Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
29.10.2007 (oppdatert 04.11.2007). Dagbladet publiserer i dag min kronikk Fremtidens innvandring. Kronikken omtaler en rapport jeg har utarbeidet om SSB. Rapporten har disse vedleggene:
SSB svarer: Administrerende direktør i SSB, Øystein Olsen, svarer i Dagbladet, lørdag 3. november (side 46) blant annet følgende:
Slike alvorlige beskyldninger [om at SSBs forsømmelser gjennom flere tiår totalt sett er mer alvorlige enn Sudbø-saken] har ingen rot i virkeligheten. [...] At SSB bevisst har lagt inn for lave anslag på innvandringen over siste tiårene, er en helt urimelig beskyldning. For øvrig er det heller ikke riktig at våre anslag på innvandringen systematisk har ligget under den faktiske utviklingen de siste tiårene. Innvandringen etter 2005 er imidlertid blitt større enn forutsatt i våre anslag fra et par år tilbake. Det er likevel altfor tidlig å si noe sikkert om vi treffer på prognoser for befolkningen i år 2060. [...] Generelt tilsier de stadig endringene i viktige forutsetninger at en oppdaterer prognoser for befolkningsutviklingen hyppigere enn tidligere. Statistisk sentralbyrå vil publisere nye befolkningsprognoser i mai 2008.
HonestThinking kommenterer: Det hadde vært en stor fordel for det norske demokratiet om vi kunne få en ordentlig debatt om disse tingene. SSB-direktøren skaper her et inntrykk av at byrået nødig gir seg inn på noen av de konkrete forholdene jeg har tatt opp i min rapport, og det er egentlig trist. Her er noen korte kommentarer fra meg i første omgang:
- Jeg er enig i at SSB har en meget vanskelig oppgave, gitt at forutsetningene stadig endrer seg. Selvsagt må det være rom for å ta feil når forholdene er slik de er (men det er altså ikke det at SSB tar feil som er poenget i min kritikk).
- Det er positivt at SSB vil oppdatere sine prognoser hyppigere, og altså neste gang allerede om et halvt års tid.
- SSB-direktøren skriver: "For øvrig er det heller ikke riktig at våre anslag på innvandringen systematisk har ligget under den faktiske utviklingen de siste tiårene". Dette momentet var fremme også i debatten i mai-juni 2005. Men at SSBs kurver kan ha vært høye nok til å dekke de første 10 - 15 årene etter at de ble lagt frem, er er ikke noe godt svar på en kritikk som primært handler om at viktige momenter for den videre utviklingen er unndratt fra drøftelsen.
- SSB-direktøren skriver også: "Det er likevel altfor tidlig å si noe sikkert om vi treffer på prognoser for befolkningen i år 2060." Ja, det er jeg helt enig i. Men jeg har da også skrevet klart og tydelig at poenget ikke er å påstå at SSB nødvendigvis har gitt for lave anslag over utviklingen. Faktisk understreker jeg at sluttresultatet kan tenkes å bli lavere enn SSBs prognoser tilsier. Poenget er ganske enkelt at SSB unnlater å beksrive hele utfallsrommet. Dette er elementært for enhver som vet noe om forskning, og det er trist at ikke SSB ganske enkelt kan innrømme at deres prognoser har en stor svakhet på dette punktet.
- Og det foreligger altså flere konkrete momenter som tilsier at utviklngen kan komme til å bli betydelig mer dramatisk enn hva SSBs prognoser gir inntrykk av.
- La meg også minne om at det norske folk burde ha krav på å få vite om det er Willoch som har selektiv hukommelse, eller om han faktisk fikk mer informasjon i 1988 enn hva alle vi andre gjorde.
Mye mer kunne selvfølgelig ha vært sagt, men dette får holde i første omgang.
28.10.2007. Det var etter en tur på Burger King at Røa-spilleren Bettina Jevne (20) ble angrepet av en jentegjeng av afrikansk opprinnelse. «Slutt å se på meg, hvite fitte» sa en i gjengen. Kort tid etter hadde gjengen kastet seg over 20-åringen. Det er Dagbladet som melder dette. Se også Så sto de og viftet med håret mitt.
HonestThinking kommenterer: Det er tragisk hver gang noen utsettes for rasisme (særlig i kombinasjon med vold), uansett offerets hudfarge. Jeg ser at SOS Rasisme lenker opp til Nettavisen i denne saken, men ellers virker det påfallende stille fra folk som vanligvis er raskt ute med å påpeke rasisme. Ingen nevnt, ingen glemt.
23.10.2007. I bydelen Slotervaart i Amsterdam har marokkansk innvandrerungdom bedrevet gateopptøyer i mer enn en uke nå. De kaster steiner, sloss mot politiet og brenner biler. To polititjenestemenn er knivstukket. En marokkansk gutt er skutt og drept. Norske medier forteller deg ingenting! Det er HRS som melder dette, og som legger frem dokumentasjon på at vi her står overfor nok et eksempel på at mediene fortier informasjon som ikke passer inn i den multikulturelle ideologien man har bestemt seg for å promotere.
HonestThinking kommenterer: Det er da også et velkjent fenomen at tilhengere av en ideologi blir immune mot korrektiver og motforestillinger; man blir ideologisk forblindet, og nekter å se sannheten i øynene. Som jeg har skrevet flere ganger før, utopisme, løgn (inkludert fortielse av virkeligheten) og totalitarisme går hånd i hånd. Skal vi fortsette som nå, vil EU ubønnhørlig bevege seg i totalitær retning. Mediene bærer et stort ansvar for dette når de svikter sin oppgave som korrektiv til makten.
22.10.2007. Altfor lenge har vi akseptert den forkledde rasismen. Nå kan det være nok, skriver
John Olav Egeland i Dagbladet i dag. Han skriver dessuten:
I dag kommer rasismen forkledd som krav om likebehandling. Den bygger på en totalt falsk forestilling om at det er majoriteten som er innvandringens ofre.
Jeg har to spørsmål knyttet til dette:
- Hvordan kan krav om likebehandling bli rasistisk? Og hva slags situasjoner eller fenomener er det forresten det siktes til her?
- Hvem er, etter Egelands mening, "innvandringens ofre"?
