Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.
Arven etter Tony Blair - litt for mye multi-alt-mulig
30.06.2008. 16 år gamle Ben Kinsella ble stukket ned og drept av en svart ungdomsgjeng søndag. Gutten forsøkte å megle i en krangel utenfor en pub, hvilket bokstavelig talt er livsfarlig i disse tider. Les mer hos Dagbladet.no. Se også The Brussels Journal.
Bonden William Rogers ble tidligere i år banket opp i same område som Freeth ble kidnappet fra i går.
Foto: EPA/SCANPIX
30.01.2008. HT har tidligere gjengitt meldinger om bruk av terrormetoder mot opposisjonen i Zimbabwe (se også Jeg blir aldri afrikaner). Men like før Robert Mugabe ble tatt i ed som Zimbabwes president i går, ble småbarnsfaren Ben Freeth banket opp og fraktet vekk fra gården sin av en rasende mobb.
Noen dager før hadde han publisert en kritisk artikkel i Times som fortalte om de umenneskelige forholdene i landet. Les mer hos Dagbladet. Se også The Telegraph.
Svenskene ødelegger ikke bare Sverige, men også Norden
27.06.2008 (oppdatert 28.06.2008). Sverige minner mer og mer om en bananrepublikk, med folkhemmet i fritt fall, høy kriminalitet, systematisk vold og trakassering rettet mot urbefolkningen, flere skolebranner hver uke, bydeler der ambulanse- og brannmannskaper ikke kan ferdes trygt uten politieskorte, og der maktesløse myndigheter tar i bruk stadig mer totalitære virkemidler i et fåfengt forsøk på å holde orden på innbyggerne sine. Det vil si, myndighetene er ikke spesielt opptatt av å iverksette tiltak som snur ovennevnte utvikling; de er mest opptatt av å stoppe munnen på dem som kritiserer den politikken som garanterer at denne utviklingen vil fortsette. Riktignok ønsker svenske myndigheter å forebygge den type terrorvirksomhet som krever store bomber, krafige våpen og tilsvarende, mens mer lavintensiv terror altså i praksis aksepteres.
Ha dette i bakhodet når du leser hva Jon Wesse-Aas, advokat i NRK, og Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, skriver i sin kronikk i Aftenposten (min uthevelse):
Svensk avlyttingslov vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfrihet og mediekildenes vern over hele Norden. [...]
men i dette tilfelle kan man spørre om ikke [den norske] regjeringen har en plikt til i det minste å ta dette opp med den svenske regjeringen, når loven rammer norske borgere, og også undergraver demokratiet vårt.
Min artikkel om svenskesviket vakte en viss bestyrtelse da den kom for mer enn to år siden, men den er ikke blitt mindre aktuell i tiden som er gått. Mine avsluttende avsnitt lød slik:
Jeg gjentar derfor at Sverige er i ferd med å bli et av Europas mest ynkelige og patetiske samfunn; et skrekkeksempel på hva politisk korrekthet kombinert med maktarroganse og manglende ytringsfrihet kan føre til. Og jeg skal gjerne legge frem ytterligere dokumentasjon som underbygger min påstand om at Sverige ikke bare er inne i en destruktiv utvikling, men at dette også er knyttet til et politisk hykleri av sjeldent format.
Svensker flest er ålreite folk. Men i dette landet, som så å si alle nordmenn er glad i, finnes det en elite som ser ut til fullstendig å ha mistet gangsynet. Deres antivestlige prosjekt vil sannsynligvis lykkes i enda større grad enn de selv har regnet med, og konsekvensene kan komme til å bli enorme, ikke bare for Sverige, men også for nabolandene. Hvilket svik mot det svenske folket, og hvilket svik mot Norden forøvrig!
Utviklingen i Sverige er en skam ikke bare for svenskene, men for Norden og hele den vestlige verden.
Og til alt overmål viser det seg at den svenske politistaten nå ikke bare kan overvåke sine egne borgere, men også nabolandenes borgere, selv når de kommuniserer med folk som ikke bor i Sverige (mine uthevelser):
I Norge har det den siste tiden vært en gryende debatt om datalagringsdirektivet, som innebærer overvåkning av hvem du ringer eller sender e-post til, og når du gjør det. FRA-lagen tar dette et syvmilsskritt videre og åpner for masseovervåkning av innholdet i all data-og telekommunikasjon som passerer Sveriges grenser. Försvarets radioanstalt har dermed frie tøyler til å lese innholdet i konfidensiell kommunikasjon mellom en nordmann og en tysker, så lenge datatrafikken går via Sverige.
