Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.

 


Geert Wilders islamkritiske film

31.03.2008 (oppdatert 01.04.2008). En del av reaksjonene på Fitna forundrer meg. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er godt innenfor hva muslimer må godta. Wilders har valgt å fokusere på en militant form for islam som så avgjort ser ut til å ha vind i seilene. At moderate muslimer føler seg fremmed for en slik retning er bra, men i så fall burde de hilse velkommen at deres mer militante/radikale trosbrødre får et kritisk søkelys rettet mot seg. Bare det faktum at filmen er blitt møtt med trusler om drap og terror viser at den tar opp et reelt problem. Da Tariq Ramadan var i Oslo høsten 2005 innrømmet han at dette problemet finnes innen islam, og at det må tas alvorlig. Jeg anbefaler følgende kommentarer (der man også vil kunne se filmen):

Se også:

 


Noe er råttent i Dagbladet

31.03.2008 (oppdatert 01.04.2008). I sin kommentarartikkel Løgn og bedrag i Dagbladet 28.03.2008 skriver Marte Michelet blant annet:

Ole Jørgen Anfindsen vil ha seg frabedt å bli kalt islamofob og rasist, og forsvarer seg i parodisk stil med at han faktisk har muslimske venner.

HonestThinking kommenterer: Vel, jeg la frem opplysninger om litt mer enn bare at jeg har muslimske venner, f.eks. at jeg gjentatte ganger har tatt avstand fra det jeg mener er urimelig eller ikke tilstrekkelig respektfull kritikk av muslimer eller islam, samt at jeg har brukt (og fortsetter å bruke) mye tid og krefter på å få en bedre forståelse av islam og hvordan muslimer tenker. Ved å neglisjere dette avslører Michelet at hun ikke er interessert i å lytte. Hennes agenda er enkel og grei (uttalelse til Klassekampen 08.03.2008):

Det aller, aller viktigste er å utfordre de rasistiske, islamofobe kreftene...

Og dette er altså tydeligvis viktigere enn intellektuell redelighet og respekt for at folk kan ha en ærlig overbevisning som fraviker fra hennes egen. Og dette med å stoppe de "rasistiske, islamofobe kreftene" er tydeligvis så viktig at hun ikke kan tillate seg å innrømme det alle og enhver forholdsvis enkelt kan forvisse seg om, nemlig at det ikke lenger lar seg bortforklare at den demografiske utviklingen er bekymringsfull (jfr hva jeg selv har skrevet om demografi de siste årene).

Det er derfor tydeligvis helt naturlig for Michelet å fortsette sin Dagblad-kommentar slik:

Så gjentar han sin skremselspropaganda om at Norge vil bryte sammen som nasjon fordi muslimene snart kommer til å være i flertall. Hva er dette om ikke islamofobi?

Jaha. Hva er det hun egentlig bestrider? Mener hun at jeg tar feil når jeg hevder at andelen muslimer både i Norge og Europa ligger an til å fortsette å øke i overskuelig fremtid? I så fall står vi ganske enkelt overfor en Dagbladkommentator som ikke vet hva hun snakker om. En alternativ tolkning er at hun er enig i at andelen muslimer både i Norge og Europa ligger an til å fortsette å øke i overskuelig fremtid, men hun kan bare ikke forstå at det skal gi noen grunn til bekymring. I så fall holder hun seg til en meget dristig tese om hva som skal til for at et samfunn skal henge sammen. Det burde være innlysende at dersom denne typen endringer skjer for fort, da vil vi ikke klare å opprettholde sammenhengskraften i samfunnet. Skal vi oppnå vellykket integrasjon så vil det kreve stor innsats over lang tid. Dette går ikke av seg selv.

En tredje tolkning av ovenstående er at Michelet nok vet utmerket godt at andelen ikke-Europeere (muslimer og andre) både i Norge og Europa ligger an til å fortsette å øke i overskuelig fremtid, samt at dette vil by på store utfordringer; hun er bare motstander av at dette skal sies høyt, eller at det på noen som helst måte skal trekkes inn i samfunnsdebatten. Hennes marxistiske ideologi tilsier at vi er i en situasjon der hensynet til minoriteter og 'undertrykte' er viktigere enn alt annet, og da må ubehagelige sannheter holdes utenfor.

Michet fortsetter (hyperlenker tilføyd av meg):

Lek med befolkningsstatistikk er hans favoritthobby, men i det siste har han også lagt for dagen en sterk interesse for rasebiologi. Han har gjort det til sitt ærend å fremme argumentene til diskrediterte, rasistiske forskere, deriblant J. Philippe Rushton som hylles av Ku Klux Klan [se mitt svar på denne anklagen, red]. I innlegget sitt i Dagbladet på onsdag etterlyser han solidaritet med «hvite/vestlige folkeslag». Hva er dette om ikke rasisme i sin mest klassiske form?

Det er dejlig å være norsk i Danmark, det er deilig å være muslim i Norge, og det er deilig å være fundamentalist både her og der. Det deilige med fundamentalistiske posisjoner, er at man aldri trenger å gi rom for kritiske spørsmål. Man har per definisjon rett. Det er derfor Michelet kan holde på som hun gjør. Hun trenger ikke lytte. Hun trenger ikke tenke. Hun trenger ikke bry seg om fakta. Hun trenger ikke bry seg om hva som er sant eller usant, rett eller galt.

Hun trenger ikke bry seg om noe særlig annet enn å argumentere for det hennes ideologi forteller henne at hun bør argumentere for, samt om å bekjempe, med alle tilgjengelige midler, de menneskene som står i veien for marxismens grandiose og utopiske prosjekt; et samfunn uten klasser, uten raser, uten nasjoner. Som Hege Storhaug så treffende sier det i sitt innlegg i dag: Noe er råttent i Dagbladet.

Det vil si, Dagbladets debattredaksjon har hele tiden opptrådt korrekt etter at Michelet startet denne debatten, og mitt neste tilsvar, som spesielt vil se på hennes rasismeanklager, ligger nå på vent. Følg med.

PS: Det er en interessant, liten detalj at Marte Michelet denne gangen ikke åpnet for at leserne kunne kommentere sitt tilsvar til Hege og meg.

 


Svar til Torgeir Skorgen i Klassekampen

28.03.2008 (oppdatert 31.03.2008). Mitt innlegg om nyrasisme står på trykk i Klassekampen i dag. Bakgrunnen er blant annet at kulturforskeren Torgeir Skorgen 13.03.2008 med brask og bram forkynte følgende i Klassekampen:

Rushtons forsøk på å relansere begrepet menneskerase er metodisk tilbakevist, for eksempel i en helt fersk bok, «Evolution and the big questions».

Den aktuelle boken er skrevet av vitenskapsfilosofen David N. Stamos, og inneholder ganske riktig en drøftelse av raseproblematikk, inkludert en nærmere analyse av ulike sider ved Rushtons forskning, og da ikke minst en nærmere etterprøving av holdbarheten i en del av de argumentene som er blitt reist mot Rushton.

Jeg noterer med interesse at Stamos kommer med en klar avvisning av dem som vil forkaste Rushtons forskningsresultater på grunn av hans politiske synspunkter (side 147):

An argument is an autonomous entity, and it needs to be analyzed accordingly, in terms of whether the premises are true, relevant, and sufficient. The motive of the person who provided the argument is totally irrelevant.

Stamos understreker følgende sentrale poeng (side 149):

there is nothing inherently mistaken or wrongheaded, let alone evil, in supposing that there are racial [...] differences in IQ or in other character traits within wide-ranging species such as Homo sapiens.

Han påpeker litt senere det fåfengte i å tro at evolusjonen nødvendigvis vil utstyre alle raser med de samme evner og anlegg:

Like it or not, biology just does not work that way.

Ja, Stamos går så langt i å forsvare Rushtons forskning at han bemerker:

At this point my own motives have probably come under suspicion, but I really do not care.

Hans bok gir solid filosofisk og naturvitenskapelig støtte til det jeg har skrevet om raseproblematikk de siste månedene. Det betyr at Skorgen har skutt seg selv i foten, og at Klassekampen har stigmatisert meg på sviktende grunnlag. Uten en eventuell påvisning av at jeg farer med usannheter, utelater relevant informasjon, eller bruker hånlig/krenkende/hatefull språkbruk, blir beskyldninger om rasisme bare politisk korrekt snikksnakk. Les mitt innlegg i sin helhet.

Tilleggskommentar: Ovenstående står altså på trykk i Klassekampen samme dag som Marte Michelet fortsetter sitt korstog mot meg i Dagbladet, der hun blant annet skriver følgende:

Han har gjort det til sitt ærend å fremme argumentene til diskrediterte, rasistiske forskere, deriblant J. Philippe Rushton som hylles av Ku Klux Klan.

Både Dagbladet og Klassekampen, både Skorgen og Michelet, har altså kritisert meg på sviktende grunnlag. For det første er mine skriverier slett ikke avhengige av resultatene fra Rushton (jeg støtter meg på et mye bredere tilfang av resultater), for det andre står Rushtons tenkning sterkere enn hva den falske fremstillingen i de to avisene forsøker å gi inntrykk av. Så da spørs det, er Skorgen og Michelet ordentlige intellektuelle som vil innrømme at ting og tang er litt mer nyansert enn hva de har gitt inntrykk av, eller er de bare politiske agitatorer som ønsker å stoppe munnen på en plagsom meningsmotstander? Og hva med redaktørene av henholdsvis Db og Kk? De synes kanskje ikke sannhet og etterrettelighet er så nøye, når "nyrasistisk tankegods" skal bekjempes, eller hva?