17.10.2007 (oppdatert 22.10.2007). Nobelprisvinner og medoppdager av DNA-molekylets struktur, James Watson, skaper oppstyr med kontroversielle uttalelser om rase og IQ. Det er The Independent som melder dette. Se dessuten As he arrives in Britain, DNA pioneer breaks his silence on racism row, og Watson's words disowned by own institute.
HonestThinking kommenterer: Dette ser ut til å være en trist affære, på mer enn en måte. På den ene siden kan jeg ikke skjønne annet enn at Watson har uttrykt seg på en uklok og unyansert måte. Han har da også blitt tvunget til å beklage uttalelsene. På den andre siden virker en del av reaksjonene urimelige, og de ser ut til å bekrefte mine mistanker om at de spørsmålene Watson på sin klossete måte har ønsket å få belyst, er man ikke villig til å diskutere. De sier det ikke rett ut, slik Torkel Brekke gjorde i Dagbladet 9. mars 2007, men det virker som om en del folk i UK og USA egentlig mener at det er umoralsk i det hele tatt å forsøke å finne svar på spørsmål som har med arv og intelligens å gjøre. So much for John Stuart Mill and Liberty.
Watsons foredragsturne i UK er forøvrig avlyst, og det neste blir vel at boken hans likevel ikke blir publisert, eller at den blir omskrevet før den utgis.
Lederskribenten i The Independent sier noe viktig om den formen for sensur vi her blir vitne til (dette er formodentlig skrevet før det ble besluttet å kansellere alle de andre foredragene også):
With all this in mind it is understandable that London's Science Museum cancelled Dr Watson's scheduled talk to promote his new book this week. It is understandable - but wrong. It would have been better to allow him to talk and then to allow other scientists to discredit his theory in open debate. The organisers of Dr Watson's other talks should ensure they go ahead.
Curtailing free debate is almost always a mistake. Allowing scientists and individuals to air their theories openly does not validate them. On the contrary it allows them to be refuted. Suppressing views simply drives them underground. When this is done with relation to abhorrent views on race, the effect is doubly pernicious. Dr Watson has had his say. Now let us see how well his views stand up to the public scrutiny of his scientific peers.
At den samme lederskribenten ser ut til å ha et nokså naivt syn på den vitenskapelige siden av problemstillingen, er en annen sak.
Den samme avisens kommentator Steve Connor ser ut til å ha et adskillig mer balansert og nyansert syn på tingene. I sin artikkel This is not a black and white issue skriver han blant annet følgende:
So the story is not black and white. Leaving aside the usefulness of IQ tests and what they measure, the question is whether the difference between the races is down to genetics or whether it is due to cultural upbringing. Just because skin colour and race are genetically determined, is it reasonable to suppose that IQ difference between the races has also got something to do with genes?
At the heart of this question is the subject of heritability, a scientific measure of how much of a trait is due to genetics (nature) and how much is due to environment (nurture). Studies of identical twins, who have the same genes, reared apart suggest that the heritability of IQ is 70 per cent, meaning that 70 per cent of the variation in IQ is due to genetics.[...]
People now do much better in IQ tests than 30, 40 or 50 years ago. The reason for the effect is not clear. What is clear is that the improvement cannot be genetic. Evolution does not work that fast. Black American children also do worse in IQ tests as they get older. Again, this fall in IQ is not genetic, and must have something to do with upbringing and environment, possibly interacting with genes.
James Watson har selv skrevet en kommentar til den oppstandelsen han har forårsaket. Her er noen utdrag fra hans artikkel To question genetic intelligence is not racism (mine uthevelser):
Science is no stranger to controversy. The pursuit of discovery, of knowledge, is often uncomfortable and disconcerting. I have never been one to shy away from stating what I believe to be the truth, however difficult it might prove to be. This has, at times, got me in hot water.
Rarely more so than right now, where I find myself at the centre of a storm of criticism. I can understand much of this reaction. For if I said what I was quoted as saying, then I can only admit that I am bewildered by it. To those who have drawn the inference from my words that Africa, as a continent, is somehow genetically inferior, I can only apologise unreservedly. That is not what I meant. More importantly from my point of view, there is no scientific basis for such a belief.
I have always fiercely defended the position that we should base our view of the world on the state of our knowledge, on fact, and not on what we would like it to be. This is why genetics is so important. For it will lead us to answers to many of the big and difficult questions that have troubled people for hundreds, if not thousands, of years. [...]
In [helping to bring the human genome project into existence], I knew that many new moral dilemmas would arise as a consequence and would early on establish the ethical, legal and societal components of the genome project. Since 1978, when a pail of water was dumped over my Harvard friend E O Wilson for saying that genes influence human behaviour, the assault against human behavioural genetics by wishful thinking has remained vigorous.
But irrationality must soon recede. It will soon be possible to read individual genetic messages at costs which will not bankrupt our health systems. In so doing, I hope we see whether changes in DNA sequence, not environmental influences, result in behaviour differences. Finally, we should be able to establish the relative importance of nature as opposed to nurture. [...]
We do not yet adequately understand the way in which the different environments in the world have selected over time the genes which determine our capacity to do different things. The overwhelming desire of society today is to assume that equal powers of reason are a universal heritage of humanity. It may well be. But simply wanting this to be the case is not enough. This is not science.
To question this is not to give in to racism. This is not a discussion about superiority or inferiority, it is about seeking to understand differences, about why some of us are great musicians and others great engineers. It is very likely that at least some 10 to 15 years will pass before we get an adequate understanding for the relative importance of nature versus nurture in the achievement of important human objectives. Until then, we as scientists, wherever we wish to place ourselves in this great debate, should take care in claiming what are unarguable truths without the support of evidence.
James Watson sier altså at det kan godt hende at vi til syvende og sist vil få bekreftet vårt håp om at det ikke finnes genetisk betingede intelligensforskjeller mellom raser, men per i dag har vi ikke grunnlag for å kunne si noe slikt med sikkerhet. Dette er en nokså uangripelig posisjon, vil jeg tro, for den som vil hevde at vi har full forståelse for alt som har med gener, arv og DNA å gjøre, har neppe forstått mye av hva som skjer på dette forskningsområdet.
