Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
15.10.2006. Under denne overskriften kommenterer document.no Walid al-Kubaisis angrep på HonestThinking i går (se egen sak nedenfor).
15.10.2006. Vårt svar til Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll står på trykk i Dagbladet i dag.
14.10.2006 (oppdatert 15.10.2006). Lørdag 30. september hadde Walid al-Kubaisi en helsides artikkel i Klassekampen der han blant annet gikk svært hardt ut mot HonestThinking og dets redaktører. Vårt svar sto på trykk i Klassekampen 7. oktober.
Lørdag 14. oktobder benytter al-Kubaisi enda hardere skyts mot oss (Klassekampen, side 28). Han mener det hviler en historiens skygge over HonestThinking, og drar paralleller til Tyskland på 1930-tallet.
Deler av innlegget bruker så sterke ord at vi nøler med å sitere fra det. Vi gjengir i stedet avslutningen:
Det som skremmer i denne sammenheng, er at det er reelle utfordringer og farer knyttet til islamiseringen av muslimske innvandrere i Europa. Islamistene har en politisk agenda. Men Europa kan ikke møte dette med mobilisering for «kristne verdier», den kan ikkje mobilisere religiøst. Kristendommen forener ikke folk lenger i Europa. Kontinentet lever i en post-kristen periode. Når humanistiske verdier blir feiltolket slik at demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter kun er vestlig, kan dette bli eksplosivt. Hva Hitler og nazitiden stod for vil for alltid forbli et indre europeisk anliggende. En bestanddel av europeisk kultur som kan opplives. Når Anfindsen uten moralske skrupler kommer med sitt budskap, bør dette utløse en alarm. For konsekvensene av å vekke etniske motsetninger, skaper grobunn for historiens gjentakelse.
Jeg kritiserer ikke Anfindsen for at han kritiserer integreringspolitikk eller islamisme. Tvert imot. Jeg støtter denne kulturkampen. Men når han benytter kritikken til å nøre opp under etniske motsetninger, oppleves dette som hårreisende av en oppegående person. Hvis han slutter med sin [sic] skremmeri om etniske motsetninger, hvis han slutter med å ta til inntekt kritikk av islam for å støtte Israel, vil jeg stå skulder ved skulder med ham i en demokratisk kamp mot islamisme. Og jeg vil fortsette å støtte Anfindsens rett til å si sin mening, uansett om han endrer holdning eller ikke. Ytringsfriheten er lyset, og i lyset sprekker trollene.
HonestThinking kommenterer: Vi er en smule lamslått over å bli sammenlignet med krefter vi hele tiden har markert at vi kjemper imot, og som vi frykter kan komme til å gjenoppstå i en eller annen form om ikke Europa snart legger om kursen. Vi vurderer nå om vi skal svare al-Kubaisi i Klassekampen, og nøyer oss foreløpig med å understreke følgende:
- Vi er enige med al-Kubaisi i at etniske motsetninger kan muliggjøre gjentakelse av noen av historiens aller mørkeste kapitler.
- Vi er derfor enig med ham i at man må forsøke å forebygge at det skapes grobunn for, eller blir nøret opp under, etniske motsetninger.
- Og vi er selvsagt hjertens enig med ham i at ytringsfrihet er en viktig nøkkel i denne sammenheng.
Vår uenighet i forhold til al-Kubaisi handler om hvordan man mest effektivt forhindrer at Europa nok en gang skal rives i stykker av etniske motsetninger. Den problemstillingen vil evt bli belyst i det tilsvaret vi nå vurderer å utarbeide.
14.10.2006. SV-veteranen Stein Ørnhøi har i dag en to-siders artikkel i Klassekampen, opprinnelig publisert 12. oktober i Fædrelandsvennen (sannsynligvis en avis med enda større behov for navneendring enn Vårt Land). Ingressen lyder: Jeg vemmes over historieløsheten og dobbeltmoralen i debatten om islam.
Hans poeng er at ikke bare islam, men også kristendommen, har mye å svare for i historisk perspektiv. Dette med selvmordsbombere kommenteres slik:
Og ingen bør forundre seg over selvmordsbombere når en selv i fullt alvor synger: Kjemp for alt hva du har kjært, Dø om så det gjelder, Da er livet ei så svært, Døden ikke heller.
Kontrollspørsmål: Hvor mange mennesker blir i snitt drept per dag i selvmordsaksjoner i Irak? Hvor mange mennesker blir i snitt drept per år av kristne selvmordsaksjonister over hele verden?
Ørnhøi mener tydeligvis at denne forskjellen ikke har noen verdens ting med islam å gjøre. Vi er ikke helt overbevist.
Ørnhøi avviser utrolig nok at islam har noe særlig med noe som helst å gjøre:
I hytt og vær skrives det bøker, artikler, innlegg og kronikker om islam og muslimer som om det sier noe som helst om folk at de er muslimer, [...]
HonestThinking kommenterer: Vi ser dette som et stjerneeksempel på en form for respektløshet overfor islam som mange multikulturalister og kulturrelativister legger for dagen. Man anerkjenner ikke at islam er en viktig del av folks identitet. Vi tror svært mange muslimer vil stille seg uforstående til tanken om at deres tilknytning til islam ikke skulle si noe om dem som mennesker.
Forøvrig er det en logisk kortslutning å hevde at det ikke skulle gå an å si noe om islam eller muslimer bare fordi islam er mangfoldig og muslimer har ulike syn på en rekke ting.
Ørnhøi innrømmer at det er oppstår visse spenninger i møter mellom Vesten og islam, men han er tydeligvis overbevist om at det som skal til bare er litt tid og litt tålmodighet:
Når muslimer i Islamabad blir rasende på grunn av tegningene av Muhammed, så har det ikke noe med middelalder eller islam å gjøre. Protestene forteller om et kulturelt etterslep på noen tiår.
HonestThinking kommenterer: For det første viser dette ar Ørnhøi er optimsitisk hinsides alt hva det finnes empirisk støtte for. Utviklingen i Europa i dag tilsier ikke at ting vil gå seg til i løpet av noen tiår. Utviklingen i Europa tilsier tvert imot at vi er på vei mot en katastrofe. Be prepared for the real holocaust, som det sto på plakaten i demonstrasjonstoget i London på nyåret.
For det andre ser vi her nok en gang Ørnhøi tar det for gitt at muslimene vil se hvor suverent mye bedre våre vestlige verdier er enn de islamske, og at de derfor vil kvitte seg med sitt "kulturelle etterslep" når de bare får tenkt seg om. Hvilken naivitet! Hvilken arroganse! Hvilket hovmod!
