Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.

Nu har de 30 procent

Ali Esbati med anklager om nyrasisme og annet mot Frp, Document.no, HonestThinking og HRS

31.07.2008 (oppdatert 01.08.2008). Klassekampens debattredaktør, Ali Esbati, har i dag en krass kronikk i Aftonbladet. Der er han først og fremst opptatt av Frp, men skriver også følgende (hyperlenker og fete typer tilføyd av meg):

Partiet verkar i ett växelspel med en allmän samhällsdebatt, som i tilltagande grad ”danmarkiseras”. Ett antal nyrasistiska fora har etablerat sig som referenspunkter i varje diskussion om invandring, islam eller integration. På sajter som document.no, HonestThinking och Human Rights Service (HRS) pumpas dagligen ut dubiösa siffror och försåtliga ”kopplingar”. Urval och tonfall påminner starkt om till exempel svenska Nationaldemokraternas eller andra aktiva rasistpartiers ”nyhetsservice”. HRS, som vill förbjuda bärande av muslimsk huvudduk och försvåra familjeåterförening, erhöll förra året närmare två miljoner kronor av den norska statens medel för att främja integration. Redaktören för HonestThinking har skaffat sig plats i den offentliga debatten genom att monomant återkomma till ”demografins” betydelse för ”islamiseringen” av Norge: Muslimerna är inte bara många – de får också barn! På senare tid har han börjat intressera sig för sambandet mellan ”ras” och intelligens. Denna smörja – vars intentioner torde vara uppenbara för varje normalbegåvad samhällsmedborgare – kan man få sig till livs i vanliga norska dagstidningar.

HonestThinking kommenterer: Det er interessant å legge merke til at Esbati på sin egen blogg angir at kronikken handler om rasisme og fascistisering.

Jeg har i dag vært i kontakt med Norsk Presseforbund. Vurderingen der er at i henhold til Vær Varsom-plakaten, samt norsk praksis på området, kan det ikke være noen som helst tvil om at jeg har tilsvarsrett. Jeg har i dag også vært i kontakt med Allmänhetens Pressombudsman i Sverige, som mener det ville være rimelig om jeg fikk anledning til å svare på anklagene.

Praksis i Sverige ser altså ikke ut til å være like klart definert som i Norge, selv om man har sine Etiska regler för press, TV och radio, som jo inneholder avsnittene "Var generös med bemötanden" og "Hör båda sidor". Det skal bli interessant å se hvilken avgjørelse Aftonbladet etter hvert ender opp med i dette spørsmålet.

Dette er etter min vurdering en sak av stor prinsippiell interesse.

Se forøvrig Document.no-kommentaren Samfunnsdebatt på svensk av Jon Eirik Lundberg.

Denne saken vil bli ytterligere oppdatert i dagene  fremover.

Åpen strid mellom Danmark og EU

EU tiltar seg stadig større makt over medlemslandene

31.07.2008. EF-domstolens virksomhet underminerer den bredt politisk og folkelig støttede danske utlendingsloven. Hverken regjeringspartiene Venstre (V), Dansk Folkeparti (DF) og de Konservative (K) eller opposisjonspartiet Socialdemokraterne (S) akter å finne seg i EF-domstolens juridiske forsøk på å diktere dansk innvandringspolitikk. Nå varsler den danske regjeringen - med støtte fra opposisjonspartiene - et oppgjør med det de mener er en stadig mer politiserende og aktivistisk linje fra juristene i EF-domstolen, for å sikre at de enkelte lands innvandringspolitikk forblir et demokratisk og nasjonalt anliggende.

Samtlige av Danmarks krav til familiegjenforening bortfaller i henhold til flere av EF-domstolens avgjørelser. Domstolen slår følgelig fast at 24-årsregelen, kravet om tilknytning og kravet om forsørgelse og bankgaranti er underordnet EUs regler om fri bevegelighet:

Slik innleder Nina Hjerpset-Østlie sin analyse på Document.no, bygget på JP-artikkelen EU-ekspert: Tag opgør med EU.

Vold her og gruppevoldtekt der

Hvor lenge før de slippes løs på nye ofre?

29.07.2008 (oppdatert 30.07.2008). To av utlendingene som ble pågrepet etter plankevolden mot en politimann i Arendal i går, er siktet for en gruppevoldtekt av en 15 år gammel jente i Fredrikstad natt til fredag. Dette melder Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: I følge Dagbladets overskrift kan gjerningsmennene risikere opptil 15 års fengsel. Dette er imidlertid bare strafferammen som gjelder for den aktuelle siktelsen, og i praksis blir nok straffene mye lavere. Det er likevel klart at disse voldsmennene kan komme til å koste samfunnet dyrt. I tillegg er det selvsagt slik at både den stakkars gruppevoldtatte jenta og vitnet som er blitt truet, banket- og rispet opp, er merket for livet begge to. Som VG Nett skriver:

Vitnet ble stoppet mens han var alene. Han ble slått og sparket, og det ble brukt en gjenstand for å kutte og rispe ham i huden, opplyser politiet.

Disse to betaler en meget høy pris for det multikulturelle eksperimentet. Politikere og andre skaffer seg karrierer og slår seg selv på brystet i selvrettferdig prektighet, men ofrene for dagens lettsindige og naïve politikk får ofte livene sine mer eller mindre ødelagt.

Og hvorfor får vi ikke vite hvem det er som først gruppevoldtar en forsvarsløs tenåringsjente, så truer og mishandler et vitne, for deretter å utøve vold mot en offentlig tjenestemann? Med tanke på å vurdere de ulike elementene av det multikulturelle eksperimentet kunne det jo vært greit å vite om det dreier seg om østeuropeere med bakgrunn fra en litt vel rå machokultur, alternativt om det er snakk om folk fra mafiagrupper eller andre kriminelle nettverk, eller om det nok en gang slik at unge menn fra gruppe x, y eller z ikke klarer å oppføre seg ordentlig. Svaret er selvsagt at dette forsøker man å holde skjult i tråd med retningslinjene fra Norsk Journalistlag. Slik saken står nå, faller imidlertid mistanken på alle de nevnte kategoriene (riktignok i større eller mindre grad). Retningslinjene fra NJ virker lite gjennomtenkte, for de hindrer relevant informasjon fra å tilflyte norsk offentlighet.

Dagbladet skriver:

Alle fire er i alderen 17 - 19 år og utenlandske statsborgere. Alle er kjent av politiet fra før, og to av dem har saker som behandles av UDI. Ingen oppholder seg ulovlig i landet etter det vi har brakt i erfaring, sier politiavdelingssjef Holmefjord.

Hvorfor er det slik at folk hvis saker "behandles av UDI", men som samtidig er "kjent av politiet", får gå løs i det norske samfunnet og ødelegge livene til uskyldige mennesker? Hadde det ikke vært rimelig om folk som presterer å havne i politiets søkelys mens de venter på å få sine saker avgjort av UDI, ble hindret i å utøve vold og annen kriminell virksomhet?

