HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:
Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker
HT deltar i paneldebatt om ytringsfrihet på nettet
31.03.2009. Onsdag 1. april kl 19 i Smuget, Rosenkrantzgate 22, Oslo, blir det paneldebatt. Følgende er sakset fra Sosiologforeningens innbydelse:
Dagens medievirksomhet blir mer og mer digitalisert. Nettaviser, nettfora og blogger åpner for nye typer debatter og andre deltagere enn dem som ytrer seg i tradisjonelle medier.
En styrking av ytringsfriheten og demokratiet, mener noen. Andre mener at kvaliteten på nettdiskusjoner er for lav og at den åpner for sjikane av grupper og enkeltindivider.
Aktuelle spørsmål er: Bidrar meningsutvekslingen på nettet til å korrigere skjevheter i den mer etablerte offentlige debatten? Hvilke sensurmekanismer er virksomme i internettdebatter? Hva med redaksjonelt ansvar? Hvordan påvirker nettdebattene de gruppene som blir mye omtalt i nettdebattene?
Sosiologforeningen inviterer til diskusjonsmøte i samarbeid med Amnesty International, som nylig lanserte en landsdekkende kampanje om ytringsfrihet på nett.
Målet er å belyse temaet fra flere vinkler gjennom dialog med en rekke paneldeltagere. Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, innleder møtet. Journalist Ragnhild Laukholm Sandvik er ordstyrer.
Tid: 1. april kl. 19.
Sted: Smuget, Rosenkrantzgate 22, Oslo.
Paneldeltagere:
- Jan Omdahl: Journalist i Dagbladet, med spesiell interesse for internett-teknologi. I 2002 ga han ut en bok om internett, med tittelen "Den vakreste kvinnen i verden - reisebrev fra nettverkssamfunnet". I boken tar han for seg hvordan det nye nettverkssamfunnet påvirker makt, kultur og menneskelig identitet.
- Eli Skogerbø: Professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Sammen med Marte Winsvold ved NIBR har hun gjennomført en studie om IKT og lokaldemokrati, hvor hun analyserte nettdebatter og intervjuet debattdeltagere.
- Ole Jørgen Anfindsen: Informatiker, samfunnsdebattant og redaktør for det kontroversielle nettstedet HonestThinking.
- Terje Rasmussen : Professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Leder for prosjektet ”The social transformation of the Internet”, som tar for sammenhengen mellom nettet og sosial og kulturell endring i Norge.
- Liv Skotheim: Medieviter og journalist i Aftenposten, med ansvar for nettdebatten på Aftenpostens nettsider. Skotheim mener at bloggere og nettdebattanter får for lite plass i offentligheten og er opptatt av å løfte fram de gode nettdebattene.
- Henrik Lunde: Sosiolog og informasjonsleder ved Antirasistisk senter. Lunde har i flere sammenhenger tatt til orde for at en uhemmet meningsytring på nettet bidrar til å øke rasisme, senest i forbindelse med rasistiske ytringer på Siv Jensen Facebookside.
Og det svinger av Klassekampen i dag
31.03.2009. Som jeg har sagt mange ganger før, blir ikke politikken sunn med mindre man har oppegående folk over hele det politiske spekteret. Høyresidens problem, slik jeg ser det, er at den legger for liten vekt på konservatisme og for stor vekt på liberalisme, mens venstresidens problem for en stor del har med verdispørsmål å gjøre (jf Magnus Marsdals Kk-kronikk Kolbergs knipe på lørdag). Under ingressen "Har venstresida ingen ting å hente i den såkalte verdipolitikken", skriver Braanen i dag på side 2 blant annet følgende:
Jeg har altså en følelse av at en strategi der man utelukkende skal vinne arbeidsfolk langs den økonomiske aksen, fører til at venstresida undervurderer en rekke viktige, politiske spørsmål. I verste fall kan det også skjule en type elitisme, der man faktisk mener at eliten skal bestemme alt som har med 'verdier' å gjøre, enten det er snakk om arkitektur, innvandring eller ekteskapslovgivning, mens arbeidsfolk skal få kastet til seg noen økonomiske bein for å sikre at de stemmer til venstre. Men en venstreside som opererer med et slikt dobbelt bokholderi, har ikke arbeidsfolk noen interesse av, og den vil heller ikke få noen oppslutning. Hva tenker du, Marsdal?
Forøvrig gir jeg, i det store og hele, min tilslutning til det Braanen skriver i dagens leder om religion. Det er verken religion generelt eller islam spesielt som vil gi oss de største utfordringene fremover, men menneskets natur. Jeg anbefaler gjerne folk å lese religionskritikk fra både Hitchens, Dawkins, Harris, Dennett og andre; ikke minst en del religiøse ledere (både kristne og andre) kunne få hjelp til å kvitte seg med noe av sin skråsikkerhet ved å lese nevnte forfattere. Jeg tror imidlertid Braanen har et viktig poeng når han avslutter sin leder slik:
«Det er en logisk linje fra religiøs tro til onde gjerninger», skriver for eksempel Richard Dawkins. I siste nummer av Human-Etisk Forbunds blad «Fri tanke», skriver filosofen og ateisten Julian Baggini at denne antiteismen er et tilbakeskritt fordi den hevder at det bare er gjennom dumhet man kan være noe annet enn ateist. Han mener også at religionsutøvelsen kan være viktigere enn de religiøse fortellingene, selv om folk tror at disse fortellingene er sanne. Baggini vil kommunisere med tenkende, intelligente troende og isolere ekstremistene, men hvis all religion demoniseres, vil slike «fornuftens koalisjoner» bli umulige. Da vil i stedet moderate, religiøse troende slutte seg til fundamentalistene, for å kjempe mot det de ser som et forsøk på å utrydde alle former for religiøs tro
Stadig flere gjennomskuer hulheten
31.03.2009. På lørdag hadde sosiolog Pål Veiden kronikken Multikulturelt pjatt på trykk i Dagbladet. Den fortjener å bli lest av mange. Innledningen lyder som følger:
Det går et spøkelse gjennom Norge, et snakkende spøkelse: Snakket om det multi-kulturelle samfunn. Hver dag fylles mediene med endeløse beklagelser på vegne av lidende minoriteter. Snakket om det multi-kulturelle – heretter kalt MKS - er elitens språk overfor folket. Dette språket krever at det skal diskuteres og snakkes på en spesiell måte, gjerne kalt ”respekt for mangfold”. I politikken har dette fått katastrofale følger, for MKS betyr estetisering av politikken: mer følelser og kliss, mindre klarhet og logikk. Bildet av en innvandrerkvinne med triste øyne selger bra. Hennes blikk blir et argument: hvordan kan du nekte dette mennesket hijab i politiet? Hun vil jo bare bli politi! Anslagsvis 80 prosent av det norske folk – inkludert innvandrere – ler av et slikt argument, men det hjelper lite, for her bestemmer den snakkende og følende klasse av bedrevitende akademikere.
Les kronikken i sin helhet.
Så ser bilden av Malmö ut i världen
29.03.2009. Mange spør seg hvordan det er mulig at en fredelig og stabil velferdsstat kunne bli så vanstyrt, samtidig som urbefolkningen undertrykkes og fratas relle muligheter til å protestere mot at landet deres ødelegges rett for øynene deres. Anbefalt lesning:
Og de som mener at det først og fremst er sosioøkonomiske forklaringer på all denne 'frustrasjonen' som kommer til uttrykk i Rosengård og andre innvandrertette forsteder, kan jo merke seg hva Paulina Neuding skriver i WS:
But Rosengård lies in the world's most generous welfare state. Those who cannot provide for themselves and their families have a right to social welfare, which according to Swedish law must cover the cost for food, clothes, shoes, leisure activities, health and hygiene, health care and medicines, a daily newspaper, a phone, living expenses, electricity, commuting to work, home insurance, membership in a workers' union and unemployment insurance. The frustrated and angry youngsters in Rosengård get health care at a minimal cost,
free dental care, free school, and free college and university education, with the right to student benefits and loans. Social inequality is, therefore, a poor model for explaining not only a rise in crime the neighborhood has seen in the last few years, but also in political radicalization.
Når innvandrerne likevel er misfornøyde, viser det bare at noe er alvorlig galt. Dette stikker dypere enn at de stakkars innvandrerne ikke har råd til å erstatte eventuelle brannskadde eller istykkerrevne klær etter en hard natt på byen.