Ørnhøi representerer et verdensbilde som er ute av kontakt med virkeligheten, og som derfor har fremtiden bak seg.
14.10.2006. Det foregår akkurat nå en debatt om æresdrap i Aftenposten (se vår sak 11.10.2006 nedenfor).
Mohammad Usman Rana skriver at Lege Ingvild Heier fremviser nettopp den forutinntatthet, forhåndsdømming og synsing jeg advarer mot når hun kommenterer min kronikk "Malplassert debatt om ære".
Ingvild Heier svarer at Rana forsvarer det bestående.
13.10.2006. Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i FrP, har i dag et innlegg i Dagbladet der han blant annet skriver følgende:
FAMILIEGJENFORENING: Olaf Thommessen skriver i Dagbladet 1. oktober at Norge ikke bør tvinge vår kultur for kjærlighetsekteskap på innvandrerminoritetene. Dette er kulturrelativisme av verste sort. Hvis man har som utgangspunkt at alle kulturer må forstås ut fra sine egne premisser, og derved er like bra uavhengig av brutalitetsnivå, blir det umulig å ta avstand fra kulturelle fenomener som tvangsekteskap, religiøst begrunnede diktaturer, kjønnslemlestelse og æresdrap. [...]
De eneste som tjener på Venstre og Olaf Thommessens politikk er de reaksjonære innvandrergruppene som ikke vil gi sine barn den friheten de fortjener.
12.10.2006. Dette er overskriften Stian Bromark valgte for sin anmeldelse i Dagbladet av Hege Storhaugs bok Men størst av alt er friheten - om innvandringens konsekvenser. Bromark skriver blant annet:
Hun har ingen tillit til den rådende intelligentsiaen i Norge, unntatt skribenter som Nina Witoszek, Unni Wikan, Ottar Brox og Sigurd Skirbekk, samt Anfindsen-brødrene som er blant hennes kilder på norsk demografiutvikling. Iransk-norske Walid al-Kubaisi er en av «Norges fremste eksperter på kulturer i den muslimske verden», ifølge Storhaug. Men er ikke det den samme mannen som nylig skrev i Dagbladet at Norge nå preges av fremmedfrykt og islamfobi, deriblant på grunn av frykten for muslimsk flertall i Norge? «Synderne» var blant andre Witoszek og Anfindsen-brødrene. Bernard Lewis kaller hun «den verdensledende islamhistorikeren» som «er kjent for å være vennlig innstilt til islam». Han er snarere kjent for det motsatte, men karakteristikken avdekker først og fremst hvor liten tiltro Storhaug har til folk utenfor Vesten. Mener virkelig Storhaug at 1,3 milliarder muslimer ikke engang greier å skape konkurransedyktige islamhistorikere?
HonestThinking kommenterer: Hovedproblemene med Storhaugs bok, om vi forstår Bromark riktig, er at hun (1) ikke demonstrerer like inngående kjennskap som han selv har til forfattere som Lewis og Voltaire, (2) at hun ikke har tillit hos "den rådende intelligentsiaen" (hvem bestemmer medlemmskap i den klubben?) og (3) at hun på visse områder (f.eks. demografi) ikke stoler blindt på de offisielle kildene, slik Bromark formodentlig mener at hun burde.
Dersom Bromark skårer poeng hos "den rådende intelligentsiaen" med denslags betraktninger, da sier nok det mer om det intellektuelle klimaet i Norge enn om Storhaug. Det som teller er selvsagt ikke om hun har de riktige meningene eller er på parti med de riktige menneskene eller kan slå om seg med de riktige sitatene. Det eneste som teller er om hun har rett eller ikke.
11.10.2006. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen mener det er helt urimelig å hevde at ytringsfriheten er under press i Norge i dag. Sin lederartikkel 07.10.2006 innleder han slik:
Forfatteren Anne B. Ragde og skribenten Herman Willis, som deltok i et debattprogram på NRK denne uka, er blant flere som nå tegner et bilde av at ytringsfriheten i Norge er truet, og at det er vanskelig å komme med kritikk av islam og islamisme. Nina Witoszek skrev i Dagbladet at «nå kjenner mange smaken av knebling og ufrihet». Willis fortalte at han selv hadde vurdert sin egen sikkerhet, før han valgte å stille opp i debattprogrammet hos Viggo Johansen. Den virkelighetsoppfatningen som gjenspeiler seg i slike uttalelser, må åpenbart være virkelig nok for dem som forteller slike historier, men for oss andre er det rett og slett uforståelig hvordan det er mulig å hevde at Anne B. Ragde, Herman Willis, Hege Storhaug, Vebjørn Selbekk, Ole Jørgen Anfindsen eller Hans Rustads ytringsfrihet nå er under press.
HonestThinking kommenterer: Vi trodde det var hevet over enhver diskusjon at Selbekks ytringsfrihet har vært og fortsatt er under et visst press, så at han er inkludert i listen her, forundrer oss. Og det er bare å se til utlandet, for eksempel Frankrike, så får man en viss anelse om hva vi muligens har i vente også her i Norge.
Forøvrig har Braanen i en viss forstand rett. Verken vi eller de andre som nevnes i lederartikkelen har spesielt store problemer med å få delta i det offentlige ordskiftet. Vi må som alle andre konkurrere om å få slippe til, men det har ikke nødvendigvis noe med ytringsfrihet eller sensur å gjøre - selv om slike ting noen ganger kommer inn i bildet (men Klassekampen er en forbilledlig åpen avis, så det fenomenet vi her sikter til, er kanskje ukjent for Braanen?).
Samtidig er det slik at Braanen behendig velger å overse en del faktorer som gjør at det koster å fronte debatter om kontroversielle spørsmål. Det finnes mange indikatorer på dette, blant annet den at man stadig må finne seg i å få sine motiver trukket i tvil eller få negative merkelapper (mer eller mindre alvorlige) klistret på seg. Slike ting får faktisk visse konsekvenser i livene våre, og til dem som står oss nær. Noen ganger mer enn hva godt er, og noen ganger på en slik måte at det helt klart er grunnlag for å snakke om press mot ytringsfriheten.
Vi skulle ønske at utviklingen mot et åpnere debattklima (som Braanen og Klassekampen har gitt viktige bidrag til) gikk hånd i hånd med en større toleranse for meninger som bryter med det som hittil har vært opplest og vedtatt, men det er ingen selvfølge at det vil gå slik. Noen av oss er oppriktig bekymret for at presset mot ytringsfriheten vil øke ytterligere i årene som kommer. Dette er en utvikling alle demokratiske mennesker må stå sammen om å forebygge.
