Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.

Hvem skal overvåkes?

27.09.2007 (oppdatert 28.09.2007, 02.10.2007). Overvåking er et nødvendig onde i en verden som ikke er perfekt. Om vi ikke har overvåking, vil vi få mer terror og annen elendighet. Og som Abid Q. Raja og Usman Rana villig understreket på RedaksjonEN i går kveld, så er det særlig fredelige og lovlydige muslimer som har grunn til å støtte at vi har dette nødvendige ondet i samfunnet, for de er blant dem som sannsynligvis vil bli hardest rammet av konsekvensene i etterkant av et eventuelt islamistisk terrorangrep i Norge.

Så hva er det egentlig man debatterer om dagen? Er det ikke bare slik at dersom PST har kapasitet til å overvåke n personer (for å forenkle litt), ja da bør de overvåke de n farligste personene her i landet? Samme hvem de n måtte være? Og dersom det finnes mye mer enn n farlige personer her i landet, da bør bevilgningene til PST økes slik at man kan overvåke flere.

Og dette skal skje i henhold til de lover, regler og fullmakter som gjelder, og med den kontroll som sømmer seg et rettssamfunn. Spørsmålet burde, så vidt jeg kan se, ganske enkelt være om overvåkningen av en gitt person er lovlig og hjemlet, eller ikke. Er den lovlig og hjemlet, og PST vurderer at vedkommende på en eller annen måte er farlig, ja så er det bra at PST overvåker vedkommende, og alle burde være glade og takknemlige for at PST gjør jobben sin.

Men de siste dagers debatt skaper inntrykk av at noen mener det ikke bør være fullt så enkelt. Raja og Rana mener tilsynelatende at det er viktig at ingen blir overvåket bare fordi de er muslimer. Isolert sett er vel ikke dette noe annet enn en selvfølgelighet. Eller er det virkelig noen som tror at PST overvåker alle muslimer her i landet? Nei, det er det neppe mange som tror. Men dermed bør det også være klart at PST nødvendigvis må ha visse kriterier i tillegg til at en person er muslim, dersom man velger å overvåke vedkommende. Med andre ord: Så sant det ikke er slik at PST faktisk driver å overvåker hver eneste muslim i Norge (mer enn 100.000 personer), så følger det med logisk nødvendighet at det ikke finnes en eneste muslim som blir overvåket bare fordi han eller hun er muslim. Raja og Rana er høyt utdannede folk, og dette er elementær logikk, så hvor er det egentlig de vil?

Mener de kanskje at PST skal operere med kvoter? Joda, vi burde egentlig ha overvåket disse radikale gutta i den sovende al-Qaida-cellen på Grorud, men muslim-overvåkings-kvoten er full for tiden, så vi får sette inn ressursene våre et annet sted enn så lenge. Er det slik man ser for seg at det skal foregå internt i PST? Ikke det? Neivel, men dersom man mener at muslimer ikke må være overrepresentert blant de som blir overvåket (hvilket tilsier nettopp kvoter), ja da er det nødvendigvis noe slikt som blir konsekvensen.

Så lenge det faktisk er muslimer som står bak det meste av terrorvirksomheten i verden, så bør det også være slik at det er mer vanlig å overvåke muslimer enn ikke-muslimer. Det å være muslim bør derfor være ett av flere kriterier som legges til grunn når PST avgjør hvor man setter inn sine begrensede ressurser. Og dette burde alle fredelige og lovlydige muslimer være glade for.

Alt snakk om at ingen må overvåkes bare fordi de tilhører den ene eller andre etniske, religiøse, eller annen type gruppe, er politisk korrekt snikk-snakk fra folk som ikke skjønner elementær logikk, eller kjører på autopilot i stedet for å tenke selv. PST må overvåke de som anses for å være de farligste, uansett hvilke grupper de tilhører. Punktum.

Se ellers kommentarer hos HRS, HRS og doc.no om denne saken. Og dessuten Aftenposten.

PS: Og hva kan det komme av at media kaster seg over en ikke-sak som dette? En eller annen muslimsk talsperson finner ut at tiden er inne til å komme med et nytt utspill, og vips så er de fleste kanaler åpne for ham/henne. Hvilke andre grupper i samfunnet får denne formen for spesialbehandling om og om og om igjen? Og i dette tilfellet på bakgrunn av en sak som ikke henger på greip!

Sudan og det kristne venstre

26.09.2007. Jens Tomas (HRS) har i dag et innlegg på trykk i Vårt Land (mine uthevelser): Mens mediene nærmest daglig er opptatt av det som skjer i Midtøsten, særlig palestinernes situasjon, er det sjelden at det arabisk-islamske folkemordet mot Sudans urbefokning blir berørt. Dette til tross for at omstendighetene rundt folkemordet i Sudan er de grovest tenkelige, med millioner av mennesker som ofre for regulære massakre og voldtektskampanjer. Hvorfor er Den norske kirke, tilsynelatende ihvertfall, mer opprørt over Israels sikkerhetsgjerde enn av det som foregår i Sudan? [...]

Den internasjonale humanitærindustri, enten den foregår i FNs, statens eller Kirkens regi, er preget av en særegen felleskultur med sterk venstrepolitisk slagside. Denne felleskulturen kjennetegnes ved at den analyserer verden i kategorier hentet fra marxistisk klasseanalyse, hvilket, i de siste tre-fire årtier, har gitt opphav til en ganske monoman interesse for nord-sør perspektivet på internasjonale konflikter – polemisk beskrevet som ”third-worldism”. I dette perspektivet representerer Vesten den utbyttende overklasse, ”makta”, mens Den tredje verden tildeles rollen som undertrykt offer; en dramaturgi vi også gjenfinner i den kristensosialistiske frigjøringsteologi.

Dette perspektivet på verden har gitt opphav til et forunderlig kulturkompleks hos humanitærindustriens forvaltere, nemlig at Vesten eller vestlige aktører tilskrives moralsk ansvar, og dermed potensielt skyld, for sine handlinger, mens ikke-vestlige aktører ikke gjør det. På hjemmebane kan vi gjenfinne denne holdningen i en del dobbeltmoralske anomalier, slik som at hvite nordmenns vold mot mørkhudede gjerne kategoriseres som rasisme, mens mørkhudedes vold mot hvite nordmenn, noe som faktisk forekommer langt hyppigere, ikke gjør det. Den samme dobbeltmoralen finner vi også anvendt på internasjonale forhold, og heri ligger nøkkelen til å forstå hvorfor Vestens godhetsfyrster står så apatiske i møte med de arabisk-islamske overgrepene i Sudan. Muslimer passer simpelthen ikke inn i den forhåndsdefinerte kategorien for overgripere og undertrykkere. De bærer ingen skyld i det frigjøringsteologiske frelsesdrama. Muslimer er jo selv ofre for våre, vestlige synder.

Med israelske jøder derimot, forholder alt dette seg annerledes. De er jo en del av vårt eget, judeo-kristne moralske univers, og tilhører dermed gruppen av dem som bærer verdens synder. Når vi klandrer dem for palestinernes lidelser, klandrer vi også oss selv, gjør bot for egne synder og fremmer vår egen, kristensosialistiske gjerningsrettferdighet. Jødene og vi, vi har skyld. Fryktelig mye skyld. Men i Sudan er det ingen skyldige å skylde på. Sudan er bare en katastrofe.

Kan oppvarmingen diskuteres?

26.09.2007. HT har fått et brev fra Fjordman: Som jeg har skrevet før er jeg agnostiker når det gjelder klimaspørsmålet. Jeg er fullt villig til å diskutere at mennesker kan påvirke klimaet og at det er mulig vi ser resultatene av dette nå. Det som irriterer meg er nettopp at det ikke skal være mulig å diskutere dette rasjonelt. Jeg synes også at blant annet Hans Rustad fra Document.no, som vanligvis er et meget godt korrektiv til de etablerte mediene, synder kraftig i å avfeie alle innvendinger som tøv. Det er ikke paranoia å påpeke at det finnes mange, særlig på venstresiden, som bruker dette spørsmålet bevisst som en brekkstang for å snikinnføre globale skatter og mer makt til organisasjoner som FN. Det må også være lov til å påpeke at det er svært påfallende hvordan de intellektuelle som sier at masseinnvandring er "uunngåelig" samtidig setter enorme krefter inn i klimaspørsmålet. Desto mer problemer Europa har med masseinnvandring generelt og muslimsk innvandring spesielt desto ivrigere blir de etter å snakke om noe annet. Dersom global oppvarming er reelt, bør vi faktisk gjøre enda mer for å stramme inn innvandringspolitikken og styrke nasjonale grenser, ellers vil vi bli knust av en strøm av klimaflyktninger på toppen av den innvandringen som allerede nå destabiliserer hele Vest-Europa. Finnes det noen i mediene som er villige til å diskutere dette?

"We Need More Climate Catastrophes"

Freedom, not climate, is at risk

HonestThinking kommenterer: Jeg har mye av den samme holdningen som Fjordman; jeg vet jammen ikke helt hva jeg skal tro om oppvarmingen er menneskeskapt eller ikke. Det som er helt klart, er at HT bare har en agenda her: sannhet. Dersom det er sant at oppvarmingen er menneskeskapt, da må vi gjøre noe med det. Dersom det imidlertid er helt naturlige årsaker, som vi mennesker ikke kan gjøre noe med uansett, som står bak, da er det viktig at vi ikke lar oss lure til å ødelegge vår sivilasjon uten at vårt bidrag til klodens fremtid blir noe annet enn en fis i kosmos.

Storbritannia ødelegges

Arven etter Tony Blair

23.09.2007. Storbritannia er i ferd med å brytes opp langs etniske skillelinjer, advarer Commision for racial equality, som ellers er kjent for å være politisk korrekt nok. Det er document.no som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Problemene blir bare verre og verre i UK (samt flere andre land), og det er ingen løsning i sikte. Politikerne kan komme med alle mulige slags tiltak for å fremme integrasjon, men om de ikke snart gjør noe med de egentlige årsakene til problemene, så kan vi være ganske sikre på at UK er på vei mot en multikultikatastrofe.

Og hva gjør så den norske eliten når signalene tikker inn om at ting er i ferd med å skjære seg i land som ligger foran oss i løypa? Jo, de insisterer på å opprettholde eller øke tempoet i multikultifiseringen, jfr det siste utspillet fra Jan Egeland. Han har tilgang til nok empiri til å vite at Norge og Europa vil bli preget av de samme problemene som får folk til å flykte fra andre deler av verden, dersom vi skal fortsette som nå. Innerst inne vet Egeland dette, men av grunner vi bare kan spekulere på, mener han at vi bør fremskynde disse prosessene.

Hold kjeft!

Hvem har rett til å si, i dagens samfunn, at nå er det på tide å klappe igjen?

23.09.2007. Både overskrift og ingress er sakset fra Thomas Hylland Eriksens bidrag til Dagbladet Magasinet i går (side 76). Dette er THE slik mange av oss har lært å sette pris på ham: morsom, provoserende, poengtert, tankevekkende, med mere. Jeg er ikke enig i alt, men denne artikkelen er vel verdt å få med seg.

Bedrag i Jesu navn

Levi Fragell vs. Reinhard Bonnke

21.09.2007 (oppdatert 22.09.2007). Under denne overskriften hadde tidligere predikant i Pinsebevegelsen og senere mangeårig generalsekretrær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, et innlegg i Dagbladet 18.09.2007. Bakgrunnen for innlegget er at Pinsebevegelsen i Norge i disse dager feirer sitt hundreårsjubileum. Fragell vier spesiell oppmerksomhet til det faktum at bevegelsen har invitert Reinhard Bonnke til å være taler under markeringen i Oslo Spektrum. Bonnke er en verdensevangelist og helbredelsespredikant som har talt for millioner av mennesker i ulike land, særlig i Afrika. Han står i spissen for organisasjonen Christ for All Nations.

HonestThinking kommenterer: Min egen bakgrunn er slik at jeg ikke kan unngå å ha en viss sympati med Fragells anliggende. Jeg har, i likhet med ham, vokst opp i et evangelikalt miljø, og jeg har dessuten vært ungdomsleder og predikant i slike miljøer. Jeg har inngående kjennskap til både gode og ikke fullt så gode sider ved disse miljøene, og jeg har gjort noen smertefulle erfaringer i spenningen mellom rasjonell tenkning og troen på Bibelen som Guds ufeilbarlige Ord. La meg for ordens skyld tilføye at jeg i dag aksepterer et vitenskapelige verdensbilde, inkludert evolusjonsteorien (se mine artikler om evolusjon vs kreasjonisme).

Likevel synes jeg Fragells fremstilling i Dagbladet blir for ensidig. Den som ønsker å fremme rasjonell tenkning og et vitenskapelig syn på verden (slik humanetikere gjerne ønsker), må som et minimum bestrebe seg på å være ærlig. Men når Fragell fremstiller Bonnke og pinsevenner på den måten han gjør, føler jeg at det er ett og annet som mangler. Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest Fragells innlegg, er at alt som hevdes å skje av mirakler eller hendelser ut over det normale, er humbug og juks. Mange av miraklene og manifestasjonene av den Hellige Ånds kraft som markedsføres er utvilsomt falske, og "bedragere", som Fragell snakker om, finnes også i Pinsebevegelsen. Men skjer det virkelig aldri noe ut over det normale i disse sammenhengene? Jeg er ikke så helt sikker på det, og derfor vil jeg fortelle om en usedvanlig godt dokumentert hendelse av dette slaget, som jeg selv har kjennskap til (for ordens skyld: jeg har aldri truffet den damen det gjelder, og har aldri snakket med henne før i dag).

