Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
28.02.2007. Nedenstående er sakset fra Document.no:
Presselosjen på Stortinget har sagt nei til å gi Jens Thomas [sic] Anfindsen en av Norge IDAGs plasser på pressebenken. Hvem er det de vil beskytte?
Alstadheim vil ha oss til å tro at styret i Presselosjen anser Honestthinking.org for å være en aktivistside mer enn et journalistisk produkt, men påstår i samme åndedrag at avslaget ikke er basert på en vurdering av det politiske innholdet. Den var drøy.
Common sense tilsier at bindinger er økonomisk, politisk eller yrkesmessig tilknytning til særinteresser som kan påvirke journalistikken. Det kan være tillitsverv, ansettelse, engasjement i interesseorganisasjoner, bedrifter, etater. Men Honestthinking faller ikke i noen av disse kategoriene. Styret i Presselosjen innfører et nytt kriterium ved å snakke om aktivisme: At nettstedet har politiske holdninger deler det med de fleste journalister som har sin gange i Stortinget. Hva ligger i ordet aktivisme? Det hadde vært interessant å få utdypet.
I vanlig språkbruk vil det si engasjement hvor man ønsker å fremme bestemte saker, og prioriterer deretter. Det gjør jo også de andre mediene. Styret må legge noe mer odiøst i det: at Honestthinking har så sterk overbevisning at de ikke respekterer eller følger vanlige journalistiske prinsipper for fair behandling av kilder og gjengivelse av materiale. At de er gjennomgående partiske. Hvis dette er begrunnelsen, og det er vanskelig å se at det kan være noen annen, kan det ikke skilles fra det politiske innholdet.
Jeg tror styret har begitt seg inn på et resonnement det ikke ser konsekvensen av. Det er selvfølgelig helt legitimt for en publikasjon å ha spesialfelt og særinteresser. Hvis Presselosjen skal nekte Anfindsen medlemskap, må de kunne dokumentere at han er redaktør for et nettsted som opptrer journalistisk uhederlig.
Det er redaktør for Document.no, Hans Rustad, som skriver det ovenstående i en kommentar i dag.
28.02.2007. Ad oppslaget "Nektes medlemsskap i presselosjen", nedenfor. Radiodebattene mellom formann i Stortingets presselosje, Kjetil Alstadheim, og HonestThinking-redaktør Jens Tomas Anfindsen er i sin helhet tilgjengelige på nettet.
For gårdsagens debatt, gå til P2 Kulturnytt og velg programmet "27.02 (15:03 - 15:30)".
For dagens debatt på Kanal24 sitt program "Bergestuen direkte", lytt på lokal lydfil.
28.02.2007. En av HonestThinking sine redaktører var “ukas skribent” hos Human Rights Service forrige uke, og presenterte der artikkelen Den nye voldtektsepidemien.
(Blå farge: norske gjerningsmenn; rød farge: ikke-norske gjerningsmenn. Denne grafen finnes på s. 15 i politirapporten "Voldtekt i Oslo 2004").
I dag presenterer Norge IDAG en forkortet og omskrevet versjon av den samme artikkelen.
Vi minner også om vår
samleside med lenker til artikler, rapporter og annet bakgrunnsstoff som kaster lys over voldtektsbølgen som for tiden skyller over både Oslo og en rekke andre europeiske storbyer.
27.02.2007 (oppdatert samme dag). HonestThinking-redaktør Jens Tomas Anfindsen har et journalistisk deltidsengasjement for den kristne avisen Norge IDAG. For en tid tilbake søkte Norge IDAG om opptak for ham i Stortingets presselosje, der avisen er tildelt to medlemsplasser. De ønsket å kunne bruke ham til å drive politisk journalistikk på Tinget for både avis og TV. Styret i Stortingets presselosje har imidlertid avslått søknaden med begrunnelse i at Anfindsen vil havne i en ”dobbeltrolle” som redaktør for HonestThinking, på den ene side, og journalist for Norge IDAG, på den annen. Presselosjens styre, ved formann Kjetil Alstadheim, viser i denne forbindelse til Vær Varsom-plakatens § 2.3:
Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.
Norge IDAG har anket avslaget, og anken er nå er oppe til behandling i det såkalte Apellutvalget, bestående av generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, og generalsekretær i Redaktørforeningen, Nils E. Øy.
Det var Klassekampen som først slo opp denne saken i dag; både i papiravisen (side 6-7) og på nettet. Saken er siden også blitt omtalt i Norge IDAG og i Magazinet.
HonestThinking avstår fra kommentarer inntil videre.
NB! Det blir radiodebatt mellom HonestThinking-redaktør Jens Tomas Anfindsen og formann i Presselosjen, Kjetil Alstadheim, på P2 Kulturnytt i dag kl. 15:00 og på Kanal 24 i morgen tidlig kl. 07:45.
27.02.2006. Hallgrim Bergs nye bok, "Amerikabrevet: Europa i fare", omtales i Norge IDAG.
26.02.2007. Hege Storhaug har stevnet avisen Ny Tid inn for Pressens Faglige Utvalg. En artikkel av Jon Hustad i dagens Klassekampen forteller historien om hvorfor.
Avisen Ny Tid hyrte inn en ekstern person til å anmelde Storhaugs bok "Størst av alt er friheten". Da la vedkommende anmelder ut denne beskjeden på diskusjonsforumet “Femail Bonding”:
Hei damer. Jeg er i ferd med å anmelde siste boka til Storhaug, men må jo slakte at hun går seg vill i skogen når det gjelder hennes koblinger mellom kjønnslemlestelse og islam. Så vidt meg bekjent er det mer knyttet til tradisjon enn religion (eks: Somalia, der størsteparten er kristne)? Jeg skriver også at kjønnslemlestelse ikke forekommer i muslimske land som Tyrkia, Palestina og Irak – for det mener jeg bestemt å ha hørt. Men stemmer det? Anyone? (14.oktober).
Vedkommende fikk svar fra flere profilerte norske feminister, blant andre nåværende politisk rådgiver for Bjarne Håkon Hanssen, Hadia Tajik.
Da anmeldelsen kom, i form av et bokessay på tre sider, skrev Storhaug et meget krast svar. Hun hevdet at anmelderen var kunnskapsløs, og viste blant annet til e-posten som anmelderen hadde lagt ut på «Femail Bonding.» Storhaug gjenga den i sin helhet. Ny Tid mente e-posten måtte fjernes fra innlegget, og ba Storhaug om å skrive om innlegget sitt. Det ville ikke Storhaug. Da gikk Ny Tid selv inn og omskrev innlegget, og tok helt ut passasjen fra «Femail Bonding», uten å få tillatelse til dette av Storhaug.
Ansvarlig redaktør i Ny Tid, Martine Aurdal, skal ikke ha tatt telefonen i går. Ifølge Klassekampen, skal Aurdal ha prøvd å komme til en minnelig ordning med Storhaug etter oppfordring fra PFU, men Storhaug skal ha nektet, og hevder saken er av prinsipiell betydning.
HonestThinking kommenterer: Den som blar seg igjennom de siste par ukers oppslag på HonestThinking, vil finne en rekke saker som har med presseetikk og god presseskikk å gjøre. Det klages for tiden både høyt og lavt om ensrettingen i norsk presse, om den kvelende konsensuskulturen og det politisk korrekte tyranni. ”Alle” ser ut til å være enige om at problemet er reelt og at norske medier er kjedelig samstemte. Avsløringen av arbeidsmetodene og den redaksjonelle praksis i Ny Tid, viser imidlertid at problemet ikke bare dreier seg om et visst politisk-korrekt konformitetspress i journaliststanden, men om en regelrett korrupt intellektuell kultur. Vi har tidligere identifisert manglende etterrettelighet som et fundamentalt problem i den norske offentlighet, og mener å kunne belegge at dette er noe ikke minst pressen er breddfull av. Vi mener bestemt at dagens avsløring i Klassekampen bare viser oss toppen av et langt større isfjell.
26.02.2007.
Hallgrim Berg er nettopp kommet ut med sin nye bok "Amerikabrevet: Europa i fare" (se omtale nedenfor), der han tar et ramsalt oppgjør med Norge og Europas unnfallenhet overfor de vestlige frihetsverdiene. Nå inviterer Human Rights Service til foredrag og debatt om Bergs bok.
Tid: Onsdag 28. februar kl 18.00. Sted: Tostrupkjelleren Presseklubben, Oslo, inngang Egertorget. Hallgrim Berg og Hege Storhaug er innledere. Panelet består av:
- Michael Tetzschner, leder Oslo Høyre
- Jon Hustad, journalist i Klassekampen
- Jan Arild Snoen, fri skribent og journalist i Minerva.
Debattleder er Rudolph Brynn, statsviter og EU-ekspert.
25.02.2007. En voldsgjerningsmann går løs i Oslo. I natt skal han ha knivstukket en mann i halsen, forsøkt å voldta to kvinner samt rispet en tredje i ansiktet med kniv. Politiet jakter på mannen som skal være 1,8 m høy, er 20-25 år gammel, med lys hettegenser, svart jakke og svart lue. Han er trolig av afrikansk opprinnelse. Det er Dagbladet som melder dette.
HonestThinking kommenterer: Denne episoden er bare nok en instansiering av en generell trend i kriminalitetsbildet, blant annet også uttrykt i Den nye voldtektsepidemien som sveiper over hovedstanden vår. Hvordan klarer noen fremdeles å snakke ensidig positivt om mulighetene og berikelsene ved det kulturelle mangfoldet, uten samtidig å rødme av skam? Ville det ikke være på tide at de som snakker så flott om en raus flyktninge- og asylpolitikk, nå konfronteres med de hundretalls volds- og voldtektsofre som etterhvert bærer konsekvensene av deres generøsitet på kroppen? Hva sier du, Trond Giske, skal vi sette dette temaet på plakaten under markeringsåret for kulturelt mangfold, neste år?
