HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Nasjonalstaten

Trues av innvandring

31.10.2009. Norsk Sosiologiforening arrangerte nylig debattmøte mellom Berit Berg og Sigurd Skirbekk. Les referat fra debatten i Universitetsavisa.

Hverdagsrasisme

Norsk kvinne fordrevet fra leiligheten sin

31.10.2009. HT er blitt kontaktet av en kvinne som har en tankevekkende historie å fortelle.

Politikkens realia

Politikk handler om å løse folks problemer i hverdagen

31.10.2009. For noen uker siden hadde Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen en interessant analyse av Frps store fremgang. Han viser der til kommentatorer som hevder at partiet ikke er blitt møtt tilstrekkelig offensivt av de andre partiene, og at dersom flere hadde gjort som Venstre-leder Lars Sponheim, og vært like modige som ham, da ville ikke Frp fått noe som helst å si i norsk politikk. Braanen viser også til påstanden om at det farligste man kan gjøre er å gå inn på Frps premisser. Braanen stiller seg imidlertid skaptisk til kvaliteten på denne typen analyser, og han skriver blant annet følgende i fortsettelsen (mine uthevelser):

Jeg har i stedet en følelse av at denne typen analyser baserer seg på en forestilling om at politikk er en form for opphøyd og isolert gladiatorkamp mellom ideologier og ideer. Det godes kamp mot det onde, der det i liten grad finnes en objektiv virkelighet vi sammen kan forholde oss til. I beste postmoderne ånd handler det om hvem som har den beste «fortellingen», uavhengig av hvordan den forholder seg til virkeligheten.

Selvfølgelig er kampen om hvem som har den beste «fortellingen» en viktig side ved den politiske kampen, men det finnes også noe vi kan kalle politikkens «realia», altså en virkelig verden som politikken i større eller mindre grad må forholde seg konkret og adekvat til. Det er for eksempel ikke Frp som har «funnet på» at mange skoler på østkanten i Oslo har opp mot hundre prosent minoritetsspråklige elever. Det er heller ikke Frp som har «diktet opp» bekymring for narkotika og kriminalitet og følelsen av utrygghet. Og politiske oppfatninger formes ikke bare av idékampen og mediene, men av det folk faktisk opplever og erfarer. Disse erfaringene diskuteres og bearbeides av folk, alene eller i nabolaget, eller sammen med venner og kolleger.

Dette er politikkens realiteter som alle politiske retninger må forholde seg til. Da er det også lettere å se at «harde slag» og gladiatorkamper i «idésfæren» ikke er tilstrekkelig for å overvinne politiske motstandere. Folks virkelighetsbilde kan selvfølgelig endres gjennom offentlig debatt, men forutsetningen for at de skal endres grunnleggende, er at de politiske «endringsagentene» møter de erfaringene folk har gjort seg, og at de konkret viser hvordan problemene folk opplever kan løses. Det er en idékamp, men den baserer seg på «facts on the ground».

Politikk handler derfor i første rekke om å undersøke den virkeligheten folk lever i, og så komme opp med svar på hvordan samfunnet skal bli bedre og problemer løses.

HonestThinking kommenterer: Demokratiet vil være tjent med at flere politikere og samfunnsdebattanter legger seg dette på sinne.

Forræderi

Labour brukte innvandring som et virkemiddel for å endre UK og dets politiske landskap

26.10.2009 (oppdatert kl 1928). Andrew Neather, tidligere taleskriver for Tony Blair og enkelte andre toppolitikere, har nå bekreftet det mange av oss lenge har hatt sterk mistanke om, nemlig at Labour bevisst har ført en politikk der innvandring ble brukt som et virkemiddel for å forvandle samfunnet.

Se også Hans Rustads kommentar Katta ut av sekken, samt Nina Hjerpset-Østlies grundige og dokumenterende UK: Hemmelig plan bak Labours masseinnvandring?. Ellers festet jeg meg særlig ved denne oppfølgende kommentaren hos Document:

Hans Rustad skrev i en, selv for han, spesielt glitrende artikkel for en tid siden at den hodeløse innvandringspolitikken hadde mye til felles med de israelske bosetterne; det gjelder å skape 'facts on the ground'.

Man importerer i rasende tempo hva man tror er millioner av trofaste sosialist-støttende stemmekveg. Når problemene øker, samfunnet knaker i sammenføyningene og folket protesterer trår man på gasspedalen, øker inntaket ytterligere og svinger 'rasist'-pisken med enda større glød. Man ser hvor det går, men det gjelder å nå kritisk masse før backclashet kommer, så ens konservative motstandere uansett ikke lenger har en sjans.

Hvilken ufattelig kynisme. Glem 'cutting ones nose to spite ones face', dette er som å brenne ned familiegården for å gi et stikk til sin stebror.

Selvfølgelig har sosialistene feilkalkulert. Alliansen med islamister og diverse innvandrergrupper er et fornuftsekteskap av svært forbigående varighet. Undersøkelser viser at etablerte innvandrergrupper i Storbritannia er like skeptiske til ytterligere innvandring som innfødte briter. Alle lider når sammenhengskraften i et samfunn oppløses og kriminaliteten stiger, og mange innvandrergrupper ser dette.

En annen selvfølgelighet er at mange av venstresidas hjertesaker har svært liten ressonans med deres importerte allierte. Homofiles rettigheter, radikal feminisme, miljøvern og andre favorittemner blant de lattedrikkende salvede klasser møter liten interesse blant den innvandrerbefolkningen som utgjør en stadig større andel av folket.

Så lenge innfødte europeere er i et klart flertall og utgjør det økonomiske og demografiske etablissementet i europeiske land kan venstreorienterte politikere fortsette å kjøpe støtte hos innvandrergrupper gjennom trygd, sosiale ytelser, kvotering og andre bestikkelser som finansieres av flertallet. En kjøper tjenester ved å flytte ressurser fra de innfødte til de nyankomne.