Noen norske politikere tror de kan bagatellisere problemene som tårner seg opp i Sverige; er de uærlige eller er de rett og slett kørka dumme?
28.03.2009. Se artikkelen Brannpersonell krever lovendring, som også henviser til følgende:
Men redere og sjøfolk vil ikke forsvare seg
27.03.2009 (oppdatert 29.03.2009). Det er 16-18 pirater om bord, forteller den norske kapteinen på det kaprede skipet «Bow Asir» (se også omtale av saken her, her, her). Men sjøfolkenes organisasjoner avviser bevæpning av norske skip som seiler i farvann der de risikerer å bli kapret.
HonestThinking kommenterer: Vel, dersom sjøfolk skal skyte med håndvåpen mot pirater som er i ferd med å kapre skipet deres, da kan man selvsagt forestille seg at mye kan gå galt, slik sjøfolkenes organisasjoner gir uttrykk for at de frykter. Men dersom skipene fikk montert kanoner eller andre typer våpen som var store og kraftige nok til at piratene ikke ville kunne ha tilsvarende ildkraft i sine små og hurtiggående båter, da ville man kunne få slutt på dette uvesenet, jf tidligere HT-kommentar om saken. Vi får se hvor lenge verdenssamfunnet vil sitte rolig og la denne typen snillisme sette sjøfolks liv og helse (samt store, materielle verdier) i fare.
Tilføyd lenke 29.03.2009: Frykter at pirathysteri fører til væpning av skip.
Noen tanker fra en muslimsk leser
27.03.2009. En muslimsk HT-leser har sendt meg følgende kommentar til det tidligere oppslaget om islam og Vesten:
1. Det er viktig å skille mellom "trussel fra islam" og "Trussel fra terrorister som man assosierer med islam/er muslimer". Jeg tror Elisabeth Reehorst tenker på det første. Og i den forbindelse nevner hun at iom at det er så få muslimer vil deres mulighet til å kunne påvirke storsamfunnet være begrenset. Det tror jeg hun sannsynligvis vil ha rett i. Påvirkningen fra storsamfunnet er for stor. Eksempel: Selv om vi legger merke til at det er flere og flere som bruker hijab, så kler nok flere og flere muslimer seg "vestlig". Men disse synes ikke i bybildet. Men det er klart at på enkelte andre områder og ihvertfall i visse regioner vil muslimer kunne gjøre seg gjeldende. F.eks. er det nå vist at venner av muslimer drikker mindre enn andre.
Trussel fra "muslimske" terrorister kan man aldri utelukke. Faktisk trengs det kun fåtall for å føre til katastrofale handlinger slik vi har sett i Spania og England. Og dette synes jeg er vanskelig, fordi den dagen en eller annen med muslimsk bakgrunn gjør en slik umenneskelig handling, den dagen vil alle skeptikere kunne si "hva var det jeg sa...".
2. Jeg er egentlig veldig glad i kritikk mot islam. En hvilken som helst religion, ideologi o.l. med respekt for seg selv burde ha såpass stor tiltro til seg at de hilser både ros og ris velkommen. Den vil faktisk være ødeleggende for en underlegen ideologi og oppbyggende for den suverene. Når muslimer sier at Koranen er Guds ord, så bør de selvfølgelig stole på at Gud også tar ansvar.
Problemet her er jo at definisjonen på kritikk varierer. Jeg synes f.eks. at det å skrive koransitater på nakne kropper ikke er kritikk. Heller ikke synes jeg brenning av hijaber, ambassader eller flagg er det. Jeg har kun sans for sivilisert kritikk, og den er alltid velkommen.
3. Spørsmålet om forening av islamsk og vestlig kultur: Er det forresten et mål i seg selv? Og isåfall hva mener man med det? Selv praktiserer jeg islam innenfor den vestlige kulturen. Det er en del ting jeg skulle ønske lot seg gjøre lettere, men stort sett går det jo greit. Jeg har ikke noe behov for å rokke ved det eksisterende. Snarere tvert imot man bør ta lærdom av det til å utvikle det ytterligere. En av grunnsetningene i islam er jo at du skal følge lover i det landet du bor i, og at du ikke skal skape uro. Og muslimer utvikler jo sin egen art og kultur i de områder de bor på, og det sees positivt på. Slik sett er det forskjell på en muslim fra Marokko, Indonesia og USA. Og det er helt greit. På tilsvarende vis, så vil en norsk muslim gå i lusekofte, spise geitost og gå på turer på hardangervidda. Forskjellen vil være at han/hun ber 5 ganger om dagen, faster, passer godt på sine foreldre, ta avstand fra alkohol, narkotiak, abort mm. Mange nordmenn som ikke er muslimer gjør disse tingene allerede.
Så skal det sies at ser vi på historien så har akkurat de sivilisasjoner som tillater flere kulturer å komme sammen vært de mest progressive. Det gjelder ikke minst USA. Tilsvarende var det faktisk blant muslimer. Leser man historien så bidro både kristne og jøder til deres fremgang.
Poenget er at mer enn 90% av norges lover er jo forenlig med islam. Men dessverre diskuterer vi kun om det vi er uenig om. Selv har jeg lært veldig mye av nordmenn og som jeg ønsker å gjøre en del av meg selv og mine. I mine yngre dager var jeg den eneste på skolen som kjempet for nynorsk. Jeg elster vinterlandskapet i Østerdalen og solfylte dager i Møre og Romsdal og i Nordland. Dialektene og bunadene har tradisjoner og viser variasjoner som jeg synes er aldeles vakkert. Det gleder meg, og det styrker min tro på en skaper.
Nei, jeg ønsker gjerne at nordmenn tror på islam, men jeg ønsker ikke at de skal bli "pakistanere" eller "arabere". Og jeg er ikke naiv for de problemer innvandring fører og vil kunne føre til (men det tar vi en annen gang).
Ok, det var noen raske kommentarer, kan gjerne skrive mer en annen gang. Men det viktigste har jeg ikke skrevet om: Jeg mener det mest alvorlige problemet i Norge er manglende/uforsvarlig styring av samfunnet (i tillegg til den generelle nedgang i gudsfrykt). Og dette vil skape problemer. Spesielt når oljen forsvinner vil Norge ikke kunne være et bærekraftig samfunn lenger hvis det fortsetter slik. Skal skrive om det en annen gang, men må jobbe litt nå.
Se også HT-oppslaget islam og Vesten, som ovenstående leserbrev kommenterer.
De fleste slipper straff
25.03.2006 (oppdatert kl 2030). Som de fleste vet, ble Oslo under de voldsomme opptøyene 8. og 10. januar betegnet som en krigssone, der folk ble slått og overfalt på åpen gate, der steiner ble kastet mot politi og pro-israelske demonstranter, og der flere titalls butikker ble ramponert. Det ikke like mange er klar over, er at en politimann ble forsøkt drept ved at en stor og tung brostein ble sendt mot ham fra flere meters høyde sent den ene kvelden. Han reddet trolig livet da han fikk kastet seg unna i siste sekund. Jeg har ikke sett dette omtalt i norske medier; min kilde er et øyenvitne av det aller mest troverdige slaget.
Det som foregikk disse dagene, var altså tildels meget alvorlig. Likevel ser vi nå at myndighetene velger en appeasement-strategi som nedtoner alvoret i det hele, ved at de aller fleste pågrepne bråkmakerne slipper unna uten noen form for straff. Dette sender et signal om at samfunnet ikke har evne eller vilje til å ta et oppgjør med de destruktive kreftene som ble sluppet løs i Oslo i januar. Det er betenkelig.
Vil hente flere muslimer til Norge
24.03.2009 (oppdatert kl 1849). Henrik Thune, statsviter og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, skriver blant annet følgende i en Signert-artikkel i Aftenposten:
Altså, to påstander. I) Jo da, Siv Jensen og alle dere andre, Norge står overfor et potensielt alvorlig integreringsproblem, både i nær og fjern fremtid. II) Men, nei da, disse integreringsproblemene har nærmest ingenting å gjøre med halalmat, Sharia eller hijab. Og problemet er heller ikke at islam som trossystem er antimoderne eller spesielt uforenlig med individuelle, liberale samfunnsverdier, slik mange i den norske debatten til stadighet mener å vite skråsikkert. (Legg for eksempel merke til at mer enn halvparten av verdens muslimer lever i demokratiske land.)
