra for samfunnet

11.07.2009. Her er noen utdrag fra Hanne Nabintu Herlands kronikk Hedonismens svakhet:

En av Frankrikes ledende filosofer, anti-marxisten André Glucksmann har betegnet verdikampen i Europa som en kamp mellom nihilisme og konservatisme. Nihilismen forfekter en moral uten grenser der mennesket kan tillate seg alt. Det onde anses som ikke-eksisterende. Samvittighetens skamfølelse oppfattes som en sosialt konstruert effekt av tradisjonelle dogmer man helst bør gjøre opprør mot. Frihet blir dermed løsrivelsen fra borgerlige samfunnsnormer, ikke minst i spørsmål som vedrører seksualetikk.

Seksualiteten er en av tilværelsens største gaver. Sex tilfredsstiller eksistensielle behov for bekreftelse toppet av frigjørende orgasme. Hvem klarer seg uten? Likevel har denne irrasjonelle begjærligheten også klare begrensninger, noe den kulturradikale moralforståelsen ikke tilstrekkelig har tatt inn over seg. Moralskfilosofiske spørsmål knyttet til seksualgrenser er beklageligvis tabubelagte tema i dag. For det er ikke gitt at enhver liberal frihet betyr et bedre samfunn, for øvrig en av mytene som den progressive venstresiden har en tendens til å forfekte. Hvilke friheter er destruktive og hvilke er konstruktive?

[...]

Kritikken mot hedonismen er at den ikke tilstrekkelig tar inn over seg menneskets sammensatte vesen. Kroppen er mer enn fysisk. Den inneholder dype psykologiske mekanismer og et hav av sårbare følelser. Seksualitetens begrensning ligger nettopp her. Mennesket består av dypere dimensjoner som ikke lar seg tilfredstille av pirrende samleier alene.

Les Herlands kronikk i sin helhet. Se også hennes utspill om kvinnekamp, samt tidligere HT-oppslag om hennes foredrag hos KrF.

Asylsøkere

Bør sendes til Afrika?

11.07.2009. Fremskrittspartiet forslår at det opprettes norske asylmottak i Afrika. Ordningen skal i utgangspunktet gjelde alle asylsøkere. - Vi mener Utenriksdepartementet bør ta kontakt med myndigheter i afrikanske land som i dag mottar norsk bistand, med tanke på å komme fram til en avtale om å opprette asylmottak i disse landene, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen. Han nevner land som mottar direkte budsjettstøtte fra Norge, blant annet Uganda og Tanzania. Partileder Siv Jensen støtter forslaget, i følge Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Forslaget høres interessant ut, og bør utredes nærmere. For det første virker det rimelig å be om motytelser fra land som mottar bistand fra Norge, for det andre vil det etter hvert tvinge seg frem nye måter å håndtere strømmen av asylsøkere på. Dersom enhver som er i stand til å komme seg innenfor Norges grenser, skal ha krav på opphold og beskyttelse her, er det grunn til å frykte at systemet etter hvert vil bryte sammen.

Kjønnsforskning

Naturvitenskap etterlyses!

11.07.2009. Innlegg av Øivind Østberg:

Kjønnsforskerne Mühleisen og Lorentzen viser frekkhetens nådegave når de forlanger større ydmykhet fra naturvitere, slik de selv angivelig viser! Som om naturviteres skråsikkerhet og endimensjonalitet er problemet. I lang tid har den politiserte kjønnsforskningen vært enerådende i den vestlige verden. Naturvitenskapelige tilnærminger har blitt forvist, innen akademia, i mediene, i politikk og forvaltning (ta regjeringens mannsmelding som det siste eksempel). Larry Summers, nå Obamas økonomiske rådgiver, ble presset til å gå av som president ved Harvard fordi han antydet at biologiske kjønnsforskjeller kunne bety noe for at færre kvinner enn menn nådde de høyeste akademiske nivåer. Leif E.O Kennair ble kalt ”biofascist” av et medlem av mannspanelet, fordi han trakk fram biologiske argumenter i debatten om fødselspermisjonen.