11.10.2006. Hun har bodd i bygården i snart 80 år. Nå er den bevegelseshemmede 82-åringen nærmest isolert blant afrikanske prostituerte, østeuropeiske arbeidere og sosialklienter, ifølge Oslopuls.
HonestThinking kommenterer: Verken turbokapitalisme eller de demografiske markedskreftene egner seg for å styre byplanlegging og boligpolitikk. Når folk som er glad i bygda eller bydelen sin opplever at de blir fortrengt og fremmedgjort i sitt eget nærområde, skyldes det gjerne at det har skjedd en eller annen form for overgrep eller forsømmelse. Det er mer enn trist at slikt bare får skje.
11.10.2006. En uke etter den tragiske hendelsen der tre søstre ble drept av sin bror i Oslo, er det trolig bare menn i det pakistanske miljøet som ikke vil ta innover seg at dette hadde noe med æresdrap å gjøre.
For gjerningsmannen kan ha vært psykotisk, ruset eller på andre måter utilregnelig, men faktum er at han drepte sine tre søstre. Og dersom Mohammad Usman Rana (Aftenpostens kronikk 7. oktober) tror at valg av ofre var tilfeldig, er han naiv.
Dette skriver Ingvild Heier, lege, i Aftenposten.
11.10.2006. Sakset fra Human Rights Service: I et tosiders oppslag i Klassekampen går Hege Storhaug i rette med Anne Sofie Roald og Liv Tønnesen som fremsatte en rekke uriktige påstander om Storhaugs nye bok i samme avis. Roald og Tønnesen har problemer med å ta inn over seg at innvandringen fra særlig den muslimske verden er vår tids største politiske utfordring. Storhaug skriver:
Jeg innrømmer lett at jeg sterkt misliker den økende innflytelsen religion har fått de siste årene i det offentlige rommet. Jeg misliker dette på to nivå, de samme kjærlighetsnivåene som boken min er basert på, individnivå og i forhold til vårt sekulære demokrati. Det synes klart at særlig islam får større og bredere innflytelse i Norge og Europa, noe flere undersøkelser viser.
Dette burde bekymre oss alle, da det eksempelvis er påvist i flere FN-rapporter at mangelen på kritisk tenkning, undertrykkelse av den frie ytring og fri vitenskap, og derav fremmingen av konformitet, kombinert med underordningen av kvinner, er hovedforklaringene på den tragiske kulturelle og økonomiske stagnasjonen i den arabiske verden (det er god grunn til å parallellføre denne forklaringen til stagnasjonen i andre sentrale muslimske land også). I FNs konklusjoner mener jeg vi også finner avgjørende forklaringer på særlig mange muslimers vanskelige tilpasning til Europas demokrati. Enklavene vokser, den ”arabiske” mentaliteten slår dypere og dypere røtter, og spesielt gjennom henteekteskapene forsterkes den onde sirkelen, som går på bekostning av verdigheten til barn, ungdom og kvinner.
’Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen,’ skriver Inger Hagerup i diktet Vær utålmodig menneske. Innvandringen og integreringen er vår tids størst politiske utfordring. Store nasjonale oppgaver bør løses av de store partiene i fellesskap. Hvis ikke det tas solide grep nå, kan vi gå mot en større politisk polarisering, slik vi nå ser i eksempelvis tidligere Øst-Tyskland og i Skåne i Sverige. Vi plikter å overlate et Norge uten store splittelser til de kommende generasjonene. Det er dette det handler om.
Innlegget er tilgjengelig fra HRS.
11.10.2006. Sakset fra Human Rights Service: VGs anmelder Berit Kobro gir i dag Hege Storhaugs nye bok, Men største av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser, terningkast 5. Kobro åpner anmeldelsen med disse ordene:
Hege Storhaug er modig. Med stor risiko for rasiststempel tråkker hun på alle innvandringspolitiske ømme tær som finnes med sin bok (…) Vårt multikulturelle, fargerike fellesskap er et feilgrep. Velmenende politikere har trodd at vår hurtigvoksende muslimske minoritet vil integreres etter hvert, men det motsatte skjer. Familieavtalte henteekteskap øker og øker, og denne innvandringen er ikke bærekraftig,” skriver Kobro. Kobro peker på konsekvensene av henteekteskapene:” Klarer ikke det politiske lederskapet å bremse disse, importerer vi utenforskap, kvinneslaveri, rasisme og diktatur.
Kobro peker videre på at ved reduksjon av henteekteskapene ”beskytter man vårt sekulære demokrati og vår velferdsstat”. Anmeldelsen avsluttes kontant: ”Les denne boken og bli betenkt.” VG-anmeldelsen er ikke tilgjengelig på nettet.
HonestThinking kommenterer: Vi gleder oss over den store og tildels meget positive oppmerksomheten som blir Storhaugs bok til del. Dette er en bok som må leses av alle samfunnsengasjerte mennesker. Se også HonestThinkings anmeldelse.
11.10.2006. Hun ble drept rundt 50 meter fra sitt skjulested i Drammen, og ektemannen er siktet, melder Dagbladet.
11.10.2006. Danske innvandringsregler skremmer norske politikere. Dette skriver Dagbladet Magasinet i en lengre artikkel om emnet.
11.10.2006. ISRAEL I DAG. Under den moralsk forargede tonen og en uuttalt antiamerikanisme, eksisterer det en sentimental dobbeltmoral, en omvendt rasisme, en skuffet forventning om at israelere og jøder i alminnelighet burde være edlere, mer tolerante, hyggeligereenn andre. Dette skriver George Blecher, Forfatter, New York, i Aftenposten.
11.10.2006. Nyoppusset ambassade i Iran utsatt for molotovcocktails i går kveld, melder Dagbladet.
10.10.2006. I en kronikk i Dagbladet 4. oktober går Human Rights Services Hege Storhaug løs på venstresiden og dens angivelige svik mot minoritetsjentene i samfunnet. Slik innleder Mimir Kristjansson, leder i Rød Ungdom, sitt innlegg mot Storhaug i Dagbladet.
Siv Jensen er en dyktig og energisk dame, men feminist er hun ikke.
Dette skriver Karin Yrvin Statsviter, vararepresentant i Stortinget for Arbeiderpartiet, i sitt innlegg mot Storhaug og Jensen i Dagbladet.
Illustrasjon fra France-Echos
09.10.2006. Onsdag 4. oktober ble en fransk skolejente steinet for ikke å overholde ramadan tilstrekkelig strengt. Dette melder France-Echos. Engelsk oversettelse hos Western Resistance.