25.02.2007. Historiker og tidligere stortingsrepresentant for Høyre gjennom mange år, Hallgrim Berg, har akkurat lansert sin nye bok, Amerika-brevet: Europa i fare. Vi har notert at Vårt Land slo dette stort opp i papiravisen (side 10 - 11) fredag 23. februar (se Advarer mot muslimsk Europa), og at Klassekampen gjorde tilsvarende samme dag (side 16 - 17), og fulgte opp lørdag 24. februar med førstesideoppslag om at "Hallgrim Berg går i brune spor", en artikkel av Audun Lysbakken (SV) på side 2, og artikkelen Dypt reaksjonær ("På nivå med klassisk antisemittisk konspirasjontenkning, sier Lars Gule om Hallgrim Bergs advarsler om muslimsk invasjon.").
Det er helt sikkert en rekke andre aviser som også har omtalt saken, uten at vi har fått det med oss. Vi kommer forøvrig tilbake med nærmere omtale av boken når vi har fått anledning til å ta en grundig gjennomgang av den. Vi har imidlertid lest og hørt nok allerede til at vi ikke nøler med å si at dette er en viktig debattbok. Les den!
25.02.2007. Vi gratulerer så mye, og sakser følgende fra HRS: Hege Storhaugs bok ”Men størst av alt er friheten” er nominert til Sørlandets litteraturpris 2007. Storhaug er informasjonsleder i HRS. I alt fem bøker er nominert. De andre nominerte er: Line Baugstø for romanen "Fire dager, åtte netter", Bjarte Breiteig for novellesamlingen "Folk har begynt å banke på", Øystein Lønn for romanen "Plutselig landligge", og Lene Wikander for romanen "Salt".
Juryen som har valgt ut bøkene avgjør ikke hvilken bok som vinner. Det gjør publikum ved bruk av stemmeskjema eller på nettet fra og med i dag og frem til 10.april. Prisen deles ut på Verdens bokdag 23.april på Kristiansand folkebibliotek, melder NRK.no.
Hvis du mener at innvandringspolitikken er vår tids viktigste samfunnstema, er det kanskje en god ide å stemme på Storhaugs bok? Her kan du stemme. Les relaterte saker. Se også vår anmeldelse av boken.
24.02.2007. Forsker Cora Alexa Døving mener å identifisere likheter og fellestrekk mellom den klassiske antisemittismen og forestillingene om muslimer i dag. [...] I svaret til Herman Willis skriver Døving 12. februar at hennes prosjekt er å dekonstruere forestillinger om "de andre" som et ledd i arbeidet mot ekskludering av ulike minoritetsgrupper i samtiden. Fremstillingen er skrevet i postmodernistisk tradisjon og opererer utenfor den historiske og politiske konteksten. De fleste eksemplene er søkte og problematiske, noen er helt feilaktige. Antagelsen om at muslimske kvinner tildekkes fordi menn vil bli farlig kåte om de ser naken hud, hevder Døving er en fordom, når det egentlig er den faktiske religiøse begrunnelsen for kravet om slør.
Den mest betenkelige analysen er imidlertid å nærmest likestille kritikken mot et antimoderne og patriarkalsk idésett i islam og en voksende motvilje mot dannelsen av parallelle samfunn i staten med diskrimineringen mot jøder. [...] Mens antisemittismen bygde på løgn, fordommer og konspirasjonsteorier, springer misnøyen mot muslimer ut fra reelle forhold og problematiske sider i islam som de færreste muslimer viser vilje til å ta et åpent oppgjør med. Veien til å inkludere muslimer i fellesskapet kan ikke gå gjennom å forsøke å kneble og patologisere all form for islamkritikk.
Det finnes et vesentlig skille mellom rasisme, hat og demonisering av en hel folkegruppe, og berettiget kritikk av inhumane og farlige ideer og praksiser innenfor en religion. (våre uthevelser)
Dette skriver Sara Azmeh Rasmussen, sekulær muslim og koordinator for Liberalt Laboratoriums arbeidsgruppe om islam og det liberale samfunn, i et innlegg i Aftenposten 13.02.2007 (klikk på lenken for å komme videre til tidligere innlegg i debatten).
Hun fikk 20.02.2007 svar fra Cora Alexa Døving, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, der ingressen lyder slik: Etter en kronikk og et debattinnlegg basert på en sammenligning av "jøden" i deler av antisemittismen og "muslimen" i noen av samtidens debatter, er jeg av Sara Azmeh Rasmussen blitt kritisert for 1) å unnvike islamkritikk og 2) å bedrive en postmodernistisk forskning.
22.02.2007. Overfallsvoldtekten i Oslo natt til 31. januar var spesielt voldelig. En kvinne (37) ble brutalt mishandlet og voldtatt i 30 - 40 minutter. Gjerningsmannen forlot åstedet blodig. [...] Voldtektsforbryteren, som etter alt å dømme er nordafrikaner, er fortsatt på frifot. [...] Kvinnen skal ha beskrevet sjokkopplevelsen i detalj. Hun mener at overfallsmannen rettet slagene mot henne helt målbevisst, "de var kraftige og veldig bestemte". [...] Etter at kvinnen hadde falt ned på gulvet av slagene, fulgte overfallsmannen opp med spark. [...] Kvinnen fikk hodeskader som ble vurdert slik at det var nødvendig med skanning, [...] I følge Dagbladets kilder var det mye blod fra kvinnen på åstedet. Kriminalteknikere har undersøkt det aktuelle området i gangen ved leiligheten, blant annet med henblikk på funn av DNA-spor. Det er Dagbladets papirutgave som meldte dette torsdag 08.02.2007 (side 4).
HonestThinking kommenterer: Norge utsettes for tiden, i likhet med flere andre land, for en voldtektsepidemi der innvandrere er sterkt overrepresentert (se egen sak nedenfor). Den voldtekten Dagbladet rapporterte om for to uker siden, er usedvanlig grov, men dette er likevel et enormt problem for hver enkelt kvinne som rammes, og de begynner etterhvert å bli mange. Dersom man på forhånd hadde sikret seg DNA fra alle innvandrere (ingen diskriminering - likt for alle), ville det ha vært spesielt enkelt å oppklare fullbyrdede voldtekter, siden gjerningsmannen da selvfølgelig etterlater seg DNA-spor. Dette ville ha virket preventivt, og ville dessuten ha sørget for at samfunnet kunne ha luket ut de innvandrerne som takker for gjestfriheten ved å voldta våre kvinner.
Vi har imidlertid en sterkt mistanke om at jo mer innvandringsvennlig en politiker er, jo mindre er sannsynligheten for at han/hun er villig til å gjøre noe slikt. Det strider imot en del prinsipper, f.eks. ønsket om ikke å stigmatisere noen uten grunn. Men dels synes vi våre politikere bør innsé at vi har å gjøre med et etisk dilemma, dels bør de tenke over at det er de selv som har sørget for at vi i dag står overfor et mye større antall etiske dilemmaer enn hva vi gjorde i "gode, gamle dager".
Vi tror man like godt kan begynne de mentale forberedelsene først som sist; det samfunnet som ga rammevilkår der man ikke trengte å gjennomføre ubehagelige, preventive tiltak, er ugjenkallelig ødelagt for lang tid fremover. Våre barn og barnebarn overtar et samfunn som kommer til å gjennomgå dramatiske forandringer, og ikke alle vil bli like hyggelige. Det er bedre om vi selv tar styringen nå, enn at vi lukker øynene og venter til alt går galt. Hvor mange kvinner (både innvandrere og norske) må voldtas, bankes opp og mishandles før politikerne slutter å snakke om dialog, "opplæring i norske verdier" eller lignende, og setter inn tiltak som faktisk virker?
22.02.2007. Våre myndigheter har svaret når det gjelder velsignelsene ved det kulturelle mangfold i samfunnet. Nå ber de bare forskere og kulturarbeidere om å diskutere seg fram til de riktige spørsmålene – slik at “2008 best [kan] benyttes til å løfte fram kulturelt mangfold og få til varige endringer”. Dette er bakgrunnen for at Horisont nå inviterer til seminaret: Hvis mangfoldsåret er svaret, hva er spørsmålet?
22.02.2007. I sammenheng med det som trolig blir årets største bokbegivenhet i Norge, Hallgrim Bergs "Amerikabrevet: Europa i fare", som lanseres i dag, har samme forfatter et debattinnlegg i dagens Dagbladet. Anbefales på det varmeste!
Vi regner med å komme tilbake med flere oppdateringer om Bergs nye bok i tiden fremover.
21.02.2007 (oppdatert dagen etter). En av HonestThinking sine redaktører er “ukas skribent” hos Human Rights Service denne uken, og presenterer artikkelen Den nye voldtektsepidemien.
Samtidig med at norske kvinner i Oslo voldtas mer enn noensinne, er ikke-norske menn ekstremt overrepresentert i gruppen av menn som voldtar dem. Dette er én hovedkonklusjon man kan trekke på basis av detaljert voldtektsstatistikk som er blitt fremlagt av Oslo-politiet. Ser vi på anmeldte gjerningsmenn i grovkategoriene norske og ikke-norske menn, inndelt etter alder, finner vi at disse fordeler seg slik:
(Blå farge: norske gjerningsmenn; rød farge: ikke-norske gjerningsmenn. Denne grafen finnes på s. 15 i rapporten som omtales nedenfor).
