Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
Slutten for Kk som en god debattavis?
27.02.2008. Under daværende debattredaktør Håkon Kolmannskog, og fungerende debattredaktør Åse Brandvold, opparbeidet Klassekampen seg sitt ry som en av Norges beste debattaviser. Dette ble lagt merke til og anerkjent over hele det politiske spekteret, og uttalelser fra politikere og andre samfunnstopper om nettopp dette ble brukt i avisens eget markedsføringsmateriell.
Et av Klassekampens (uoffisielle?) slagord var "kjør debatt", og man var aldri redd for å slippe til synspunkter som gikk på tvers av det avisen selv sto for. Det man ønsket seg, var engasjement, saklige argumenter og rasjonell tenkning.
Sjefredaktør Bjørgulv Braanen ble da også for noen år siden kåret av Dagbladet til en av Norges viktigste intellektuelle, og i 2006 ble han tildelt den prestisjetunge Fritt Ords Pris. Juryens begrunnelse innledes slik (min uthevelse):
Institusjonen Fritt Ord har besluttet å tildele Fritt Ords Pris for 2006 til Bjørgulv Braanen for hans fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk i samvirke med medarbeiderne i Klassekampen. Under Braanens ledelse er Klassekampen blitt en viktig arena for fri meningsutveksling uten at det har gått ut over avisens klare politiske profil.
Men det var den gang. Etter at Kolmannskog forlot skuta, har det skjedd dramatiske endringer i måten avisens debattsider redigeres på. Det hele minner nå om et menighetsblad; mer eller mindre venstreintellektuelle kan debattere seg imellom, men de blir i stadig mindre grad utfordret til å gjennomtenke sine fastlåste forestillinger om hvordan verden burde være.
Ikke bare Kolmannskog, men også Jon Hustad, av mange regnet som en av Norges dyktigste journalister, har i løpet av 2007 forlatt Klassekampen. Spørsmålet man stiller seg, er hvor lenge Braanen er villig til å bli sittende med det øverste ansvaret for et produkt som ikke lenger har de kvaliteter han for snaue to år siden fikk Fritt Ords Pris for? Denne utviklingen kan umulig være etter hans hjerte, og vi som betrakter det hele i skuffelse og undring fra utsiden, kan bare spekulere i hva som foregår i styrerom og stabsmøter.
For et rykende ferskt eksempel på hvordan avisen ikke lenger lever opp til sine egne idealer, ta en titt på dette HRS-oppslaget. Min bror er involvert i denne konkrete saken, så jeg avstår fra detaljerte kommentarer. Følgende synes likevel å være hevet over enhver rimelig tvil: Klassekampen har gjort seg skyldig i grov forskjellsbehandling av de to debattantene, Hannah Helseth og Jens Tomas Anfindsen. Det hele er selvsagt ytterst pinlig for Helseth, som med dette indirekte fremstilles som en som er ute av stand til å argumentere for sine egne synspunkter, og derfor trenger beskyttelse av en partisk debattredaktør. Hvilken falitterklæring!
Demokrati på svenska
27.02.2008. Medievänstern styr opinionsbildning, Verklighetsbeskrivningar och innehållet på tidningarnas kultursidor. I praktiken råder censur. Ingenting släpps fram som inte är politiskt korrekt och som inte hyllar det mångkulturella samhället. I sin nya bok "I landet Censurien" tecknar Kalmarförfattaren Anders Johansson den bilden av samhällsutvecklingen i dagens Sverige. Slik innledes artikkelen på barometern.se.
Aftenpostens Ulf Andenæs i hardt vær
27.02.2008. Ulf Andenæs har skrevet en artikkel i Aftenposten som har avstedkommet usedvanlig krasse kommentarer fra document.no og HRS.
HonestThinking kommenterer: Som det ganske riktig påpekes av HRS, er Andenæs på mange måter i ferd med å bli innhentet av sin fortid som debatt- og kronikkredaktør i Aftenposten. Det går fremdeles gjetord om hans maktarroganse, kanskje særlig i spørsmål der han var mer eller mindre inkompetent. Det er ikke så veldig lenge siden jeg deltok på et møte sammen med en mann som fortalte om en tilsvarende erfaring med en debattredaktør, og det var ikke vanskelig å gjette at det måtte være Andenæs som hadde vært på ferde, hvilket viste seg å stemme.
Andenæs trenger å ta et oppgjør med sin egen fortid, og mye av kritikken mot hans siste artikkel er berettiget. Jeg vil likevel gi ham støtte på ett bestemt punkt. Jeg har hele tiden vært skeptisk til visdommen bak Muhammed-karikaturene, og det er fremdeles grunn til å spørre om danskene virkelig er gode forbilder på dette området.
Muslimer må finne seg i både hard kritikk og kritiske spørsmål; det er prisen for å bosette seg i Vesten, og den som ikke aksepterer dette bør reise hjem igjen. Men dette må basere seg på respekt. Spydigheter, hån og nedlatenhet mot en religiøs gruppe og dens tro, er neppe veien å gå. Og, som jeg har sagt ved mange tidligere anledninger, vi i Vesten bør være ydmyke nok til å innrømme at vi har ett og annet å lære av våre muslimske brødre og søstre. Deres samfunn er, til tross for store svakheter på en rekke områder, bærekraftige; våre er det ikke.