Dette er et område der mange har ønsket å ta visse konklusjoner på forskudd, f.eks. ved å vise til at de genetiske forskjellene mellom raser er så og så små. Og det kan altså hende at de får rett i dette, men den som er klok, unnlater å trekke endelige konklusjoner (den ene eller andre veien) så lenge svært mye gjenstår å finne ut av. Og særlig så lenge en del folk gjør sitt beste for at vi nettopp ikke skal finne ut av tingene.
Se ellers hva jeg har skrevet på HTs engelske forside.
Sverige vinner EUs integreringskonkurranse
(se merknad om dette bildet nedenfor).
16.10.2007 (oppdatert 18.02.2014). EU har funnet ut av Sverige er det beste landet i Europa når det gjelder integrering. Det er så man gnir seg i øynene; Sverige?! Sweden?!
- Landet der innvandrerne slipper å bli konfrontert med ubehagelige sannheter fordi debatten er kneblet og nødvendig kritikk blir sensurert.
- Landet der innvandrerne møtes med så generøse velferdsordninger at minst ett av nabolandene er begynt å legge kriseplaner for hva man skal gjøre den dagen systemet kollapser.
- Landet der innvandringspolitikken er så liberal at man aldri i verden kan integrere folk like fort som de ankommer.
- Landet som hindrer noen av sine fremste forskere i å slippe til i offentlig debatt, selv om de skriver bok om problemene som nå truer hele den tradisjonelle samfunnsmodellen.
- Landet der representanter for lovlige partier i praksis risikerer yrkesforbud.
- Landet som har store problemer med ghettodannelser, og der busser, tog og t-baner i ulike forsteder jevnlig utsettes for steinkasting og annen form for hærverk.
- Landet der ambulansepersonell og brannmenn ikke kan hjelpe folk i de mest innvandrertette forstedene med mindre de har med seg politieskorte.
- Landet med det verdensberyktede forstedet Rosengård.
- Landet der innvandrerungdom "krigar" mot urbefolkningen.
- Landet med den horrible voldtektsstatistikken.
- Landet der befolkningen er i ferd med å resignere: "Personligen tror jag att vi redan gått över stupet. Sverige är kört, givetvis allsinte bara beroende på invandringen" (Ulf Nilson til Sundsvalls Tidning i 2005).
- Osv.
HonestThinking kommenterer: Ord blir fattige i sådan en stund. Dette er latterlig, og det viser med all ønskelig tydelighet at virkeligheten kommer langt ned på prioriteringslisten hos EU. Sånn sett er det fint at denne saken kommer på bordet, så kanskje litt flere får øynene opp for elendigheten. Om noen fremdeles har illusjoner om at EU er et ærlig og redelig system, foreslår jeg at man leser hva Rita Karlsen skriver i sin analyse hos HRS. Hun sier mye av det som bør sies i sakens anledning.
Tilføyelse 18.02.2014: I følge en artikkel i Morgenbladet 14.02.2014 ble kvinnen på ovenstående bilde ikke voldtatt, det var det visstnok hennes venninne som ble; selv ble hun bare mishandlet.
14.10.2007. Jeg har de siste dagene deltatt i debatt på document.no. Min siste artikkel republiseres på HonestThinking i frittstående og utskriftsvennlig versjon.
13.10.2007. Nedenstående er sakset fra Snaphanen.dk. Der kan man forøvrig se den aktuelle videoen der den tyske konvertitten Abu Bakr Rieger, henvendt til en forsamling av muslimer, gir uttrykk for at hans besteforeldre ikke gikk grundig nok til verks mot jødene. Sitat fra Snaphanen (min uthevelse):
I foråret viste det sig, at multikultur-ikonet Ibrahim El-Zayat sandsynligvis er leder af Det Muslimske Broderskab i Tyskland.- Nu afsløres konvertitten Abu Bakr Rieger, der er redaktør for Islamische Zeitung (IZ) og bestyrelsesmedlem i Det (tyske) Islamiske Råd, som bekendende antisemit, der praler af sine bedstefædres deltagelse i Holocaust.Abu Bakr Rieger stod ellers til, gennem sit medlemskab af Det (tyske) Islamiske råd, at blive officiel dialogpartner for indenrigsminister Wolfgang Schäubles på en forestående topkonference om islam. Lavinen rullede, da den tyske blog Politically Incorrect den 16. september kunne offentliggøre en videooptagelse fra 1993/94 med Abu Bakr Rieger. Videoen er optaget i forbindelse med et støttemøde for “Cemaleddin Kaplan, alias Khomenei fra Köln”, far til “Muhammed Metin Kaplan, alias Kaliffen af Köln”.
Rieger gør på videoen sin entré foran en begejstret forsamling af Kaplans tilhængere. Kort efter at have begyndt sin tale, siger han:
Som tyrkerne har vi tyskere i fortiden også tit kæmpet for en god sag … selv om jeg må indrømme, at mine bedstefædre ikke gik helt grundigt nok til værks overfor vor fælles hovedfjende.
13.10.2007. Sara Azmeh Rasmussen er en dyktig og engasjert fargeklatt i den offentlige debatten. Jeg er, som noen av leserne vet, ikke alltid helt enig med henne, men anbefaler gjerne hennes siste bidrag til Signert-spalten i Aftenposten.
12.10.2007. Filosof og forfatter Kai Sørlander har skrevet en kronikk om multikulturalisme. Den ble første gang publisert i Berlingske Tidende 10 oktober 2007, og er gjengitt på document.no i sin helhet med forfatterens tillatelse. Jeg siterer fra avslutningen (mine uthevelser):
Det er ikke rationelt at tro, at en demokratisk orden kan realiseres alene på basis af de abstrakte demokratiske principper og uden grundlag i en historisk kultur, som faktisk har understøttet dens udvikling. Derfor må den rationelle holdning til demokratiets bevarelse altid indebære en organisk videreførelse og udvikling af den kultur, som faktisk har understøttet demokratisk udvikling. Og derfor må den rationelle holdning til indvandring indebære en benægtelse af multikulturalismen. Hvis et land med en stabil demokratisk orden fortsat skal sikre opretholdelsen af denne orden, så må kravet i stedet være, at det skal forsøge at integrere indvandrere i dets egen historiske kultur på en sådan måde, at denne udvikles organisk. Svigter det her, er det på vej til at opløses.