Ironien er selvfølgelig at etter hvert som innvandrergrupper blir en stadig større del av befolkningen vil ikke dette pyramidespillet lenger fungere. Det blir for mange trygdeutbetalinger per lønnsslipp. Når enkelte innvandrergrupper også blir bedre integrerte i en økonomisk forstand, får utdanning og arbeid, minsker også incentivet for å stemme på sosialister som fremmer umoral og merkelige europeiske utopiske ideer.

Summen av dette blir at innvandrere ikke stemmer på sosialister fordi de er enige i det verdimessige grunnlaget, men av økonomiske hensyn. Over tid vil dette medføre at de beveger seg bort fra sosialister, enten fordi de blir integrerte og tjener penger de vil beholde selv, eller fordi å finansiere det multikulturelle kaoset blir så dyrt at en rett og slett blir nødt til å gjøre kutt.

Når så skjer vil du se at innvandrere danner egne partier, som vi ser ellers i europa i dag. Ofte vil de dele mye av de samme policyene som sosialister når det kommer til økonomi og integrering - velferd, kvotering av innvandrergrupper, økonomisk støtte til XYZ innvandrerprosjekter - men med svært reaksjonær politikk når det kommer til kvinner, homofile og de fleste av områder venstresida er opptatt av.

I sin iver etter å skape det nye Europa vil venstresida først (men kanskje ikke sist) ta livet av seg selv. Sosialisme og venstreliberalisme er ikke bærekraftige ideologier.

Mange stusset over det frådende hat venstresida i USA viste overfor visepresidentkandidat Sarah Palin. Hva kom dette brutale hatet av? Forklaringene om at hun ikke var kvalifisert duger ikke, med tanke på at hun var langt mer kvalifisert enn Barack Obama, som aldri hadde hadd ansvaret for så mye som en pølsebu.

Nei, personlig tror jeg Palin minnet de liberale eliter om noe de innerst inne vet, men ikke liker å tenke på der de sitter i sine selvrettferdige luftslott og definerer sin egenverd ut fra den forestilling at de er moralsk overlegen forstokkede konservative.

Sarah 'Bible and Guns' Palin hadde fem barn. Ikke en og en halv, ikke to, fem.

Tross venstresidas prat om at de reaksjonære konservative massers 'tid er forbi' i dette nye multikulturelle utopia; tross den demografiske krigføringen mot det forhatte filleproletariatet, dobbelt fordømt for både å være hvite og konservative; tross Michael Moore's rabuleringer om at 'hvite snart blir i mindretall' i USA og den nye progressive og opplyste tiden snart kan begynnes; tross all denne selvgode og selvutslettende brystslåingen er de liberale eliter innerst inne klar over én ting:

De forhatte konservative kristne får mange barn, og i det lange løp er det det eneste som betyr noe.

Det er de opplyste, liberale, Chomsky-lesende, rødvinsdrikkende, hybridbilkjørende, Obama-stemmende amerikanerne som ikke reproduserer seg.

Tross alle deres demografiske krumspring for å sikre sin egen politiske makt og skaffe støtte til sin egen ideologi, de lever på lånt tid. Fremtiden vil kanskje være multikulturell, men den vil deles mellom muslimer, sikher, hinduer, asiater, latinamerikanere...og konservative hvite. Den hvite underkultur som representeres av Tony Blair og Marte Michelet vil før eller senere bli bare et fjernt minne.

Personlig vil jeg savne homofiles rettigheter, kvinners rettigheter, og et trygt samfunn der vi alle stoler på hverandre. Derimot kan det umulig være vanskeligere å forhandle om spillereglene med konservative muslimer, enn med disse rabiate røde bandittene, hvis kynisme og nihilisme ikke kjenner noe grenser.

Feminisme

Preben Z. Møller drøfter feminismens utfordringer

25.10.2009. Jeg skal skissere noen utfordringer norsk feminisme står overfor, og prøve å gi en forklaring på hvorfor feminister gjerne debatterer på en måte mange opplever som destruktiv. Jeg kommer til å måtte generalisere, og starte litt tilbake i tid. Slik innleder Møller sin kronikk i Klassekampen, som i dag republiseres på HT med hans vennlige tillatelse.

Forsoning

Mellom Aslak Nore og Simen Sætre

24.10.2009. I etterkant av den etter hvert mye omtalte debatten på Litteraturhuset der Aslak Nore ble intervjuet av Simen Sætre, har begge to nå gått noen runder. Nore har beklaget at han mistet besinnelsen og slo. Sætre har skrevet et selvkritisk innlegg i Dagbladet der han avslutter slik:

Jeg har formidlet til Aslak Nore at jeg er oppriktig lei meg for den veien samtalen på Litteraturhuset tok, og at jeg har stor respekt for ham som person og forfatter. Vi er blitt enige om å skvære opp og legge dette bak oss.

HonestThinking kommenterer: Dette var gledelig.

Daniel Dennett

«Å kalle noe for scientisme er et alternativ til å tenke»

24.10.2009. Filosofen Daniel Dennett ønsker å bruke Darwin til å bygge bro mellom to kulturer. Denne helgen holder han foredrag i Bergen og Oslo. Dennett er intervjuet/portrettert både av Morgenbladet og Klassekampen.

HonestThinking kommenterer: I går kveld hadde jeg gleden av å høre ham på Litteraturhuset i Oslo (jeg kom et drøyt kvarter før det skulle begynne, men ble likevel henvist til en av de siste, ledige plassen i en ekstrasal med video-overføring). Jeg kan styre min begeistring for hans ateisme, men det hele var likevel stort sett en festforestilling. Dette er en mann som har evnen til å holde forsamlingen i sin hule hånd, og som kan kunsten å formidle vanskelig stoff på en forståelig måte. Hans bok Darwin's Dangerous Idea er forøvrig obligatorisk lesning for den som ønsker å forstå vår tids viktigste, intellektuelle brytninger.