Jeg kan ikke si at jeg har de helt store forventningene til hva som kommer til å skje fremover, men jeg synes nok det som har foregått den siste tiden burde gi folk noe å tenke på både i Dagbladet og i Klassekampen. Dersom den kampen dere fører ikke kan utkjempes med redelige midler, hva er det da egentlig dere holder på med?

 


Dagbladets Marte Michelet opptrer useriøst

28.03.2008 (oppdatert samme dag). Det å debattere mot Dagbladets kommentator Marte Michelet på NRK P2 Dagsnytt Atten i går kveld var en selsom opplevelse (vår replikkveksling kan høres ca halvveis ut i programmet fra 27.03.2008):

  • Når jeg, med henvisning til artiklene Europa eldes og dør i forskning.no og Det barnlause kontinentet i Dag og Tid (som bygger på advarsler fra Nordic Fertility Society og tidligere statsminister Kåre Willoch) sier at det er grunn til bekymring over kombinasjonen av høy innvandring og lave fødselstall for europeere, avfeier hun dette som rasisme og islamofobi.
  • Når jeg antyder at denne utviklingen kan destabilisere våre samfunn (blant annet fordi velferdsordningene nødvendigvis vil komme under press etter hvert), avfeier hun dette som rasisme og islamofobi.
  • Helt spesielt mener hun at ovenstående argumenter kan avfeies ved å henvise til at jeg de siste månedene har skrevet om raseproblematikk, hvilket formodentlig automatisk diskvalifiserer meg som samfunnsdebattant.
  • Dessuten hevder hun, tydeligvis uten å vite hva hun snakker om, at jeg lener meg på forskning som er fullstendig diskreditert (hun sikter til J. Philippe Rushton og kritiske merknader mot ham). Dels henviser jeg til dagens innlegg i Klassekampen, dels bør Michelet, dersom hun har satt seg inn i saken, vite at mine argumenter står på egne ben, uavhengig av Rushton; jeg har nøyd meg med å henvise til to meget interessante artikler av ham, men mine argumenter er ikke avhengig av hans forskning.
  • Når jeg argumenterer for at alle folkeslag, også hvite, har krav på respekt, fremstiller hun dette som noe suspekt. At dette standpunktet, slik jeg nylig påpekte i Klassekampen, er i samsvar med Koranen 49:13 ser ikke ut til å forhindre henne i å stemple det som rasistisk og islamofobt. Det hører med til historien at jeg, i timene før jeg møtte henne i studio, sjekket med et par muslimske ledere, som kunne bekrefte at min forståelse av nevnte skriftsted, som blant annet bygger på lesning av The Message of the Quran, er helt i tråd med hovedstrømningene innen islamsk tenkning (som forbyr rasisme, men anerkjenner betydningen av at det finnes ulike folkeslag).

Konklusjon: Dagbladets kommentator har svært få saklige argumenter å komme med, bortsett fra en generell bekymring for at det å fokusere på de økende utfordringene i Europa kan bidra til raisme og/eller islamofobi (en bekymring som ikke uten videre kan avfeies, men som likevel ikke er et særlig godt argument for å la være å snakke om tingene). Det som virkelig er problematisk med Michelets posisjon, er at hun fornekter at Europa har store og økende utfordringer. Det foreligger enorme mengder stoff som kan underbygge at situasjonen er alvorlig, men det er faktisk tilstrekkelig å lese de nevnte artiklene i Dag og Tid eller forskning.no for å innse at vi går tøffe tider i møte, og at destabilisering og/eller oppløsning av europeiske samfunn ikke er noe utenkelig resultat av den pågående utviklingen (noe f.eks. den nederlandske etterretningsorganisasjonen AIVD lenge har advart mot). At en kommentator i en av Norges største aviser ganske enkelt velger å fornekte virkeligheten, er alvorlig.

Dagens kommentar fra Michelet i Dagbladet heter forøvrig Løgn og bedrag.

 

Tidligere oppslag 26.03.2008. Dagbladets kommentator Marte Michelet har i en tidligere kommentarartikkel omtalt meg som islamofobisk. Mitt tilsvar står på trykk i avisen i dag, og der legger jeg frem opplysninger som burde gjøre det klart at islamofobi er en misvisende merkelapp i mitt tilfelle. Mot slutten av artikkelen drøfter jeg dette med rasisme:

Ikke bare Michelet, men også Kjetil Rollnes (Dagbladet 15.03.2008), samt f.eks. Torgeir Skorgen (Klassekampen, 13.03.2008), Simen Sætre (Morgenbladet, 14.03.2008) og Lars Gule (diverse innlegg på document.no den siste tiden) er raske til å snakke om rasisme. Noen ganger rettes anklagen direkte mot meg, andre ganger overlates det til leserne å gjette hvem det siktes til.

Jeg innrømmer at rasediskusjonen er vanskelig, og jeg står selvsagt til rette for alt jeg har skrevet om emnet. Men dersom rasisme skal ha noen mening som et stigmatiserende begrep, må det kunne påvises minst ett av følgende momenter:

  • (1) feilaktige påstander,
  • (2) fortielse av relevant informasjon, eller
  • (3) hatefulle, nedlatende, hånlige eller på andre måter krenkende ord og uttrykk.

Rasismestempling uten basis i noen av disse punktene, er ikke annet enn en anklage om at man har vært innom ubehagelige sannheter eller tabubelagte emner. Slikt blir det ikke mye intellektuell svung av.

Diskusjoner om rasisme hadde blitt noen hakk ryddigere dersom alle debattanter kunne enten (1) anerkjenne at minst ett av ovennevnte punkter er nødvendige for å kunne påstå at rasisme foreligger, eller (2) komme med en bedre definisjon enn den jeg legger frem. Les innlegget i sin helhet.

Opprinnelig oppslag 18.03.2008. I en stor kommentarartikkel i Dagbladet går Marte Michelet til frontalangrep på HT ved undertegnede, og ikke minst på HRS ved Hege Storhaug og Jens Tomas Anfindsen (hun har dessverre kommet i skade for å surre med hvem av oss som arbeider med hvilket nettsted; det burde vært unødvendig).

HonestThinking kommenterer (18.03.2008): Her er et moment jeg ikke kommer til å prioritere i mitt innlegg i Dagbladet, og som jeg derfor tar med allerede nå. Michelet burde vært litt mer forsiktig med å avskrive historikeren Bat Ye'or som en amatør. Michelets omtale av sistnevnte ser ikke ut til å være stort annet enn bruk av hersketeknikk. Det er helt sikkert mye man kan kritisere Ye'or for, men når det gjelder dette med Eurabia, har hun vel først og fremst gravd frem en mengde dokumentasjon som viser at det, særlig siden 1973, har vært etablert et stadig dypere samarbeid mellom EU og en del arabiske land.

Og man trenger ikke lese noe som helst av Bat Ye'or for å finne ut hvordan det forholder seg med disse tingene (jeg har selv ikke lest stort annet enn en artikkel eller to av henne, tror jeg), det er nok å gå til EU-kildene, for eksempel Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003 (min uthevelse):

This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people.

For ytterligere dokumentasjon rundt disse tingene, se en diskusjon på document.no for noen uker siden (hvor nettopp Jens Tomas, som Michelet kritiserer på sviktende grunnlag, svarer på noen av de innvendingene som reises mot utviklingen i retning av Eurabia). Og poenget her er selvsagt ikke tanken om konspirasjon eller hemmelighetskremmeri (kildene med dokumentasjon er åpent tilgjengelige), men at EU har gitt seg inn på en prosess som har potensial til fundamentalt å forandre Europa, dog uten at man er plagsomt opptatt av å sikre demokratisk medvirkning rundt det hele.

Det kler forøvrig venstreintellektuelle dårlig at man har så store problemer med å mobilisere et visst minstemål av forargelse over EU-elitenes forakt for folk flest og for demokratiske spilleregler. EU får stadig flere kjennetegn på å være et gryende, totalitært system, men Michelet og hennes likesinnede ser ikke faresignalene. Kyniske kapitaliser uten andre verdier på sin politiske agenda enn å bygge ned hindringer for næringslivets frie utfoldelse og arbeidskraftens frie flyt, har gode dager når venstreintellektuelle verken er venstre eller intellektuelle.

 


Klassekampen trykker mitt tilsvar

25.03.2008 (oppdatert 26.03.2008). I mitt tilsvar til Braanens lederartikkel i Kk skriver jeg blant annet følgende:

Det er ikke lett å se hvordan vi skal komme oss ut av dagens krise, men ett sted må man begynne. Dels er vi nødt til å manne oss opp og innse at om vi ikke er villige til å være herrer i eget hus, vil noen andre snart sikre seg den posisjonen. Dels tror jeg på viktigheten av å bygge allianser med moderate muslimer.

Her tenker jeg på muslimer som ser verdien av trosfrihet, ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter; muslimer som forstår betydningen av vitenskap og rasjonell tenkning; muslimer som ser at Vesten, til tross for demografisk krise, politiske selvmordstendenser og åndelig armod, forvalter en rik kulturell og intellektuell arv som verden forøvrig trenger å få del i; og ikke minst muslimer som anerkjenner at også europeiske folkeslag har krav på respekt og selvbestemmelse, ref Koranen 49:13 og 35:28 (i Bergs norske oversettelsen er det 35:25).