Når ideologi og ønsketenkning overtar for empiri og vitenskapelig metode
27.02.2008. Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes har i dag en helsides artikkel i Klassekampen. Den bør være obligatorisk lesning for alle som interesserer seg for norsk skole.
27.02.2008. Det er en uholdbart at kommersielle aktører uten erfaring i presseetikk skal bestemme hva som står på nettet, sier jusprofessor Jon Bing etter at nettleverandøren Imbera fjernet Muhammed-karikatur fra nettside. Les hele artikkelen i Klassekampen.
Vinner av Aftenpostens kronikkonkurranse 2008
26.02.2008. Det moderne norske samfunn er i økende grad preget av sekulær ensretting. For at pluralismen skal ivaretas, må degraderingen av troende mennesker opphøre. Dette skriver legestudent Mohammad Usman Rana, tidligere leder av Muslimsk studentsamfunn (MSS) og Pakistansk Studentersamfunn (PSS), i sin kronikk i Aftenposten.
Kronikken har skapt sterke reaksjoner fra blant andre Hege Storhaug, HRS (Hvilket makabert svik!) og Hans Rustad, document.no (Aftenposten premierer islamisme). Se også Jens Brun-Pedersen, HEF (Norge er ikke sekulært).
HonestThinking kommenterer: Rana har skrevet en god, tankevekkende og interessant kronikk. Storhaug og Rustad har ved en rekke tidligere anledninger påpekt at norske medier er preget av fenomener som politisk korrekthet, konsensuskultur og sensur. Men når Aftenposten slipper til en person som målbærer en tenkning som, så langt jeg kan bedømme, er ganske representativ for hva høyt utdannede muslimer i Norge (og formodentlig Vesten forøvrig) står for, så kritiserer man avisen for dette. Dette minner ikke så rent lite om den tenkningen som tilsier at folk som Storhaug, Rustad og undertegnede burde hindres i å få delta i samfunnsdebatten, fordi vi står i opposisjon til verdier eller holdninger som man mener det ikke skal kunne settes spørsmålstegn ved.
Etter min mening er det positivt at denne typen kronikker blir publisert, for det viser at muslimer ikke uten videre har tenkt å la seg assimilere, sånn med det aller første. Tvert imot. Det hadde ikke vært dumt om litt flere multikulturalister tok akkurat dette inn over seg.
Ranas kronikk er forøvrig god ikke minst fordi han har dekning for i hvert fall noe av den kritikken han retter mot Europa. Vi kan ikke forvente at oppegående muslimer skal gi sin tilslutning til normer og verdier som ikke gir opphav til bærekraftige samfunn.
Det er imidlertid særlig ett punkt hvor det er vanskelig å tro at Rana er helt oppriktig, og det gjelder hans omtale av pluralisme:
Det er vår plikt å arbeide for at Norge forblir et mangefasettert og velfungerende demokrati, og da er pluralismens verdi uvurderlig.
Pluralisme er vel nettopp en av de tingene islam har størst problemer med. Inntil ikke-vestlige muslimer demonstrerer i praksis, og over tilstrekkelig mange generasjoner, at de virkelig mener alvor med utsagn som dette, bør vi tenke oss om to ganger før vi lar dem overta landene våre.
Stadig nye innlegg
25.02.2008 (oppdatert 26.02.2008). I et svar til Thomas Hylland Eriksen hevder Ole Jørgen Anfindsen i Aftenposten 20. februar at Hylland Eriksen forvrenger Anfindsens argumentasjon og at "folk som har gode argumenter på hånden, trenger aldri å oppføre seg slik." Dette skriver sosiologistudent Carl-Fritjof Bergan i sitt innlegg i Aftenposten 26.02.2008.
Debatten om 'rase' har pågått de siste ukene. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og biolog [sic] Ole Jørgen Anfindsen viser imidlertid gjennom sin verbale duell at snakk om gener og raser hører hjemme innenfor filosofi, snarere enn vitenskap. Dette skriver sosialantropolog Jørgen Flatabø i et innlegg i Aftenposten 25.01.2008.
Rasebegrepet er umulig å løsrive fra sin historie med verdisetting av mennesker ut fra arvemessig opphav - med alle denne tenkingens katastrofale følger. Ord er ikke så uskyldige. De former tenkning - og dermed handling. "Rasene" har aldri eksistert, men så lenge vi bruker begrepet, vil vi komme til å tillegge mennesker ulik verdi. På samme måte som hekser aldri har eksistert, men kunne forfølges så lenge folk trodde på dem. Dette skriver skribent Morten Falck i et innlegg i Aftenposten 25.01.2008.
Merk ellers Håvard Simensens lille replikk i Aftenposten 24.02.2008: Marerittet New York.
HonestThinking kommenterer: Jeg får ta det som et kompliment når Flatabø i denne sammenheng omtaler meg som biolog, men sannheten jo er at jeg er informatiker (hvilket, i parentes bemerket, er mer relevant for biologi enn mange er klar over - les f.eks. en av Dawkins' bøker om evolusjonsteori for å se hvorfor).
Ellers lurer jeg på om Bergan, Flatabø og Falck har fått med seg min artikkel med bakgrunnsstoff for den pågående debatten. Alle ordlegger seg på en slik måte at man kan komme alvorlig i tvil.