Forskningsjournalistikk

Et viktig men forsømt felt i norske medier

24.10.2009 (oppdatert 05.11.2009). Harald Eia har med sitt nye konsept for forskningsjournalistikk provosert en rekke samfunnsforskere som i til dels sterke ordelag tar avstand fra hans nye tv-serie. Stig Frøland, Lege og professor i medisin, kommenterer dette i et innlegg i Morgenbladet, og han avslutter slik (mine uthevelser):

Det er derfor tvingende nødvendig at norsk forskningsjournalistikk forbedres. Eias konsept, som hittil er uprøvd, og derfor ikke bør fradømmes enhver verdi, innfører et kritisk element i forskningsjournalistikken, som åpenbart har falt noen av de berørte tungt for brystet. Det som provoserer mest, synes å være at man gir plass til kritiske innspill fra forskere på den helt motsatte fløyen, det vil si fra genetisk orientert forskning. Denne reaksjonen forundrer meg. Innen naturvitenskap og medisin er det en selvfølge at vi, når vi presenterer våre resultater på internasjonale kongresser, må være forberedt på å forsvare våre konklusjoner overfor hvem som helst som måtte være til stede i salen. Hva for slags beskyttet tilværelse har samfunnsforskerne?

Eias kritikere har hevdet nokså nedlatende at han er «nyfrelst» på et forskningsfelt som nærmest er utdatert og reaksjonært. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. Eksplosjonen i moderne genetikk og molekylærbiologi og den evige diskusjon om det særdeles komplekse samspillet mellom gener og miljø er stadig et fruktbart forskningsfelt. Brobyggende forskning mellom helt forskjellige disipliner kan her uten tvil gi helt ny innsikt. Samfunnsforskernes nokså ubeherskede reaksjon på Eias tv-program avslører muligens manglende innsikt i moderne genetikks muligheter til å supplere og nyansere konvensjonell samfunnsvitenskapelig tilnærming til forskning på menneskelig adferd. Jeg er redd Eia-debatten gjenspeiler CP Snows konsept om «The two cultures», kløften mellom naturvitenskap og «mykere» vitenskaper. Bør vi ikke gjøre noe med dette?

HonestThinking kommenterer: Vel talt, Frøland; det er på høy tid at vi gjør noe med dette.

Tilføyelse 05.11.2009: Frøland får svar på tiltale fra Agnes Bolsø, Førsteamanuensis, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Voldtekt

Et voksende problem

22.10.2009. Kari Helene Partapuoli fra Antirasistisk Senter tar feil når hun hevder at det er lite relevant å fremheve at nettopp innvandrere er kraftig overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter (Aftenposten 12. oktober). Les min kommentar til hennes utspill.

Totalitær antirasisme

HT-innlegg i Vårt Land II

22.10.2009. I forrige uke kom Vårt Land i skade for å feiltolke en uttalelse jeg har kommet med i forbindelse med biskop Tor B. Jørgensens rasismeutspill. Den aktuelle journalisten var real nok til å sende meg en beklagelse, og VL var rause nok til å gi meg spalteplass for et oppklarende innlegg.

Biskoper på tynn is

HT-innlegg i Vårt Land I

20.10.2009. Biskop Tor B. Jørgensen har, i likhet med flere andre kirkeledere, gått hardt ut mot det han mener er fremmedfiendtlighet og rasisme i innvandringsdebatten. Det problematiske i hans tenkning har blant annet med biologi, samfunnsutvikling, bibelbruk og moralfilosofi å gjøre. Les mitt innlegg i Vårt Land om saken.

Biskopenes utspill

Av en annen verden

20.10.2009. Sorle S. Hovdenak, prest i Den norske kirke, hadde i går et interessant innlegg på trykk i Vårt Land. Her er noen utdrag:

Det er med ganske stor sorg man må konstatere at en av de mest profilerte biskoper i Den norske kirke kommer med et stygt, fordomsfullt og konfliktskapende utfall mot det han nesten foraktelig kaller folket. Vi, folket, er rasister ifølge biskop Jørgensen.

Man hadde håpet at den tiden endelig var forbi da kirkens geistlighet så det som sin fremste oppgave å markere distanse til dem de oppfattet som sine undersåtter. Biskop Jørgensen gjør seg i stedet til talsmann for den mest reaksjonære linje i statskirkens historie. Han har nå gjort seg fortjent til den lite flatterende tittelen en folkefiende.

Den norske kirke vil være en folkekirke, men de øverste ledere liker ikke sitt folk. Det er en paradoksal situasjon. Heldigvis er biskopene bare i stor grad godt betalte gallionsfigurer. Biskop Jørgensens fordomsfulle utfall mot sitt folk har den umiskjennelige lyden av drønnende malm. Han står for en type ideologisk og virkelighetsfjern tenkning som heldigvis står for fall.

[...]

Det er på høy tid at man i Norge får en ærlig, saklig og rasjonell debatt i forhold til innvandringsproblematikken. Jo lenger man utsetter denne demokratiske debatten, dess større svingmoment kan den politiske pendel få. Ved å legge lokk på en saklig debatt øker biskop Jørgensen trykket. Det er svært uheldig. Og kirken gjør seg igjen til et virkelighetsfjernt tempel, fullstendig uten relevans for den hverdag som det foraktede folket er dømt til å leve i.

Presten i Tingbjerg

Hvorfor ble han fordrevet fra sin bolig?

20.10.2009. Den danske folkekirken får nå integrasjonsproblemene midt i fleisen. Presten i Tingbjerg har måtte rømme boligen pga trakasserier, og menighetsrådet har lagt boligen ut for salg. Det har overhodet intet med religion å gjøre, protesterer biskopen av København. Han er rasende på pressen som har spekulert over om prestens homoseksualitet har spilt en rolle, melder Document.

Asyl

Hvor bør grensen gå?

19.10.2009. Er det nødvendigvis rasisme å mene at innvandringen til Norge må begrenses? Spørsmålet stilles av Espen Utaker i en kommentarartikkel på side 2 i dagens Vårt Land, som også finnes på Verdidebatt.no.

Religionskritikk

Reaksjon på artikler av Herland og Hellesnes

18.10.2009. Svein Erik Skjei reagerer på de tidligere HT-oppslagene Troens rasjonalitet og Religion og kritikk, med artikler av henholdsvis Hanne Nabintu Herland og Jon Hellesnes. Skjei har derfor skrevet artikkelen HonestThinking om religion.