Jeg sier ikke at dette blir enkelt og greit, tvert imot vil det kreve mye av alle parter. Men jeg mener altså at vi har en moralsk forpliktelse til å sikre at våre etterkommere kan fortsette å bo i Europa, samt hindre at vår verdensdel blir revet i stykker av etnisk-religiøse konflikter. Dette må være rammebetingelsen som begrenser hvor omfattende rettigheter vi kan tilby innvandrere. Og dersom det skulle vise seg at jeg overvurderer villigheten fra moderate muslimer til å komme de vestlige samfunnene i møte på ovennevnte områder, da er jo det en mildt sagt interessant observasjon.

Les innlegget i sin helhet.

Opprinnelig oppslag 11.03.2008 (oppdatert 25.03.2008). I dagens lederartikkel i Klassekampen skriver Bjørgulv Braanen blant annet følgende (min uthevelse):

I årene rundt første verdenskrig, skjer det imidlertid en endring. Jødene ses ikke lenger som fremmede, men som en konspirasjon - en internasjonal sammensvergelse. Jødene er ikke lenger fjerne, men oppleves som en nær trussel gjennom sitt antatte samhold. For de som følger med i norsk islamdebatt om dagen, ikke minst på nettsteder som Document.no, Honestthinking.org og Human Rights Service, ser vi hvordan man aktivt forsøker å få til en tilsvarende endring. I disse miljøene ses ikke muslimer og innvandrere bare som fremmede, men som en del av en konspirasjon - en kollektiv islamsk sammensvergelse. Og det er faktisk ganske oppsiktsvekkende hvor identisk tankemodellene er i forhold til 1920- og 30-tallets antisemittisme. Same shit, same wrapping!

Se ellers kommentarer hos document.no og HRS.

 


Europa eldes og dør

25.03.2008. Jeg har lenge advart om at den demografiske utviklingen er bekymringsfull, og noterer at Jon Hustad har en interessant artikkel om dette i Dag og Tid, samt at Eivind Senneset har en beslektet artikkel på forskning.no. Takk til document.no for tips.

 


Verdibørsen om kulturrelativisme og politisk korrekthet

24.03.2008 (oppdatert 01.04.2008). Litt før påske fikk HonestThinking en henvendelse fra Aase Cathrine Myrtveit i NRK P2s program Verdibørsen, med spørsmål om vi kunne tenke oss å si noe om kulturrelativisme (det ble i den forbindelse henvist til vårt generelle manifest).

Vi ble raskt enige om at min filosofisk skolerte bror (og tidligere medredaktør for HT), Jens Tomas, var den av oss som kunne uttale seg med størst faglig tyngde om saken. Programmet ble sendt 15.03.2008 (samt i reprise dagen derpå), og er fremdeles tilgjengelig via nettradio.

HonestThinking kommenterer: Det er alltid fint å lytte til programmer der intervjuobjektene får anledning til å snakke uavbrutt over en viss tid, slik at det blir flyt og sammenheng i det hele. Særlig når man intervjuer folk som kan sine ting. P2 er slik sett en fantastisk kanal. La meg likevel påpeke det jeg mener er to svakheter i det aktuelle programmet:

  • Berit Torbjørnsrud, forsker ved Institutt for Kulturstudier, UiO, påpekte at hun i sitt arbeid benytter en kulturrelativistisk metode, hvilket f.eks. innebærer at hun nærmer seg sine intervjuobjekter med en mest mulig åpen og lyttende holdning, og færrest mulig forutinntatte holdninger. Dette forhindrer ikke at hun som person kan ha synspunkter på kulturerer som praktiserer kjønnslemlestelse. Utmerket. Dette er på mange måter analogt til begrepet metodologisk naturalisme, som er sentralt innen naturvitenskap. Dette siste innebærer at man ikke kan støtte seg på overnaturlige forklaringer, og man kunne slik sett ha kalt det metodologisk ateisme, uten at det på noen som helst måte forutsetter at utøverne er ateister, bare at de holder Gud utenfor sin forskning. Torbjørnsrud og min bror snakket slik sett forbi hverandre, og man endte opp med å diskutere kulturrelativisme på to ulike plan; det ideologiske/filosofiske på den ene siden (som Jens Tomas advarte mot), og det metodologiske på den andre siden.
  • Den andre kvinnelige forskeren som ble intervjuet (beklager at jeg ikke har hennes navn tilgjengelig) påpekte at hun har opplevd å bli stemplet som politisk korrekt, noe hun selvsagt var lite glad for. Men hennes betraktninger omkring dette virket temmelig grunne. Hovedpoenget med begrepet politisk korrekthet er ikke at dersom man inntar visse standpunkter så er man automatisk politisk korrekt (selv om noen selvsagt vil bruke begrepet slik), men at det er visse ord og uttrykk, visse standpunkter og holdninger, som a priori er stemplet som uønskede. Dette gjøres fordi det å være hensynsfull overfor minoriteter og 'undertrykte' settes høyere enn sannhet og rasjonell tenkning. For eksempel bruker filosofen David N. Stamos PC-begrepet en rekke ganger i sin rykende ferske bok Evolution and the Big Questions: Sex, Race, Religion, and Other Matters.

Se ellers Triviell kulturrelativisme samt innlegget For enkelt av forsker Hanne Monclair i Klassekampen 29.03.2008 (side 36)..

 


Rasismen og antirasismen er likere enn vi tror

23.03.2008 (oppdatert 24.03.2008). Det gikk meg hus forbi i palmehelgen, men Kjetil Rollnes hadde for en drøy uke siden en kronikk i Dagbladet der han henger seg på rasedebatten, og dessuten avlegger meg en liten visitt (avsnittets to første setninger er utelatt fordi jeg mistenker at de egentlig tilhører det foregående avsnittet; fete typer tilføyd av meg):

Debattens mest insisterende rasetenker, Ole Jørgen Anfindsen, viser på websiden HonestThinking til ”beviser” for de svartes lavere intelligens (ærlig tenkning er åpenbart forenlig med selektiv sitering), men også han understreker kulturdimensjonen: ”Rase og etnisk tilhørighet er tilsynelatende den parameter (sic), ved siden av religion, som gir opphav til de sterkeste følelsene av identitet, tilhørighet og lojalitet. Det betyr at denne typen problematikk har potensial til å rive våre samfunn i stykker om vi ikke er forsiktige.”

Jeg er enig med Rolness i at det er (språklig) uheldig å referere til rase og etnisk tilhørighet som en enkelt parameter; dette er nå rettet opp. Den teksten Rolness siterer fra (som innledes med en stikkordsmessig oppsummering av de påstandene jeg har fremmet i rasedebatten) inneholder blant annet følgende:

  1. Raser eksisterer, de er ingen sosial konstruksjon. Dette kan vi være sikre på fordi det er utenkelig at menneskeheten skulle kunne spre seg over hele kloden uten at det oppstår raser med mentale og fysiske tilpasninger til de ulike forholdene som finnes. Rase har med avstamning å gjøre, ikke med hudfarge eller andre fenotypiske trekk. Raser kan (i hovedsak) definieres på kontinentnivå, alternativt kan de gis en rekursiv definisjon som går ned så å si på vilkårlig små populasjoner som har felles avstamning.
  2. Det er et veletablert faktum at de finnes både fysiske og mentale forskjeller mellom rasene. Det er imidlertid stor uenighet om hvor stor andel av disse forskjellene som skyldes arv, og hvor mye som skyldes miljø.
  3. Jeg har ikke fremmet noen påstander om den relative andelen av virkningen fra henholdsvis arv og miljø når det gjelder å forklare de observerte forskjellene. Derimot påstår jeg at vi i praksis kan være sikre på at det ikke er snakk om enten eller her; både arv og miljø spiller inn. Elementær, evolusjonsbiologisk innsikt tilsier at det vil være astronomiske odds mot begge de to ekstreme standpunktene her; sannheten ligger garantert ett eller annet sted mellom ytterpunktene.
  4. Rase og etnisk tilhørighet er tilsynelatende de parametre, ved siden av religion, som gir opphav til de sterkeste følelsene av identitet, tilhørighet og lojalitet. Det betyr at denne typen problematikk har potensial til å rive våre samfunn i stykker om vi ikke er forsiktige. På toppen av dette kommer de større eller mindre emosjonelle, intelligensmessige og andre mentale forskjeller som evolusjonen har utstyrt oss med. Ett eller annet sted går det en grense for hvor dype skiller vi kan tillate at utvikler seg mellom folk, før samfunnet blir dysfunksjonelt eller går i oppløsning.
  5. Raseproblematikk er både ’farlig’ og vanskelig, og må behandles med varsomhet. Det er likevel moralsk forkastelig å ignorere disse problemstillingene.

Og dette at svarte i snitt har lavere intelligens enn hvite, er altså ikke noe jeg har funnet på, Rollnes. Her er et aktuelt sitat fra Wikipedias artikkel om Race and intelligence (min uthevelse):

While the existence of average IQ test score differences has been a matter of accepted fact for decades, a great deal of controversy exists among scholars over the question of whether these score differences reflected real differences in cognitive ability.