Den 16. mai 1987 var jeg, sammen med noen hundre andre norske, kristne ledere, prester, pastorer og andre, tilstede på SAS-hotellet i Oslo og hørte Reinhard Bonnke tale. Etter at han hadde vist film fra sine mega-møter i Afrika, samt holdt en tale eller apell til forsamlingen, var det tid for det som i lavkirkelig sammenheng gjerne kalles ettermøte, det vil si den delen av møtet der man tar seg tid til å be for folk til frelse, helbredelse, fornyelse eller andre ting.

Under ettermøtet la jeg merke til en kvinne i rullestol like i nærheten av Bonnke. Dette er altså mer enn 20 år siden, og jeg må ta forbehold om at enkelte detaljer kan ha blitt borte underveis, men slik jeg husker det, var det ingen forbønnshandling for henne med håndspåleggelse, slik det ofte skjer i slike sammenhenger. I stedet sto Bonnke noen meter fra henne, pekte på henne og sa høyt og tydelig i mikrofonen så alle kunne høre det (sitert etter beste evne): "In x days you shall rise from that wheelchair" (der x, slik jeg husker det, var noe slikt som 5 eller 7). Med andre ord, Bonnke sa, uten forbehold av noe slag, at denne damen skulle komme seg opp fra rullestolen i løpet av få dager. Og han føyde helt sikkert til "In the name of Jesus", eller tilsvarende, slik det er vanlig i pinsekretser.

Jeg husker jeg tenkte noe slikt som "trøste og bære, jeg håper mannen vet hva han snakker om". Jeg syntes dette var i overkant dristig, og regnet med at eventuelle tilstedeværende journalister ville få meget gode argumenter for å kritisere Bonnke om en ukes tid. Maken til frimodig predikant hadde jeg aldri støtt på. Det gikk imidlertid ikke slik jeg fryktet.

Damen i rullestolen den kvelden het Heidi Tufte, og hun bodde, dengang som nå, i Grenlands-distriktet. Jeg har i dag, 21. september 2007, hatt en lengre samtale med henne på telefon, der hun har gitt meg tillatelse til å fortelle hva som skjedde. Det er i og for seg ikke noe nytt i dette, for hennes historie har vært omtalt i en rekke aviser og tidsskrifter i tiden etter 1987 (og jeg er nokså sikker på at Fragell har hørt om henne før). Det ser imidlertid ikke ut til at saken er omtalt på internett, så det kan jo være greit å få rettet på.

Heidi Tufte ble bare dårligere utover kvelden 16. mai 1987, samt den påfølgende dagen. Men to dager senere, den 18. mai, ca kl 1630, skjedde det som de fleste vil omtale som et mirakel, enten det nå var noe overnaturlig involvert eller ikke. Mens hun satt i rullestolen hjemme hos seg selv, kjente hun plutselig at hun var i stand til å reise seg. Da mannen hennes kom hjem litt senere, var det først og fremst han som fikk problemer med å holde seg på bena. Ja, ja, dette er vel bare en av disse tolv-på-dusintet røverhistorene, vil mange si. Enten var hun ikke syk fra før, eller så ble hun ikke ordentlig frisk etterpå. Vel, denne saken hører ikke uten videre hjemme i den kategorien. Hør bare:

• Heidi Tufte var i 1987 litt over 30 år gammel, og hun hadde hatt en alvorlig stoffskiftesykdom siden hun var to år gammel. Dette hadde gitt henne en rekke plager, og gjorde henne med årene avhengig av krykker; etter hvert måtte hun bruke rullestol.
• Sykdommen var såpass alvorlig at hun var til utredning på Rikshospitalet på den tiden, under ledelse av en professor hun navnga for meg på telefonen i dag morges.
• Sykdomsbildet var imidlertid komplekst, inkludert problemer med både lever og nyrer, og på Rikshospitalet kom man aldri så langt at man klarte å stille en presis diagnose.
• Det er nå gått mer enn 20 år siden hun reiste seg fra rullestolen, men hun har ikke fått tilbakefall.
• Hun har vært til kontroll ved Telemark Sentralsykehus flere ganger siden 1987, men problemene har ikke kommet tilbake; Heidi Tufte forsikret meg på telefon i dag morges at hun fortsatt er frisk.
• Jeg kjenner minst fire personer som er nære bekjente av Heidi Tufte, og som kan bekrefte hennes historie.

Hvorfor fortteller jeg dette? Ganske enkelt fordi verden er mer kompleks enn hva mange av oss liker å tro. Jeg er enig med Fragell i at folk innen Pinsebevegelsen, Trosbevegelsen og andre lavkirkelige sammenhenger kunne ha godt av å bli litt flinkere til å drive kritisk tenkning. Jeg har selv opplevd, og med egne øyne sett, hvordan både Reinhard Bonnke, Benny Hinn (som også nevnes i Fragells innlegg) og andre sier og gjør ting de fleste av oss opplever som å være på kanten, og vel så det. Påstander av typen "the lame shall walk and the blind shall see here tonight" (som er omtrent hva Bonnke sa forrige gang jeg hørte ham i Oslo Spektrum, sånn omtrent i 1990), går nok ikke alltid i oppfyllelse, uten at den som fremmer påstandene føler behov for å komme med offentlig selvkritikk eller ta andre smålige hensyn i den sjangeren. At Bonnke & Co har et forbedringspotensial her, er det liten tvil om.

Men til tross for menneskelig skrøpelighet, til tross for ambisiøse og strebende medarbeidere som egentlig er vel så opptatt av karriere og status i menigheten som av Guds Rike, til tross for overtramp og manglende visdom, til tross for hensynsløs utfrysning av folk som stiller kritiske spørsmål eller tenker selvstendig, til tross for manglende interesse for filosofi og rasjonell tenkning, og enda litt til, så er det ett eller annet her som noen og enhver kunne ha godt av å grunne litt over.

Noen blir faktisk friske på helbredelsesmøtene til disse predikantene. Og noen opplever at de får sine behov for omtanke, omsorg og medmenneskelighet møtt på en bedre måte i pinsemenigheten Filadelfia, Oslo Kristne Senter eller en annen frikirkelig/lavkirkelig/karismatisk sammenheng, enn det de føler at de får på HEF sine møter eller på en gudstjenestene i en del statskirkemenigheter (der en del av prestene bare har byttet ut bibelfundamentalisme med FN-fundamentalisme, og derfor har kjørt seg fast i det Bibelen kaller denne verdens visdom - de er blitt skyer uten vann). Universet, vår eksistens og det å leve som menneske er kanskje ikke fullt så enkelt som det en gjennomsnittlig pinsepredikant vil ha det til. Men det er ikke sikkert verden er fullt så enkel som Levi Fragell vil ha det til, heller.

Demokrati i Drammen?

20.09.2007. Valgresultatet i Drammen viser at det har vært kjørt en eller annen kampanje til fordel for innvandrere, og mange vitner hevder dessuten at de ble tilbudt penger for å stemme på bestemte partier eller kandidater.

HonestThinking kommenterer: At det er kommet så langt at folk forsøker å kjøpe stemmer (alternativt ønsker å sverte noen ved å skape inntrykk av at vedkommende kjøper stemmer), er kanskje litt overraskende. Men er det virkelig noen som er overrasket over at vi nå ser konturene av at etnisk-religiøs tilhørighet avgjør hvordan man stemmer ved valg? Dette er en utvikling våre politikere burde ha forutsett for lengst, og vi kommer til å se mer av det. Dette mønsteret er velkjent fra multietniske samfunn, og vil høyst sannsynlig gjøre betydelig skade på det norske demokratiet fremover:

Diversity within human societies is no exception to [the rule that either too much or too little is bad]. As soon as [ethnic and cultural] diversity grows above the limit of that which is useful and healthy, one is going to see symptoms such as the development of parallel societies within the larger society, lack of communication and mutual understanding due to different languages, incompatible worldviews, conflicting values, and so on and so forth.

A few steps further down the line the proper functioning of democracy will be hindered by citizens voting for candidates who represent their particular religion, ethnic group, or language, rather than voting for candidates with the better political program.

FN og rasismen

20.09.2007. Dette med rasisme kommer til å være et ømt og uforløst punkt i alle vestlige samfunn så lenge vi satser på løgn og fortielse som vår primære strategi. Og en av de institusjonene som leder an i dette hykleriet, er FN. Min tidligere partner in crime har skrevet en treffende kommentar om det siste utspillet til høikommissær Louise Arbour.

Flerkultur og raser

HonestThinking deltar i debatt hos Minerva

18.09.2007. I mai publiserte Erlend Sand (prosjektmedarbeider i Civita og sentralstyremedlem i Unge Venstre) en artikkel i Minerva der han argumenterte for fri innvandring. Jeg skrev så en artikkel som svarte på dette (publisering av denne ble utsatt til etter sommeren). Minerva sine nettsider gir mulighet for leserkommentarer, og begge artiklene har fått en del slike.

Den 14. september kom det en artikkel om Flerkulturell paranoida fra Hans Erik Næss (masterstudent i sosiologi, kulturredaktør i argument og masterstipendiat ved Culcom). Den har fått en rekke kommentarer fra leserne, inkluder to stk fra meg. Min kommentar fra i går kveld, pluss en presisering og ytterligere referanse lagt inn i dag morges, gjengis her i sin helhet, og med tilføyelse av en del hyperlenker (se Næss' artikkel, samt min første kommentar og hans svar på dette igjen, for å få hele sammenhengen):

Næss skriver: ”Selv har jeg i forrige tilsvar forsøkt å stille meg i en mellomposisjon, men det har åpenbart ikke kommet frem. Dersom det fremstår som om jeg er en helhjertet forsvarer for dagens innvandringspolitikk, beklager jeg uklarheten. Det er jeg nemlig ikke.”

Ok, jeg innser at jeg er blant dem som ikke skjønte dette, og at jeg derfor har kommet i skade for å bevege meg inn på nettopp den type tendenser jeg kritiserte, ved at jeg da har tillagt Næss synspunkter han ikke uten videre stiller seg bak. Jeg tar selvkritikk på dette, og beklager det inntrufne.

Næss skriver: ”For det andre hadde intet vært mer velkomment enn en åpen debatt om problemene innvandringen medfører.” Bra! Dagens situasjon minner dessverre ikke så rent lite om den Noam Chomsky har beskrevet:

The smart way to keep people passive and obedient is to strictly limit the spectrum of acceptable opinion, but allow very lively debate within that spectrum.

Vi har en mye mer fri og åpen debatt i dag enn for noen år siden, men tabuene er fortsatt mange. Merk hvordan Chomsky treffer spikeren på hodet med uttrykket ”spectrum of acceptable opinion”.

Næss skriver: ”Til slutt en kommentar til Andfindsen [sic]: I kjent stil kaller meg "en skam for Culcom" og irettesetter meg for å være tillegge mine meningsmotstandere meninger de ikke har, mens han selv tillegger meg kommentaren at "Det er en ærlig sak å tro at verden blir et bedre sted for menneskeheten sett under ett dersom vi avvikler den vestlige sivilasjon ved å importere tilstrekkelig mange mennesker fra andre deler av verden." Det er Anfindsens tåkeprat, ikke mitt.”

Vel, noe av dette anser jeg som besvart i og med ovenstående beklagelse, men det er et par andre ting vi bør gripe fatt i her. Jeg har et visst repertoar av skrivestiler jeg benytter meg av til ulike formål. Det kraftigste skytset bruker jeg mot meningsmotstandere (primært vestlige mennesker) som gjør bruk av argumenter jeg mener er mer eller mindre verdiløse. Det bør være forholdsvis uproblematisk, for den som kommer med falske påstander, eller argumenter som ikke holder vann, trenger ikke å gjøre noe mer enn å trekke tilbake eller beklage sine utsagn, så er saken ute av verden. Folk som derimot er ute av stand til å innrømme at de har opptrådt på en tåpelig måte når de faktisk har gjort det, fortjener skarpe karakteristikker.

Jeg har i mitt opprinnelige innlegg ovenfor gitt to eksempler på argumenter Næss har benyttet, men som altså er nærmest verdiløse, og dessuten fungerer som nedlatende belæring [av] meningsmotsandere. Dette (men altså ikke Næss som person) karakteriserte jeg som en skam for Culcom. Jeg mener, hadde jeg vært Næss’ veileder, så hadde jeg tatt ham for meg og forklart at man fremmer ikke multikulturalisme ved hjelp av denne typen svada-argumenter.

Eller, om vi snur det hele på hodet; dersom det skulle være slik at ovenstående argumentasjon avstedkommer anerkjennende nikk og klapp på skulderen i korridorene og pauserommene der Culcom-folk møtes, ja da viser det i så fall at det er intellektuell krise der i gården. Dette med at ”Norge alltid har vært flerkulturelt” er kort og godt et uhyre dårlig argument til fordel for de vanvittige prosessene som nå pågår, og som setter alt som tidligere har skjedd i Norges historie fullstendig i skyggen. Dersom Culcom-folk ikke skjønner det, da viser det med all ønskelig tydelighet at man lever i sin egen verden. Men dersom Culcom-folk skjønner dette, ja da har de jo faktisk grunn til å gremme seg (og gjerne også skamme seg) over at Næss har bidratt til å skape det motsatte inntrykk.

Næss skriver: ”Likevel mener jeg at mange av de høye ropene om at Norge går til helvete dersom f.eks. innvandringen fra muslimske land fortsetter, fremdeles er mer lyd enn ord.” Vel, det må Næss gjerne hevde, men empirien er ikke på hans side. Dersom de essensielle forskjellene skal fortsette å vokse, da vil det før eller senere gå galt. Det har jeg argumentert for [i kronikken Europas dype krise], men jeg har ennå ikke hørt noen som vil trekke de underliggende premissene i tvil. Altså: ett eller annet sted går samfunnets tålegrense, og vi kjører i økende tempo mot den grensen. Like sikker som vi var på at Jugoslavia ville eksplodere i sin tid, kan vi være på at Europa vil oppleve det jeg har valgt å kalle multihelvete (et uttrykk jeg er blitt meget forsiktig med å bruke, fordi jeg ser at det blir misbrukt; men jeg tillater meg altså å bruke det i denne konteksten, gitt Næss’ formulering ovenfor).