Norge

Biskop vil ha flere innvandrere

14.10.2009. Biskop Tor B. Jørgensen mener historien vil dømme oss for den manglende evnen til å ta i mot asylsøkere. Jeg for min del tror historien vil dømme den norske kirke og dens biskoper for å ha opptrådt som nyttige idioter for en totalitær og menneskefiendtlig ideologi som dypest sett bygger på løgn og hykleri. Jeg minner om min artikkel Den politisk korrekte kirke etter et lignende utspill fra en annen biskop i fjor. Dette innlegget diskuteres nå på verdidebatt.no.

Både prester og legfolk bør gjøre opprør mot denne typen politisk indoktrinering og ensretting fra biskopene og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Dette handler om politiske spørsmål der vi tvinges til å finne en balanse mellom kryssende hensyn, og der de etiske dilemmane er mange og vanskelige. Det siste vi trenger er hovmodige fariseere som innbiller seg at de har alle svarene, eller som tror at dette er et enkelt og oversiktlig kamp for det gode og mot det onde.

Jeg får inntrykk av at både biskopene og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke tenker omtrent som SV i alle år har gjort: Enhver innstramning av reglene for asyl og innvandring er av det onde, enhver liberalisering er av det gode. Her ser man lite eller ingen ting til vurderinger om hvilket nivå som faktisk kunne være passelig. For ikke å snakke om hva som evt må til for at vårt innvandringspolitiske regime i det lange løp skal være bærekraftig.

Danmark

Prest fordrevet av innvandrerungdom

14.10.2009. Peter Skaarup innleder sine betraktninger om Religionskrig i Danmark som følger:

Jeg troede ikke mine egne ører, da jeg forleden hørte om sagen, hvor en præst i den danske folkekirke efter sigende måtte fraflytte sin præstebolig på grund af chikane. Og jeg troede jeg havde slået op på udlandssektionen, da jeg i går morges tog hul på gennemgangen af bunken af søndagsaviser, da sagen desværre blev bekræftet.

Selv om situationen en artikel i B.T. beskrev, lød som noget fra en krigszone med religionskrig af den værste art, så var det desværre en sag fra vores eget lille land: Historien om sognepræst Ulrich Vogel, som efter 17 år i Tingbjerg i København, nu ser sig nødsaget til at forlade sin embedsbolig, og flytte væk. Det sker ikke, fordi han er træt af udsigten, eller søger nye udfordringer. Ulrich Vogel er simpelthen blevet jagtet ud af unge indvandrere i området, som med hærværk, trusler, indbrud, graffiti og anden chikane, har tvunget den ellers så energiske præst til at give op.

Gennem et år er præsteboligen med jævne mellemrum blevet hjemsøgt af ’ukendte gerningsmænd’, som har kastet flasker og lysstofrør mod huset og knust ruderne med sten. De har brudt ind i husets stuer, hvor en sofa er blevet flænset op, ledninger er blevet revet ud af væggene, og malerier er blevet ødelagt. En situation, som de færreste ville kunne leve med, og det er også derfor, at sognepræsten nu opgiver sin kamp, og flytter ud. Menighedsrådet er ikke i tvivl om, at det er bander af utilpassede unge indvandrere, som står bag den terror præsten har været udsat for. Hverken menighedsrådet eller sognepræst Ulrich Vogel ønsker at udtale sig i sagen af frygt for repressalier fra de førnævnte bander.

Som så mange andre danskere, så er jeg dybt chokeret over at læse om forholdene i Tingbjerg. Hvordan kan det være, at det i Tingbjerg er blevet indvandrerbanderne som styrer dagens orden, og gør livet uudholdeligt for de mange danskere, og også de velintegrerede indvandrere, som forsøger at få en hverdag til at hænge sammen. Det kunne lyde som om, at Tingbjerg er blevet ’opgivet’ af de sociale myndigheder, og man derfor lukker øjnene og håber på, at det hele vil løse sig selv med tiden. Det kunne også se ud som om, at man undlader at gribe ind, fordi man i Danmark har udviklet en forsigtighed over for indvandrere med muslimsk baggrund, fordi man risikerer at blive kaldt racist og andet grimt, hvis man mener der skal gribes ind.

HonestThinking kommenterer: Nok en indikasjon på at statens voldsmonopol utfordres i stadig flere vestlige land. Les mer hos Document. Se også Fordrivelsen av en prest.

Antirasistisk senter

På hvilket grunnlag uttaler Partapuoli seg?

13.10.2009. Visse innvandrergrupper er fullstendig overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter, og de har tilnærmet monopol når det gjelder gjengvoldtekter (et ukjent begrep i Norge inntil for få år siden). Likevel hevder Kari Helene Partapuoli, leder av Antirasistisk Senter, at det er lite relevant å trekke fram at så mange av overgriperne nettopp er innvandrere (Aftenposten 12. oktober). Hvordan kan hun vite at dette ikke er relevant informasjon? Svar: det kan hun ikke vite; dette er bare noe hun sier. Hun kunne f.eks. begynne med å se den britiske dokumentarfilmen Dispatches - rape in the city. Jeg siterer fra Document sin omtale:

Journalisten Sorious Samura er fra Sierra Leone. Der ble voldtekt brukt som våpen i krig. Da han skulle gjøre en dokumentar for Channel Fours Dispatches om gjengvoldtekt, ble han sjokkert: han gjenkjente samme mønster som fra krigen i hjemlandet.

Det var også en annen sjokkerende oppdagelse for ham som afrikaner: et flertall av voldtektsmennene er svarte unge menn, eller har blandet bakgrunn.

Dispatches ser på 92 saker. 67 av gjerningsmennene svarte, 13 er fra andre innvandringsland og 13 er innfødte briter.

Seksuell vold mot kvinner begynner å bli et alvorlig samfunnsproblem. Det er forbundet med innvandring. Samfunnseliten føler dyp motstand mot å ta opp temaet. Men hvor lenge kan de feie det under teppet? Få ting skremmer folk mere.

Se denne rystende dokumentarfilmen hos Document. Se også artikkelen Hvem er de?.