Religionskritikk

Reaksjoner på HT-oppslag om ateisme

29.07.2008. HT-oppslaget Ateistisk vrangforestilling har avstedkommet noen reaksjoner. Debatt og meningsbrytning er bra, og det er hyggelig å kunne publisere følgende innlegg:

• Den ikke-religiøse anti-ateismen, av Øivind Østberg.
• John Gray og ateismen, av Svein Erik Skjei.
• Fra Confessio Augustana til Kardemommeloven, av Ferdinand Linthoe Næshagen.

Ytringsfrihet og demokrati

Klassekampen tar til orde for mer debatt

27.07.2008 (oppdatert 28.07.2008). Klassekampens lederartikkel for 23. juli avsluttes slik (hyperlenke og fete typer tilføyd av meg):

Ifølge årets trusselvurdering (pdf) fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har antallet nettsteder og blogger med høyreekstrem orientering økt, og innholdet er mer rasistisk og truende enn tidligere. PST utelukker ikke at enkelte innenfor miljøene kan ty til vold. Dersom PST har rett i sine observasjoner, gjelder det å ta det rasistiske miljøet på alvor. En måte å gjøre det på, er å la dem komme til orde i mediene. Bare slik kan standpunktene få motbør, og dermed kanskje gjøre miljøet mindre attraktivt for nye sympatisører. Et fint sted å starte ville være å fjerne den omstridte rasismeparagrafen. Man får ikke ekte debatt, dersom man blir straffet for å si hva man egentlig mener. Sett på den måten, og uten sammenlikning for øvrig, er det bra at [ordfører i Asker, Lene Conradi (H)] fikk uttale seg på den måten hun gjorde i Dagsavisen. Det hun sa var kanskje ikke så lurt, men det fikk hun ettertrykkelig høre i ettertid.

HonestThinking kommenterer: For det første lurer jeg på hvordan PST definerer 'høyreekstrem', noe som ikke ser ut til å fremgå av rapporten. Dette gjør at man spør seg hvem det egentlig siktes til her. Det å være høyre- eller venstreekstrem forbindes vanligvis med at man fremmer hat mot meningsmotstandere, og forbindes ikke minst med villighet til bruk av volds- og terrorhandlinger. Dersom det stemmer at slike at grupperinger øker sin oppslutning i dagens Norge, er det selvsagt alvorlig. Men kanskje det er gått inflasjon i ordet 'høyreekstrem' også, og at PST egentlig bare beklager at det fortsatt finnes en demokratisk opposisjon mot dagens politikk i innvandrings- og integrasjonsspørsmål? I så fall er det PST sine holdninger det er noe galt med. Det ville ha vært et alvorlig tegn på manglende demokrati og ytringsfrihet dersom det ikke fantes opposisjonelle stemmer i denne sammenheng.

For det andre synes jeg det er interessant at nettopp Klassekampen, også de uten å definere nærmere hvem det er de sikter til, tar til orde for å slippe opposisjonelle stemmer til i debatten. Dette er ikke minst interessant fordi avisen det siste snaue året har foretatt en radikal omlegging av måten ens egne debattsider redigeres på. Mens man tidligere hadde en av landets mest åpne debattsider, har man nå, så langt jeg kan bedømme, lavere takhøyde for hva som slipper til, eller man har en klarere politikk på hva man ønsker å slippe til, og hva man bare trykker dersom man føler at man må. At dette ikke bare var et forbigående fenomen i vinter, illustreres av hva som skjedde i etterkant av at professor Helge Høibraaten i sin kronikk om Forskjellsantirasisme den 12. juni skrev følgende:

Det er idiotisk å nekte for at det finnes forskjeller mellom mennesker her i verden, også hva angår kjønn og rase. [...] Spørsmålet er hva man gjør med slike forskjeller, hvis man mener de eksisterer.

En sterkere oppfordring til debatt skal man lete lenge etter. Her har Kk fått en norsk professor fra et utenlandsk universitet til å kaste frem en aldri så liten provokasjon, samt spørre om hvordan man skal forholde seg til de forskjellene som nødvendigvis, i større eller mindre grad, må være til stede. Så vidt jeg kunne registrere, kom det i løpet av de neste fem-seks ukene ikke ett eneste innlegg på trykk i Kk med kommentarer til Høibraatens kronikk. Mitt eget forsøk på å komme med en 'høyreekstrem' kommentar ble (selvsagt?) avvist.

Et par ukers tid senere hadde Klassekampen et meget interessant essay av John Gray, men jeg kan ikke huske å ha sett særlig mange oppfølgende innlegg til det heller. HT publiserer i dag Øivind Østbergs innlegg om Den ikke-religiøse anti-ateismen, som avisen også valgte å avvise. Jeg er ikke enig i alt Østberg her skriver, men man kan jo undre seg over hvorfor en slik artikkel ikke var interessant for en avis som sier at den ønsker å stimulere til debatt. Det ser ut til å være grunnleggende uenighet mellom debattredaktøren og den aktuelle lederskribenten.

Jeg har ellers mine tvil til om Klassekampens lederskribent virkelig etterlyser en større vilje til slippe folk til som står for hat, vold og andre ekstreme holdninger. Jeg tror lederskribenten ganske enkelt mener at også folk som ikke gir sin tilslutning til den konsensus som preger media, politikere og akademia, bør få komme til orde i et ekte demokrati. At hun i velkjent venstre-'intellektuell' stil stempler sine meningsmotstandere med lite flatterende betegnelser, samt tar det som en selvfølge at disse vilfarne sjelene tar fullstendig feil og derfor vil få sine meninger korrigert om de bare får komme frem med dem i offentligheten, forhindrer ikke at hun har et godt poeng; det er debatt og åpenhet som er nøkkelen til å finne ut hvilke argumenter som er holdbare, og hva som bare er propaganda og ønsketenkning. Frykten for fri debatt røper ikke minst manglende tro på overbevisningskraften i ens egne argumenter.

Meddelelse til PST: De første månedene av 2008 opplevde jeg påfallende ofte at mine telefonsamtaler ble avbrutt. Jeg begynte etter hvert å lure på om dette kunne skyldes telefonavlytting. En dag i mars ble min mistanke ytterligere styrket, for da hørte jeg plutselig et ørlite bruddstykke av den samtalen jeg førte, gjentatt om og om igjen ('hakk' i en CD-plate, vil jeg tro), før samtalen nok en gang ble brutt. Nå kan det selvsagt hende at det var min samtalepartners telefonnummer, og ikke mitt, som i utgangspunktet skulle overvåkes, men noen har her opptrådd såpass klumsete at man må spørre seg selv om det er ulovlig avlytting av en telefonsamtale som har funnet sted (og i så fall altså foretatt av amatører som ikke opererte under kontroll av fagfolk i PST eller hos den/de aktuelle mobiloperatørene).