Simensen har for sin del tydeligvis gjort det til en spesialitet å kunne sitere meg på ting jeg har skrevet ved ulike anledninger:
Ole Jørgen Anfindsens syn på 'rase' er vanskelig å utlede fra hans innlegg 15. februar. I en debatt med redaktøren av document.no mener han det går en grense for hvor stor genetisk variasjon et samfunn kan tåle. "Det er min dype overbevisning at også biologi er en faktor når vi skal forstå hvorfor Vesten nå er i sin dypeste krise på lang tid (kanskje noen sinne), og dette ønsker jeg å si klart fra om. [Og jeg har altså presisert gang på gang at jeg mener det blir for snevert å fokusere på raser.]"
Jeg foreslår at de som måtte ha behov for å forstå det synet på rase som Simensen er opptatt av å trekke frem, ganske enkelt leser det document.no-innlegget som ovenstående er hentet fra.
Og om noen, i likhet med Simensen, tror at USA er et godt eksempel på et vellykket, raseblandet samfunn, anbefaler jeg at man utsetter seg selv for den solide mengde av kalde fakta som Jared Taylor har samlet i sin bok Paved with good intentions – the failure of race relations in contemporary America.
24.02.2008. Det finnes ulike raser, det har de av oss som har vært ute og reist en del registrert. Dette skriver Liv Hindrum og Ivar Magnus Ravnum i et innlegg i Aftenposten. De to avslutter slik:
Vi merker oss her evolusjonsbiologen Mark Pagels ord om at mennesker er mer forskjellige enn vi tidligere har tenkt. Derfor er det nok mye bedre å vedgå at rasene finnes, enn at de i et humanistisk skalkeskjul ikke gjør det. Humanisme er og bør være kampen for fred og forsoning mellom rasene, og ikke kampen for deres ikke-eksistens.
HonestThinking kommenterer: Vel talt.
21.02.2008 (oppdatert 24.02.2008). Nettleverandøren til HRS valgte i forrige uke å sensurere hjemmesidene deres ved å fjerne karikaturtegninger av profeten Muhammed. Se omtale f.eks. i Aftenposten, Dagbladet, VG, og document.no. Se også HRS får tilbud fra andre nettselskap.
HonestThinking kommenterer: Uavhengig av hva man måtte mene om disse berømmelige og beryktede Muhammed-kariktaturene, er det klart at dette er en sak med stor prinsipiell interesse. Jeg har stor forståelse for en analyse som tilsier at den aktuelle internettleverandøren kan ha følt seg mellom barken og veden her, men det spørs om det ikke er på sin plass med en kritisk gjennomgang av det gjeldende regelverket.
Dersom det blir aksept for at en bedrift som i utgangspunktet har solgt en webhotell-tjeneste eller tilsvarende, kan drive spontan sensur dersom kjøperen av tjenesten legger ut innhold nettleverandøren vurderer som problematisk, da kan vi raskt få temmelig uholdbare tilstander.
Rasedebatten i Aftenposten
20.02.2008 (oppdatert 25.02.2008). Mitt siste innlegg i debatten med Thomas Hylland Eriksen står på trykk i Aftenposten i dag. Det konkluderende avsnittet lyder slik:
Vitenskapelig erkjennelse kan ikke diktere verken moral eller politikk, men den forteller oss hvilke rammebetingelser vi må forholde oss til. Å ignorere dette er ikke bare tåpelig, men også moralsk forkastelig. Sann humanisme må ta utgangspunkt i menneskets sanne natur. Falske menneskesyn har tidligere ført til ufattelige tragedier, og det ser dessverre ut til at historien kan komme til å gjenta seg på dette punktet.
I dette innlegget henviser jeg til et sitat av den afroamerikanske professoren Carol M. Swain, som i sin bok Contemporary voices of white nationalism in America (side viii) skriver følgende:
America has been an exception to the general rule that multiracial, multiethnic societies are doomed to eventual dissolution
Se ellers Håvard Simensens replikk i Aftenposten 24.02.2008: Marerittet New York.
Svar på kritikk fra Undlien og Hylland Eriksen
17.02.2008. De to professorene Dag Undlien og Thomas Hylland Eriksen kritiserte meg i sitt innlegg Tendensiøs forvrengning i Aftenposten 01.02.2008. Jeg har nå utarbeidet en artikkel som, på en måte som er umulig i en avisdebatt, drøfter denne kritikken punkt for punkt.
15.02.2008 (oppdatert 17.02.2008). Mitt svar til Thomas Hylland Eriksen (og Dag Undlien) står på trykk i Aftenposten i dag.
Tilsvar fra Hylland Eriksen kom 17.02.2008: Oss ideologisk forblindede imellom.
13.02.2008 (oppdatert 14.02.2008). Raser eksisterer for antirasister på samme måte som Gud eksisterer for ateister - nemlig som en sosial konstruksjon å ta svært alvorlig. Dette skriver Thomas Hylland Eriksen,
i en kronikk i Aftenposten i dag.
HonestThinking kommenterer: Jeg oppfordrer folk til nøye å merke seg hvordan en av norges mest kjente intellektuelle velger å argumentere for sitt syn, samt sammenholde dette med informasjon som er lagt frem her på HT de siste dagene, ukene og månedene.