For å si det enkelt: Den norske debatten om islam er en distraherende avsporing av det vi burde diskutere, i hvert fall hvis målet med debatten er å gjøre Norge til et mest mulig harmonisk samfunn. Skavankene ved norsk integrering, og utfordringene som oppleves hver eneste dag, på skoler, sykehus og i statlige etater, i Oslo og andre steder i landet, skyldes ikke religion og hvilken gud man tror på. Utfordringene har en sosial, politisk og geografisk forklaring. De skyldes virkeligheten i de landene der flertallet av innvandrerne kommer fra.
La meg prøve å forklare: Norge har, som mange vet, en høyst skjevfordelt muslimsk befolkning. Av de anslagsvis 140.000 menneskene som har muslimsk bakgrunn i Norge (knappe 3 prosent av befolkningen), har det store flertallet kommet som flyktninger. Flere enn 60 prosent kommer fra områder preget av krig og konflikt. Og nærmere 50 prosent har bakgrunn fra enten Somalia, landsbygda i Pakistan eller det nordlige Irak.
Hva betyr dette? Jo, det betyr at det vi ser som uttrykk for islam i Norge, stort sett er uttrykk for noe helt annet enn religion. Det er helt avgjørende å huske at det flerkulturelle Norge nesten utelukkende har rekruttert borgere med muslimsk bakgrunn enten fra områder kjennetegnet av svake statsstrukturer og sterke tradisjonelle landsbykulturer, eller borgerkrig og kaos. Vi tror vi ser islam, men det vi ser er i stor grad overføringer av patriarkalske samfunnssystemer fra deler av Somalia, Nord-Irak og Punjab i Pakistan, eller krigsflyktninger som trenger omsorg. Det er motsetningene by/land eller krig/fred som skaper integreringsproblemer i Norge. Ikke islam.
Hva gjør man med dette? Det flertallet i Norge vil, og som også Regjeringen står for, er å stramme inn innvandringspolitikken. Jeg er relativt overbevist om at dette er å berede grunnen for større integreringsproblemer i fremtiden. Norge trenger en bredere innvandring fra muslimske land. Intet mindre. Økt integrering fordrer arbeidsinnvandring fra muslimske land. Jeg tror dessverre ikke at dette kommer til å skje. Men det ville ha vært en gedigen fordel – både for å dempe konservative tendenser i norske muslimske miljøer, og for å kunne se islam som den ganske ordinære religionen den er, bak det norske sløret.
HonestThinking kommenterer: Thune har mange interessante og gyldige poenger her, men - i likhet med noen av dem han er ute etter å kritisere - gjør han det for enkelt for seg selv. Det følger ikke som en logisk konklusjon fra ovenstående, at de utfordringene vi står overfor, ikke har noe som helst med islam å gjøre. Det følger heller ikke at de har minimalt med islam å gjøre. Å påstå noe slikt er ganske enkelt uholdbart. Det eneste Thune dokumenterer med å legge frem denne typen (relevant og interessant, men ikke alltid like etterrettelig) informasjon, er at problemene og utfordringene har med flere ting enn bare islam å gjøre. Dersom Thune for eksempel har lest Lars Gules bok Islam og det moderne, og det vil jeg anta at han må ha gjort, ja, da vet han med seg selv at det han skriver i Aftenposten er en overforenkling.
Både Thune og andre kan ha rett i at det er behov for å få litt mer orden på islamdebatten, og det kan godt hende at en og annen politiker bør være litt mer forsiktig med hva man sier om muslimer og islam. Men vi får ikke skikk på disse tingene ved å bagatellisere eller skjønnmale forholdene; det finnes bare en farbar vei videre, så vidt jeg kan se, og det er å snakke ærlig og åpent om utfordringene. De er nemlig formidable.
Når det er sagt understreker jeg gjerne nok en gang at vi har utfordringer knyttet til menneskets natur, som, slik jeg vurderer det hele, er større og viktigere enn de som har med islam å gjøre. Hva tenker Thune om dette? Hører han til dem som tror at vi mennesker liksom har hevet oss over og frigjort oss fra vår egen natur?
Forøvrig er det jo interessant å merke seg at de integreringsproblemene som Thune mener har minimalt med islam å gjøre, foreslås løst ved å hente flere muslimer hit til landet. Nå er det imidlertid mange som både i absolutte og relative tall har hentet lang flere muslimer til sine land enn hva vi har gjort i Norge, så her er et aldri så lite kontrollspørsmål i den forbindelse:
- Hvilke erfaringer har man høstet i de landene som har gjort nettopp slik Thune foreslår?
Se også kommentar til Thunes artikkel hos HRS.
Artikkel av Jarl Giske
23.03.2009. Jarl Giske (UiB) innleder sin drøftelse av Darwins betydning med følgende sitat fra Daniel C. Dennetts bok Darwin's Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life:
Dersom jeg skulle dele ut en pris for den aller beste ideen noen noensinne har hatt, ville jeg gitt den til Darwin framfor Newton og Einstein og alle de andre. Med ett slag forener ideen om evolusjon ved naturlig seleksjon områdene for liv, mening og hensikt med områdene for rom og tid, årsak og virkning, mekanisme og fysisk lov. Men det er ikke bare en vidunderlig vitenskapelig idé. Det er en farlig idé.
Les Giskes artikkel i sin helhet. Se også relaterte artikler.
Hard kritikk mot EU og FN på klimakonferanse
23.03.2009 (oppdatert kl 1913). Mer enn seks hundre forskere, økonomer, journalister og andre (inkludert Tom Segalstad, UiO) møttes for et par uker siden i New York til The second International Conference on Climate Change.
HonestThinking kommenterer: Som nevnt en rekke ganger tidligere, er jeg usikker på om den globale oppvarmingen er menneskeskapt eller ikke. Jeg har, tydeligvis i motsetning til en rekke av våre politikere, ikke nok informasjon til å trekke noen klar konklusjon. Altså mener jeg at vi bør ta utfordringene på alvor, samtidig som vi passer på at de mest opportunistiske folkene ikke får anledning til å skaffe seg for mye makt eller penger på grunnlag av noe som kan vise seg å være en feiltagelse eller en bløff.
Jeg reagerer derfor på at det ser ut til å være en skjevhet i hvordan de ulike aktørene behandles. Sier at du endringene er menneskeskapte, er de fleste journalister lykkelige for å få være ditt mikrofonstativ og du ligger dessuten godt an til å få Nobels fredspris. Om du derimot uttrykker skepsis til dette, blir du stort sett ignorert og tiet ihjel. Hvor mange hadde hørt om den ikke helt ubetydelige konferansen som fant sted i New York for to uker siden? De færreste, vil jeg tro. Hvor mange artikler og innslag har VG, Dagbladet, Aftenposten, Nrk, og TV2 spandert?. Jeg har ikke sett noen.
Hvem har egentlig skylden?
23.03.2009. Fra en artikkel av Sorle S. Hovdenak:
Med sine abstraksjoner og dekonstruksjoner skaper de norske akademikerne en voldsom polarisering i samfunnet. De fratar folk det nære og kjente og kommer i stedet med sine teorier avlet i elfenbenstårn og på elitistiske seminarer. Politikerne som har finansiert denne livsfarlige, verdensfjerne og eksperimentelle forskningen, følger opp og man får en eksplosiv miks av makt og intellektuell dumskap. Det er en dans rundt et alterskap som nå slår sprekker. Det demokratiske og moderne dialogiske underskudd viser seg i et voldsomt folkelig trykk. Det som har utgitt seg for å være dialog har hittil kun vært enetale fra myndighetene og intellektuelle som har proklamert og fortsetter å proklamere alle svar uten å stille de nødvendige spørsmål.
Man har nå kommet til et punkt der dette ikke går lenger. Folk protesterer ut fra sunn fornuft og velbegrunnet frykt for et radikalisert konfliktnivå i det som hittil har vært et fredelig samfunn. Denne frykt og konflikt er ene og alene skapt av en forfeilet ideologis enetalere forkledd som dialogforkjempere. Den er skapt av akademikere og politikere som ikke har hatt bena plantet på bakken. Den er skapt av selvgode illusjonister som har misbrukt fellesskapets penger og tillit og levd i sus og dus i et Soria Moria drømmeslott.