Men om vi nå eventuelt snur dette kraftig rundt, og er så generøse at vi sier det er 90% sannsynlig at alt går bra til slutt. Da er det i så fall 10% sannsynlig at det går galt. Hva slags politikere er det som kan akseptere en 10% risiko for at hundretusenvis eller millioner kan bli drept eller fordrevet? Det er ett eller annet med fallhøyde, risiko og føre-var-tenkning som overhode ikke henger på greip i disse sakene. Man tar vanvittige sjangser på vegne av våre barn og barnebarn, til tross for at all tilgjengelig empiri tilsier at dette kommer til å gå galt. Dette er bokstavelig talt uansvarlig.

Næss skriver: ”Fremdeles er det mange som forsøker å forkle sine reelle holdninger ("vi liker ikke svartinger") i tynne, men mer presentable argumenter ("innvandring medfører store utfordringer").” Mulig det. Men om vi kutter ut tendensiøse ord som [f.eks.] ”svartinger” (et uttrykk jeg aldri bruker), eller ”negre” (et nøytralt ord jeg motvillig og inntil videre avstår fra å bruke), så bør vi slutte å gå rundt grøten i disse spørsmålene.

Det er letter å integrere skandinaver enn søreuropeere i det norske samfunnet. Det er letter å integrere europeere enn pakistanere her. Osv. Og mye tyder altså på at få er vanskeligere å integrere enn ulike afrikanske grupper. Det er helt naturlig at det er slik, for her er det vi kan kalle den ”etniske avstanden” (summen av de kulturelle og genetiske forskjellene) er størst. Dette er innlysende, men likevel tabu å si høyt. Vi er i en situasjon der det er forbudt å snakke sant. Det er ikke bra, og vil på sikt gjøre samfunnet vårt totalitært, om vi ikke får hull på byllen.

Dette har ikke nødvendigvis noe som helst å gjøre med hvem man ”liker” eller ikke. Folk fra ulike verdenshjørner kan være både flinke og hyggelige, og dessuten interessante mennesker å bli kjent med (og jeg har betydelige og positive erfaringer med dette, både privat og profesjonelt), men ”gruppedynamikken” endrer seg fundamentalt når man ikke lenger snakker om noen populære kollegaer på jobben, eller de sjarmerende og eksotiske naboene i det ellers så norske nabolaget. For når nabolag, bydeler eller forsteder etterhvert blir fullstendig dominert av innvandrere, når du opplever at du er en av de få hvite menneskene på bussen eller i T-bane-vognen, da kommer helt andre mekanismer inn i bildet. Og når de siste hvite menneskene selger sine hus og leiligheter, da er det bare de aller mest hardnakkede multikultopistene som holder stand.

Og dersom man lurer på hvorfor det er så vanskelig å konstruere velfungerende samfunn av både afrikanere og europeere, så trenger man ikke lete lenge før det er ett bestemt tema som dukker opp om og om igjen i litteraturen, nemlig intelligens eller IQ. Jeg siterer fra en bok av den afroamerikanske forskeren og forfatteren Carol M. Swain, der hun (via sin assistent Russ Nieli) gjør et intervju med professor Michael Levin (Contemporary voices of white nationalism in America, side 136):

Is there a difference [in IQ]? And on that issue, there doesn’t seem to be any doubt. On hundreds of tests given over the last eighty years, blacks consistently perform about one standard deviation below whites. This is true on culturally weighted tests that involve questions about general knowledge, and it’s even more true on supposedly culture-fairer tests that pose questions involving ability to recognize abstract patterns and to reason numerically, where familiarity with white culture should presumably not make a difference. These differences in intelligence are found as early as the fourth year of life, pretty much the same size. So that there is a difference in intelligence no one really denies, although they will dance around the topic if asked in so many words.

Det er interessant å merke seg at Swain, i likhet med f.eks. Stephen Jay Gould og andre tilhengere av raseblandede eller fleretniske samfunn, aksepterer ovenstående beskrivelse av virkeligheten (NB: se presisering av denne setningen nedenfor). Det ser altså ikke ut til å være noen uenighet om at svarte i gjennomsnitt er mindre intelligente enn hvite. Eller, som Matthew Syed skrev i The Times for en ukes tid siden:

The debate over racial differences in IQ represents perhaps the greatest scientific controversy of the past half-century. The facts are not in serious dispute: blacks score, on average, significantly lower than whites in IQ tests in the United States, Britain and beyond.

Derimot er det uenighet om årsaken til ovenstående. Noen tror forklaringen er kulturell, andre mener den er genetisk. Sannheten ligger 99,999...% sikkert ett eller annet sted mellom disse ytterpunktene. Og jeg vet for lite til å kunne si noe om hvor.

Men det sier seg selv at dette får konsekvenser for hvor fort og i hvilken grad det er mulig å integrere afrikanere i europeiske samfunn. Likevel later vi som om det ikke spiller noen rolle om innvandrere kommer fra midtøsten, Pakistand, India, Kina eller Afrika. En slik holdning er fullstendig hyklerisk og uærlig. Det gir folk mulighet til å slå seg på brystet i selvrettferdig prektighet, men det legger grunnlaget for fremtidige problemer av betydelige dimensjoner (den som er i tvil, kan begynne å se nærmere på hvilken dyp krise i USA befinner seg i).

Som Anne Holt nylig var inne på (uten at det er helt klart om hun virkelig forstår konsekvensen av sine egne utsagn): Alle mennesker, uansett hudfarge, har en naturlig tilbøyelighet til å føle en slags skepsis, reservasjon eller fordom mot dem som er annerledes enn en selv. Derfor er det på tide at vi tar til oss oppfordringen fra Gule og Horntvedt i Dagbladet nå nylig:

Det er også behov for en mer åpen og mindre (selv)sensurert debatt om de virkelige utfordringene i det flerkulturelle samfunnet. Vi må våge å diskutere hva integrering av alle typer grupper krever av oss [...]

Og det er på tide at vi tar en knusende oppgjør med alt og alle som vil erstatte rasjonell tenkning med sensur, tvang, dogmatisme, politisk korrekhet og - i ytterste konsekvens - totalitarisme på dette området. Jeg oppfatter det slik at Næss er enig i dette, så da burde grunnlaget for konstruktiv debatt være tilstede.

En presisering og referanse (som altså ble tilføyd 18.09.2007)

Ovenfor skrev jeg følgende: ”Det er interessant å merke seg at Swain, i likhet med f.eks. Stephen Jay Gould og andre tilhengere av raseblandede eller fleretniske samfunn, aksepterer ovenstående beskrivelse av virkeligheten.”

Det gikk nok litt fort i går kveld, for jeg ser nå at dette er en formulering som lett kan misforstås. La meg derfor presisere at poenget ganske enkelt var dette. Stephen Jay Gould, spesielt kjent i denne sammenheng for boken The Mismeasure of Man, aksepterer at raser finnes, og han aksepterer at det finnes systematiske IQ-forskjeller mellom raser. Det han ikke aksepterer, er at forklaringen på dette primært er genetisk. Tvert imot argumenterer han for at genenes bidrag i denne sammenheng er moderat eller kanskje til og med insignifikant, noe som får ham til å hevde at med bedre kosthold, med en heving av den sosiale standarden for svarte (i USA), med bedre opplæringsprogrammer, etc, så vil det være mulig å eliminere det meste, kanskje til og med alt, av de IQ-forskjeller som (enn så lenge) gjør seg gjeldende. Derfor tror han også at det er mulig å snu dagens trend i retning av at USA før eller siden vil gå i oppløsning pga jevnt økende rasemotsetninger (de svartes andel av befolkningen stiger jevnt og trutt, i lihet med Hispanics, mens det går nedover med de hvite; før eller siden vil dette bli uhåndterlig, om ikke visse grunnleggende forutsetninger endrer seg).

Ellers kan det være greit å ta med en lett tilgjengelig referanse på norsk, som alle interesserte bør ta seg tid til å lese. Jeg siter fra avslutningen på en artikkel fagredaktør Erik Tunstad skrev på forskning.no i fjor:

Hva skal vi gjøre med dette? Skal vi fortsette å benekte? Eller skal vi forsøke å se forskningsresultatene i øynene, og leve med dem?

Uansett om raser eksisterer eller ikke, uansett om vi kan si at forskjellene er fundamentale eller ikke; så eksisterer rasismen. Det er ikke bare treåringene som kan skille mellom farget og hvit, og uansett hva velmenende forskere og politikere måtte si, så finnes forestillinger om “de andre”. De er onde, dumme, stjeler damene våre, pengene våre… Resultatet blir hat, mistenksomhet, urettferdighet, krig og terror.

I en verden der folkegrupper blandes stadig mer, og bor tettere og tettere på hverandre, blir utfordringene tilsvarende mer påtrengende.

I et slikt farvann, er det alltid godt å ha et så korrekt kart som mulig. Hvis verden er slik, og ikke slik, - hvis det faktisk finnes forskjeller mellom mennesker – gir kunnskapen om dette oss de beste mulighetene til å løse de problemer og utfordringer som måtte dukke opp.

Etter min mening, er det derfor bare én vei å gå. Vi må erkjenne, akseptere og respektere de forskjeller som finnes mellom folk - og ikke feie dem under teppet. Der kan de nemlig ligge og mugne og gjære.

Kartleggingen av hundens genom kan være et skritt i retning av å forstå hvorfor vi er så like og samtidig så forskjellige. Vi får håpe både akademikere og politikere tør å ta i det.

Se forøvrig Gener og raser: Ikke rasistisk å snakke om gener og rase, mener Trond Methi ved Bioteknologisenteret.

Rasisme mot grønlendere

"Fuck hjem til Grønland!"

16.09.2007 (oppdatert 17.09.2007). I januar skrev document.no om arabiske og somaliske rasisters overfall på grønlendere i Gellerup; utbredte men underrapporterte overgrep som alarmerer både Racediskriminationscentret og menneskerettsorganisasjoner i Danmark.

I dag skriver avisen.dk følgende: En 42-årig grønlænder er stadig i livsfare efter et knivoverfald i Århus. Politiet efterlyser en ung indvandrer, som vidner har set løbe fra stedet.

HonestThinking kommenterer: Det er slik etnisk fordrivelse gjerne foregår i praksis. Man dreper, knivstikker, raner, voldtar, banker opp eller på andre måter plager og terroriserer mer eller mindre tilfeldige personer fra den aktuelle gruppen lenge nok til at folk gir opp og drar et annet sted. Og når noen først pakker sakene sine, blir det enda verre for dem som forsøker å holde stand. Og om vi ikke snart kaster av oss den politisk korrekte tvangstrøyen og tar for oss spørsmål knyttet til etniske- og rasemotsetninger på en ærlig og dyptpløyende måte (se De uverdige andre nedenfor), så vil vi oppleve stadig mer rå rasisme på kryss og tvers mellom ulike grupper også i Norge.

Rasismen mot hvite

16.09.2007. Utdrag fra en kronikk i Aftenposten av religionshistoriker Hanne Stine Nabintu Herland: OMVENDT RASISME. Det hersker munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikkeetnisk norske. Pål Gulbrandsens defensive kronikk i Aftenposten 12. september føyer seg inn i rekken av gode eksempler på den rasismen det er aller mest av i Norge: Nådeløs hakking på enhver med hvit hud. Han spør hvorfor "de", les helsepersonell, ydmyker.

At en feil blir gjort da ambulansen forlater Ali Farah i Sofienbergparken, er hevet over enhver tvil. Det er derimot ikke grenser for hvor hysterisk hardtslående "vi" angriper etnisk norske ambulansesjåfører bare timer etter hendelsen, selv om kildene ensidig er det illsinte selskapet ledet av en til de grader rasende Kohinoor Nordberg. Kritiske røster er påfallende få.

Årsak: Det hersker en statspålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske. Hvis det fortsatt finnes tabu i det norske samfunnet, må det være dette: Å kritisere offentlig mennesker med mørk hud.

HonestThinking kommenterer: Jeg har problemer med å se at Gulbrandsens kronikk er fullt så defensiv og nådeløs som Nabintu Herland vil ha det til. Den inneholder da flere gode momenter, og gir i hvert fall bidrag til den nyanseringen jeg nedenfor sier meg enig med Gule og Horntvedt i at vi trenger i denne saken.

Men Nabintu Herland gir uansett et meget viktig bidrag på et annet område, nemlig ved å rette søkelyset på den rasismen som hvite utsettes for, og som nok vil vokse dramatisk i årene som kommer, med mindre vi tar radikale grep for å hindre det. For eksempel er rasismen rettet mot hvite i USA omfattende og systematisk, og det later ikke til å være noen løsninger i sikte. Et lite gjennomtenkt lovverk, et rettsvesen som snur lovgivers intensjon på hodet (ved å fremtvinge tildels grov urettferdighet mot hvite), kombinert med en kompakt politisk korrekthet, ser ut til å være svært så effektive hindre for at amerikanerne får rettet opp problemene. Nå gjelder det at vi ikke gjør de samme feilene i Norge.

Draps-dusør for Lars Vilks

16.09.2007. Al-Qaida har utlovet en dusør på $100.000 for den som dreper Lars Vilks. Dersom morderen også skjærer over halsen på ham, øker beløpet til $150.000.

Det er i den forbindelse startet en underskriftskampanje rettet mot svenske myndigheter.