Det kan for eksempel være informativt å sammenholde Hylland Eriksens argumentasjonsteknikk med Lewontin's fallacy. Artikkelen Categorization of humans in biomedical research: genes, race and disease, Genome Biol. 2002; 3(7), gir også mye nyttig informasjon. Jeg siterer abstract av sistnevnte:
A debate has arisen regarding the validity of racial/ethnic categories for biomedical and genetic research. Some claim 'no biological basis for race' while others advocate a 'race-neutral' approach, using genetic clustering rather than self-identified ethnicity for human genetic categorization. We provide an epidemiologic perspective on the issue of human categorization in biomedical and genetic research that strongly supports the continued use of self-identified race and ethnicity.
En HT-leser skriver blant annet følgende:
Hylland Eriksen's siste bidrag begynner å nærme seg det pinlige. Han må virkelig begynne å gå tom for argumenter når han drar frem Lewontin's fallacy. Javisst, ser du bare på enkelt-loci vil det være en relativt stor sjanse for misklassifisering. Så er det heller ingen grunn til å gjøre det, og når en ser på flere loci samtidig kan en med nærmest fullstendig sikkerhet klassifisere et individ i hans respektive etniske gruppe.
Han gjør fullstendig rett i å kritisere det faktum at selv i dagens USA lever den rasistiske "endråpesregelen" i beste velgående. Han glemmer dog å inkludere at det har vært den sorte borgerrettsbevegelsen som har videreført ideen om at en dråpe sort blod gjør deg sort, mye på samme måte som indianerstammer opererer med definisjoner som at en åttendedels indiansk blod gir deg rett til å kalle deg indianer. Dette har ingenting med vitenskap å gjøre, men alt med politikk.
13.02.2008. Enhver som følger litt med på debatten rundt innvandring og multikulturalisme, har lagt merke til at Sverige er et tilfelle for seg. Knapt noe sted i den vestlige verden har den offentlige sensur av innvandringskritiske stemmer vært så total og effektiv som i Sverige. Men i tillegg til at man har forhindret innvandringskritikere fra å få komme til orde, eller innvandringskritiske partier fra å drive normal valgkamp, har også den svenske pressen drevet et systematisk lobbyarbeid for å fremme aksept for multikulturalismen. I tillegg til positivt å fremheve innvandringens mange fordeler, har den svenske pressen også gjennomgående avstått fra å rapportere om dens negative konsekvenser. Dette har de gjort, blant annet, ved ikke å offentliggjøre kriminelle gjerningsmenns etniske bakgrunn. Nå er det blitt kjent at dette ikke bare er en spekulativ konspirasjonsteori, i tilfelle noen skulle lure, men en avtalt overenskomst fra svenske medier sin side. Overenskomsten spores tilbake til noen ”rekommendationer” som Svenska journalistklubben vedtok ved et møte i Saltsjöbaden den 21. mars 1987. Slik innleder HRS sin artikkel om svenske mediers konsensussvik mot elementære, demokratiske spilleregler.
Se også Islamofobi på svenska, om hvordan venstreekstreme sympatier ser ut til å bli ansett som en positiv kvalifikasjon for ansettelse i Sveriges ledende avis, Dagens Nyheter.
12.02.2008. En av molekylærbiologene bak SciPhu-bloggen har skrevet følgende kommentar til den pågående debatten:
In the previous post “A refreshing view on James Watson“, I referred to the website HonestThinking. The background was a post on this website pointing out the lack of scientific evidence for the unison discreditation of Watson. This has spurred a debate in some (local) newspapers about the validity of the term “race”. Race it is argued, is a social construct used to stigmatize groups. In addition there are claims that there isn’t any biological/genetic evidence to indicate that we are more different between races than within a race. Race is clearly then, a controversial term.
HonestThinking has replied to, and rejected, these arguments elegantly and has referred to the brilliant website Edge. Edge has a piece written by Mark Pagel on this issue which is very worth reading (see quote below).
As a reminder that knowledge is key to avoid prejudice, enlightened biologists do not view race as controversial. We are familiar with genetic diversity. We know that there are significant differences between ethnic groups. Our community does not associate these genetic differences with political or racist issues. James Watson on the other hand, did, - and that was hopefully, the real reason for his job-suspension. Our challenge is two communicate the scientific truth in a manner exactly opposite to Dr. Watson’s.
The scientific truth is that there are genetic differences with biological implications. These differences are larger than we previously thought. Not only are there differences in protein encoding regions of DNA, there are also differences leading to differential gene expression and in addition, there are differences in genetic insertions/deletions in the human genome. Add to this a variation in gene copy number and the ways we can be different at the genetic level becomes apparent. Altogether the 99,9 % genetic similarity we thought existed between humans is probably much lower.
On top of the genetic differences there are epigenetic differences that can contribute to phenotype variation (difference in appearance). Thus, we are all substantially different, but that does not mean we are of unequal value. It just means we’re not the same, - let’s be thankful and appreciative of that. I know I am.
12.02.2008. En leser har sendt HT følgende tips: Edge.org er et usedvanlig godt, populærvitenskapelig nettsted der de fremste blant de kloke hoder deler sine ideer med offentligheten. Hvert år stiller nettstedet ett nytt spørsmål og folk som Richard Dawkins, Steven Pinker, Susan Blackmore, Daniel Dennet, David Buss og mange flere bidrar med sine svar. Spørsmålet for 2008 var "Hva har du endret mening om det siste året?"
Mark Pagel er evolusjonsbiolog ved Reading University og hans svar er "We Differ More Than We Thought". Det er edruelig og saklig lesning (uthevelser foretatt av HT):
The last thirty to forty years of social science has brought an overbearing censorship to the way we are allowed to think and talk about the diversity of people on Earth. People of Siberian descent, New Guinean Highlanders, those from the Indian sub-continent, Caucasians, Australian aborigines, Polynesians, Africans — we are, officially, all the same: there are no races.