Nå presser oppgjørets tid seg frem. Nå faller maskene. De falske profeter blir avslørt. De som roper fred, fred! og så er det ingen fred. I denne prosessen ser det rett og slett ut til at Norge trenger å reformeres til et moderne, liberalt og sekulært demokrati, der reell meningsbryting ikke blir sett på med mistenksomhet, men tvert om blir skattet som en nødvendighet. Det vil bli en hestekur for dagens maktapparat som har basert seg på sannhetene fra en for lengst forgangen verden.
Vi må slutte å bagatellisere utfordringene
19.03.2009 (oppdatert 23.03.2009). Etter Martin Kolbergs utspill om radikal islam, har debatten gått høyt. Den spenner fra interessante argumenter til den alltid like naive spaltisten og leserbrevforfatteren Elisabeth Reehorst, som i dagens Kk (Trussel fra islam?, siste side) henviser til at kun 83.000 mennesker, 1,8% av Norges befolkning, er medlemmer av muslimske trossamfunn her i landet. Og hvordan kan 1,8% representere noen trussel?!? Der tenker jeg disse islamofobene vil bli svar skyldig. Med kun 1,8% muslimer her i landet er det selvsagt helt latterlig å tro at det vil kunne bli utfordringer av betydning fremover. Folk som argumenterer slik demonstrerer at de ikke skjønner seg på verken realfag eller samfunnsfag.
Den som har litt mer bakkekontakt, og som faktisk ønsker å forstå hva vi har i vente dersom uansvarlige politikere skal fortsette råkjøret, kan bare se hva som skjer i andre europeiske land som er kommet litt lengre ut på det multikulturelle skråplanet. Her er et utdrag fra en tekst jeg skrev for fire år siden:
The Western and Muslim worlds currently have (and certainly not for the first time in history) serious problems in relating to each other in a respectful and constructive way. Moreover, it is my sincere conviction that both civilizations have some problems of their own, and that each one has something to learn from the other.
Such a learning process is however unlikely to take place unless we allow for criticism. So, yes, at HonestThinking.org we are indeed criticizing Islam. If you are offended by this, keep in mind that our criticism of the West is even stronger.
I am skeptical with respect to the possibility that the Islamic and Western worlds can be made into a single culture or civilization in a mere hundred or two hundred years. Sure, we should love each other, and learn from each other. Even so, I believe we need to respect the profound differences between us that will most likely remain for a long time to come.
If we try and create near-total isolation between the Western and Islamic worlds, the result would probably be disastrous. If we go to the other extreme and attempt to merge the two during this or the coming century the likelihood of failure would be significant, and with potential consequences that I would rather not consider.
Men dette er jo bare den typen bekymringer som islamofobe folk holder seg med, ikke sant? Vel, her er hva Abdul Aziz Ahmed skrev til meg for noen uker siden (min uthevelse):
Thank you for the two links. I agree totally that it is a foolish idea to think that Islam and Western culture can simply merge, and there will be no real move towards peaceful coexistence without recognition of the realities and roots of each. Respect for the cultural perspectives is the beginning of understanding and co-operation. I will certainly pass on the links to some of [my friends].
Og hvem er så denne Abdul Aziz Ahmed, som kommer med slike påstander? Vel, han er en internasjonalt kjent muslimsk rettslærd og forkynner, og kommende helg skal han holde nok et seminar i Oslo. Og hva slags perifere krefter innen det muslimske miljøet i Norge kan det være som inviterer en fyr som Ahmed til å forkynne i moskéen sin? Jo, Det islamske forbundet (DIF), som forøvrig deler hus med Islamsk råd Norge (IRN).
Jeg har, tydeligvis i motsetning til en del andre kritikere av dagens integrasjons- og innvandringspolitikk, stor respekt for folk som Basim Ghozlan og Shoaib Sultan, og jeg aksepterer at de to har en jobb å gjøre med å ivareta interessene til henholdsvis DIF og IRN, samt norske muslimer generelt. Men jeg synes de bør lytte litt mer til hva folk som for eksempel Abdul Aziz Ahmed sier om utfordringene som ligger foran oss. Disse utfordringene er alt annet enn trivielle, og det gjelder selv om gærninger som Anjem Choudary ikke kommer til makten med det første.
Vi har store utfordringer foran oss av den enkle grunn at det er visse fundamentale forskjeller mellom Vesten og islam. Dersom vi forsøker å bagatellisere eller bortforklare dette, vil vi mislykkes.
Tilføyelse 23.03.2009: Jf essayet Islam and the West: Lines of Demarcation av Roger Scruton.
Selvrettferdig hovmod står for fall
19.03.2009. Fra en artikkel av Sorle S. Hovdenak:
Anders Heger? Hvem pokker er Anders Heger? Kanskje var han en kjekkasstemme for en generasjon som nå ser livet passere revy - hva vet jeg, men i dagens samfunn er han utdatert. Han forstår ikke dynamikken og hva en ny generasjon og en ny tid må kjempe mot og for.
Typer som Anders Heger tilhørte siste halvdel av det forrige århundre. Nå har de krøpet opp i sine elfenbenstårn der de priser seg lykkelige over å være av en annen verden. Mens folket kravler rundt i søla kan de heve sine gullkantede pensjoner og studere sine negler som er plettfrie uten en eneste skittrand. Med nesen i sky kan de gå til graven.
Borgerskapet i Oslo rynker på nesen over folket. De føler seg selv finere, mer sofistikerte og med en utmerket dannelse. Det er jo kun oppblåst staffasje og en indikasjon på solkonge-syndromet. Enhver som selv er av folket og som har virket blant folket vet at folket representerer en fornuft og en anstendighet som borgerskapet i sin selvgode streben har sviktet.
Det er også kun det norske folket man skal rynke på nesen over. Det er den norske landsbygda som er full av harryfolk og trasige tradisjonalister. Den pakistanske og somaliske landsbygda derimot er full av interessante fremmedkulturelle med verdisett som må respekteres og implementeres i norsk lov.
Heger & co representerer et gigantisk hykleri som har sin klassiske fremstilling i Jesu beskrivelse av fariseerne og de skriftlærde. De er hvitkalkede graver: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett."
Forrige generasjons moralske godhetskorsfarere lider av fariseisme.
Les artikkelen i sin helhet.
HonestThinking kommenterer: Jeg har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter. Denne bedrevitende og nedlatende moraliseringen fra folk som ikke skjønner, eller ikke vil skjønne, hvilke alvorlige problemer vi er i ferd med å vikle oss inn i, er hykleri og fariseisme av verste skuffe. Og det gjelder enten det kommer fra selvrettferdige kristne 'ledere', eller fra sekulære folk.
Fikk fjernet Koran-utstilling
19.03.2009. På Telemarksbiblioteket på Ulefoss ble utstillingen raskt utsatt for hærverk, og biblioteket ba kunstneren fjerne den. Nå vises den i Porsgrunn. Dette melder Varden, som også henviser til Islamgraph, der de aktuelle bildene finnes.
"I want to see flag of Allah flying over Downing St"
19.03.2009. Her er en forholdsvis fersk sak om den radikale islamisten Anjem Choudary og hans visjoner for UK.
Å anklage ham for sosialdarwinisme er helt urimelig
18.03.2009. Markus Lindholm anga nylig Charles Darwin (1809-1882) som hovedarkitekten bak det sosialdarwinistiske prosjektet på midten av forrige århundre. Lindholms innlegg er grovt feilaktig og krever en litt nøyere kildekritisk redegjørelse. Dette skriver Stenseth, Låberg og Rueness ved
Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, Biologisk institutt, UiO, i et innlegg i Aftenposten. De tre forskerne fortsetter (hyperlenker tilføyd av HT):
«Sosialdarwinisme» eksisterte ikke som begrep i Darwins tid, men ble først popularisert da den amerikanske historikeren Richard Hofstadter publiserte Social Darwinism in American Thought i 1944, 62 år etter Darwins død.
Samtidens syn. Herbert Spencer (1820-1903), mannen bak uttrykket «de sterkestes rett», betraktes som grunnleggeren av «sosialdarwinismen». Spencers hovedverk, Progress: Its Law and Cause, ble utgitt i 1857, to år før Darwins’ Artenes opprinnelse og refererer naturlig nok ikke til Darwins, men snarere den viktorianske samtidens syn på mennesket.
«Sosialdarwinismen» er ettertidens yndede sekkebetegnelse på vage ideologiske føringer basert på mistolkninger av evolusjonsteori. Det er ikke et sammenhengende prosjekt, slik Lindholm hevder.