Denne erkendelse er ikke udtryk for en lukket nationalisme, men for en rationel holdning til bevarelsen af demokratiet som en levedygtig politisk styreform.
Som socialismen var en politisk illusion, er multikulturalismen det også. Som den ene ville ende med at undergrave den demokratiske orden, vil den anden det også. I det lys kan det undre, at så mange – især i den akademiske elite – er faldet for disse illusioner. Og hvorfor de uden besvær kunne gå fra den ene til den anden. En del af forklaringen skal nok findes i, at de aldrig fik gennemført et ordentligt intellektuelt opgør med socialismen. Venstrefløjen gled bare over i multikulturalismen. Og nu må den samme venstrefløj så for anden gang se sig som offer for en politisk illusion. For mange var det først socialismen og så multikulturalismen. Hvad bliver det næste? Skal vi tro, at de politiske illusioners tid er forbi?
HonestThinking kommenterer: Dette er ord i rette tid. Dersom du må prioritere hardt når det gjelder hva du har tid til å lese, så pass på at denne kronikken kommer høyt opp på listen din. Herved anbefalt.
Innvandrere danker ut nordmenn - eller?
12.10.2007 (oppdatert 16.10.2007). Den 23 år gamle Oslo-jenta Sara Shah er ferdig med fjerdeåret på medisinstudiet ved UiO og er engasjert i hjerneforskning på Bioteknologisenteret i Forskningsparken under professor Farrukh Chaudrys ledelse. Men dette studieåret vil hun gjøre noe helt annet. Hun er nemlig årets mottaker av Norsk Oxford-stipend, som sammen med stipendet fra Statens lånekasse dekker ett års opphold ved Universitetet i Oxford. Det er Uniforum som melder dette.
11.10.2007. Gårsdagens oppslag har fått en leser til å sende inn følgende merknad:
Tror det kan være lurt å sjekke hva Universitas-undersøkelsen legger i begrepet ”Tar høyere utdannelse” Det er ikke så mange ukene (eller så) siden det kom alarmerende tall (var det fra Utdannings og Kunnskapsdep?) om høye drop-out tall fra innvandrer-grupper. Det er altså mulig tallene ser annerledes ut hvis en ser på andelen som fullfører.
For øvrig er det jo betydelige forskjeller mellom innvandrergruppene. Det er jo et kjent fenomen (fra andra Europeiske land og USA) at Øst-Asiatiske innvandrere gjør det bra i realfag.
HonestThinking kommenterer: Noen som har de tallene som her etterlyses?
10.10.2007 (opprinnelig oppslag). Mens 18 prosent av førstegenerasjonsinnvandrere tar høyere utdanning, er prosentandelen for deres etterkommere på 33 prosent - to prosent over norgessnittet. Dette melder Universitas.
Dette har fått en av mine muslimske venner til å skrive brev til meg. Med hans tillatelse gjengis brevet her. Påstandene og synspunktene står for hans egen regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med mine egne. Her er hva han skriver:
Jeg har jo alltid visst at etterkommere av innvandrere kommer i gjennomsnitt til å ha høyere utdannelse enn etnisk nordmenn. Men det vil ta lang tid før det blir synlig. Spesielt mener jeg at norsk-pakistanere gjør det sterkt, og har argumentert for at det kanskje er den mest integrerte gruppen i Norge. Vi må huske på at de er etterkommere av bønder fra landsbygdene og som hadde dårlig utdannelse (mange var analfabeter). De vasket, arbeidet i Oslo sporveier eller kjørte drosjer. Når deres etterkommere nå blir akademikere over 1-2 generasjoner, er det ikke mindre enn en revolusjon. Generelt er jo akademikere oftest barn av akademikere.
Norsk-pakistanere er best integrert fordi de har jobbet sterkt for å endre samfunnet i den retning de føler er best. Det er å ta ansvar. Det er lett å nikke med majoriteten for populismens skyld. Men hvis man går etter hjerte og forstand må man ofte ta ubehagelige diskusjoner og valg.
Ellers har jeg merket meg hvor mye som er skrevet om norsk-pakistanere og skattesvindel innen drosjenæringen. Jeg synes det er forkastelig, men synes saken nå er blitt overdimensjonert. Som om ingen andre yrker har tilsvarende tall. Hva med rørleggere, snekkere, flisleggere etc?? Selv har jeg nektet å få utført oppdrag fra håndverkere under bordet, selv om jeg har blitt tilbudt og det uten at jeg spurte om det.
Det interessante er likevel det som kom fram i forrige uke. Halvparten av polske arbeidere betaler ikke skatt, og 1/3 arbeider svart. Nyheten varte i en dag før den forsvant. Mens det blant drosjeeiere er ca. 100 norsk-pakistanere (av en gruppe på litt over 30.000), snakker vi altså om flere tusen polske arbeidere. Hadde polakkene derimot vært muslimer, tror jeg saken hadde fått en helt annen dekning. Men det blir morsomt å følge med saken i fremtiden. Fordi all erfaring viser jo at når man ikke tar tak i problemet ved første møte, så bare vokser den.....
Hilsen,
En norsk-pakistaner
HonestThinking kommenterer: En av de mest interessante observasjonene her, slik jeg ser det, er at så mange norsk-pakistanere kan vise til flotte prestasjoner på skole og i høyere utdannelse. Det skulle ha vært veldig interessant å få vite mer om hvilke faktorer som ligger bak denne suksessen.
10.10.2007. Dagens leder i Klassekampen tar for seg Hege Storhaugs nye bok. Bjørgulv Braanen bemerker at "økende bruk av hijab selvfølgelig ikke er noe integreringstiltak", men fortsetter noen setninger lenger ned slik (med henvisning til Kristin Førdes masteroppgave):
[hijab] kan fungere som en «beskyttelse» mot uønsket seksuell oppmerksomhet og eksponering, en oppmerksomhet de fleste muslimske jenter ikke kan eller vil forholde seg til, ettersom normen er seksuell avholdenhet før ekteskapet.