Det er med andre ord ikke bare svenske borgere som går en orwelliansk fremtid i møte. Den norske regjeringen må snarest mulig gå i gang og kartlegge omfanget av den svenske FRA-lagen, og hvordan den vil gripe inn i nordmenns internetthverdag, slik at det kan settes igang tiltak for å beskytte nordmenns integritet og private kommunikasjon mot den svenske politistaten.
Ett av de mange spørsmålene som nå melder seg, er hvordan i all verden dette har kunnet skje uten at saken har gitt opphav til omfattende debatt her i Norge de siste månedene. Og hvorfor hører vi ikke et ramaskrik fra samtlige politiske partier over den elendigheten som uforskammede svensker nå belemrer oss med?
To syn på islamsk styre
26.06.2008. Ved Institutt for statsvitenskap, UiO, har Hamzah Ahmed Rajpoot levert sin bacheloroppgave om islam og demokrati. Sammendrag (mine uthevelser):
I denne oppgaven analyserer jeg skriveriene til to muslimske tenkere, for så å se i hvilken grad de er forenelige med Robert A. Dahls definisjon av demokrati. Den ene tenkeren er Abul Ala Maududi, som var leder og grunnlegger for et islamistisk politisk parti. Den andre tenkeren er Mirza Tahir Ahmad, som var det fjerde overhode for den upolitiske Ahmadiyya-retningen i islam. Fokuset er på de åtte institusjonelle garantier Dahl mener et demokratisk samfunn må sørge for. Jeg går gjennom deres skriverier for å se i hvilken grad de gir rom for disse åtte institusjonelle garantiene. I den grad de gjør det, er de forenelig med demokrati, slik det her forstås av Dahl. Analysen viser at islam er en mangfoldig religion, med svært ulike oppfatninger av islamsk styre, og som kan være både forenelig og uforenelig med Dahls definisjon av demokrati.
Bacheloroppgaven om islam og demokrati republiseres på HT etter avtale med forfatteren.
Hvor er Norge om 100 år?
25.06.2008. Nedenstående er hentet fra en artikkel i Dagbladet Magasinet:
Kåre Willoch slenger en bunke med papirer på bordet foran Magasinets medarbeidere. Han er kommet til redaksjonen for å fortelle hva som må på dagsordenen når han er gjesteredaktør.
- Jeg er opptatt av hvordan staten behandler unge mødre. Det går ikke an! Lyn og torden flerrer fra de himmelblå øynene.
Forvirrede blikk over møtebordet. Unge mødre? Hva er galt med dem?
Fra bunken drar Willoch fram en rapport fra Rikshospitalet som viser at halvparten av etnisk norske Oslo-kvinner under 25 år som blir gravide, velger abort. Anne Eskild, professoren bak rapporten, skriver at årsaken kan være at kvinnene ikke har råd til å beholde barnet. Så finner han fram et brev og begynner å lese høyt. En ung kvinne beskriver hvordan det hun trodde skulle bli den lykkeligste tida i hennes liv, brått fortoner seg som et sort hull. Avsenderen er Julie Vega Dahl. [...]
Se for deg Norge om hundre år
Hvert sykehjem er sprengt, bygninger forfaller, i gatene stavrer uføre mennesker hvileløst rundt på jakt etter panteflasker. Eller de triller rundt i rullestoler.
Trygdesystemet har kollapset, bestemor må bo hjemme og passe barna mens foreldrene jobber fra syv til syv. Ola nordmann heter ikke lenger Ola, men Muhammed, Svetlana, Kumar og Joy. Hvite mennesker er en kuriositet, stablet inn i de overfulle sykehjemmene. Der har de ansatte altfor mye å gjøre, og ingen til å avlaste seg.
Dette framtidsscenarioet er kanskje overdrevet, men er ikke hentet fra løse lufta. Beregninger fra Danmarks Universitet viser at etterkommerne av dagens danske statsborgere vil utgjøre en minoritet i samfunnet innen århundreskiftet.
Årsaken er at danskene føder for få barn, i gjennomsnitt 1,7 per kvinne. For å opprettholde folketallet må de opp i 2,1 barn. Samtidig vil den stramme innvandringspolitikken føre til at befolkningen dør sakte, men sikkert ut. Mangelen på arbeidskraft blir prekær. Allerede om ni år, i 2017, begynner folketallet å falle.
Foreløpig ser det ikke ut til at Norge vil dø ut som nasjon, slik danskene risikerer. Norske kvinner føder i gjennomsnitt 1,8 barn, og har en åpnere innvandringspolitikk enn danskene. Hadde det ikke vært for innvandrerne, ville de lave fødselstallene vært enda tydeligere.