Sufisme

Mohammad Usman Rana i P2-akademiet

12.10.2009. Kan Islam reformeres med Sufisme? Legestudent og skribent Mohammad Usman Rana var nylig foredragsholder i P2-akademiet: Sufisme – Muslimenes glemte og misforståtte skatt.

HonestThinking kommenterer: Dette foredraget er interessant, og jeg anbefaler at man setter av de drøyt 20 minuttene det tar å høre gjennom det hele.

Kjønnsforskning

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning vil ”gjerne ha flere kritiske innspill”

11.10.2009. Kjønnsforskerne Harriet Bjerrum Nielsen, Beatrice Halsaa, Jorunn Økland og Øystein Gullvåg Holter (som utgjør den faste, vitenskapelige staben ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning) svarer 7. oktober (Klassekampen, side 12 - 13) på en del av den kritikk som igjen er blitt rettet mot kjønnsforskningen. De sier også at de ”gjerne vil ha flere kritiske innspill”, men at disse må bli mer konkrete.

Javel, i Klassekampen i går forsøkte jeg å komme med noen meget konkrete utfordringer.

Menneskehetens historie

Flott oversiktsessay fra Fjordman

10.10.2009. Mange norske intellektuelle ser ut til å være mer eller mindre uvitende om hva forskningen forteller oss om menneskehetens historie de siste 50.000 år (vår makrohistorie, så å si). En internasjonal bestselger innenfor sjangeren, er Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies av Jared Diamond. Denne boken har imidlertid ganske betydelig, politisk korrekt slagside, og tilsvarende vitenskapelige svakheter, noe som dokumenteres f.eks. av Michael H. Hart i Understanding Human History (se kort presentasjon på HT).

Norges formodentlig mest leste essayist de siste årene, Fjordman (se oversikt over hans enorme produksjon her og her), har etter min mening hatt for mye fokus på islam og for lite fokus på menneskelig biodiversitet i sine drøftelser av multikulturalismens problemer og utfordringer. Dette har jeg kommunisert til ham på flere måter, blant annet gjennom første utkast av manus til Selvmordsparadigmet, og det gleder meg å se at han nylig har publisert et tildels glitrende essay om menneskehetens historie. Høydepunkter fra dette er nå lagt ut på den engelske HT-forsiden.

Postmodernisme

Et forsinket oppgjør?

10.10.2009. Bjørgulv Braanen hadde 6. oktober en meget interessant kommentarartikkel på side 2 i Klassekampen. Her er noen utdrag (mine uthevelser):

En rekke debatter den siste tida, blant annet om multikulturalisme, dynastitendenser i kunstfeltet og om kjønnsforskningen, blir av enkelte oppfattet som et ensidig høyreradikalt eller nykonservativt oppgjør med venstreradikale og kulturradikale posisjoner. [...]

Jeg tror dette er en feillesning. En alternativ måte «å lese» dette tilløpet til «åndskamp» på er å se det som et forsinket oppgjør med det postmoderne hegemoniet i deler av akademia og kulturlivet på 1990-tallet. Dette hegemoniet antok på noen områder hybrislignende dimensjoner, for eksempel ved at representanter for andre synsmåter og retninger ble trengt til side og stigmatisert. [...] Avledet av dette hegemoniet fikk vi ulike teoretiske retninger, som for eksempel «queer theory», der noen teoretikere overmodig insisterte på at biologisk kjønn knapt fantes. I annen samfunnsteori valgte man vekk de store samfunnsklassene og «de store fortellingene» som binder samfunnet sammen.

[...]

Nå har bakrusen etter 1990-tallets overmot vart i ganske mange år, og Kant, Hegel, Weber og Marx har tatt sin rettmessige hevn. Det er likevel grunn til å avlive myten om at postmodernismen i sin ideologiske kjerne skulle være spesielt venstreradikal eller kulturradikal. Det var den ikke. Dens sammenbrudd som dominerende rammefortelling er det derfor ingen grunn til å felle mange tårer over. Det har vært en sunn utvikling. Men poenget nå er ikke å feire noen triumf eller slippe løs noen revansjisme. Målet er i stedet å få tilbake en sunn og sannhetssøkende kultur, både i akademia og offentligheten, der man oppmuntrer til produktiv og livgivende meningsbrytning på tvers av fagskiller.

I denne situasjonen vil jeg advare mot å gjøre det samme som i den politiske journalistikken; å dekke «spillet», henge merkelapper på folks intensjoner og for øvrig bry seg fint lite om hva diskusjonen og uenighetene egentlig handler om. Kritikk av multikulturalisme eller kritikk av troen på at det er mulig å skape seg selv uavhengig av kjønn, klasse og samfunnsforhold, er for eksempel noe helt annet enn rasisme og reaksjonær biologisme. Slike standpunkter finnes sikkert, men det må i tilfelle avdekkes konkret. Å sette hatter og merkelapper på folk uten å gå inn i den konkrete diskusjonen, minner om det som kalles «mistankens hermeneutikk», der det handler om å spore opp og avsløre hva som «egentlig» ligger bak og styrer folks meninger og handlinger. Hvis denne tilnærmingsmåten blir den eneste i forhold til andre intellektuelle ytringer, ødelegger den forutsetningene for enhver likeverdig kommunikasjon. Den hindrer fornuftig samtale og dialog på tvers av meningsforskjeller.

Religion og kritikk

Kronikk av Jon Hellesnes

10.10.2009. Professor emeritus i filosofi, Jon Hellesnes, hadde på forsommeren en kronikk om religion og religionskritikk på trykk i Klassekampen. Her er noen utdrag:

Framståande samfunnsteoretikarar ved slutten av 1800-talet og i førstninga av 1900-talet hevda at religion var uforeinleg med moderniteten, og at den var dømt til å forsvinne. Somme helsa ei slik utvikling velkomen, andre såg den som ille, men at religionen faktisk ville gå i oppløysing, var dei einige om. I dag må vi konstatere at dei tok feil. Religionen er ikkje blitt borte. Den er tvert om blitt ei kulturell kraft, og ikkje berre til det gode.

[...]