Dette fremkommer i rapporten Voldtekt i Oslo 2004 som ble utgitt av Oslo-politiets analyseavdeling i 2005. Dette var andre og foreløpig siste gang at Oslo-politiet registrerte voldtektsovergripere etter etnisk bakgrunn. Blant de videre, mer oppsiktsvekkende funn i denne rapporten er at
- 50 % av anmeldte gjerningsmenn i Oslo i år 2004 har ikke-vestlig bakgrunn, noe som ut ifra Oslos befolkningssammensetning utgjør en overrepresentasjon på nesten 200 %.
- 20 % av overgriperne er fra Midtøsten og 20 % er fra Afrika, hvorav overgripere fra Irak og Somalia er de største gruppene. Irakiske gjerningsmenn er overrepresentert med mer enn 700 %, mens for den afrikanske befolkningen generelt er overrepresentasjonen godt over 400 %.
Disse resultatene er ganske dramatiske. Særlig sett i lys av at nevnte rapport fra 2005 bekrefter og styrker bildet av en alarmerende trend som vi ble advart om allerede i en politirapport av år 2001, skulle man tro at disse funn ville gi opphav til omfattende debatt og politisk drøftning. Vel, slik fungerer bare ikke den norske offentlighet og den norske presse. Vakthundene sover! dopet ned av politisk korrekt svada.
Så vidt HonestThinking kjenner til, har Oslo-politiets voldtektsrapport av år 2005, på tross av dets enorme nyhetsverdi og allmenne, offentlige interesse, ikke blitt omtalt i norsk presse i det hele tatt. Så om ikke Politiets voldtektsstatistikk er sjokkerende nok i seg selv, så er i alle fall pressens unnfallenhet overfor de problemer den avdekker, skandaløs.
Norske journalister og redaktører som har valgt å fortie Politiets voldtektsanalyse er medskyldige hver gang en kvinne voldtas eller blir forsøkt voldtatt av en innvandrer i Oslo: Medskyldige i at byens borgere ikke visste ting de burde ha visst om viktige sikkerhetsmessige forhold i nærmiljøet deres, og medskyldige i at folk mangler opplysninger som er essensielle for at de skal kunne gjøre informerte, demokratiske valg. Den politiske korrekte konsensus-klubben i norske media har kort og godt blod på hendene, og ingenting tyder på at deres unnfallenhet og skyldbyrde kommer til å bli mindre i tiden fremover.
NB! Vi gjør oppmerksom på at vi har utarbeidet en samleside med lenker til artikler, rapporter og annet bakgrunnsstoff som kaster lys over den nye voldtektsepidemien.
NB! II
2006 ble et rekordår for antall anmeldte voldtekter. Dette melder Dagbladet i dag (22.02).
20.02.2007. Forrige måned hadde vi en kritisk kommentar til Lars Østby, forsker i SSB. Men i den aktuelle artikkelen i A-magasinet finner vi også følgende (vår uthevelse):
- Hvilke funn er du redd for å fortelle oss? [sic]
- De finnes ikke. I det øyeblikket vi er redd for å beskrive virkeligheten, har vi tiltatt oss en sensurrolle i samfunnet. Det ville være å sage av den greina vi sitter på. Vi er riktignok beskyldt for det, og det har vært forsøkt på belegg av påstandene. Men de stemmer ikke.
HonestThinking kommenterer: Dette begynner å bli patetisk. Østby sikter selvsagt til vår kronikk fra mai 2005, der vi rettet alvorlig, konkret og ikke minst etterprøvbar kritikk mot SSB og Østby. Kritikken dreide seg særlig om følgende forhold:
- Østby har misbrukt en forskningsrapport fra SSB til å hevde at vi umulig kunne få mer enn ca 1 million innvandrere i Norge i 2050, til tross for at den aktuelle rapporen bygde på helt klare og fullstendig urealistiske forutsetning, og til tross for at det i rapporten sto svart på hvitt at bare dersom nevnte forutsetning oppfylles, ”er beregningsresultatene av interesse.”
- SSB unnlater systematisk å beskrive hele utfallsrommet for den demografiske utviklingen.
Vi synes det er på tide at det nå snart blir slutt på denne farsen. Like etter publiseringen av ovennevnte kronikk, uttalte Østby til Magazinet at SSB tok kritikken "alvorlig". Noen uker eller måneder senere ble det klart at verken SSB eller Østby tok kritikken så veldig alvorlig like vel.
Her er vår utfordring til SSB og dets støttespiller i norsk presse: Er dere i stand til å fremskaffe noen uhildede fagfolk med realfaglig forskerkompetanse som vil stå frem og forsvare det SSB og Østby har gjort? Og, minst like viktig, finnes det noen slike fagfolk som vil stå frem og påstå at SSB har gitt en fyldestgjørende beskrivelse av de mest sannsynlige delene av utfallsrommet for den demografiske utviklingen de neste 50 årene?
Vi har hittil ikke registrert at SSB og Østby i denne saken har fått støtte fra noen som helst som uttaler seg med falig tyngde, og vi tror ikke det er mange som vil gjøre det heller. Det er opptil flere journalister og redaktører som snart burde begynne å spørre seg selv om hvorfor det forholder seg akkurat slik.
Vi minner om to av paragrafene i Vær Varsom-plakaten:
1.2 Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3 Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
Har pressen virkelig levd opp til sine egne idealer i denne saken? I det store og hele kan vi ikke se at det er tilfellet (VG og Klassekampen er de primære unntakene, men også Aftenposten tok en viss debatt om saken for et års tid siden). Vi har å gjøre med et meget alvorlig forskningsetisk svik, og kontrasten til medias håndtering av saken om Jon Sudbø er enorm. Vi synes det er på tide at noen med makt og innflytelse her i landet tar inititativ til at det blir nedsatt et granskningsutvalg.
Det norske folk har krav på å få vite hva som skjer på det demografiske området, men SSB og Østby forteller oss bare deler av sannheten. Denne situasjonen kan bare vedvare så lenge media logrer for myndighetene (slik A-magasinet ved Inger Anne Olsen gjorde i desember) i stedet for å ta sin oppgave som vaktbikkje alvorlig.
20.02.2007 (oppdatert 21.02.2007). Det er å håpe at Den norske lægeforening ikke bare kunne forstå alvoret i det innlegg journalist Jon Hustad hadde i Aftenposten 17. januar, men også at den foretok seg noe. Foreningens aktverdige tidsskrift praktiserer en redaksjonell etikk som ville ha nedkalt meget alvorlige sanksjoner dersom en avis hadde opptrådt på tilsvarende vis, og den ville med dunder og brak ha blitt felt i Pressens Faglige Utvalg - PFU. Dette skriver Per Egil Hegge i Aftenposten i dag, i en kommentar til et innlegg av Jon Hustad i samme avis 17. februar.
HonestThinking kommenterer: Vi er ikke i posisjon til å kunne kommentere den konkrete saken Hustad har skrevet bok og artikler om, men vi vil gi Hegge og Hustad vår fulle støtte når det gjelder hvordan uenighet og debatt bør håndteres. Vi skulle ønske norske pressefolk kunne være like prinsippfaste overfor SSB som det de nå er overfor DNL. Og vi vet om flere redaktører enn Charlotte Haug (som redigerer DNL sitt tidsskrift) som kunne trenge å gå noen runder med seg selv når det gjelder å hindre uønskede synspunkter fra å nå ut i norsk offentlighet (se nedenfor).
Oppdatering 21.02.2007: Redaktør av tidsskrift for DNL, Charlotte Haug, har i dagens utgave av Aftenposten et offensivt motinnlegg der hun går til kraftig angrep på Jon Hustad som hun blant annet anklager for "særdeles selektiv kildebruk". Hennes innlegg ser ikke ut til å være tilgjengelig på nettet, men ingressen lyder som følger:
Ola Didrik Saugstad har valgt å la seg representere av en advokatjournalist som ikke har gjort en særlig god jobb.
20.02.2007. I engelskspråklige mainstream medier er det, som så mange andre steder, mye politisk korrekthet og klam konsensuskultur (ikke minst i BBC - se egen sak på vår engelske forside 20.02.2007). Likevel slipper i det minste folk som f.eks. Daniel Pipes og Melanie Phillips jevnlig til i noen av de store avisene.
Her hjemme er det nok dårligere stell både på den ene og andre måten, noe som var tema for Jon Hustads kommentar på side 2 i Klassekampen 14.02.2007. Han tar utgangspunkt i artikkelen En ny norsk journalistikk av Aslak Nore (Aftenposten 12.02.2007). Etter å ha påpekt hvorfor det er umulig for et land med 4 millioner mennesker å produsere like gode aviser og tidsskrifter som den engelskspråklige verden, oppsummerer han slik:
Dessutan, og det er Nore fullt klar over, det finst ikkje nokon stad der ein verkeleg god norsk skribent vert ynskt velkomen på det grunnlaget som må til for å vere ein verkeleg god skribent. Den beste journalistikken akkurat no i Noreg, er det Nils Rune Langeland som står føre. Ein gong i veka leverer han til Dag og Tid eit tosiders reisebrev frå ein stad i Noreg. Reisene og tida vert finansiert av Fritt Ord og Aschehoug, som vil ha Langeland til å skrive bok. Det er nær utenkjeleg at livredde norske redaktørar vil tilsette ein såpass monoman, velutdanna og idiosynkratisk mellomaldrande mann som Langeland. Det har dei korkje råd eller kunnskap nok til å gjere.
Eg kjenner elles Langeland, eg trur han ikkje ein gong har tenkt på at han skulle ha noko utbytte av å lese «New Journalism», eller for den del; reflektert over at han no driv med «litterær journalistikk», som Nore etterlyser så sterkt. Langeland er nysgjerrig og veit ting, det er det som skal til. Nett slik Morten Strøksnes - ein annan Nore ovundrar - er det. Men Strøksnes er det heller ikkje noko norsk avis som vågar å ha som tilsett.