Likevel - innvandrere med mange barn kan ikke hjelpe på lang sikt. Deres barn ser ut til å velge utdanning og gode jobber framfor store barneflokker.
Allerede nå endres forholdet mellom eldre og yngre drastisk. De neste 60 åra vil det bli dobbelt så mange nordmenn over 67 år.
- Vi kommer til å få store utfordringer når eldrebølgen slår inn for fullt. Vel har vi Pensjonsfondet og forholdsvis høye fødselstall, men allerede nå merker vi mangelen på arbeidskraft, sier professor Arne Sunde ved fertilitetsklinikken på St. Olavs Hospital.
Professoren er en av Europas ledende eksperter på assistert befruktning, og leder et utvalg som skal undersøke hva som kan gjøres med de lave fødselstallene i Europa.
- Vi kan ikke holde oppe fødselstallene ved hjelp av assistert befruktning. Norske kvinner må få barn tidligere, og staten må slutte å diskriminere studenter som får barn. Aller helst må flere kvinner føde både to og tre barn, sier Sunde.
Zimbabwe verre enn antatt
25.06.2008. Kanskje det bare er jeg som ikke har fulgt godt nok med, men jeg ble sjokkert over å lese følgende i Helle Merete Brix sin artikkel Det tabte paradis (min uthevelse):
[Lauren St John, forfatter av den anmelderroste Rainbow's End: A Memoir of Childhood, War and an African Farm] hentyder til en artikel om en oppositionsleders hustru, som ikke kunne svare Robert Mugabes militsfolk på, hvor hendes mand var henne. Hun fik skåret en hånd og begge fødder af og blev derefter smidt ind i sin hytte og brændt levende. St John ryster på hovedet: -Hvad der sker i Zimbabwe i øjeblikket overgår, hvad du kan forestille dig af rædsler.
Brix avslutter sin artikkel som følger (min uthevelse):
Samtidig undrer Lauren sig over en bestemt ting. ”Min familie havde været i Afrika i fire generationer. Hvorfor var jeg ikke afrikaner? Hvorfor?”
-Jeg finder det meget forstyrrende. Til en vis grænse forstår jeg grundene til, at hvide i Afrika ikke kan kalde sig afrikanere. Men hvor længe skal vi betale for vore fædre og forfædres synd? I Vesten får immigranter lov at kalde sig danskere, amerikanere, briter. Men i Afrika kan du være der i generationer. Hvis du er sort er du afrikaner. Hvis du er hvid er du europæer eller ikke-afrikaner. For mig er det et stempel. Jeg opfatter mig som afrikaner, som zimbabwianer og jeg elsker mit land.
HonestThinking kommenterer: Vel, akkurat dette burde egentlig ikke forundre noen. Jeg minner om hva min bror Jens Tomas og jeg skrev i vår kronikk i Tidens Tegn om etnofobi:
Vi vil nok en gang understreke vår overbevisning om at etnisitet er vesentlig for menneskers opplevelse av identitet og tilhørighet, at både kultur og biologi utgjør en større komponent enn null i konstitueringen av etniske grupper, og at likheter og forskjeller mellom slike grupper har betydning for deres mulighet for å kunne integreres med hverandre på en fredelig og harmonisk måte.
Det fenomenet Lauren St John har følt på kroppen i Zimbabwe, kommer til å gjøre seg gjeldende med stadig større tyngde også i Europa. Særlig dersom vi skal fortsette å benekte at etnisitet har stor betydning for folks identitet, tilhørighet og lojalitet.
Regjeringsmilitsen tar begrepet 'valgkamp' helt bokstavelig. Foto: AP Photo/SCANPIX.
24.06.2008. Medlemmer av regjeringsmilitsen banket opp opposisjonstilhengere i hovedstaden Harare i går, men Tsvangirai åpner for samtaler med Mugabe, og sier han er villig til å forhandle med det regjerende Zanu-PF-partiet om en koalisjonsløsning. Betingelsen er at det blir slutt på de politiske voldshandlingene. Dette melder Dagbladet.
Omfattende vold og kriminalitet hindrer Brasil i å oppnå sosial utvikling
24.06.2008. Overskrift og ingress er hentet fra forsiden til dagens Vårt Land. Men forholdene i landet burde egentlig ikke overraske noen. Brasils demografiske struktur er slik at det er grunn til å forvente at landet, i likhet med f.eks. Colombia, vil fortsette å ha høye nivåer av vold, kriminalitet og fattigdom i overskuelig fremtid. Dette skyldes ikke minst store, sosiale forskjeller kombinert med lav sosial mobilitet, noe som igjen en konsekvens av landets etniske sammensetning. Noen hjelpeprogrammer her og der kommer neppe til å gjøre de helt store forskjellene hva angår disse problemene.