I Darwin-året har norske naturvitere bidratt til å utbre en versjon av evolusjonslæren som er tilnærmet ”kjønnsnøytral”. I den 450 siders artikkelsamlingen Darwin - Verden ble aldri den samme unnlater man å presentere Darwins lære om seksuell seleksjon, som handler om hvordan utvelgelse på det seksuelle området fører til gjennomgripende forskjeller mellom kjønnene. Et utslag er at variasjonsbredden er større hos hankjønnet enn hunkjønnet. Menn er derfor i flertall på ytterpunktene – på topp og bunn om man vil - på de fleste skalaer. Den grunnleggende forskjellen er at hannens reproduktive potensiale er langt høyere enn hunnens. Det fører f eks til ulik innstilling til det å ta risiko.

Angsten for Darwin – om ikke den delen av teorien som handler om formene på finke-nebb – er en vedvarende realitet. (Det kan forklares sosialdarwinistisk, med hva som, i en gitt kulturell kontekst, fremmer overlevelse i det akademiske liv.)

At evolusjonspsykologer som Kennair bidrar til innsikt i at det er grenser for hva som kan oppnås med likestillingspolitikk, er velkomment. Det er et savn at ikke biologene trer tydeligere fram.

Permalenke.

Evolusjonisme

Preben Z. Møller i Klassekampen

10.07.2009. Preben Z. Møller har i dag en lang og meget velskrevet artikkel på trykk i Klassekampen (side 9 - 11). Den handler om kjønnsforskning, ny-positivisme, kulturkamp, evolusjonspsykologi, SSSM og litt til. Se også en redaksjonell artikkel om samme tema i dagens Kk

HonestThinking kommenterer: Det er nettopp denne typen kunnskapsbasert debatt vi trenger mer av. Jeg håper artikkelen vil bli gjort tilgjengelig på nett, og ber om å bli tipset dersom noen kjenner til at den er lagt ut. Møller er selvsagt velkommen til å republisere her på HT, om han ønsker det.

Nok hykleri og handlingslammelse

Lovløsheten i Oslo tar overhånd

09.07.2009. Jeg er trøtt og lei av feige politikere som blir enige om å holde innvandringsproblematikk unna valgkampen, samtidig som innvandringsrelaterte problemer gjør at man ikke lenger kan bevege seg trygt i landets hovedstad. Nå må det snart bli slutt på hykleri og handlingslammelse! Vi trenger ikke kosmetiske tiltak og snikk-snakk om å bli bedre til ditt eller bevilge litt mer penger til datt. Vi trenger politikere som snakker sant, som tar konsekvensen av hvordan verden faktisk er, og som går til roten av problemet.

Den nye kulturkampen

Artikkelserie i Dagbladet

09.07.2000. Dagbladet har publisert en interessant artikkelserie om det de kaller Den nye kulturkampen. Her er innledningen til del 1:

«Til høsten innledes den norske kulturkampen, på flere fronter», skrev Aslak Nore i et innlegg i Dagbladet nylig. Kort tid etter, fikk vi i debattredaksjonen en kronikk av den høyreorienterte unge forskeren Asle Toje, som utropte at kulturkampen allerede er godt i gang: «Folk flest slår tilbake mot de kulturradikale sannhetsforvalterne».

Noe er altså i gjære. Men hva er det? Er det noe mer enn at unge høyreintellektuelle hever stemmen? Har de kulturradikale ideene, som har hatt så stor innflytelse på den norske samfunnsutformingen, virkelig mistet taket? Hvis det kulturradikale hegemoniet rakner — hvorfor skjer det? På hvilke områder? Hva erstatter det? Og hvilke krefter er i sving? Kommer dette nedenfra, fra et «folk flest» som har fått nok, eller er det en ny, drillet, høyrefløy som dirigerer utviklingen ovenfra?