HonestThinking kommenterer: Mye kan nok sies om klokskapen bak Vilks' bevisste provokasjoner ved å karikere Muhammed, men det blir sekundært i denne sammenheng. Det primære er at vi har havnet i en situasjon der jihadister skaffer seg stadig større innflytelse i våre samfunn. Og det er tragisk at svenske myndigheter stadig nekter å ta selvkritikk for det de har stelt i stand for folket sitt.

De uverdige andre

16.09.2007. Lars Gule og Tone Horntvedt, hhv førsteamanuensis og førstelektor ved Flerkulturell forståelse, Høgskolen i Oslo, har skrevet en tankevekkende kronikk i Dagbladet. Det som etter min menig er bra med denne kronikken, er at den gir sterke bidrag til å nyansere noen av de nærmest hysteriske rasisme-hylene som har fulgt i etterkant av ambulansesaken. Jeg tolker det også slik at det ligger mellom linjene en erkjennelse av at utfordringene knyttet til det flerkulturelle samfunnet er større enn hva man hittil offisielt har vært villig til å innrømme. Særlig synes jeg avslutningen er god:

Det er også behov for en mer åpen og mindre (selv)sensurert debatt om de virkelige utfordringene i det flerkulturelle samfunnet. Vi må våge å diskutere hva integrering av alle typer grupper krever av oss og koster, både på verdiplanet og i kroner og øre, slik at fakta kan presenteres og misforståelser oppklares. For ikke noe er så effektivt i å opprettholde negative stereotypier om «de andre» som den konspirative tenkning som følger når man tror viktige fakta underslås av myndighetene. Slik sett er åpen samfunnsdebatt kanskje det viktigste virkemiddel til flerkulturell kompetansehevning i det norske samfunn.

Dette er jeg hjertens enig i. Men en sak er å snakke i generelle vendinger om "den konspirative tenkning som følger når man tror viktige fakta underslås av myndighetene", en annen sak er å ta på alvor den muligheten at dette faktisk skjer av og til. Og Gule og Horntvedt har vært litt uheldige med timingen av kronikken sin, som altså ble publisert rett etter (men formodentlig skrevet før) Willoch hevdet at han allerede på 1980-tallet fikk realistisk informasjon om den demografiske utviklingen. Så realistisk at dagens utvikling ikke er noen overraskelse for ham. Det er vanskelig å se at dette gir oss noen andre hovedmuligheter enn følgende tre (med tilhørende oppfølgingsspørsmål på siste punkt):

• Willoch har selektiv hukommelse. Han hevder at man ”visste hvor det bar hen” allerede på 1980-tallet, men han mangler dekning for en slik påstand.
• Willoch ble faktisk informert av SSB om hvordan det kom til å gå, men det var kun Willoch og andre utvalgte som fikk slik informasjon, folk flest fikk bare de offisielle prognosene fra 1991 (som SSB forlengst har forlatt).
• Willoch ble ikke informert av SSB, men av andre med demografisk ekspertise. I så fall må man spørre hvorfor det ikke ble sørget for at alle i Norge fikk tilgang til slik informasjon. Dessuen må man spørre hvorfor ikke i det minste SSB da fikk tilgang til slik informasjon. Og dersom SSB fikk slik informasjon, hvorfor tok de likevel så totalt feil i de fremskrivninger som ble lagt frem i 1991?

Jeg har, på document.no, utfordret Gule og Horntvedt til å si hvilken av ovenstnående muligheter de holder for mest sannsynlig. Gule er vanligvis både høyt og lavt på doc.no, men etter at dette spørsmålet ble stilt har jeg ikke registrert ett eneste innlegg fra hans hånd. Jeg minner om at et av de mest sentrale kjennetegnene på seriøse debattanter, er at de ikke viker unna vanskelige spørsmål.

Og både alternativ 2 og 3 ovenfor er selvsagt problematisk i forhold til dette med at viktige fakta underslås av myndighetene. Kan det være noen som helst tvil om at med mindre Willoch husker feil, så har vi her å gjøre med en temmelig stygg sak?

Og er det ikke egentlig ganske påfallende at ingen riksdekkende medier (så vidt jeg har registrert) har skrevet om denne saken i den drøye uken som er gått siden Willoch kom med sin oppsiktsvekkende uttalelse? Hva er det egentlig de driver med i redaksjonene rundt omkring? En tidligere statsminister røper at vi står overfor grov fortielse på et helt sentralt samfunnsområde, men ingen reagerer? Dette viser dessverre at media ikke gjør jobben sin.

Det minste man måtte kunne forvente, var at noen kontaktet Willoch og fikk bragt på det rene om han har dekning for sin påstand, eller om han har kommet i skade for å ta munnen for full. Skulle det siste være tilfellet, ja så kunne man lagt saken mer eller mindre død, men verken Willoch selv eller noen journalister ser ut til å kunne dokumentere at det er slik det forholder seg. Altså må vi anta at det er alternativ 2 eller 3 som gjelder, men at media ikke ønsker å belyse problemstillingen. Skjønner man ikke at den tilliten mellom folk og media som er en forutsetning for et fungerende demokrati, blir ødelagt av en slik praksis?

Ikke bare er det meget god grunn til å tro at myndighetene har holdt tilbake viktig informasjon angående demografi. Det samme gjør seg gjeldende på minst ett annet område av helt sentral betydning, nemlig rasespørsmål. Dette er noe jeg tydeligvis har interessert meg for lite for de foregående årene, men etter at jeg (og min bror) ble utfordret til å gjøre nærmere rede for hva som ligger bak mine gjentatte merknader om etnisitet (som altså ble fremført på generelt grunnlag) har jeg følt behov for å lese meg opp på hva forfattere som f.eks. Stephen Jay Gould, Richard Lewontin, Carol M. Swain og Jared Taylor, har å si om disse spørsmålene (se recommended literature eller her, for boktitler).

Som Gule og Horntvedt så treffende sier det (mine uthevelser):

Det er også behov for en mer åpen og mindre (selv)sensurert debatt om de virkelige utfordringene i det flerkulturelle samfunnet. Vi må våge å diskutere hva integrering av alle typer grupper krever av oss [...]

Dessverre er det hevet over enhver tvil at norske myndigheter ikke bare har holdt tilbake relevant informasjon hva gjelder muligheten for vellykket integrasjon av ulike raser i det norske samfunnet, de har faktisk løyet om det. Svart på hvitt, i utvetydige ordelag. Et strålende eksempel på dette med blanke løgner vs skitne sannheter.

Jeg har rimeligvis til hensikt å skrive om dette før eller senere, men jeg ser at det akkurat nå, i forlengelsen av ambulansesaken, er ekstra aktuelt å gjøre det. Dette er imidlertid et område som er så tabubelagt, eller, som Gule og Horntvedt uttrykker det, der vi ikke har hatt en så åpen og usensurert debatt som emnet egentlig krever, at i stedet for å skrive en kronikk som automatisk blir avvist av Dagbladet (eller av andre aviser som kunne ha vært aktuelle), stiller jeg spørsmålet i full åpenhet:

Kan Dagbladet tenke seg å ta den utfordringen de selv har gitt rom for i sine spalter, ved å gi meg den plass som er nødvendig for å kunne forklare hvorfor myndigheter, media og visse intellektuelle har gjort seg skyldige i alvorlig svikt på dette området (vanlig kronikklengde bør være tilstrekkelig), og hvorfor dette garantert vil gi oss flere tragedier og mer av nettopp den type problemer Lars Gule, Tone Horntvedt, Anne Holt, Pål Gulbrandsen, Hanne Stine Nabintu Herland og alle andre sier at vi nå for all del må forebygge? Jeg vil selvsagt skrive saklig og nøkternt.

Med andre ord: Er vi nå kommet til et punkt der norske medier er villige til å gi rom for en helt nødvendig debatt om raseproblematikk, eller trenger vi enda flere tragedier før også den demningen brister? Simen Ekern eller Marte Michelet kan kontakte meg på ole at honestThinking dott org, dersom de ønsker å følge opp dette.

Til slutt et annet moment ved Gule og Horntvedts kronikk. De to skriver:

Utvilsomt er det behov for holdningsendringer både gjennom bevisstgjøring av de psykologiske mekanismene vi alle er påvirket av, og gjennom større flerkulturell kompetanse.

Dette er vel og bra, og forøvrig helt i tråd med hva jeg selv skrev i en kommentarartikkel i forrige uke:

Den andre typen rasisme er en nærmest ubevisst refleks som lett kommer inn i bildet i mellommenneskelige relasjoner der den genetiske avstanden er tilstrekkelig stor. Forskning viser at dette er noe som sitter dypt i oss, og denne tilbøyeligheten fra naturens side er selvsagt ikke forbeholdt hvite. Vi trenger alle å bevisstgjøre oss disse tingene, slik at vi kan motarbeide dem. Dessverre ligger det i sakens natur at det primært er ressurssterke mennesker som lykkes med dette. Å tro at folk flest, både nordmenn og innvandrere, skal holde slike tendenser i sjakk hele tiden, er ren og skjær utopi.

Samtidig må det være lov å komme med et aldri så lite hjertesukk. Når Gule og Horntvedt ikke mindre enn 10 ganger i sin kronikk bruker kompetanse og avledede ord, får det hele et visst preg av nedlatende belæring, ja faktisk hersketeknikk. Det er vanskelig å fri seg fra inntrykket av at den som ikke tilpasser seg de politisk korrekte forventningene om hvordan den nye flerkulturelle virkeligheten skal håndteres, er inkompetent. Det kan selvsagt være noe i det, ja, i visse tilfeller er det sikkert svært mye i det. Jeg reagerer likevel på ensidigheten. Ta f.eks. dette avsnittet (som følger umiddelbart etter ovenstående sitat fra G&H; min uthevelse):

Mange offentlige arbeidsgivere er også villige til å satse på slik kompetanseutvikling. Likevel er vår erfaring, gjennom videreutdanningene i flerkulturell forståelse for profesjonsutøvere i Norge, at studentene ofte opplever marginaliserning når de kommer tilbake til egen institusjon. Hvorfor skjer dette?

Trolig fordi den nye kompetansen de har med seg ofte virker skremmende ettersom den setter spørsmålstegn ved institusjonens etablerte og gjenkjennbare praksis.

Jeg savner en større ydmykhet overfor muligheten at det kanskje er slik at folk instinktivt reagerer negativt på 'kompetanse' som ikke i tilstrekkelig grad stiller krav til de som tross alt er blitt møtt med gjestfrihet i vårt samfunn, og/eller at det kanskje er slik at 'kompetansen' forøvrig hviler på sviktende forutsetninger om menneskets natur eller andre ufrakommelige rammebetingelser. Ingen har noen fasitsvar i spørsmål som er så vanskelige og komplekse som disse. Selv ikke foreleserne ved stuiet for flerkulturell forståelse, HiO.

Flerkulturell paranoia

Vrøvl om flerkulturalitet løser ikke Frp-koden

15.09.2007 (oppdatert 16.09.2007). I Aftenposten 6. september gjentar tekstforfatter Kent Andersen sine argumenter i samme avis fra 21. august om hvorfor Frps velgermasse vokser. Ifølge ham er det utelukkende fordi «folket», som han av en eller annen grunn påberoper seg å representere, ikke ble spurt før «noen» satte i gang prosjektet Andersen kaller «Det flerkulturelle Norge». Slik innleder Hans Erik Næss en artikkel i Minerva, der han først og fremst polemiserer mot Kent Andersen, men også avleverer min artikkel Håp for Europa? (Minerva 08.09.2007) en aldri så liten visitt.

HonestThinking kommenterer: Jeg håper Andersen vil ta seg tid til å svare. Jeg nøyer meg inntil videre med å påpeke to ting:

• Det er et ugjendrivelig faktum at myndighetene i Norge (i likhet med andre land) ikke har anstrengt seg nevneverdig for å la det norske folk få være med å bestemme over sin egen fremtid på dette området. Andersens liste over konkrete forhold lar seg ikke bortforklare.
• Det er også et ugjendrivelig faktum at konsekvensene av det multikulturelle prosjeketet er alt annet enn udelt positive, og det er meget god grunn til å tro at det vil bli verre. Næss gir inntrykk av å ville bagatellisere dette, men det synes jeg han burde han være forsiktig med.

PS: Jeg har i dag (16.09.2007) lagt inn en lengre kommentar på Minerva.

Eurabia-hypotesen må tas alvorlig

15.09.2007. HonestThinking har fått et brev fra Fjordman: Jeg ser at Document.no nå skriver om EUs planer om å slippe inn flere titalls millioner innvandrere fra hovedsakelig muslimske land i nær fremtid. Dette skjer mens det kontinuerlig tikker inn meldinger om planlagte islamske terrorangrep, gatevold og trusler, og mens personer i EUs hovedstad som fredelig demonstrerer mot Europas islamisering blir utsatt for grov vold.

Det er på høy tid at ledende medier som VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, NRK og TV2 gjør jobben sin og opplyser folket om EUs planer om å skape et sammenhengende område, demografisk, religiøst og kulturelt, fra Europa til Midtøsten. Eurabia-hypotesen, som jeg selv har skrevet en god del om, er ikke en konspirasjonsteori. Det finnes massevis av dokumentasjon om dette, og en god del er offentlig tilgjengelig på internett bare man vet hvor man skal lete. Det er kort og godt utilgivelig av de ledende mediene at de ikke skriver om et tema som er av avgjørende betydning for hele dette kontinentets fremtid.