Her er jeg helt enig med Braanen. Om vi ikke forstår muslimers behov for så å si å reservere seg mot visse sider ved vestlig kultur som strider imot deres religiøse overbevisning, vil vi heller ikke vinne gehør hos dem for det vi opplever som problematisk og integrasjonshemmende ved den tiltagende bruken av hijab.
Braanen kommenterer så at Storhaug denne gangen har fått "forsiktig motbør", som han kaller det, både fra Hans Rustad på document.no og undertegnede her på HonestThinking, før han mot slutten skriver følgende:
Ansiktsdekkende slør av typen burka og niqab bør ikke være tillatt i norske skoler på linje med finlandshetter, men for øvrig bør mulighetene for å markere religiøs og kulturell identitet være generøse. Det er for eksempel helt urimelig forby religiøse symboler for muslimer, som vi tillater for kristne og jøder.
Enig. Skjønt jeg mener det er meget problematisk å tillate finlandshetter, burka, niqab og lignende i det offentlige rom utenom skolen også, for eksempel på kollektive transportmidler. Slik maskering skaper frykt og usikkerhet. Og selv om godt over 99% av alle som bruker niqab og burka ikke ønsker å gjøre noen noe vondt, så vil vi nok dessverre før eller siden oppleve at fenomenet blir utnyttet av en eller annen person med onde hensikter. Det har som kjent allerede skjedd i andre land. Har ikke frykt og mistenksomhet overfor tilslørte muslimpiker spredd seg før, så kommer det nok da.
Jeg tror det er til det beste for oss alle sammen, både muslimer og andre, om vi får restriksjoner på bruk av burka og niqab så snart som mulig. Det vil forebygge fremtidige problemer.
Ærlige og oppriktige muslimer har ingen problemer med å forholde seg til respektfull og konstruktiv kritikk (og heller ikke velbegrunnede restriksjoner på deres frihet i det offentlige rom, vil jeg tro), noe de siste døgns personlige epost-meldinger til meg fra muslimer og ikke minst debatten på islam.no (klikk på lenken for Aktuelt) gir klare indikasjoner på.
Ny bok fra Hege Storhaug
07.10.2007 (oppdatert samme kveld). I morgen lanseres Hege Storhaugs nye bok Tilslørt - avslørt: et oppgjør med norsk naivisme. Jeg har skrevet en anmeldelse av boken, der jeg gir både ris og ros.
Heges nye bok er vel verdt å lese, og bør gi norske kulturrelativister mye å tenke på. Samtidig synes jeg det er på tide å ta et oppgjør med det ekstremfeministiske tankegodset Hege ser ut til å være påvirket av. Nettopp ekstremfeminismen er en årsak til at muslimer ikke ønsker tett integrasjon i Vesten. Denne ideologien er dessuten en viktig årsak til at Vesten er i ferd med å begå selvmord - kulturelt så vel som demografisk. På dette området har jeg inntrykk av at Hege selv er et offer for naivisme.
Her er et eksempel på det jeg oppfatter som et ganske ektremt resonnement (side 134):
Enda mer barbarisk blir dette dogmet [om tildekning av kvinner] når barn iføres sløret, mener [den fransk-iranske antropologen Chahdortt] Djavann. Barn gjøres til 'seksualobjekter'. Sløret "signaliserer at barnet, eller den unge jenta som bruker det, er parat til giftermål og til ha et seksualliv. Man utstiller med andre ord jenta som bærer slør for mennenes blikk og gjør henne til et objekt for begjær."
At det generelt skulle være dekning for noe slikt som det Djavann her kommer med, stiller jeg meg tvilende til. Muslimske foreldre er ikke nødvendigvis klare til å gifte bort jenta si fordi om de setter på henne hijab. Da holder jeg det for adskillig mer sannsynlig at Djavann er nok et offer for ekstremfeministisk ideologi.
06.10.2007. Fra en tankevekkende artikkel av Eystein Halle hos Minerva: Krenkelsesfundamentalismen er i realiteten venstresidens religion. Den har kanoniske skrifter, som f. eks. rasismeparagrafen. Den har et slags presteskap i form av politikere og intellektuelle som forkynner dens lære i kronikkspalter, fra talerstoler og på andre måter. Den har høytidsdager, som Krystallnatten, og mangler egentlig bare egne kirkebygg og en offisiell liturgi på begge målfører for å kunne få full status som trossamfunn.
Som så mange andre religioner vil krenkelsesfundamentalismen frelse oss. Den vil frelse oss fra det uhyrlige ondet at enkelte mennesker ikke liker andre på grunn av etnisitet, religion, eller seksuell legning. Dersom du ikke liker noen, må du ha tungtveiende og offentlig godkjente grunner til det. Å bli mislikt uten god grunn er et utålelig overgrep i venstresidens politisk korrekte, likestilte og fargeblinde variant av Kardemomme by. Hvis vi skal gripe et tilfeldig ord helt ut av det blå, kan vi for eksempel kalle det tankeforbrytelse.
De politisk korrekte opptrer dermed – for å igjen bruke et helt tilfeldig valgt ord – som et tankepoliti. Nidkjært og utrettelig arbeider krenkelsesfundamentalismen for å kontrollere våre innerste og mest private følelser, så vi ikke skal skade andre med dem. Krenkelsesfundamentalismen bruker skjulte mikrofoner for å avsløre hva politikere egentlig mener, passer på at skolebarn ikke kaller hverandre ”neger” eller andre upassende ting, og dukker uanmeldt opp overalt med sine spørsmål og anklager, som Monty Python-versjonen av den spanske inkvisisjon.
06.10.2007. På document.no er jeg blitt utfordret til å si hvilke hovedproblemer jeg ser med multikulturalismen. Her er en artikkel der jeg svarer på dette.
05.10.2007 (siste gang oppdatert 06.10.2007). Enda en bok om hvordan innvandring, og da særlig muslimsk innvandring, vil styrte Europa ut i kaos og økonomisk ruin er nå tilgjengelig i bokhandlene, under den megetsigende tittelen The Last Days of Europe: Epitaph for an Old Continent. To trekk ved denne boken skiller den ut fra andre i samme sjanger. For det første er den skrevet av en høyt anerkjent historieprofessor og profilert offentlig intellektuell, Walter Laqueur. Dette gjør boken vanskelig å ignorere.