Her er et annet aktuelt sitat fra artikkelen Let’s not cower from the hard truth about race and IQ, The Times 16.08.2007 (min uthevelse):

The debate over racial differences in IQ represents perhaps the greatest scientific controversy of the past half-century. The facts are not in serious dispute: blacks score, on average, significantly lower than whites in IQ tests in the United States, Britain and beyond.

HonestThinking kommenterer: Jeg lurer veldig på hva det er Rollnes sikter til med sin anklage om "selektiv sitering", men antar at han mener det er visse sentrale kilder jeg har unlatt å referere. Vel, som jeg skriver i det notatet han siterer fra: "Ytterligere referanser, og ikke minst konstruktiv kritikk, mottas med takk." Det er altså bare å sende meg epost. Seriøs kritikk eller henvisning til relevant faglitteratur vil aldri bli underslått her på HonestThinking.

Rollnes har utvilsomt enkelte gode poenger i kronikken sin, men hans tenkning ser ut til å henge fast i den såkalte Standard social science model (SSSM), og jeg foreslår at han oppdaterer seg på dette med biologi og raser ved å lese den rykende ferske boken Evolution and the Big Questions: Sex, Race, Religion, and Other Matters av filosofen David N. Stamos (NB: per 23.03.2008 har jeg kun rukket å lese innledningskapitlet, samt kapitlet om rase; disse er til gjengjeld svært interessante).

Og hva slag skummel, rasistisk kildehenvisning kan så dette siste være? Tja, boken ble nylig anbefalt i Klassekampen av en av mine kritikere, nemlig kulturforskeren Torgeir Skorgen.

 


Om demokrati, likestilling og tro

21.03.2008 (oppdatert 22.03.2008). Muslimer over hele verden har to ting på topp av listen over hva de beundrer mest med Vesten: demokrati og teknologi. Mange assosierer dessuten politisk frihet, ytringsfrihet, personlige frihet og et rettferdig juridisk system med Vesten. Svært mange muslimer mener også at demokrati er nøkkelen til et mer rettferdig samfunn og fremskritt i deres eget land.

Slik innleder Mina Hauge Nærland en artikkel i Dagbladet Magasinet (takk til en av mine muslimske venner for tips om denne artikkelen).

 


Kommentarer til oppslag i Klassekampen

21.03.2008 (oppdatert samme dag). Onar Åm, forfatter av boken Kampen om klimaet, gjorde seg for noen måneder siden sterkt bemerket i klimadebatten i Aftenposten. Han skrev nylig følgende i en bloggartikkel:

Klassekampen har gått til angrep på mannen bak honestthinking.org, [...] Ole Jørgen Anfindsen, i artikkelen ”nyrasistisk tankegods.” Jeg har tidligere skrevet om assosiativ tenkning og i denne artikkelen får vi et uvanlig tydelig eksempel på dette. Den er en studie i venstresidens tankemåte og konseptuelle hersketeknikk.

Åm fikk forøvrig nylig blandet omtale (rosende, men likevel sterkt kritisk) i en kronikk i Aftenposten av Cecilie Mauritzen, oseanograf ved Meteorologisk institutt.

Ellers har jeg mottatt følgende reaksjon på Klassekampen-oppslaget fra en HT-leser:

Av de to, Phil. Rushton og Torgeir Skorgen [som altså uttalte seg til Kk om min referanse til Rushton, red], er det nok Skorgen som er pseudoforskeren. Å anføre som innvending mot Rushton at David Duke og Jared Taylor har samme oppfatning som Rushton, forteller ingenting om Rushtons vitenskapelighet: Adolf Hitler var for vegetarianisme og mot røyking, men det betyr slett ikke at vegetarianerne bør gå over til kjøttkost, og at ikke-røykerne bør begynne å røyke. Dette er med andre ord et bløffargument. Rushton er ingen outsider, noe som fremgår av hans CV og publikasjonsliste (det han skriver, trykkes i respektable tidsskrift) og likeså av forordet til hans hovedverk, Race, Evolution and Behavior (3. utgave), der mange av forskningens store kanoner uttaler seg varmt om hans innsats. Noe slikt kan man neppe si om Torgeir Skorgen, så en sammenligning viser klart hvem som er verd å tro på, Rushton eller Skorgen. Og Rushtons bok er en som enhver interessert person bør lese mens man ikke taper noe på å overse Skorgen.

Argumentet at det finnes raser er i samsvar med moderne genetikk, jfr. Nicholas Wades Before the Dawn. Dessuten, hvis rasebegrepet hadde vært en fiksjon, ville man ikke funnet systematiske og åpenbart arvelige forskjeller mellom rasene, som man for eksempel gjør når det gjelder IQ. Begrepet har vist seg fruktbart, og det er det man spør etter i forskningen.

Folk som omtaler dette kan riktignok risikere å bli trakassert av sekulære mørkemenn som Skorgen, men meningsmålinger viser at flertallet av amerikanske spesialister på intelligensforskning mener at IQforskjellene mellom amerikanske hvite og svarte delvis skyldes arv (se Snyderman og Rothman, The IQ Controversy). Det samme mener en av moderne intelligensforsknings giganter, Arthur Jensen, og mange andre store med ham, for eksempel avdøde H. J. Eysenck.

Saken er at norsk åndsliv er en illeluktende bakevje der gammelt vrakgods driver rundt og rundt. Den som vil ha kjennskap til den troverdige forskningen må gå utenlands, til forfatterne jeg har nevnt eller, for eksempel, til filosofen Michael Levin med boken Why Race Matters. Her i landet dominerer et sekulært mørkemannsvesen som er like stupid og bigott som deres forgjengere, de religiøse mørkemennene i tidligere århundrer.

 

 


Morgenbladet med innspill i rasedebatten

21.03.2008. Morgenbladets journalist Simen Sætre (som også tidligere har interessert seg for HT-skriverier; se Nye Norge og Skanse-til-Skanse-Byrået (SSB)) griper fatt i den debatten som nylig har pågått i Aftenposten, Hans artikkel heter La oss snakke om rase (MB-abonnement kreves for nettilgang). Jeg vurderer å komme tilbake til denne artikkelen. Den er uansett vel verdt å lese.

 


16-åring overfalt og drept i København

21.03.2008. En 16 år gammel gutt av tyrkisk opprinnelse som gikk med aviser på Amager i København, døde torsdag kveld av skadene han fikk da han ble angrepet med balltre. Tre gutter i alderen 15, 17 og 18 år er pågrepet. Det ble ropt rasistiske ukvemsord før angrepet. Dette melder document.no.

 


Stort oppslag om HT i Klassekampen

13.03.2008. Klassekampen har i dag en forsidehenvisning, samt et større oppslag på side 24 - 25 under overskriften Nyrasistisk tankegods. Her er litt informasjon for folk som på bakgrunn av Kk-oppslaget tar turen innom HonestThinking for å se med egne øyne hva jeg skriver og hvem jeg referer til.

De aktuelle artiklene (som i sin tur peker videre på innleggene i Aftenposten samt en drøss med faglige referanser), er følgende:

Klassekampen har i sakens anledning intervjuet Torgeir Skorgen, en av medforfatterne på Aftenposten-kronikken Fri oss fra rasetroen (03.03.2008). Skorgen er spesielt opptatt av at jeg har refert til Jared Taylor og J. Philippe Rushton.

Jeg for min del er opptatt av at man bør gjøre seg kjent med hele spekteret av argumenter som fremmes i en sak, og når det gjelder anbefalte bøker skrev jeg følgende i min artikkel Rasereferanser:

Her er noen relevante bøker. Jeg er selvsagt ikke enig i alt disse forfatterne står for, men det er noe å lære hos dem alle sammen. Bøkene er alfabetisk ordnet på forfatternavn:

  1. Fredrik Barth. Ethnic Groups and Boundaries.
  2. Stian Bromark, Dag Herbjørnsrud. Blanke løgner, skitne sannheter : en kritikk av det nye verdensbildet. Se også Bibsys.
  3. Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk (red). Gode formål - gale følger? : kritisk lys på norsk innvandringspolitikk.
  4. Amy Chua. World on Fire - how exporting free market democracy breeds ethnic hatred and global instability.
  5. Thomas Hylland Eriksen. Ethnicity and Nationalism: anthropological perspectives.
  6. Stephen Jay Gould. The mismeasure of man.
  7. Richard Lewontin. Biology as ideology - the doctrine of DNA.
  8. Richard Lewontin. The Triple Helix.
  9. Carl Sagan. Demon-Haunted world - science as a candle in the dark.
  10. Alan Sokal, Jean Bricmont. Intellectual impostures : postmodern philosophers' abuse of science. Spesielt anbefalt: review by Richard Dawkins.
  11. Sigurd Skirbekk. Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre - sosiologisk kulturteori og funksjonsanalyse.
  12. Jared Taylor. Paved with good intentions – the failure of race relations in contemporary America.
  13. Jared Taylor (red). The Real American Dilemma: Race, Immigration, and the Future of America.
  14. Long Litt Woon (red). Fellesskap til besvær? : om nyere innvandring til Norge.