Jeg har ingen ting å skjule, jeg ønsker ikke utbredelse av verken hat eller vold i samfunnet, men håper tvert imot at det skal være mulig å finne frem til bærekraftige prinsipper for fredelig og harmonisk sameksistens mellom nordmenn og innvandrere i fremtiden. Slik sett må PST gjerne overvåke meg dersom de mener at HT er et skummelt eller 'høyreekstremt' nettsted; jeg aksepterer at samfunnet har behov for hemmelige tjenester. Det eneste jeg virkelig misliker ved tanken på at jeg kanskje overvåkes (ut over at dette i så fall, slik jeg vurderer det, er et symptom på at samfunnet vårt ikke er helt friskt), er at personlige brev og sms'er leses av uvedkommende. Og dersom PST lurer på hvorfor en del hilsener gjerne avsluttes med koden KKK, så kan jeg herved avsløre at det står for kyss, klapp og klem.

Men hvis det skulle være slik at min tolkning av Klassekampens lederartikkel og PSTs trusselvurdering er feilaktig, og PST kan fastslå at det ikke var meningen at jeg eller noen av mine samtalepartnere i uke 13 i 2008 skulle ha vært utsatt for telefonavlytting, da er det altså uvedkommende som har tatt seg til rette og forsøkt å gjøre opptak av den aktuelle samtalen. Telenor og/eller politiet kan kontakte meg dersom man har behov for ytterligere detaljer.

Mer lek i skolen

Lærer lengter tilbake til 1970-tallet

27.07.2008. Som en oppfølging til sitt Db-innlegg om Salamanderlærere, skriver Jo Inge Brustad nå at han ønsker Mer lek i skolen.

Angrep med jernstenger og macheter

Etnisk-religiøs konflikt eksploderte på asylmottak

25.07.2008. Her er et knippe overskrifter fra våre største aviser:

• Over 40 personer gikk til angrep med jernstenger og macheter.
• Det lå skadde og blødende mennesker overalt.
• Dro folk ut av rommene og banket dem opp.
• Jeg hørte folk skreik og at det klirra i metallstenger.
• Masseslagsmål på asylmottak.
• Har aldri opplevd lignende.

HonestThinking kommenterer: Man bør være forsiktig med å trekke konklusjoner på bakgrunn av en enkelthendelse, men det som har skjedd her er ikke bare en enkelthendelse; den føyer seg pent inn i et mønster av stadig økende etnisk-religiøse motsetninger som får anledning til å bygge seg opp i samfunnet vårt, tilsynelatende uten at ansvarlige politikere spør hvor tålegrensen går før utviklingen helt åpenbart ikke lenger er bærekraftig.

Og denne typen hendelser går selvsagt ikke bare ut over beboerne på asylmottaket. Episoder som dette er med på å ødelegge livskvaliteten til folk som bor i nabolaget. Det er allerede vel kjent at kvinner kvier seg for å gå alene i områdene rundt asylmottak. Det er kanskje nettopp derfor diverse folk med makt, fra ordføreren i Moss til toppbyråkrater, mener at dette med asylmottak bør unndras demokratisk kontroll.

«Europa er et døende kontinent»

Amerikanske kristne advarer mot demografisk vinter. Foto: SRB Documentary.

24.07.2008. «EUROPA FORSVINNER. Våre kvinner føder ikke nok barn, ekteskapet er i oppløsning og vi kan forvente en ødeleggende økonomisk nedgangstid om vi ikke gjør noe med problemet nå». Slik lyder oppsummeringen av Demographic Winter, den første av i alt to filmer fra det amerikanske distribusjonsselskapet SRB Documentary. Les artikkel om saken hos Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dagbladet henviser blant annet til HT som et nettsted som har fokus på disse tingene, og leserne vil ganske riktig kunne finne stoff her både om demografi og ekstremfeminisme.

Og mens det blir færre Europeere vokser verdens befolkning forøvrig meget raskt. Jan Cortzen omtalte nylig dette som Vor tids største udfordring i en kronikk i Politikken.

Fakta er ikke rasisme

HonestThinking i Aftenposten

24.07.2008. Long Litt Woons Signert-artikkel 17. juni er interessant lesning, og jeg er enig i hennes poeng om takhøyde og tydelighet som nøkler til vellykket sameksistens, ikke minst at man bør kunne "kritisere kulturell og religiøs praksis på en måte som er konstruktiv og ikke krenkende".

Det er viktig å skille mellom rasistiske holdninger, rasistiske handlinger og rasistiske utsagn. Jeg har tidligere (Dagbladet 26. mars) hevdet at minst ett av følgende kriterier må være oppfylt dersom utsagn skal være rasistiske:

1. Feilaktige påstander,
2. fortielse av relevant informasjon, eller
3. hatefulle, nedlatende, hånlige eller på andre måter krenkende ord og uttrykk.

Det er positivt om vi nå kan få debatt om disse tingene. Shoaib Sultan fra IRN har sagt seg enig med meg (Dagbladet 5. april), mens Woon, om jeg forstår henne riktig, er uenig.

Hun unnlater imidlertid å drøfte et viktig moment. Hvis det er slik at nøktern fremførelse av sanne utsagn skal kunne bedømmes som en rasistisk "handling" (fordi det kan bidra til direkte eller indirekte diskriminering), da har vi viklet oss inn i alvorlige problemer, og da har vi ikke minst kommet i konflikt med prinsippet om å opptre sannferdig og redelig uten å bli krenkende.

Som professor Helge Høibraaten skriver i sin kronikk i Klassekampen 12. juni, er det "idiotisk å nekte for at det finnes forskjeller mellom mennesker her i verden, også hva angår kjønn og rase". Debatten om rasisme vil ikke kunne bli reell og konstruktiv før det foreligger en bred erkjennelse av at slike forskjeller faktisk finnes, og at de gir opphav til etiske dilemmaer.

Dersom FNs rasediskrimineringskonvensjon og norsk lovverk legger opp til hykleri og virkelighetsfornektelse i den gode saks tjeneste, dersom disse ikke gir rom for en sannferdig drøftelse av menneskelige, religiøse og kulturelle forskjeller, da vil de på sikt bare bidra til å gjøre vondt verre. I så fall bør disse dokumentene revideres.

Les innlegget i sin helhet hos Aftenposten. Se også Benedictows kronikk Rasisme: et fruktbart begrep? nedenfor.

Rasisme: Et fruktbart begrep?

Viktig kronikk fra Benedictow

23.07.2008 (siste avsnitt oppdatert 24.07.2008). Professor emeritus ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO, Ole Jørgen Benedictow, hadde nylig en meget god kronikk i Aftenposten, der han kommenterer den pågående rasismedebatten. Her er noen utdrag (mine uthevelser):

Svært graverende.
Diskusjonen synes derfor mest å ha ført til utdyping og avklaring av veletablerte oppfatninger og uenigheter. Men det er enighet om at begrepet rasisme gjelder noe svært graverende, og ingen aktører innrømmer å stå for det. Det viser begrepets politisk-ideologiske kraft og bruksområde for stempling og utestengning fra samfunnsdebatten.

Fra et samfunnsvitenskapelig ståsted vil man savne utgangspunkt i vitenskapelig tilnærming. Da må man starte elementært med å fastslå at definisjoner og begreper ikke kan være sanne eller gale. De kan bare drøftes ut fra fruktbarhet som redskap for intellektuell analyse og faglig innsikt i samfunnsmessige realforhold.