HonestThinking kommenterer: Disse stadige indisiene på at ensrettingen og konsensuskulturen ikke bare gir seg visse forsiktige utslag av og til, men faktisk ser ut til å stikke dypt, samtidig som det hele ikke ser ut til å bekymre norske redaktører stort, bekymrer oss.
20.02.2007.
Den nederlandske politikeren Geert Wilders har mottatt en mengde volds- og drapstrusler etter at han hevdet at islam er en voldelig religion. Nå protesterer også Saudi-Arabias ambassadør i Nederland, som forlanger at Wilders unnskylder seg og at nederlandske myndigheter sørger for at slike uttalelser ikke får forekomme. Les mer i Norge IDAG.
19.02.2007. Vi rakk før helgen så vidt å referere en liten setning fra det innlegget forfatter og professor emiritus i historie ved UiO, Kåre Lunden, hadde på trykk i Klassekampen 16.02.2007. Innlegget gjelder den pågående debatten med professor Knut Kjeldstadli (K). Vi siterer fra siste del av Lundens innlegg (våre uthevelser):
Lat oss altså arbeide i den lei K. skisserer. Men det er truleg uansvarleg å ikkje bu seg på at det rimelegaste scenariet er sterkt skjerpa, valdelege konfliktar langs religiøse linjer, i samanheng med interesserivalisering.
"Hva gjør en" i Noreg, som K. spør, med sikte på eit slikt scenario? Som han trur eg ikkje på å opptre som ein invers Olav den heilage og tvangs-sekularisere til dømes muslimar. Dei fundamentalistiske førsekulære vi alt har, bør vi integrere og halde i så godt humør vi kan. Men eg ville ordinere at venstresida meir sluttar med å stikke hovudet i sanden. Vi burde innsjå at der er ein radikal skilnad, særleg i vilkåra til folk flest, mellom dei skandinaviske landa på éi side, land som Libanon, Irak og Somalia på den andre. Vi burde også innsjå at ein sentral komponent i dén skilnaden er ulik grad av kulturell homogenitet.
Vidare burde vi innsjå at eit land med under ein promille av verdsfolketalet kan løyse berre ein avgrensa del av dei globale problema ved å sleppe inn innvandrarar. Kanskje er det viktigaste vi kan gjere å halde oppe eit sivilisert samfunn her?
Venstresida burde kanskje også slutte å vere nyttige idiotar for dei kapitaleigarane som svært klårt ser den lovmessige samanhengen: Arbeidsinnvandring pressar lønene ned og kapitalverdien opp i mottakarlandet. Kapitalistar vil seint bli innvandringsmotstandarar.
Finst ei løysing som ikkje omfattar å halde talet på før-sekulariserte fundamentalistar (og arbeidsinnvandrarar) på eit moderat nivå?
Der er også eit demokratisk spørsmål. Når vedtok det norske folket at Noreg skal vere mangekulturelt, som Gudmund Hernes nylet spurde? Jamfør dei to folkerøystingane om EU-medlemskap, som potensielt gjeld ei langt mindre viktig sak? Men vi treng kanskje ikkje bry oss om folket?
HonestThinking kommenterer: Det er som om vi skulle ha sagt det selv.
19.02.2007. Nu kommer 3000 asylansökare till Sverige varje månad. Man har från den svenska regeringens sida bett kommunerna att göra sig klara att ta emot 100000 nya flyktingar under de kommande två åren. Och då det är välkänt att varje flykting medför minst två familjemedlemmar, kommer det naturligtvis att gå galet.
Ett välfärdssamhälle av den nordiska typen kan inte i längden klara en sådan vanvettig ökning av nya socialbidragstagare. Det kan helt enkelt inte fungera.
I Sverige får asylansökare medborgarskap efter tre fyra år. Sedan har dessa utlänningar helt fri tillgång också till de danska socialbidragskontoren. Varför skulle vi här i Danmark lägga energi på att införa strikta asylregler, om alla möjliga fremmede ändå kan anmäla sig som socialbidragstagare, när de viftar med ett svenskt pass?
Det är idag Sverige som med sin arroganta och oanständiga asylpolitik är själva problemet i det nordiska samarbetet – och som med sin egensinnighet hotar det nordiska projektet. Dette skriver Søren Espersen i Sydsvenskan.
19.02.2007. Shahla flyktet fra Iran til Norge. Etter at hun konverterte til kristen tro i Norge, er hun fire ganger blitt brutalt overfalt og truet på livet. Politiet i Shahlas norske hjemby innrømmer at de ikke kan beskytte henne, og har antydet at det beste ville være om hun flyttet. De har også spurt om det virkelig er nødvendig for Shahla å fortsette å provosere andre muslimer ved å vitne om sin nye tro. Les mer om saken i Norge IDAG eller hos Åpne Dører.
HonestThinking kommenterer: Islamsk trakassering av folk som konverterer vekk fra islam, er et omfattende problem globalt, og vi har dessverre sett en del eksempler på dette hjemme i Norge også. Nå er det på tide at våre myndigheter tar tak i også denne form for diskriminering og religiøs forfølgelse, og gjør det helt klart at religionsfriheten ikke står til forhandling.
Sammmen med Åpne Dører stiller vi følgende, enkle spørsmål: Når akter myndighetene å ansvarliggjøre norske imamer og ledere i forhold til trosfrihet og menneskerettigheter?
19.02.2007.
En radikal islamist som ble filmet ikledd selvmordsbombevest i en demonstrasjon i London sentrum i fjor, har nå fått en betrodd stilling i den britiske jernbanen. Les mer i Norge IDAG.
19.02.2007.
Næringslivet har ikke klart fullt ut å ta i bruk innvandrernes arbeidskraft og kunnskap. Skyldes det diskriminering? Kjetil Storeslettten, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, drøfter dette spørsmålet i en kommentarartikkel i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Dette er en interessant artikkel, og det er lett å slutte seg til Storslettens oppfordring om å bekjempe såkalt "sann diskriminering" av innvandrere. Det vi imidlertid savner i Storeslettens artikkel, er en drøftning av i hvilken grad diskriminering av innvandrere måtte bunne i det han kaller "statistisk diskriminering". Det er litt utrolig at Storesletten ikke ofrer ett eneste ord på dette, all den tid artikkelen hans nærmest legger spørsmålet i munnen på en.
16.02.2007.
Professor i flerkulturelle utdanningsstudier
ved Høgskolen i Oslo,
Joron Pihl, har utgitt den forskningsbaserte boken Etnisk mangfold i skolen – Det sakkyndige blikket. Pihl retter et kritisk blikk på sakkyndige utredninger av minoritetselever og hvordan disse blir diagnostisert, da særlig ved bruk av intelligenstester.
Minoritetselevene i Pihls materiale presterer dårlig, tildels meget dårlig, på disse iq-testene, og dårlige prestasjoner kan gi diagnosen psykisk utviklingshemming eller lærevansker.
HonestThinking kommenterer:Vi har ikke fått lest Pihls arbeide ennå, og kan altså ikke kommentere hans forskning. Vi har derimot blitt oppmerksomme på en anmeldelse av den aktuelle boken i Utrop, og reagerer med hoderystende bestyrtelse over enkelte holdninger som der kommer til uttrykk. Utrop skriver:
Elevenes dårlige norskferdigheter blir ofte vurdert som en av forklaringene på deres problemer, men fordi målestokken er den norske skolen med sitt norske språk og sin norske kultur, blir minoritetselevene stemplet som unormale eller avvikere.
Her må man skille snørr og barter. Det er selvfølgelig riktig at språkferdigheter er avgjørende for prestasjon ved iq-tester, og det er vanlig å prestere lavere på iq-tester som ikke foregår på ens eget morsmål. Norskspråklige iq-tester vil dermed, på generelt grunnlag, kunne være problematiske ved diagnostisering av fremmedspråklige elever. Greit. Men er det ikke både en selvfølge og en nødvendighet at målestokken for vellykket tilpasning i den norske skolen er -- nettopp -- den norske skolen med sitt norske språk og sin norske kultur?
16.02.2007 (oppdatert senere samme dag - dessverre ikke så mye som håpet). Udviklingen af de nordiske velfærdssamfund er afhængig af en stærk kulturel mangfoldighed. Det var en af hovedpointerne på den nordiske konference Kulturelt mangfold i Norden, som onsdag åbnede i Oslo.
Accepter kulturforskellene og styrk det flerkulturelle samfund. Forskere, kunstnere og politikere fra hele Norden var enige om, at det er nogle af de udfordringer, befolkningerne i de nordiske lande i dag står overfor, hvis vi skal videreudvikle velfærdssamfundet og holde trit med den globale udvikling.
- Norden har altid været flerkulturelt. Og vi skal ikke være bange for de store interessekonflikter. Tværtimod. Vi skal lære at glæde os over den kulturelle mangfoldighed, styrke og synliggøre forskellene og udnytte de mange fantastiske muligheder, der ligger i mødet med udtryk udefra, sagde den norske kulturminister Trond Giske. Les mer på Norden.org.
HonestThinking kommenterer: Er dette virkelig ærlig kommunikasjon fra Giske & Co? Det finnes en stor mengde empiri som tilsier at velferdssamfunn har best mulighet for å lykkes der det kulturelle mangfoldet er passe stort (og altså ikke for stort). Se f.eks. den grundig underbygde artikkelen Nasjon og velferdsstat (Klassekampen, 14.02.2007, side 16 - 17) av professor Sigurd Skirbekk. Men Giske har tydeligvis annen forskning han baserer seg på. Eller driver han primært med synsing når han opptrer som Norges representant i det nordiske samarbeidet, med lite eller intet empirisk belegg?
Det er ellers spesielt relevant å peke på den debatten som har gått i Klassekampen mellom Kåre Lunden og andre den siste tiden. Lunden har et nytt innlegg i debatten i dag (KK side 15), der han blant annet skriver:
Men eg vil ordinera at venstresida meir sluttar med å stikke hovudet i sanden.