Mediene er medskyldige i volden

15.09.2007. HonestThinking har fått et brev fra Fjordman: Det er interessant at mediene og myndighetene er svært bevisst på at man ikke skal bidra til noe som kan stigmatisere innvandrergrupper, men de deltar gjerne selv aktivt i å gjøre nettopp dette mot innfødte europeere. Det pågår nå hyppige angrep på brannmenn, ambulansepersonell og politifolk fra innvandrergjenger over hele Vest-Europa. At mediene da driver systematisk hets av politifolk og ambulansepersonell er grovt uansvarlig og kan kun bidra til verbal og fysisk trakassering av disse gruppene.

Jeg har tidligere sagt, i likhet med blant annet Bruce Bawer, at Pim Fortuyn i Nederland ble aktivt henrettet av nederlandske medier og politiske myndigheter gjennom massiv hets og demonisering for hans syn på muslimsk innvandring. Nå er kjæresten til Martin Kinnunen fra det innvandringskritiske partiet Sverigedemokratene angrepet i sitt hjem, sannsynligvis av venstreekstremister, i det som etter all sannsynlighet var et politisk motivert angrep. Kinnunen anklager mediene for å være ansvarlige for angrepet gjennom systematisk demonisering av Sverigedemokratene og andre innvandringsmotstandere som rasister, fascister, nazister og udyr. Det har han etter all sannsynlighet rett i.

Den virkelig interessante debatten her er hvorfor mediene over store deler av den vestlige verden ser ut til å være aktivt fiendtlig innstilte overfor alle hvite mennesker som motsetter seg masseinnvandring. Mitt tips er at det er fordi mediene er tungt dominert av personer med et sosialistisk ståsted som i utgangspunktet er kritiske overfor vestlig sivilisasjon og derfor sympatisk innstilte overfor muslimenes Jihad mot samme fiende. I så fall er vanlige borgere tvunget til å konkludere med at de etablerte mediene i mange tilfeller, særlig når det gjelder innvandring og multikultur, kort og godt oppfører seg som fiender. Vi må derfor bruke blogger og internett for å forsvare oss mot desinformasjon fra fiendtlige medier.

Jeg har flere ganger nevnt at Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen tidligere i år sa rett ut at det bør være en universell menneskerett å flytte akkurat dit du har lyst til. I en tid da verdens befolkning øker med omkring 60 millioner mennesker (noe som omtrent tilsvarer hele Romerrikets befolkning) hvert eneste år og forventes å øke med flere milliarder over de kommende generasjonene vil en slik politikk med sikkerhet føre til nordmenns utslettelse som folk, teoretisk kun i løpet av noen få uker eller måneder. Jeg har hittil ikke sett en eneste kritisk bemerkning, eller faktisk noen kommentar i det hele tatt, til Marie Simonsens synspunkt i andre medier, noe som kan tyde på at norsk presse egentlig er ganske enig med henne i dette. Er det noen spesiell grunn til at vanlige mennesker skal lytte til formaninger om toleranse fra et pressekorps som kanskje støtter vår undergang som folk?

Hva er galt med Vesten?

15.09.2007. HonestThinking har fått et brev fra Fjordman: Jeg begynte å blogge for og skrive om islam, men desto mer jeg ser på situasjonen, desto mer skjønner jeg at det interessante spørsmålet ikke er hva som er galt med islam (omtrent alt) men hva som er galt med Vesten i det tjueførste århundret, særlig Europa. Skal vi forsvare vestlig sivilisasjon må vi først definere hva dette egentlig er, noe jeg bruker stadig mer tid på. Jeg har oppdaget at det klart største problemet er å definere hva slags plass kristendommen har hatt, og skal ha, innenfor denne sivilisasjonen. Vestlig sivilisasjon er gresk-romersk og jødisk-kristen, ispedd impulser fra en mengde andre europeiske kulturer, fra keltisk via germansk og norrøn til slavisk.

Imidlertid er det enkelte som nå har det inntrykket at Vesten bare er jødisk-kristen eller kort og godt kristen. Dette er historieløst. For det første er det mange nasjoner som er kristne, men ikke på noen måte er vestlige. For det andre hadde oppstod den første gjenkjennelig vestlige sivilisasjonen, den greske, før kristendommen eksisterte, og hadde fint lite med jøder å gjøre. På den andre siden er det enkelte som helt avviser det jødisk-kristne elementet av vestlig kultur, eller betrakter kristendommens bidrag som hovedsakelig negativt. Denne teksten er skrevet som svar til en av de siste, en svenske som hevdet at den vitenskapelige og industrielle revolusjon skyldtes gresk logikk og romersk organisasjonskunst, og hadde fint lite med kristendommen å gjøre.

Jeg har tenkt lenge på dette og lest om emnet, og kommet til at denne påstanden er gal. Kirstendommen har, i motsetning til det vi ofte blir presentert i historiebøker i dag, totalt sett vært en positiv kraft i utviklingen av logikk, vitenskap og rasjonalitet i Vesten. Av en rekke grunner, ikke minst den generelle gresk-romerske aversjonen mot kroppsarbeid, deres manglende evne til å omsette gode ideer til maskineri og deres lite utviklede kapitalisme, er det min mening at den gresk-romerske verden aldri ville vært i stand til å sette i gang den vitenskapelige og industrielle revolusjon. Selv om de har gitt viktige impulser til vår kultur, og fremdeles gjør det, manglet de flere helt avgjørende trekk som seinere kom med kristendommen.

Den nye kulturelle syntesen som gjorde dette mulig skjedde i den utskjelte middelalderen, som blandet den antikke arven med kristent tankegods. De viktigste kulturelle nyvinningene, ikke minst når det gjelder å systematisere og praktisk omsette gode ideer til arbeidsbesparende redskaper, skjedde i middelalderen før renessansen i det hele tatt var begynt. Selv om renessansen utvilsomt er en viktig epoke er den overvurdert i forhold til middelalderen, som er den tidsepoken der grunnlaget for det moderne Vesten egentlig ble lagt.

Jeg kan selv være kritisk overfor kristendommen, og en del av kritikken er legitim. Nå som vestlige land er i ferd med å bli knust under de største folkevandringene i menneskehetens historie, skjer det altfor ofte at biskoper og kristne ledere argumenterer for å slippe alle inn i nestekjærlighetens navn mens de nynner på "Jesus elsker alle barna." Jeg må innrømme at det gjør meg ganske gretten noen ganger. Likevel, vi skal huske på den historiske betydningen kristendommen har hatt for vår kultur, og motsette oss systematiske forsøk på å viske dette bort fra våre skolebøker.

Dette som en introduksjon til Fjordmans artikkel Could the Ancient Greeks Have Created the Scientific Revolution?

Anti-rasismen, NS-barna og skyldfølelsen

15.09.2007. Like siden jeg leste et debattinnlegg av Henrik T.Lunde der han grunnga sitt ja til innvandring med alt det gale nordmenn hadde stått for i historien, har jeg lurt på hvor han hadde denne skyldfølelsen fra. Han nevnte bl.a. jødeparagrafen i grunnloven og norske eiere av slaveskip på 1800-tallet. Alt sammen historiske fakta fra lenge før Lundes levetid og før siste verdenskrig. Han kunne like gjerne nevnt norske væringers nedslakting av muslimer utenfor Konstantinopel på 1000-tallet. Men hvordan oppstår denne skyldfølelsen for den slags? Slik innleder Ørnulv Dahl sitt HT-innlegg.

Direkte demokrati gir lykke

15.09.2007. Sosiolog Ferdinand Linthoe Næshagen refererer i en kronikk i Dagbladet nå nylig en del internasjonal forskning som tyder på at graden av direkte demokrati i et samfunn påvirker hvor lykkelige innbyggerne er. Det kan jo være vel verdt å merke seg i en tid da EU går i stikk motsatt retning.

Overdreven vold fra belgisk politi

Belgisk politi tar balletak på Frank Vanhecke, forman i Vlaams Belang og medlem av EU-parlamentet

13.09.2007 (oppdatert 14.09.2007). Denne saken er oppslått på HTs engelske forside. Jeg oppfordrer leserne til å sende en høflig epost med noen passende kommentarer eller spørsmål til den belgiske ambassaden (adresse: oslo at diplobel.org). Det viktigste er ikke hva du skriver, men at du skriver. Denne saken har vagt betydelig internasjonal oppsikt (men er lite omtalt i norske medier, hva det nå kan komme av), og det er interessant at det tsjekkiske parlamentsmedlemmet og tidligere regjeringsmedlem, Vladimir Palko, har skrevet et åpent brev til belgiske myndigheter, der han sammenligner med den meningstvang og manglende ytringsfrihet som rådet i hans hjemland under kommunisttiden. Men, selvfølgelig, hele den vestlige verden vil bli nødt til å bevege seg i stadig mer totalitær retning dersom vi skal fortsette å sikte mot multimoria (alias multikultimoria).

Overgang fra HT til HRS

Jens Tomas slutter som redaktør i HonestThinking

12.09.2007. Helt siden starten i februar 2005 har vi vært to personer som har delt på ansvaret med å redigere HonestThinking. Dette er nå blitt endret, etter at den ene av oss er gått over i en ny stilling i Human Rights Service. Som det heter i en melding fra HRS:

HRS er allerede en organisasjon man ikke kommer utenom. I fremtiden vil vår stemme høres enda tydeligere. Som ledd i vår nysatsning, har vi fått en ny medarbeider med på laget. Jens Tomas Anfindsen har nettopp begynt som fagutvikler. Han vil være delaktig i hele bredden av HRS’s arbeidsfelt, både research og nyhetsjournalistikk. Jens Tomas Anfindsen er dr. philos i teoretisk filosofi fra Uppsala Universitet. Han har arbeidet mye med nyplatonisme og er en spesialist på religionsfilosofi. Mange av dere kjenner sikkert til Anfindsen allerede, som en av de to redaktørene på HonestThinking.org. Både grunnet hans faglige bakgrunn og hans tidligere engasjement i samfunnsdebatten, tror vi Jens Tomas Anfindsen har de beste forutsetninger for å være med å løfte HRS.

Av praktiske grunner har jeg vært alene om å redigere HonestThinking siden 1. august, men nå har altså Jens Tomas offisielt forlatt skuta. Jeg håper det som har skjedd vil føre til en styrking av HRS, og ønsker all mulig lykke til der i gården, samtidig som jeg kan forsikre at HonestThinking vil fortsette å være en kritisk røst i samfunnsdebatten, selv uten broder'n. OJA

Tekniske problemer

11.09.2007. Det siste døgnet har tekniske problemer ført til at diverse lenker på denne siden ikke fungerte. Skulle det fremdeles henge igjen feil noe sted, så send epost til postmaster at honestThinking dott org.

Anne Holt og rasismen

HonestThinking i Aftenposten

11.09.2007, OJA. Jeg hører med blant dem som har ergret meg over det voldsomme medikjøret om rasisme i forbindelse med den tragiske ambulansesaken. I USA har det lenge vært et etablert mønster at dersom hvite begår urett mot svarte, så blåses saken maksimalt opp av media, og da alltid med vinklingen rasisme. Når det motsatte skjer, hvilket er adskillig vanligere, blir det hele dysset ned, selv i meget alvorlige saker. Dette er grundig dokumentert av Jared Taylor i hans bok Paved with good intentions – the failure of race relations in contemporary America.

Nå ser vi altså at media oppfører seg på den samme, ubalanserte måten i Norge, og det er mang en redaktør og kommentator som kunne trenge å se seg selv i speilet etter å ha lest ovennevnte bok (noe de nok vil kvie seg for). Taylor er kontroversiell, men de fakta han legger frem blir ikke mindre aktuelle av den grunn. Det er ellers tydelig at mye viktig litteratur blir systematisk unngått av intellektuelle og andre som helst vil slippe å vite hvordan verden egentlig er.

Samtidig tror jeg det er behov for at vi som instinktivt har reagert mot det som har skjedd, tar inn over oss det Anne Holt skriver i Aftenposten 1. september; det er faktisk grunn til å tro at en viss form for rasisme har gjort seg gjeldende i ambulansesaken.

Les innlegget i sin helhet.

Er Norge et demokrati?

09.09.2007. Martin Kolbergs arrogante, nedlatende og unnvikende svar i Aftenposten for noen dager siden, har fått et friskt tilsvar fra tekstforfatter og markedsstrateg Kent Andersen, der han blant annet fyrer av denne bredsiden. Sitat (våre uthevelser):

Noen gjennomførte tidenes mest massive politiske forandring av Norge. Enten med forsett eller ved å unnlate å ta politisk kontroll over en internasjonal "trend". Begge deler er like ille. Og de lot være å fortelle folk hva planen var før den ble gjennomført, så alle kunne gjøre seg opp en mening om dette var et prosjekt flertallet ville støtte. Mens f.eks. prosessen med å føre Norge inn i EU har vært demokratisk til fingerspissene, fikk prosessen med å føre resten av verden inn i Norge aldri samme behandling. Gjorde den vel, Kolberg?

Ble det "Flerkulturelle Norge" utredet? Nei. Var det på høring? Nei. La noen frem planer og mål med dette da det virkelig skjøt fart? Nei. Har Stortinget vedtatt det? Nei. Har en folkeavstemning gitt klart svar? Nei. Spørsmål du klokelig unnviker. I stedet serverer du følgende "bevis" for demokratisk prosedyre: "78 prosent stemte ikke Frp ved forrige valg. Den sittende regjeringen har flertall i folket." Jeg må le:

For det første var det ingen som hadde noen anelse om hva makteliten hadde tenkt å gjøre med Norge - eliten gadd nemlig ikke fortelle det til noen. Og nå i dag har ikke velgerne så stort valg som du liker å gjemme deg bak: Syv partier ser ut til å følge makteliten helt ukritisk. Bare ett parti er uttalt skeptisk og ber om tenkepause. [...]