Skal man forstå hvorfor situasjonene i disse landene er så vanskelig, må man gå lengre enn til bare å se på sosioøkonomiske faktorer. Kristne hjelpearbeidere som primært baserer seg på en mer eller mindre marxistisk samfunnsanalyse, vil etter alt å dømme komme til kort.
Det er noe som ikke stemmer
23.06.2008 (oppdatert 25.06.2008). Hans Rustad hadde nylig noen meget betimelige betraktninger om pluralisme og toleranse. Han skriver blant annet (kursiv i original, fete typer tilføyd av meg):
Den intolerante lynsjestemningen hos visse muslimer, for det er det det er, har potensial til å anrette stor skade på forholdet mellom muslimer og flertallet. Offentligheten er vant med sekter som har spesielle meninger og driver selvjustis. Men det spesielle med muslimer er at de ikke nøyer seg med selvjustis. De føler seg også berettiget til å drive justis over mennesker med samme bakgrunn som dem selv, og som mener noe helt annet. 580 mennesker har sluttet seg til en gruppe som har "Brenn Shabana" som motto. Flere mener det helt bokstavelig. Det er en slags virtuell steining de bedriver.
Disse menneskene er blinde for at man ikke i det ene øyeblikk kan påberope seg å være krenket og i neste kreve steining av den som krenker. I en rettsstat kan man hevde seg krenket, men man kan ikke rette det opp ved å begå en mye større urett. Men slik argumenterer mange av deltakerne på gruppen "Brenn Shabana", og de ser ikke noe motstridende eller umoralsk i det. Snarere tvert imot. De følger bare sin egen logikk. Men det er ikke en logikk som kan overføres på resten av samfunnet. Det er det samme som å erklære ikke-muslimer eller avvikende muslimer krig.
Denne intoleransen og totale mangel på evne til å akseptere andre er noe de andre begynner å få øye på. Det dreier seg ikke om enkelte fanatikere, men om et miljø og en kultur. Forakten for ytringsfriheten uttrykkes med like stor selvfølgelighet av den universitetsstuderende kvinnen som av den lavt utdannede mannen. Man ser kun sin egen horisont: Det kjæreste for meg er krenket, og det kan vi ikke finne oss i. Nei vel, men da kan man ikke bo i et pluralistisk samfunn.
HonestThinking kommenterer: Jeg skulle ønske vi kunne se tydeligere tegn på at media og politikere tok dette på alvor. Det dreier seg tydeligvis om "et miljø og en kultur", ikke bare om enkelte gærninger. Jeg håper at også IRN og ledere i landets moskéer tar dette problemet på alvor. Det er både i nordmenns og innvandreres interesse at folk som står for slike holdninger, møter kraftig motbør. For dette har virkelig "potensial til å anrette stor skade på forholdet mellom muslimer og flertallet".
Oppdatering 25.06.2008: Den aktuelle gruppen skal nå være slettet. Jeg håper dette betyr at den eller de ansvarlige har fått noen formaninger fra en eller flere muslimske ledere. Det er i så fall bra.
Al Qaida-mannen Abu Qatada kan ikke utleveres til Jordan.
22.06.2008 (oppdatert 23.06.2008). Det pågår en maktkamp mellom britiske dommere og regjeringen om hvem som skal bestemme politikken overfor terrorister og terrormistenkte. Dommerne ønsker å gi dem maksimal beskyttelse, om det så betyr å løselate kjente Al Qaida-affilerte. Denne uken løslot en dommer mannen som kalles Al Qaidas åndelige ambassadør i Europa, Abu Qatada. Han flyttet inn i en firesoveromsleilighet til 8 millioner kroner i fasjonable Acton i London. Les mer på document.no.
HonestThinking kommenterer: Mye tyder på at prinsippet om aldri å utlevere flykaprere, terrorister eller andre forbrytere som risikerer tøff behandling i hjemlandet (eller det landet de har forbrutt seg mot), ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt.
Antirasisme er blitt en totalitær ideologi
22.06.2008. FNs Verdenskonferanse mot Rasisme planlegger en oppfølger til Durban 2001 i Geneve neste år. I tiden som er gått er anti-rasisme enda tydeligere blitt et våpen for totalitære og intolerante krefter og regimer til å fremme egne interesser og knuse kritikk og motstandere, skriver Pascal Bruckner i en artikkel i signandsight.com.