Lundens innlegg er meget godt skrevet, og inneholder flere poeng vi ikke rekker å ta med akkurat nå.
15.02.2007.
Frankrikes president, Jacque Chirac, har nå tatt til orde for å lette sanksjonene mot Iran, av frykt for at Hizbollah kan komme til å angripe de franske UNIFIL-styrkene i Libanon. Les mer i Norge IDAG.
HonestThinking kommenterer:
Ja, det er temmelig paradoksalt at det landet som skulle administrere den FN-ledede avvæpning av Hizbollah, nå heller lefler med tanken på å skulle forhandle med Iran om å få Hizbollah til å la fredsstyrkene deres få være i fred. Dette er likevel ikke overraskende. Vi minner om en av flere kommentarer vi tidligere har skrevet om FNs rolle som fredsmekler i Libanon:
(02.11.2006): "Det lå i kortene fra første stund at FN-resolusjon 1701 først og fremst kom i stand for å få stanset Israels krigføring i det sørlige Libanon, og altså slett ikke for å avvæpne Hizbollah, slik resolusjonsteksten gir inntrykk av. Til det er FN-mandatet altfor svakt. Dermed går det nå slik både HonestThinking og andre advarte om i tiden da denne "fredsavtalen" ble forhandlet frem: FNs nærvær i det sørlige Libanon kommer kun til å fungere som et menneskelig skjold for Hizbollahs gjennopprustning -- til glede for despotene i Damaskus og Teheran."
15.02.2007.
En nederlandsk politiker hevdet at islam er en voldelig religion. Nå lever han under konstant politibeskyttelse og med trusler om mord og terror. Les mer i Norge IDAG.
14.02.2007. Apropos kveldens debattmøte om integrasjonspolitikk (se oppslag nedenfor); denne lille videosnutten presenterer oss for to interessante men radikalt ulike modeller for hva vellykket integrasjon av kulturer/sivilisasjoner skal innebære. Til ettertanke.
14.02.2007.
Studentersamfundet arrangerer i kveld debattmøte om norsk integreringspolitikk. HonestThinking er representert i panelet.
Sted: Betong (Chateau neuf). Tid: Kl. 19:00. I panelet:
- Hege Storhaug, Human Rights Service
- Heikki Holmås, SV
- Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop
- Jens Tomas Anfindsen, redaktør i HonestThinking
Vel møtt!
14.02.2007.
Et internt EU-dokument konkluderer med at det er umulig å forhindre Iran fra å berike nok uran til at landet erverver kjernefysisk kapasitet. Dette meldte den britiske avisen The Financial Times i går. Avisen skal selv ha fått tilgang til det aktuelle dokumentet. Les mer i Norge IDAG.
14.02.2007. Torkel Brekke retter i et debattinnlegg i gårsdagens Aftenposten kritikk mot den forskning som er gjennomført av økonomene Knut Røed, Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum, og som konkluderer med at arbeidsinnvandrere fra ikke-vestlige land er en økonomisk byrde snarere enn en ressurs for den norske økonomien.
HonestThinking kommenterer: Brekke har rettet et presist og saklig argument mot den allmenne gyldigheten av det aktuelle forskningsmaterialet. Dette gir det best mulige utgangspunkt for en presis og saklig videreførelse av diskusjonen. Vi venter spent på fortsettelsen!
13.02.2007. "Det forbannede Israel prøver å ødelegge Al-Aksa-moskeen. Ingenting kommer til å virke mot Israel, bortsett fra en atombombe som utvisker dets eksistens fullstendig". Dette hevdet Muhamed el-Katani, parlamentsmedlem for Egypts nasjonaldemokratiske regjeringsparti, i en tale for den egyptiske nasjonalforsamlingen i går. Les mer i Norge IDAG.
12.02.2007. En fransk etterretningsrapport hevder Al Qaida planlegger terrorangrep under landets presidentvalgkamp. Dette trolig for å gjenta suksessen fra Madrid i år 2004, der man gjennom terror lyktes i å påvirke utfallet av det spanske parlamentsvalget. Les mer i Norge IDAG.
11.02.2007. For et par dager siden kom det en NTB-melding om at Frp er i fritt fall. Vi tror en betydelig del av forklaringen på dette, er at Frp ikke ser ut til å ta klimautfordringene på alvor.
I prinisppet har Siv Jensen selvsagt helt rett når hun påpeker at det ennå ikke er bevist at klimaendringene er menneseskapte. Og hun har også rett når hun antyder at det er grunn til å mistenke at den ferske miljørapporten fra FN er et politisk dokument, for det er det som er tradisjonen i FN (se egen sak under).
Vi synes likevel det er på tide at Frp slutter å være partiet for billigere bensin, friere ferdsel med motoriserte kjøretøyer i naturen, og andre lite miljø- og menneskevennlige utslag av deres liberalisme (en ideologi som forøvrig ser ut til å passe best i stabile og noenlunde homogene samfunn, noe strategene i Frp burde begynne å tenke meget grundig gjennom på bakgrunn av utviklingen i Europa).
Frp burde i stedet bli partiet for en kraftig satsning på kollektivtrafikk. Det ville gjøre det lettere for folk flest å la bilen stå når man skal på jobben, det ville gi mindre støy og støv, det ville gi mer menneskevennlige byer, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og det ville gi reduserte utslipp av CO2 og forurensning. For eksempel burde forsert utbedring av Kolsåsbanen (hva er det for slags handlingslammelse som gjør at den skal ligge brakk i årevis?) og nye T-banelinjer i Oslo og omegn være politiske vinnersaker.
I innvandringspolitikken derimot er Frp foreløpig det eneste av våre stortingspartier som tar utfordringene på alvor. De andre partiene sier i praksis omtrent følgende: Det er ikke sikkert at det multikulturelle prosjektet vil gjøre nordmenn til en minoritet i sitt eget land; det er ikke sikkert at en eventuell innføring av sharia er så mye å bekymre seg for når det kommer til stykket (NRK P2 10.02.2007); det er ikke sikkert at ditt eller datt; og det kan godt hende at alt går bra til slutt, selv om det ser litt problematisk ut akkurat nå.
Men her bør Frp se seg selv i speilet. I praksis kommer Frp med helt analoge utsagn om miljøet: Det er ikke sikkert at klimaendringene er menneskeskapte; det er ikke sikkkert at økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er noe problem, det er ikke sikkert at ditt eller datt; og det kan godt hende at alt går bra til slutt, selv om det ser litt problematisk ut akkurat nå.
Dette er et stort paradoks. Det eneste av våre stortingspartier som tar utfordringene fra innvandring på alvor, er også det eneste av våre stortingspartier som (i hvert fall tilsynelatende) ikke tar utfordringene fra miljøet på alvor. Dette gir selvsagt et troverdighetsproblem, for argumentasjonen er nærmest identisk på begge områder.
Frp skal snart legge frem for Stortinget et lenge bebudet innvandringspolitisk dokument. Vårt håp er at partiet kommer med et grundig dokument som vil bidra til å sette viktige spørsmål på dagsorden. Vår gjetning er at Frp ønsker å si noe slikt som dette:
Dagens utvikling er dramatisk og gir grunn til bekymring. Ut i fra føre-var-prinsippet, og av hensyn til kommende generasjoner, er det en moralsk plikt å ta de potensielle problemene på alvor allerede nå. Vi kan ikke bare gamble på at det hele vil gå bra, når det åpenbart er en ikke-neglisjerbar sannsynlighet for at det hele kan komme til å ende i katastrofe.
Frp ville utvilsomt ha bedre sjangser for å nå frem med en slik argumentasjon dersom man ikke avviste nøyaktig den samme argumentasjonen innen miljøpolitikken (og de andre partiene ville øke sin troverdighet om de sluttet å skjønnmale og bagatellisere alt som har med multikulti å gjøre).
Frp burde dessuten tenke litt nærmere over hvordan Vestens enorme forbruk av olje gir viktige bidrag til spredning av wahabisme (en av de mest ekstreme formene for islamisme). Document.no hadde for et par dager siden en artikkel som gir noen eksempler på hva slags budskap saudi-arabiske wahabister, ved hjelp av sine oljemilliarder, sørger for å spre til muslimer i vesten. Og ikke minst påpekes følgende sammenheng:
Independents Johann Hari analyserer fenomenet og bemerker som Thomas L. Friedman har gjort flere ganger at det er Vesten som finansierer wahabismen hver gang vi tanker bilen.
Frps miljøpolitikk er indirekte med på å gi islamistene balletak på Europa og Vesten.
11.02.2007. Det er minst 90 prosent sannsynlig at menneskenes utslipp av kilmagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen de siste 50 årene, konkluderer forskerne i FNs klimapanel, i følge forskning.no.
HonestThinking kommenterer: Vi tror dessverre at FN-forskerne har rett, og at klimatrusselen er alvorlig. Nettopp derfor er det så utrolig trist at FN ganske systematisk har underminert sin egen troverdighet i ca 60 år.
FN-systemet er notorisk kjent for sin politiske korrekthet i alle mulige spørsmål. Som en av våre usedvanlig godt orienterte kontakter skriver til oss på direkte spørsmål om dette:
En gjennomgående kritikk består i at FN-systemet er sikret lite autonomi i forhold til politiske maktgrupper
utenfor systemet, enten disse er USA som supermakt eller alle u-landene som
en flertallsgruppering som ikke skal fornærmes.
Vi står i dag overfor to formidable utfordringer:
- Verden kan ødelegges fordi vi ikke tar miljøutfordringene på alvor.
- Verden kan ødelegges fordi vi nekter å snakke sant om utfordringene knyttet til menneskelige forskjeller og dertil hørende motsetninger basert på språk, kultur, religion og etnisitet.