For det andre er ikke dette så mye et kampskrift eller et debattinnlegg som en tørr og lidenskapsløs analyse av de ødeleggende virkningene innvandringen viser seg å ha på de vesteuropeiske sivil- og velferdssamfunn. Dette gjør boken vanskelig å polemisere mot på ikke-faktuelt grunnlag. Ifølge Laqueur er utviklingen i flere europeiske land allerede kommet så langt at EU nærmest ubønnhørlig er på vei mot økonomisk stagnasjon og sosialt og kulturelt forfall. Europa vil bli et museum over en sivilisasjon som var. Les mer hos HRS.
HonestThinking kommenterer: HRS-artikkelen er vel verdt å lese, men jeg tror dessverre Jens Tomas tar feil når han skriver at boken blir vanskelig å ignorere. Er det noe politikere, forskere, journalister og redaktører gjør med den aller største letthet, så er det å ignorere bøker, artikler, rapporter, og annet de mener bør forties (med delvis unntak av bøker utgitt på norske forlag).
Med mindre det skjer noe spesielt, vil nok denne boken stort sett bli ignorert av norske medier. Og om den skulle få så mye internasjonal oppmerksomhet at man til slutt pliktskyldigst gir den en viss omtale, så kan vinklingen for eksempel bli noe slikt som at "Laqueur legger nok frem mange interessante opplysninger, men hans bok bidrar ikke til å fremme dialog og gjensidig forståelse". Den som har et slikt knep i standardrepertoaret er alltid parat til å avfeie så å si ethvert argument som måtte dukke opp. Kjekt å ha.
På den annen side er jeg jo på sett og vis hjertens enig med broder'n; denne boken burde være vanskelig å ignorere. Og det er ikke så rent lite tankevekkende at Erna Solberg (H), Dagfinn Høybråten (KrF), Lars Sponheim (V), Åslaug Haga (Sp), og Jens Stoltenberg (Ap) knapt ser ut til å lee på et øyelokk når en mann av Laqueurs format feller en slik dom over den poliltikken disse er eksponenter for. Og vi kan jo ta med oss Martin Kolberg og Kjell Magne Bondevik (norges svar på Tony Blair) i samme slengen; de har også mye å svare for.
Laqueur sier at det brede lag av våre politikere er i ferd med å ødelegge Europa, men det interesserer dem ikke; de gir fullstendig blaffen i hva Laqueur eller andre forskere måtte mene om den saken. De holder seg ganske enkelt til visse prinsipper; alt annet er irrelevant. Fra de politikerne og de partiene som er nevnt ovenfor, burde vi egentlig kunne forvente bedre enn som så.
HonestThinking i Klassekampen
04.10.2007. Debatten mellom småbruker, skribent og forlegger Olav Randen og meg hittil:
Klassekampen har altså valgt å sette strek for debatten. Randen avslutter sitt siste innlegg slik:
På nettstaden sin har Anfindsen noko han kallar ærlegdomsgaranti. Om det viser seg at framsette påstandar ikkje held, forpliktar han seg til sjølvkritikk. Det er på tide at han reiser garantisak mot seg sjølv.
Ærlighetsgarantien står selvsagt ved lag, og jeg synes argumentene fra Randen er interessante. Her skal ingen ting underslås, men enn så lenge lar jeg denne saken stå akkurat slik som dette. Jeg tar sikte på å svare Randen senere i år. I mellomtiden er både han og andre velkomne til å bidra med ytterligere momenter om den demografiske utviklingen her på HonestThinking.
04.10.2007 (oppdatert 05.10.2007). Norges svar på Arnold Schwartzenegger, Arbeiderpartiets Jan Bøhler, tar til orde for å endre helseregisterloven. Dagens lovverk hindrer effektiv elektronisk kommunikasjon i helse-Norge, mener Bøhler, som arbeider for en rask lovendring. Ifølge helseregisterloven er det i dag ulovlig for en lege på et sykehus å gjøre oppslag i en elektronisk pasientjournal på et sykehus i et annet helseforetak. Legene må derfor be om å få tilsendt opplysningene elektronisk, men dette er tidkrevende og langt mer komplisert enn man kanskje skulle tro. Dette i følge et stort oppslag i IT:helse (et samarbeid mellom Computerworld og Dagens Medisin), nummer 3, september 2007. Se utdrag av artikkelen på idg.no.
HonestThinking kommenterer: Det er bare å gratulerer Bøhler, for her har han funnet en vinnersak. Det er stort behov for en lovendring på dette området, og det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før den kommer. Ett eller annet må gjøres.
Problemets kjerne er Helseregisterlovens § 13, som blant annet sier følgende (min uthevelse):
Bare den databehandlingsansvarlige, databehandlere og den som arbeider under den databehandlingsansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til helseopplysninger.
Enkelt sagt er konsekvensene av denne bestemmelsen at en lege ved sykehus A ikke kan gis tilgang til journalopplysninger som er lagret om en pasient ved sykehus B. At legen ved sykehus A har fått pasienten til behandling, hjelper ikke. Ja, om så den aktuelle legen jobber på akuttmottaket ved sykehus A og hvert minutt teller for å redde pasientens liv, så får han/hun fremdeles ikke lov å gjøre oppslag i den journalen som kanskje inneholder kritiske opplysninger. Det kan for eksempel dreie seg om allergier eller intoleranse for visse typer medikamenter - informasjon som kan utgjøre forskjellen mellom et lykkelig og et tragisk utfall av behandlingen.
Sagt på en annen måte, så er det altså slik at en lege som har behov for informasjon om en pasient som "hører hjemme" på et annet sykehus, ikke selv kan skaffe seg tilgang til vedkommendes journal. I stedet må han eller hun henvende seg til en person på det andre sykehuset (en som er under rette instruksjonsmyndighet, jfr § 13 ovenfor), og be vedkommende om å utlevere den informasjonen som trengs. Dette siste er helt ok. Utlevering er altså lovlig, mens tilgang (les: selvbetjening) er ulovlig.