FNs eksistens er truet, hvis verdensorganisasjonen blir et instrument for slike krefter. En ideologisk frontkjemper er FNs spesialrapportør for rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, Doudou Diene, [...]. Diene var for øvrig gjest på en UD-arrangert konferanse i Oslo i vinter. Jonas Gahr Støres utenrikspolitiske kurs ligger farlig nær Durban-leieren; og det er symptomatisk at Norge så langt ikke boikotter Durban II. Slik innledes en artikkel på document.no.
HonestThinking kommenterer: Bruckner setter fingeren på en problemstilling jeg har drøftet en rekke ganger her på HT de siste årene, nemlig at ideologier og regimer som bygger på virkelighetsfornektelse, nødvendigvis vil måtte bevege seg i totalitær retning (eller forsvinne). Dette burde være forholdsvis innlysende, og historien gir flere eksempler. Det forundrer meg at så få mediefolk og forskere her i Norge ser ut til å interessere seg for problemstillingen.
Folkhemmet i fritt fall
22.06.2008. Bilden av vårt land skapas huvudsakligen av välutbildade, välbeställda människor som hellre äter sushi än varm korv och, när det är dags för en fika, beställer en caffe latte på en coffee shop i någon glassig galleria. Men för varje inglasat köpcentrum finns det tusentals kommersiella byggnader i gravt förfall och för varje coffee shop hundratals fik där man inte kan stava till espresso macchiato. Rätten att skildra vårt land får inte bara tillhöra den i medievärlden välrepresenterade övre medel- och överklassen, en grupp med sin egen agenda som knappast innefattar en sanningsenlig skildring av tillståndet i vårt land. Vi vill slå tillbaka mot den skeva bild av Sverige som vi dagligen serveras. Les mer hos Det sanna Sverige.
Se også nyhetssakene To menn skutt i sentrum av Göteborg, Svensk kvinne funnet drept i England. Den siste av disse to sakene har kanskje ingen ting med den generelle samfunnsutviklingen i Sverige å gjøre, men det har utvilsomt den første. Gjengoppgjør, organisert kriminalitet og generelt økende bruk av vold er uunngåelige konsekvenser av den politikken svenske politikere de siste årtiene har trumfet igjennom mot folks vilje.
Mer om evolusjonære tilpasninger i menneskets natur
18.06.2008. Følgende er mottatt fra en tidligere omtalt innsender: Takk for at du har publisert mine synspunkter. Jeg har lest dine kommentarer og tror vi er ganske enige i problemstillingen. Artikkelen Why are there virtually no polyandrous societies? av evolusjonspsykologen Satoshi Kanazawa kan kaste lys over hvorfor polyandriske kulturer er sjeldne og hvorfor polyandri fører til problemer i moderne samfunn. Angående følgene for samfunnet, bet jeg meg særlig merke i denne:
When multiple men are officially married to one woman, who is “supposed to” mate with all of them, the co-husbands have very little reason to believe that a given child of hers is genetically his, and will therefore not be very motivated to invest in it. If the children receive insufficient paternal investment, they will not survive long enough to become adults and continue the society. Nonfraternal polyandry therefore contains the seeds of its own extinction.
Idag overlever derimot de fleste barn som settes til verden, selv om faren stikker av. Spør du meg, koker hele denne diskusjonen ned til følgende: Menneskets hjerne er optimert for å fungere i små stammesamfunn, der det ofte er tilstrekkelig å bare sette mange unger til verden, så overlever alltids noen. Blir guttene voldelige og uoppdragne, vel, det øker kanskje overlevelses- og reproduksjonsraten ytterligere! En aggressiv taper gjør det bedre med det motsatte kjønn enn bare en taper eller en feminisert pysegutt. Vold, voldtekt, tyveri og annen kriminalitet blant fattige ghettobeboere i USA kan fint være adaptiv og evolusjonært fordelaktig. At slikt kan være uforenelig med moral, demokrati, et liberalt og sivilisert samfunn (sett inn ytterligere festtale-ord..), bryr ikke genene våre seg om.
HonestThinking kommenterer: Det er ingen tvil om at Satoshi Kanazawa har mye å fare med. Takk til innsenderen for interessante synspunkter; jeg tror vi er enige om i hvert fall de grunnleggende tingene her.
Dr Azzam Tamimi i full utfoldelse
18.06.2008. Denne retorikken er skremmende. Hva slags holdninger er det egentlig som sprer seg som en ulmebrann i Europa og Midt-Østen?
Arabere misfornøyd med Middelhavsunionen (BPUM)
18.06.2008. Mange er uvitende om EUs planer om en tettere integrasjon med landene i Nord-Afrika og Midt-Østen. Klassekampen hadde 14.06.2008 (side 20) en artikkel om the Barcelona Process: Union for the Mediterranean (BPUM), eller Middelhavsunionen som den kalles på norsk. Et av målene med det pågående arbeidet er å utvide EUs fire friheter til å gjelde også i BPUM-området (Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003):
This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people.