Jeg vet at mange elsker "Det flerkulturelle Norge" og blir opprørt når noen indikerer at det er noe galt med prosjektet. Men det er ikke det denne diskusjonen dreier seg om: Selv om "Det flerkulturelle Norge" er innført med de aller beste hensikter og intensjoner, så gjør ikke det mangelen på demokratisk prosedyre et hakk bedre. Papirarbeidet mangler. Det er et historisk faktum, og det bør plage alle mennesker som er opptatt av demokrati og spilleregler.

Hvorfor spurte ikke eliten folket før de forandret Norge for alltid? Og nå som svakhetene viser seg, og folk blir bekymret: Hvorfor henvender Arbeiderpartiet seg til fellesskapet og demokratiet først i ettertid og ber oss alle støtte opp om prosjektet? Det er ubegripelig frekt, og jeg er lei av at de slipper unna med det.

Skal vi ha demokrati, eller skal vi bare ha det når det passer eliten? Sannelig ikke godt å svare på. Er det vel, Kolberg?

Sitat slutt. Les innlegget i sin helhet.

Willoch motsier SSB

Og dessuten vil han begrense innvandringen

09.09.2007 (oppdatert samme dag). Kåre Willoch frykter franske tilstander hvis man ikke får begrenset innvandringen. Det er Dagbladet som melder dette.

Dersom en FrP'er hadde kommet med lignende uttalelser i dag vil man raskt bli beskyldt for rasisme og stigmatisering, parerer Christian Tybring-Gjedde i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dette har et visst preg av too little - too late, og vi tolker det slik at Willoch (ikke uten grunn) er bekymret for sitt ettermæle. Han sier dessuten:

Det kan ikke være umoralsk å mene at man bør ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandringen - for å forebygge konflikter. Det kan heller ikke være umoralsk å mene at man bør forebygge for raske forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har.

Willoch har selvsagt helt rett, og vi håper han har lest vårt innvandringspolitiske manifest, som blant annet sier nettopp dette. Ellers kommer han med en oppsiktsvekkende uttalelse (våre uthevelser):

Vi prøvde å begrense innvandringen, men det var ingen enkel sak. Store konflikter har ført til store flyktningstrømmer og vi har ikke ønsket å bryte våre internasjonale forpliktelser, sier Willoch, som sier at antallet innvandere i Norge i dag er som forventet. Vi ble forelagg [sic] slike scenarier allerede for 19 år [siden] - så vi visste hvor det bar hen, sier den tidligere norske statsministeren.

Dersom myndighetene for 19 år siden, altså i 1988, skjønte hvilken vei det bar, hvorfor hevdet da SSBs fremste talsperson i slike saker, forsker Lars Østby, et helt annet syn på tingene, for eksempel i boken Felleskap til besvær – om nyere innvandring til Norge (Universitetsforlaget, 1992)?

Willochs påstand i Dagbladet i dag er rett og slett inkompatibel med det Østby, gjentatte ganger på 1980- og 1990-tallet, hevdet om den demografiske utviklingen. Enten er det slik at Willoch nå overdriver hvor mye man skjønte den gangen, eller så er det slikt at SSB bevisst underkommuniserte tingene (altså slik at man i samtaler med Willoch og andre høytstående politikere presenterte den usminkede sannheten om hva som var på gang, mens man bløffet i offentligheten).

For å være enda mer konkret: Dersom Willoch og hans nærmeste medarbeidere "visste hvor det bar hen", så betyr det at man må ha vært klar over at nettoinnvandringen ville fortsette å stige i minst 20 år fremover, og altså komme opp sånn omtrent på dagens nivå (som snart vil overstige 24.000 per år). Dette må altså Willoch et co ha visst, for det er nettoinnvandringen som er den desidert viktigste faktoren i dette regnestykket. Men de offisielle tallene fra SSBs fremskrivning i 1991, samt påstander fremsatt på vegne av SSB så sent som i 1992 (se ovenfor), fastholdt at nettoinnvandringen for perioden 1991 - 2050 ikke ville overstige 12.000 per år i snitt. Dette står selvfølgelig i direkte motstrid til det Willoch nå hevder.

Dersom Willoch har dekning for ovenstående utsagn, har vi ganske enkelt med en skandale å gjøre. Saken om SSBs rolle i norsk politikk er ikke blitt mindre interessant etter dette. OJA

PS: Det passer oss ellers fint at Willoch kom med denne avsløringen/forsnakkelsen akkurat nå, for HonestThinking vil senere i høst legge frem en 30-siders rapport om SSB og den demografiske utviklingen.

Praktisk miljøpolitikk

09.09.2007 (oppdatert 10.09.2007, 13.09.2007, 28.09.2007). Selv om det muligens fortsatt er en viss usikkerhet om mekanismene bak global oppvarming, og selv om vi tar skarp avstand fra alle forsøk på å hindre kritiske røster fra å bli hørt, så mener HonestThinking likevel at vi trenger å ta på alvor muligheten for at oppvarmingen er menneskeskapt.

Det finnes en del vanvittig kostbare og smertefulle tiltak som kan bli aktuelle og/eller nødvendige dersom vi nå er på vei mot en klimakatastrofe. Og så finnes det en del tiltak som er forholdsvis rimelige, ja som kanskje til og med er god samfunnsøkonomi, og som dessuten fremmer trivsel. Mange tiltak som har med kollektivtrafikk å gjøre faller i den kategorien (og det er altså på høy tid å forsere utbedringen av Kolsåsbanen; det er og blir veldig dårlig miljøpolitikk at den skal ligge brakk i årevis - mens politikerne snakker om hvor viktig det er å gjøre noe med miljøet og klimatrusselen).

Som mange i Oslo og Akershus vil ha fått med seg, pågår det for tiden en storstilt ombygging av Jernbanetorget. Om vi husker riktig, skal det brukes mer enn 100 millioner kroner på dette prosjektet. Det er godt mulig at en opprusting av Jernbanetorget var påkrevd, det har vi ikke forutsetninger for å mene noe om. Og det er godt mulig at det er på sin plass å bruke såpass mye penger når man først setter igang. Men det er en bestemt sak vi reagerer med vantro og undring på, og det overrasker oss at få eller ingen har tatt opp dette i media:

Da denne ombyggingen først ble annonsert (f.eks. på trafikanten.no, samt via reportasje i dagbladet.no og sikkert også andre steder), så kom det tydelig frem at dagens 6/7 kjørefelt skulle reduseres til 4. Dette kunne sees ut fra tegningene som illustrerte hvordan det nye Jernbanetorget skulle se ut, og ble også nevnt i teksten. Inndelingen var enkel og grei: 2 felt for trikk og 2 felt for buss (altså ett felt i hver retning for hhv trikk og buss).

HonestThinking kommenterer: Er dette smart? Er dette fremtidsrettet? Er dette miljøvennlig? Er dette typisk for hvordan kollektivtrafikkspørsmål ofte håndteres? Svar: Nei, nei, nei og ja!

Med forbehold om at vi kan ha oversett ett eller annet viktig moment: Dette virker som fullstendig høl i hue:

• Dette betyr mindre effektiv påstigning for busspasasjerer (de ulike rutene skal forhåpentlig ikke ha sine egne påstigningsplasser når alle må kjøre i en lang rekke bak hverandre).
• Dette betyr at ingen busser kan kjøre fra Jernbanetorget før den bussen som trenger lengst tid på å få ombord alle sine passasjerer, er klar til å kjøre. Da andre blir tvunget til å vente bak den treigeste (veldig gøy når sjåfører under opplæring svetter mens de fomler og famler med billetter og vekslepenger).
• Med andre ord: I stedet for at busser kommer og går uavhengig av hverandre, slik det i alle år har vært på Jernbanetorget, skal det nå bli slik at tilgangen til Norges travleste og viktigste bussholdeplass serialiseres.
• Og den dagen en buss får motorstopp etter å ha kjørt inn på Jernbanetorget, vil all busstrafikk bli lammet inntil problemet er fikset, enten det tar 5 minutter eller 2 timer. Genialt!
• Dette vil selvsagt bety mer eksos, mer venting, flere forsinkelser, misfornøyde passasjerer, og frustrerte sjåfører. Bussjåfører gjør en svært viktig jobb i samfunnet, men de er underbetalte og har en stressende, ansvarsfull og krevende jobb - det nye opplegget er en hån mot denne yrkesgruppen.

Dette er ikke mulig, tenker du kanskje. Så dumme kan ikke myndighetene være? Vel, vi har notert at fagfolk i SL (Stor-Oslo Lokaltrafikk) i diplomatiske ordelag har uttrykt en viss bekymring, så det kan jo tenkes at noen er i ferd med å revurdere det som kanskje kan bli tidenes kollektivtrafikkskandale i Norge, men vi vet ikke. Faktisk er det nettopp dette som er grunnen til at vi har ventet så lenge med å skrive om det; vi tenkte at dette kan bare ikke være sant. En eller annen idiot (gresk ord som betyr "en som mangler kunnskap", "en som er uvitende", e.l.) av en arkitekt har tegnet noe han/hun syntes så fint ut, og når det begynte å demre for folk hvilken brøler man var i ferd med å begå, så ville dette ordne seg av seg selv. Om dette har skjedd, så har det i hvert fall ikke blitt veldig godt bekjentgjort, så nå skriver vi altså om saken.

Og erfaring tyder på at ett eller annet er galt med hvordan kollektivtrafikken behandles i Oslo og Akerhus (og sikkert andre steder også). Her er noen kjappe eksempler:

• Da man i sin tid brukte utallige millioner på å bygge ny bussterminal i Oslo, dimensjonerte man plattformene slik at avstanden ut til bussenes forhjul ble for liten. Resultatet var at noen busser krasjet inn i søylene med monitorer. Det var ikke så veldig vanskelig å fikse (ta en titt neste gang du er der, så kan du selv se hvordan man lappet på plattformene), men det viser at man ikke gjorde hjemmeleksen sin før man satte igang.
• Da man noen år senere bygde bussterminalen i Lillestrøm, brukte man også svært mange millioner kroner. Men at det kunne være lurt med tak over plattformene, det var det visst ingen som tenkte på. Og siden plattformene, med kantstein og gjerder, er utilgjengelige for brøyteutstyr, og derfor mer eller mindre umulige å holde fri for is og snø om vinteren, så måtte gamle, blinde, svaksynte, folk med krykker og gåstol, samt andre med ulike handicapp (som gjerne ikke kan kjøre egen bil og derfor er henvist til å bruke kollektivtransport), kreke seg ut og inn av bussene med liv og helse som innsats. Etter hvert ble bussterminalen oppgradert med varmekabler. Det var neppe noen liten investering, og koster nok mer i drift per år enn om man ganske enkelt hadde fått på plass et tak den gang man holdt på å bygge. Dessuten er det sløsing med energi. Et eksempel på hvordan det går når man ikke snakker med folk som faktisk har greie på bussjåførenes hverdag, før man setter igang. Det hører også med til historien at man gjorde nøyaktig samme feil på Lillestrøm som man hadde gjort i Oslo noen få år i forveien; man tenkte ikke på avstanden fra bussenes forhjul og frem til snuten, så dermed måtte man skjøte på samtlige plattformer også her. Når en så elementær feil gjøres to ganger på rad, viser det med all ønskelig tydelighet at det er folk som ikke har peiling på busser, som designer anleggene.
• For to år siden brukte man 25 millioner på å legge brostein i Stortingsgaten (Aften, 15.08.2007, side 9). De ser fine ut, men var ubehagelige å kjøre på fra dag én. Men brosteinene tåler ikke belastningen med hundrevis av busser hver dag, så nå må denne gaten bygges om nok en gang, for skattebetalernes regning. I mellomtiden har man gjort skade for et ikke helt uanselig beløp på operatørselskapenes rullende materiell (som blir ristet i filler), skapt frustrasjon for alle bussjåfører som må kjøre der (og helseproblemer for noen av dem), samt gjort turen ubehagelig for titusenvis av passasjerer.
• Ellers kan det være nyttig, for den som vil se med egne øyne hvordan små detaljer kan skape en masse tull og tøys og forsinkelser, og stille seg opp ved den kombinerte buss- og trikkeholdeplassen ved Nationaltheatret stasjon. Fordi bussholdeplassene er dimensjonert slik at en buss, under perfekte forhold, bare så vidt kan komme seg forbi en annen buss som allerede står på holdeplassen, skjer det svært mange ganger hver dag at SL-busser som ikke har påstigning på denne holdeplassen (men skal videre til ventende passasjerer på Abelhaugen eller Vika), blir tvunget til å vente bak de røde Sporveisbussene som har påstigning der. Noen ganger kan ingen bebreides for dette, andre ganger skyldes det slurv fra sporveissjåfører som ikke gidder å kjøre ordentlig inntil forthauget, eller det kan skyldes inkompetanse (en del bussjåfører ser ut mangle elementære ferdigheter hva angår manøvrering av store kjøretøyer) enten fra sporveissjåførene eller fra SL-sjåførene, som noen ganger blir stående bak sporveisbussen selv om enhver kompetent sjåfør ville kunne kjørt forbi uten problemer. Dette er selvsagt frustrerende for passasjerer som står og venter på Abelhaugen og kan se at bussen deres sitter fast 150 m nede i gata, og som kan konstatere at bussen ikke kom presis på rutetiden denne gangen heller. Det er ikke slik man får folk til å la bilen stå.
• Og i motsatt retning på Nationaltheatret er det slik at en SL-buss som stopper for å slippe av passasjerer bak en sporveisbuss, ikke klarer å svinge ut og forbi sporveisbussen - til det er holdeplassen for trang. Og siden det selvsagt tar lenger tid å ekspedere passasjerer som skal ombord enn ganske enkelt å åpne dørene og slippe folk av, så betyr det at SL-bussenene svært ofte blir påført ekstra ventetid akkurat der (og pga forholdene tidligere i løypa, ligger man gjerne nettopp bak en sporsveisbuss når man kommer til Nationaltheatret). Dette er unødvendig (det var ikke slik i gode, gamle dager da denne holdeplassen hadde de ekstra centimetrenes bredde som trengtes), det er miljøfiendtlig, og det er frustrerende både for sjåfører og passasjerer. Og når sporsveisbussen endelig er klar til å kjøre, da blir det selvsagt rødt lys, slik at man blir stående enda en stund. Veldig morsomt for passasjerer som verker etter å komme seg til Oslo S for å rekke et tog. Ett minutt her og to minutter der, det er slikt det blir forsinkelser av, men en del folk med makt og innflytelse synes ikke det er så farlig. Formodentlig foretrekker disse å kjøre egen bil.
• Eksemplene kunne ha vært flere. Det er en haug med holdeplasser rundt omkring i Oslo og Akershus som hver eneste dag skaper frustrasjon for både sjåfører og passasjerer fordi de helt åpenbart er designet av amatører som ikke skjønner hva som skaper flyt, trivsel og effektivitet i kollektivtrafikkens hverdag. Det er snakk om holdeplasser der man ikke kan se om det står noen og venter før man er kloss oppe i dem, eller holdeplasser der kunstige, fysiske hindringer gjør det tungvindt å komme inn og ut (uten at dette har noen som helst sikkerhetsmessig gevinst). I mange tilfeller ville det ha vært enkelt og billig å gjøre ting annerledes (særlig om det hadde blitt gjort i det holdeplassen første gang ble bygget), men rundt omkring i systemet befinner det seg tydeligvis litt for få folk som faktisk har sittet bak et bussratt.