Det finst ingen supervitskap lenger. Det finst berre fallible (feilbarlege) prosedyrar og teoriar, dvs. prosedyrar og teoriar som endrar seg etter som den empiriske kunnskapen aukar. I løpet av det 20. hundreåret har denne vitskapsteoretiske innsikta breidd seg i vitskapskulturen. At det fallible ved all vitskap ikkje er ein veikskap, men ein styrke, har fleire enn Karl Popper gjort klart. Men dermed er det jo også ei grense for kva det går an å uttale seg om på naturvitskapleg grunnlag. At religionen ligg bortanfor denne grensa, har vore ei innsikt lenge.

Dermed er det ikkje sagt at religion er uproblematisk. Eitt av mange problem i samband med religion gjeld forholdet mellom religiøs fundamentalisme og toleranseprinsippet. Religiøse rørsler som siktar mot ei tilbakevending til ei førmoderne livsform med eit monolittisk system av doktriner, er - ope eller i det skjulte - fiendsleg innstilte til ein tolerant politisk kultur. Overtydinga om at Sanninga er gitt ved guddommeleg autoritet, og at Den Rette Livsvegen er staka ut ein gong for alle, fører med seg mistru til kulturell pluralisme. Med ei slik overtyding er det vanskeleg å fatte poenget med opne diskusjonar og fridom til å leve slik ein sjølv ønskjer. I eit slikt tilfelle vil ein tolerant kultur tvert om kunne oppfattast som ein ståande ivitasjon til kjetteri og synd. Rett nok vil også ein fundamentalist kunne innsjå at dei sosiale kostnadene ved ei open forkasting av toleranseprinsippet er for store. I så fall vil han eller ho akseptere det verbalt, men då denne aksepten berre er taktisk motivert, vil den dekkje ein praksis som fremjar religiøs fundamentalisme og svekkjer toleransen.

Det er svært hyggelig å kunne republisere kronikken på HT i dag. Herved anbefalt.

Pinlig

Fredsprisen til Obama

09.10.2009 (oppdatert 10.10.2009). Nobels fredspris gis i år til Barack Obama. Dette må være en av de pinligste tildelingene i prisens historie. Se ikke minst:

• The Times: Absurd decision on Obama makes a mockery of the Nobel peace prize.
• The Washington Post: Why Should We Care About the Nobel?.
• The New Yorker: Beware premature prizes.

Se også f.eks. Document, Minerva, The Telegraph, Daily Mail.

Evolusjonisme 2.0

Kronikk av Preben Z. Møller

07.10.2009. I sommer hadde Preben Z. Møller artikkelen Evolusjonisme 2.0 på trykk i Klassekampen, der han innleder slik:

Du synes kanskje det er betryggende å høre at det finnes forskjeller mellom menn og kvinner. Er kanskje lei av kunnskap som alltid sniker inn et krav om endring? I queerkorrekte Norge, har en insistering på kjønnsforskjeller blitt sett på som idiotenes posisjon, men i de senere år har kjønnskonservative stemmer fått allierte med betydelig intellektuell slagkraft. De kalles den tredje kulturen, og de ror over atlanteren på bøker vi orker lese, og TV programmer vi gidder se. I all hovedsak er dette en gruppe realister og evolusjonister som har skjønt at hvis man skal ta tilbake 68-ernes hegemoni i akademia, må man ta kontroll over kunnskapens politiske videreføringer. Ny-positivismen er over oss, og den har lært seg å kommunisere.

Noen tredjekulturister har allerede fått mye oppmerksonhet i Norge, blant annet Steven Pinker og hans ikke nye, men nylig mye omtalte bok; The Blank Slate - The Modern Denial of Human Nature. Daniel C. Dennet skal vi snart bli kjent med. I høst kommer han til Litteraturhuset for å prate om god reduksjonisme. Richard Dawkins er en annen tredjekulturist vi allerede har truffet på NRK. Snart kommer Harald Eias variant, det populærvitenskaplige programmet Hjernevask. Her skal vi bli kjent flere tredjekulturister. Simon Baron-Cohen, sammen med andre norske evolusjonspsykologer og realister, skal prate norsk kjønnsforskning imot, i beste sendetid. En av dem klarte ikke vente til sendetid, og inspirert av amerikanske tredjekulturister, gikk evolusjonspsykolog, Leif E. O. Kinnair ut i media og forfektet biologiske kjønnsforskjeller i seksualiteten. Kanskje var dette startskuddet. Angrepet fra norske kjønnsforskere kom raskt, men ebbet ut i en forvirret oppfordring om at det er både arv og miljø som gjelder. Det er nok for sent å fremstille seg selv som den gylne middelvei.

Evolusjonspsykologer bruker mye tid på kjønnsforskningen. Det er ikke tilfeldig. Herfra har de møtt mye motstand. Samtidig har kjønnsforskningens ideologske overbygning gjort det lettere å relansere evolusjonspsykologien. «Kjønn» har blitt et testområde. Kennairs valg av motstandere var ikke tilfeldig, men opportunistisk. Kjønnsforskning er bunnen i den akademiske hakkeorden, og samfunnsvitenskapens svakeste ledd, både i USA og i Norge.

Les artikkelen i sin helhet. Se også tidligere HT-kommentar til denne.

Troens rasjonalitet

Kronikk av Hanne Nabintu Herland

07.10.2009 (oppdatert 10.10.2009). Hva er rasjonelt og hva er ikke rasjonelt? Er det selvsagt at troende menneskers argumenter alltid er irrasjonelle og at sekulære ateister bestandig er fornuftige? I en demokratisk debatt forventes det at argumenter skal være basert på sunn fornuft. Slik innleder Herland sin kronikk i Adresseavisen (som gjerne kan sees i sammenheng med Religion og kritikk av Jon Hellesnes).

Nyrasisme

Ikke noe nytt ord

05.10.2009 (oppdatert 07.10.2009). Nyrasime er ukens nyord, skal man tro f.eks. Bergensavisen, Minerva, HRS og HRS.