09.10.2006. I de verste ghettoene i Sverige og Frankrike har det lenge vært vanskelig eller umulig for brannvesen og ambulansepersonell å utføre jobben sin uten politibeskyttelse. Nå er fenomenet også kommet til Danmark, melder Ekstrabladet:
Voldsomme uroligheder under brande i weekenden får nu Århus politi til at mandsopdække brandvæsnet under udrykning til Gellerup
HonestThinking svarer al-Kubaisi i Klassekampen
09.10.2006. Walid al-Kubaisi ser ut til å ha innledet et korstog mot HonestThinking og oss som redigerer dette nettstedet. De siste ukene har han to ganger skrevet mot oss i Dagbladet, og 30. september fyrer han av en veritabel bredside, for ikke å si helside, mot oss i Klassekampen (den aktuelle artikkelen er ikke tilgjengelig på nettet, så vidt vi vet).
Lesning av hans ulike epistler, samt en viss direkte kontakt med ham, gjør det klart at det er to forhold som har opprørt al-Kubaisi, og som er foranledningen til nevnte angrep. Stikkordene er Israel og etnisitet. Vårt svar sto på trykk i Klassekampen 7. oktober.
08.10.2006. Jeg er bare 15. Hva har jeg gjort? spurte skolegutten Kriss Donald før han ble knivstukket og påtent av kidnappere. Les mer i Dagbladet.
HonestThinking kommenterer: Dette rasistiske drapet skjedde riktignok for godt over to år siden, men vi minner om hva vi skrev om etniske konflikter på våre nettsider 10.06.2006. Her er et lite utdrag:
Den som i frykt for etniske konflikter forsøker å innbille folk at etnisitet er uten betydning i opplyste, frigjorte og tolerante samfunn, vil tidsnok få merke at nettopp en slik virkelighetsfornektelse vil skape usedvanlig god grobunn for rasisme. Og "intellektuelle" som har fått det for seg at rasisme kun er noe hvite mennesker utsetter andre folkegrupper for, kommer snart til å få se i praksis hvilken idiotisk villfarelse akkurat dette er.
08.10.2006 (oppdatert samme dag). Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service, kom for noen uker siden ut med boken Men størst av alt er friheten. Vi har nå endelig fått lest den, og ønsker å si følgende:
- Storhaug har skrevet gode bøker før, men dette er hennes desidert beste.
- Storhaugs styrke som forfatter er ikke minst det at hun har brukt mye tid i felten og at hun har opparbeidet fortrolighet og tillit hos de personene hvis historier hun bruker for å illustrere sine poenger. Hun har en nærhet til de menneskeskjebnene hun beskriver, som få andre.
- Denne nærheten til mennesker som rammes av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller hva det nå måtte være, har, slik vi oppfatter det, vært det helt sentrale elementet i hennes tidligere bøker. Hennes nye bok er annerledes ved at den kombinerer slike fortellinger om enkeltmennesker med generelle drøftelser av politiske spørsmål, og et mye mer omfattende fotnoteapparat.
- Storhaug har samlet inn en imponerende mengde statistikk og fakta om innvandringens konsekvenser, og hun presenterer dette for leseren med en intensitet og kampvilje som er helt herlig.
- Hennes konklusjon er krystallklar, nemlig at dagens utvikling ikke er bærekraftig. Hun argumenterer svært overbevisende for akkurat dette.
Har vi så ingen kritiske merknader? Joda, vi har enkelte, og da særlig disse to:
- Vi synes hun kunne legge for dagen en noe større forståelse for at det er sider ved vestlig feminisme som muslimer har god grunn til å betakke seg for. Det altså ikke bare muslimenes skyld at det oppstår spenninger mellom dem og våre vestlige samfunn på dette området. Det er problematisk å skulle belære muslimer eller andre ikke-vestlige grupper om kvinnefrigjøring dersom man ikke samtidig er villig til både å innse og åpent innrømme at feminismen, slik den fremstår i våre vestlige samfunn, også har gitt seg en del negative utslag. Vi må ha forståelse for at muslimene ikke uten videre ønsker feminismens negative sider, dersom vi skal kunne overtale dem til å godta feminismens positive sider.
- Vi deler Storhaugs ønske om respekt og menneskeverd for alle uansett etnisk bakgrunn, men vi er redd for at hun undervurderer faren for at etniske motsetninger kan gjøre et samfunn dysfunksjonelt. Dette vil sannsynligvis bli en av de aller største utfordringene i Europa i vårt århundre, og har potensial til å forårsake blodbad både her og der.
Konklusjon: Vi har altså visse kritiske merknader, men nøler likevel ikke med å gi denne boken våre aller varmeste anbefalinger.
Ikke bare det. Når man ser på det meget beskjedne antall bøker om innvandringspolitikk som utgis på norsk, så vil vi mene at denne boken må være obligatorisk lesning for en god del mennesker:
- Skam over den politiker som har fått denne boken i gave (alle våre toppolitikere har det), men ikke gidder å lese den.
- Skam over den politiker som fra nå av våger å mene noe som helst om innvandringspolitikk uten å ha lest denne boken.
- Skam over den politiker som, etter å ha lest denne boken, kun snakker om "mangfold", "berikelse" eller lignende i forbindelse med innvandring.
- Skam over den politiker, skribent eller synser som, etter å ha lest denne boken, fortsetter å komme med politisk korrekt svada om at vi ikke må snakke om "oss" og "dem".
- Skam over den journalist som våger å skrive artikler eller lage programmer om innvandringspolitikk uten å ha lest denne boken.
- Skam over den programleder som uten å forsikre seg om at folk har lest denne boken, inviterer dem til studio for å synse om innvandringspolitikk.
- Skam over den programleder som ikke har gjort hjemmeleksen sin såpas grundig at han eller hun er i stand til å slå i bordet med fakta fra denne boken dersom intervjuobjekter eller debattanter kommer med den type bortforklaringer, tåkelegging, lettvintheter og pjatt vi hittil har hørt så alt for mye av.
- Skam over den forsker eller fagperson som fremstår i offentligheten som ekspert på integrerings- eller innvandringspolitikk, uten å ha lest og forstått hvert ord i denne boken.
Og sist, men ikke minst: Skam over hver eneste norsk og europeisk politiker som har foråsaket, eller gjennom unnfallenhet og feighet er medskyldig i, de alldeles horrible forhold, og mye verre fremtidsutsikter, som Storhaug dokumenterer i sin nye bok. Det multikulturelle prosjekt er en total fiasko, og vil høyst sannsynlig ende i katastrofe om vi ikke snart gjør full retrett.
Jo lenger vi venter, jo vanskeligere vil det bli. Og jo lenger vi venter, jo hardere vil historiens dom bli over de politikerne som svek og forrådte oss på denne måten.