Kk kan imidlertid fortelle at araberne ikke er udelt begeistret for hvordan EU håndterer det hele:
Minitoppmøtet i Tripoli [den 10.06.2008] var innkalt av Gaddafi for å få til en samstemt reaksjon på EUs planer og hva de får å si i forholdet til Israel.
- Det mest alvorlige aspektet er at det oppretter [sic] en union med Israel før vi arabere samler oss, [...]
Merk bruken av uttrykket "vi arabere" her. Dette som et apropos blant andre til utenriksminister Jonas Gahr Støre, som nylig hadde en kronikk i Aftenposten der han skrev følgende (min uthevelse):
Vi må endre oppfatninger om begrepet "norsk" for å lykkes i å skape et flerkulturelt inkluderende norsk samfunn uten rasisme, fremmedfrykt og diskriminering på bakgrunn av hudfarge, tro eller etnisk bakgrunn. Vi trenger en bredere definisjon av begrepet "vi", en definisjon som kan være virkelig representativ for folk i Norge i dag.
Dette nye vi-begrepet som Gahr Støre og andre ivrer for, vil bare kunne bli virkelighet dersom alle de viktigste innvandrergruppene sier seg enige i denne måten å tenke på. Og mon tro hva araberne tenker om europeere som bosetter seg i Midt-Østen; regnes de som å være inkludert i uttrykket "vi arabere"? Neppe. Hvor langt frem er det eventuelt før noe slik oppleves som naturlig? Nei, si det. Dersom dette ikke er realistisk i Midt-Østen i overskuelig fremtid, hvorfor tror noen at det kan la seg gjennomføre her hos oss mer eller mindre umiddelbart?
For ytterligere informasjon om BPUM og bakenforliggende prosesser, se Mer slagkraftig utenriksarbeid i EU og Kommisjonens forslag til styrking av naboskapspolitikken.
Viktige, demokratiske verdier utfordres
18.06.2008. Dersom visse yrkesgrupper skal være avskåret fra å delta i (visse deler av) samfunnsdebatten, da har vi fått et alvorlig, demokratisk problem, noe som illustreres av Hans Rustads artikkel Muslimske leger liker ikke "tonen".
Karsten Alnæs drøfter Sigurd Skirbekks nye bok
17.06.2008. Norsk velferd. Sigurd Skirbekk har i sin nyeste bok Nasjonalstaten - Velferdsstatens grunnlag levert et forsvar for denne statsformen, som han mener gjennom sin evne til å skape identitet gir et nødvendig grunnlag for den lojalitet som utbyggingen av den norske velferden trenger.
I Norge har nasjonalfølelsen fra begynnelsen av 1800-tallet vært knyttet til liberalitet og politisk radikalisme. Wergeland kombinerte entusiasme for det norske med medfølelse for fattige og utstøtte og for undertrykte folk, og ga dermed nasjonalismen et radikalt fortegn.
Se kronikk i Aftenposten.
Kjønnslemlestelse
15.06.2008. HonestThinking har fra Ferdinand Linthoe Næshagen mottatt følgende kommentar til Hege Storhaugs siste innlegg i Aftenposten (min uthevelse):
Hege Storhaug undervurderer totalt den vanskelige situasjonen Sylvia Brustad og hennes meningsfeller befinner seg i. På den ene siden risikerer de å miste stemmer fra nordmenn flest som misliker kjønnslemlestelse, på den annen side risikerer de å miste stemmer fra innvandrere som praktiserer kjønnslemlestelse, og fra de nordmenn og innvandrere som misliker innblanding i innvandreres saker. Gitt dette alvorlige dilemmaet kan man ikke fortenke henne og meningsfellene i å ha valgt det Nils Kjær kalte ”den demokratiske middelvei mellom nesten noe og absolutt intet”. De eneste som taper på dette er de innvandrerpiker som blir, og kommer til å fortsette å bli, lemlestet.
HonestThinking kommenterer: Det er ikke greit å være politiker i en tid preget av autoritetsangst (med visse strategiske unntak, selvsagt), men jeg tror Næshagen tar feil i siste setning ovenfor; det er flere enn de stakkars innvandrerpikene som taper på at våre politikere ikke har guts nok til å sette ned foten i møte med denne typen barbari.
Tilføyelse 16.06.2008: Se Motstand virker av Hilde Lidén, Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning, og Tonje Bentzen, Vit. ass., Institutt for samfunnsforskning.