Dette høres kanskje tungvindt ut, og det er det. Men det er ikke uten grunn at den beryktede § 13 er utformet som den er. Tar jeg ikke mye feil, er det Datatilsynet som i sin tid sørget for at det ble slik. Det er i hvert fall, helt i tråd med hva som er Datatilsynets primære oppgave, tenkning omkring personvernet som har vært den motiverende faktor. Det er i og for seg bra, for dette viser at Datatilsynet, ved sin energiske og dyktige direktør Georg Apenes, spiller sin rolle som vaktbikkje godt.
Og det kan ikke være noen som helst tvil om at Datatilsynet har grunn til å frykte at personvernet ikke alltid blir like godt iveretatt ved norske helseforetak. Undersøkelser viser at såkalt journalsnoking er mer utbredt enn de fleste av oss liker å tenke på. Ved å sørge for at helsepersonell er utelukket fra å kunne se i andre journaler enn de som forvaltes av det sykehuset der se selv er ansatt, får man i hvert fall satt en effektiv stopper for en del potensiell snoking (det er ikke minst kjendisers journaler som blir utsatt for slikt).
So far so good! Haken ved det hele er imidlertid at dette (som så mange andre områder i samfunnet) er et felt der man tvinges til å foreta en avveining mellom kryssende hensyn. Og siden Datatilsynet tilsynelatende ikke er pålagt å tenke på helheten, men kun skal tenke på personvernet; og siden den gamle ringreven, sluggeren og juristen Apenes sannsynligvis er i stand til å valse flat de fleste som måtte ha innsigelser til hans måte å se verden på; er helheten blitt forholdsvis dårlig ivaretatt i dette tilfellet. IT:helse har i grunnen truffet meget godt med den overskriften man slo opp på førstesiden (og som jeg altså har kopiert ovenfor): Helsefarlig personvern.
For en tid siden fikk jeg høre følgende historie av en person jeg kjenner godt (gjenfortalt etter hukommelsen). En rehabilitiert narkoman kjørte bil, og hadde en sosialarbeider som passasjer. Bilen ble innblandet i en ulykke der sosialarbeideren omkom mens den tidligere narkomane ble hardt skadet. Mannen ble kjørt i ambulanse til nærmeste sykehus, og siden han var ute av stand til å gjøre rede for seg, og siden det aktuelle sykehuset ikke hadde tilgang på vedkommendes journal, fikk han anestesi og/eller medikamenter en tidligere narkoman aldri burde ha fått. Dette, kombinert med sjokk og skyldfølelse knyttet til sosialarbeiderens død, gjorde at alt skar seg for mannen, og han havnet på kjøret igjen. Vedkommende som fortalte meg historien, var usikker på om han fortsatt var i live.
Det finnes mange slike historier. Noen ganger handler det som så enkle ting som at pasienter må fortelle om de samme tingene flere ganger, siden det skal registreres i flere ulike journalsystemer. Eller det handler om at helsepersonell må bruke ekstra tid og ressurser på å få tak i informasjon. Det er en pris vi i og for seg burde kunne betale for å oppnå høy grad av personvern. Men § 13 koster noen ganger menneskeliv. Flere hvert år, vil jeg tro. Og en del mennesker blir invalidisert på grunn av feilbehandling. Andre bruker måneder og år på å komme til hektene etter en eller annen bommert som lett kunne ha vært unngått (jeg kjenner til en slik historie; vedkommende har nå vært sykemeldt mer enn et halvt år, men håper å bli frisk en gang i 2008). Se ellers Aftenposten-artikkelen Når tre sykehus har ansvaret, samt den delvis relaterte Pasienter får vite for lite.
Det spørsmålet vi er nødt til å stille, er følgende: Hvor mange mennesker per år er det rimelig å ofre for personvernet?
Datatilsynet mener imidlertid, om jeg har forstått dem riktig, at dette er feil spørsmål. Problemet, slik de ser det, er at dersom norske sykehus fikk bedre rutiner hva angår utlevering av journalinformasjon, da ville dette ordne seg. Her tror jeg ganske enkelt Datatilsynet tar feil. Man kan ikke få i både pose og sekk. Dagens regelverk skaper problemer, og gjøre det i praksis umulig å få til like gode ordninger som det vi kunne ha hatt her i landet om vi endret § 13.
Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) utarbeidet for et drøyt år siden et Forslag til justering av helseregisterloven §§ 6 og 13, men Datatilsynet har motsatt seg dette på det sterkeste.
Presset mot Datatilsynet ser imidlertid ut til å være økende, og det gleder meg at Bøhler har valgt å gripe fatt i spørsmålet. Problemet med Datatilsynets holdning i denne saken kan kort oppsummeres som manglende balanse mellom konflikterende hensyn. Dersom Apenes ikke engang er i stand til å innrømme at vi står overfor et dilemma her, og dersom han ikke engang er villig til å se nærmere på hvordan dagens stivbente regler kan mykes opp for å hjelpe de mange som rammes av tragedier i kjølvannet av § 13, da bør det kanskje vurderes om han fortsatt er rett mann i stillingen.
Jeg har ingen enkle svar på hvordan vi bør innrette oss. Kanskje forslaget fra KITH går litt vel langt. Mulig det. Men det er på det rene at en rekke andre land i den vestlige verden har en mindre restriktiv praksis enn Norge, og jeg kjenner ikke til at det har ført til personvernmessige katastrofer i disse andre landene.
På litt lengre sikt ser såkalt samtykkebasert kjernejournal ut til å være et glimrende redskap for å få løst problemene, men det vil sannsynligvis ta flere år før noe slikt er i drift. I mellomtiden trenger vi løsninger som på en bedre måte ivaretar pasienters liv og helse, ikke bare deres personvern.