Konklusjoner: Mange av ovennevnte problemer kan ordnes med enkle og rimelige midler, og noen ett eller annet sted i systemet bør ta initiativ til en gjennomgang av holdeplassene rundt omkring med sikte på å avdekke unødvendig plunder og heft. Men ombygging av eksisterende holdeplasser er kostbart, så dette kan ikke gjøres i en fei.

Derimot burde det være mulig å forhindre at Jernbanetorget blir bygd på den måten de opprinnelige planene tilsa. Kanskje har man allerde foretatt justeringer, i motsatt fall bør noen snart gjøre noe.

Nå kan det vel tenkes at noen faktisk mener at 4 kjørefelt (hvorav 2 til buss) er tilstrekkelig for Jernbanetorget, Mulig det. Og kanskje man er opptatt av at det store fotgjengerfeltet som fører fra Oslo S til Karl Johans gate ikke skal være fullt så langt å gå over for bevegelseshemmede. Det kan i så fall løses med en fotgjengerøy i midten, hvilket uansett er naturlig ifm trikkeholdeplassen som skal være der.

Men hva om vi faktisk er på vei mot miljøproblemer, og det blir helt nødvendig å få en mye større andel av arbeidsreisene i Oslo-området til å gå kollektivt? Hva om busstrafikken over Jernbanetorget øker kraftig om noen år? Vil Jernbanetorget da vare dimensjonert for en slik vekst? Nei, det vil det ikke.

Jernbanetorget ligger an til å bli en flaskehals for busstrafikken i Oslo sentrum allerede i 2008, og det kan bli skikkeliig ille dersom denne trafikken øker i årene som kommer. Noen bør snarest gripe fatt i denne saken mens det ennå er mulig å justere planene med minimale ekstra kostnader, i stedet for at man skal risikere ny ombygning til utallige millioner om noen år, samt en masse klabb og babb innen dette skjer. Det er ingen skam å snu i tide! OJA

PS: For ordens skyld: Jeg har mesteparten av tiden siden 1978 jobbet deltid som bussjåfør i ulike operatørselskaper i SL-systemet. Jeg er altså ikke uhildet.

Genetiske forskjeller

09.09.2007 (oppdatert samme dag). Vi har mottatt et brev fra Fjordman: Det offisielle mantraet i dag er at det ikke finnes vesentlige genetiske forskjeller mellom ulike grupper av mennesker. Problemet er at dette først og fremst bunner i en marxistisk analyse av verden og at det blir stadig vanskeligere å opprettholde denne illusjonen. Det er relativt godt dokumentert at menn gjennomsnittlig sett er svakt mer intelligente enn kvinner, men at forskjellene øker desto høyere opp på intelligenskurven du kommer. Med andre ord: Nesten alle genier er menn. Dersom dette er riktig, kan det godt bety at kjønnskvotering på høyeste nivå er skadelig for samfunnet som helhet.

Et enda større kulturelt tabu er om det også finnes forskjeller mellom ulike folkegrupper, ikke bare mellom kjønnene. Det er også relativt godt dokumentert at det faktisk finnes vesentlige forskjeller, og det er laget studier som viser at økonomisk utvikling og velstandsnivå har ganske stor sammenheng med gjennomsnittlig IQ i landet.

Vi tutes ørene fulle med at masseinnvandringen er lønnsom, selv om det ikke finnes ett eneste holdepunkt for at dette er riktig og stadig flere som tyder på at det er riv, ruskende galt. En ting er det kulturelle aspektet av for eksempel muslimsk innvandring, men dersom vi i alle fall åpner for muligheten for at det finnes genetiske forskjeller mellom folkegrupper, kan dette bety at den nåværende innvandringen fra mindre økonomisk vellykkede land vil senke intelligensnivået i Norge og Europa og derfor på sikt ødelegge deler av vår velstand. Om dette er riktig vet jeg ikke, men jeg reagerer på prinsipielt grunnlag mot at muligheten overhodet ikke skal kunne diskuteres.

Fra en artikkel i The Times of India: Success lies in the colour of your eyes, and those with blue ones are likely to achieve more in life than their peers as they tend to study more effectively and perform better in exams, says a study conducted by US scientists.

Fra en artikkel i The Times: The Industrial Revolution is more plausibly linked to a Darwinian process of “survival of the richest” that operated from at least 1250. Capitalist attitudes and economic growth triumphed in England because those with such attitudes came to predominate in the population by biological means. The modern English are the descendants of the upper classes of the preindustrial world, those who prospered economically. The poor disappeared. This process was most likely cultural, but we cannot exclude the possibility that the English may even be genetically capitalist.

Og fra ytterligere en artikkel i The Times (som kom i et separat tips fra Fjordman ift ovenstående, vår uthevelse): The debate over racial differences in IQ represents perhaps the greatest scientific controversy of the past half-century. The facts are not in serious dispute: blacks score, on average, significantly lower than whites in IQ tests in the United States, Britain and beyond.

Some argue that the only plausible response is to accept that blacks are naturally less intelligent than whites, a view that causes outrage among equal rights campaigners. But is there an alternative explanation for these puzzling statistics and what would it mean if there were not?

All too often the liberal establishment has stifled debate on the issue by pretending that it does not exist. It is asserted, for example, that the concept of intelligence is culturally relative. Even if this is (relatively) true, it does not alter the fact that the kind of intelligence revealed by IQ tests is crucial to one’s prospects in the modern world. It hardly helps the cause of racial equality to argue that, although blacks do worse at IQ tests, they have the kind of intelligence that is useful in preindustrial societies.

The reluctance of liberals to engage in real debate has left the impression that there is an inconvenient truth about IQ differences that is being suppressed by political correctness. This has bolstered the phenomenon of black skin being used subconsciously as an information-bearing trait, so that blacks are judged as a group rather than as individuals. This has prejudiced blacks in finding jobs and amounts to de facto affirmative action for whites.

HonestThinking kommenterer: Det er utvilsomt mye vi ikke vet om disse tingene, og vi bør alle være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner den ene eller andre veien. Men Fjordman treffer spikeren på hodet når han påpeker det prinsippielt betenkelige i at spørsmålene ikke skal kunne diskuteres. Dette er noe ethvert ærlig menneske bør kunne gi sin tilslutning til, uansett politisk ståsted. Og, som HonestThinking har påpekt en rekke ganger, dette har å gjøre med John Stuart Mills prinsipper i On Liberty . OJA

Fri innvandring?

HonestThinking i Minerva

08.09.2007. Frykten for innvandring er ubegrunnet. Innvandring er bra både for den enkelte som søker seg en bedre framtid, for landet som immigranten kommer til og for landet immigranten reiste fra. Norge trenger en ny innvandringspolitikk. Dette skrev Erlend Sand i Minerva for en tid siden. I dag publiseres vårt tilsvar. Se Minervas nettside.

Antidemokratiske antirasister

SOS Rasisme forhindret politisk møte

08.09.2007. Demonstranter fra SOS Rasisme skjelte ut Demokratenes Ingar Malvang da partiet skulle ha valgmøte på Egertorget fredag. Se videosnutt fra hendelsen på VG TV.

HonestThinking kommenterer: Vi har tenkt å gjenta oss selv på ett bestemt punkt til det begynner å synke inn hos folk: det finnes sterke krefter i Norge som aldri kommer til å innrømme at det multikulturelle prosjektet er mislykket, uansett. Og noen av disse er sannsynligvis villige til å bruke omtrent hvilke som helst midler, inkludert vold og terror, for å stopp munnen på sine kritikere.

Men det burde være mulig å få bred aksept for at et lovlig politisk parti, i dette tilfellet Demokratene, har krav på å få drive sin virkesomhet, inkludert det å holde lovlige møter på offentlige steder. Vend ryggen til SOS Rasisme! Det er en antidemokratisk og antiintellektuell organisasjon. Fiender av ytringsfrihet.

En av dem som bekymrer seg for langtidseffekten av virksomheten til organisasjoner som f.eks. SOS Rasisme, er den afroamerikanske forskeren og forfatteren Carol M. Swain. I sin bok Contemporary Voices of White Nationalism in America, skriver hun blant annet (side 6, vår uthevelse):

An important observation on this matter is made by sociologists Jeffrey Kaplan and Leonard Weinberg. In their important book The Emergence of the Europ-American Right, Kaplan and Weinberg suggest that our image of what is going on among the contemporary radical right may be distorted by the very groups that seek to keep us informed of what tey are doing. Such watchdog agencies as Klanwatch, SOS Racisme, the Simon Wiesenthal Center, and the Anti-Defamation League, Kaplan and Weinberg explain, are uniformly hostile to the people and groups they monitor and have a tendency to portray them in the worst possible light.

HonestThinking vil komme tilbake med mer stoff om professor Swain og hennes bok senere. OJA

Hykleri-Høyre

06.09.2007 (oppdatert 08.09.2007). Hans Rustad har på document.no sagt mye av det som bør sies om hykleriet og de ufine metodene hos NRK og politikerne i denne saken. Se også denne. Hans artikler er herved anbefalt.

Vi noterer ellers denne artikkelen med interesse: Mange innvandrere snylter grovt.

HonestThinking kommenterer: Dette illustrerer forøvrig det vi har sagt gjentatte ganger, om at når kart og terreng ikke lenger stemmer overens, da vil hyklerne og de uærlige foretrekke stadig mer totalitære metoder for å bringe kritikere til taushet, i stedet for å korrigere kursen.

Dersom det ikke skal være lov å uttrykke bekymring over hva som faktisk skjer med betydelige andeler av visse grupper i Oslo/Norge/Europa, da har vi et meget alvorlig problem. Ikke minst har vi et problem dersom det skal være uakseptabelt å snakke fritt om slike ting i private samtaler.

Toril Fiskerstrand har vært ærlig nok til å sette ord på det folk flest føler på, nemlig at utviklingen i Oslo er på ville veier. Hun valgte formuleringer som ikke passer i media; det er NRKs feil, ikke hennes. Men er det virkelig slik at de holdningene som ligger bak hennes utsagn, er forkastelige? Selvsagt er de ikke det. Slike holdninger finnes i alle partier, og de er slett ikke uten rot i virkeligheten.

Alle disse politikerne som nå later som om de er i sjokk og vantro, er hyklere. Ikke bare er de klar over at svært mange tenker akkurat som Fiskerstrand, innerst inne vet de dessuten at hun er inne på noe vesentlig. Det var bare ikke meningen at disse tingene skulle sies rett ut. Så når du hører politikerne utgyte seg om denne saken de nærmeste dagene, så kan du være ganske sikker på at mange av dem bløffer og lyver.

Men som vi nå har fått demonstrert nok en gang, så terroriseres folk fra å kunne si sin ærlige mening om saker av stor betydning for vår alles fremtid. Hva slags demokrati får vi da?

De totalitære kreftene gnir seg igjen skadefro i hendene over det som har skjedd, for dette blir nok en spiker i kisten for ytringsfrihet og ekte demokrati. Vi håper denne saken vil bli en vekker for folk som ennå ikke har skjønt hva som er i ferd med å skje med landet vårt, og at den etterhvert slår tilbake på alle de hyklerne som nå fisker etter billige poenger. OJA

PS: La oss håpe Fiskerstrand får ekstra mange stemmer i valget. Når hun nå falles i ryggen av skinnhellige kollegaer som later som om de ikke har noen av de samme holdningene som henne, så fortjener hun å få et håndslag fra velgerne.

Ap - et parti for verden

06.09.2007. Den 21. august skrev Kent Andersen blant annet følgende i et innlegg i Aftenposten:

Det største sosialkulturelle eksperimentet Norge noensinne har vært utsatt for, ble aldri vedtatt demokratisk. Flertallet i Norge fikk aldri bestemme om vi faktisk ville være med på å forandre Norge for alltid. Og til rors satt Ap og resten av makteliten. Tygg på den, du Kolberg, for den må jeg tygge på hver dag her jeg står midt blant gjengoppgjør, narkotikaselgere, våpen, kniver, tvangsekteskap, oldtidsreligioner, mangel på integrering, terroristmistenkte mullaher, og "forfulgte" asylsøkere som stadig reiser på ferie til hjemlandet og bygger millionvillaer.