[...]

Et usaklig begrep.
Av disse begrep er xenofobi som andre fobibegreper, homofobi, islamfobi osv., usaklige. For fobi er en irrasjonell frykt, og bruken av slike begreper innebærer psykiatrisering av dem man er uenige med og avskjærer saklig diskusjon.

På samfunnsvitenskapelig grunnlag fremstår rasismebegrepet som viktig ut fra én særlig forutsetning: At det gjelder en påstand om biologisk-genetisk kvalitativ ulikhet mellom ulike menneskelige raser, slik disse blir alminnelig forstått eller av ulike grunner bestemt.

Men alle andre former for diskriminering enn rasebiologisk ulikhetstenkning dekkes utmerket av de andre begrepene nevnt ovenfor, som samlet utgjør en viktig intellektuell redskapskasse for analyse av ulike former for diskriminering. Det er for eksempel vanlig at jøder blir oppfattet som en rase, det er åpenbart uriktig, de tilhører den såkalte semittiske rase, som også omfatter alle arabiske folk, også palestinerne. Jødehat er ikke rasehat, men etnisk fiendtlighet eller hat overfor et folk (ethnos). Og begrepet antisemittisme favner mye videre enn jødehat.

[...]

Når begrepet rasisme brukes mye videre, skal det ut fra samfunnsvitenskapelig arbeidsmåte reises spørsmål om motiver og interesser, om utvidet bruksområde tjener politiske/ideologiske formål og er orientert mot samfunnsmakt som mål og som middel til (om) fordeling av samfunnsgoder og endring av samfunnsforhold.

Det setter makteliter, spesielt politiske eliter, i fokus. Og også medieelitene, siden de klart eller ensidig støtter den politiske venstresidens bruk av det utvidede rasismebegrepet. Hit hører også floraen av offentlige organisasjoner og innvandrerorganisasjoner som deltar i samfunnsdebatten med bruk av vidt rasismebegrep

Alt blir rasisme.
Dette kan illustreres med Aftenpostens spaltist, sosialantropologen Long Litt Woons siste bidrag til rasismedebatten, i Signert-spalten 17. juni. Den er titulert "Å ta fremmedfrykt alvorlig". Hun kritiserer at noen bruker en "rasismedefinisjon som er så snever at antall rasister i Norge begrenses til et fåtall", mens andre "bruker et utvidet rasismebegrep hvor "alt" er rasisme".

Siden hun ikke spesifiserer og begrunner hva som bør inngå i rasismebegrepet for å aktivere det som fruktbart intellektuelt analyseredskap, er dette ikke en vitenskapelig begrepsavklaring. Det blir derfor også uforklart hvorfor det ikke kan være sant at bare få er rasister.

Det ligger nært å se dette i lys av at hun har en agenda som trekker i retning av innvandringsmaksimering. Innvandringsrestriktive holdninger er etter hennes syn ubegrunnet og skyldes fremmedfrykt, et begrep her brukt i en betydning som står xenofobi nær. Da har hun gitt seg (og andre) handlingsrom for stemplingsbruk av rasismebegrepet for å fremme sin agenda.

Er det irrasjonelt?
Men er det irrasjonelt eller rasistisk å mene at norsk nasjonal kultur, mentalitet og samfunnsdannelse er verneverdig, og forholde seg kritisk og engstelig til tempoet og omfanget av innvandringen til Norge, især fra fjernkulturelle områder, og reise spørsmål om grenseverdier eller tålegrenser for det norske samfunnet?

Kan man ikke uten å være rasist mene at norsk nasjonal kultur, mentalitet og samfunn bør bevares og inngå i den store regnbuekoalisjonen av nasjonale kulturer og samfunnsformer i verden?

Hvordan vet man at det store fremmedkulturelle innvandringsprosjektet vil være vellykket og bekymringen grunnløs? Hvorfor redegjør ingen for hvordan det store multikulturelle prosjekt skal foregå med (stor) sannsynlighet for vellykket prosess? Hvor ble det av føre-var-prinsippet?

Nasjonale ambisjoner.
Dette skulle vel ikke være uttrykk for venstresidens gamle dragning mot de store samfunnsomveltninger som alltid går dramatisk galt? Det er ikke slik da at maktelitene, politikerelitene på venstresiden, modernistelitene og de akademiske elitene har "forlatt" det norske folk og dets nasjonale ambisjoner?

Da har man overlatt til Frp å representere de deler av det norske folk som mener at den norske nasjon er verneverdig og derfor slutter seg til en restriktiv, langsommere og mer forutsigbar innvandringspolitikk.

Legitime ønsker.
Dette partiets voldsomme fremmarsj kan på denne bakgrunn også forstås som et uttrykk for legitime ønsker hos det norske folk om et norsk statssamfunn som primært skal tjene det norske folks kulturelle og nasjonale interesser. Tilsvarende gjelder for alle andre folk i verdens syn på sine staters formål, uten at det noen gang kritiseres.

Det er vel fortsatt nærliggende å mene at det folk som har bygd dette samfunnet gjennom tusenårs arbeid og samfunnsbygging har rett til å mene noe om dette spørsmål?

HonestThinking kommenterer: Som leserne vil skjønne, er jeg i det store og hele enig med Benedictow. Jeg synes det er spesielt interessant at han kommenterer Long Lit Woons artikkel, fordi jeg selv har skrevet et innlegg i Aftenposten om denne.

Salamanderlærere

"Hvem kan kjempe for de typiske sosialistiske skolepolitiske verdier [når alle] er mest opptatt av prestasjoner og resultater?"

23.07.2008. Arven fra 70-tallet har vært diskutert i skoledebatten i Dagbladet den siste uka. Men den sosialistiske skolepolitikken, forankret i solidaritetstanken, er dessverre død. For hvem kan kjempe for de typiske sosialistiske skolepolitiske verdier som likeverd, inkludering og akseptering, når alle partiene i regjeringen, inkludert SV, er mest opptatt av prestasjoner og resultater? Hovedbudskapet i lærerstudiet jeg gikk på var av en elevhumanistisk karakter: Uansett skoleprestasjoner, karakterer og resultater skulle elever få opplæring ut ifra egne forutsetninger og behov. Det viktigste var menneskeverdet, og det å kunne skape et trygt og inkluderende skolemiljø. Slike synspunkter virker fjerne nå.

Utdanningsdepartementet med utdanningsminister Bård Vegard Solhjell lar dårlige Pisa-resultater og opposisjonspolitisk kritikk fra høyresiden sette dagsorden for egen skolepolitisk profil. For her skal det nå presses mer kunnskap ned i gåsa, mer matte, mer norsk og flere timer. Det er Jo Inge Brustad som innleder sitt innlegg i Dagbladet slik.

HonestThinking kommenterer: Jeg har tidligere trodd at dette med lærere som synes resultater var uviktig, var en stråmann høyresiden brukte i sin retorikk mot venstresidens skoleprosjekt. Brustads argumentasjon viser at det ikke uten videre stemmer. Dersom norsk skole domineres av folk med hans innstilling, er det kanskje ikke så rart om resultatene blir middelmådige.