I The Descent of Man, et av Darwins tre hovedverk, advarte Darwin mot å praktisere eugenikk (rasehygiene): Vår sympati, «den mest adelige delen av vår natur», ville «gå under» hvis man behandlet mennesker på en slik måte som eugenikk i praksis ville måtte innebære. Dette er verket Lindholm hevder gjorde Darwin til en «hovedarkitekt» bak det såkalte «sosialdarwinistiske prosjektet».
Moralske oppfatninger. Lindholm hevder at «kamp, utslettelse og krig mellom individer, raser og folkegrupper er drivkraften i menneskenes evolusjon». Dette er et klassisk eksempel på å lese moralske oppfatninger inn i Darwins bidrag. Darwin skriver først og fremst om utviklingen av positive egenskaper gjennom samarbeid i tidlige menneskestammer enn de negative gjennom krig og konflikt.
Darwin skriver at naturlig utvalg ikke vil favorisere egenskaper som modighet og sympati gjennom krig og drap, men heller gjennom samarbeid, og skriver videre i The Descent of Man om hvor dårlig egnet krig er som motor i evolusjonen: «De modigste mennene som alltid er villig til å stå i fronten i krig, og som frivillig risikerer livet for andre, vil dø ut i større antall enn andre menn».
Motstander av slaveri. I den helt nye boken Darwin’s sacred cause, skrevet av Adrian Desmond og James A. Moore (som, forøvrig, vil delta under årets Forskningsdagene), kommer det tydelig frem at Darwin i private brev og notater var en engasjert motstander av slaveri.
Darwin var i det hele langt forut for sin tid.
Innlegget er opprinnelig publisert i Aftenposten.
Artikkel av Dag O. Hessen
16.03.2009. HT har gleden av å republisere Dag O. Hessens artikkel Angsten for Darwin. Se også beslektede artikler.
Braanen på lederplass i Kk: "Den fremmedfiendtlige høyresida har vunnet en foreløpig seier"
16.03.2009. Braanen hadde fremstått med større troverdighet om han hadde vært villig til å innrømme det som for lengst er dokumentert hinsides enhver rimelig tvil, nemlig at sterke krefter innen islam arbeider for verdensherredømme. Når denne kjennsgjerningen først er akseptert, kan man begynne å se litt nærmere på hvor stor oppslutning denne typen tankegods har blant muslimer, og ikke minst hvilke andre strømninger som også gjør seg gjeldende. Braanen har imidlertid et godt poeng når han skriver følgende:
Man ser også flere og flere eksempler på forestillinger om «den evige muslim», altså at muslimer og islam er uforanderlige størrelser, som uansett tid og sted framstår som evig krigerske og umenneskelige.
Joda, det er uklokt av Geert Wilders og mange andre å argumentere på denne måten. De begår faktisk nøyaktig samme feil som Braanen, når det nekter å gi rom for nyanser som ikke passer inn i deres eget verdensbilde.
En som formodentlig vet litt mer om islamisme enn Braanen, er Ed Husain, tidligere medlem av Hizb ut-Tahrir, forfatter av boken The Islamist og grunnlegger av anti-ekstremisme-tenketanken Quilliam Foundation. I sin artikkel We must stop appeasing Islamist extremism (publisert i The Telegraph samme dag som Braanen flesket til med sin helsides lederartikkel) er anbefalt lesning for noen og enhver. Ingressen lyder slik:
We can expect Luton-style protests and worse in the years to come unless the Government gets a grip on Islamism.
Braanen er selvsagt altfor kunnskapsrikt til at han virkelig tror at forestillingene om en islamistisk sammensvergelse mot Vesten er rent oppspinn. Spørsmålet er ikke om en slik sammensvergelse finnes, men i hvilken grad den har vind i seilene. Og det er neppe særlig mange etterretningstjenester som vil påstå at det er vindstille i de farvannene der islamistene heiser sine seil. Så hva er det egenentlig som foregår internt i Kk om dagen? Og hva er det som får Braanen til å skrive ting han vet ikke holder vann?
Hans Rustad om den økonomiske krisen
13.03.2009. Den økonomiske krisen er et vitnesbyrd om vanstyre og korrupsjon. Hans Rustad kommenterer på Document:
Tautologier er selvrefererende systemer. Akkurat som børsen har likheter med et pyramidespill, har politikk et drag av tautologi: man sier at ting er slik og slik og tror dermed at de er slik. "Vi har demokrati, vi har ytringsfrihet", og fordi vi sier det, har vi ytringsfrihet. Det gjør politikk til et show som "must go on". Men det forutsetter penger og prestisje. Når pengene tar slutt, forsvinner også tilliten. Skuespillerne står nakne tilbake.
Oljefondet har gjort at folket har tilgitt Arbeiderpartiet alt. Nå har Kristin Halvorsen og Yngve Slyngstad svidd av 630 milliarder, og idag ble det sagt at man allerede i 2020 kan bli nødt til å realisere investeringer fordi man vil trenge pengene til pensjonsutbetalinger. Vi kommer ikke til å ha råd til å vente på oppgangen. Det er som en sjokknyhet under et slag, eller det er som å spise såkornet.
De gigantiske tapene ryster selvtilliten. Kommer de kritiske spørsmål endelig? Det er mye som fortoner seg annerledes i ettertid. Hva med Dag Terje Andersens investering i Aker? Det gikk et år, og så var noen milliarder borte. Andersen var skråsikker på at det var en god investering. Det luktet lureri lang vei. Men i oppgangstider tar man det ikke så tungt.
Kanskje er det på tide å grave frem NHO-rapporten til direktør Sigrun Vågeng som for et par år siden spådde at hele oljeformuen kunne gå tapt hvis vi fortsatte å produsere trygdebrukere. Uproduktive innvandrere ble spesielt nevnt. Rapporten var en bombe, men døde hen. Nå kan slike ubehagelige fakta bli hentet frem.
De ubehagelige spørsmålene melder seg: Dere har sagt én ting og lagt visse forutsetninger til grunn: de stemmer ikke. Virkeligheten pulveriserer regjeringens argumenter. [...]
Den sosiale kontrakten vi tror eksisterer - mellom en bestemt type store statlige og halvstatlige selskaper, DnBNor, StatoilHydro, Posten, helseforetakene og staten på den ene side og borgerne og samfunnet på den andre - er på mange måter en illusjon. Den sosialdemokratiske velferdsstaten er blitt undergravet innenfra. Lojaliteten går bare én vei, og den økonomiske krisen vil avsløre sviket.
Les artikkelen i sin helhet hos Document.
Vil bekjempe radikal islam
13.03.2009. For et par dager siden hadde religionshistoriker Hanne Nabintu Herland et innlegg i Aftenposten med overskriften Nei til radikal islam. I går meldte Nrk at Arbeiderpartiet skal nedkjempe radikal islam og Martin Kolberg varsler nå krig mot ekstremistene. Reportasjen fortsetter slik (mine uthevelser):
Arbeiderpartiets partisekretær lover at partiet skal gå i front mot alle de kreftene som er mot demokratiet og likestilling.
- Radikal islam hører ikke hjemme i Norge på noen som helst måte og det vil vi bekjempe, sier Kolberg.
I dag falt Arbeiderpartiet med fire prosentpoeng og Fremskrittspartiet gikk fram 8,5 prosentpoeng på NRKs partibarometer. Og hijab-debatten får av flere mye av skylda.
Kolberg på sin side sier han har stor forståelse for folks bekymring for islamisering.
- Arbeiderpartiet vil ivareta det store flertallets interesser, samtidig som vi må være krystallklare på at norsk lov skal gjelde og at alle ekstremistiske grupper ikke har noen plass i det norske samfunn, sier Kolberg.
Bekymringen blant folk handler ikke bare om islam men om innvandringen generelt, erkjenner Kolberg
Nrks reportasje om Arbeiderpartiets kursendring har overskriften Vil knuse radikal islam.
HonestThinking kommenterer: Dersom Kolberg og Ap nå etter hvert har innsett at ukontrollert innvandring faktisk er en trussel mot det norske folks og demokratiets eksistens i det lange løp, så er det gledelig. Hvor seriøse man er og hvor dypt dette stikker, gjenstår å se. Vi har tidligere sett hvordan sosialdemokrater for eksempel i UK og Nederland synger ut mot radikale islamister når det multikulturelle eksperimentet gir seg litt vel horrible utslag, men når det kommer til stykket ønsker man likevel å arbeide videre for å demontere nasjonalstaten.