Disse kommentatorene tar imidlertid feil. Ordet ble brukt av KrFU mot undertegnede i Vårt Land i 2003, og en leser har sendt meg kopi av Berthold Grünfelds artikkel Tilhørighet og fremmedhet i Aftenposten 02.06.1984, der begrepet er brukt. Det er også brukt ved en rekke andre anledninger i tiden etter 1984. Om Grünfeld var den først som brukte ordet nyrasisme i norsk offentlighet, vet jeg ikke. Begrepet ser ut til å ha sin bakgrunn i boken The new racism : conservatives and the ideology of the tribe av Martin Barker (1981). Jf innlegg av Rolf Aakervik i Kk 07.10.2009 (side 23).

Finland

Nationen lägger sig platt igen

05.10.2009. Enligt professor Timo Vihavainen håller Finlands intellektuella tyst om problemen med invandring. Debatten stryps och kritikerna stämplas precis som på 1970-talet. Document har gjengitt en svensk oversettelse av en artikkel om dette (oversat fra Helsingin Sanomat den 4.10 2009), og der står det blant annet (mine uthevelser):

Enligt Vihavainens huvudtes har kulturen – strävan efter sanning, godhet och skönhet – ersatts med ett omättligt konsumerande. Den nya människan, den narcissistiske tölpen, har antagit en nihilistisk åskådning där allting definieras genom njutning. Den västliga kulturen har förlorat sina grundvärden och grävt sin egen grav.

Och nationen har på nytt lagt sig platt, framför allt de intellektuella.

“Det är typiskt för intellektuella att hugga i sten. En gång i tiden lät Finlands intellektuella sig förledas av stalinismen, men de har ingenting lärt”, säger Vihavainen.

Den postmoderna intelligentsian, som framhåller sin pluralism, tycker att allt är lika värdefullt, och tystar ner all kritisk diskussion i den politiska korrekthetens namn. Förr teg man om Sovjetunionen. Nu tiger man exempelvis om feminism och invandring.

“Feminismen är utan vidare tabu”

Den påminner mycket om socialismen en gång i tiden. Alla säger att nog är jag något slag av socialist, eftersom socialismen står för allt gott som man hade hittat på i världen”, säger Vihavainen.

Enligt honom är feminism och kvinnoforskning immuna mot kritik. “De är som den kommunistiska ideologin på sin tid – den bevisade att den själv var korrekt och omöjliggjorde kritik, eftersom den inte kunde kritiseras från utsidan systemet.”

Sedan kommer ett än mer brännande ämne, invandringen. Vihavainen kallar i sin bok invandringen “den västerländska kulturens självmord”. Han ser invandringen som en dårskapens triumfmarsch*, vars fördärvlighet är känd redan i förväg. Ändå låter man sig ryckas med, eftersom man inte vill se sanningen i ögat.

Det handlar om ett så stort tabu, att alternativen inte diskuteras. Vihavainen hävdar att det enligt den rådande dogmen är orätt och diskriminerande att utgå från att immigrationen kan medföra bestående icke-önskvärda följder för Finland. Faktum är enligt honom att problem har uppstått i vartenda europeiskt land, där invandrarnas antal har överskridit en viss gräns.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Kjønnsforskning

"Menn som hater kvinneforskere"

04.10.2009. Hva er det med kjønnsforskningen som vekker sånt engasjement blant mannlige kritikere?, spør Klassekampen i artikkelen Menn som hater kvinneforskere (Kk 01.10.2009, side 22 - 23). Som en av dem som har vært en aktiv kritiker av kjønnsforskning de siste årene, vil jeg gjerne presisere at dette selvsagt ikke har noe med hat å gjøre. Men det er i hvert fall to grunner til at kjønnsforskning vekker en viss forargelse og oppgitthet rundt omkring:

• Kjønnsforskerne er viktige premissleverandører for samfunnet. Spesielt er de premissleverandører for likestillingsideologien og den resulterende likestillingspolitikken. Men likestilling (i ordets egentlige forstand) forutsetter at menn og kvinner er like, hvilket selvsagt er ren ønsketekning. Jo lengre vi som samfunn skal forsøke å virkeliggjøre en utopi om å avskaffe all 'urettferdighet' som egentlig har sin årsak i at vi er forskjellige fra naturens side, jo større vil skadevirkningene på samfunnet bli.
• En del kjønnsforskere er rett og slett uærlige, alternativt inkompetente. Og enten det er det ene eller andre, så bør slike folk ikke få lov å være premissleverandører for hvordan samfunnet skal innrette seg når det gjelder et så avgjørende spørsmål som kjønnsrelasjoner.

Derfor er det nødvendig å rette hard kritikk mot kjønnsforskningsmiljøene. Dette er selvsagt ubehagelig for de kjønnsforskerne som ønsker å være intellektuelt redelige, men det er nødvendig at miljøet tar et oppgjør med sitt anstrengte forhold til naturvitenskap. Dette illustreres av noe Harald Eia og Ole-Martin Ihle nylig skrev i en kronikk i Aftenposten, på bakgrunn av intervjuer med en rekke kjønns- og samfunnsforskere i forbindelse med Nrks programserie Hjernevask:

Interessant var det også at mange av [intervjuobjektene] blankt avviste at temaene vi diskuterte også kunne ha biologiske forklaringer. Siden begge undertegnede er utdannede samfunnsvitere, kom ikke vektingen av det kulturelle som noen overraskelse. At avvisningen var så kategorisk, var likevel uventet. Biologiske årsaksforklaringer på kjønnsforskjeller ble for eksempel av én forsker karakterisert som uinteressante, gammeldagse og tilbakeviste.

En person som blankt avviser eksistensen av biologisk betingede kjønnsforskjeller, og som til alt overmål er frimodig nok til å karakterisere disse som ”uinteressante, gammeldagse og tilbakeviste”, fortjener ikke å bli kalt forsker (enten vedkommende går under betegnelsen samfunnsforsker eller kjønnsforsker); han eller hun er ganske enkelt en sjarlatan.

De salvede

Messiaspretensjoner hos den politisk korrekte eliten

03.10.2009. I ett av de mest selvrettferdige, arrogante, hoverende, nedlatende, belærende og bedrevitende portrettintervjuer jeg kan huske å ha sett, forsøkte Morgenbladets Simen Sætre seg i forrige uke med et aldri så lite karaktermord på Sigurd Skirbekk.