Bidrar sola til klimaendringer?

Mer vitenskapelighet fra klimaforskerne er nødvendig

14.07.2008. Solforsker Pål Brekke kom for et par ukers tid siden med noen høyst betimelige betraktninger i Dagbladet.

Ikke bare Mugabe

Problemene i Afrika stikker dypere enn til enkeltpersoner

14.07.2008. I omtalen av Zimbabwe har det vært mye fokus på landets president Robert Mugabe. Denne personifiseringen er forståelig, men ikke desto mindre problematisk. Den leder nemlig oppmerksomheten vekk fra det faktum at krisen i landet ikke er én manns verk, men snarere resultat av et systems feilgrep over lang tid. Slik innleder professor Helge Rønning sin kronikk i Dagbladet.

Al Qaeda - a la Trotsky

Sheik Abu-Bakar Naji har planen klar for Vesten

13.07.2008. Al Qadeas sjefsteoretiker, Sheik Abu-Bakar Naji, går i en ny bok inn for total krig mot Vesten, der Vesten er svakest, dvs. Europa. Man skal bruke de muslimske miljøene i europeiske byer til å bli samfunn i samfunnet og spre skrekk og gru blant de svake europeerne. Les mer hos Document.no.

HonestThinking kommenterer: Er det ikke snart på tide at Vesten tar denne typen planer på alvor? Europa er, som Naji påpeker, svak og ynkelig i dag, men det hadde egentlig ikke behøvd å være slik.

Pasient Europa

Glimrende essay fra Bård Larsen

13.07.2008. Europeeren tror ikke på den rasjonelle sivilisasjonens fall, på tross av at det har vært nære på under de totalitære ideologiene. At Paris om tyve år vil bli som dagens Bagdad, kan virke som science-fiction, men er det så usannsynlig? Bård Larsen ser, med utgangspunkt i den franske filosofen Pascal Bruckner, på motstemmer i den europeiske offentligheten, som mener det er tvingende nødvendig for Europa å få en fornyet tillit til seg selv. Les mer hos Fritanke.no.

HonestThinking kommenterer: De gode poengene står i kø her. Dette er obligatorisk lesning.

Brannvesen må ha politi i Danmark

Lavintensiv krig om territoriell kontroll

13.07.2008. Brannvesenet kan ikke rykke ut til Greve på Sjælland uten å ha politieskorte. Brannene er ved å ta seg opp igjen, og brannvesenet som kommer for å slukke, blir møtt med steinkasting.

Det begynner med branner, og når samfunnet reagerer defensivt vil det kanskje utvikle seg til noe annet: Det er første skritt mot territoriell kontroll. Les mer hos Document.no.

HonestThinking kommenterer: Dette fenomenet gjør seg nå gjeldende flere steder, ikke minst i Sverige, men det later ikke til at politikerne forstår alvoret. Dilemmaet ser ut til å være følgende: Enten må man være villig til å ta i bruk tøffere metoder enn det vi vanligvis er komfortable med, eller så kommer de langsiktige konsekvensene til å bli meget alvorlige. Dette er tross alt noen av de første skrittene på vei mot selvstyrte områder og oppsplitting av dagens europeiske nasjonalstater. Jeg kan ikke huske å ha hørt norsk mediefolk eller toppolitiker kommentere den destruktive utviklingen i Sverige, og nå altså også i Danmark. Men hva har man tenkt å gjøre den dagen dette fenomenet kommer til Norge (som det sannsynligvis før eller senere vil)? Tar jeg ikke mye feil har noen av dem bortforklaringene klare allerede.

Lascaux truet

Et symptom på det generelle forfallet i Frankrike

13.07.2008. Halvparten av de uerstattelige hulemaleriene i Lascaux i Frankrike er truet av sopp, og UNESCO gir nå franske myndigheter en frist på seks måneder til å rydde opp. Hvis ikke vil maleriene havne på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.

Hulene ble oppdaget ved en tilfeldighet av ungdommer i september 1940. De er enestående i sin skjønnhet og styrke. Det viser at mennesker for ca. 15.000-17.000 hadde en kunstnerisk sans helt på høyde med vår.

Hulene ble stengt i 1963 pga for mye fuktighet fra besøkende. De siste åtte årene har likevel sopp gjort sitt inntog, og nå er det andre gang det skjer. Det sies at det allerede har skjedd skade på maleriene. Les mer hos Document.no.

HonestThinking kommenterer: Det går jevnt og trutt nedover med Frankrike, og man har store problemer med å opprettholde standarden på en rekke områder. Det er f.eks. ikke lenge siden jeg snublet over en rapport om at landets forsvar ikke klarer å holde stridsvogner, fly og andre viktige stridsmidler operative. At hulemaleriene i Lascaux forfaller, er sannsynligvis bare nok et symptom på at dette landet er i ferd med å begå selvmord.

Haudemann Andersen om klimadebatten

Engasjerende journalistikk i VG Helg

12.07.2008 (oppdatert 13.07.2008). Investor Jan Haudemann Andersen er portrettintervjuet av VG Helg i dag. Han er særlig opptatt av at vi trenger bedre balanse i klimadebatten, og hevder at debatten slik den nå foregår, er en bløff. Han legger frem en del tabeller og data som tilsier at det er alt annet enn sikkert at klimaendringene er menneskeskapte. Han får svar av klimaforsker Helge Drange (medlem av VG Helgs klimapanel).

HonestThinking kommenterer: Jeg føler meg ikke sikker på at vi står overfor en ren bløff her, men jeg tror Haudemann Andersen har helt rett i at det slettes ikke bare er rent vitenskapelig funderinger som ligger til grunn når ulike politikere og interessegrupper nå øyner mulighetene for å trekke inn utallige milliarder kroner, euro, dollar m.m. i miljøavgifter. Jeg gratulerer ham med dette oppslaget, og berømmer VG for å kjøre frem saken. Det som er helt sikert, er at vi trenger bedre balanse i klimadebatten.

Klimaforskeren Drange innrømmer at det var varmere for 5-8000 år siden selv om det ikke var menneskeskapte klimautslipp inne i bildet den gangen, men forklarer dette slik:

Grunnen til denne varme perioden var at jordaksen pekte mer mot solen slik at somrene på Nordkalotten var varmere enn i dag.

Greit, det er jo en interessant opplysning. Men når Nordkalotten heller mer mot solen slik at vi får varmere somre, da får vi selvsagt også kaldere vintre (jf populærvitenskapelig artikkel hos Norsk Institutt for Luftforskning). For en legperson ser det ut til at den totale innstrålingen fra solen i løpet av året vil forbli omtrent den samme, og da skulle man vel tro at påvirkningen fra dette fenomenet på gjennomsnittstemperaturen ville være minimal. Drange har formodentlig en forklaring på dette paradokset, og jeg oppfordrer ham til å dele denne med oss ved dette ved neste korsvei.