— Det er helt klart en forandring i lufta, jeg merker det overalt, hevder Asle Toje, som ble kjent for et større publikum da han for en stund siden ble portrettintervjuet i Dagens Næringsliv som «FrP-forskeren». I dag jobber han på senter for utviklingsstudier på BI. Han opplever at mye har endret seg det siste halvåret, etter Gaza-opptøyene, blasfemiparagrafen og hijabstriden. For motstand mot «den mislykkede multikulturalismen» er, i følge Toje, episentret i det jordskjelvet som nå rammer kulturradikalismen.

— Over alt ser folk konsekvensene av kulturradikalernes tankegods og spør seg — er det virkelig bra med en asylpolitikk som gir mange titalls millioner mennesker rett til opphold i Norge, var det klokt å legge ned forsvaret, var det bra med så mye pedagogisk fiksfakseri i skolen. Kulturradikalerne tok så komplett over samfunnet og det er derfor jeg snakker om kulturkamp ikke kulturreform. Folk liker ikke å bli umyndiggjort, nå kjemper de tilbake. Vi har sett det lenge i kommentarene på nett, der folk gir uttrykk for meninger som har blitt utestengt fra det gode selskap.

I del 3, Kampen om biologien, spørres det om biologiske forklaringer på menneskelig atferd er reaksjonært vrøvl, eller nødvendig og undertrykt kunnskap:

- Da jeg gikk på Blindern var det en del av «den skjulte læreplanen» å fnyse av all evolusjonsbiologi, sier Harald Eia.

Foruten å være Norges mest kjente komiker, er Harald Eia sosiolog, og nå lager han for første gang en populærvitenskapelig serie. «Hjernevask» kommer på NRK til høsten, og et gjennomgangstema blir nettopp biologi og menneskets natur.

- Jeg er en nysgjerring fyr, og etter Bilndern oppdaget jeg at det finnes en masse forskning som viser at den genetiske komponenten forklarer mye mer enn det sosialisering gjør. Men denne kunnskapen ble holdt unna og stemplet som høyrevridd, og det synes jeg er juks.

I serien reiser Eia blant annet til USA og England, og intervjuer verdens fremste evolusjonspsykologer.

- Jeg er oppgitt over den arrogante motstanden mot biologi i samfunnsvitenskapene her i Norge, og føler at jeg har blitt holdt for narr. Det er i og for seg besnærende å lese sosiologer som Bourdieu, men begreper som «kulturell kapital», forklarer mye mindre enn noe så diskreditert som IQ-tester. Det viser seg at folks sosiale mobilitet har svært mye å gjøre med hvor høy IQ de har. Er ikke den kunnskapen relevant når vi skal utforme samfunnet?

Eias serie er et tegn i tida. Det snakkes stadig mer om hjerner og gener i norsk og internasjonal samfunnsdebatt. Biologiske forklaringer på hvorfor menneskene gjør som de gjør, er i vinden som aldri før. Den såkalte sosiobiologien fikk aldri fotfeste i Norge da den oppsto på midten av 70-tallet, i stedet ble den avvist av tidens ledende akademikere og samfunnsdebattanter som reaksjonært vrøvl. Mennesker er ikke som andre dyr, sa man, for vi har kultur. I debatten om arv vs. miljø, var det miljø som gikk av med en klar seier.

30 år seinere er sosiobiologien tilbake. Når en ny «kulturkamp» nå proklameres, slik Dagbladet har skrevet om de siste dagene, står omkamp om menneskets natur sentralt.

- Et hovedanliggende i kulturkampen er å bringe moderne evolusjonsteori til Norge — 30 år forsinket, sier forfatter og forlegger Aslak Nore, en av de sentrale kamphanene i det varslede «oppgjøret» med de kulturradikale sannhetene.

- Menneskenaturen følger lover. Vi blir ikke født som blanke ark, men har visse disposisjoner. Dette har blitt fornektet i norsk åndselite, og har ført til en feil og mangelfull forståelse av hva mennesket er.