Den svenske dødsspiralen fortsetter
15.06.2008 (oppdatert samme dag). Redningstjenesten i Malmö har offisielt besluttet at de fra og med i dag ikke rykker ut for å slukke branner i det innvandrertette Rosengård uten politieskorte. Beslutningen kommer etter at redningstjenestens personell nok en gang ble utsatt for stenkasting og drapstrusler under et slukningsoppdrag i Rosengård på torsdag. Dette melder document.no.
HonestThinking kommenterer: Dette er ikke et enkeltstående problem, men et symptom på at sverige forfaller. Jeg noterer forøvrig at Sverige nå er i ferd med å få sin første gated community, dvs et boligområde der ingen slipper inn uten å kunne dokumentere at man selv bor der eller har annen gyldig grunn til å skulle inn (se Lyxboende - med vakter). Dersom svenske politikere fortsetter som nå, vil det neppe være nødvendig å vente helt til svenskene kommer i mindretall (om noen tiår) før landet deres er ødelagt, både politisk, økonomisk og rent menneskelig.
Fenomenet med at eliten, ved hjelp av nettopp gated communities og andre tiltak, isolerer seg fra det samfunnet de selv sørger for å ødelegge, ble ellers nylig omtalt av Hans Rustad i kommentarartikkelen De rikes hyperverden. Som Polly Toynbee skriver i den Guardian-artikkelen Rustad henviser til:
They inhabit a hermetically sealed world where "everyone" drives in air-conditioned isolation from gated community to private office car park, with children driven to private school, family never using a public park, bus or tube, let alone the NHS, a library or swimming pool, meeting none but others like them.
Sagt på en annen måte: Vi snakker om en elite som slår om seg med store ord om toleranse og multi-alt-mulig, men de ønsker ikke selv å bo sammen med de innvandrerne de forlanger at resten av folket deres skal bo sammen med. Nevnte noen ordet hykleri?
Ujevn kvalitet fra utenriksministeren
14.06.2008. Utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde nylig en kronikk i Aftenposten der ingressen lyder som følger:
Målet er ikke å ha en ambassadør eller ti med pakistansk bakgrunn. Målet er å ha det, og at alle synes det er helt naturlig.
HonestThinking kommenterer: Ja, noe slikt kan kanskje være naturlig (eller bli det i fremtiden), men det forutsetter at en del vilkår er/blir oppfylt. Det virker ikke som om Gahr Støre har noen klar formening om hva som må til for at noe slikt som dette skulle bli naturlig.
Utenriksministeren skriver også (min uthevelse):
Vi må endre oppfatninger om begrepet "norsk" for å lykkes i å skape et flerkulturelt inkluderende norsk samfunn uten rasisme, fremmedfrykt og diskriminering på bakgrunn av hudfarge, tro eller etnisk bakgrunn. Vi trenger en bredere definisjon av begrepet "vi", en definisjon som kan være virkelig representativ for folk i Norge i dag.
Og hvordan har Gahr Støre tenkt at vi skal lykke i å skape "et flerkulturelt inkluderende norsk samfunn uten rasisme, fremmedfrykt og diskriminering på bakgrunn av hudfarge, tro eller etnisk bakgrunn"? Det tviler jeg på at han har noe godt svar på. Ingen andre politikere ser ut til å ha gode svar heller; de famler i mørket og kommer med mer eller mindre ad hoc-forslag til hvordan de skal kunne dempe de problemene de selv har forårsaket og fortsetter å gi næring til. Et mulig utgangspunkt kan jo være å se nærmere på hva de siste 100, 1000 eller 10 000 års erfaring viser oss om hva som skal til for å skape stabile og gode samfunn der sammenhengskraften og vi-følelsen er tilstrekkelig stor.
Litt senere skriver Gahr Støre følgende (min uthevelse):
[Siv Jensen] skriver at når "Frp spør om hvorfor vi har latt disse personene komme til Norge, blir det påstått at de spiller på rasisme". Nettopp det. Skal vi unnlate å ta mennesker til Norge fordi de statistisk sett har samme bakgrunn som noen ganske få menn som er voldtektsforbrytere?
Ja, selvsagt vil vi etter hvert bli tvunget til å bli mer realistiske i spørsmål som dette. Dersom vi har tenkt å bevare Norge som et demokratisk samfunn med rettssikkerhet og menneskerettigheter, da er det begrenset hvor mange mennesker av ulike folkeslag vi kan ta imot. Jo dårligere skikket (og/eller mindre villige) de er til å kunne tilpasse seg et vestlig samfunn, jo sterkere begrensinger på deres antall er vi nødt til å ha. Alt annet er utopi, og vil derfor på sikt ikke være bærekraftig, hvilket nettopp vil ødelegge Norges muligheter til å gi sitt lille bidrag til å gjøre verden til et bedre sted. Gahr Støre er en intelligent og kunnskapsrik mann, og han skjønner selvsagt at dagens utvikling på sikt kan føre fullstendig galt av sted. Så hva slags politisk system er det egentlig vi har, som tvinger ham til stadig å henfalle til tomme floskler og billig retorikk i stedet for en realistisk drøftelse av de formidable, etiske dilemmaene feilslått innvandrings- og integreringspolitikk skaper over hele den vestlige verden?