På det siste punktet har FN nokså konsekvent gjennom hele sin historie tydd til skjønnmaling og tendensiøse fremstillinger, for å si det forsiktig. Et ferskt eksempel på denne tendensen finner vi i artikkelen En allianse mellom sivilisasjoner av tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, og publisert av den norske utgaven av Le Monde Diplomatique nå i februar.
For all del, artikkelen inneholder en del selvfølgeligheter om gjensidig respekt og om de verdiene som alle de store religionene har felles, og så videre i den dur. Dette er ting vi i og for seg gjerne gir vår tilslutning til. Problemet med Annan er at han nekter å ta på alvor de høyst reelle motsetningene som eksisterer, blant annet mellom Vesten og den muslimske verden. Vi viser respekt for våre muslimske brødre og søstre ved å ta deres verdisystem, tro og overbevisning på alvor, ikke ved å glatte over motsetningene. Og vi viser respekt for våre barn, våre forfedre og våre medmennesker i Vesten ved å ta vårt eget verdigrunnlag og våre røtter på alvor. Annan gjør ingen av delene, og derfor blir hans artikkel stort sett tomme ord.
Og dette illustrerer altså noe av FNs tragedie. Nå roper man ulv om klimautfordringene, men mange av oss er vant til at vi må ta ting med en stor klype salt når det kommer fra FN. Overdriver vi? Er vi urimelige mot FN? Vi tror ikke det, og tar med ytterligere et blodferskt eksempel på at enheter i FN-systemet ikke har problemer med å tøye strikken i den retningen de mener den bør tøyes: WHO skremte folk med fugleinfluensaen med vilje, kunne Dagbladet, og en rekke andre aviser, nylig fortelle. Vi har imidlertid ikke registrert at noen har drøftet hva dette egentlig sier om standarden for intellektuell redelighet i FN.
Konklusjon: FN-systemet er langt på vei intellektuelt korrupt (og sikker også korrupt på andre måter), og det vil selvsagt bli utnytter for alt hva det er verdt av krefter som ikke ønsker en omlegging i mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Ærlighet varer lengst, og det trengs opprydning i FN.
Og alle som ønsker en bedre verden for våre etterkommere, bør slutte å lyve i spørsmål som har med multikulti å gjøre. Det er på tide å så sannheten i øynene både i miljø- og i innvandringspolitikken. Vi har tre valg:
- Vi kan begå selvmord ved å legge oss på det multikulturelle FN-sporet.
- Vi kan begå selvmord ved hjelp av miljøødeleggelser.
- Alternativt kan vi gjøre de omstillinger på begge disse områdene som er nødvendige for å få en bærekraftig utvikling.
Virkelighetsfornektere vil før eller senere møte seg selv i døren.
10.02.2007 (oppdatert 11.02). Stadig flere spør seg om det kan være at moralske oppløsningstendenser er den egentlige årsaken til at Vesten ligner stadig mer på et synkende skip. Temaet ble nylig tatt opp av document.no under samme overskrift som her. Den aktuelle artikkelen innledes slik:
Ligger det en moralsk nerve i mange muslimers reaksjon på vestlige samfunn? Er det et samfunn i forfall? Har friheten gått for langt, særlig seksuelt? Er en moralsk gjenreisning det eneste svar på islamisme som virkelig nytter? Det mener amerikansk-indiske Dinesh D'Souza.
Han har nylig utgitt boken The Enemy at Home, der han gir kulturradikale mye av skylden for at USA blir hatet av muslimer.
HonestThinking kommenterer: Religiøse forordninger knyttet til sex og familieliv er kommet i stand for å sikre at det fødes nok barn og at disse barna blir tatt ansvar for på en tilstrekkelig god måte. Bare i helt spesielle tilfeller kan et samfunn overleve dersom det i snitt og over betydelig tid fødes mindre enn ca 2,1 barn per kvinne. Alle samfunn og kulturer som har forsøkt dette tidligere, er tilintetgjort. Dette har i og for seg ingen ting med religion eller verdier eller Guds eksistens å gjøre. Det er bare slik verden er.
Redaktør Hans Rustad avslutter sin artikkel slik:
På ett punkt tar D'Souza kapitalt feil: å jage homofile tilbake til kottet har ingenting med verdier å gjøre. Det er undertrykking. På dette punkt er jeg også uenig med Mark Steyn. Kultur kan ikke rekonstrueres. Den må skapes, og den frigjøring mennesker i Vest har oppnådd, kan ikke og bør ikke reverseres. Det er andre grep som må til.
Her er vi usikre på hva Rustad egentlig mener. Det finnes, så vidt vi vet, flere eksempler på at ulike former for homofil praksis enten sees gjennom fingrende med eller er akseptert i samfunn som viser seg å være bærekraftige over lang tid. Men bare dersom det likevel fødes nok barn, og disse får en tilstrekkelig god oppvekst.
Vi har ikke lest boken til D'Souza, men forstår det slik at han hevder at Vesten har gått for langt i seksuelle og andre friheter. Det tror vi i er en korrekt observasjon (vi tar forøvrig ikke stilling til bokens innhold eller budskap). Selv i relativt sett barnerike Norge fødes det færre enn 2 barn per kvinne, hvilket vil få enorme konsekvenser dersom trenden holder seg (likevel bare blåbær mot hva man kan vente seg f.eks. i Spania og Italia, der snittet så vidt er over 1 barn per kvinne). Vår vurdering er dessuten at vi nå er kommet i en situasjon der flere familier går i oppløsning enn hva samfunnet kan leve med i det lange løp.
Vi tror situasjonen er like enkel som den er alvorlig: Enten tar vi selv grep for å rette på det som er gått galt, eller så vil andre gjøre det for oss. Det første vil bli smertefullt, det andre enda verre.
Her hjelper det ikke å hyle og skrive verken om prinsipper eller verdier; de Vestlige samfunn er dødsdømte i den form de har fått. De vil bli forandret. Spørsmålet er bare om det skal skje ved en Vestlig renessanse, eller om det skal skje ved at vi blir innlemmet i en annen sivilisasjon.
10.02.2007. Det er noe uforklarlig med de nordiske landenes enorme rikdom. Ifølge økonomiske modeller burde de generøse velferdsordningene, de høye lønningene, det store forbruket, velstanden, alle i yrkesalder som ikke jobber, sparsomme naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader gjort velstandsnivået mye lavere enn det er.
Den nordiske modellen er likefullt et faktum, og Norge, Sverige, Finland og Danmark blant verdens aller rikeste land.
Det finnes et hull i økonomisk teori, mener forfatterne av en ny dansk bok - «Social Kapital. En Introduktion». De fleste eksperter er enige om at at menneskelig kapital, sånn som utdannelse og kunnskap, forklarer cirka halvparten av et lands økonomiske nivå. Fysisk kapital, det vil si naturressurser, forklarer en fjerdedel. Men den siste fjerdedelen av nasjoners velstand er fortsatt uforklart.
Det er her betydningen av sosial kapital kommer inn, mener samfunnsforskerne Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind Haase Svendsen. De har tatt utgangspunkt i danske forhold og undersøker denne usynlige kapitalformens betydning.
Det er nemlig sånn at tilliten mellom mennesker, og tilliten mellom mennesker og byråkrati eller stat, er svært høy i Norden. Og dette er svært lønnsomt. Les mer på Dagbladet.no.
HonestThinking kommenterer: Denne innsikten er nok ikke fullt så ny som Dagbladet vil ha det til, men artikkelen er informativ og god, og er nok et eksempel på at Dagbladets nettredaksjon gang på gang utmerker seg med å grave frem stoff som er blant det mest interessante vi finner i norske mainstream media.
Vi tror imidlertid forfatterne av den boken som artikkelen bygger på, undervurderer hva multikulturalismen kommer til å gjøre med de nordiske samfunnene på litt sikt. Dagbladets artikkel avsluttes slik (vår uthevelse):
Når det gjelder innvandring av folk fra andre kulturer, har mange i Danmark hevdet at disse utvikler parallellsamfunn, og ikke deler normene til andre dansker.
Men forfatterne mener mye tyder på at innvandring ikke reduserer tilliten i samfunnet. Det viser seg nemlig at innvandrere tar til seg mye av den danske tilliten etter at de er kommet til landet. Undersøkelser viser at innvandrerenes tillit til samfunnet, og til mennesker både fra egen og andres kulturer, er større enn den er blant befolkningen i opprinnelseslandet.
- Bare det å oppholde seg i Danmark gir en positiv tillitseffekt, sannsynligvis fordi en innvandrer opplever at det betaler seg å samarbeide, og fordi langt de fleste dansker er bærere av høy generell og institusjonell tillit, skriver forskerne.
Vi tviler ikke på at innvandrerne til en viss grad lar seg påvirke av det samfunnet de kommer til (alt annet ville ha vært oppsiktsvekkende). Men én sak er å ha ulike minoritetsgrupper som tilsammen utgjør noen få prosent av den totale befolkning i et land; i en slik situasjon vil majoritetsbefolkningen i stor utstrekning bestemme spillereglene. En helt annen sak er når diverse ulike minoriteter, som har store motsetninger seg imellom, begynner å utgjøre en betydelig andel av befolkningen. For ikke å snakke om at ting blir "spennende" når det ikke lenger finnes noen som helst klar majoritet i et samfunn (en slik situasjon vil være labil).
Her står vi overfor nok et eksempel på at det, i motsetning til hva enkelte samfunnsvitere påstår når de skal vri seg unna ubehagelige spørsmål, er fullt mulig å spå om samfunnsutviklingen: Dersom dagens demografiske utvikling får fortsette, vil det ikke gå lang tid før man kan vil finne sikre indikasjoner på at ovennevnte form for tillit i de nordiske samfunn (og i resten av den vestlige verden) begynner å dale. Det kommer til å koste oss ufattelige summer. Ikke bare i form av penger, men også i form av menneskelige "kostnader" som ikke kan måles i kroner og øre.