Som man vil kunne se, er Taylor redaktør for eller forfatter av to av de fjorten bøkene jeg har anbefalt. Det er særlig Paved with good intentions som etter min mening er viktig av disse to. Den gir overveldende dokumentasjon på at rasepolitikken i USA langt på vei er mislykket (dette gjelder særlig kvotering, såkalt affirmative action), og dokumenterer også medienes himmelropende mangel på balanse når det gjelder hvordan raserelaterte spørsmål dekkes, f.eks. i kriminalsaker.

Når det gjelder Rushton kan jeg i farten bare komme på at jeg har referert to av hans artikler, nemlig

Den første av disse er en populærvitenskapelig artikkel som etter min mening tar opp et meget viktig spørsmål, nemlig forholdet mellom deskriptive og normative utsagn (et område der ikke minst Torgeir Skorgen ser ut til å ha problemer med å tenke klart). Den andre er en tung, akademisk artikkel i et anerkjent fagtidsskrift, forfattet sammen med en Berkeley-professor som, så vidt jeg har registrert, har ridd av de fleste stormer som har blitt reist mot ham, nemlig Arthur Jensen.

Den som vil se med egne øyne hva Rushton står for, og ikke bare hva hans meningsmotstandere hevder, kan f.eks. begynne med hans populærvitenskapelige vdare-artikler (jeg har kun lest den ene jeg selv har referert, men planlegger å lese de andre etter hvert).

For ordens skyld nevnes også at Rushtons bok Race, Evolution, and Behavior, sammen med seks andre, er ført opp på en liste over bøker jeg ikke har lest, men altså planlegger å lese (se helt nederst i Rasereferanser).

Dersom dette er alt mine meningsmotstander har å kritisere meg for, tar jeg det som et godt tegn. Det vil si, jeg ser at det vises til den rykende ferske boken Evolution and the Big Questions: Sex, Race, Religion, and Other Matters, og jeg vil forsøke å få lest denne etter hvert.

Jeg er på vei mot påskefjellet om noen timer, men kontakter nå Klassekampen for å høre på hvilken måte de vil la meg svare på de nye anklagene mot meg (for to dager siden ble jeg kritisert på lederplass).

 


Kommentar til innlegg i Klassekampen

12.03.2008. Frode Barkveds innlegg i Kk 3. mars, der han kommenterer den siste tids debatt om rase og kjønn er interessant. Mens andre velger obskurantisme og virkelighetsflukt, ønsker Barkved å se sannheten i øynene: ”Å nekte for at det finnes biologiske krefter som under visse situasjoner kan gi seg utslag i primitiv etnisitet [...] er uærlig.”

Det er på tide å stikke fingeren i jorden. Både raser og kjønn er del av den realiteten vi må forholde oss til om vi har tenkt å overleve. Debatten i Aftenposten gir en indikasjon på at rasefornekterne har fremtiden bak seg. Det er bare å gå deres ’faglige’ argumenter nærmere etter i sømmene, så ser man hvorfor. Vi trenger flere intellektuelle som vender ryggen til politisk korrekthet, og holder frem sannheten som ideal, også de gangene den er ubehagelig og utfordrende.

Les min kommentar i sin helhet.

 


Stygt overtramp i Dagbladet

13.03.2008. Jeg noterer med interesse at Dagbladet har publisert Nina Hjerpset-Østlies kommentar Den gode samtalen, som er en forkortet versjon av hennes tidligere kommentar på document.no. Hun kommenterer forkortelsen slik:

Men det er ikke Dagbladet som har klippet; det er det jeg som har gjort, fordi plassen i avisene er mer begrenset enn her.

Så tvert i mot står det full respekt av Dagbladet i dette tilfellet, da det var deres debattredaksjon som hadde sett artikkelen og faktisk spurte om jeg kunne tenke meg å publisere den hos dem. Det var uventet, men ikke desto mindre en fin gest.

HonestThinking kommenterer: Helt enig med Nina, dette var flott gjort av Dagbladet.

11.03.2008: Dagbladet har i dag en lederartikkel om Marte Michelets brunbeising av Hege Storhaug. Avisen er tilsynelatende forferdet over de sterke reaksjonene som er kommet fra leserne, og skriver blant annet:

Mer saklige debattanter i andre fora har også lagt seg til en aggressiv og illiberal form som vanskeliggjør enhver sjanse til en fruktbar meningsutveksling. Paradokset er at debattanter som utroper seg selv til forsvarere av likestilling og ytringsfrihet gir uttrykk for stikk motsatte holdninger.

HonestThinking kommenterer: Dersom Dagbladet med dette mener å si at vi trenger mer reell meningsutveksling og mindre skyttergravskrig, så er jeg enig. Men det er Dagbladet, Aftenposten, VG, Klassekampen, Morgenbladet, Vårt Land, NRK og TV2 som i stor grad setter agendaen her i landet. Og det er disse totalt dominerende mediene som bestemmer hvem som skal løftes frem og hvem som i størst mulig grad bør holdes unna den offentlige debatt. Når dette gjøres på en måte som helt klart ikke gjenspeiler hva som rører seg hos folk flest, har man selv sørget for å skape et vanskelig debattklima allerede i utgangspunktet. Men, for all del, om Dagbladet ønsker å gjøre noe med dette, så er det noe vi alle bør hilse velkommen.

For når Michelet begår det solide overtramp det er å omtale en av landets viktigste samfunnsdebattanter som 'brun', da er det på tide å stikke fingeren i jorden og spørre hva det egentlig er som foregår. Det er bare en snau uke siden Eystein Halle hadde i en artikkel i Klassekampen (5. mars, side 18 - 19), der han påpekte at "Den blinde troen på venstresidens moralske overlegenhet har blitt et slags VIP-kort i offentligheten" (se en tidligere versjon av denne artikkelen hos Minerva).

Man mistenker at Marte Michelet med flere kanskje var for opptatt av å rekke sin brunfeministiske kvinnedagsdeadline til å kunne prioritere å lese hva deres røde brødre og søstre i venstresidas dagsavis hadde selverkjennelse nok til å sette på trykk sist onsdag. Men bedre sent enn aldri; kanskje en og annen Dagblad-medarbeider kan ta lærdom av det som har skjedd, og begynne å spørre seg selv hva det kan komme av at man noen ganger er så til de grader sikker på egne meningers moralske suverenitet og fortreffelighet at man ikke en gang gidder å bry seg med trivialiteter knyttet til demografi, kulturell evolusjon og stadig økende spenninger langs etnisk-religiøse skillelinjer i samtlige samfunn som deltar i det multikulturelle prosjektet.

Se også dagens kommentar hos document.no.

Opprinnelig oppslag 09.03.2008 (oppdatert 10.03.2008). Dagbladets kommentator Marte Michelet skriver blant annet følgende i sin artikkel Brun feminisme (kursiv i original, fete typer tilføyd av HT):

Over hele den vestlige verden har Hege Storhaug-aktige aktører dukket opp og gjort felles sak med krigshissere, høyrepopulister og kristenfundamentalister. Gjennom å skyve omskårne, tvangsgiftete og voldsutsatte minoritetskvinner foran seg har disse Storhaugene gitt legitimitet til en antimuslimsk høyrebølge som sveiper over Europa og USA med skremmende styrke.

Så kan man innvende at en naiv kosepolitikk, spesielt fra kulturrelativistiske feminister, har spilt ballen rett i hendene på den rasistiske høyresiden, og at slike som Storhaug er de eneste som er «politisk ukorrekte» nok til å angripe de grufulle overgrepene mange muslimske kvinner utsettes for. Men det voldsomme søkelyset på islam som fiende styrker ikke muslimske kvinners frihet og likestilling - tvert imot utgjør det et direkte hinder for å føre en offensiv og vellykket feministisk integreringspolitikk. Hvorfor? Jo, fordi den utstrakte hetsen mot islam beviselig har ført til økende fundamentalisme og dermed skjerpet kvinneundertrykking i muslimske miljøer i vesten. Vi høster som vi sår.

HonestThinking kommenterer: Michelet har utvilsomt rett i at problemer knyttet til islamske kulturer, samt motestningene mellom mainstream islamisme og vestlig kulturrelativisme, blir utnyttet av mange. Og om hun hadde hevdet at Storhaugs kritikk mot muslimer noen ganger er urimelig, så ville jeg ha vært enig med henne.

Men når Michelet i denne kommentarartikkelen fremstiller Storhaug som 'brun', begår hun etter min mening et solid overtramp. Folk som ikke har stort annet enn hitling, brunbeising og anklager om rasisme å komme med, demonstrerer selv at de har få gode argumenter på hånden. Hvilket er nøyaktig hva man kan forvente av folk som blir innhentet av virkeligheten, men nekter å innrømme at deres eget verdensbilde ikke henger på greip.

Denne artikkelen tjener verken Dagbladet eller det norske demokratiet til særlig stor ære. Den er dessuten et symptom på at det er behov for en viss fornyelse blant kommentatorene i norsk presse.

Se ellers kommentar om saken hos document.no.

 


På tide å se sannheten i øynene

10.03.2008. En del samfunnsdebattanter har gjort det til en dyd å neglisjere forhold som har med etnisitet å gjøre. Man er opptatt av integrasjonsproblemer knyttet til språk, kultur og religion, men de som har med etnisitet å gjøre, lukker man øynene for.

Dette skyldes kanskje at man har problemer med å skille mellom normative og deskriptive utsagn, men er uansett kritikkverdig. Jeg anbefaler de det gjelder, ikke minst en del skribenter på document.no og hos Human Rights Service, å lese Us and Them - The Enduring Power of Ethnic Nationalism av professor Jerry Z. Muller, publisert i Foreign Affairs, March/April 2008.