Denne fornektelsen har fått konsekvenser for alt fra idrett til kriminalpolitikk, hevder Nore, som kaller seg kynisk realist.

- Når kriminologer tar til orde for konfliktråd og åpen soning bryter de ikke bare med folks rettsfølelse, de bryter også med menneskenaturen, sier han, og henviser til den berømte evolusjonspsykologen Steven Pinker. I sin bestselger «Blank Slate» fra 2002 skriver Pinker at han var overbevist om at mennesket var grunnleggende godt, helt til det var politistreik i hjembyen hans og folk begynte å rane banker som bare det.

En viktig utvikling siden 70-tallet, er at det ikke lenger er biologer, men nettopp psykologer som Pinker, som er de mest profilerte talsmennene for sosiobiologiske forklaringsmodeller.

[...]

- Jeg mener ikke at vi skal slippe alt løs og for eksempel si at voldtekt er naturlig eller at svarte ikke skal ha stemmerett, svarer Nore. Men pendelen har svingt for langt i motsatt retning, slik at all forskning på genetiske forskjeller avvises.

[...]

Poenget er ikke å finne totalforklaringer, men å forstå hva slags samfunn som er realistisk å få til, mener Harald Eia.

- Ta hevn, for eksempel. Folk vil ha hevn! Mange norske samfunnsvitere, for eksempel Nils Christie, har hevdet at hevn bare er kulturskapt, det er et gammeltestamentlig påfunn som vil forsvinne. Det biologene gjør er å påvise at hevnbehovet alltid vil være der. Det behovet må vi ta høyde for når vi lager lover og regler. Det er mange akademiske øvelser som er morsommere hvis man ser bort fra biologien, man kan boltre seg i queer-teori og alt sånt. Den type forskning kan være eksotisk og forførerisk. Men festen er over.

Han forklarer den kulturradikale biologiskepsisen slik:

- Det assosieres med sånne ting som kulturradikalere hater, som «sorteringssamfunnet». Så de har handlet i god tro. Men de har tatt feil. Vi må revurdere hva et rettferdig samfunn er, og akseptere en viss ulikhet.

Men Eia vil ikke være våpendrager i den proklamerte kulturkampen.

- Jeg noterer de unge mennene som går veldig hardt i klinsj, men det er ikke min måte å gjøre ting på. Det er ikke taktisk smart, heller. Vil man ha et paradigmeskifte må man få med seg de søte unge jentene på sosiologi.

Se også del 2, «Clemet vant kampen om skolen».

Ulikestilling

Bygger likestillingspolitikken på et bedrag?

09.07.2009. På 80-tallet trodde kanadiske Susan Pinker, som andre feminister, at kjønnsforskjeller i skole- og yrkesliv skyldtes diskriminering. Det var derfor kvinner hadde færre ledende stillinger enn menn, og tjente mindre. For menn og kvinner var jo egentlig like, og dersom kvinner hadde like muligheter, ville de vel gjøre akkurat de samme valgene som mennene?

I tillegg til å være forsker, har Pinker jobbet tjuefem år som praktiserende psykolog. Det som først fikk Pinker til å stille spørsmål ved den ”korrekte” likestillingstanken, var skjebnen til de jentene hun hadde møtt i sin praksis. Skoleflinke jenter med alle muligheter foran seg, gjorde valg som gikk stikk i strid med den feministiske ideologien. Ved veiskiller i sin karriere, der de kunne ha tatt steget oppover, valgte de å forbli der de var, eller trappe ned. Ikke fordi de ble presset, men fordi de ville det slik.

Det er Bjørn Vassnes som skriver dette i en artikkel i Klassekampen. HT beklager at denne ved en glipp ikke har blitt republisert før nå, men den har i hvert fall fornyet aktualitet i og med kjønnsforskningsdebatten som nylig har blusset opp (se f.eks. her og her).