Flawed as the old ideas about race are, modern genomic studies reveal a surprising, compelling and different picture of human genetic diversity. We are on average about 99.5% similar to each other genetically. This is a new figure, down from the previous estimate of 99.9%. To put what may seem like miniscule differences in perspective, we are somewhere around 98.5% similar, maybe more, to chimpanzees, our nearest evolutionary relatives.
The new figure for us, then, is significant. It derives from among other things, many small genetic differences that have emerged from studies that compare human populations. Some confer the ability among adults to digest milk, others to withstand equatorial sun, others yet confer differences in body shape or size, resistance to particular diseases, tolerance to hot or cold, how many offspring a female might eventually produce, and even the production of endorphins — those internal opiate-like compounds. We also differ by surprising amounts in the numbers of copies of some genes we have.
Modern humans spread out of Africa only within the last 60-70,000 years, little more than the blink of an eye when stacked against the 6 million or so years that separate us from our Great Ape ancestors. The genetic differences amongst us reveal a species with a propensity to form small and relatively isolated groups on which natural selection has often acted strongly to promote genetic adaptations to particular environments.
We differ genetically more than we thought, but we should have expected this: how else but through isolation can we explain a single species that speaks at least 7,000 mutually unintelligible languages around the World?
What this all means is that, like it or not, there may be many genetic differences among human populations — including differences that may even correspond to old categories of 'race' — that are real differences in the sense of making one group better than another at responding to some particular environmental problem. This in no way says one group is in general 'superior' to another, or that one group should be preferred over another. But it warns us that we must be prepared to discuss genetic differences among human populations.
Pagel blir imidlertid korrigert på ett bestemt punkt av følgende nyhet fra Scientific American:
Human-Chimp Gene Gap Widens from Tally of Duplicate Genes. There's a bigger genetic jump between humans and chimps than previously believed.
A lot more genes may separate humans from their chimp relatives than earlier studies let on. Researchers studying changes in the number of copies of genes in the two species found that their mix of genes is only 94 percent identical. The 6 percent difference is considerably larger than the commonly cited figure of 1.5 percent.
The new finding supports the idea that evolution may have given humans new genes with new functions that don't exist in chimps, something researchers had not recognized until recently. The older value of 1.5 percent is a measure of the difference between equivalent genes in humans and chimps, like a difference in the spelling of the same word in two similar languages. Based on that figure, experts proposed that humans and chimps have essentially the same genes, but differed in when and where the genes turn on and off. [...]
"The paper supports the emerging view that change in gene copy number, via gene duplication or loss, is one of the key mechanisms driving mammalian evolution," says genomics researcher James Sikela of the University of Colorado Health Sciences Center.
11.02.2008 (oppdatert samme kveld). Jeg er forundret over hvor ofte ordet "rase" blir brukt i norske medier. Det er jo vitenskapelig uholdbart og politisk forkastelig, skriver Knut Olav Åmås i en kommentarartikkel i dagens Aftenposten, delvis relatert til den pågående debatten undertegnede er involvert i med Dag Undlien og Thomas Hylland Eriksen.
HonestThinking kommenterer: Jeg er forundret over at Aftenpostens debattredaktør skriver en kommentarartikkel som har direkte relevans til en debatt som pågår i avisens spalter (mitt neste innlegg ligger på vent hos ham), og som vanskelig kan oppfattes som nøytralt i forhold til partene i debatten. Jeg er dessuten forundret over hans utsagn om at rasebegrepet er vitenskapelig uholdbart; det finnes utvilsomt vitenskapelig utholdbare definisjoner av begrepet, men det forhindrer ikke at det også finnes fornuftige og hensiktsmessige definisjoner.
Det finnes et fenomen i den virkelige verden som vi vanligvis referer til som 'raser', 'hovedraser' eller 'kontinentalgrupper' (alternativt 'kontinentgrupper'). Og det finnes et nært beslektet fenomen som gjerne omtales som 'etniske grupper'. Vi trenger begreper som kan fange opp denne typen fenomenener.
En fornuftig (og, nota bene, rekursiv) definisjon som brukes av blant andre Steven Pinker, Steve Sailer og Vincent Sarich, er følgende:
A race is just a very large and partly inbred family.
Denne definisjonen begrunnes og utbroderes i den populærvitenskapelige artikkelen It's All Relative: Putting Race in Its Proper Perspective. Og følgende artikkel, opprinnelig publisert i Wall Street Journal, gir et ganske interessant apropos til den pågående debatten i Norge: Racial Differences in Intelligence: What Mainstream Scientists Say.
Jeg spør meg selv om Åmås har lest for eksempel følgende artikler (som tidligere har vært referert her på HT):
La meg ellers tilføye at jeg har stor sympati for det jeg oppfatter som Åmås sitt anliggende når det gjelder å velge sin begrepsbruk med omhu. Her er hva jeg skrev om akkurat dette spørsmålet på document.no 02.12.2007 (kursiv i original):
Spørsmålet om hvorfor jeg er villig til å ta ordet ”rase” i min munn kan besvares på minst to plan:
Dels har jeg tidligere ment at rase var et så belastet ord at man burde unngå det, men har endret mening etter at jeg ble oppmerksom på at en rekke forfattere, som selv tilhører ulike raser og som selv har høyst ulike syn på rasespørsmål, bruker dette ordet med den største selvfølgelighet. De afroamerikanske forfatterne Carol M. Swain og Elizabeth Wright er spesielt aktuelle å nevne i denne sammenheng. Andre navn jeg kommer på i farten, er Stephen Jay Gould, Richard Lewontin, James Watson og William Hamilton.