Når man, i tillegg til momentene fra Muller, også tar med i betraktning at mennesker er mer forskjellige enn tidlgere antatt, og at det i den forbindelse finnes visse inconvenient truths som folk forsøker å feie under teppet så lenge som mulig, skal det ikke så mye fantasi til å kunne forestille seg at Europa er i krise. Problemene vil bare bli større for hvert år som går, og det som er humant og moralsk forsvarlig, er å begynne å ta de tilhørende utfordringene på alvor, ikke å fortsette å late som om de ikke eksisterer.

 


På tide å se sannheten i øynene

09.03.2008. Så sent som i 1999 var det stadig absolut forbudt at se realiteterne i øjnene. Både professor Poul Chr. Mathiessen og Morgenavisen Jyllands-Posten blev stærkt kritiseret for at beskrive den voldsomme indvandring, som var på vej til at ændre det danske samfund afgørende.

Nu, næsten et årti efter, finder en gennemgribende selvransagelse sted. SF-partiformanden Villy Søvndal er ved at bringe sig i position som en slags symbol på den kollektive ruelse, og fra hele det politiske spektrum dæmrer en fælles erkendelse af, at udlændingeloven i 1983 var katastrofal.

De første, som advarede mod loven, blev uden videre betragtet som racister, xenofober og paranoide ekstremister. Pæne mennesker talte ikke om indvandring - det skulle da lige være i forbindelse med en påstået kulturberigelse, som de fremmede ville føre med sig.

I 1999 lavede professor Poul Chr. Mathiessen en fremskrivning, som indikerede, at befolkningssammensætningen var i hastig ændring, og han kritiserede politikerne: »Jeg mener ikke, at danskerne har fået sandheden at vide,« sagde han til Jyllands-Posten. »Den nuværende indvandring er uden historisk sidestykke. Den får nogle konsekvenser, som ingen rigtigt vil diskutere, men som rammer midt ned i den danske befolknings kultur, religion og levevis. Det, man i realiteten har ladet ske, er en omfattende ændring af den danske nation.«

Forudsigelsen blev dokumenteret med tal, men det mildnede ikke den offentlige mening, og både avisen og professoren blev voldsomt kritiseret. Slik innledes gårsdagens lederartikkel i Jyllands-Posten (mine uthevelser).

HonestThinking kommenterer: SSB skal legge frem nye demografiske fremskrivninger for Norge om et par måneders tid, og hittil har heller ikke nordmenn "fået sandheden at vide". La oss håpe at ledelsen i byrået får med seg hva som nå sies om professor Mathiessens arbeid i Danmark for ni år siden. La oss også håpe at SSB denne gangen er vilig til å beskrive alle relevante deler av det demografiske utfallsrommet de neste tiårene.

 


Tankevekkende kronikk i Aftenposten

09.03.2008. Kronikkonkurransen. - Det er vanskelig å være religiøs i Norge, skrev Mohammad Usman Rana i vinnerbidraget i Aftenpostens kronikkonkurranse "Det nye Norge" for unge skribenter.

Så flytt ut da vel, er min umiddelbare reaksjon til mine muslimske brødre og søstre som mener dette. Selvfølgelig er jeg smertelig klar over svarets usaklighet.

Jeg er en pakistansk, muslimsk gutt som har bodd i Norge i snart tolv år. Jeg ser på meg selv som en religiøs person, men kjenner meg ikke igjen i dagens debatt, hvor det blir påpekt alle de problemene som følger med ved å være muslim i Norge.

Slik innleder Sarmad Shafiq (medisinstudent ved Universitetet i Oslo) sin kronikk i Aftenposten.

 


Europeisk selvhat

06.03.2008. Vesten er masochistisk, hevder Pascal Bruckner i sin bok Botferdighetens tyranni, et generaloppgjør med deler av det intellektuelle og politiske Europa. Med tittelen mener han å diagnostisere en verdensdel som bøyer seg bakover for å imøtekomme kritikk, ja, gjerne komme den i forkjøpet, et Europa som ber om unnskyldning for det meste, som stadig leter etter nye punkter det kan kritiseres for, for deretter å pine seg selv nådeløst også med dette nye. Slik innledes omtalen av boken hos HRS, som i sin tur peker videre til en anmeldelse i Morgenbladet.

HonestThinking kommenterer: Jeg har ikke lest boken, men kan ikke skjønne annet enn at Bruckner må være inne på noe. Hele det politiske og intellektuelle klimaet i Europa ser ut til å være preget av intense forsøk på å havne i motsatt grøft av den nazismen førte oss ut i.

Jeg noterer at Karin Sveen har anmeldt boken for Klassekampen (01.03.2008, side 45). Det mest påfallende med hennes anmeldelse er at hun tilsynealtende ikke tar Bruckners anliggende på alvor i det hele tatt. Dessuten har ikke venstresiden ansvar for etterkrigstidens store, sosiale eksperimenter, for den "sitter [...] ikke ved makta verken her eller der, men hensleper tilværelsen i et forsøk på å få tenkere som Bruckner i tale." Altså ingen grunn til selvransakelse der i gården.

Denne saken kan med fordel sees i sammenheng med den om De seirende tanker, nedenfor.

 


Viktig artikkel i Klassekampen (og Minerva)

06.03.2008. Den blinde troen på venstresidens moralske overlegenhet har blitt et slags VIP-kort i offentligheten. Dette skriver Eystein Halle i en artikkel i Klassekampen 5. mars (side 18 - 19), som er en omarbeidet versjon av en artikkel fra Minerva.

HonestThinking kommenterer: Jeg har lest Klassekampen-versjonen (som ikke ser ut til å være tilgjengelig på nett), men antar at også Minerva-versjonen er vel verdt å lese. Herved anbefalt.

 


Demografisk krise i Europa

04.03.2008. Lag flere barn, er den klare beskjeden fra befolkningsekspertene. Dette melder Dagbladet Magasinet.

HonestThinking kommenterer: Når man sammenholder europeeres katastrofalt lave fødselstall med meldinger om at EU, i tråd med den såkalte Barcelona-erklæringen, planlegger å åpne alle sluser mot Midtøsten og Nordafrika, er det grunn til å tro at oppfyllelsen av spådommen om at vi kommer til å bli hvite indianere (Walid al-Kubaisi til Aftenposten 01.04.2003), kan være enda nærmere enn hva vi hittil har trodd.

Pussig at våre politikere tilsynelatende couldn't care less.

 


Noen politikere nekter å innrømme at kvinner og menn er forskjellige

04.03.2008. Kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn, sier forsker Terje Bongard som mener det kan få uante konsekvenser å ta uker fra mor og gi til far. Dette melder Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Våre politikere har fått det for seg at det er en dyd å fornekte biologiske sannheter som ikke passer inn i deres eget verdensbilde. Det er derfor folk lenge holdt seg med den tåpelige forestillingen at kjønn kun er en sosial konstruksjon (ikke så veldig mange tør å si noe slikt nå lengre, for dette er grundig tilbakevist av forskningen). Og av samme grunn er det fortsatt mange som holder seg med den nøyaktig like tåpelige forestillingen at også rase bare er en sosial konstruksjon. På den måten avskjærer man seg fra å forholde seg til virkeligheten. Hvordan noen kan tro at det kan gi opphav til bærekraftige samfunn, er for meg en gåte.

La oss håpe at våre politiker etter hvert vil lytte til forskere som Bongard. Jeg siterer fra hans Aftenposten-kronikk Huleboeren i våre hjerter (01.12.2005, mine uthevelser):

Vårt ønske om at verden egentlig i bunn og grunn bør være snill og rettferdig, tilslører ofte jakten på virkeligheten. Vi må innse begrensningene i oss som mennesker, lete frem det store potensialet som også finnes hos oss, og legge virkeligheten til grunn for å lete etter løsninger. Vi bør slutte med å stikke hodet i sanden som strutsen. Vi må ikke blande beskrivelser med målsetninger. "Er" er ikke det samme som "bør være", deskriptivt er ikke normativt. Ærlighet og virkelighet henger sammen. Vitenskapelig forskning på dette området må involvere alle grener som har med mennesker å gjøre, fra individfokus til samfunnsfokus. Naturvitenskap har nå muligheten til å forenes med samfunnsforskning på en grunnleggende måte. "Det store gapet" kan oppleve å få broer bygget, og det vil gagne oss alle, og gir oss kanskje verktøy i kassen til å møte både små og store utfordringer vi har foran oss.

De fleste skjønner, i hvert fall når man får tenkt seg om litt, at man ikke uten videre kan slutte fra er til bør. Det vil si, man kan ikke trekke konklusjoner om hvordan noe bør være (normativt) bare på grunnlag av vitenskapelig erkjennelse om hvordan noe er (deskriptivt).

Men, som rasedebatten i Aftenposten de siste ukene har vist med all ønskelig tydelighet, selv folk på universitetsnivå gjør noe som rent intellektuelt er enda verre, de slutter fra det normative til det deskriptive. De tenker på hvordan de mener ting og tang burde være (knyttet f.eks. til kjønn eller raser), og så konkluderer de at derfor er det faktisk akkurat slik.