Venstrekonsensusen

Slår sprekker

08.07.2009. Nye, høyreorienterte stemmer vil flytte debatten, spår Torbjørn Røe Isaksen i en kronikk Dagbladet.

Toppstyring

Viktig Kk-leder

08.07.2009. Klassekampens lederartikkel 30.06.2009 (hyperlenke og fete typer tilføyd av meg):

Leder i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, går inn for å nedlegge Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Han mener de er blitt statsfinansierte synsere med en forkjærlighet for venstresida. Tetzschners forslag bør diskuteres seriøst, uavhengig av i hvilken grad man identifiserer seg med ombudenes standpunkter.

Ombudene er ikke gitt makt til å ivareta rettighetene verken til barn, kvinner eller asylsøkere. I stedet fungerer de langt på vei som pressgrupper eller kampanjesekretariat for ulike kampsaker, der formålet er å endre befolkningens holdninger og/eller statens politikk. Debatten om hvilken politikk staten bør følge, er viktig og sentral, men arbeidet for å endre en demokratisk vedtatt politikk kan vanskelig løses av statlig organiserte institusjoner. Da skjer det en speilvending av det politiske systemet. I stedet for at myndighetene setter den demokratisk vedtatte politikken ut i livet, går styringsimpulsen den andre veien. Ombudene kan bidra til at vi får en byråkratisk drevet politisk debatt, der diskusjonene ikke primært springer ut av sivilsamfunnet, organisasjonene og de politiske partiene, men utføres av heltidsansatte synsere på statsregulativ. Denne utviklingen har åpenbart også sammenheng med partienes krise. Eller som den svenske statsviteren Bo Rothstein formulerte det for noen år siden: «Hvis produksjonen av nye ideer og den ideologiske debatten har blitt en sak for ulike embetsverk og andre byråkratier, hvorfor trenger vi da de politiske partiene?»

For venstresida vil det kanskje umiddelbart oppfattes som naturlig å fylke seg rundt Barneombudet og Likestillingsombudet som «sine» ombudsmenn. Men så enkelt bør det ikke være, heller ikke for venstresida. Arbeiderbevegelsen og venstresida har historisk sett vært talsmenn for demokratisering og økt folkelig deltakelse i politikken. Disse ombudene kan i stedet ses på som det motsatte, en svekkelse av en livslinje i det politiske systemet og et ledd i en utvikling av et mer toppstyrt substituttregime, der den offentlige debatten og meningsdannelsen i stedet drives fram av statsfinansierte stråmenn.

HonestThinking kommenterer: Vel talt.

Sverige

Demokratiets forutsetninger forvitrer

08.07.2009. Det svenske selvmordet ruller videre i økende tempo, og Document kom nylig med nok en situasjonsrapport fra Malmö. Jeg festet meg særlig ved følgende kommentar fra signaturen Mads:

Når den sosiale kapitalen og sammenhengskraften i et samfunn bryter sammen, er politistaten rett rundt hjørnet. I det borgerne ikke lenger betrakter seg som deler av et hele, og følelsen av personlig ansvar for å opprettholde lov, orden og sivilisasjon svinner, da må trusselen om sanksjoner og vold fra samfunnets side til for å opprettholde et minimum av orden.

Albert Somit og Steven Peterson påpeker i boken The Failure of Democratic Nation Building: Ideology Meets Evolution at autoritære styreformer har vært normen absolutt over alt gjennom hele menneskets historie. Det er meget mulig at helt spesielle forhold må ligge til rette for at demokrati skal være bærekraftige.

De viktigste forhold er sannsynligvis sosial kapital, en følelse av fellesskap (fraternité) og delt historie, samt delte moralske, etiske, politiske og religiøse normer. Kun dersom disse forholdene er til stede vil de hårløse primatene vi kaller mennesker te seg så sivilisert overfor sine medborgere at Leviathanens klør kan trekkes inn.

Det er i seg selv et gigantisk tap at solidaritet og uformelle normer må erstattes med autoritarianisme; historien viser at når staten får for mye makt og et for omfattende voldsapparat blir dette fort misbrukt. Likevel kan det være at vi ikke har noe valg. I det snille, milde Sverige er nihilismen og barbariet så brutal at ungdom angriper brannmenn som prøver å hjelpe medborgere i deres egen bydel.