Utenriksministeren skriver også følgende:
Jeg er ikke bekymret for min egen ytringsfrihet i norsk offentlighet. Det bør ikke Dag Solstad være heller, eller Lars Gule og andre markerte "norske stemmer" for den saks skyld. Vi kommer greit til orde, og det er ingenting som hindrer oss i å ytre oss fritt eller sette hva vi vil på trykk.
Jeg er mer bekymret for den plassen vi tar. Tar vi plass fra noen andre, viktige stemmer som ikke blir hørt? Hvem har definisjonsmakten i debatten, blant annet om diskriminering, religionsfrihet og rasisme? Og i forlengelsen av det, fanger vår politikk opp de sentrale temaer - som for eksempel rasisme - på en god nok måte?
En berettiget bekymring, og et par betimelige spørsmål.
Ytringsfriheten under press
14.06.2008. Helge Rønning og Anine Kierulf skriver blant annet følgende i sin kronikk i Aftenposten: Den kanskje største fare for ytringsfriheten i Norge i dag er markedets økende innflytelse i mediene. Bunnlinjefokus og uthuling av eierskapsbegrensningene truer mediemangfoldet og fremmer den medieutvikling Solstad kanskje vil ramme, og må bekjempes nettopp i ytringsfrihetens navn. [...]
Nye medier er enda en grunn til å vokte ytringsfriheten. Hvem har ansvar for ytringer på nett? Og hvem skal kunne overvåke nettet? Skal det som nå, i terrorlovgivningens navn, kunne sensureres av en allianse av kommersielle aktører og autoritære regimer?
Walid al-Kubaisi om Litteraturhuset
13.06.2008. Tilsynelatande er programmet for Wergeland-seminaret denne veka nyansert. Men programmet forsterkar berre innverknaden den gamle venstresida har på islamdebatten i Noreg, meiner Walid al-Kubaisi i sin artikkel i Dag og Tid.
Ytringsfridommen er heilag
13.06.2008. Ytringsfridommen er heilag, slo Per Edgar Kokkvold fast i den siste debatten om ytringsfridommen, Solstaddebatten. Dermed har han tatt debatten inn i det rommet der han høyrer til, og kledd han i det språket som gjeld der: det religiøse. Leksikonet slår fast at det heilage er nytta som definisjon av religion, og er sett på som religionens essens og grunnleggjande eigenskap.
Ein imam var inne på det same i karikaturdebatten. I Vesten trur dei meir på ytringsfridommen enn dei trur på Gud, slo han fast.
Dagens situasjon, med den posisjonen ytringfridommen har i våre vestlege samfunn, som overordna ideologi, i politikk, debatt, kunst, vitskap og mykje meir, er svært ny. [...]
Problemet oppstår når ulike religionar møtest og skal leve saman. Det har ofte enda svært ille. Ingen vil vike og ofre sine grunnleggjande tankar om verda, livet og døden. Ein del religionar byggjer på openberringar, at Gud har sett sine store bein ned i historia. Når Gud har gått inn i historia, er siste ordet sagt. Diskusjonen er slutt. Ein diskuterer ikkje med ei openberring.
Det ser ut til at det er her vi er no. Vår religion, trua på mennesket og menneskets ytringsrett, vår heilagdom, står mot religionane til dei andre, og deira gudar og heilagdommar. Det nye i situasjonen er at dei andre no gjer motstand mot vårt krav om gjennomslag og respekt for vår tru og våre heilagdommar. Det har dei ikkje gjort på lenge. Dei byggjer gudshus hos oss, dei bruker vald og økonomiske våpen, slik vi før har gjort. Det kan sjå ut til at dei andre har reist seg og krev ein likeverdig plass ved vår side, og at deira heilagdommar skal ha same vern som våre. Det er kanskje den største utfordringa Vesten har møtt sidan vi byrja å kolonisere resten av verda. No er straumen snudd. Framtida for våre barnebarn vil vere avhengig av korleis vi – og dei – finn ut av dette.
Dette skriver Andreas Skartveit i en kronikk i Dagbladet nå nylig.
Home page.
Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.
|