Dels er jeg med årene blitt overbevist om at dette med raser er en del av virkeligheten som vi tvinges til å forholde oss til, enten vi vil eller ikke. Et standpunkt som altså deles av ovennevnte forskere/forfattere.
Så kan man selvfølgelig spørre om jeg behandler raserelaterte spørsmål med tilstrekkelig grad av respekt, varsomhet og hensynsfullhet. Jeg forsøker så godt jeg kan, men er selvsagt åpen for å bli korrigert og kritisert, her som på andre områder. Jeg ønsker at rase skal bety så lite som mulig, men det er dessverre ikke det samme som at det ikke skal bety noen ting i det hele tatt. I det øyeblikket man hevder noe slikt, er man over i ønsketenkning. Menneskets natur er bare ikke slik at rase kan ha null betydning. Dessverre.
Leserbrev til HonestThinking
08.02.2008. HonestThinking har mottatt en artikkel som kommenterer debatten med professorene Thomas Hylland Eriksen og Dag Undlien. Her er noen utdrag:
Hylland Eriksen og Dag Undlien's "svar" til [HonestThinking-redaktøren] i Aftenposten er noe av det desidert mest uærlige og udannete sludderet jeg har sett. De spekulerer bevisst i at folk flest ikke har kjennskap til emnet, og forbigår med frekkhetens nådegave de faktiske poengene [HT-redaktøren] har, for å angripe stråmenn. I tillegg kommer de med tilbakevisninger som ikke tilbakeviser noe som helst i det hele tatt. [...]
Dessverre kan det se ut som om hele debatten rundt Watson har vært en skrikekonkurranse der ingen av sidene har sett den andres argumenter. Hans forsvarere har sett angrepene på ham som et angrep på den objektive forskningen, mens den i virkeligheten i stor grad var en emosjonell reaksjon mot måten han uttalte seg på. Støttespillerne forsvarte så den objektive forskningen bak hans uttalelser, hvilket ble oppfattet av motparten som et forsvar for hva de så på som kalde og rasistiske kommentarer om Afrika og arbeidsgivere til svarte. Dette ga dem inntrykk av at deres verste antakelser om at mild forakt ser ut til å faktisk være det neste steget etter "realisme", og de så seg da nødt til å angripe den underliggende vitenskapen med brask og bram.
En hver som tilbringer litt tid med å prate til akademikere vet at kjennskapen til og realismen vedrørende etnisitet-intelligens problematikken er langt større en man skulle tro. Mange innrømmer privat ganske åpent at populasjonsforskjeller eksisterer. Derimot mener de dette må behandles smakfullt. Watson gjorde ikke det, og må derfor sables ned så han holder kjeft så fort som overhode mulig. I denne prosessen må vi kanskje servere et par halvsannheter og løgner, men det - mener man - er nødvendig. Deretter kan vi vende tilbake til å diskutere det bak lukkede dører som voksne mennesker.
HonestThinking kommenterer: Jeg opplever noe av kritikken mot Undlien og Eriksen i denne artikkelen som å være i overkant krass. For eksempel tipper jeg at deres intellektuelle kamikazeflygning rundt temaet japanere og rase ikke er fullt så IQ-fattig som innsenderen vil ha det til. Artikkelen har likevel flere gode momenter, og er vel verdt å lese. Ikke minst er den interessant fordi den bygger på et personlig engasjement. Som han skriver til meg i sin begrunnelse for å være anonym:
Som du nok forventet ønsker jeg ikke å bruke mitt eget navn, verken fornavn, etternavn eller initialer. [...] [S]lik min livsvei er, ville dette blitt for belastende. Jeg ønsker ingen oppmerksomhet om min egen person, jeg frykter å plasseres i bås som "talsperson" for meninger jeg ikke kan stå for, jeg ønsker ikke at fremtidige arbeidsgivere skal google navnet mitt og finne det tilknyttet dette temaet.
Men mest av alt frykter jeg at slik tidsånden er, vil venner og nærmeste føle et press for å ta avstand. Min omgangskrets er hva som klisjemessig kalles regnbuefarvet fordi jeg liker det slik. Jeg har en vagabond-personlighet, reiser mye og fascineres av mennesket i alle dets varianter. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn at dette skulle ødelegges. Jeg kan ikke forestille meg noe mer grusomt enn at noe jeg har sagt eller skrevet skal kunne vris eller misrepresenteres slik at mennesker som står meg svært nær skulle få tvil om jeg virkelig verdsetter dem. [...]
Vi så svært tydelig under andre verdenskrig (og vi ser det daglig, i Sudan, i Midt-Østen, i Sri Lanka, over hele verden) hvor galt det kan gå om en blir besatt av gruppetenkning. Vi har sett de siste seksti årene at også dogmatisk likhetsfanatisme kan få fatale følger. Moralske og bevisste mennesker må nå finne en vei å forene hva forskningen forteller oss om menneskeheten i all dens mangfold, med etikk, menneskerettigheter og reduksjon av menneskelig lidelse. Hylland Eriksen har ikke svaret. Kanskje kan [det å kjempe for sannheten] hjelpe oss å stake ut en realistisk og human kurs.