Arbeiderpartiet har et spesielt ansvar ganske enkelt fordi det er så stort og dominerende i norsk politikk. Sentrale folk i partiet må vise i praksis at de har lest og forstått noe av den litteraturen som dokumenterer Europas og Vestens økende problemer, og at man faktisk har tenkt å ta grep før det er for sent, ikke bare sukre pillen.
Bein i nesa, vett i pannen, hijab på hodet
12.03.2009. Ambreen Pervez, masterstudent i kriminologi, UiO, er en av de mange hijabkledde kvinnene som vet å svare for seg seg, denne gangen i artikkelen Ja, jeg er undertrykt!.
Svarer på kritikk fra Braanen i Klassekampen
12.03.2009. Sjefredaktør Bjørgulv Braanen gikk her forleden til kraftig angrep på Jan Hårstad i en lederartikkel i Kk (ikke på nett, ser det ut til). Les Hårstads Bemerkning til Braanen, som står på trykk på debattsidene i dagens avis.
En viktig, muslimsk stemme
12.03.2009. Jeg har festet meg ved Abdelaziz Ahmad (alternativ skrivemåte) som en spesielt interessant, muslimsk forkynner. Lørdag 21. og søndag 22. mars underviser han hos Det Islamske Forbundet (Rabita-moskéen, Calmeyers gate 8, Oslo).
Uansett hvilket livssyn eller politisk ståsted man måtte ha, er det nyttig med kunnskap om islam og ulike retninger innenfor islam (jf Herland nedenfor, eller Tariq Ramadan, Western Muslims and the future of Islam, side 24 - 30). Basert på mitt eget kjennskap til Ahmed, tror jeg dette vil bli et hyggelig og lærerikt seminar.
Sett med muslimske øyne
12.03.2009. HonestThinking har mottatt et brev fra en muslim angående tragedien i Tyskland, der en ungdom skjøt og drepte 15 mennesker, og såret mange andre:
Ufattelig trist. Hva går det av mennesker når de tyr til slike handlinger. Jeg legger merke til hvilken energi medier, politiker, "vitere" og mer legger i å finne ut av hvem den personen er. Jeg er sjeleglad for at han ikke tilfeldigvis var pakistaner, tyrker eller tilsvarende, for da ville man med en gang snakket om "fundamentalister", om folk som følger "sharia-lover", og de fleste ville ha brukt alt det er verdt for å vise at innvandring av muslimer fører til vold og terrorisme, og man ville snakket om æresdrap, selv om personen kanskje aldri selv hadde bekjent seg til islam. Det hadde nemlig vært nok å være utlending.
Men faktum er at denne typen handlinger er typisk for "vestlig kultur". Bortsett fra Japan kan du ikke gi ett eneste eksempel fra resten av verden. Hvorfor spør ingen hva som gjør at den "vestlige kulturen" avler slik vold?
Det er politisk korrekt å snakke om "den kristen-humanistiske arven" som "europas fundament". Jfr de utallige debatter om hijab og hvorfor man ikke kan tillate hijab i politiet. Hvorfor spør ingen nå om den "kristen-humanistiske" arven er skyld i at unge mennesker tyr til slik vold?
Poenget mitt er ikke å misbruke en tragedie. Poenget mitt er bare å belyse hvordan enkeltmenneskers handlinger blant innavandrere automatisk generaliseres til alle muslimer, mens det ikke skjer når et individ fra majoriteten gjør det. Dette opplever jeg hver eneste dag og det oppleves svært urettferdig.
HonestThinking kommenterer: Innsenderen har helt rett i at også Vesten har sine problemer, tildels meget alvorlige sådanne. Tragedien i Tyskland er nok et symptom på dette.
Hanne Nabintu Herland i Aftenposten
12.03.2009 (oppdatert 13.03.2009). Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland hadde et interessant innlegg i Aftenposten i går (Kultur, side 3). Der skriver hun blant annet:
Muslimer i Norge er en sammensatt gruppe, og består av alt fra konservative som vektlegger tradisjonell islam, moderate som fortviler over skyttergravsdebatter som den vi nylig har hatt om hijab, sekulære som knapt går i moskeen og sympatisører med radikale salafister. Nyanser er avgjørende.
Jeg har vært i kontakt med mange som er dypt fortvilet over hijabdebattens stigmatisering av kvinner som ikke bruker slør. [...] Man føler at ultrakonservativ islam kaprer debatten. At det fra muslimsk hold gjøres forsøk på å true til stillhet gjennom å minne om faren for terror dersom man ikke får det som man vil, er sjokkerende frekt.
Selv om [Siv] Jensen snakker i fete typer, belyser hun et alvorlig problem. Integrasjonspolitikken har vært utålelig naiv. Når tall fra SSB viser at 5,5% av befolkningen, de ikke-vestlige, mottar 30% av sosialhjelpen, er det tid for opprør. Å misbruke et lands velvilje på denne måten, er forkastelig og umoralsk. [...] Lenge nok har etnisk norske unnlatt å kritisere av frykt for å bli stemplet som intolerante rasister. [...]
Radikal islam bør ikke gis retten til å ødelegge for muslimer generelt, kristne og andre som kjemper for at solidaritet og empati ikke skal forvitre i et sekulært demokratisk styre.
Les innlegget i sin helhet.
En velegnet uttrykksform?
11.03.2009 (oppdatert 12.03.2009). Er det greit å brenne en hijab for å demonstrere mot kvinneundertrykkelse i muslimske miljøer? Det bør selvsagt være lov å gjøre det, men det er ikke dermed sagt at det er en velegnet uttrykksform. Hiba Khan hadde i går et innlegg i Klassekampen (samt Dagbladet og Dagsavisen) som gjorde inntrykk på meg. Der skriver hun blant annet:
Azmeh Rasmussen satte fyr på en hijab 8. mars 2009. [...] Jeg undrer, hadde hun fått den samme støtten om hun satte fyr på en nonnedrakt på kvinnedagen? Eller hvordan hadde vi reagert om noen satte fyr på jødenes kalotter? Rasmussen vitner om et like stort ønske om dialog som de som brenner flagg hver gang de er uenige med noen.
HonestThinking kommenterer: Det er trist å lese at hijabkledde kvinner opplever å få slengbemerkninger etter seg på gaten eller offentlige kommunikasjonsmidler. Det er selvsagt problematisk at jenter og kvinner utsettes for direkte eller indirekte press til å gå med hijab, men storsamfunnet kan ikke gi seg til å problematisere vanlig bruk av hijab av den grunn; så lenge muslimske kvinner ikke tildekker ansiktet på offentlig sted (hvilket ikke burde aksepteres), har folk ingen ting med å mobbe eller på andre måter gjøre livet surt for de av dem som går med hijab (at noen presser på for bruk av hijab sammen med politiuniform, se det er noe helt annet).
Sara Azmeh Rasmussen er (sekulær) muslim, og hun har ønsket å markere avstand fra den kvinneundertrykkelsen hun har levd under. Hennes demonstrasjon er derfor ikke direkte sammenlignbar med en ikke-jøde som eventuelt setter fyr på en kipa. La oss likevel konsentrere oss om saklig debatt og rasjonelle argumenter, og la oss være forsiktige med å forhåne noens religiøse symboler. Jeg håper på færrest mulig brennende kipaer, brennende hijaber og brennende kors fremover.
Reaksjon mottatt fra en leser:
Vel, sett at noen presset på for å få vestlige kvinner - frivillig - inn i nonnedrakt, og at de var i ferd med å lykkes. Det ville ikke vært en særlig bærekraftig utvikling for vårt samfunn. I en slik kontekst ville brenning av en nonnedrakt på kvinnedagen sannsynligvis bli sett på som en akseptabel motreaksjon.
Når brenning av nonnedrakter eller kalotter ikke sees på som god tone er det nettopp fordi nonner utgjør en marginal gruppe som ikke truer samfunets bærekraft og at kalotten ikke representerer noen grunnleggende brudd med demokratiske verdier. Tvert imot ville en brenning av disse plaggene være et brudd på de samme verdiene - nettopp fordi "valgfrihet" er en viktig demokratisk verdi.