Dersom det kjekkeste er at det ikke finnes forskjeller mellom kvinner og menn, ja da finnes det ingen slike forskjeller. Og dersom det kan gi opphav til rasisme å innrømme at det nødvendigvis må være visse forskjeller mellom rasene, ja da blir vi enige om å benekte eksistensen av slike forskjeller. Og de som prøver å si sannheten, tier vi ihjel eller bringer til taushet på andre måter. Så lenge vi holder på slik, kan vi være temmelig sikre på at vi kommer til å bomme på målet.

Jeg vil ellers varmt anbefale Bongards artikkel Det menneskelige grunnfjell - følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv.

 


04.03.2008. Alexander Kielland skal ha sagt at borgerskapet satt og fes fornøyd i sin egen plysj. Hva det norske åndslivs menn og kvinner sitter i, vet jeg ikke, men en innestengt lukt er i alle fall merkbar. Dersom man ønsker frisk luft, det vil si ny og troverdig kunnskap, er det først og fremst den amerikanske forskningen man må søke til. Slik innleder Ferdinand Linthoe Næshagen sitt innlegg til rasedebatten i Aftenposten.

 


Anti-islamske miljøer liker ikke Ranas ytringsfrihet

04.03.2008. Under samme overskrift og ingress som her, har Bjørgulv Braanen en kommentar på side 2 i dagens Klassekampen. Jeg noterer med interesse at denne kommentaren har mye til felles med de synspunktene jeg selv har gitt uttrykk for i Rana-saken.

Yousuf Gilanis innlegg i samme avis, Kan broer bygges?, er også vel verdt å få med seg.

 


Både kronikk og innlegg på trykk i Aftenposten i dag

03.03.2008. Innlegget om Raser og filosofi kom på trykk i Aftenposten i dag. Det er ingen spøk å skulle debattere et så sensitivt emne som raser. Jeg anstrenger meg derfor for å få frem balanserte momenter; at dette handler om etiske dilemmaer, samt at jeg tror vi gjør oss selv og våre etterkommere en bjørnetjeneste dersom vi, i 'det godes' tjeneste, fornekter virkeligheten på dette området (se her for faglige refaranser).

Ikke minst mener jeg at det er både menneskerettighetsrelaterte og moralske problemer knyttet til dagens virkelighetsfornektelse. Det avsluttende avsnittet i mitt innlegg i dagens avis, var derfor utformet slik:

De som hevder at raser ikke finnes, mangler troverdighet. Det er rett og slett utenkelig at menneskeheten skulle kunne spre seg over hele kloden uten at det oppstår raser med mentale og fysiske tilpasninger til de ulike forholdene som finnes. Enhver som er opptatt av menneskerettigheter og moral, bør interessere seg for hvordan de tilhørende utfordringene best kan håndteres.

Denne siste setningen var spesielt viktig for meg å få frem, og jeg ønsket at det var dette man skulle sitte igjen med etter å ha lest innlegget. Desto mer skuffende at akkurat denne setningen, til tross for at jeg holdt meg innenfor avtalt lengde, falt ut når innlegget kom på trykk.

Debattredaktør Knut Olav Åmås har i dag morges, via epost, beklaget det inntrufne, som skyldes kutting pga plassmangel.

Dagens kronikk i Aftenposten, Fri oss fra rasetroen, er skrevet av Helge Vidar Holm og Torgeir Skorgen, som begge hører hjemme ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen. Denne kronikken inneholder flere oppsiktsvekkende påstander. For eksempel henviser de to til

FNs sluttdokument fra Verdenskonferansen om rasisme i Johannesburg i 2001, som "avviser doktriner om at noen 'raser' er andre overlegne, og teorier om at det finnes forskjellige menneskeraser". Moderne genetikk og evolusjonsbiologi har ikke frembrakt noen avgjørende nye argumenter som forandrer dette.

HonestThinking kommenterer: Ingen avgjørende, nye argumenter? Den verdensberømte evolusjonsbiologen Mark Pagel kom i løpet av 2007 til den erkjennelse at "We Differ More Than We Thought". Hva kan ha fått Pagel til å innse at man tidligere har holdt seg til ønsketenkning på dette området? Vel, det kan f.eks. være en jevn strøm av molekylærbiologiske innsikter av den typen som formidles i Categorization of humans in biomedical research: genes, race and disease. Genome Biol. 2002; 3(7). Er Holm og Skorgen ukjent med denne utviklingen, eller skriver de mot bedre vitende?

De to skriver litt senere følgende:

Vi vil sterkt fremheve seks grunner til å unngå å bruke "rase"-begrepet om mennesker:

1) Raser er ikke naturgitte eller essensielle, men språklig og historisk skapte størrelser.

2) De som skriftlig eller muntlig taler om menneskeraser, gjør det som oftest uten noen påfølgende definisjon eller reservasjoner mot den utbredte misoppfatningen at det finnes biologisk distinkte og vitenskapelig begrunnede menneskeraser.

3) Som debatten i Aftenposten tydelig har illustrert, kan denne omtrentlige og innforståtte bruken av rasebegrepet gi næring til den allerede utbredte troen på biologisk begrunnede og essensielle raser og raseforskjeller.

4) Den som anvender og gir legitimitet til å bruke rasebegrepet om mennesker, kan ikke kontrollere hvordan dette brukes eller misbrukes videre av andre språkbrukere.

5) Det finnes sterke økonomiske og politiske grupperinger som har interesser av at disse omtrentlighetene og misforståelsene skal vinne fotfeste i samfunnet og legitimere diskriminerende praksis og skjevfordeling i forhold til sårbare minoritetsgrupper.

6) Det finnes også sterke politiske grupperinger som har interesse av å forklare diskriminerende praksis med påståtte genetiske raseegenskaper hos de diskriminerte gruppene selv.

Dette gir grunn til å spørre om Holm og Skorgen vet hva The moralistic fallacy går ut på. Jeg anbefaler artikkelen Wanted: More Race Realism, Less Moralistic Fallacy. At det nettopp er Rushton som har skrevet denne artikkelen, en mann de to ikke har stort til overs for, gjør liten forskjell: gyldige argumenter er gyldige argumenter, samme hvem som kommer med dem.

Holm og Skorgen har åpenbart problemer med å skille mellom det deskriptive og det normative, og de gangene de kommer med rent deskriptive påstander, avslører de at deres faglige innsikt er syltynn. Leserne kan jo sammenholde pkt 1 ovenfor om raser som en sosial konstruksjon, med den dokumentasjon som er lagt frem på HT de siste månedene (se her, her, og her).

Jeg oppfordrer leserne til å grunne litt over følgende tankekors: Hva kommer det av at sweeping generalizations om rasers manglende eksistens stadig fremsettes av samfunnsvitere og folk fra humaniora, mens folk med naturfaglig bakgrunn stort sett glimrer med sitt fravær i akkurat dette spørsmålet?

I den pågående debatten i Aftenposten er det tidligere blitt etterlyst referanser som kan underbygge de påstandene jeg har fremmet. Her er mitt svar på den utfordringen. Forfatterne av dagens Aftenposten-kronikk kunne med fordel ta en titt her.

 


01.03.2008. Mohammad Usman Ranas prisvinnende kronikk har, som forventet, skapt betydelig debatt. Her er et mer eller mindre tilfeldig utvalg reaksjoner (med lenker videre til de andre innleggene):

Det mest poengterte innlegget hittil er det nok kanskje Jon Hustad som har levert:

I mellomkrigstiden unngikk Aftenposten å trykke karikaturer av Adolf Hitler for ikke å fornærme det tyske folk. Men de slapp til nazistene i spaltene. Nå unngår Aftenposten å trykke karikaturer av Muhammed for ikke å fornærme muslimer. Men de slipper til islamister i spaltene. Ikke nok med det: De gir dem til og med priser.

Se ellers omfattende debatt på document.no. Forøvrig har Lars Hedegaard, fast spaltist i Berlingske Tidende og leder av Trykkefrihedsselskapet, skrevet en meget tankevekkende artikkel om hvordan voldelig islamisme skritt for skritt fører til endringer i det danske samfunnet, nå sist ved at kona til en avistegner er blitt presset ut fra sin arbeidsplass i en barnehage. Se Sappho.dk (takk til document.no for tips). Se dessuten kort omtale av nye bøker av henholdsvis Kai Sørlander og Helle Merete Brix.

 

 



 

Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.

 


 

 

 
 



Søk i HonestThinking

 

 



Some material has been made available in English.

 


 

"Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim."

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

 

"Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre."

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av document.no

 

"Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til å et fullstendig feilaktig grunnlag."

Lars Gule, innlegg på document.no, 05.03.2008

 

"This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people."

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

 

"[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen."

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

 

"Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne"

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

 

"Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ..."

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

 

"Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier"

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

 

"Ekte mannfolk voldtar ikke"

VG på lederplass, 25.01.2008

 

"I samfunn der mannens egentro svekkes, kommer et allment kulturelt forfall til syne."

Erling Dokk Holm, Gutter i kjole, Dagbladet Magasinet, desember 2007

 

"Et sunt samfunn bør ha en relativt høy andel skilsmisser, men når den er på 50%, viser det at mange har store vanskeligheter med å organisere familien på en måte som er tilfredsstillende for begge parter."