Ellers er det flott at Haudemann Andersen har guts nok til å snakke den feministiske meningsterroren midt i mot; selvsagt er det forskjell på kvinner og menn, og et samfunn som ikke skjønner det, ligger tynt an. Men barnevogntrillende menn er neppe den store utfordringen på dette området, snarere tvert imot.

Tilføyelse 14.07.2008: Haudemann Andersen understreket i VG i går at han ikke mener at hele klimadebatten bokstavelig talt er en bløff, men at han etterlyser mer balanse i debatten.

Det sitter i veggene

Vanetenkning og konsensuskultur i media

11.07.2008. Er det mulig å håpe på et brudd med den vanetenkning og den konsensuskultur som har hindret media i å gjøre jobben sin som vaktbikkje de siste tiårene? Sannelig om jeg vet. Skjønnmaling, virkelighetsfornektelse og undertrykking/nedtoning av uønskede synspunkter florerer fortsatt.

Det kan være verdt å minne om Lilla Saltsjöbadsavtalet som i mange år har holdt sin klamme hånd over svensk journalistiskk, og ikke minst Sjekkliste for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge fra Norsk Journalistlag:

• VÆR BEVISST i språkbruken. Forsøk å finne fram til ord og begreper som gir et korrekt og nyansert bilde av dagens Norge, og som ikke skaper unødige skiller mellom ulike grupper.
• UNNGÅ GENERALISERINGER som kan bidra til å forsterke stereotype oppfatninger om innvandrere, flyktninger eller andre med ikke-norsk bakgrunn.
• LEGG VEKT PÅ å formidle mangfoldet i det norske samfunnet ved å trekke inn folk med innvandrerbakgrunn i vanlige saker.
• OPPGI IKKE en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.
• SJEKK FAKTA og statistikk. Vær særlig forsiktig med tallmateriale som kan bidra til å forsterke negative holdninger til spesielle grupper.
• UNNLAT IKKE å ta opp kritikkverdige forhold der innvandrere er involvert, men unngå å bidra til at hele grupper blir stemplet på grunnlag av enkeltpersoners handlinger.
• OPPSØK AKTIVT kilder blant innvandrere, både i spesifikke innvandrersaker og i andre saker. Forsøk å etablere et kontaktnett blant innvandrere som kan gi større bredde i kildebruken.
• UNNGÅ NASJONALISTISK RETORIKK i sportsjournalistikk som kan nøre opp under negative holdninger til folk fra andre land. Gi plass til den rolle utlendinger spiller i norsk idrettsliv.
• UNNGÅ UKRITISK FORMIDLING av rasistiske ytringer. Sjekk informasjon og påstander som kommer fra rasistiske miljøer og innhent fakta og synspunkter som kan korrigere rasistisk propaganda.
• VÆR BEVISST i dekningen av politiske utspill hvor det spilles på fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent å nøre opp under konflikter mellom nordmenn og innvandrere.
• FORSØK Å FORMIDLE hvordan innvandrere opplever diskriminering, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger og hvordan det påvirker deres hverdag.

Dette lyder bra, men fungerer dårlig i praksis. Det er slik man baner veien for totalitære tendenser og at pressen logrer for makteliten i stedet for å være vaktbikkje. Ta for eksempel dette punktet:

• OPPGI IKKE en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.

Problemet med denne regelen er at "en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse" som hovedregel vil ha klar "relevant for saken", særlig i "saker som omhandler kriminalitet". Hvorfor det? Av flere grunner, ikke minst den at det norske folk har krav på å bli holdt løpende orientert om konsekvensene av det multikulturelle prosjektet. Når folk blir vist gjestfrihet og generøsitet bør man kunne forventet at de utøver mindre kriminalitet enn befolkningen forøvrig. Hver gang denne forutsetningen brytes, bør det gjøres kjent, slik at vi kan se hvilke grupper som ikke tar kontrakten med samfunner tilstrekkelig alvorlig, og slik at disse får klare insentiver til å skjerpe seg.

Takk til Document.no for tips om selvransakelse i danske medier og til Pelayo for nyttige lenker.

Hugget ihjel med machete

Destruktiv utvikling i Sverige - nok et drap på åpen gate

11.07.2008. Tre personer er pågrepet etter at en ung mann ble drept og to kvinner såret i et knivdrama i Högsbo i Göteborg torsdag kveld, melder VG Nett. Se også reportasje i Dagbladet.

Da utopien flyttede til højre

Den britiske tænker John Gray udvikler i sin nyeste bog sin konservative ideologikritik i en analyse af de politiske utopiers vandringer gennem historien

09.07.2008. Tidligere i det tyvende århundrede repræsenterede højrefløjen ifølge Gray et realistisk syn på mennesket. Det gjaldt naturligvis ikke fascismen og nazismen, men borgerlige konservative og liberale erkendte, at den menneskelige naturs anlæg for aggression og krig ikke kunne udryddes, men måtte kultiveres og kontrolleres. Politik blev ikke set som vejen til det perfekte samfund, men som en måde at håndtere menneskets ufuldkommenhed på. De venstreorienterede utopier var med til at gøre de borgerlige til utopikritikere. Men da de venstreorienterede utopier forsvandt, tog de borgerlige over, og tidligere venstreorienterede utopikere vandrede fra venstrefløjen til højrefløjen. (mine uthevelser) Les mer på information.dk.

Karbondioksid gjødsler plantene

Jan Arild Snoen kritiserer Aftenpostens Anbjørg Bakken

09.07.2008. Aftenposten nøyer seg med de negative faktorene - halve regnestykket - når avisen presenterer klimaendringenes betydning for jordbruket. [...] Når Aftenposten bruker tall og kart som utelater en viktig faktor som trekker i motsatt retning av avisen budskap, uten å nevne dette med et ord, er det enten resultat av uvitenhet eller bevisst manipulering. Les hele artikkelen hos Minerva.

Tut og kjør på Ayia Napa

Full følelse av fest og frihet

09.07.2008. Norsk ungdom drikker enormt i ferien, viser undersøkelse. Guttene bare tar på deg, ingen spør om lov, sier en jente. Dagbladet har vært på Ayia Napa, og kan fortelle om ville sexfester, grisefyll og stripping for sprit.

HonestThinking kommenterer: Og denne kulturen tror vi at våre innvandrere vil ønske å bli integrert i?

Ateistisk vrangforestilling

Meget interessant essay i Klassekampen

02.07.2008 (oppdatert 09.07.2008). Vår tids ateistiske vekkelseslitteratur er et tegn på at sekularismen er på tilbakegang, skriver John N. Gray i et meget interessant essay i Klassekampen 28.06.2008. Der drøfter han særlig den 'evangeliske ateismen', det vil si den ateismen som er ivrig opptatt av å forkynne det glade budskap om at Gud ikke finnes (det greske ordet evangelion betyr godt budskap). Denne formen for ateisme fornyer imidlertid "noen av kristendommens og islams dårligste trekk", hevder Gray. Som eksempler på ateistiske evangelister, trekker han frem:

• Richard Dawkins
• Christopher Hitchens
• Daniel C. Dennett
• Sam Harris
• A. C. Grayling
• Martin Amis.