Dette handler dypest sett om umistelige verdier som er bygget opp gjennom mange, mange generasjoner. De av våre politiske partier som er mest glad i å snakke om verdier, burde kanskje tenke litt på akkurat det. Hva kommer det av at man med den største letthet kaster vrak på tradisjoner og kultur som har bevist sin enorme verdi i århundrer, i bytte mot "verdier" som er uprøvde, som er i strid med både sunn fornuft og tilgjengelig empiri, og som ikke er stort annet enn fikse idéer fra folk som har fått det for seg at det er på sin plass med en revolusjon eller tre? Skyer uten vann, er et gammelt uttrykk. Blinde veiledere, er et annet.
10.02.2007. Det store flertall av briter tror at myndighetene (1) har mistet kontrollen over innvandringen og (2) unnlater å kommunisere med folk på en ærlig måte om hva som skjer. Dette i følge en meningsmåling som tenketanken Migration Watch UK har fått utført. Se egen sak på vår engelske forside 8. februar.
HonestThinking kommenterer: Vi tror britene har helt rett. Det er høyst tvilsomt om myndighetene faktisk har kontroll over utviklingen, og det er mye som tyder på at de forsøker å kamuflere og/eller skjønnmale det som skjer. Ikke ulikt situasjonen i diverse andre europeiske land, med andre ord.
09.02.2007. Thomas Hylland Eriksen har svart positivt på vår invitt til dialog, og vi snakker gjerne med ham. Det forhindrer ikke at vi fortsatt vil følge ham med kritiske øyne, og vi er stadig vekk av den oppfatning at Hylland Eriksen, kanskje enda mer enn resten av befolkningen, går tøffe tider i møte. Han er nemlig i ferd med å bli innhentet av virkeligheten. Han er ung nok til at han neppe slipper unna å bli vitne til at det paradigmet han har satset hele sin karriere på, kollapser, noe som nok vil koste blod, svette og tårer for dem som har fått det multikulturelle prosjektet trædd ned over hodet uten engang å bli spurt.
Vi noterer med interesse at vi ikke er de eneste som mener at Hylland Eriksen har mye å svare for allerede, og vil få enda mer å svare for i årene som kommer. En av hans kritikere er lege og forsker Ingvild Heier, som 8. februar hadde et krast innlegg på trykk i Klassekampen. Der skriver hun, under samme overskrift som her, blant annet følgende (våre uthevelser):
Thomas Hylland Eriksen er bestyrtet over at Solveig Aareskjold (KK 20.01) kritiserer ham for hans opptreden for et halvt år siden (”damen har åpenbart gått og ergret seg lenge”). Her, Thomas, er også en dame som har ergret seg lenge.
Thomas har vært premissleverandør i en årrekke nå. [...] Han har belært oss om hvor viktig det er å være åpen, tolerant og ha tro på menneskenes iboende godhet. Problemene som måtte være knyttet til innvandring til Norge fra ikke-vestlige, fremmedkulturelle strøk, vil være forbigående og etter hvert vil våre nye landsmenn integreres. [...]
Vi trodde lenge på ham, tok ham på alvor, fordi han var professor og virket flink og snill og gav oss dårlig samvittighet. [...]
Nå har det imidlertid gått noen år, innvandrerne er blitt flere og har fått både barn og barnebarn. 1/3 av skolebarna i Oslo har ikke-vestlig kulturbakgrunn. Med andre ord vil om få år en betydelig andel av befolkningen ha ikke-vestlig kulturbakgrunn. Dessverre er det mange av dem som føler på hverdagsrasisme men de fleste klarer seg relativt bra. Mange setter også pris på friheten og toleransen i Vesten. Men vi som trodde at alle som kom hit gjorde det fordi de så at dette var et bedre sted å være og ville ha friheten som følger et sekulært demokrati, må revurdere vårt utgangspunkt. Problemene knyttet til religiøs fundamentalisme og antidemokratiske førmoderne holdninger er mange.
Men vet Thomas om dette? Vi som driver med vitenskap, lar oss bestyrte over hva som er mulig å selge som ”forskning”. Thomas Hylland Eriksen misbruker sin professortittel i det offentlige rom – det han driver med er nemlig ikke empiri og analyse, men ønsketenkning, synsing og moralisme. Han har et politisk prosjekt og nærmer seg ikke sitt ”forskningsobjekt” med en åpen og uhildet holdning, slik kravene til vitenskapelig etterrettelighet tilsier. Thomas har selv avslørt seg på kronikkplass i Aftenposten (10.11). Han skriver at han søker ”nyanserikdom og kompleksitet” i motsetning til (naturvitenskapen) som søker ”enkelhet og klarhet” og omtaler sitt akademiske virke som ”et spill”. Hvorfor tok han ikke skrittet helt ut og kalte det spillopper?
For Thomas Hylland Eriksen har jeg ingen respekt lenger.
HonestThinking kommenterer: Ja, tilliten til og respekten for Hylland Eriksen henger i en tynn tråd. Han har utallige ganger opptrådd med arroganse, nedlatenhet og en belærende stil som ikke har hatt dekning i de faktiske forhold. Hovmod står for fall, og vi tror stadi flere vil innse at han er en innvandringspolitisk keiser uten klær.
Nå kan det selvsagt ikke utelukkes at vi er på villspor, og at det derfor er vi som er arrogante, nedlatende og belærende. Det vil jo vise seg, og i så fall skal vi gjerne innrømme at vi har tatt feil. Er Hylland Eriksen beredt til å gjøre det samme?
PS: Hylland Eriksen hadde for en ukes siden innlegget Vitenskap og sånn på trykk i Morgenbladet.der han blant annet skriver:
Jeg innrømmer gjerne at jeg setter pris på begripelighet, og når jeg leser Derrida, trøster jeg meg med antropologen Edmund Leachs ord om Claude Lévi-Strauss: "Lévi-Strauss gir meg alltid nye ideer, til og med når jeg ikke skjønner hva han sier." Derrida (og Kristeva, og andre – men hold empirikeren Foucault utenfor her!) formidler nok ikke kunnskap, men ingen skal påstå at de er ute av stand til å utvide horisonten hos den seriøse og sympatisk innstilte leser. [...]
Takhøyde bør ikke forveksles med åpen himmel. Men det er ingen grunn til å frykte relativismen så lenge vi har nok felles referanser til å kunne kritisere hverandre på forståelige og adekvate måter. (Det gjelder like mye her som i debattene om "multikulturalisme".)
07.02.2007. Jahn Otto Johansen kom i sin Signert-artikkel i Aftenposten 31. januar (Kultur, side 2), under overskriften Ingen fare for islamisering, blant annet med følgende to påstander:
- ikke mer enn 3,5 prosent av Europas befolkning [er] muslimer, og selv med store fødselstall vil de aldri kunne bli en dominerende gruppe, heller ikke i Norge (vår uthevelse).
- Den største feil som gjøres, er å fremstille muslimer som en homogen masse. Den blodige strid mellom sunnitter og shiamuslimer burde ha åpnet øynene på dem som gir et så forenklet bilde av verdens muslimer.
HonestThinking kommenterer: Den første påstanden er kort og godt feilaktig, den andre er kun en stråmann. Les vårt svar til Johansen (en forkortet utgave sto på trykk i Aftenposten i går).
Det er et generelt problem i norsk samfunnsdebatt at det er for lite etterrettelighet. Folk kan fremme alt fra halvsannheter til blanke løgner, men nekte å stå til ansvar for disse i ettertid. Vi ønsker å komme med en direkte utfordring til Jahn Otto Johansen, for å finne ut om han er en seriøs debattant eller om han nå bare har tenkt å sitte stille og late som ingen ting. La oss se litt nærmere på dette.
- "Den største feil som gjøres, er å fremstille muslimer som en homogen masse", påstår Johansen. Hvor mange konkrete eksempler på dette problemet kan han gi, mon tro? Vi tviler ikke på at det finnes anonyme debattanter på nettet som er uvitende, men dersom dette skal være et reelt problem i samfunnsdebatten, da må det være noen av dem som er med å preger denne, som slik viser sin mangel på kunnskap. Johansen utfordres til å komme med eksempler som viser at han har dekning for sin påstand.
- "ikke mer enn 3,5 prosent av Europas befolkning [er] muslimer, og selv med store fødselstall vil de aldri kunne bli en dominerende gruppe, heller ikke i Norge", påstår Johansen (vår uthevelse). Men dersom dette skal være sant, må det innebære at det finnes et slags tak, en øvre grense, for hvor stor andel av Europas befolkning som kan være muslimsk. Omtrent hvor går denne grensen, og nøyaktig hva er det som vil få islams vekst til å flate ut? Dersom Johansen ikke kan svare på dette, da har han heller ikke dekning for påstanden han fremmet på kommentarplass i Aftenposten. Han synes kanskje ikke det er så nøye (?), men det synes vi.
Dersom Johansen har gjort hjemmeleksen sin før han kom med sin påstand om at muslimsk dominans i Europa er utelukket, vil han forøvrig vite at muslimers fødselstall er av underordnet betydning i denne sammenheng. Det er nettoinnvandringen som er avgjørende (kilde: SSB). Med tid og stunder er det ellers slett ikke utenkelig at antall konvertitter kan bli en viktig parameter. Så hvorfor valgte Johansen da å fokusere på de ikke fullt så viktige fødselstallene? Er det fordi han ikke har satt seg inn i problemstillingen, eller er det fordi han ønsket å manipulere sine lesere?