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen til Klassekampen 01.12.2007

 

"Dette handler rett og slett om å forstå hva som skjer i hodet. Hva kan biologien si om menneskets tenkning og atferd? Det har vært veldig mye debatt om dette. Etter hvert som jeg har lest, har jeg kommet til at biologiske faktorer ikke kan avvises med ideologiske eller politiske argumenter, heller ikke når det gjelder hjernen. Det ville være merkelig om Darwins evolusjonsteori skulle stoppe ved halsen, eller om biologiske faktorer skulle være relevant for alt unntatt forskjeller mellom kjønnene"

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes, portrettintervjuet av Alf Skjeset i Klassekampen, 03.11.2007

 

"Derfor er det et paradoks at vi, det sekulære demokratiet Norge, bruker skattebetalernes penger over vårt statsbudsjett til å finansiere en dogmatisk, fanatisk organisasjon som øver sterkt press mot frihetsverdiene våre - en organisasjon hvis frontfigur søker maksimal stigmatisering av annerledes tenkende [...]"

Magnus E. Marsdal, i kronikk i Klassekampen, 13.10.2007

 

"En kompleks sosial organisasjon uten en mytisk visjon er dømt til å mislykkes."

Loyal Rue, intervjuet i Marg nr 1, 2007 (side 43)

 

"Det er helt avgjørende at Hege Storhaugs kampanje for å undergrave den religiøse minoriteten muslimenes rettigheter i Norge blir stansa. Det er det største demokratiske problemet vi har nå."

Uttalelse fra Marte Michelet, Debattredaktør i Dagbladet, på NRK Dagsnytt 18, 08.10.2007

 

"Først vi traff hverandre [...] så vi giftet hverandre"

Sjarmerende gullkorn fra en norsk-iraner i samtale med HT-redaktøren 23.09.2007

 

"Men hvor do kommer fra? Do snakker så bra norsk!"

Replikk fra en norsk-iraner (med lett karikert aksent) til HT-redaktøren, 23.09.2007

 

"Men vi journalister skal ikke ta politiske hensyn, vi skal ikke bry oss om de politiske resultatene av det vi gjør"

Marie Simonsen til Klassekampen, 08.09.2007

 

"Jeg blir inspirert av alle dyktige leger, særlig tøffe kirurger - uavhengig av etnisitet. Men det er klart vi trenger inspirasjonskilder med vår egen etniske bakgrunn."

Usman Rana til Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2007; 127: 2280-1.

 

"Hva ville Europa vært uten islamsk kultur? Ingenting."

Henning Mankell til Dagbladet, 30.08.2007

 

"Politikk endrer seg gjerne i pendelsvinger. I dette tilfellet har vi etter mitt syn bedrevet en ekstrem [innvandrings]politikk over flere år uten at den har vært gjenstand for en reell debatt. Potensialet for en drabelig pendelsving er stort og skremmende. Jeg ønsker ikke å være en del av en slik pendelsving. Jeg ønsker meg en åpen og reell diskusjon som kan bringe oss tilbake til en moderat politikk for innvandring og integrering."

Anton Barth, document.no, 16.07.2007

 

"Her synes jeg det er på sin plass å minne om at de aller fleste leger er lovlydige borgere som aldri har hatt noen befatning med terrorisme, og at vi ikke må skjære alle leger over én kam. Kanskje vi aller helst bør unngå å nevne at de er leger for ikke å stille den medisinske profesjon i dårlig lys."

Christian Skaug, document.no, 04.07.2007

 

"Selv om det skulle være slik at vi er biologisk predisponert til mer skepsis overfor andre grupper enn den man selv tilhører, er ikke vi mennesker bare slaver av våre predisposisjoner. Vi kan programmere oss til anstendighet, sivilisasjon og kultur, også i de tilfelle hvor vi møter store utfordinger. Det flerkulturelle samfunn er tydeligvis en utfordring for en del. Desto viktigere blir det å opptre sivilisert og ikke som barbarer."

Lars Gule, document.no, 01.07.2007.

 

”Her på Tøyen møtes dei to verdsreligionane kristendom og islam i sams kamp mot den vestlege dekadansen. Men det er ein stor og avgjerande skilnad: der bymisjonen hjelper og trøyster dei forvilla og utstøyte ein for ein, mobiliserar muslimane dei unge og frustrerte inn i eit kjempande kollektiv. Kristendommen arbeider med enden på historia, det radikaliserte islam med ei mogeleg byrjing. Det openberrar seg i eit mektig historisk vasskil her i det gamle austkantkvartalet.”

Nils Rune Langeland, ”Ved enden og byrjinga”, Dag og Tid  29.6 – 5.7. 2007


"Hamas har kontroll over Gaza! Hvilket er utmerket. Det har gitt striden en ny dimensjon. Og vil oppmuntre og inspirere folk, også i omliggende land, til kanskje å følge deres eksempel."

Trond Ali Linstad i Klassekampen 20.06.2007


"Et andet problem, som mange tosprogede studerende har, er, at de er uvant med prøveformer, som er rodfæstet i reflekterende, kritisk og analytisk tankegang."

Ali Nuur, byrådsmedlem (V), Århus, i Jyllandsposten.

 

"Det tjueførste hundreåret er inne i stilla før stormen. Og stormen vil koma, politiske stormar, orkanar og flaumar. Jorda vil få fleire flyktningar og fleire fattige, men også fleire som vil yte og ofre noko, fleire som vil satse for å vinne."

Edvard Hoem i Klassekampen 18.04.2007

 

"Det er i dag lett å se at de vest-europeiske landene lenge hadde en altfor optimistisk holdning til integrasjon av muslimske innvandrere."

Per Kristian Haugen, i sin anmeldelse av boken Islamister og naivister, Aftenposten 13.04.2007

 

"[D]et er riktig at deler av venstresida har hatt et distansert og vestkantaktig forhold til de reelle utfordringene innvandring skaper."

Redaktør Bjørgulv Braanen, lederartikkel i Klassekampen 13.04.2007

 

"Det er utvilsomt riktig at medier og andre toneangivende kretser har vært altfor godtroende i forhold til sider ved islam"

Lederartikkel i Vårt Land 12.04.2007

 

"Men de som i dag tar med seg middelalderen, stammesamfunnet og æresdrapene beriker ikke det norske samfunn."

Rögnvaldur Hannesson, Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, i en kommentar på E24 Næringsliv.

 

"Men vi har et eget land, vi har et skriftspråk, tradisjoner, flere helt egne språk, mange hundre år gammel kultur. Vår unike identitet. Skulle det virkelig bli alvor, kan vi kanskje flytte menneskene til et annet land, men alt dette som er Maldivene vil forsvinne."

Visemiljøminister Abdullhai Majeed uttaler seg til A-magasinet (23.03.2007) om klimatrusselen

 

"I dag tror vi at Vesten og islam er uforenlige størrelser, men det stemmer ikke."

Tariq Ramadan, sitert i artikkelen Islams moderate ansikt, Klassekampen 31.03.2007

 

"For brorparten av den opplyste middelklassen handler dannelse om å tilpasse seg en rådende samstemmighet i tiden, altså tidsånden, samt å signalisere til omverdenen at de er i stand til å reprodusere noe av denne samstemmigheten."

Komponist Helge Iberg

kronikk i Aftenposten

 

"Er det rart afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen?"

 Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, i et debattinnlegg i Aftenposten

 

"[...] ingenting vekker slikt raseri som sanninga"

Jon Langdal i omtale av Pierre Bourdieu sin bok Viten om viten og refleksivitet, Klassekampen 03.03.2007

 

"Dagens islamkritikere er stort sett svært kunnskapsløse. Noen av dem er den typen mennesker som ville gått i brun skjorte og snakket stygt om jøder på 30-tallet."

1.amanuensis i religionshistorie ved UiO, Torkel Brekke, til Universitas (sitert i Klassekampen 10.03.2007)

 

"Den må være blind og døv som ikke ser at vi nå går inn i en epoke med kriger og revolusjoner"

Jan Hårstad
leserinnlegg i Klassekampen 20.02.2007

 

"Brobygging har lite for seg hvis det er enveiskjøring på broen."

Hallgrim Berg

intervjuet av Morgenbladet om islamiseringen av Europa

 

"Vi vil heller si at Norge regjeres av en kompakt majoritet som er velmenende, idealistisk, men i bunn og grunn ønsker å stenge virkeligeheten ute, og gi seg sine drømmer i vold. Ikke forstyrr oss! I gamle dager fortjente dette betegnelsen reaksjonær."

Redaktør Hans Rustad
Hva er borgerlige mennesker? document.no

 

"Dersom det lønner seg å gjøre noe annet enn hva man har gjort før eller blitt fortalt man skal gjøre, ja, så gjør man det. En hver samfunnsordning er under stadig press fra folk som vil lure seg unna eller bruke den til egen fordel. Er ikke et samfunn konstituert slik at det bestyrker seg selv, vil folk komme til å undergrave det."

Professor Fredrik Barth
intervjuet av Forskerforum

 

"Det er behov for å enes om en slags kjøreregler [...] [som sikrer] at alle skal ha rett til å hevde meninger ute å bli trakassert."

Professor Knut Kjeldstadli
i artikkelen En tredje nasjon?
Klassekampen 19.12.2006

 

"For min del tykkjer eg det har vore altfor lite kulturrelativisme i den norske debatten og politikken."

Minoritetsforsker Randi Gressgård

Forskning.no, 31.12.2006

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).


Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.



 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.