Jeg kjenner ikke de to siste forfatterne, men de fire første er alle sammen med i min liste over anbefalt, engelsk litteratur (der finnes også lenker til Wikipedia-artikler om forfatterne).

Gray treffer etter min mening spikeren på hodet opptil flere ganger, og hans essay er herved anbefalt som noe av det mest innsiktsfulle jeg har sett på trykk i en avis på lang tid. Essayet er tilgjengelig på nett fra information.dk, der ingressen lyder som følger:

Disse års ateistiske vækkelseslitteratur er ikke så meget et symptom på et dybfølt ubehag ved den fanatiske og terroristiske islamismes fremmarch, som den er et symptom på, at vi står ved et historisk vendepunkt: Sekularismens tidevand er ved at ebbe ud.

Tilføyelse 07.07.2008. En muslimsk venn har påpekt at den danske oversettelsen hos Information inneholder en ganske grov feil i form av en utelatelse. Det aktuelle avsnittet er som følger:

Men religioner består ikke af hypoteser, der kæmper for at blive teorier. Det guddommeliges uudgrundelighed er f.eks. en helt central forestilling for østlig kristendom, mens praksis og ritualer tenderer imod at være vigtigere end doktrinært indhold i den ortodokse jødedom. Hinduisme har aldrig defineret sig selv som noget så forsimplet som tro. Det er kun visse vestlige og kristne traditioner, som under indflydelse af græsk filosofi har forsøgt at gøre religion til en forklaringsteori.

Originalversjonen inneholder imidlertid en setning som er utelatt på dansk (uthevet med fete typer):

But religions do not consist of propositions struggling to become theories. The incomprehensibility of the divine is at the heart of Eastern Christianity, while in Orthodox Judaism practice tends to have priority over doctrine. Buddhism has always recognised that in spiritual matters truth is ineffable, as do Sufi traditions in Islam. Hinduism has never defined itself by anything as simplistic as a creed. It is only some western Christian traditions, under the influence of Greek philosophy, which have tried to turn religion into an explanatory theory.

Man kutter altså ut setningen som sier noe positivt om islam og budhisme, og min muslimske venn hevder det kommer av at en del "som kaller seg kritikere" ikke kan se positive sider ved islam, men bare vil fremstille denne religionen som "ondskap". Jeg for min del velger i det lengste å tro at dette skyldes et arbeidsuhell, men min venn har utvilsomt et generelt poeng her: Islamkritikk er ikke alltid balansert, og det er et problem.

Tilføyelse 09.07.2008: Ved nærmere ettersyn viser det seg at den engelske originalversjonen inneholder ytterligere formuleringer som ikke er gjengitt i den danske oversettelsen (og dermed formodentlig heller ikke den norske, som altså ikke finnes på nett, og som jeg ikke har for hånden i skrivende stund). La meg derfor presisere at når Gray i den engelske teksten omtaler memetikk som nonsense, så kan jeg ikke følge ham. Jeg er enig med Gray i at Dawkins og andre mister bakkekontakten når de tror at religion kan avfeies som 'memetiske infeksjoner' eller noe i den dur. Men det følger ikke dermed at tanken om mentale replikatorer er oppspinn og tull.

USAs mangfoldige helsevesen

"Diversity is our strength"

Sikkerhetsvakten reiser seg ikke engang fra kontorstolen for å sjekke den nå avdøde kvinnen. Foto: NYCLU

Heller ikke medpasientene bryr seg stort. Foto: YouTube.

02.07.2008 (oppdatert 03.07.2008). Det tar en time fra 49 år gamle Esmin Green faller om på gulvet på venteværelset på Kings County Hospital i Brooklyn, New York, til noen sjekker hva som har skjedd med henne, melder Dagbladet. Se også Aftenposten, som har med en film fra overvåkingskameraet. Se dessuten VG Nett som kan rapportere om enda en slik skandale i USA.

HonestThinking kommenterer: For det første er denne saken en illustrasjon på at solidaritet og sammenhengskraft forvitrer i et samfunn der språklige, kulturelle, religiøse og etniske forskjeller blir for store. Helt spesielt er det slik, som mange forskere har påpekt når det gjelder USA, at det er vanskelig å oppnå politisk enighet om gode og offentlig finansierte helsetjenester for hele befolkningen, når ulike grupper har dramatisk forskjellige verdier for sosioøkonomiske og adferdsmessige, og dermed også helsemessige, parametre. Gruppe x er ikke uten videre villige til å finansiere gruppe y sine helseutgifter, når sistnevnte er mye dyrere i drift enn førstnevnte. Dette har ikke med amerikaneres iboende ondskap å gjøre; det er et generelt, menneskelig fenomen. Og vi vil etterhvert sannsynligvis få et tilsvarende 'mangfoldig' helsevesen i Europa også, dersom politikerne skal fortsette dagens villmannskjøring mot det multikulturelle utopia.

For det andre kan det, som et aldri så lite apropos til ambulansesaken her hjemme i Norge, være greit å notere seg at det vil bli vanskelig å skåre billige rasisme-poeng når det gjelder manglende hjelp til Esmin Green. Det er sikkert mange og komplekse årsakssammenhenger som kan ligge bak det faktum at en håndfull afroamerikanere i dette tilfellet unnlot å hjelpe en av sine egne, men det har neppe særlig mye med rasisme å gjøre. Og de samme årsakssammenhengene som har gjort seg gjeldende i denne saken, vil selvsagt kunne gjøre seg gjeldende i andre situasjoner også.

Det skulle likevel ikke forundre meg om en eller annen rasismehyler vil påstå at det er flere hundre års diskriminering som har fratatt afroamerikanerne selvrespekten, og at det er den egentlige forklaringen på hendelsen ved Kings County Hospital. Eller noe i den dur. Mitt stalltips er likevel at rasismehylerne vil fortsette å konsentrere seg om ambulansesaken, og neglisjere denne nye saken. Det er kanskje greiest slik.

Sveriges väg mot katastrof

Svenskene begynner så smått å våkne

01.07.2008. Så kan ett fantastiskt land med många goda människor förstöras av inbördeskrig. Les Anders Lugns betraktninger om dette i Aftonbladet.

Aftonbladet har spurt leserne om de anser det mulig med borgerkrig i Sverige. Nesten 6.000 har foreløpig svart og det er 53 prosent som mener nei, og hele 46 prosent som mener ja. Et oppsiktsvekkende høyt tall. Dette melder Document.no.