Vi som [føler oss tvunget til å være anonyme] får nøye oss med å følge med fra sidelinjen, samt hjelpe til når vi kan.
HonestThinking er åpen for flere bidrag. Folk som har noe å fare med på dette området, er velkomne til å publisere her på HT, om nødvendig anonymt. Spesielt fagfolk som mener at de er i stand til å fremme berettiget kritikk av Watson, oppfordres til å skrive. Og selvsagt er HT åpen for bidrag fra Undlien og Eriksen dersom de har stoff å komme med som ikke uten videre kan gis spalteplass i Aftenposten. HonestThinkings agenda er veldig enkel: Sannhet.
Dersom det er sant at afrikanere er mer intelligente enn hvite (hvilket enn så lenge er en hypotetisk mulighet), da vil HT kjempe for at den sannheten blir kjent. Dersom det, mot alle odds, skulle vise seg at det ikke finnes systematiske ulikheter i IQ mellom raser/etniske grupper, da vil HT utbasunere det med fynd og klem. Dersom det kan dokumenteres at Watson ikke bare har vært uhøflig og ubetenksom, samt har unnlatt å ta nødvendige forbehold, men at han faktisk har tatt direkte feil, da vil HT publisere bevisene for dette. Og så videre.
Den som lurer på hva Watson har beklaget og hva han fastholder, bør lese hans artikkel i The Independent. Forøvrig bør følgende artikler være obligatorisk lesning ikke bare for Undlien og Eriksen, men for enhver som har tenkt å mene noe om de naturvitenskapelige aspekter av Watson-affæren:
- Cavalli-Sforza's Ink Cloud. By Steve Sailer, vdare.com, 24.05.2000.
- James Watson Tells the Inconvenient Truth: Faces the Consequences. By Jason Malloy, Gene Expression, 31.10.2007.
- Wanted: More Race Realism, Less Moralistic Fallacy. By J. Philippe Rushton, vdare.com, 07.12.2005.
- James D. Watson—A Modern Galileo. By Steve Sailer, vdare.com, 21.10.2007.
- James D. Watson: Broken By The PC Inquisition, Betrayed By The Righteous Right. By Steve Sailer, vdare.com, 28.10.2007.
- Reflecting On James D. Watson: Why The Truth, Even About IQ Differences, Will Indeed Set Us Free. By Steve Sailer, vdare.com, 04.11.2007.
- Apes Or Angels? Creationism And Race Denial. By Steve Sailer, vdare.com, 27.01.2008.
Disse artiklene kan også være greie å ha fått med seg:
- A Few Thoughts on IQ and the Wealth of Nations. By Steve Sailer, vdare.com, 14.04.2002.
- Pinker’s Progress. By Steve Sailer, vdare.com, 24.11.2002.
- Jared Diamond: the New King of All Media. By Steve Sailer, vdare.com, 24.07.2005.
- Og den som ennå ikke har mistet sine illusjoner om Stephen Jay Gould (gjelder kanskje Per Egil Hegge, for eksempel?), kan jo få med seg Arthur Jensens anmeldelse av The Mismeasure of Man i Contemporary Education Review, Summer 1982, Volume 1, Number 2.
- Jeg tar også med en artikkel som belyser spørsmålet Does race exist in a biological sense?.
Det som teller, er ikke om man slipper til i Nature eller Science, men om man har gjort hjemmeleksen sin, om man forstår evolusjonsbiologiske resonnementer, og om man skjønner forskjellen på gyldige og ugyldige argumenter.
Spørsmål til Undlien og Eriksen (oppdatert 13.02.2008). Jeg har 05.02.2008 henvendt meg til de to og bedt om å få vite hvilke av de argumenter som er blitt fremmet mot Watson i ulike fagtidsskrifter, de mener er mest sentrale. Jeg har ennå ikke fått noe svar, ut over en kort epost fra THE 05.02.2008 som informerer om at DU er på reise i utlandet, hvilket jo kan være forklaringen på at svaret lar vente på seg. Men kanskje det ikke foreligger noen tungtveiende argumenter i det hele tatt? Kanskje det hele koker ned til at man ennå ikke kan vite hvor stor del av IQ-forskjellen mellom svarte og hvite som skyldes arv og hvor mye som skyldes miljø? I så fall er Undliens og Eriksen argumentasjon på dette punktet triviell (og altså ikke et relevant argument mot meg, siden det er i tråd med hva jeg selv har skrevet på HT gjentatte ganger, f.eks. her og her). U&E må besvare følgende spørsmål dersom de skal ha noe særlig tyngde på dette punktet: Nøyaktig hvor er det Watson tar feil?
Mitt neste tilsvar er forøvrig klart til trykking i Aftenposten, og det kommer mer stoff om saken her på HonestThinking i dagene fremover; følg med.
Debatt i Aftenposten
01.02.2008: Professorene Thomas Hylland Eriksen og Dag Undlien har i dag et innlegg i Aftenposten der de svarer på den kritikken jeg har rettet mot dem (se nedenfor).