08.10.2006. I slutten av september trykket Klassekampen et tenksomt og drøftende innlegg om islam av høyskolelektor em. Edvard Stange, kalt Islam blir stadig nytolket, men... Her er et lite utdrag:
Dette med fleksibiliteten og de ulike tokningene gjør at det er svært vanskelig for oss i Vesten å ta stilling til islam, muslimer og den store innvandring av muslimer til Vesten. Hvordan skal en forstå islam? Det er jo så mange oppegående, hyggelige, fredelige, arbeidsomme muslimer! Islam står for mange positive verdier, praktfull kunst og vitenskap. De har vært med på å formidle gammel hellenistisk litteratur til Vesten. De har en berettiget kritikk av Vestens ekstrem-liberalisme og kulturforurensning.
Etter å ha vurdert dette spørsmålet i noen år har jeg kommet frem til følgende konklusjon: Jeg vurderer ut fra to hovedkriterier.
- 1) Hva står det i muslimenes hellige skrifter, Koranen og hadith? Uansette ulike tolkninger, er alt varianter ut fra disse kildene. De har gått ut fra og kommet tilbake til disse tekstene i de siste 1300 år av historien. Det er disse som er det faste punkt som de henter styrke og inspirasjon fra. (Dette er forresten et punkt som sekulære, relativistiske, liberalistiske, tolerantistiske og snillistiske vestlige intellektuelle nærmest ikke kan fatte.)
- 2) Hva sier muslimenes handlinger opp gjennom historien og i særlig grad når disse handlingene stemmer overens med Koranen og hadiths ord?
Vi takker Stange for tillatelse til å republisere hans innlegg. Herved anbefalt!
08.10.2006. Regjeringen brukte ikke Magazinet som syndebukk gjennom karikaturstriden i vinter, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i Aftenposten i dag. Han avslutter sitt innlegg slik:
Jeg har hatt noen samtaler med Selbekk siden februar. De fleste av dem har vært gode samtaler. På ett punkt er vi helt enige: I vår tid står vi over for noen formidable utfordringer i møte mellom religioner og kulturer. Her kan vi ha ulikt syn i hva det krever av oss for å mestre denne sameksistensen. Men jeg tror vi vil være enige om å stå vakt om grunnprinsippene vårt samfunn er bygget på, ytringsfriheten og menneskerettighetene, herunder retten til fri religionsutøvelse og retten til ikke å bli krenket for sin tro.
En annen som har et innlegg om denne saken i Aftenposten i dag, er Lars Johan Materstvedt, førsteamanuensis, Filosofisk institutt, NTNU. Han skriver blant annet:
Hvor hadde vi vel vært i dag om ikke vitenskapsmenn, kunstnere, filosofer og andre rabulister, ofte med fare for eget liv, hadde provosert religioner og myndigheter med sine respektløse utspill? Vi hadde i alle fall ikke hatt et levende demokrati hvor alle og enhver fritt kan ytre seg - det være seg ateister, kristne, jøder eller muslimer.
08.10.2006. De tre største tyrkiske aviser har kørt historien om unge DF'eres Muhammed-konkurrence helt til tops. »Billedet der vil føre til krise«, skriver en af aviserne. Dette melder Politiken.
HonestThinking kommenterer: Denne episoden er en skam for Dansk Folkepartis Ungdom, og til en viss grad også for moderpartiet. Oppførselen til disse eplekjekke ungdommene er vulgær, dum, og unødvendig. Det er ikke slik man driver seriøs kritikk av islam.Vår anbefaling er følgende:
- Både DF og DFU bør komme med en uforbeholden beklagelse så snart som mulig.
- Det bør gjennomføres sanksjoner mot den eller de som er ansvarlige for dette, slik at man både markerer utad at det ikke er hykleri når man eventuelt kommer med en beklagelse, og slik at man markerer innad at slike barnestreker ikke tolereres.
07.10.2006. Den tsjekkiske sikkerhetstjenesten etterforsker nå en mulig nettverksforbindelse mellom islamistiske terrorgrupper i Praha og Oslo. Myndighetene mistenker at en tsjekkisk terrorgruppe som nylig er blitt avslørt under planlegning av å skulle kidnappe flere titalls jøder i Praha, holde dem som gisler for så å myrde dem, skal ha hatt kontakt med de norske muslimene som er nå er under arrest for å ha beskutt synagogen i Oslo med automatvåpen og for å planlegge å myrde den israelske ambassadøren i Norge. Dette melder Haaretz.
07.10.2006. Kritiske stemmer har i årevis advart om at ikke-vestlige innvandring til Europa vil føre til etniske konflikter og borgerkrigslignende tilstander, men har typisk blitt kneblet eller latterliggjort. Scenariet begynner nå imidlertid å bli mer og mer sannsynlig, i hvert fall for Frankrikes del.
Onsdag 4. oktober hevdet den franske politifagforeningen Police union at politiet nå befinner seg i en tilstand av borgerkrig med muslimsk ungdom fra forstedene.
I inneværende år har 2500 politimenn blitt skadet i kamper med forstadsungdom, et gjennomsnitt på fjorten skadede per dag. Police union hevder politiyrket er blitt uforsvarlig farlig, og anmoder nå innenriksministeren om pansrede kjøretøy til bruk i no-go områdene. Kilde: Telegraph.co.uk.
Se utfyllende kommentar om saken i The Brussels Journal.
07.10.2006. Flere titalls politimenn er utplassert i Windsor (utenfor London) etter tre netter på rad med gatekamper mellom høyreekstreme og muslimske ungdomsgjenger. Gjengene har kjempet i gatene med balltrær og høygafler. Stridens kjerne skal stå om en moské som planlegges bygget i området. Kilde: Thisislondon.co.uk.
07.10.2006. I en artikkel i dagens Dagbladet, I de beste familier, plukker Shabana Rehman opp brannfakkelen fra Hege Storhaug tidligere i uken, Siv Jensen - landets ledende feminist. Bakteppet er trippeldrapet på Kaldbakken, æresdrap og æresrelatert vold i det pakistanske miljøet. Rehman skriver bl.a.:
Medisinen er å åpne miljøene, ikke å krysse fingrene og håpe på at folk selv skal finne veien ut. Prisen er nemlig kvinneskjebner som ville fått Ibsen til å tenke på selvmord. Det er snakk om et reellt eksistensielt press på menn. En psykisk belastning, som opprettholdes ved at mannsamfunnet ikke viser empati med frigjorte, selvstendige kvinner.
[...]
Pakistanere må, til tross for alle sjokkene, fornektelsen og frykten for stigmatisering, si det som det er: Vi har et problem, og vi klarer ikke å løse det alene.
[...]