Og la oss ta med en observasjon som kan være til hjelp når man skal forstå disse tingene: Det finnes en rekke land i verden (samt mange områder i Europa) der muslimer faktisk er en dominerende gruppe, slik Johansen påstår at de ikke kan bli her hos oss. For hvert eneste slikt landområde gjelder følgende: De har alle på ett eller annet tidspunkt hatt 3,5% muslimer (går man langt nok tilbake i tid, var tallet 0%, altså må tallet minst én gang ha passert 3,5% på sin vei oppover). Men veksten flatet ikke ut på 5, 10 eller 20% i de aktuelle landområdene, den har forsatt ufortrødent til dagens nivå; 60, 70, 80, 90% eller hva det nå måtte være på de ulike stedene. Hvorfor skulle det være umulig at det kan gå slik også i Europa?
06.02.2007 (modifisert 07.02). Alle vet at norsk presse generelt er temmelig venstrevridd, men mange lever nok fremdeles i troen på at Aftenposten utgjør et borgerlig-konservativt alternativ. Det gjør den ikke. HonestThinking har gjentatte ganger påpekt hvordan Aftenposten etterhvert nå fremstår med en stadig tydeligere, rød overmaling, og ikke minst gjelder dette fra lederplass. Aftenpostens lederskribenter resonnerer, ideologisk sett, typisk sosialistisk. Dette kommer for eksempel til uttrykk ved at Aftenposten støtter kvoteringsordninger og en del andre utjevningstiltak, eller, i internasjonal politikk, ved at Aftenposten konsekvent (blindt?) støtter opp om ”FN-sporet”, altså det angivelige ”internasjonale demokratiet”, helt uavhengig av realpolitiske vurderinger.
Vi registrerer med interesse at Aftenpostens venstredreining etterhvert nå påpekes av stadig flere (bl.a. Hallgrim Berg), og synes Kristin Clemet la inn en fulltreffer med gårsdagens Dagbladet-kronikk, Ideologisk enfold.
”Spennet i meninger mellom norske aviser er ikke stort større enn at de alle kan få plass i Arbeiderpartiet”, skriver Clemet. Og det er presis dette som er problemet. Ikke at Aftenposten er blitt rød, men at meningsmangfoldet har så dårlige kår, at ensrettingen er så total.
NB! Se også Jan Arild Snoens debattartikkel i dagens Aftenposten, Ledere uten mening.
06.02.2007 (Gjenopprettet i modifisert utgave).
Unge muslimer i Storbritannia er mye mer inspirert av politisk islamisme enn hva deres foreldre er.
- 37% av unge muslimer vil heller leve under sharia enn under britisk lov.
- 36% av unge muslimer mener muslimer som konverterer til en annen religion enn islam, bør straffes med døden.
- 13% av unge muslimer
tilkjennegir beundring for organisasjoner, som Al Qaida, som oppgir at de er beredt til å ”bekjempe Vesten”
- Unge muslimer har gjennomgående sterke preferanser for offentlige, islamske identitetssymboler, som hijaben, islamske privatsskoler, m.m..
Dette er noen av hovedfunnene i en rapport som ble utgitt av den anerkjente, britiske tenketanken Policy Exchange i forrige uke. Les mer i Norge IDAG.
HonestThinking kommenterer: Så vidt vi vet, er Norge IDAG den eneste norske avisen som i noen detalj har gjennomgått resultatene fra Policy Exchange sin rapport. Bortsett fra dette og noen NTB-meldinger som er blitt gjengitt i Vårt Land og Magazinet, kjenner vi ikke til at norsk presse har omtalt denne rapporten i det hele tatt. Det er betenkelig.
06.02.2007 (Gjenopprettet). Lengre nedenfor skrev vi om hvordan Vårt Land gjengav en NTB-melding i to forskjellige versjoner i løpet av to dager, og om hvordan en helt sentral men politisk betent opplysning var blitt luket vekk i den senere gjengivelsen. Dette trigget en av våre lesere til å tipse oss om følgende, megetsigende historie (våre uthevninger):
Apropos NTB som fjerner opplysninger,
så er min favoritt hentet fra 29. oktober 2005, mens man ennå kunne lese NTB-meldinger i samme øyeblikk som de kom, på Usenet-hierarkiet ntb.* (en newsfeed som universitetene abonnerte på).
29. oktober 2005 klokken 22:10 gikk følgende melding ut på NTB:
Våpensamler ranet i Oslo
Oslo (NTB): En våpensamler ble lørdag kveld ranet i sitt hjem på Vettakollen i Oslo av fire væpnede menn. Mannen ble sannsynligvis sperret inne i kjelleren mens ranet pågikk, skriver Aftenposten.no. De fire mennene skal ha stukket av med en rekke våpen, og de forsvant fra stedet i huseierens Range Rover. Bilen, en svart sportmodell, skal senere ha blitt observert i Trondheimsveien i Oslo. Bevæpnet politi jaktet lørdag kveld på gjerningsmennene, som skal være bevæpnet med automatvåpen. Alle fire skal være av pakistansk opprinnelse. (©NTB)
En liten stund senere samme kveld, klokken 22:50, kom en revidert versjon av meldingen:
Våpensamler ranet i Oslo
Oslo (NTB): En våpensamler ble lørdag kveld ranet i sitt hjem på Vettakollen i Oslo av fire eller fem maskerte og bevæpnede menn. Han ble truet med våpen, bundet med plaststrips og plassert i kjelleren. Gjerningsmennene tok med seg penger, skytevåpen og en rekke verdisaker, før de forsvant i bilen til huseieren, sier operasjonsleder Vidar Hjulstad i Oslo politidistrikt til NTB. Ranet skjedde i 20.30-tiden og ble først meldt til politiet 45 minutter senere. Det var noen venner av huseieren som oppdaget hva som var skjedd. De skulle på avtalt besøk, men fant huset tomt. Da de begynte å se seg litt om, hørte de rop fra kjelleren, sier Hjulstad. Politiet vet foreløpig ikke om andre familiemedlemmer av huseieren også ble bundet fast i kjelleren. Ingen kom fysisk til skade under ranet. Vi jakter nå på gjerningsmennene, men har lite å gå på utover bilen, sier operasjonslederen. Bilen er en svart Range Rover 2005-modell, med kjennetegn BR 20500. Har noen sett denne bilen, er vi takknemlige for at de tar kontakt med politiet, sier Hjulstad. Bilen skal på et tidspunkt ha blitt observert i Trondheimsveien i Oslo. Politiet er gitt bevæpningstillatelse i jakten på ranerne, som skal være av utenlandsk opprinnelse. (©NTB)
Etter midnatt, klokken 01:55, kom siste versjon av meldingen (som havnet i avisene):
Våpensamler ranet i Oslo
Oslo (NTB): En våpensamler ble lørdag kveld ranet i sitt hjem på Vettakollen i Oslo av fire væpnede menn. Den 43 år gamle mannen, hans kone og en tredje person ble sperret inne i kjelleren mens ranet pågikk. Ranerne bandt håndleddene deres med plastremmer og låste dem inne i kjelleren, opplyste operasjonsleder Vidar Hjulstad i Oslo politidistrikt til NTB natt til søndag. De fire mennene stakk av med en rekke våpen, og de forsvant fra stedet i huseierens Range Rover. Bilen, en svart sportsmodell, ble senere observert i Trondheimsveien i Oslo. Teknikere fra politiet arbeidet natt til søndag på ransstedet. De tre ransofrene skulle avhøres samme natt. Ifølge Hjulstad inneholder mannens våpensamling mange antikke og verdifulle våpen. Bevæpnet politi jaktet lørdag kveld på gjerningsmennene, som skal være bevæpnet med automatvåpen. Ingen var natt til søndag pågrepet, og bilen var ikke funnet. Ingen kom fysisk til skade i ranet. Politiet fikk melding om ranet klokka 20.30. (©NTB)
05.02.2007. Bassam Tibi er Tysklands mest kendte islamekspert og opfinder af begrebet "europæisk lederkultur". I dagens kronik [i Jyllandsposten] begrunder han sin beslutning om at forlade Tyskland.
05.02.2007. Vladimir Lenin hadde moro av det borgerlige samfunn som han sa ville fremskaffe repet det selv ville bli hengt med. Det er samme taktikk islamistene benytter. Repet vi blir hengt med heter rettigheter.
Essensen er den samme som under bolsjevikenes og nazistenes fremstøt: utnyttelse av de borgerlige rettigheter. Med den forskjell at man har mye mer å spille på.
Den rettighetsforsvarer som ikke vil erkjenne at frihetens fiender idag utnytter rettighetene til å undergrave dem, lever ikke i virkelighetens verden, skriver document.no.
HonestThinking kommenterer: Vi kan være helt sikre på følgende: Rettigheter som undergraver det fundamentet de selv hviler på, vil nødvendigvis bli avskaffet eller modifisert. Alt annet er utopi. Spørsmålet er bare hvordan og av hvem de blir avskaffet/modifisert: Skal dette gjøres av det samfunnet som hittil har garantert for dem, men som innsér at de ikke kan opprettholdes i sin nåværende form, eller skal man vente til noen andre gjør jobben?
Slik så våre sider ut lørdag morgen 3. februar.
04.02.2007. HonestThinking ble i går, i likhet med mange andre, utsatt for et meget profesjonelt utført hacker-angrep (se omtale på VG Nett av et tidligere angrep fra samme hacker). Det tok vår web-leverandør hele dagen å gjenopprette normal drift. I utgangspunktet var alt som er gjort siden 15. januar tapt.
Vi har imidlertid klart å hente frem våre skriverier for perioden frem til og med 31. januar, men de første dagene av har vi februar fortsatt ikke klart å gjenskape. Lesere som har kopi av noe av dette, oppfordres til å kontakte oss.
Og skulle noen finne lenker som ikke fungerer, så gi oss gjerne beskjed.
Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.
|