Hijaben derimot, er sterkt knyttet til et patriarkalsk samfunnsyn og kan være på skritt på veien til mindre likestilling. Når mange nok kvinner trekker dette plagget over hodet kan likestillingen i vårt samfunn være truet. Og likestilling er en grunnleggende verdi i demokratiet. Et samfunn basert på vestlige verdier må kunne signalere at det kreves langt mer enn at en stor andel av deres borgere "ikke dekker til ansiktet på offentlig plasser". "Likestilling" trumfer "valgfrihet til ikke å være likestillt" i vestlig demokratisk sammenheng...
Så er det selvfølgelig på sin plass å diskutere om det er greit å sette likhetstegn mellom hijab og lite likestilling. Men at det finnes gode argument for at det er slik er udiskutabelt. Man skal ikke dra så lang før man kommer til patriarkalske samfunn der det er kun far i huset som stemmer, eller far som bestemmer hva alle de andre i husstanden skal stemme.
Så lenge hijaben er mer enn et skaut, er jeg dermed ikke enig med deg når du sier at storsamfunnet ikke kan gi seg til å problematisere vanlig bruk av hijab. Det er nettopp når bruken blir vanlig at det kan ha blitt et symptom på et demokratisk problem...
Får ikke servering
11.03.2009. Aften melder i dag (del 2, side 2 - 3) at rom-folk blir nektet servering på enkelte spisesteder i Oslo. Spisestedene forklarer at dette skyldes uakseptabel oppførsel fra rom-folkene, noe som ødelegger for andre kunder og betjeningen. LDO mener dette kan være i strid med diskrimineringsloven.
HonestThinking kommenterer: Kanskje det er diskrimineringsloven det er noe feil med? Kanskje politikerne snart bør begynne å spørre seg selv om det er utopisk tenkning som ligger til grunn for en del lover og regler her i landet?
Vi står overfor et etisk dilemma her, og det er ikke innlysende at det etisk høyverdige alternativet er å tvinge personer eller bedrifter til å gjøre forretninger med folk de ikke ønsker å gjøre forretninger med. Dette er ikke minst i strid med prinsippet om avtalefrihet (altså friheten til å inngå eller la være å inngå avtaler med den man vil). Her ser vi nok et eksempel på at den multikulturelle ideologien fører til tvang, ufrihet og problemer.
En kamp mot vitenskapelighet og rasjonalitet
10.03.2009. Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivitenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen – for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på. Dette skriver professor Nils Chr. Stenseth i artikkelen Bondeviks mislykkede kamp. Les artikkelen i sin helhet her på HT.
Se også andre artikler i tilknytning til Darwin-jubileet.
Politiet har advart i mange år
09.03.2009 (oppdatert 10.03.2009). Et tosifret antall personer er kidnappet og forsøkt presset for penger. Få eller ingen av disse grove kriminelle handlingene er politianmeldt. Ofrene er ofte norsk-asiatere, melder Dagbladet, som dessuten kan fortelle følgende (mine uthevelser):
Ifølge Stubberud [Oslo-politiets strategiske stab] er det snakk om en helt ny type kriminalitet som lenge har vært kjent fra sammenliknbare land, men som først nå slår inn i Norge for full styrke.
— Vi snakker om en type etnisk kriminalitet vi har advart mot i mange år, og som nå har slått til. Det er snakk om kidnapping og utpressing som finner sted i lukkede miljøer hvor politiet tradisjonelt har lite innsyn, sier Stubberud. Det spesielle er at det rammer norsk-asiatere spesielt.
—Det er asiatiske miljøer som bekrefter dette. Her liker folk å ha kontanter lett tilgjengelig, akkurat slik mange av våre besteforeldre har, eller hadde. I tillegg er det nok en del kontanter i miljøet som ikke tåler dagens lys. Det er en medvirkende årsak til at sakene aldri blir anmeldt, sier Stubberud.
—I liten grad rammer slike kidnappinger nordmenn. Jeg mener det er viktig at denne kriminaliteten blir kjent. Vår hypotese er at dette er et stort problem, og at det kommer til å fortsette, sier Stubberud.
Sett i et historisk perspektiv
09.03.2009. For drøyt tre år siden holdt Alfred Oftedal Telhaug foredraget Krisen i den norske skolen i historisk perspektiv for Vitenskapsakademiet (DNVA). Manus til foredraget publiseres i dag av HT etter avtale med forfatteren. Se også andre artikler av Telhaug.
Vi dreper en politimann hver 48. time hvis du ikke trekker deg - politisjefen i Ciudad Juáres måtte gå av - Mexico taper narko-krigen
05.03.2009 (oppdatert 09.03.2009). I grensebyen Ciudad Juárez i det nordlige Mexico gikk politisjefen Roberto Orduña Cruz av fredag forrige uke. Håndskrevne lapper ble hengt opp i byen to dager før, med trusler om at en politimann ville drepes hver 48. time hvis ikke Cruz trakk seg. Flere av politimennene i byen var drept den samme uken. Les mer i Dagbladet om hva slags tilstander amerikanerne kan vente seg mer av etter hvert som mexicanerne vinner tilbake de landområdene de tapte til USA på 1800-tallet, og litt til (stikkordet er Reconquista).
HonestThinking kommenterer: Leserne kan jo stille seg selv følgende spørsmål: Hvor stor prosentandel av befolkningen må være bevæpnet og villig til å bruke vold før storsammfunnets demokratisk forankrede makt må gi tapt for den sterkestes rett? Hvor lenge er det igjen før Sverige og Danmark blir like lovløse som Mexico?
Stadig sterkere preg av etnisk konflikt
05.03.2009. Krigen mellom Hells Angels og supporterne AK81 på den ene side og innvandrerbander på den andre, er i ferd med å utvikle seg til en etnisk konflikt. Innfødte dansker tar parti for Hells Angels og muslimer for innvandrerbandene. Det er en meget farlig utvikling. Les mer på Document. Andre relaterte saker:
HonestThinking kommenterer: Hovdenak har rett; hvilke svikere 1968'erne er som har bragt disse ulykkene over Europa. Opp med hånden den som tror at København er den siste storbyen som blir rammet av dette fenomenet.
Darwins innsikt er nyttigere enn mange er klar over
05.03.2009. Darwin kunne umulig ha forestilt seg alt hva hans teorier skulle bli brukt til. Og ennå har vi sett lite: Framtidas viktigste teknologi vil bygge på noe Darwin oppdaget. At Darwins teorier har en overordnet posisjon innen moderne biologi, er ingen nyhet. Men Darwin gjorde oppdagelser som har implikasjoner langt utenfor biologien, noe vi så vidt har begynt å merke effektene av. Dette skriver vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i en artikkel om betydningen av Darwins innsikt .
Ikke alltid lett å bli klok på
04.03.2009. I sin lederartikkel i Klassekampen i dag skriver Bjørgulv Braanen blant annet følgende:
Under presset fra disse nye politiske konjunkturene har venstresida og arbeiderbevegelsen ikke noe annet valg enn å gå inn i spørsmålene om religion, sekularisme og integrering med samme type grundighet og politisk-demokratisk organisasjonsarbeid som de tidligere har gått inn i andre brennende politiske og sosiale spørsmål. Dette må erstatte tidligere tiders forsømmelser, der deler av venstresida, i likhet med borgerlige «kosmopolitter» og «multikulturalister», har trodd at alt kan løses med moralske fordømmelser og antirasisme.
HonestThinking kommenterer: Dette lyder jo bra, for demokratiet lider med mindre vi har oppegående folk både til høyre og venstre som kan argumentere saklig og rasjonelt for sine synspunkter. Dersom "moralske fordømmelser og antirasisme" etter hvert kan byttes ut med saklig debatt, hadde det vært meget gledelig. Savnet av rasjonelle stemmer fra venstresiden er ikke påtatt, og det er en av grunnene til at det er trist at Kk, selv etter at Ali Esbati forlot skuta, fortsatt ser ut til å vegre seg for å ta denne typen debatter i sine egne spalter. Har man mistet troen på at man har tilstrekkelig gode argumenter til å håndtere denne debatten uten at menigheten skal bli rokket i troen?
Braanen fortsetter:
Venstresida og arbeiderbevegelsen må i stedet se integreringsutfordringen primært som et sosialt problem, som kan og bør løses gjennom dyp kunnskap om leveforholdene, og en like så konkret politikk for å endre dem. Venstresida må rett og slett være like drillet i minoritetspolitiske spørsmål som det Frp er. Når det store og langvarige sjøslaget om religion og integrering nå kommer, må venstresidas fartøyer være like godt, for ikke å si bedre rigget enn den fremmedfiendtlige høyresidas. Bare slik kan vi hindre at dette århundret blir rase- og religionskrigenes århundre.