Jeg tror at pakistansk ungdom i dag kan vise at kvantesprang i kulturen kan skje uten tvang, uten politisk maktspill, eller partipolitisk propaganda. Jeg er overbevist om at norskpakistansk ungdom er klare for å nekte å arve ukulturen. Spørsmålet er om Norge er rede til ikke å akseptere import og opprettholdelse av dette patriarkatet, og om Norge er i stand til å ta i mot og ta ansvar for syke individer.
HonestThinking kommenterer: Dette er nok en viktig artikkel i en svært viktig debatt. Shabana Rehman, Hege Storhaug og Unni Wikan, aktører som i løpet av den siste uken alle har kommet med interessante utspill i debatten om æresvold, er nok ikke enige i alt, men har i det minste presentert stoff som burde gi grunnlag for fruktbar dialog, bortenfor merkelapper og stigmatisering.
07.10.2006. OPPGITTHET OG SINNE. Etter den malplasserte debatten i kjølvannet av de groteske drapene er følelsen av oppgitthet og sinne svært fremtredende blant norskpakistanerne. Mediedebatten har vært preget av tendensiøse spekulasjoner om ikkevestlige innvandreres kultur og kvinnesyn. Dette skriver Mohammad Usman Rana, Legestudentved Universitetet i Oslo, i dagens kronikk i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Dette hadde vært en fin anledning for Usman Rana og andre privilegerte, høyt utdannede og ressurssterke innvandrere til å markere synspunkter av følgende type:
- Ja, vi innser at det pakistanske miljøet har alvorlige problemer på visse områder.
- Det jobbes intenst innad i det pakistanske miljøet for å få ryddet opp i problemene. Storsamfunnet kan altså være helt sikre på at vi tar disse tingene på alvor.
Men Usman Rana skriver ikke noe som minner om ovenstående. Han går i stedet inn i offerrollen og beklager seg over at nordmenn altfor raskt snakker om æresdrap når en innvandrer dreper en eller flere kvinner i sin nærmeste familie. Han mener at dette er urimelig, all den tid det hender at også norske menn dreper i affekt og sjalusi.
Javisst, men Usman Rana vet utmerket godt at det er et helt sentralt element som sjelden eller aldri blir påvist når norske menn går amok på denne måten, nemlig det at vedkommende er under press fra sin familie for å gjennomføre den aktuelle ugjerningen.
En annen sak er at flere skribenter de siste dagene har gjort et stort poeng ut av at den antatte gjerningsmannen har hatt psykiske problemer. Men det er selvfølgelig ikke noe spesielt sterkt argument mot hypotesen om at vi i det aktuelle tilfellet med drap på tre pakistanske søstre i Oslo faktisk står overfor et æresdrap.
Det er velkjent at når avgjørelsen er tatt om at en eller flere av familiens kvinner skal henrettes, så vil man utpeke hvem det er som må påta seg å gjennomføre dette. Man velger da gjerne en som er såpass ung at han kan få mildere straff. En annen høyst aktuell mulighet er å velge en mann som påviselig har psykiske problemer, men som likevel er fullt ut kapabel til å henrette den eller de som skal henrettes.
Vedkommende vil jo da lettere kunne hevde at han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, at han ikke husker noe av det som skjedde, at han er et offer for manglende oppfølging fra helsevesenet, osv. Men ingen av disse tingene utelukker at vi eventuelt kan ha med et æresdrap å gjøre.
07.10.2006. Det var ekkelt å bli truet på livet av en person som trolig kunne ha drept meg, forteller Helge Ljosdal etter gårsdagens gisseldrama i Sandnes. Asylsøkeren helte bensin over Ljosdal, og truet med å tenne på. Les omtale av saken på VG Nett.
Som et lite apropos til Nina Witoszeks artikkel i gårsdagens Dagbladet, Frivillig trelldom, hvor hun kom inn på konseptet kitman (Witoszek skriver "ketman", hvilket vi antar er en anglisisme), kan det være verdt å merke seg at kitman ikke bare betegner en tilfeldig kulturell praksis, men faktisk har en normativ basis innen islam. Kitman kommer fra det arabisk verbet katama som betyr å gjemme eller å skjule. Det finnes åtte ulike hadither som, i litt ulike varianter, tillegger det følgende utsagnet til profeten Muhammed:
Søk trygghet i det skjulte (kitman) for å lykkes med deres anliggender.
(Ista´ino ala Injahi hawaijikum bil kitman)
Al-Albani, Sahih al-Jami´e nr. 943
Islamske kommentatorer forteller at Muhammed selv praktiserte kitman i islams tidlige fase, når det muslimske fellesskapet var svakt. I denne perioden måtte muslimene bruke kitman for å beskytte kallet til islam (da'wa) fra islams fiender. Det er altså her snakk om å skjule/hemmeligholde aspekter av sin religion for å verne den mot forfølgelse. Dette er grunnen til at mange islamister, som beviselig arbeider for opprettelsen av islamsk politisk styre, likefullt ikke åpent forteller om sine langsiktige, politiske målsetninger overfor ikke-muslimer.
Vi i HonestThinking anser, av erfaring, denne praksisen for å være et alvorlig hinder for reell dialog med det islamistiske miljøet i Norge.
06.10.2006. I løpet av de ca 20 årene jeg har vært i Norge, har jeg vært den første som skrev om islam som fare for samfunnet og om islamisme som trussel. Da jeg begynte å skrive, var det ikke noen som het Bin Laden i offentlige media, det var ikke terror i London og Madrid og Irak var ikke okkupert. På denne tiden var det vanskelig for meg å møte nordmenn som følte at jeg overdrev eller at jeg tok mine visjoner om islam ut av fantasien. Les mer i al-Kubaisis blogg på agderposten.no.
06.10.2006. Redaktørene for Minerva er blant dem som føler behov for å svare på den analysen av nykonservatisme Henrik Thune nylig presenterte. Les deres svar i Dagbladet.
06.10.2006. I etterkant av det svenske riksdagsvalget er stadig flere svensker villige til å innrømme at integrasjons- og innvandringspolitikken har feilet. Se for eksempel disse artiklene i henholdsvis Sydsvenskan og Skånska Dagbladet.
05.10.2006. Norge har aldri vært et totalitært land, men nå kjenner mange smaken av knebling og ufrihet, skriver Nina Witoszek i Dagbladet. Her er noen utdrag:
Før man formulerer en setning, komponerer en tittel, tenker en metafor, setter man på en sensurerende autopilot som spør: hvem fornærmer jeg nå? Er jeg for pro-Israel, eller kanskje antifeministisk, eller - Gud forby - anti-islamsk? Er jeg tilstrekkelig «progressiv?» Snart skal vi alle skrive på et «dekaffinert» norsk: vi skal gjenta lydig alle de godartede mantraene som 'dialog', 'pluralisme', 'forsoning' og 'likhet', [...]