Sentrumspartiene mener de har et bedre menneskesyn enn høyresiden
03.10.2007. KrF vil ikke kunne støtte en regjering der Frp er med, sa partileder Dagfinn Høybråten til Vårt Land i går. Utspillet kom én dag etter at Venstre-leder Lars Sponheim gav beskjed om nøyaktig det samme. Hva sier dette egentlig om KrF og Venstre sitt menneskesyn? Broder'n skriver blant annet følgende i en kommentar hos HRS i dag:
For dagens innvandringspolitikk er både kynisk, inhuman og ukristelig. Den styrker klanshøvdingene og undertrykkende, kjønnsfascistiske krefter. Den styrker de religiøse ekstremistene og den fremmer økende islamistisk innflytelse i Norge. Den styrker krefter som forakter likestilling, og som motarbeider vennskaps og kjærlighetsbånd på tvers av kultur og religion. Dagens politikk medfører en rå utbytting av unge gutter og jenter, som brukes som levende visa i et kynisk spill om makt, penger og norske velferdstjenester. Dagens innvandringspolitikk har som konsekvens at tusenvis av unge nordmenn med minoritetsbakgrunn hvert år giftes bort mot sin vilje, med bruk av fysiske og psykiske tvangsmetoder. Unge jenter tvinges i ekteseng, sperres inne, holdes hjemme og behandles som oppdrettskveg; noe som i sin tur sikrer nye norgesvisa til nye fettere i hjemlandet. Dette er Norges såkalt humane innvandringspolitikk, og det er angivelig på grunn av kristen nestekjærlighet og et kristent menneskesyn at KrF støtter opp under denne praksisen og ikke ser seg i stand til å samarbeide med dem som ønsker å sette en stopper for den. Det handler om menneskesyn, må vite!
HonestThinking kommenterer: Dette selvrettferdige snakket om menneskesyn har ergret meg i mange år. Hvor frekk og skinnhellig er det mulig å bli? Det er ellers dobbelt paradoksalt at nettopp Kristelig Folkeparti stadig velger å slå seg på brystet og takke Gud for at de har et så mye bedre menneskeyn enn disse fariseerne på høyresiden, når det ellers stort sett er sekulære mennesker som holder seg med det virkelighetsfjerne menneskesynet som ligger som en grunnplanke under dagens innvandringspolitikk, og som i all enkelhet går ut på at mennesket er godt på bunnen. At et slikt menneskesyn har fått anledning til å fortrenge mer klassisk tankegods i KrF er dobbelt merkelig fordi:
- Bibelen lærer at mennesket har falt i synd, og at dette dypest sett er årsaken til alle problemene i verden. Disse problemene vil, i følge et bibelsk verdensbilde, ikke bli borte før Gud skaper en ny himmel og en ny jord (evt at Han oppretter sitt fredsrike her på vår jord - tolkningene av endetidsprofetiene er flere). KrF tar imidlertid ikke smålige hensyn på dette feltet, og satser på at det grøvste kan tas hånd om allerede her og nå.
- Kristne som er fullstendig blinde for konsekvensetikk (og som altså bare vil høre snakk om pliktetikk eller sinnelagsetikk), blir som oftest en pest og en plage for sine omgivelser. Kalde, ufølsomme og uten medlidenhet med dem som rammes av deres stivsinn, er de gjerne såre fornøyd med hvor godt de selv holder reglene. Lovtrelldom er et aktuelt stikkord her. Bokstaven slår ihjel, er det også noe som heter. Nå er det rimeligvis ikke alt dette som passer på våre KrF-politikere, men jeg setter det hele på spissen i håp om å røske litt opp i denne ufordragelige og frekke selvgodheten som får KrF-folk til å kritisere menneskesynet hos dem som kommer til andre konklusjoner enn dem selv i innvandringspolitikken. Dette fremstår forøvrig som spesielt hyklerisk så snart man begir seg inn på en konsekvensetisk analyse av KrFs egen innvandringspolitikk.
Tone Blair og hans medløpere har etter hvert mye å svare for i Storbritannia, og multikultirittet har bare så vidt begynt der borte. Etter hvert vil formodentlig Kjell Magne Bondevik og KrF vil havne i samme posisjon her hjemme.
På ett bestemt punkt tror jeg imidlertid HRS tar feil; det er ikke sikkert velgernes bevegelse bort fra de innvandringskåte partiene vil gå så fort som man ser ut til å mene der i huset. Velgere flest blir kun informert av MSM, og på dette området spiller MSM på lag med makten, i stedet for å være et korrektiv.
Nok en berikelse?
03.10.2007. Da en kvinne stoppet på rødt lys i et gatekryss, skal en mann med "arabisk utseende" ha dratt henne ut og stukket av med bilen. Dette i følge Aftenposten.
02.10.2007 (oppdatert 03.10.2007). Finnes det totalitære trekke i den multikulturelle ideologien? Alternativt: finnes det totalitære trekk i samfunnsutviklingen i Europa om dagen? I en artikkel på document.no begrunner jeg hvorfor svaret på begge disse spørsmålene dessverre ser ut til å være Ja. Artikkelen tar spesielt for seg media og journalister sin rolle i den sammenheng.
Nederlandske barn rammes av rå rasisme og betaler prisen for multikultopismen
01.10.2007. HT har mottatt et tips fra Fjordman om en artikkel hos Gates of Vienna som setter søkelyset på den rasismen som retter sege mot hvite skolebarn i Nederland. Fjordmanns kommentar er som følger:
Grov rasistisk trakassering foregår på nederlandske skoler, men det fører ikke til noe reaksjon fra antirasistene ettersom ofrene for dette er hvite. Antirasismen i Europa har ingenting med toleranse å gjøre, den er et middel til å kneble den innfødte befolkningen.
HonestThinking kommenterer: Det er rasisme når hvite barn tortureres og/eller drepes ganske enkelt fordi de er hvite. Og det er en skam for de skyldige som lar slikt skje. I det konkrete tilfellet som her dokumenteres av GoV, står vi overfor noe som i ett bestemt perspektiv er enda verre. For dette dreier seg ikke om en engangshendelse eller handlinger utført i affekt, men om systematisk utfrysing, mobbing og trakassering av, samt hersing med og psykisk terror mot, et uskydlig barn som til slutt, etter anbefaling fra rektor (!), tvinges til å bytte skole. Formodentlig merket for livet. Også dette er en skam for de menneskene som sørger for at slikt kan skje.
Kanskje på tide at enkelte av disse som antyder at rasisme kun er noe hvite mennesker utsetter ikke-hvite for, tar en ekstra runde i tenkeboksen? Stakkars Cyril Teissier (9) blir neppe det siste europeiske barnet som ofres på antirasismens alter.
Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.
|