Sætre er tilsynelatende lykkelig uvitende om at han fremstår som en av norsk presses fremste inkarnasjoner av Thomas Sowells messias-skikkelser, utførlig og ugjendrivelig beskrevet i hans klassiske bok The Vision of the Anointed. Les mitt innlegg i Morgenbladet om saken.

Nettrasisme?

Beskyldninger fra Antirasistisk Senter

03.10.2009. Henrik Lunde og Kari Helene Partapuoli, henholdsvis informasjonsleder og leder i Antirasistisk senter, beskriver i sitt innlegg i Aftenposten 18. september den rasismen som etter deres mening florerer i diverse fora på nettet. Les mitt tilsvar.

Ekstreme ytringer?

Klassekampen på tynn is

03.10.2009. Klassekampen hadde 14. september et stort oppslag om det man mener er blanke løgner fra Frp i innvandringsdebatten. Den 18. september hadde Anders Horn kommentarartikkelen Ekstreme ytringer (side 3), der han kategorisk slår fast at ”Jensens uttalelser er hatefulle og de er rasistiske.” Les min kommentar til dette.

Horn fulgte i går opp med kommentarartikkelen Rasismedebatten (side 2), der han forsvarer sitt forrige utspill i saken. Det er imidlertid uklart på hvilket grunnlag Horn mener å kunne argumentere for at kriminaliteten blant innvandrer og asylsøkere er så liten at det blir rasistisk å trekke frem disse tingene i samfunnsdebatten.

Hjernevask

For tøffe journalistiske metoder?

02.10.2009. Det pågår en interessant debatt i tilknytning til Harald Eias planlagte programserie Hjernevask hos Nrk. Debatten ble innledet ved at sosiologiprofessor Willy Pedersen gjorde det klart at han Føler seg lurt av Harald Eia. Her er noen av de mest aktuelle innleggene:

• Trygghet eller kritikk?. Kronikk der Harald Eia og hans research-medarbeider Ole-Martin Ihle svarer sine kritikere.
• Kanskje Hjernevask forbedres?. Replikk fra Willy Pedersen (med lenker videre til flere innlegg).
• Harald Eia slår tilbake mot kritikk. Reportasje i Dagbladet.

Sjakkgeniet

Supertalentet Magnus Carlsen vant igjen

02.10.2009. Magnus Carlsens oppsiktsvekkende seiersrekke i den kinesiske superturneringen Nanjing Pearl Spring betegnes i følge Dagbladet som En av de største prestasjonene i sjakkhistorien.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg ble i 2008 innvilget stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og har siden da viet store deler av min (fri)tid til bokskriving. Jeg har bestemt meg for å gjøre ytterligere en del finpussing og justering av manus (som forelå som råutkast i juni). Lansering av boken Selvmordsparadigmet er nå planlagt på nyåret i 2010.

Sitat

Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe.

Rose og Tone Margrete Joner, intervjuet av Aften, 14.10.2009, Babyboom blant lesbiske

Kjønnsforskningen har en endringsagenda, forskeren går inn i et felt med et ønske om en mer rettferdig kjønnsorden. [...] Forskningen kan tape utrolig mye på å la seg politisere. Vi kan ikke velge teorier ut fra hvordan vi skulle ønske at virkeligheten så ut, eller avvise forskningsresultater fordi de ikke passer inn i vår politiske agenda.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, til Klassekampen 12.09.2009

Det tok over tusen år å utvikle et noenlunde velfungerende demokrati i Norge. [...] ingen, ingen skal ta dette landet fra oss.

Dag Coucheron, kronikk i Klassekampen, 02.09.2009

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivitenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen - for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på.

Professor Nils Chr. Stenseth, artikkel i Klassekampens Darwin-serie, 14.02.2009 (side 24 - 25)

Jeg er veldig skeptisk til Darwin. Ekstremt skeptisk, faktisk. Hvis man ønsker å forandre kjønnsrollene i samfunnet, kan man ikke bruke noen av hans teorier. Hvis man skal støtte seg på ham, kommer man ikke langt. Da blir det lett å la ting være som det er, skylde på biologien og si at "sånn er det fra naturens side" siden mennesket har visse gitte egenskaper. Det synes jeg er sprøyt.

Uttalelse til Klassekampen i anledning 200-års-dagen for Darwins fødsel 12.02.2009, av Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett

Befolkningssammensettingen kommer til å være helt annerledes i 2020 enn den er i dag. [...] Det er innvandrerungdommen som kommer til å være våre ungdommer i framtida.

Politidirektør Ingelin Killengreen til Klassekampen, 04.02.2009

De brune og svarte har paret seg, sier du? Dette kan jo ikke gå bra. Nå venter vi bare på leserinnlegg fra Ole Jørgen Anfindsen.

Journalist Bjarne Riiser Gundersen avlegger HT-redaktøren en visitt i Den brune fare, Morgenbladet, 25.04.2008

Loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.

Oppklarende merknad fra justisminister Knut Storberget til NTB, Bergens Tidende, 23.01.2009

Dette refrenget stammer fra 1940-41, da NRK var propagandaleverandør for Joseph Goebbels i Berlin til det tyskokkuperte Norge. På den tiden hadde NRK pause om ettermiddagen fram til klokka 17. Før programmet begynte sendte NRK et pausesignal som mange eldre ennå vil minnes. Noen fant på å lage dikt til pausesignalet. Det spredte seg raskt utover i landet og lød:
No skal
vi til
å lyve
litt
igjen.

Sitert hos Document, 11.01.2009

Hensynet til å redde sivile liv må gå foran taktiske og strategiske vurderinger.

Tidligere biskop Gunnar Stålseth om Israels manglende rett til å forsvare seg mot terrorangrep. Dagbladet, 06.01.2009

Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakketter inn mot.

Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit.

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere.

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter.

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene.

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter.

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk.

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg.

Serge Latouche, sitert av Document

Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ...

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak.

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil.

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt.

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering.

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne.

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'.

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen.

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.