Vi begynner å fjerne vestlige klassikere fra repertoaret vårt - Mozarts operaer, Marlows stykker - fordi de kan fornærme etniske minoriteter og true den nasjonale sikkerheten. Vi foretrekker trygghet fremfor frihet. Dette er det første skrittet til en frivillig trelldom. [...]
Arthur de Gobineau [...] som reiste i islamske land, kunne berette at innbyggerne av despotiske regimer praktiserte en form for beskyttende løgn, kalt «Ketman.» Ketmanutøvere mente at eierne av sannhet ikke skulle utsette sin eksistens, selvrespekt eller eiendeler i fare. Et behov for å skjule ens egentlige meninger er, selvfølgelig, ikke noe nytt i menneskehetens historie. [...]
DET ER MILDT SAGT sjokkerende at Ketman synes å gjøre entré i den frie verden. Det er enda mer forbausende å se at mennesker som har oppnådd frihet og velstand arbeider aktivt med å ødelegge begge to.
Herved anbefalt!
04.10.2006. På grunn av volds- og drapstrusler har den franske filosofilæreren Robert Redeker ikke kunnet utføre sitt arbeid siden dagen da den franske riksavisen Le Figaro trykket hans islamkritiske artikkel, den 19. september (se tidligere oppslag). Sammen med sin familie har Redeker gått i dekning, lever med konstant politibeskyttelse og må bytte bosted minst annenhver dag. Drapstruslene strømmer fremdeles mot ham via e-post, og en radikal islamsk nettside har nå publisert hans bilde og adresse, samt et kart som viser veien til huset hans.
Redeker har beklaget seg over manglende støtte fra myndighetene. Den franske utdanningsministeren, Gilles de Robien, uttalt seg heller tvetydig om situasjonen. Robien uttrykte "solidaritet" med Redeken, men la i samme åndedrag til at "offentlige tjenestemenn må være forsiktige, moderate og hensynsfulle i enhver sammenheng." Det er vanskelig å tolke minister Robiens i annen retning enn at han mener Redeker langt på vei har seg selv å takke for den ulykksalige situasjonen han nå har havnet i. (Et stykke på vei, altså, slik Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg opptrådte da det var Selbekk som satt i knipa).
Dette har fått franske intellektuelle til å reagere: En gruppe på tyve profilerte intellektuelle, bl.a. filosofene Bernard-Henri Lévy, Alain Finkielkraut og André Glucksmann, har nå gått sammen i et opprop til støtte for Redeker. Bernard-Henry Levy kaller utdanningsminister Robiens kommentarer for uakseptable. "[Truslene] må fordømmes reservasjonsløst. ... Når en mann ligger nede, gir du ham ikke leksjoner. Du hjelper ham opp igjen.", sier Levy. Kilde: TimesOnline.
HonestThinking kommenterer: Vi er glade for at det nå slås ring om Redeker, og håper at dette signalet vil oppfattes også blandt norske intellektuelle. Islamistisk trakkassering i Norge kommer neppe til å begrense seg til familien Selbekk i årene som kommer, og det kan være greit å gjøre seg opp noen refleksjoner allerede nå, om hvilken side man har tenkt å stille seg på når offer-retorikken igjen bikker over i vold og trusler.
NB! En del av situasjonens tragiske ironi er at Redekers opprinnelige artikkel nettopp omhandlet spørsmålet: Hva skal den frie verden gjøre i møte med islamistisk trakkassering?
04.10.2006. "Sviket fra den fastlåste venstresiden og feministene overfor Norges nye jenter og kvinner er formidabelt. Deres naive og hodeløse omfavnelse av den multikulturelle ideologien og den «åpne dørs politikk», har fraranet tusener av jenter og kvinner helt grunnleggende menneskeverd." Dette skriver informasjonsleder i Human Rights Service, Hege Storhaug, i en debattartikkel i Dagbladet som må betegnes som et generaloppgjør med venstresidens feminisme og multikulturalisme.
HonestThinking kommenterer: Hege Storhaug har her skrevet en meget god artikkel, som er hardtslående i kraft av sin saklige treffsikkerhet. Vi tror dette er en artikkel som kommer til å sette spor etter seg!
04.10.2006. Et søstermord er et eksempel på æresrelatert vold. Det gjelder uavhengig av drapsmannens psykiske tilstand. Uten unntak ser vi at den drepte har vært i konflikt med menn i familien. Konflikten gjelder jentenes rett til å bestemme over eget liv. Unni Wikan skriver om æresvold og æresdrap i en kronikk i dagens Aftenposten. Anbefales!
HonestThinking kommenterer: Det kan være verdt å kontrastere Wikans innsiktsfulle analyse med den programmfestede virkelighetsfornektelse som Kirsti Bergstø, Leder i Sosialistisk Ungdom, legger for dagen i et debattinnlegg i dagens Dagbladet. Finnes det fremdeles folk som tror på dette våset?
03.10.2006. Besvärad av sverigedemokraternas valframgångar? Knappast. Äntligen känns mera som min reaktion. Hur det kommer sig? Låt mig träda in på ämnet lite djupare för er som höjer ett ögonbryn eller två…
Den misslyckade integrationspolitiken är ett stort problem för både politiker och samhället i stort, [...] Vi behöver begränsa invandringen om framtida integration ska lyckas. Inte minst för oss invandrare som redan kämpar mot en växande främlingsfientlighet.
Les innlegget (nätkrönikan) til iranske Aram Adami i Aftonbladet.
03.10.2006. Det går en småilter intellektuell vekkelse over landet. En vekkelse som søker en mer hardhendt og skråsikker vestlig verdipolitikk. Dette skriver
Henrik Thune, forsker i NUPI, i Dagbladet i dag. Etter noen innledende bemerkninger om den forutgående debatten, skriver Thune blant annet følgende:
LA MEG BEGYNNE med å si at jeg stiller meg helt åpen for at min lesning av Witoszeks og Rustads - og andres - mange artikler og utspill de siste årene kan være vindskjev og på andre måter mangelfull. For å bøte på slike eventuelle feilkilder og for å heve saklighetsnivået i en debatt som jeg mener angår vesentlige globale spørsmål, skal jeg derfor i de neste avsnittene ganske enkelt redegjøre for hva jeg mener med «nykonservatisme». Og så får det heller være opp til enhver å vurdere hva man måtte mene, og hvor Witoszek eller hvem det skulle være, måtte passe inn. Noe som uansett er underordnet hovedpoenget.