Men her møter Braanen seg selv i døren. Dersom det er opplest og vedtatt på forhånd at man må se integreringsutfordringen primært som et sosialt problem, da har man jo avskåret debatten allerede i utgangspunktet. Tenk om de tilhørende utfordringene ikke kan løses med en slik tilnærming. Dette er det motsatte av demokrati, og det har fint lite med grundighet å gjøre.
Forøvrig er Braanens siste setning en inrømmelse av at det multikulturelle samfunnseksperimentet har potensielt destabiliserende og katastrofale konsekvenser. Likevel vil han helst ikke ha fri og åpen debatt. Hva er det som har skjedd med vinneren av Fritt Ords Pris?
Nå kan det selvsagt tenkes at Braanen mener det eventuelt vil være høyresidens skyld dersom det blir alvorlige problemer, men selv en slik velvillig tolkning er problematisk. For det er jo ikke en voldelig og rasistisk høyreside han snakker om, men en en demokratisk legitim høyreside, representert for eksempel ved Frp. Altså noe slikt som 20 - 30% av det norske folk. Hvis det er slik at en legitim innvandrings- og islamkritikk i det norske folk kan føre til rase- og religionskrig, da betyr det at vi befinner oss i en meget labil situasjon. Da befinner vi oss i en situasjon der ikke-voldelige og demokratisk legitime meninger, som har betydelig utbredelse i landets urbefolkning, kan føre til at vi får rase- og religionskrig og at samfunnet vårt bryter sammen.
Man kan gjerne påstå at dette i så fall vil være høyresidens skyld, men i realiteten har man da også innrømmet at vi befinner oss i en gisselsituasjon, og at hvis vi ikke gjør som innvandrerne ønsker, så blir det krig. Når man forsvarer videreførelsen av et prosjekt som er så til de grader labilt og sårbart at selv vanlige, demokratiske prosesser kan utløse krig, da er man villig til å ta sjansen på et potensielt destabiliserende og katastrofalt samfunnsprosjekt. En slik risikovillighet er etisk forkastelig.
Lat pengane fylgja elevane
04.03.2009. Skal norsk skule verta betre, må vi sprengja maktbasen til Utdanningsforbundet og skulebyråkratiet, srkiver Jon Hustad i en artikkel i Dag og Tid.
Ikke uproblematisk
04.03.2009. Så lenge Norge har kristne privatskoler, må også andre religiøse grupper, inkludert muslimene, få drive privatskoler, mener generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) i følge VG Nett.
HonestThinking kommenterer: En rekke kristne menigheter og sekter har opp gjennom årene markert en viss avstand til storsamfunnet, men det har ikke skapt de helt store problemene for andre enn medlemmene selv. Islam har hatt en dramatisk vekst i Norge og Europa de siste tiårene, og selv om det finnes mange moderate og sympatiske muslimer, så er det et faktum at dette har gitt opphav til store utfordringer. Disse utfordringene kommer dessverre ikke til å bli borte med det første. I en slik situasjon er det uansvarlig å legge til rette for at muslimske barn skal kunne bli indoktrinert av lærere som i hvert fall i noen tilfeller står i radikal opposisjon til storsamfunnet og dets verdier. Skal muslimer etter hvert få rett til å drive private skoler, bør de først demonstrere over lengre tid at de kan gi positive bidrag til samfunnet på linje med det kristne menigheter og kirkesamfunn har gjort. Dette handler om implisitte forutsetninger som har ligget til grunn for norsk politikk på dette området i lang tid, men som det nå er behov for å gjøre eksplisitte.
Mot en failed state?
04.03.2009. Utdrag fra artikkelen Norge - mot en failed state? av Sorle S. Hovdenak:
På grunn av den fullstendig irrasjonelle innvandringspolitikk som har blitt ført og den totalt feilslåtte integreringspolitikk, så har ikke de unge fremadstormende blitt sosialisert inn i et moderne, liberalt, sekulært og demokratisk tenkesett. De norske sosialdemokratiske ideologer har ikke forstått den grunnleggende moderne ideologi. I stedet har de blitt sosialisert til å tenke særrettigheter og særbehandling. Det er dette som nå slår til med full kraft. Det er rett og slett rekylen etter en hel generasjons politiske fallitterklæring. På én generasjon har 68erne klart å ødelegge et velfungerende samfunn. Det skulle ikke mere til i et skjørt og lite land som Norge.
Fremtiden står unektelig skrevet i konfliktens tegn. Det er den arven 68erne gir oss. De har tenkt på seg selv og ikke på sine etterkommere. De har bygget sitt drømmeslott ut fra en forkvaklet ideologi skrevet i skyene og ikke på jorden. Et gigantisk eksperiment som de selv ikke trenger å ta følgene av. Langsomt kan de sovne inn og etterlate krigen til sine etterkommere.
Hva med oss etterkommere? Ja, vi har allerede innsett at vi må begynne å kjempe. Kjempe for ikke å bli fullstendig overmannet av særrettigheter til umoderne og uopplyste religioner - og her er det et vesentlig skille mellom islam og kristendom, det kan ingen benekte; kjempe mot etnisk diskriminering; kjempe mot det som etterhvert, om få tiår, blir et flertallstyranni i et skinndemokrati.
Les hele artikkelen.
Vanlige folk reagerer nå massivt på vanstyret
03.03.2009. Vanlige folk reagerer nå massivt på den vanstyrte norske innvandringspolitikk som Norge har vært ridd av i alt for lang tid. Vi er ved et viktig historisk skille og jeg tror at hvis man nå klarer å bryte hegemoniet til den sosialdemokratiske godhetsideologi, så har Norge en viss mulighet til å komme på rett kjøl igjen.
Startskuddet på valgkampen har begynt med en kjempesmell for de forvirrede og virkelighetsfjerne rødgrønne. Det har blitt alt for tydelig at deres ideologiske siktemål ligger lysår unna det samfunn folk flest ønsker å leve i. Enhver ser også den usunne kobling som finnes i Norge mellom media og den sentrale politiske kaste. Alle de store mediehusene går i takt og serverer samkjørt propaganda.
Siv Jensen er den røde klut som får alle journalister til å miste besinnelsen og beherskelsen. I stedet for virkelighetsbeskrivelser av dagens prekære situasjon, får man romantiserende lavpannethet som ikke engang Tuppen og Lillemor orker å lese. Folk flykter fra den trykte løgn i Akersgata til opplysningskanalene på internett. Det er bra.
Per Kristian Foss i det dannede Høyre har med sin hitling av Siv Jensen vist at hans parti har bikket over i det irrasjonelle. Kåre Willoch banet vei. Tidligere var slik dårlig argumentasjon forbeholdt halvfulle SVere på fest. Nå har denne 68ersyken også bredt seg til de som vil fremstå som verdikonservative kulturbærere. De fortjener den hestekuren som den pågående velgerflukten er. Les videre hos Sorle S. Hovdenak.
I en annen av sine artikler skriver Hovdenak: Sovepillen er i ferd med å miste sin kraft. Folk våkner opp og finner ut at det ikke finnes noen lykkepille som virker. De sosialdemokratiske sykesøstre skjelver i bena for medisinskapet er snart tomt. Det norske folk begynner å kreve den rett til frihet som deres forfedre har kjempet frem. Det er folkets rett. Vi er folket. Vi kan reise oss fra sykesengen og trosse det sosialdemokratiske galehus der den gale vokter den friske. Frykt ikke. Vær ikke redde. Gå forbi overlegene Stoltenberg og Støre og finn ledere for det norske samfunn som puster frisk luft.
Og hvorfor den er verdt å forsvare (del 1 og 2 av 3)
02.03.2009 (oppdatert 04.03.2009). Roger Scruton er skribent, filosof og kommentator (se også omtale på Wikipedia). Han er for tiden professor ved Institute for the Psychological Sciences i Arlington, Virginia. Dette essayet, som gjengis i norsk versjon hos Document (oversatt av Christian Skaug), er en omarbeidet versjon av en forelesning gitt ved Ethics and Public Policy Center i Washington, D.C., som del av programmet til beskyttelse av USAs frihet.
Home page.
Arkiv over tidligere norske forsider
|