Noen må ha pratet sammen. Det pøser ikke inn titusenvis av fremmedkulturelle på "familiegjenforening" i 30 år uten at noen med makt tillater det. Ønsker det. Vil det. Det er en styrt prosess, men den er helt uten uttalte mål. Dette kan åpenbart Ap-folk og andre som liker dette sosiokulturelle eksperimentet leve med - uansett hvordan det går. Men det kan ikke jeg.

Og nå som denne drømmen om det flerkulturelle paradiset eliten så for seg, har møtt akkurat samme problemene vi skeptikere advarte mot (og de samme problemene eksperimentet har møtt i alle andre europeiske land), så vil eliten ha meg med på prosjektet sitt.

Martin Kolberg skriver blant annet følgende i sitt svar 31. august:

Andersen hevder "vi ser noe som ikke Kolberg bryr seg om å se", og setter spørsmålstegn ved om det er flertall for den politikken som føres. Svaret på det er et tydelig ja: 78 prosent stemte ikke Frp ved forrige valg. Den sittende regjeringen har flertall i folket.

HonestTinking kommenterer: For det første er det ganske påfallende hvordan Kolberg behendig unngår å komme inn på kjernen i den problemstillingen Andersen tok opp. Kolberg velger å være formalistisk; hans poeng koker egentlig ned til at ingen har klart å påvise valgfusk i norske valglokaler de siste så-og-så mange årene. Greit, men det var altså ikke det Andersen var ute etter.

Det hører ellers med til bildet at svært mange av de som år etter år sørger for å holder Kolberg et co ved makten, nettopp er innvandrere.

For det andre kommer hulheten i Kolbergs svar enda tydeligere frem om man stiller følgende kontrollspørsmål:

Hva har Ap gjort, både før og underveis i det multikulturelle prosjektet, for å kartlegge alle mulige kort- og langsiktige konsekvenser av det man satte i gang?

Og, ikke minst, hva har man gjort for å sørge for at det norske folk hadde fullgod informasjon om alt dette?

Svar: man har helt åpenbart ikke gjort nok, verken hva angår konsekvensanalyse eller saklig og sannferdig informasjon.

Terror i Tyskland

06.09.2007. Etter seks måneder med spaning og etterforskning ble tre angivelige terrorister pågrepet onsdag, melder VG Nett.

Terror i Danmark

05.09.2007. Vi har mottatt følgende melding fra Danmark.

8 mænd mellem 19 og 29 er blevet anholdt under nattens aktion. Alle er af udenlands oprindelse. Henholdsvis afghansk, pakistansk, somalisk og tyrkisk baggrund. Seks af de anholdte er danske statsborgere, mens to har opholdstilladelse.

Politiets Efterretningstjeneste betegner mændene som ”Militante Islamister”. Efterretningstjenesten mener i øvrigt, at der er klare internationale forbindelser. Heriblandt ledende medlemmer af terrornetværket Al-Qaeda. Alle 8 er nu sigtede efter straffelovens §114, men kun 2 fremstilles i dag til grundlovsforhør.

Dette ser ut til å harmonere med Dagbladets meldinger om arrestasjoner og Al-Qaida-forbindelser.

Demagogi om rasisme

03.09.2007. Gjelder det ikke noe krav til saklighet og underbyggelse av argumenter når det fremmes påstander om utbredelsen av rasisme? I den senere tiden har ordbruken vært sterk om såkalt institusjonell rasisme og om hvordan rasismen har festnet seg i folket. Slik innleder advokat Øivind Østberg et innlegg her på HonestThinking.

Tospråklege blir halvspråklege

03.09.2007. Mange norske innvandrarelevar er dobbelt halvspråklege. Dei kan korkje norsk eller sitt eige morsmål godt nok, seier Unni Jakobsen, som sidan 1998 har arbeidd som logoped i Oslo. Det er Svein Gjerdåker som retter søkelys på problemet i Dag og Tid.

HonestThinking kommenterer: Ikke bare nordmenn, men også innvandrere, betaler nå en stadig høyere pris fordi landet har vært styrt av drømmere og utopister. OJA

Gener er viktige, men...

03.09.2007. Professor Dag Olav Hessen har, sammen med Thore Lie, skrevet en bok om genenes historie. Boken heter Genenes gåte. Hessen er intervjuet av Klassekampen mandag 27. august (papiravisen side 18 - 19), og uttaler blant annet følgende (vår uthevelse):

Der mange genetikarar i førkrigstida peikte på skilnader mellom raser og etniske grupper, ser vi no dei stikk motsette konklusjonane. [...] Etnisitet er ofte meir kulturell enn biologisk. Jøder flest og arabarar til dømes er genetisk sett nær identiske.

HonestThinking kommenterer: Det er interessant at Hessen og Lie har skrevet en slik bok, og vi tar sikte på å komme tilbake med en anmeldelse eller nærmere omtale senere. Som mange lesere vil være klar over, er temaet direkte relevant for den debatten vi for noen måneder siden ble utfordret til i Tidens Tegn, og dessuten flere debattråder en av oss deltok i på document.no i sommer (bla oppover for å finne de andre innleggene av undertegnede på doc.no). OJA

Arkiv over tidligere norske forsider

• august 2007
• juli 2007
• juni 2007
• mai 2007
• april 2007 (del II)
• april 2007 (del I)
• mars 2007 (del II)
• mars 2007 (del I)
• februar 2007
• januar 2007
• desember 2006 (del II)
• desember 2006 (del I)
• november 2006 (del II)
• november 2006 (del I)
• oktober 2006 (del II)
• oktober 2006 (del I)
• september 2006 (del II)
• september 2006 (del I)
• august 2006
• juli 2006
• juni 2006
• mai 2006 (del II)
• mai 2006 (del I)
• april 2006
• mars 2006
• februar 2006
• januar 2006
• desember 2005
• november 2005
• ultimo september - primo november 2005
• tredje kvartal 2005
• første halvår 2005

Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.

Some material has been made available in English.

Sitat

"Først vi traff hverandre [...] så vi giftet hverandre"

Sjarmerende gullkorn fra en norsk-iraner i samtale med HT-redaktøren 23.09.2007

"Men hvor do kommer fra? Do snakker så bra norsk!"

Replikk fra en norsk-iraner (med lett karikert aksent) til HT-redaktøren, 23.09.2007

"Men vi journalister skal ikke ta politiske hensyn, vi skal ikke bry oss om de politiske resultatene av det vi gjør"

Marie Simonsen til Klassekampen, 08.09.2007

"Jeg blir inspirert av alle dyktige leger, særlig tøffe kirurger - uavhengig av etnisitet. Men det er klart vi trenger inspirasjonskilder med vår egen etniske bakgrunn."

Usman Rana til Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2007; 127: 2280-1.

"Hva ville Europa vært uten islamsk kultur? Ingenting."

Henning Mankell til Dagbladet, 30.08.2007

"Politikk endrer seg gjerne i pendelsvinger. I dette tilfellet har vi etter mitt syn bedrevet en ekstrem [innvandrings]politikk over flere år uten at den har vært gjenstand for en reell debatt. Potensialet for en drabelig pendelsving er stort og skremmende. Jeg ønsker ikke å være en del av en slik pendelsving. Jeg ønsker meg en åpen og reell diskusjon som kan bringe oss tilbake til en moderat politikk for innvandring og integrering."

Anton Barth, document.no, 16.07.2007

"Her synes jeg det er på sin plass å minne om at de aller fleste leger er lovlydige borgere som aldri har hatt noen befatning med terrorisme, og at vi ikke må skjære alle leger over én kam. Kanskje vi aller helst bør unngå å nevne at de er leger for ikke å stille den medisinske profesjon i dårlig lys."

Christian Skaug, document.no, 04.07.2007

"Selv om det skulle være slik at vi er biologisk predisponert til mer skepsis overfor andre grupper enn den man selv tilhører, er ikke vi mennesker bare slaver av våre predisposisjoner. Vi kan programmere oss til anstendighet, sivilisasjon og kultur, også i de tilfelle hvor vi møter store utfordinger. Det flerkulturelle samfunn er tydeligvis en utfordring for en del. Desto viktigere blir det å opptre sivilisert og ikke som barbarer."

Lars Gule, document.no, 01.07.2007.

”Her på Tøyen møtes dei to verdsreligionane kristendom og islam i sams kamp mot den vestlege dekadansen. Men det er ein stor og avgjerande skilnad: der bymisjonen hjelper og trøyster dei forvilla og utstøyte ein for ein, mobiliserar muslimane dei unge og frustrerte inn i eit kjempande kollektiv. Kristendommen arbeider med enden på historia, det radikaliserte islam med ei mogeleg byrjing. Det openberrar seg i eit mektig historisk vasskil her i det gamle austkantkvartalet.”

Nils Rune Langeland, ”Ved enden og byrjinga”, Dag og Tid  29.6 – 5.7. 2007

"Hamas har kontroll over Gaza! Hvilket er utmerket. Det har gitt striden en ny dimensjon. Og vil oppmuntre og inspirere folk, også i omliggende land, til kanskje å følge deres eksempel."

Trond Ali Linstad i Klassekampen 20.06.2007

"Et andet problem, som mange tosprogede studerende har, er, at de er uvant med prøveformer, som er rodfæstet i reflekterende, kritisk og analytisk tankegang."

Ali Nuur, byrådsmedlem (V), Århus, i Jyllandsposten.

"Det tjueførste hundreåret er inne i stilla før stormen. Og stormen vil koma, politiske stormar, orkanar og flaumar. Jorda vil få fleire flyktningar og fleire fattige, men også fleire som vil yte og ofre noko, fleire som vil satse for å vinne."

Edvard Hoem i Klassekampen 18.04.2007

"Det er i dag lett å se at de vest-europeiske landene lenge hadde en altfor optimistisk holdning til integrasjon av muslimske innvandrere."

Per Kristian Haugen, i sin anmeldelse av boken Islamister og naivister, Aftenposten 13.04.2007

"[D]et er riktig at deler av venstresida har hatt et distansert og vestkantaktig forhold til de reelle utfordringene innvandring skaper."

Redaktør Bjørgulv Braanen, lederartikkel i Klassekampen 13.04.2007

"Det er utvilsomt riktig at medier og andre toneangivende kretser har vært altfor godtroende i forhold til sider ved islam"

Lederartikkel i Vårt Land 12.04.2007

"Men de som i dag tar med seg middelalderen, stammesamfunnet og æresdrapene beriker ikke det norske samfunn."

Rögnvaldur Hannesson, Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, i en kommentar på E24 Næringsliv.

"Men vi har et eget land, vi har et skriftspråk, tradisjoner, flere helt egne språk, mange hundre år gammel kultur. Vår unike identitet. Skulle det virkelig bli alvor, kan vi kanskje flytte menneskene til et annet land, men alt dette som er Maldivene vil forsvinne."

Visemiljøminister Abdullhai Majeed uttaler seg til A-magasinet (23.03.2007) om klimatrusselen

"I dag tror vi at Vesten og islam er uforenlige størrelser, men det stemmer ikke."

Tariq Ramadan, sitert i artikkelen Islams moderate ansikt, Klassekampen 31.03.2007

"For brorparten av den opplyste middelklassen handler dannelse om å tilpasse seg en rådende samstemmighet i tiden, altså tidsånden, samt å signalisere til omverdenen at de er i stand til å reprodusere noe av denne samstemmigheten."

Komponist Helge Iberg

kronikk i Aftenposten

"Er det rart afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen?"

 Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, i et debattinnlegg i Aftenposten

"[...] ingenting vekker slikt raseri som sanninga"

Jon Langdal i omtale av Pierre Bourdieu sin bok Viten om viten og refleksivitet, Klassekampen 03.03.2007

"Dagens islamkritikere er stort sett svært kunnskapsløse. Noen av dem er den typen mennesker som ville gått i brun skjorte og snakket stygt om jøder på 30-tallet."

1.amanuensis i religionshistorie ved UiO, Torkel Brekke, til Universitas (sitert i Klassekampen 10.03.2007)

"Den må være blind og døv som ikke ser at vi nå går inn i en epoke med kriger og revolusjoner"

Jan Hårstad
leserinnlegg i Klassekampen 20.02.2007

"Brobygging har lite for seg hvis det er enveiskjøring på broen."

Hallgrim Berg

intervjuet av Morgenbladet om islamiseringen av Europa

"Vi vil heller si at Norge regjeres av en kompakt majoritet som er velmenende, idealistisk, men i bunn og grunn ønsker å stenge virkeligeheten ute, og gi seg sine drømmer i vold. Ikke forstyrr oss! I gamle dager fortjente dette betegnelsen reaksjonær."

Redaktør Hans Rustad
Hva er borgerlige mennesker? document.no

"Dersom det lønner seg å gjøre noe annet enn hva man har gjort før eller blitt fortalt man skal gjøre, ja, så gjør man det. En hver samfunnsordning er under stadig press fra folk som vil lure seg unna eller bruke den til egen fordel. Er ikke et samfunn konstituert slik at det bestyrker seg selv, vil folk komme til å undergrave det."

Professor Fredrik Barth
intervjuet av Forskerforum

"Det er behov for å enes om en slags kjøreregler [...] [som sikrer] at alle skal ha rett til å hevde meninger ute å bli trakassert."

Professor Knut Kjeldstadli
i artikkelen En tredje nasjon?
Klassekampen 19.12.2006

"For min del tykkjer eg det har vore altfor lite kulturrelativisme i den norske debatten og politikken."

Minoritetsforsker Randi Gressgård

Forskning.no, 31.12.2006

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.