Altså: Når jeg snakker om en nykonservativ vekkelse, har dette lite å gjøre med hva man måtte mene om Bush eller USAs invasjon av Irak for tre år siden. Og det dreier seg heller ikke om et skjellsord, slik Rustad og Steinar Lem (15.9) tydeligvis mener at jeg mener. «Nykonservatismen» er snarere navnet på en tiltakende verdipolitisk strømning i USA og Europa, en strømning som innebærer en gjenfødelse av en mer ekspansiv og mindre forsonende vestlig verdipolitikk på den internasjonale og nasjonale samfunnsscenen.
FORENKLET kan man si at nykonservatismen kaster vrak på Vestens mangeårige selvkritiske oppgjør med egen fortid som kolonialist og verdimisjonerende verdenshersker.
HonestThinking kommenterer: Så langt er dette forbilledlig. Vi håper mange som deler Thunes synspunkter, vil følge hans eksempel når det gjelder saklighet. Senere blir imidlertid Thune adskillig mer argumenterende (greit nok, selvfølgelig), og han skriver:
PÅ MERKELIG VIS synes gamle maktpyramider å ha blitt snudd på hodet. Det er ikke lenger vi i Vesten som er den sterke og mektige part i verden. Vi er den utsatte part som må ut og forsvare oss og vår kulturelle egenart. Som Witoszek (31/5) skriver: «Selvødeleggelsen av det åpne samfunn finner sted foran øynene våre. Den starter fra en utdanningsmodell som lærer oss å respektere alle andres «lokale tradisjon» og å forakte Vesten.»
I dette insiterende og ganske iltre klimaet synes det som om den nyanserte, granskende og tilbakelente tilnærmingen til verden er i ferd med å tape terreng.
For det første er ikke dette så merkelig som Thune vil ha det til. Det finnes opptil flere høyst forståelige forhold som forklarer hvorfor Vestens posisjon som sterk og dominerende er i ferd med å endre seg i høyt tempo.
Ett av de viktigste stikkordene er demografi; Vesten er dømt til å tape så å si enhver maktkamp der demografi er den avgjørende faktoren. Det vet selvfølgelig Thune utmerket godt allerede, men av en eller annen grunn ønsker han ikke å innrømme at det er slik det forholder seg.
For det andre lurer vi litt på dette med "den nyanserte, granskende og tilbakelente tilnærmingen til verden". Kan Thune virkelig, med hånden på hjertet, si at det er en slik diskurs vi har pleid å ha i Vesten, men at dette nå dessverre er i ferd med å tape terreng? Vi tror han vil få problemer med eventuelt å belegge en slik påstand.
Vår konklusjon er at dette er en viktig artikkel som bør leses av mange. Spesiell honnør til Dagbladet for å gi plass til en lengre og drøftende artikkel av denne typen!
03.10.2006. MUHAMMED-TEGNINGENE. Ingen vestlige myndigheter gikk til så sterkt angrep på medier i eget land som den norske regjering gjorde mot Magazinet. Spørsmålet vi må stille oss er i hvilken grad fordømmelsen av Magazinet kan ha bidratt til å oppildne hatet mot Norge. Dette skriver Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk i dagens kronikk i Aftenposten.
Vestens sivilisasjon er faktisk truet av muslimske ekstremister
02.10.2006. Morgenbladet bringer i sitt siste nummer en artikkel av filosofen Sam Harris. Her er noen utdrag:
Dessverre er ikke slik religiøs ekstremisme et så perifert fenomen som vi gjerne skulle ønske. En rekke studier har konkludert med at de mest radikaliserte muslimene som regel er mer enn gjennomsnittlig godt utrustet med både utdannelse og økonomiske muligheter.
Religiøse tanker er fortsatt så beskyttet mot kritikk i alle samfunn at det faktisk er mulig å ha de økonomiske og intellektuelle ressursene til å lage en atombombe – og samtidig tro at man skal få 72 jomfruer i paradis. Og til tross for rikelige beviser på det motsatte, tror fortsatt liberalere at den muslimske terroren har sine røtter i økonomisk fortvilelse, mangel på utdannelse og amerikansk militarisme.
HonestThinking kommenterer: Vi ble for noen uker siden ferdig med å lese Sam Harris' bok The End of Faith, og noterer med interesse at Morgenbladet har gitt ham spalteplass. Man kan mene mye om hans forslag til løsning på den krisen vi nå er inne i, men hans analyse av problemene vil ikke uten videre være lett å avfeie. Denne boken bør være obligatorisk lesning for Thomas Hylland Eriksen og alle andre som mener HonestThinking er preget av "monoman interesse" for politisk islam.
02.10.2006. En ny video viser to av 911-kaprerne. Mohammed Atta er den ene. Se videoen hos TV2 Nettavisen.
02.10.2006. TV2s Dokument 2 forteller mandag kveld den dramatiske historien om Muhammed-karikaturene. Se også omtale i Dagbladet.no. Programmet sendes på TV2 kl. 22:30. Sendingen kan også ses på web-tv.
HonestThinking kommenterer: Vi mener fortsatt at Jyllands-Posten kom med en uklok og unødvendig provokasjon i fjor. Samtidig er det klart at reaksjonene fra en del muslimer, både i Danmark, Norge og andre steder, har vært helt urimelige og uakseptable.
02.10.2006. Like før halv tre i ettermiddag fikk politiet melding om at en mann hadde blitt truet inn i en bil på Stortorget i Oslo sentrum.
- Han ble dratt inn i en liten, blå bil av fire personer av utenlandsk opprinnelse, sier operasjonsleder Even Gjørstad til Dagbladet.no. Se også omtale av saken i Aftenposten.
02.10.2006. Det føres i øyeblikket en verdikamp i Europa, der opplysningstidens frihetsrettigheter settes under press av islamister. Spørsmålet er: Får vi et islamisert Europa eller en europeisk islam? Jyllands-Postens redaktør, Flemming Rose, drøfter dette spørsmålet i en kronikk i Aftenposten, ett år etter karikaturkrisen.
01.20.2006. En gjeng svenske rasister mishandlet og plaget passasjerer av ikke-nordisk utseende på DFDS-fergen mellom Kristiansand og Göteborg. Se omtale i Aftenposten eller Dagbladet.
HonestThinking kommenterer: Dette er fryktelig trist, og ser ut til å være nok et eksempel på at rasisme er under fremvekst i Sverige (og sannsynligvis også andre steder). HonestThinking har ved en rekke anledninger advart mot at dagens innvandrings- og integreringspolitikk vil skape grobunn for rasisme. Lat som om helt sentrale utfordringer ikke eksisterer, og du har en grei oppskrift på hvordan man ødelegger et samfunn.
Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.
|