Amerikanere dømmer Europa til døden

Den som vil, kan se hvor det bærer hen

01.07.2008. Mangel på gudstro og lave fødselstal bliver Europas undergang, advarer en række amerikanske forfattere og kommentatorer. Les artikkel i Kristeligt Dagblad.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

• juni 2008
• mai 2008
• april 2008
• mars 2008
• februar 2008
• januar 2008
• desember 2007
• november 2007
• oktober 2007
• september 2007
• august 2007
• juli 2007
• juni 2007
• mai 2007
• april 2007 (del II)
• april 2007 (del I)
• mars 2007 (del II)
• mars 2007 (del I)
• februar 2007
• januar 2007
• desember 2006 (del II)
• desember 2006 (del I)
• november 2006 (del II)
• november 2006 (del I)
• oktober 2006 (del II)
• oktober 2006 (del I)
• september 2006 (del II)
• september 2006 (del I)
• august 2006
• juli 2006
• juni 2006
• mai 2006 (del II)
• mai 2006 (del I)
• april 2006
• mars 2006
• februar 2006
• januar 2006
• desember 2005
• november 2005
• ultimo september - primo november 2005
• tredje kvartal 2005
• første halvår 2005

Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Lavere aktivitet på nettet

Sommeren 2008: Jeg har fått stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og kommer til å vie store deler av min tid til boksriving i månedene fremover. Planlagt boklansering blir våren 2009. HTs nettsider, både de norske og engelske, vil forsatt bli oppdatert, men ikke så hyppig som før. I mellomtiden anbefaler jeg mine skandinaviske lesere å følge med på Document.no; artiklene der er bedre enn noen sinne. Og selv om det er trist å måtte konstatere at min bror Jens Tomas sin stemme inntil videre er forstummet i norsk offentlighet, bør man fortsatt besøke HRS for å holde seg orientert. Jeg ønsker alle HT-lesere fortsatt god sommer. Stay tuned!

Sitat

"At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne."

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

"Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'."

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

"Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen."

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

"Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar."

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

"En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst."

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

"Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis."

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

"All atferd - også menneskets - har en biologisk basis."

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

"Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende."

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

"Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda."

Åse Brandvold i kommentarartikkelen i Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

"Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes"

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

"Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid."

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

"Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider."

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

"Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss."

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

"[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050."

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

"Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim."

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

"Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre."

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

"Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til å et fullstendig feilaktig grunnlag."

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

"This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people."

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

"[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen."

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

"Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne"

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

"Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ..."

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

"Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier"

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

"Ekte mannfolk voldtar ikke"

VG på lederplass, 25.01.2008

"I samfunn der mannens egentro svekkes, kommer et allment kulturelt forfall til syne."

Erling Dokk Holm, Gutter i kjole, Dagbladet Magasinet, desember 2007

"Et sunt samfunn bør ha en relativt høy andel skilsmisser, men når den er på 50%, viser det at mange har store vanskeligheter med å organisere familien på en måte som er tilfredsstillende for begge parter."

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen til Klassekampen 01.12.2007

"Dette handler rett og slett om å forstå hva som skjer i hodet. Hva kan biologien si om menneskets tenkning og atferd? Det har vært veldig mye debatt om dette. Etter hvert som jeg har lest, har jeg kommet til at biologiske faktorer ikke kan avvises med ideologiske eller politiske argumenter, heller ikke når det gjelder hjernen. Det ville være merkelig om Darwins evolusjonsteori skulle stoppe ved halsen, eller om biologiske faktorer skulle være relevant for alt unntatt forskjeller mellom kjønnene"

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes, portrettintervjuet av Alf Skjeset i Klassekampen, 03.11.2007

"Derfor er det et paradoks at vi, det sekulære demokratiet Norge, bruker skattebetalernes penger over vårt statsbudsjett til å finansiere en dogmatisk, fanatisk organisasjon som øver sterkt press mot frihetsverdiene våre - en organisasjon hvis frontfigur søker maksimal stigmatisering av annerledes tenkende [...]"

Magnus E. Marsdal, i kronikk i Klassekampen, 13.10.2007

"En kompleks sosial organisasjon uten en mytisk visjon er dømt til å mislykkes."

Loyal Rue, intervjuet i Marg nr 1, 2007 (side 43)

"Det er helt avgjørende at Hege Storhaugs kampanje for å undergrave den religiøse minoriteten muslimenes rettigheter i Norge blir stansa. Det er det største demokratiske problemet vi har nå."

Uttalelse fra Marte Michelet, Debattredaktør i Dagbladet, på NRK Dagsnytt 18, 08.10.2007

"Først vi traff hverandre [...] så vi giftet hverandre"

Sjarmerende gullkorn fra en norsk-iraner i samtale med HT-redaktøren 23.09.2007

"Men hvor do kommer fra? Do snakker så bra norsk!"

Replikk fra en norsk-iraner (med lett karikert aksent) til HT-redaktøren, 23.09.2007

"Men vi journalister skal ikke ta politiske hensyn, vi skal ikke bry oss om de politiske resultatene av det vi gjør"

Marie Simonsen til Klassekampen, 08.09.2007

"Jeg blir inspirert av alle dyktige leger, særlig tøffe kirurger - uavhengig av etnisitet. Men det er klart vi trenger inspirasjonskilder med vår egen etniske bakgrunn."

Usman Rana til Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2007; 127: 2280-1.

"Hva ville Europa vært uten islamsk kultur? Ingenting."

Henning Mankell til Dagbladet, 30.08.2007

"Politikk endrer seg gjerne i pendelsvinger. I dette tilfellet har vi etter mitt syn bedrevet en ekstrem [innvandrings]politikk over flere år uten at den har vært gjenstand for en reell debatt. Potensialet for en drabelig pendelsving er stort og skremmende. Jeg ønsker ikke å være en del av en slik pendelsving. Jeg ønsker meg en åpen og reell diskusjon som kan bringe oss tilbake til en moderat politikk for innvandring og integrering."

Anton Barth, Document.no, 16.07.2007

"Her synes jeg det er på sin plass å minne om at de aller fleste leger er lovlydige borgere som aldri har hatt noen befatning med terrorisme, og at vi ikke må skjære alle leger over én kam. Kanskje vi aller helst bør unngå å nevne at de er leger for ikke å stille den medisinske profesjon i dårlig lys."

Christian Skaug, Document.no, 04.07.2007

"Selv om det skulle være slik at vi er biologisk predisponert til mer skepsis overfor andre grupper enn den man selv tilhører, er ikke vi mennesker bare slaver av våre predisposisjoner. Vi kan programmere oss til anstendighet, sivilisasjon og kultur, også i de tilfelle hvor vi møter store utfordinger. Det flerkulturelle samfunn er tydeligvis en utfordring for en del. Desto viktigere blir det å opptre sivilisert og ikke som barbarer."

Lars Gule, Document.no, 01.07.2007.

”Her på Tøyen møtes dei to verdsreligionane kristendom og islam i sams kamp mot den vestlege dekadansen. Men det er ein stor og avgjerande skilnad: der bymisjonen hjelper og trøyster dei forvilla og utstøyte ein for ein, mobiliserar muslimane dei unge og frustrerte inn i eit kjempande kollektiv. Kristendommen arbeider med enden på historia, det radikaliserte islam med ei mogeleg byrjing. Det openberrar seg i eit mektig historisk vasskil her i det gamle austkantkvartalet.”

Nils Rune Langeland, ”Ved enden og byrjinga”, Dag og Tid  29.6 – 5.7. 2007

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.