Hva som er enda verre er at det finnes et punkt der ikke en gang en Tito vil være i stand til å holde et samfunn sammen. Politiet kan ikke være et hvert sted til en hver tid, holde et hvert gatehjørne under oppsikt og ha et kamera i hvert hjem. Rent bort sett fra at dette er en politisk dystopi fra et mareritt er det fysisk umulig. Selv totalitære regimer er avhengig av et minimum av legitimitet, og et minimum av samhold i befolkningen, hvilket er hvorfor propaganda er så viktig i land som Nord-Korea, Iran, det tidligere Sovjet og Nazi-Tyskland.

Finnes det intet grunnlag for samhold i befolkningen, og ingen oppslutning om felles verdier, da vil ikke en gang den hardeste jernhanske kunne hindre at samfunnet kollapser.

Det kan dessverre se ut til at Sverige er på god vei til å bli blant de første av Europas 'failed states'.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg ble i 2008 innvilget stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og har siden da viet store deler av min (fri)tid til bokskriving. Boklansering er planlagt i løpet av høsten 2009.

Sitat

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivitenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen - for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på.

Professor Nils Chr. Stenseth, artikkel i Klassekampens Darwin-serie, 14.02.2009 (side 24 - 25)

Jeg er veldig skeptisk til Darwin. Ekstremt skeptisk, faktisk. Hvis man ønsker å forandre kjønnsrollene i samfunnet, kan man ikke bruke noen av hans teorier. Hvis man skal støtte seg på ham, kommer man ikke langt. Da blir det lett å la ting være som det er, skylde på biologien og si at "sånn er det fra naturens side" siden mennesket har visse gitte egenskaper. Det synes jeg er sprøyt.

Uttalelse til Klassekampen i anledning 200-års-dagen for Darwins fødsel 12.02.2009, av Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett

Befolkningssammensettingen kommer til å være helt annerledes i 2020 enn den er i dag. [...] Det er innvandrerungdommen som kommer til å være våre ungdommer i framtida.

Politidirektør Ingelin Killengreen til Klassekampen, 04.02.2009

De brune og svarte har paret seg, sier du? Dette kan jo ikke gå bra. Nå venter vi bare på leserinnlegg fra Ole Jørgen Anfindsen.

Journalist Bjarne Riiser Gundersen avlegger HT-redaktøren en visitt i Den brune fare, Morgenbladet, 25.04.2008

Loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.

Oppklarende merknad fra justisminister Knut Storberget til NTB, Bergens Tidende, 23.01.2009

Dette refrenget stammer fra 1940-41, da NRK var propagandaleverandør for Joseph Goebbels i Berlin til det tyskokkuperte Norge. På den tiden hadde NRK pause om ettermiddagen fram til klokka 17. Før programmet begynte sendte NRK et pausesignal som mange eldre ennå vil minnes. Noen fant på å lage dikt til pausesignalet. Det spredte seg raskt utover i landet og lød:
No skal
vi til
å lyve
litt
igjen.

Sitert hos Document, 11.01.2009

Hensynet til å redde sivile liv må gå foran taktiske og strategiske vurderinger.

Tidligere biskop Gunnar Stålseth om Israels manglende rett til å forsvare seg mot terrorangrep. Dagbladet, 06.01.2009

Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakketter inn mot.

Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit.

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere.

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter.

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene.

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter.

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk.

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg.

Serge Latouche, sitert av Document

Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ...

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak.

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil.

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt.

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering.

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne.

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'.

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen.

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar.

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst.

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis.

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

All atferd - også menneskets - har en biologisk basis.

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende.

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda.

Åse Brandvold i kommentarartikkelen Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid.

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider.

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss.

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050.

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim.

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre.

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til på et fullstendig feilaktig grunnlag.

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people.

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen.

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ...

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.