Opprinnelig oppslag 21.01.2008 (oppdatert 23.01.2008). Professorene Thomas Hylland Eriksen og Dag Undlien hadde 10. januar en kronikk om genetiske forskjeller mellom etniske grupper. Her står mye godt om bekjempelse av rasisme, men i det lange løp er det bare én ting som duger på dette området, og det er ærlighet. Slik innledes min replikk til Eriksen og Undlien i Aftenposten.
HonestThinking kommenterer: Det som virkelig overrasker i Eriksen og Undliens kronikk, er følgende avsnitt (mine uthevelser):
I mange kulturer eksisterer forestillinger om medfødte forskjeller mellom menneskegrupper. (Europeere har ikke monopol på rasistiske fordommer.) I vitenskapelig forskning har rasebegrepet derimot lenge vært kontroversielt. Det dominerende synet er at rase er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi.
Muligens har Eriksen og Undlien på forhånd pønsket ut en eller annen forklaring som skal rettferdiggjøre den siste setningen her, men de må vite at den eneste rimelige tolkningen av det de skriver, er at rasebegrepet bare er konstruert for å dele menneskeheten inn i grupper, men at denne inndelingen ikke reflekterer noen bakenforliggende virkelighet. Vel, det er i så fall ikke stort annet enn blank løgn, og det er trist at to professorer (og da særlig en innen medisinsk genetikk) er villig til å fremme slike misvisende påstander.
Dersom Eriksen og Undlien har til hensikt å forsvare sine påstander i offentlig debatt, bør de passe på at de adresserer de momentene som anføres i avsnittet Race does not exist i den artikkelen som, mer enn noen annen jeg kjenner til, har bragt Eriksen og Undliens meningsfeller i forlegenhet i den engelskspråklige verden, nemlig James Watson Tells the Inconvenient Truth: Faces the Consequences. Og dersom de to velger å tie stille på dette punktet, så vet vi hvorfor.
Kommentar fra SciPhu: Jeg er blitt kontaktet av en norsk fagmann innen molekylærbiologi, som, trigget av debatten i Aftenposten, har skrevet en engelskspråklig kommentar: A refreshing view on James Watson. Se også norskspråklig kommentar på den beslektede bloggen genom.no.
Om SciPhu: The SciPhu blog aims to post news and opinionated comments concerning the scientific development in a modern world, within as many science fields as possible. The site is managed by molecular biology scientists working in diagnostics
01.02.2008. Kjære Oslo, vet du egentlig hva du driver med, eller går prosessen så sakte at du ikke får med deg hva som skjer? Ser du ikke hvordan din adferd påvirker og hvordan du dag for dag driver mennesker fra deg? Slik innleder Ingvild Wivel sitt innlegg i Aftenposten om de dramatiske endringene, mange av dem negative, Oslo har gjennomgått.
Viktig lederartikkel i Klassekampen
01.02.2008. Følgende er sakset fra Bjørgulv Braanens lederartikkel i dagens Klassekampen (mine uthevelser): Ukebrevet Mandag Morgen gjengir i sitt siste nummer en verdensomspennende meningsmåling som ble presentert på World Economic Forum i Davos forrige uke. Gallup International har spurt 61.000 mennesker i 60 land fra oktober til desember i fjor, og undersøkelsen, som er beheftet med all verdens usikkerhet, viser at innbyggerne i vestlige land har stor framtidsfrykt, samtidig som de har ekstremt liten tillit til politikerne. Et tilbakeblikk på Weimar-republikkens historie, viser at dette kan være en svært eksplosiv blanding. [...]
I Mandag Morgens sak om undersøkelsen tolker Charles Emmerson, som leder Global Risk Network (!) i World Economic Forum, tallene slik at det ikke er politikerne som er blitt mer upålitelige, men at det er innbyggerne som ikke «forstår konsekvensene av å leve i en globalisert verden». Vår analyse er annerledes. Dagens politiske og økonomiske system leverer ikke det folk ønsker og etterstreber. Mange frykter for hva framtida vil bringe, samtidig som det sprer seg en følelse av at politikere og næringslivsledere ikke tar disse bekymringene på alvor. I stedet bidrar de til å forsterke de utviklingstrekkene som innbyggerne ikke ønsker. Det er tegn på et folkestyre i forvitring, med klare tendenser til elitisering og aristokratisering av politikken. Plusser man så på med en større økonomisk nedgangsperiode, som vi nå muligens ser konturene av, har du oppskriften på et system i krise.
HonestThinking kommenterer: Braanen treffer etter min mening spikeren på hodet, og jeg håper flest mulig vil merke seg det han skriver. Det gjelder ikke bare politikere, men også mediefolk og forskere. Det er ellers interessant å se dagens lederartikkel i sammenheng med hva professor Ottor Brox skrev i sin helsides artikkel Politisk overmot i samme avis 29.01.2008:
Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier.
Problemet med dagens politikk er at den helt åpenbart inneholder visse utopiske elementer. Jo lenger politikerne fornekter dette, jo hardere smeller det den dagen det smeller. Enhver som ønsker å forebygge rasisme, fremmedfrykt og sosial uro, enhver som er tilhenger av demokrati og menneskerettigheter, bør begynne å ta disse problemene på alvor. Nå.
Artikkelen A Blueprint for the Suppression of Dissent in Europe er et tankevekkende apropos. I stedet for å ta de økende problemene på alvor, satser den europeiske eliten på å skaffe seg sterkere virkemidler for å undertrykke kritiske røster. Det gir grunn til bekymring.
Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.
|